Sider

torsdag 16. februar 2012

Nr. 350: Gud befaler oss i sitt eget ord at vi troende gjør opp oss i mellom!

Nr. 350:

Gud befaler oss i sitt eget ord at vi troende gjør opp oss i mellom!

Matt. 5. 23 Derfor, når du bærer ditt offer frem til alteret, og der kommer i hu at din bror har noget imot dig, 24 så la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik dig med din bror, og kom så og bær ditt offer frem! 25 Skynd dig å være føielig mot din motstander så lenge du er med ham på veien, forat ikke motstanderen skal overgi dig til dommeren, og dommeren overgi dig til tjeneren, og du bli kastet i fengsel. 26 Sannelig sier jeg dig: Du skal ingenlunde komme ut derfra før du har betalt den siste øre.

Jesus ba også for de som forfulgte, drepte og hånet ham!

Vi vet at Sara avviste Hagar og Ismael, da gutten var 14 år. Men det står i 1. Mos.21.17-18: "Gud hørte at han gråt. Da ropte Guds engel fra himmelen til Hagar og sa: "Hva er i veien med deg, Hagar? Vær ikke redd! For Gud har hørt gutten gråte der han ligger. Reis deg, ta ham opp og hold ham fast i hånden! For jeg vil gjøre ham til et stort folk."

Det behaget Gud at de skulle bli venner igjen, selv om det var et skisma tilstede mellom de to livet ut, altså mellom Sara og Hagar, oppgjør skaper ikke alltid enighet men forsoning!

Vi ønsker alltid at alt skal være av denne lette sorten. Men det er brødre og søstre vi engang har kjent, og som av ulike grunner er kommet på avstand i fra. Disse taler Gud at vi skal gjøre opp med, både for vår egen del og nesten.

Selv Ismael skulle bli velsignet. Hvor mye mer vil ikke Gud velsigne oss i dag som er hans ektefødte barn?

Vi leser i Matteus at vi ikke skal komme innforbi Gud før alt er gjort opp med våre søsken i troen, da de vi også vet har noe imot oss, kanskje uten grunn? Men er det knute på tråden, og vi vet det, så er det vårt ansvar å gjøre opp, tenk på det!

Oppgjør – ikke alltid enighet

1. Joh. b. 1. 6 Dersom vi sier at vi har samfund med ham, og vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten; 7 men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfund med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.

Det å ikke gjøre opp med hverandre er å vandre i mørke, det å gjøre opp med hverandre har med en vandring i lyset. Og da har vi samfunn. Poenget er ikke at vi alltid er enige, men at alt er oppe i lyset og ikke skjult eller vi går der å skumler og har imot hverandre. Dette er av største betydning.

Selv de som ikke lever rett har krav på å få anledning til høre sannheten, og få mulighet til omvendelse. Gud er hele tiden på leit etter for å finne og ha løsninger for oss. Vi leser om dette flere plasser i Guds ord, bl. a:

Matt. 18. 15 Men om din bror synder mot dig, da gå bort og irettesett ham i enrum! hører han på dig, da har du vunnet din bror; 16 men vil han ikke høre, da ta ennu en eller to med dig, forat enhver sak skal stå fast ved to eller tre vidners ord. 17 Men hører han ikke på dem, da si det til menigheten! men hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for dig som en hedning og en tolder.

Her er det en bror som lever i synd og som skal få mulighet til å omvende seg, vil han\hun ikke da skal du ikke engang spise i sammen med vedkommende hvis han\hun bekjenner Jesu navn men lever i synd som f, eks Jan Åge Torp, Jan Hanvold og mange andre gjør! De lever i synd til døden og de skal en ikke engang be for, men holde seg langt unna.

Men når det er kommet knute på tråden mellom åndelige søsken skal vi gjøre opp, min erfaring er at dette er meget viktig. Det å gå med noe uoppgjort mellom noen, faktisk i flere år er egentlig synd. Få det gjort opp, selv om en ikke er enig, og kanskje ikke blir enig, så det å snakke ut og etterpå be i sammen. Det læger og gjør underverk. Ta dette på ramme alvor, dette er noe av det viktigste og fineste i livet, at en gjør opp mellom hverandre. Jeg har erfart det flere ganger at hvis en ikke gjør opp så gnager dette på samvittigheten og psyken, og det gjør at samfunnet med Gud og med nesten hindres.

1. Joh. 3. 19 Og på dette skal vi kjenne at vi er av sannheten, og så skal vi stille våre hjerter tilfreds for hans åsyn; 20 for om enn vårt hjerte fordømmer oss, så er Gud større enn vårt hjerte og kjenner alle ting. 21 I elskede! dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, da har vi frimodighet for Gud, 22 og det vi beder om, det får vi av ham; for vi holder hans bud og gjør det som er ham til behag. 23 Og dette er hans bud at vi skal tro på hans Sønn Jesu Kristi navn og elske hverandre, således som han bød oss. 24 Og den som holder hans bud, blir i ham og han i ham; og på dette kjenner vi at han blir i oss, av den Ånd som han gav oss.

Legg merke til at hjerte kan fordømme oss, selv om Gud ikke gjør det. Det er dette som vi også må ta i betraktning, derfor gjør opp mellom dine søsken, spesielt de som du har hatt er nært og fortrolig forhold til, ikke overse dette. Det vil koste deg mer en du aner av frimodighet, glede og i ytterste konsekvens kan dette lede deg inn i et frafall!

Et personlig vitnesbyrd!

I ungdommen ble jeg herlig frelst og det var også to andre som var kjødelig søsken som jeg fikk utrolig god kontakt. Vi holdt i sammen hver dag i flere år, men så kom det inn en manipulator som skilte oss i fra hverandre. Det gikk flere år uten kontakt, men etter en del år så fikk vi be om tilgivelse og jeg merket at dette hadde langt større betydning enn jeg ante. Om vi ikke har hatt så mye kontakt etterpå, så det å be om tilgivelse, det er stort, rett og viktig. Selv om dette ligger tilbake i tid, så forteller det meg at et oppgjør og forsoning er av større betydning en vi mange ganger tenker, da Gud har befalt dette i sitt eget ord. Det er ikke nødvendigvis at en ser likt på alt, selv etterpå, men å kunne snakke åpent om alt selv der en ser ulikt på ting. Mye av dette kommer av vår umodenhet og at vi ikke er klar over at Satan skaper strid, men forsoning og gjenopprettelse, det anbefales!

Matt. 5. 12 forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere.
Jesaja 2.4 «De skal smi sine sverd om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke mer løfte sverd mot folk og ikke lenger lære å føre krig» er om det kommende 1000 års-riket, men der Guds rike får bryte frem, der er forsoning, åpenhet og toleranse. Tenk, tåle andre meninger, det er min erfaring at de kristne er dritt dårlige til, men er de født på nytt da? Jeg lurer mange gange, men Gud er god!

Fram mine bibelkommentarer Efeserbrevet 4. 1. Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kall dere har fått.
Når vi har tatt imot Jesus som frelser, fordres det også at han er Herre. Vi skal leve et liv som er verdig det høye kall vi er kalt med, det er et himmelsk kall.
2 Vær ydmyke, ta dere ikke til rette, strekk dere langt så dere bærer over med hverandre i kjærlighet.
Det er som vi finner Bergprekens undervisning i mye av hva Paulus her sier. Bergprekens budskap var ikke bare til jødene, men også til oss hedningkristne.
Matt 7, 12 {DEN GYLNE REGEL} Men det vil hjelpe å forstå budskapet til mer en kjenner Jødisk tro og tenkemåte.
Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene i en sum.
3 Legg vinn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen:
Kristne er ett i ham – som grenene på vintreet. Dermed skal du og jeg søke å bevare denne enheten i en atmosfære som binder sammen. Den onde er ute etter å skape konflikt og splittelse. Vår onde natur vil lett sette opp gjerder. Den ufreden vi av og til kan kjenne inni oss, kan få oss til å frembringe ufred mellom kristne brødre og søstre. «Salige er de som skaper fred,» sa Jesus. Og Paulus minner om at vi skal søke å bevare Åndens enhet i fredens sambånd. Vi trenger ikke bli like. Gud har skapt oss forskjellige, og vi kan ha ulike meninger om allmenne spørsmål. Den virkelige, fruktbare enheten skapes når vi vokser nærmere Jesus.

Relatert linker: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Den-herlige-menighete- i-Efesus

Ingen kommentarer: