Sider

lørdag 29. oktober 2011

Nr. 233: Nådegavenes hensikt, betydning og velsignelse! Bruk og misbruk!

Nr. 233:

Nådegavenes hensikt, betydning og velsignelse! Bruk og misbruk!

1. Tess. 5. 19 Slokk ikke Ånden, 20 forakt ikke profetord, 21 men prøv alt og hold fast på det gode, 22 og hold dere borte fra ondskap av alle slag.
1. Kor. 14. 39 Dere skal altså legge vinn på å tale profetisk, mine brødre, og ikke hindre tungetalen. 40 Men alt må gå sømmelig og ordentlig for seg!

Det er tre (3) fallgrupperinger som jeg opplever det er som en i dag veldig ofte faller i. Der alle tre er like skadelige og tar bort at nådegavene er gitt til menighetens og den enkeltes oppbyggelse, veiledning og velsignelse som en troende. De er nødvendige!

1. Kor. 14. 4 Den som taler i tunger, oppbygger seg selv, men den som taler profetisk, bygger opp menigheten.
26 Hva så, brødre? Når dere kommer sammen, har den ene en salme, en annen har lære, én har åpenbaring, én har tungetale, en annen har tydning. Men la alt tjene til å bygge opp.

De tre (3) fallgrøftene:

1.) En misbruker nådegavene og lar sin egen menneskeånd komme inn og dominere og kan også føre til manipulering.

2.) Det er kun noen få “eksklusive” som har nådegavene i funksjon i menigheten, alle andre blir holdt borte fra å ytre seg.

3.) Nådegavene blir ikke tillatt brukt eller fremelsket brukt. Menigheten sover da en åndelig søvn.

Dette er tre aspekter som gjør at en trenger både sunn undervisning om dette og fremelske at de blir brukt.

1.) Gjennom hele den karismatiske bevegelse har misbruket vært stort av nådegavene, og de har aldri tatt et oppgjør med dette. Alle karismatiske forgreininger i mer eller mindre omfang har og fremdeles misbruker nådegavene. Derfor, hold deg langt borte fra enhver karismatisk menighet og bevegelse, de er innforbi dette ordet her at de stadigvekk vil lære sannheten å kjenne men kommer aldri til sannhets erkjennelse da de er fyllt opp like mye av seg selv som av Gud og hans ånd.

2.) Når misbruket har vært så stort, så tillater en enkelte plasser kun noen få å bruke nådegavene, det er også ille. Og veldig ofte er de få som bruker nådegavene like mye om ikke mer på villspor som hele menigheten. Nådegavene er gitt til hele menigheten og alle har muligheten i en sunn menighet å være med under gudstjenesten, kvinnene også bare de er tildekket.

3.) Så har en den tredje gruppering som er blitt veldig utbredt, at en ikke har nådegavene på plass i det hele tatt. De er som et sluknet lys, borte og ikke i bruk. Trist, men dessverre sant selv i mange pinsemenigheter og andre frimenigheter som en gang hadde dem i funksjon til stor velsignelse og oppbyggelse for den enkelte og menigheten, dette er leit!

Nådegave, (fra gresk) charisma, som direkte oversatt betyr «gave mottatt av nåde». Derfor er det ikke alltid at den som har nådegavene “fortjener” det, det er en gave gitt av Gud ved nåde. Men når et menneske lever et hellig liv og forvalter gaven rett og godt, er det til stor velsignelse og oppbyggelse. Samtidig er det en vekst når en stadig beveger seg fremover med Gud og lærer å bruke gavene mer og mer rett og godt når en vandrer i ånden og i samfunn med Gud og andre trossøsken.

Paulus oppfordrer oss til å tillate nådegavene i bruk selv om det enkelte ganger begås overtramp og det er misbruk. Selvfølgelig skal vi ikke fremelske det og også snakke til rette og undervise om bruk/misbruk av gavene, men vi skal ikke gjøre det på en slik måte at de ikke blir brukt og fremelsket til bruk. Her er et eksempel på et korreks gitt av Apostelen Paulus:

1. Kor. 14. 5 Jeg skulle ønske at dere alle talte i tunger, men jeg vil heller at dere taler profetisk. For den som taler profetisk, er større enn den som taler i tunger, hvis han da ikke tyder det han sier, så menigheten kan bli bygd opp.
13 Derfor må den som taler i tunger, be om å kunne tyde det han selv sier.

Her underviser Apostelen om gavene, at hvis andre ikke tyder budskapet, så skal en be om tydning selv, og hvis en ikke får tydningen selv, hva skal en da?

1. Kor. 14. 28 Hvis det ikke er noen som kan tyde, skal den som taler i tunger, tie når menigheten er samlet. Han kan tale for seg selv og for Gud.

Men han oppfordrer samtidig at nådegavene skal være i bruk:

1. Kor. 14. 26 Hva så, brødre? Når dere kommer sammen, har den ene en salme, en annen har lære, én har åpenbaring, én har tungetale, en annen har tydning. Men la alt tjene til å bygge opp. 27 Taler noen i tunger, skal det ikke være mer enn to eller i høyden tre hver gang. De skal tale én om gangen, og det skal være én som tyder.

Dette er for meg veldig praktisk og god undervisning som Paulus kommer med. La alle kunne bruke gavene, men det skal ha en mening og verdi. Hvis ikke så holder du det for deg selv og praktisere det hjemme inntil du eller menigheten er moden nok for å bruke gaven\gavene.

Det er også embeter som vi leser om i Efes. 4. 11 Det er han som gav sine gaver: Han satte noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere.

Der en kan forvente at også det overnaturlige og nådegavene virker i sammen med de som forkynner Guds ord. Det overnaturlige og Guddommelige innslag er av stor betydning slik at Gud kan sanksjonere både budskapet og tjenesten, slik var det for de første kristne og slik skal det også være i dag.

Markus 16. 20 Men de gikk ut og forkynte overalt, og Herren selv virket med og stadfestet Ordet gjennom de tegn som fulgte.

Gud stadfestet de første kristne sitt budskap, og det gjør han i dag også.

Her fra mine bibelkommentarer fra Hebreerbrevet 2. 3 Hvordan skal da vi slippe unna dersom vi ikke bryr oss om den frelse som er så mye større? Den ble først forkynt av Herren og siden stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham.

Dette brevet er rettet til menigheten i Jerusalem. Referansepunkter på hvor stort og herlig som Gud gjorde gjennom Jesus og de første kristne det har vi i de fire evangeliene og i Apostel gjerningene. Menigheten her var egentlig kommet ut fra denne virksomheten til Jesus og Apostlene.

4 Også Gud har gitt den sitt vitnesbyrd, gjennom tegn og under og mange slags kraftige gjerninger, og ved å dele ut Den Hellige Ånds gaver etter sin vilje.

Dette som her blir nevnt var ikke fremmed for dem. At Gud selv hadde stadfestet budskapet med de medfølgende tegn og delt ut av sin Ånd blant dem. De var mennesker med førstehånds kjennskap. Men nå var de i ferd med å vike bort i fra dette.

Gud stadfestet budskapet og tjenesten, og på den måten viste Gud at han var med dem og de fremmet hans sak og hans budskap, ikke sitt eget.

Be alltid om Guds ledelse og sanksjon overfor det du gjør

2. Kor. 12. 12 En apostels tegn har jeg gjort blant dere med stor tålmodighet: tegn, under og mektige gjerninger.

Gud vil alltid sette sitt stempel på det som er av ham og stadfeste det. Derfor er bruk av nådegavene som vi finner omtalt flere plasser i Guds ord av stor betydning, ikke minst de åndelige nådegavene som kommer sterkest til utrykk i 1. Kor. 12 og også til dels i Rom. 12 om ikke så sterkt. Begge plasser viser oss at Gud er med han\hun som går med ham og i den tjenesten og ferd ilagte gjerninger som han har lagt ferdige som vi skal vandre og gå i.

Efes. 2. 10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem.

Nå kunne jeg ha fortsatt her, men dette er først og fremst en oppfordring og ønske om at den enkelte skal ta i bruk de\den gaven som Gud har for den enkelte. Ingen har alle gavene i bruk, men alle til sammen kan ha alle nådegavene i bruk. Dette ser ut til at det var i blant de første kristne, at alle 9 nådegavene omtalt som de åndelige gavene var i virksom i menigheten, ikke bare en menighet men de aller fleste. Så rikt var menighetslivet blant de menigheten som ble grunnlagt ut over hele Romerriket og ellers blant de første kristne, dette var urmenighetens standard som også bør og skal være vår.

1. Kor. 1. 7 Derfor mangler dere ikke noen nådegave, mens dere venter på at vår Herre Jesus Kristus skal åpenbare seg.

Slik var det i blant de første kristne og i alle menigheter, ikke minst i menigheten i Korint på tross av deres til dels standard på moral og kristen etikk. Men det er når fruktene og nådegavene virker og går hånd i hånd at det er til stor velsignelse og de fungerer slik Gud vil. Legg merke til dette som Paulus sier, at de manglet ingen nådegave. Dette bør og skal være også vår standard og det vi alle strekker oss etter, at alle nådegavene virker i den lokale menighet til velsignelse og oppbyggelse.

Her er noen tanker hentet fra nette der nådegaver og frukt der to sider av samme sak:

Vi trenger to vinger for å få jobben gjort, Åndens frukt, Jesu overnaturlige karakter og Åndens gaver, Jesu overnaturlige tjeneste.
Korinterne prøvde å fly med én vinge, og de krasjlandet hele tiden. Paulus skrev til dem: "Derfor mangler dere ikke noen nådegave mens dere venter på at vår Herre Jesus Kristus skal åpenbare seg" (1 Kor 1,7). Dette ga dem et stort potensial for tjeneste. Men de viste seg å være heller lite effektive fordi frukten ikke balanserte gavene. De ble splittet opp i kranglende fraksjoner. Vrakgodset av brutte relasjoner, blodbadet fra ugudelige relasjoner, katastrofene fra splittelse var tydelig å se. Vi tenker ofte på ordet "verdslighet" eller "kjødelighet" som en referanse til et slags seksuelt kompromiss. Paulus kaller de hellige i Korint for verdslige fordi de ikke visste hvordan de skulle komme overens: "Når det hersker misunnelse og strid blant dere, er dere ikke da styrt av kjøtt og blod og går fram på menneskers vis?" (1 Kor 3,3). De saksøkte hverandre til og med, og vanæret Kristi kropp åpenlyst for dem som ennå ikke var med i familien. Og nattverdgudstjenestene så mer ut som fyllefester enn kjærlighetsfester.

Da jeg var pastor i San Pedro, inviterte jeg en ung mann til å undervise om befrielse. Han gjorde en god jobb, og jeg sparer fortsatt på notatene derfra, men en av eldstebrødrene, som var mer innsiktsfull enn jeg, sa etterpå: "Han kommer til å rote ting til for seg hvis han ikke lærer om underordning:" Og Bud fikk faktisk rett! Mark endte opp med å skille seg fra konen sin, forlate byen, gå ut av tjeneste, og han skapte en masse problemer i kjølvannet. Han hadde ikke gitt nok tid til at karakteren kunne nå igjen karismaen. Han fløy med bare én vinge - og han krasjlandet!
Paulus gjorde det klart i det berømte kjærlighetskapittelet at tungetale uten kjærlighet bare var støy, at profeti som låser opp mysterier eller tro som kan flytte fjell ikke var noe uten omsorg for andre, at offer som strekker seg helt til martyriet, vil vise seg fruktløst hvis det ikke er grunnfestet i kjærlighet. Han konkluderte med at funksjoner som ikke er knyttet til relasjoner, gir et dårlig omdømme for funksjonen.
Skulle vi da si som noen gjør: "Det vi virkelig vil ha er frukten?" Flott, men flyet kan fortsatt ikke ta av. Én vinge kan ikke få deg i luften. Kjærlighet alene flytter ikke fjell som demonisk undertrykkelse eller hudkreft eller gnagende depresjoner. Vi vil ikke bare skape støy med manifestasjoner uten motivasjonen. Men vi burde heller ikke slå oss til ro med den rette motivasjonen uten noen manifestasjoner. Så Paulus skriver: "Hos hver enkelt gir Ånden seg til kjenne slik at det tjener til det gode" (1 Kor 12,7). Ånden manifesterer seg når frukten utvikles i våre liv, ellers ville det ikke vært kalt "Åndens frukt". Men Åndens kraft, den suverene Herre, blir på samme måte synliggjort når vi deler en enkel profeti med stor nøyaktighet eller løser et vanskelig problem med guddommelig visdom eller snakker på et språk vi aldri har lært.
Bibeltro evangeliske kristne som ærer Gud og demonstrerer Åndens frukt, men tolererer eller ignorerer Åndens gaver tror kanskje at det står bedre til med dem enn kjødelige karismatikere som ikke har lært seg å komme overens med hverandre. Men Paulus gjør det helt klart at for å lette trenger man to vinger. Han setter dem til og med sammen i et vers: "Jag etter kjærligheten, søk åndsgavene med iver, særlig det å tale profetisk" (1 Kor 14,1). Det høres aldeles ikke ut som om Paulus velger frukten fremfor gavene. Faktisk vier han to hele kapitler til å se nærmere på spørsmålet om åndelige gaver som de hadde spurt ham om i et brev. Paulus svarte ikke på misbruk med å la være å bruke, men med riktig bruk. Og det innebar å bruke gavene ut fra et ydmykt og medfølende hjerte, et hjerte med omtanke for andre og et hjerte som overså fornærmelser heller enn å ta dem ille opp.
Hva skjer hvis du flyr med bare frukt-vingen? En del av Det nye testamente blir oversett. Kraften som demonstreres i Apostlenes gjerninger er utilgjengelig for deg. Du ønsker å hjelpe mennesker, men du mangler kraften. Og du gir folk et forvrengt bilde av det kristne livet. De ser ikke Jesus i all hans herlighet.
Hva skjer hvis du flyr med bare gave-vingen? Himmelen regner dine gjerninger som ingenting. Relasjoner blir droppet til fordel for å "få jobben gjort". Du forblir et umodent barn. Du stemmer for det som ikke forblir. Og du viser større interesse for oppstandelsen enn for korset.
Hvilken frukt vokser på ditt tre? Hvilken frukt mangler og trenger å bli utviklet? Hvis Gud ønsker å få tro for økonomi til å vokse på treet ditt, vil han gi deg tester der du vil bli utfordret til å stole på at han vil gi deg penger. Hvis du trenger at det vokser fred på treet ditt, vil han gi deg stormer som viser deg at du mangler fred, slik at du roper ut til ham.
Hvilke gaver har du ønsket spesielt? Det kan kanskje gi deg en ledetråd om Guds suverene utnevnelse. Ønsk dem av hele ditt hjerte, be ofte om dem. Vis godt forvalterskap over de gavene han gir deg, og virk samtidig ut fra et kjærlighetsmotiv. Ikke prøv å fly med én vinge.
Frukten varer lenger enn gavene. Vi kommer ikke til å trenge profeti i himmelen, men vi vil fortsatt vise kjærlighetens evige natur. Vi kommer ikke til å be for helbredelse på den andre siden, men vi kommer til å lovsynge med overstrømmende glede. I mellomtiden trenger vi imidlertid gavene. Paulus sa til sine venner i Korint: "Derfor mangler dere ikke noen nådegave mens dere venter på at vår Herre Jesus Kristus skal åpenbare seg." Vi trenger Kongens overnaturlige tjeneste inntil Kongen kommer tilbake. Det er hans verk vi gjør, og vi trenger hans kraft, ikke bare hans kjærlighet. Vi trenger begge vingene for å fly!

Relatert link: http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=naadegavenes-bruk-og-hensikt

Ingen kommentarer: