Sider

fredag 22. april 2011

Nr. 65 Kan en kristen bli frelst om han eller hun tar selvmord?

Spørsmål 65:

Kan en kristen bli frelst om han eller hun tar selvmord?

Svar:
Personlig mener jeg at dette kan diskuteres og er selvfølgelig en av de aller verst tenkelige situasjoner! Alle må arbeide alvorlig for både seg selv og andre for å hindre en slik ulykksalig utgang av livet.
Ifølge Guds ord er det kun Herren som har lov til å gi og ta liv, og dette gjelder mest sannsynlig også vårt eget liv. Jamfør budet: du skal ikke slå i hjel, som er ett av de ting som Jesus tok opp i bergpreken og som står i de ti bud. Det står også at vi er Kristi treller og tilhører ikke lenger oss selv, men vi er dyrt kjøpt med Kristi dyrebare blod. Så om en Kristen tar sitt eget liv, blir det som om en del av Kristi kropp blir drept, siden alle Kristne er en del av Kristi legeme. Slikt sett kan det ses på som en alvorlig synd at en kristen tar livet sitt, og for den som tar livet sitt blir det nærmest umulig å be om eller få tilgivelse for denne synden etterpå, da døden er inntrådt.
Konklusjonen er: Flere skriftsteder kan tolkes slik at det ikke er lov for en kristen å ta selvmord, og ingen skriftsteder forsvarer at en kristen kan ta selvmord.

Jeg vet om troende som har tatt selvmord, og jeg tror at de gikk frelst hjem til Herren. Men jeg finner ikke belegg for dette i skriften eller Guds ord.
Jeg skal nevne et eksempel som jeg kjenner til. Det var et eldre ektepar der jeg kommer fra, Karmøy, som levde som brennende kristne. Hun bar også frem budskap i menigheten under Guds kraft. Men hun fikk dessverre kreft og døde. Da ble mannen i dette ekteskapet så deprimert og ensom over lang tid at han til slutt druknet seg selv. Dypt tragisk, men allikevel tror jeg han gikk frelst hjem til Jesus da han var i et slikt mørke og så ingen utvei. Men dette er ingen ønsket situasjon for noen. Som kristen har vi et ansvar å hjelpe hverandre i nød og motgang og slik hindre mennesker å begå selvmord.

Satan vil også gi mennesker slike tanker om selvmord og vi er ikke uvitne om hans tanker sier Paulus. Og vi skal ta enhver tanke til fange under lydigheten imot Kristus og Guds ord.

2. Kor. 10. 3 Vi lever som mennesker, men vi kjemper ikke som mennesker gjør. 4 For våre våpen er ikke fra mennesker, men de har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger 5 og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus. 6 Vi står klar til å straffe all ulydighet, så snart dere har nådd fram til full lydighet.

I trosbevegelsen, spesielt på 80-tallet var det flere som tok selvmord etc. Da den Katolske Kirka forfulgte millioner på millioner av gjenfødte troende kom døden som en befrielse for mange! Og det var dem som kastet seg selv uten forbi stupet og drepte seg selv på andre måter. Men hør hva Jesus sier: den som holder ut til enden skal bli frelst. Da kan en spørre seg: holder en kristen som tar selvmord egentlig ut? Gir ikke egentlig han/hun opp sitt eget liv og flykter unna sine egne og denne verdens lidelser? Det står skrevet om de kristne at de går inn i Guds rike gjennom mange trengsler. Kristne er kalt til et liv i lidelse på jorden, men er samtidig lovet et evig liv i Guds nærhet i neste liv, som er evig.

Jeg vil prøve å nevne noen årsaker til at så sterke konflikter og vanskeligheter kan oppstå i kristne miljøer. Det er selvfølgelig mange grunner for det. Mange som søker til kristne menigheter har allerede store psykiske problemer. Kompetansenivået er lavt i det kristne miljøet for å håndtere slike mennesker som har det ytterst vanskelig. Mange mennesker vil heller ikke ha hjelp, kun oppmerksomhet. Problemene ligger på et nivå som egentlig er åndelig relatert etc. Det er en veldig lang liste å nevne her.

Min erfaring er også at vi som troende ikke forstår sammenhenger alltid. Den Danske presten Nikolai Frederik Severin Grundtvig sa; “først menneske, så kristen”. Der ligger det mye. Jeg kan nevne to eksempler fra mitt liv for å forklare dette.


Jeg\vi har “startet” Smyrna Oslo to ganger her i Oslo. Begge gangene har vi gått ut i fra en pinsemenighet for å starte menigheten. Den første gangen var i 1990 da vi gikk ut av en større menighet. Da under sømmelige og gode forhold.

Andre gang var i 2009 da vi gikk ut fra en mindre menighet. Da under ekle forhold da Forstanderen der fikk menigheten til å gå imot oss med en vemmelig og manipulernde måte. Jeg ønsket en samtale med ham for å klargjøre opp ting men han ville ikke, og spilte menigheten opp imot oss. Jeg inviterte ham minst fem ganger til et oppklaringsmøte. Men det var blankt nei. Mye mer kunne jeg skrevet her. Han sa før vi gikk ut veldig mange pene ord men jeg hadde et kall fra Gud til å gjøre det jeg gjorde. Etterpå vendte han seg 100 % imot meg\oss på en slik kritikkverdig måte at jeg vil si at forstanderen der har trekk som gjør at en får en aning om at vedkommende er psykopat eller har trekk imot dette. Jeg sier ikke at vedkommende er det, da det er kun en lege eller kyndig person som kan stille en slik diagnose. Men at det finnes mange slike psykopater ute i kristne Norge og ellers, det er jeg overbevist om.

Jeg kunne nevnt mange med navn, men da blir det personfokusert. Det viktigste er at du og jeg lærer oss å avsløre dem, da det alltid vil dukke opp nye. Om Enevald Flåten ble avsatt, så kommer det flere slike som ham, du skjønner hva jeg mener!

Kristne kan ha store sjelelige avvik, som er en god nok grunn til at de aldri skulle eller burde hatt offentlige møter før de har vært under behandling og blitt fri. Slike bør ikke tjene som Hyrde, fordi det er her de kan gjøre mer skade. Reiser de som omreisende forkynnere, så er de ikke så “farlige”. At det er mange som “søker” seg til predikantyrket som er psykopater, det er jeg overbevist om. De albuer seg frem og kommer frem også. Ikke med Guds hjelp, men spisse albuer og fagre og lokkende ord. Jeg betviler ikke at også mennesker har møtt Gud gjennom dem, men de lager mer problemer rundt seg enn velsignelse, fordi de ikke er frie selv.

Her fra Wikipedia om dette: Psykopati (fra gresk psyche "sjel", "liv" og pathos "lidende") er en personlighetsforstyrrelse som karakteriseres av en svikt eller total mangel på grunnleggende sosiale ferdigheter og følelser som medfølelse og empati. Personer som lider av psykopati er utpreget egosentriske.
Psykopat (av psykopati, også kjent som sosiopat) er en diagnostisk betegnelse på et syndrom av abnormale personlighetstrekk. Vanlige kjennetegn er at personer med en slik lidelse kan ved første inntrykk virke sympatiske, intelligente og sjarmerende, men som ved nærmere kontakt viser seg å være manipulerende, løgnerske og impulsive. Utad kan en psykopat være vellykket, med en godt betalt jobb og godt rykte etc, mens en innad viser seg å ha en utiltalende oppførsel. Det er ofte de nærmeste, familie/nære venner som merker det og får oppleve psykopatens virkelige personlighet.
Det kan ta lang tid, før de viser sitt "virkelige jeg", og det kan skje fortløpende. De er drevet av sterk trang til å tilfredsstille egne behov og lyster og viser nedsatt evne til å føle empati og frykt. Dette kommer til uttrykk gjennom manglende hemninger i å utnytte andre personer og til å involvere seg i risikabel adferd. Andre vanlige symptomer er aggresjonsproblemer, manglende evne til langsiktig planlegging, nedsatt forståelse for ansvar og moral, logiske brister, patologisk løgnaktighet med mer.
Man legger til grunn både sosiale og psykobiologiske faktorer for utvikling av psykopati. Omsorg- og oppdragelsessvikt i barndom så vel som nedsatte nevrale funksjoner i forbindelse med impulskontroll og opplevelse av frykt er blant de fremste forklaringer på lidelsen.
For bruk av diagnosen psykopati kreves det at man oppnår 25 poeng på en skala, av 40 mulige. Manglende forståelse for lidelsen hos pasienten selv og dermed motvilje gjør behandling vanskelig. Det finnes ingen effektiv behandling spesifikt for lidelsen, men gruppeterapi og adferdsterapi har hatt en viss effekt. Enkelte medikamenter kan hjelpe mot eventuelle generelle aggressive symptomer.

Vi må forstå at i kristne miljøer og menigheter så er det ikke bare en plass en møter Gud. Men der har en også sine venner og sosiale omgangskrets. Da å bryte med dette for f.eks. et trosgrunnlag, og samtidig miste eller det blir en omveltning av den sosiale strukturen i sitt liv. Det er meget omfattende. Slike ting som dette legger vi alt for lite vekt på og tar alt for lite opp i forkynnelsen slik at en er klar over dette. Her kunne mye vært sagt. Men det er en av grunnene til mye problemer og selvmord i kristne miljøer, det er at vi ikke lever som Grundtvig sa; “Først menneske, dernest en kristen”.

Jeg vil til slutt ta med hva en broder sa til meg. Han kom bort og sa at han var 100 % enig i pinsebevegelsen lære om dåp etc. men han kunne ikke bli pinsevenn da hele hans familie og omgangs krets var Lutheranere. Det ligger mye her på det menneskelige planet som vi kunne grepet fatt i og vært mer klar over. Vi kunne dermed spart oss selv og mange andre for mange problemer, og samtidig vært klar over at årsak og virkning er to sider av samme sak.

Statistikken sier at det er mange vanskeligheter blant de troende. Men vi har en Gud som vi tror har løsning på absolutt alle problemer. Menigheten bør være et sted der en kan komme for å bli satt i frihet. Guds ord sier følgende som jeg vil sitere helt til slutt. Et ord du kan tygge på og ta til deg:

Joh. e. 8. 36 Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.
Han sier også i denne sammenhengen at den som gjør synd er syndens trell. Så det er frihet fra synd han snakker om her, en frihet vi får når vi kan komme innfor Gud selv og be om tilgivelse for syndene våre- og få tilgivelse for dem i Jesus navn. Den som tror på Jesus som Guds sønn, og blir døpt, kan få tilgivelse for syndene sine.
Den endelige konklusjonen er: en kristen bør ikke ta sitt eget liv, da dette livet er dyrt kjøpt med Kristi dyrebare blod på korset. En kristen tilhører ikke lenger seg selv, men Gud. Og bare Gud har rett til å gi og ta liv. En kristen er kalt til å elske sin neste som seg selv. Kjærlighetsbudet som Jesus kom med oppfyller hele loven og profetene. Hvordan kan en kristen som tar livet sitt elske sin neste? Det er umulig å elske når en er død, og hvis en i familien tar livet sitt kan det skape samvittighetskvaler og problemer for de som er igjen. Selvmord er derfor en egoistisk handling som ikke kan forsvares ut i fra Guds ord.

Ingen kommentarer: