Sider

tirsdag 28. august 2012

Nr. 458: Troen på at Gud er treenig er u-matematisk, ubibelsk og ulogisk!

Nr. 458:

Troen på at Gud er treenig er u-matematisk, ubibelsk og ulogisk!

2 Mosebok 20. 3 Du skal ikke ha andre guder foruten mig. Markus 12. 29 Jesus svarte ham: Det første er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én.

Verdens største geni Sir Isaac Newton forkastet treenighetslæren

Her et bilde at Sir Isaac Newton som forkastet treenighetslæren og som du også bør gjøre, det er da en umulighet at tre guder kan være èn Gud. Hadde de som trodde på treenighetslæren og som mener at Jesus er både Gud og menneske fulgt samme matematiske formler som det de tror på. Hadde samtlige fått lite godt minus i matematikk da dette er fullstendig vanvidd å tro på en treenig Gud som har en Sønn som er både Gud og menneske



Newton var klar over at Gud er kilden til all sannhet og i samsvar med den dype ærefrykt han hadde for sin skaper ser det ut at han brukte mer tid på å søke den sanne Gud enn på å utforske vitenskapelige sannheter. En undersøkelse av alt det Newton skrev viser at av omkring 3 600 000 ord var bare 1 000 000 brukt på vitenskapelige emner mens omkring 1 400 000 var brukt på religiøse emner. I sine skrifter beskjeftiget Newton seg mye med treenighetslæren. Ett av hans viktigste bidrag var hans verk An Historical Account of Two Notable Corruptions of Scripture i 1754, hele 27 år etter hans død. Disse skriftene er innelåst så langt jeg vet om det og på Latin og den Engelske Kirke holder dem skjult for alle da de ikke vil bli avslørt og finne ut hva Guds ord taler om disse tingene. Newton henviste til tidligere kirkelige skribenter, de greske og latinske håndskrifter og det vitnesbyrd de først oversettelser av Bibelen inneholdt og beviste at ordene i himmelen, Faderen, ordet og den Hellige ånd og disse tre er ett som støtter treenighetslæren ikke fantes i de opprinnelige inspirerte greske skrifter. Han viste så hvordan den falske lesemåten var kommet inn i de latinske oversettelser, først som en randbemerkning og senere i selve teksten. Han viste at den første gang ble ført inn i en gresk tekst i 1515 av kardinal Jimenez i kraft av et senere gresk håndskrift som var blitt rettet i samsvar med en latinsk tekst. Til slutt tok Newton for seg betydningen og sammenhengen i verset og konkluderte: Betydningen er således enkel og naturlig og argumentet er fyllestgjørende og kraftig men hvis du setter inn vitnesbyrdet om de tre i himmelen, forstyrrer du det og ødelegger det. Newton viste hvordan det var blitt foretatt en liten forandring i den greske tekst. Ordet Gud ble satt inn og setningen kom til å lyde: Gud ble åpenbart i kjødet. Han påpekte at når tidlige kirkelige skribenter henviste til dette verset, hadde de ikke kjennskap til en slik forandring. Newton oppsummerte det hele ved å si: Hvis kirkesamfunnene i gammel tid ikke hadde kjennskap til disse to skriftstedene når de drøftet de største religiøse mysterier og traff sin avgjørelse, kan jeg ikke forstå hvorfor vi skal være så opptatt av dem nå når drøftelsene er over. Hvorfor offentliggjorde ikke Newton dette mens han levde. Et tilbakeblikk på forholdene på den tiden kan kanskje forklare dette. De som skrev imot treenighetslæren ble fortsatt forfulgt i England. Så sent som i 1698 var det ifølge en lov om undertrykkelse av blasfemi og verdslighet en overtredelse å fornekte at en av personene i treenigheten var Gud. Newtons venn William Whiston som mistet sitt professorat ved Cambrigde av denne grunn i 1711. I 1693 ble en trykksak som angrep treenighetslæren brent etter ordre fra overhuset. I 1697 ble en 18 år gammel student som var anklaget for å fornekte treenighetslæren hengt i Skottland. Newton viktigste argumentet for å forkaste treenighetslæren var at når han forsøkte å få bekreftet trosbekjennelsenes og kirkemøtenes uttalelser fant han ikke noen støtte i Bibelens for denne læren. Newton fant derfor at han på grunnlag av Bibelens vitnesbyrd, logikk og den autentiske lære som ble forkynt i den første kristne tid, ikke kunne godta treenighetslæren. Han trodde fullt fast på Jahve Gud som den øverste Overherre og anerkjente Jesu Kristi stilling ved hverken å forringe ham som Guds sønn eller å opphøye ham til den stilling hans Far innebar. Det er tydelig hvilken konklusjon Newton her kommer til og det framgår alltid tydelig av hans skrifter hvordan han så på forholdet mellom Faderen og Sønnen. Et annet sted sier han derfor at bønner kan rettes til Gud i lammets navn, men ikke til Lammet i Guds navn.

Erasmus forandret verset i 1. Joh. b. 5.7. for det skulle stemme med treenighetslæren

Da det nye testamentet av de greske manuskriptene ble offentliggjort i 1516, en skriftlærd som het Erasmus inkluderte ikke disse versene til stor ståhei av sine teologiske motstandere som fastholdt at han hadde på en ondskapsfull måte fjernet treenigheten fra bibelen. Erasmus svarte at han kunne ikke finne denne delen i noen av de greske manuskriptene han kjente til. Og her fortsetter historien. Han utfordret sine motstandere til å fremskaffe et gresk manuskript med treenigheten. Hvis de greide det ville han inkludere det i det neste opplaget av NT. Som svar produserte hans motstandere et manuskript eller i det minste de fikk et produsert. Noen kopierte Johannes første brev fra gresk og la til disse versene, og presenterte dem til Erasmus. Som den hederlige mannen han var inkluderte han disse versene i neste opplag. Det var denne versjonen som ble grunnlaget for King James versjon som ble viktig i den historiske bibelen på engelsk. Disse versene er fremdeles i King James versjon men ikke i nyere og mer pålitelige oversettelser. Dette er årsaken til at en eldre generasjon lesere av den engelske bibelen antok at bibelen lærte dogmet om treenigheten selv om dette ikke er funnet i noen greske manuskripter i mer enn tusen år. Så hva er mest pålitelig? De greske manuskriptene eller de mye senere latinske? La nå dette være klinkende klart, jeg holder meg til det opprinnelige greske manuskriptet. Da må en forkaste både treenighetslæren og Jesus alene læren og tro på kun èn Gud, Faderen og at han har kun en enbåren Sønn, Jesus Kristus!

I Johannes prologen er også versene forandret for det skal stemme med den ubibelske treenighets lære

I Johannes 1: 1 står det ifølge Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.» Senere i det samme kapitlet viser apostelen Johannes tydelig at «Ordet» er Jesus. (Johannes 1: 14) Men siden Ordet blir omtalt som Gud, er det noen som trekker den konklusjon at Sønnen og Faderen må være en del av den samme Gud. Vi må være klar over at denne delen av Bibelen opprinnelig ble skrevet på gresk. Senere ble den greske teksten oversatt til andre språk. Men en rekke bibeloversettere har ikke oversatt de siste ordene i Johannes 1: 1 med «Ordet var Gud». Hvorfor ikke? Ut fra sin kjennskap til bibelgresk har de kommet til at disse ordene skal oversettes på en annen måte. Hvordan har de så valgt å oversette dem? Her er noen eksempler: «Ordet var av guddomsart.» (Det nye testamente i ny oversettelse av Lyder Brun, Oslo) «Ordet var en gud.» (The New Testament in an Improved Version, London) «Ordet var et guddommelig vesen.» (La Bible du Centenaire, Paris) Ifølge disse oversettelsene er ikke Ordet Gud selv. 1 I stedet blir Ordet omtalt som «en gud», på grunn av sin høye stilling blant Herrens Gud skapninger. Ordet «gud» betyr her «en som er mektig». Og det taler fremfor alt om kvalitet ordet Gud her. Jesus er den eneste som har samme liv, lys og egenskaper fullt ut som Faderen. Tenk på dette eksemplet: En skolelærer forklarer et emne for elevene sine. Etterpå er elevene uenige om hvordan de skal forstå forklaringen. Hvordan kan de finne ut av saken? De kan spørre læreren om å få flere opplysninger. Når de får flere fakta, blir det sikkert lettere for dem å forstå emnet. På lignende måte kan du forstå hva det som står i Johannes 1: 1, betyr, ved å gå til Johannes’ evangelium for å få flere opplysninger om Jesu stilling. Det at du får flere fakta, vil gjøre det lettere for deg å trekke riktig konklusjon. Tenk for eksempel på det Johannes skriver videre i kapittel 1, i vers 18: «Ingen har noen gang sett [den allmektige] Gud.» Men mennesker har jo sett Jesus, Sønnen. Johannes sier: «Ordet [Jesus] ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet.» (Johannes 1: 14, NO) Hvordan kunne da Sønnen være en del av Den Allmektige Gud? Johannes sier også at Ordet var «hos Gud». Men hvordan kan en person være hos noen og samtidig være den personen? Og i Johannes 17: 3 skiller Jesus klart mellom seg selv og sin himmelske Far. Han omtaler sin Far som «den eneste sanne Gud». I slutten av sitt evangelium sammenfatter Johannes dessuten sin beretning om de tegnene Jesus gjorde, ved å si: «Disse er blitt nedskrevet for at dere skal tro at Jesus er Kristus, Guds Sønn.» (Johannes 20: 31) Legg merke til at Jesus blir omtalt som Guds Sønn, ikke som Gud. Disse tilleggsopplysningene som Johannes’ evangelium kommer med, viser hvordan Johannes 1: 1 skal forstås. Jesus, Ordet, er «en gud» i den forstand at han har en høy stilling, men han er ikke den samme som Den Allmektige Gud.

Vi står klart overfor klare indikasjoner på at Thomas aldri har tiltalt Jesus som Gud



Her lister jeg opp flere bibelsteder som er feil og misvisende oversatt for det skal stemme med den ubibelske og feilaktige oppfatning at Jesus er Gud og som dermed forsvarer treenighets læren!

Joh. e. 20. 28 Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud! Hvordan det skulle og kunne vært oversatt: 28 Tomas brøt ut i takk til Gud.

1. Tim. 3. 16 Og som enhver må bekjenne, stor er den gudsfryktens hemmelighet: Gud som blev åpenbaret i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt iblandt folkeslag, trodd i verden, optatt i herlighet. Hvordan det kunne og skulle vært oversatt: 16 Og som enhver må bekjenne, stor er den gudsfryktens hemmelighet: Kristus som blev åpenbaret i kjød, rettferdiggjort i ånd, sett av engler, forkynt iblandt folkeslag, trodd i verden, optatt i herlighet.

Titus 2. 13 mens vi venter på det salige håp og åpenbarelsen av den store Guds og vår frelser Jesu Kristi herlighet. Hvordan det kunne og skulle vært oversatt: mens vi venter på det salige håp og åpenbarelsen av vår frelser Jesu Kristi som er da kommer den store Guds herlighet.

1. Joh. b. 5. 20 men vi vet at Guds Sønn er kommet, og han har gitt oss skjønn til å kjenne den Sanne, og vi er i den Sanne, i hans Sønn Jesus Kristus. Denne er den sanne Gud og det evige liv. Hvordan det kunne og skulle vært oversatt: Vi vet at Guds Sønn er kommet, og at han har gitt oss forstand slik at vi kan kjenne Den sanne. Og vi er i ham, Den sanne, vi som er i hans Sønn Jesus Kristus. Faderen er den sanne Gud og sønnen bringer det.

Sluttkommentar: Dette er bare en kort artikkel der jeg avslører hvor ubibelsk og ulogisk og u-matematisk treenighetslæren er. Faderen er ikke menneske, men Gud. Jesus er ikke Gud, men menneske. Og Den hellige ånd er ikke menneske eller Gud, men en del av både Faderen og Sønnen da bibelen igjen og igjen sier at Den hellige ånd er Guds og Jesu Kristi Ånd. Jesus er ikke 100 % Gud og 100 % menneske, men 100 % menneske. Han kan da ikke være 200 % ? Hele treenighetslæren er absurd, innviklet og ubibelsk!

Relaterte linker: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=artiklerrmenyhoved http://blog.janchristensen.net/

Ingen kommentarer: