onsdag 28. mars 2012

Nr. 390: Hvorfor det er påkrevd i henhold til skriften at en forkynner og lærer ikke er gjengiftet som en troende eller er gift med en fraskilt?!

Nr. 390:

Hvorfor det er påkrevd i henhold til skriften at en forkynner og lærer ikke er gjengiftet som en troende eller er gift med en fraskilt?!

Pastor Jan Hanvold er skilt og gjengiftet tre ganger som troende og Pastor og har dermed satt seg selv utenforbi alt som har med den levende Gud å gjøre skal vi tro skriftens ord, han har også selv sagt at han er skyld i to ekteskapsbrudd som gjør at sakens hans er enda verre en «vanlige» hedninger!















Jakob 3. 1. Mine brødre! ikke mange av eder bli lærere, eftersom I vet at vi skal få dess tungere dom! 1. Tim. 3. 1. Det er et troverdig ord: Om nogen attrår et tilsyns-embede, da har han lyst til en god gjerning. 2 Derfor skal en tilsynsmann være ulastelig, én kvinnes mann, edruelig, sindig, verdig, gjestfri, duelig til å lære andre, 3 ikke drikkfeldig, ikke voldsom, men saktmodig, ikke stridslysten, ikke pengekjær, 4 en som styrer sitt eget hus vel og har lydige barn med all sømmelighet 5 - men hvis nogen ikke vet å styre sitt eget hus, hvorledes kan han da ha omsorg for Guds menighet? - 6 ikke en nyomvendt, forat han ikke skal bli opblåst og falle i djevelens dom. 7 Men han skal og ha godt vidnesbyrd av dem som er utenfor, forat han ikke skal bli hånet og falle i djevelens snare.

Forkynnergjerningen og ha et tilsynsembete henger høyt

Dette er et embete. Tenk deg at Kong Harald var fattig, så ut som en uteligger og gikk med byens løse fugler, hadde det passet seg? Nei, han må og skal omgi seg med verdighet om han ikke i seg selv er bedre enn andre mennesker. Slik er det også å være en forkynner.

Gjengifte er synd

Skriften er egentlig veldig klar, ja klinkende klar når det gjelder skilsmisse og gjengifte, for troende.

Gjengifte eller gifte seg med en fraskilt er hor.

Lukas 16. 18 Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor.

Hva skal en troende gjør hvis en er så uheldig å bli skilt? Leve ENSLIG eller FORLIKE SEG! 1. Kor. 7. 10 De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann; 11 men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann - og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru.

Dette protestantiske pølsevevet om en uskyldig part er bare noe stort renkespill fra Satan. Er du skilt så forbli i din stand eller forlikt deg med din første kone. Skulle du finne på å gifte deg, så driver du hor og setter deg selv utenforbi nåden i Kristus. Hvordan skal andre troende forholde seg over den som troende gifter seg på nytt eller gifter seg med en fraskilt? En skal utstøte de av menigheten og de skal selvfølgelig ikke være Apostler eller Pastorer eller eldste. 1. Kor. 5. 9 Jeg skrev til eder i mitt brev at I ikke skulde ha omgang med horkarler - 10 jeg mente ikke i almindelighet horkarlene i denne verden eller de havesyke og røverne eller avgudsdyrkerne, ellers måtte I jo gå ut av verden; 11 men det jeg skrev til eder, var at I ikke skulde ha omgang med nogen som kalles en bror og er en horkarl eller havesyk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker eller røver, så I ikke engang eter sammen med ham. 12 For hvad har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? dømmer ikke også I bare dem som er innenfor? 13 men dem som er utenfor, skal Gud dømme. Støt da den onde ut fra eder. Det finnes selvfølgelig de som har lov å gifte seg igjen som troende. Hvis f. eks. at det viser seg at en gifter seg med en homse eller lesbisk eller noe slikt. At en blir bedradd inn i ekteskapet, men dette er ikke regelen men unntaket!

Gjengifte åpner opp for «verre» synder

Jeg har arbeidet noe med rusmisbrukere, det som jeg la merke til var at de som ble kvitt røyken ble også kvitt mange andre ting. Men de som holdt fast ved røyken kom som regel aldri videre og enkelte falt tilbake til verden. Slik er det også ellers på det åndelige område, slipper enn først Satan til så tar han hele hånden. Åpner vi først opp for gjengifte, så kommer alt det andre også reken på en fjøl. Det være seg homoseksuelle, lesbiske og andre «verre» synder!

En forkynner eller tilsynsmann kan ikke være gjengiftet eller gift med en fraskilt som troende

Men allikevel er en blitt skilt som troende og en innehar en tjeneste, så stilles det strengere kriterier. Der heter det flere plasser i Paulus undervisning at en skal være èn kvinnes mann (se Pastoral brevene og hva jeg siterte til å begynne med i artikkelen). Hva da? Jakob sier i sitt brev kapittel 3:1: «Mine brødre! Ikke mange av dere må bli lærere! For vi vet at vi skal få desto strengere dom». Ansvaret er meget stort å være forkynner. Det er en stor forskjell å være et vanlig menighetsmedlem og å være forkynner. Men det er ikke dermed sakt at en er mer elsket av Gud, men det har med å være tro over det ansvarsområde Gud har gitt en. Jeg tror at Gud vil tilgi alle enhver synd. Men her er det andre ting som må komme i betraktning, som forkynner innehar man et spesielt ansvar. Ville noen i en profan sammenheng tillatt en pedofil å arbeide med barn? Nei. Like klar er Skriften på at vi ikke skal tillate at en gjengifte forkynner skal forkynne for andre mennesker med et Pastoral og lærer ansvar. At en er Evangelist som bl.a. Frank Mangs var etter han ble fraskilt, kan vi tillatte. Men ikke bli innsatt som Pastor, Hyrde eller eldste. En skal ikke være leder for flokken og hjorden, men være selv under en form for tilsyn.

Men når en innehar et embete som forkynner, så kreves det mye. Derfor sier Jakob at ikke mange skal være forkynnere. Derfor kan ikke en forkynner ta seg friheter bare på egen bekostning, han har et spesielt ansvar over Gud og sine medmennesker. Når det gjelder ekteskapet, så er det ikke tillatt for en forkynner å gifte seg opp igjen under noen omstendighet, da diskvalifiserer han seg for det embete han har fått. Det er som en idrettsmann hogger bena av seg, han er ikke lengre skikket til å være idrettsmann, om han så gjerne vil. En forkynner skal være èn kvinnes mann ser vi Paulus underviser om gang etter gang. (1. Tim. 3.2 og Titus 1:6). Skulle noe være uklart her, så anbefaler jeg å sende inn et spørsmål til bloggen vår eller skrive noe selv der. Dette burde og skulle vært en felleskristen forståelse der ikke gjengiftetde fikk og kunne dra land og strand runde. Det er åndsmakter, demoniske sådanne som følger i fotsporet av løs seksual- og moral liv. 1. Tim. 4. 1. Ånden sier med klare ord at i de siste tider skal noen falle fra troen. De skal holde seg til ånder som fører vill, og til lærdommer som stammer fra onde makter. 2 De blir bedratt av løgnaktige hyklere som er brennemerket i sin samvittighet. 3 Disse nekter folk å gifte seg og krever at en skal holde seg borte fra visse slag mat, enda Gud har skapt dette for at de som tror og kjenner sannheten, skal ta imot det med takk. 4 For alt det Gud har skapt, er godt, og ingen ting er forkastelig når det mottas med takk. 5 Det blir helliget ved Guds ord og bønn. Det er ikke snakk om A og B kristne. Ekteskapet er en Gudgitt ordning som også viser forholdet mellom Kristus og menigheten. Derfor ligger det i selve naturen her, at det stilles så store krav. Gud står bak sitt ord, derfor er dette et forbilde på noe enda større og rikere. Vårt forhold til Jesus og hans forhold til oss. Vær derfor nøye med både den du gifter deg med og at du ikke tilsøler ditt liv her. Ved at du lever i samsvar med Guds ord her, er den beste forutsettingen at du vokser som troende.

1. Tess. 4. 1. For øvrig, brødre, ber og formaner vi dere i Herren Jesus: Dere har mottatt og lært av oss hvordan dere bør leve og være Gud til behag, og slik lever dere allerede. Men dere må gjøre enda større fremskritt i dette! 2 Dere vet jo hvilke påbud vi gav dere fra Herren Jesus. 3 For dette er Guds vilje – deres helliggjørelse: Dere skal holde dere borte fra hor; 4 enhver skal vite å vinne seg sin egen hustru i hellighet og ære, 5 ikke i sanselig begjær som hedningene; de kjenner jo ikke Gud. 6 Og ingen må gjøre sin bror urett eller bedra ham i disse ting. Herren straffer alt slikt, det har vi tidligere sagt og lagt dere på sinne. 7 For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til et hellig liv. 8 Derfor, den som avviser dette, avviser ikke et menneske, men Gud, han som gir dere sin Hellige Ånd.

Vi leser om at skriften gir et klart vitnesbyrd om presten i den gamle pakt hvordan han skulle leve, som sto i det samme ansvarsforholdet innfor Gud og sine medmennesker som forkynneren og tilsynsmannen står i den nye pakt. 3. Mosebok 21:14: «En enke eller en fraskilt eller en vanæret kvinne eller en skjøge – noe slikt må han ikke gifte seg med. Bare en jomfru av sitt folk skal han ta til hustru». Vi leser om at Gud gir det samme vitnesbyrd og krever det samme av Presten under det kommende 1000-årsriket som skal tjene for folket i Jerusalem i Israel, der lov og rett skal gå ut i fra. Esekiel 44:22: «En enke eller en kvinne som hennes mann har skilt seg i fra, skal de ikke ta til hustru, men bare jomfruer av Israels ætt. Men de kan ta en enke som er enke etter en prest».

Når Skriften er så klar når det gjelder presten i den gamle pakt og under 1000-årsriket, så er den ikke mindre klar når det gjelder under menighetens tidshusholdning, vi som lever under det herligeste og største privilegium av alle; «èn kvinnes mann». På samme måte som at Skriften sier at det er demonisk og forførisk å nekte en forkynner og tilsynsmann å gifte seg (1. Tim. 4:1), er det å komme under de samme negative forholdene å akseptere og tillatte at forkynnere gifter seg på nytt mens ektefellen lever. Det er kun ved død at det kan være riktig for en tilsynsmann å gifte seg på nytt igjen, og da med ei som ikke er fraskilt! Bl.a. Derek Prince som var en flott bibellærer giftet seg med ei fraskilt, dette var selvfølgelig aldri Guds vilje. Får bare håpe at han ble frelst om han gjorde imot Guds vilje.

Så langt jeg vet om det, så praktisere den store pinse retningen i Amerika Assembly of God dette? Hvis så er sant, er de et forbilde for alle andre. Råder derfor andre til også å hente mer informasjon der og andre plasser en tar opp dette. Jeg anser ikke at jeg har den ultimate og hele sannheten, men det Gud har vist meg i sitt ord. Det holder jeg frem og den gaven jeg har fått til å undervise. Det lar jeg komme frem ikke minst på vå hjemmeside som du kan lese også flere artikkel om dette emne og mange andre emner fra Guds ord. Assembly of God har også skrevne statuer for hvordan en skal gå frem for forkynnere som er utro etc. Bl. a får ingen som er gjengiftet som troende ha et tilsynsembete, akkurat hva skriften lærer. Det var bl.a. dette som gjorde at den store og mektige Evangelisten Jimmy Swaggart ble utstøtt, noe som viste seg i ettertid var nødvendig og riktig da han ikke var fri sine sexdemoner og lyster. Vi må holde oss til Jesus og Guds ord i denne tiden, så vil det gå bra! Hvis ikke så ender det i frafall og katastrofe!

tirsdag 27. mars 2012

Nr. 388: Skjuler du deg bak Jesus og evangeliet med din synd og skam?

Nr. 388:
Skjuler du deg bak Jesus og evangeliet med din synd og skam?

Jan Hanvold (gift for 3. gang), Albert Aanensen (gift for 2. gaang), Jostein Kirkenes (gift for 3. gang), Jan Åge Torp (gift for 2. gang), Harald Hæreide (gift for 2. gang), Arvid Pettersen (gift for 2. gang), Biskop Per Oskar Kjølaas (gift for 2. gang), Rolf Håkonsen (gift for 2. gang), Prest Trygve Hellesøy (gift for 2. gang), Sveinung Ramstad (gift for 2. gang), Kent Morgan Johnsen (2. gang), Jan Eriksen (gift for 5. gang), Terje Berntsen (gift for 2. gang), Asbjørn Skjortnes (gift for 2. gang), Harald Hareide (gift for 2. eller 3. gang), John Langerud (gift for 2. eller 3. gang), Monika Karlsen (gift for 2. gang), Runar Søgård (gift for 2. gang), Ivar Helmersen (gift for 2. gang), Jon Egil Brevik (gift for 3. gang), Hans Inge Fagervik (skilt og gift for 2. gang), Sten Klevås-Olsen (gift for 2. eller 3. gang), Jan Hagen (gift for 2. gang), Arvid Fosse (gift for 2. gang), Jon Welo (gift for 2. gang), Sten Sørensen (gift for 2. gang) og alle andre som er gjengiftet som troende eller gjengiftet med en fraskilt. De er like mye fortapt og lever på sidespor av Guds vilje som homoseksuelle og lesbiske etter hva skriften sier. Samtidig har de og den protestantiske del av kristenheten fått et feilaktig syn på Guds ord og nåden i Kristus som tror at en kan skjule seg bak Jesu navnet om en lever i synd og hor som skriften sier, hvilket selvbedrag! Det er som Adams fikenblader, ikke noe bedre!













1. Mosebok 3. 6 Og kvinnen så at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øinene, og at det var et prektig tre, siden en kunde få forstand av det, og hun tok av frukten og åt; og hun gav sin mann med sig, og han åt. 7 Da blev begges øine åpnet, og de blev var at de var nakne, og de heftet fikenblad sammen og bandt dem om livet. 8 Og de hørte Gud Herren som vandret i haven, da dagen var blitt kjølig; og Adam og hans hustru skjulte sig for Gud Herrens åsyn mellem trærne i haven. 9 Da kalte Gud Herren på Adam og sa til ham: Hvor er du? 10 Og han svarte: Jeg hørte dig i haven; da blev jeg redd, fordi jeg var naken, og jeg skulte mig. 11 Da sa han: Hvem har sagt dig at du er naken? Har du ett av det tre som jeg forbød dig å ete av? 12 Og Adam sa: Kvinnen som du gav mig til å være hos mig, hun gav mig av treet, og jeg åt. Rom. 3. 23 alle har syndet og fattes Guds ære.

Alle har syndet

Innfor samvittighetens søkelys og Guds ransakende øye prøver vi å kle oss i alskens fikenblader: vi legger skylden for våre synder på andre mennesker, vi søker å bortforklare at vi har syndet mot Gud, vi prøver å smykke oss med smukke motiver til dårlige handlinger, vi forsvarer vår ferd med alle slags utflukter - osv. Akkurat som Adam. Det er selvrettferdighetens fikenblader - åndelig og moralsk lappverk og makkverk. De skjuler likevel ikke vår skam, og de holder ikke stand for en litt rettskaffen prøvelse. Adam prøvde å bøte på sin brøde med å kle seg i fikenblader og legge skylden på Eva. Er ikke det synonymt for oss mennesker også i dag? Gud måtte kle Adam i skinn klær 1. Mos 3,7 og 21 om de to slags klededrakt det første mennesket opptrådte for Gud i. Da Adam var falt i synd, søkte han først å lage seg en kledning selv - av fikenblader, (v.7). Men Gud forbarmet seg over ham og laget en kledning til ham av skinn (v. 21). 1. Mosebok 3. 21 Og Gud Herren gjorde kjortler av skinn til Adam og hans hustru og klædde dem med. Dette sikter hen imot Jesu offer på Golgata. Et dyr måtte bøte med livet for å kle de første mennesker. Slik måtte også Jesus dø for våre synder og på den måten sonet han vår synd. Ved troen på Kristus er Kristus selv vår kledning for Gud. Da holder vi stand i dommen. Da kan vi stå for Gud. "Hvem vil nå anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør", d.e. Gud er den som kler oss med Kristus, for at han skal være vår rettferdighet ved troen. (Rom 8,33). Gud kunne bare kle Adam i skinndrakt idet han lot visse dyr late livet. Disse dyr avga sitt skinn til klær for Adam. Det er et bilde og vil si oss: Gud har bare kunnet kle oss med Kristus idet han lot sin egen sønn dø for våre synders skyld. Jesus er blitt oss til liv idet han døde. Han er blitt oss til velsignelse idet han ble en forbannelse i vårt sted (Gal 3,13). Gjennom hele sitt jordeliv sydde Kristus vår rettferdighets drakt idet han oppfyldte loven i vårt sted med sitt hellige liv. Og han satte den siste søm i den drakt, idet han ropte: "Det er fullbrakt". Fra det øyeblikk av bydes alle syndere Jesus Kristus selv til en kledning for Gud. Tror du hans navn, så finnes du også i ham. "For han som ikke visste av synd, ble gjort til synd for oss, for av vi i ham skal bli rettferdigge for Gud" (2. Kor 5,21).

Det er ikke engang frelst alltid frelst

Det finnes noen som mener at frelsen er en garanti som ikke er mulig å miste. Men frelsen er på betingelse av tro. Hvis man mister troen, mister man også frelsen. Det er ikke engang sikkert at man virkelig tror, selv om man tror at man tror. Men ingenting av dette kan bedømmes av mennesker, for det er Gud som frelser, ikke mennesker. Det er heller ingen mennesker som frelser på vegne av Gud. Det er BARE Gud som frelser. Gud så i medynk til sitt folk som var slaver i Egypt. Han bestemte seg for å frelse sitt folk fra dette fangenskapet. Herren tok for sikkerhets skyld ledelsen under hele ferden. Folket kunne hele tiden SE Herren, enten som en skystøtte om dagen eller som en ildstøtte om natten. De kunne HØRE Herren snakke til Moses fra Sinai berg, mens fjellet skalv og sto i røyk. De hadde SETT at Herren delte havet og at vannet flommet ut av en stor stein på toppen av ei steinrøys. Det ene underet etter det andre. Er det mulig å være personlig vitne til alt dette og likevel komme ut på den andre siden som vantro???? Er det mulig? Ja, dessverre. Det VAR mulig den gangen, og det er mulig idag. Av de ca. 1 500 000 som kom ut av Egypt var det 2-to personer som nådde frem til frelsens mål, Kanaan. 5 Mos 1,32-38 Men allikevel trodde I ikke på Herren eders Gud, 33 han som gikk foran eder på veien for å søke ut leirplass for eder, om natten i en ild, så I kunde se den vei I skulde gå, og om dagen i en sky. 34 Da Herren hørte eders tale, blev han vred og svor: 35 Sannelig, ikke nogen av disse menn, av denne onde slekt, skal se det gode land jeg har svoret å ville gi eders fedre – 36 ingen uten Kaleb, Jefunnes sønn; han skal få se det; ham og hans barn vil jeg gi det land han har trådt på med sin fot, for han har trolig fulgt Herren. 37 Også mig blev Herren vred på for eders skyld og sa: Heller ikke du skal komme der inn. 38 Josva, Nuns sønn, som går dig til hånde, han skal komme der inn; styrk ham, for han skal skifte det ut til arv blandt Israel. Det finnes nesten ikke en mer usann påstand enn "en gang frelst alltid frelst". Frelsen krever en vedvarende tro som er virksom i gjerninger. Det krever lydighet i gudsfrykt. Fil 2,11-16 Og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære. 12 Derfor, mine elskede, likesom I alltid har vært lydige, så arbeid, ikke bare som i mitt nærvær, men nu meget mere i mitt fravær, på eders frelse med frykt og beven; 13 for Gud er den som virker i eder både å ville og å virke til hans velbehag. 14 Gjør alt uten knurr og tvil, 15 forat I kan være ustraffelige og rene, Guds ulastelige barn midt iblandt en vanartet og vrang slekt, iblandt hvilken I viser eder som lys i verden, 16 idet I holder frem livets ord, til ros for mig på Kristi dag, at jeg ikke har løpet forgjeves eller arbeidet forgjeves. Det er ikke min mening å gjøre dette vanskelig for noen. Tvert imot. Tro og lydighet er overhodet ikke vanskelig, Det er LETT. Det er lett fordi gudsfrykt er å kjenne Gud. 2 Pet 1,3-8 Eftersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som kalte oss ved sin egen herlighet og kraft 4 og derved har gitt oss de største og dyreste løfter, forat I ved dem skulde få del i guddommelig natur, idet I flyr bort fra fordervelsen i verden, som kommer av lysten, 5 så legg og just derfor all vinn på i eders tro å vise dyd, og i dyden skjønnsomhet, 6 og i skjønnsomheten avhold, og i avholdet tålmod, og i tålmodet gudsfrykt, 7 og i gudsfrykten broderkjærlighet, og i broderkjærligheten kjærlighet til alle. 8 For når disse ting finnes hos eder og får vokse, da viser de at I ikke er uvirksomme eller ufruktbare i kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus; Mange autostradaer fører til Roma, men bare en smal sti fører til Guds rike.

Hvis vi bekjenner Jesu navn så er vi på den trygge siden uansett?

Tenk på f. eks. på alle de som er gjengiftetde som troende, hva med dem? Jan Åge Torp hadde jeg en disputt med på nette og etterpå var han såpass frekk og freidig etter jeg hadde holdt frem Guds ord og hva Guds ord sier om dette at han ikke ville miste nattesøvnen. Tenk for et hovmod. Leste på bloggen hans at nå drømte han om seg selv at han gikk imot tilintetgjørelse (http://pastortorp.org/2012/03/26/en-drom-om-dodens-intethet/).

Men han prøvde å bortforklare det med at de gjaldt hedningene og de som ikke trodde på Jesus. Det hjelper ingenting å tro på Jesus hvis vi ikke har omvendt oss og lever i en daglig omvendelse og fornyelse med Jesus for hver dag. Torp lever i synd da han er gjengiftet som en troende og som en Pastor, skammelig og urent er det!

Hva med f. eks Jan Hanvold som dømmer andre til helvete gjennom TV ruta si hver dag nesten? Det hjelper ikke å dømme andre til fortapelsen når en selv står fremst i køen der som Hanvold gjør! Han lever i åpenbar synd, og er derfor et fortapelsens barn så sant han ikke omvender seg. Dette gjelder alle «troende» som ikke har rent mel i posen og som ikke lever i lyset med sitt liv. Alt er avhengig av det at vi lever rett innforbi Gud til enhver tid for å ha del i frelsen. Vi kan ikke bekjenne våre synder uten også å omvende oss i fra dem. Hvis vi ikke omvender oss så lever vi i et selvbedrag og vil enten miste lønnen vår og i ytterste konsekvens selve frelsen. Skriften sier bl.a. at den som lever med en fraskilt lever i hor og horkarler skal ikke arve Guds rike og vi skal ikke angang spise i sammen med de som er gjengiftede som troende, langt mindre de som er Pastorer og hyrder i Guds menighet som lever i synd! 1. Joh. b. 1. 7 men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfund med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd. 8 Dersom vi sier at vi ikke har synd, da dårer vi oss selv, og sannheten er ikke i oss; 9 dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. Det er avhengig av en daglig og jevnlig strøm av nåden over vårt liv. Den brødskiva vi spise i går metter ikke i dag. Vi trenger stadigvek ny påfyll eller så sulter vi. Slik er det også på det åndelige område, vi må ha en kontinuerlig og jevnlig strøm og flyt av Jesu rensende blod over vårt liv. Da må omvendelse være noe som ikke er engangs opplevelse, men det trenger vi å erfare og ta del i jevnlig for å blir bevart i frelsen. Og for å nå frem til seierprisen og kronen som venter oss der hjemme i de evige og salige boliger gjort av Gud en by istand for oss som tror på Jesus.

Vi skal nå frem til målet, sluttfrelsen

1. Pet. 1. 9 når I vinner frem til endemålet for eders tro, sjelenes frelse. Målet er å få del i slutt frelsen. Det hjelper ikke å bli frelst en gang, hvis vi ikke når frem. Det er så mange som har bøyd seg for Jesus og blitt frelst, men som ikke får del i sluttfrelsen. Tenk på Demas som forlot Jesus for å ta del i verdens gleder og fornøyelser igjen. 2. Tim. 4. 10a For Demas forlot mig, fordi han fikk kjærlighet til den nuværende verden, og drog til Tessalonika.

Bære frukt, frukt som varer

Joh. e. 15. 16 I har ikke utvalgt mig, men jeg har utvalgt eder, og jeg har satt eder til å gå ut og bære frukt, frukt som varer, forat Faderen skal gi eder alt det I beder ham om i mitt navn. Mange oppriktige kristne tror at å bære frukt ganske enkelt betyr å føre sjeler til Jesus. Men å bære frukt betyr noe mye større en sjelevinning. Frukten Jesus taler om er Kristuslikhet. For å si det enkelt, å bære frukt betyr å gjenspeile Jesuslikhet. Og uttrykket ”mye frukt” betyr ”stadig voksende Kristuslikhet.” Å vokse mer og mer lik Jesus er selve hovedhensikten i livet. Den må være sentral i alle våre aktiviteter, vår livsstil, våre relasjoner. Ja alle våre gaver og kall – vårt arbeid, tjeneste og vitnesbyrd – må virkelig strømme ut fra denne hovedhensikten. Dersom jeg ikke har et hjerte som Kristus – dersom jeg ikke blir merkbart mer lik ham – så har jeg fullstendig bommet på Guds hensikt med mitt liv. Det betyr ingenting hva jeg har oppnådd for hans rikes skyld. Dersom jeg bommer på denne ene hensikten, så har jeg levd, forkynt og strevd forgjeves. Du må forstå at Guds hensikt for meg kan ikke bli oppfylt i det jeg gjør for Kristus. Den kan ikke måles på grunnlag av noe jeg presterer, selv om jeg helbreder de syke eller kaster ut demoner. Nei, Guds hensikt for meg blir bare oppfylt ved at jeg blir mer lik ham. Kristuslikhet handler ikke om hva jeg gjør for Herren, men om hvordan jeg blir forvandlet til hans bilde. I disiplenes forestilling var tempelet i Jerusalem et stort verk av Gud, en storartet dåd. De tok med Jesus på en omvisning for å vise ham det storslagne ved konstruksjonen, de store folkemengdene som daglig samlet seg der og alle de religiøse aktivitetene som fant sted der. De trodde at Kristus ville bli like imponert over det som dem. I stedet kvalte Jesus deres entusiasme. Han sa til dem, i korte trekk: ”Alt dette vil falle ned. Det vil ikke bli en stein igjen. Disse folkemengdene vil bli spredt og til og med hyrdene vil flykte. Alt ved dette stedet som imponerer dere – alt som ser så religiøst ut – kommer til å bli forkastet. Og det vil skje fordi dette ikke gjenspeiler Kristus. Det er menneskesentrert, og det åpenbarer kun ting om menneskene.” Disiplene hadde faktisk vært opptatt av feil tempel. De hadde festet blikket på dette menneskeskapte tempel. Deres fokus var rettet mot den religiøse aktiviteten. Og de ble imponert over de gale tingene. Det som skjedde der var ingen presentasjon av Faderen. Tempelet hadde blitt en hule for tyver og pengevekslere. Profetene og prestene var bare ute etter å mele sin egen kake. De misbrukte til og med sine foreldres økonomi. Tempelet handlet ikke om Kristi hensikter i det hele tatt. Kort sagt så fikk Jesus vendt disiplenes oppmerksomhet mot det åndelige tempel. Som Paulus senere skrev til menigheten: ”Vet dere ikke at dere er Guds tempel?” (1. Kor. 3.16). Jeg tror at mange av dagens kristne er som disiplene. Vi blir imponert over de enorme kirkebygningene, av de mengdene som strømmer til hver søndag, over den enestående tilbedelsen over de mange programmene og tjenestene. Men Jesu budskap til oss er tydelig: vi skal ikke fokusere på bygninger av stein og tre, på tilbedelsesstil eller hvordan menigheten er ledet. Disse tingene vil bare distrahere oss. I stedet skal vår fokus være på det åndelige tempel. Faktum er at Den hellige ånd er i sitt tempel hele tiden. Han bor i våre legemer. Og han er til enhver tid beredt til å føre oss frem til den hensikt han har for oss. Det betyr at vi må ha vårt åndelige hus i orden. Det finnes tider da vi er kalt til å dømme rettferdig. Skriften kaller alle kristne til å avsløre falske lærer og falske profeter. Spesielt pastorer skal i Guds hus tale tydelig imot det som ikke gjenspeiler Kristus. Men Peter sier at dommen begynner med Guds hus. Og ”hus” betyr ikke bare kirken, men også vårt legemlige tempel. Jeg skal dømme meg selv – å se på tilstanden til mitt eget tempel – før jeg er i stand til å dømme noe jeg ser i kirken. Jesus sier: ” Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort … Om noen ikke blir i meg, da kastes han ut som en gren og visner, og de samler dem sammen og kaster dem på ilden, og de brenner.” (Joh. 15:2,6). Hva det måtte være i kirken som ikke gjenspeiler Kristus – alt som er fordervet eller falskt, eller som ikke leder hans folk inn i større likhet til ham – vil bli tatt hånd om. Jesus vil kaste det ut. Og han vil få denne tjenesten og dens onde utøvere til å visne. Tilslutt vil han avsløre den, ruinere den og stenge den. Jeg er overbevist om at dersom alle kristne som lever i dag kunne ha vandret gjennom tempelet på Jesu tid, så ville de ha blitt sorgfulle over det de fikk se. Prester som tømte folkets lommer på ’si, grådighet og forderv, pengegalskap – alle ting ville virke sjokkerende. En slik kristen ville undre seg: ”Hvor lenge vil Herren holde ut slik dårskap i sitt hus?” Men sannheten er at tilstanden i tempelet ikke burde være gjenstand for vår bekymring. Jesus tok et oppgjør med ondskapen der. Han tok med seg en svepe og renset sin Fars hus. Og han rev ned alle de korrupte tjenestene som hadde sin virksomhet der. I dag er vi tjenere av den samme Kristus som renset tempelet. Og han er trofast så han vil kaste ut alt forfall i sin menighet, i sin tid og på sin måte. Dersom han ville, kunne han føre alle falske profeter til fall over natten. Derfor skal vi stole på at han skal hånd om sin menighet. Vår oppgave er å sørge for at ingen verdslighet sniker seg inn i vårt eget jordiske tempel.

Dø hver dag

1 Kor 15:31 Jeg dør hver dag, så sant som jeg kan rose mig av eder, brødre, i Kristus Jesus, vår Herre. Her svikter så mange og det gjør at bare av det burde og skulle alle stille seg flere spørsmål om hva de egentlig tror på, er det fra Gud eller er det også den Onde, altså Satan som også har fått innpass? Det er for meg veldig åpenbart at det ordet jeg åpnet med når det gjelder åndsmakter. De går og tar syv verre ånder enn seg selv for å angripe og prøve å få fotfeste for de som er blitt oppfylt med Guds ånd. De er Satan mål og skyteskive nr. 1. Her er pinsevenner ekstra utsatt da de tror og mange erfarer åndsfylde og hva det vil si å kjenne Gud på en dypere måte enn mange andre. Åndsfylde og åndens dåp forplikter, det er ikke bare å få uten å regne med omkostningene og være villig å betale prisen, hver dag dør jeg sa Paulus, her svikter så mange underveis. Men for å si til mange pinsevenners «unnskyldning», de er mer utsatt enn noen andre da de erfarer det som Guds ord taler om og hva de første kristne forkynte. Ikke bare å bli frelst, men at Gud skal være alt i alle i menigheten selv her i tiden.

Ta opp vårt kors

Mark 8:34 Og han kalte folket til sig tillikemed sine disipler og sa til dem: Den som vil følge efter mig, han må fornekte sig selv og ta sitt kors op og følge mig. Hva betyr det? Vi skal ikke bære noe kors for å på den måten frelse oss selv og sone vår synd. Nei, det kors som frelser oss har Jesus båret. Men du og jeg skal bære et kors hvor vi selv skal dø. din gamle natur, ditt begjær, din synd og din stolthet. Alt det som hos deg hindrer deg i å følge Jesus, det skal du daglig gjennom bønn bekjenne og be om tilgivelse. Slik korsfester du ditt kjød, din gamle natur. Og ved å lese Bibelen, og ta til deg forkynnelse gir du føde til din nye natur. Det Jesus snakker om i Lukas 9.23 er det samme som Paulus skriver om i Gal.2.20 Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg.

Seireskaransen venter

2. Tim. 4. 7 Jeg har stridt den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. 8 Så ligger da rettferdighetens krans rede for mig, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi mig på hin dag, dog ikke mig alene, men alle som har elsket hans åpenbarelse. Som å være på en løpebane ser Paulus for seg kristenlivet. Langs veien er det herlige og viktige opplevelser, men fokuset må en ikke bort i fra. Det er å komme i mål og med seierskransen rundt hode. Det finnes ingen snarveier eller muligheter for å jukse for å nå frem. Og det er med et høyt kall. Ingen har et høyere kall enn oss kristne. Vi har i sikte: 2. Pet.3. 13 Men etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.

Relaterte linker:
http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-172-de-frste-grunner-i-guds-ord.html http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Veiskille http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-70-hva-mente-jesus-med-ta-opp-sitt.html

mandag 26. mars 2012

Nr. 387: Gjøgler, Evangelist, sanger og moromann Jørn Strand er en hykler!

Nr. 387:
Gjøgler, Evangelist, sanger og moromann Jørn Strand er en hykler!

Matt. 23. 2 På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne. 3 Derfor skal I gjøre og holde alt det de byder eder; men efter deres gjerninger skal I ikke gjøre. For de sier det, men de gjør det ikke.

Her er noen beskrivelser om Jørn Strand fra hans egen hjemmeside Himmelekspressen: «Pernille og Jørn Strand er et evangelistpar som brenner for å nå ut til ufrelste mennesker med evangeliet. Dette gjør de ved å arrangere gatemøter med Himmelekspressen, holde teltmøte kampanjer, eller ved tradisjonelle vekkelsesmøter i den lokale menighet. De har sin tilhørighet i Pinsebevegelsen, og står tilknyttet pinsemenigheten Filadelfia Vennesla.


Jørn Strand var i ti år en tungt belastet rusmisbruker, men ble fullstendig løst og fri etter et kraftig møte med Gud. Han har skrevet mange sanger, og har etter hvert gitt ut fire CD plater. Den kanskje mest kjente av hans sanger er “Er det rart at jeg er glad”. I dag reiser han på full tid som sanger og evangelist, og sprer evangeliet på en humoristisk og forfriskende måte».

Fra Wikipedia om hykler: «Hykleri er inntrykk av å ha en bestemt tro, holdning, verdier, følelser, kvalitet eller standard som du ikke har. Eksempler på hykleri: Noen foreldre forbyr et barn å røyke sigaretter, fordi det er usunt, men foreldrene røyker selv sigaretter. Et annet eksempel: Når en forelder sier: "Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør" da det er hykleri. Hykleri har en karakter av feighet og elendighet. Hykleri er i denne forstand et uttrykk for en frykt for konsekvensene av å uttrykke sin sanne stilling, etc. Aktiv hykleri kan være en generelt mangelfull dekning personlig umodenhet, der naturlig uttrykk for psykologi kalles passiv aggresjon. Passiv aggresjon består i at den ikke kommuniserer sin sanne stilling osv når situasjonen setter scenen for det, fordi du ikke kan eller tør. Det hykleri er at heller enn å si noe annet, typisk det som virker mest gunstig situasjon».

Da vi bodde på Vestlandet ble jeg litt kjent med Jørn Strand da han også bodde der noen år. Vi gav bl. a. hvis jeg husker rett noen klær til hans barn som arvet fra våre barn. Og så traff jeg han igjen sommeren 2009 mener jeg. Da hadde han liksom begynt å forkynne mer radikalt om bl. a. skilsmisse og gjengifte. Og han gav meg en CD om dette emne, og den CD`en var ikke så aller verst. Men samtidig var han ikke bare avertert på Visjon Norge, men han prekte der også. Da jeg hadde noe kontakt med ham påpekt jeg hulheten og hykleri med å preke en ting, som var bibelsk og riktig. Men etterleve noe annet.Det jeg sa var at det var hykleri å preke imot skilsmisse og gjengifte og samtidig stille opp på Visjon Norge. Da fikk jeg passet påskrevet av ham at jeg ikke hadde sosiale antenner og annet som var mye verre en dette, det var rene utskjellingen og mye verre! Og jeg svarte pent igjen men han oppførte seg som en vulgær bajas, noe som også det viste seg at han er i ettertid.

Kontakten ble bryt

Etter dette har vi ikke hatt noe med hverandre å gjøre, fordi jeg sa rett ut at hvis en preker imot gjengifte og samarbeider med slike som er gjengiftet. Som her «Pastor» Jan Hanvold så hykler en!

Umoden og en kverulant

Vil herved advare imot Jørn Strand, ikke ha noe med ham å gjøre. Han er umoden og en kverulant. Men dessverre så er det fritt leide for slike i Guds menighet i dag, ikke minst i den pinsekarismatiske forgreiningen av kristenheten. Tragisk men sant. Det hele kommer av umodenhet og at personen aldri er blitt fostret inn i en tjeneste. En kan ha en tjeneste, men det er noe helt annet å bli fostret inn i en tjeneste. Det er det som er mangelvare i dag. Skriften sier klart at en skal vede seg i fra slike personer som Jørn Strand og Himmelekspressen som preker en ting. Og som etterlever noe helt annet da de går inn og samarbeider åpent og fritt med de som lever i hor og driver på som bl. a. Visjon Norge. Herved er du advart!

2. Tim. 3. Men dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. 2 For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, stortalende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige, 3 ukjærlige, upålitelige, baktalende, umåtelige, umilde, uten kjærlighet til det gode, 4 svikefulle, fremfusende, opblåste, slike som elsker sine lyster høiere enn Gud, 5 som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft - og disse skal du vende dig fra. Titus 3. 10 Et menneske som gir sig av med vranglære, skal du vise fra dig, efterat du har formant ham én gang og én gang til, 11 for du vet at han er forvendt og synder, dømt av sig selv. Hykler fra The Free Dictionary: «person som er falsk, skinnhellig person».

Da jeg avslørte Jørn Strand`s hykleri ble han aggressiv og vulgær tilbake. Det kommer av lavt selvbilde, kjødelighet og umodenhet. Derfor er min klare oppfordring, hold deg langt unna denne mannen og hans virksomhet. Det er hykleri det han driver på med. Kunne ha skrevet så mye, mye mer om dette emne.

Fariseerne på Jesu tid var hykleri

Har allerede sitert fra Matteus i begynnelsen av denne artikkelen om Fariseerne. De lærte rett om det meste, men etterlevde det på ingen som helst måte. Jørn Strand lærte rett om ekteskapet og skilsmisse og gjengifte, men har samarbeidet og godtok dem samme dagen og tiden de som han prekte imot. Dette er og forblir hykleri å lære en ting, og praktisere noe helt annet uansett grunn!

Relaterte linker: 
http://blog.janchristensen.net/2012/03/nr-378-sang-evangelist-albert-anensen.html http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-343-visjon-norge-er-en-andelig.html http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-167-visjon-norge-er-det-en-kanal-vi.html http://blog.janchristensen.net/2011/06/nr-92-menighetstukt.html http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-138-hvem-var-bileam-og-hva-star-hans.html http://janchristensen.net/Lewi_Pethrus_-_Bibelsk_menighetstukt_1930.pdf

søndag 25. mars 2012

Nr. 380: Alle kristne menigheter, kirkesamfunn og bevegelser er egentlig sekter da ingen har den fulle og hele sannheten, men tror de har mer enn de har derfor bedrar de seg selv og alle andre!

Nr. 380:

Alle kristne menigheter, kirkesamfunn og bevegelser er egentlig sekter da ingen har den fulle og hele sannheten, men tror de har mer enn de har derfor bedrar de seg selv og alle andre!

Jehovas Vitner er en av mange kristne sekter da ingen kristne kirkesamfunn lærer og tror rett om alt i Guds ord!



















Joh. e. 16. 14 Jeg har ennå mye å si dere, men ikke som dere kan ta til dere rett nå. 15 Men når sannhetens ånd kommer, skal den veilede dere i hele sannheten. Den skal ikke tale av seg selv, men bare tale det den selv har hørt talt. Og den skal forkynne det som skal komme. 16 Den skal herliggjøre meg, for den skal ta av det som er mitt og forkynne det for dere. 17 Alt det som min Far har, er mitt. Derfor sier jeg at den skal ta av det som er mitt og forkynne det for dere. Kristenhetene er delt opp i forskjellige sekter Ordet ”sekt” kommer fra det latinske ordet ”secta”, som betyr: å følge, danne, spesielle avvikende meninger og snerversynt. Ordet sekt som er brukt i Apgj 24,5 (nasareernes sekt), kommer fra det greske ordet ”hairesis”, som betyr: velgende, parti, lære og skole. De første kristne fikk dette stemplet på seg. Årsaken var at de kom med en ny lære. Men selv så de ikke på seg som ”hairesis”, men som en menighet. De første kristne var en homogen gruppe eller menighetet, der ingen hadde «monopol» på sannheten. Var det overstemmelse så snakket, debatterte og argumenterte enn seg gjennom ting (Gal. 2., Ap.gj. 15 etc.). Men gjennom enn 2000 år lang kirkehistorie er kristenheten delt opp i forskjellige sekter, fraksjoner og bevegelser (kalt kirkesamfunn). Dette er en historisk kjensgjerning! Men å tro at alle troende vil gå videre med Gud er selvfølgelig som å tro på «julenissen». Men muligheten for den som VIL er alltid tilstede, men det koster og har sin pris. Men prisen for å la vær er egentlig større. En kan ved å ikke å gå videre med Gud både tape lønnen og frelsen. Kristenlivet er aldri et liv i stillstand. Enten går vi fremover eller tilbake!

Hvordan komme videre å gå videre med Gud?

Det er tre sider jeg vil fokusere på her for å komme videre med Gud, og erververe seg både nye åndelige opplevelser og få se «nye» ting i Guds ord. Det er nr. 1. modning. Nr. 2 ydmykhet. Og til slutt nr. 3 at her har forkynnerne et ekstra stort ansvar.

1.) Modning: Her fra mine bibelkommentarer Efeserbrevet 4. 14 Så skal vi ikke lenger være umodne, ikke la oss kaste hit og dit og drive med vinden fra enhver lære, så vi blir bytte for menneskenes falske spill og villfarelsens listige kunster. Paulus oppfordrer en til ikke lengre å være umodne, men bli modne. I modningsprosessen går en fra et stadium til neste, men alle “trappetrinn” i våre liv hører med. Vi får ikke gå til neste “trapp” før vi har gått på “trappa” nedforbi. Vi må ikke se på alt det som vi møter som fra fienden alltid, men det hører med til vår modning, utvikling og lære å skille det edle fra det uedle. 2. Pet. 3. 18 Dere skal vokse i nåden og i kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus. Ham tilhører æren, nå og i all evighet! Amen. 15 Vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus. Sannheten er ikke bare Guds ord, men en person. Derfor har vi noe å lære av Jesus i måten også å formidle budskapet. Jesus er budskapet, men hans måte og i den åndskraft han bar det frem, det høres også med til vår modning. Matt. 11. 29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. 30 For mitt åk er godt, og min byrde lett.» 16 Fra ham kommer hele legemets vekst; det sammenføyes og holdes sammen av hvert støttende bånd, alt etter den oppgave som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser legemet og blir bygd opp i kjærlighet. Fra ham er Kristus ved sin ord og Ånd i første rekke, det er vår kilde som troende. Når dette er på plass i de troendes liv begynner en sunn utvikling og modning. Men modningen og utviklingen skal også ta seg ut slik at vi evner, klarer og vil utføre Herrens gjerning. Skal dette være en vedvarende og progressiv prosess, så er kjærligheten til Herren og hverandre avgjørende. Vi leser i sendebrevene i Åpenbaringsboka omtrent godt 30 år senere at menigheten hadde sviktet da de hadde mistet og forlatt sin første kjærlighet. Det er ikke noe å trakte etter, men passe oss! Mine bibelkommentarer Åpenbaringsboka 2. 4 Men dette har jeg imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet. Av alle menigheter i menighetens 2000-årige lange historie er menigheten i Efesus et mønsterbilde for alle i alle deler. Det er den menigheten fremfor noen andre som har tatt ut det potensialet, muligheten og kraften det ligger i Kristus. Alle nådegavene som det om til Korinterne virket i menigheten der og menigheten i Efesus var ikke mindre virksom i så henseende. Paulus grunnla menigheten og både Timoteus som var Paulus nærmeste medarbeider virket der. Apostelen Johannes var også en av menighetens Forstandere som hadde Maria Jesu Mor med seg der og som levde og døde der. Når den menigheten kunne sporer av så lyder Herrens ord klart til alle oss andre. 1. Kor. 10. 12 Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller! (sitat slutt).

Nr. 2. Ydmykhet: Her fra mine bibelkommentarer Kolossenserbrevet 3. 12 Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse, godhet og ydmykhet. Ta dere ikke selv til rette, men strekk dere langt, Vi valgte ikke ham men han valgte oss. Vi er blitt helliget gjennom frelsen slik at Gud aksepterer oss og vi er og forblir elsket av ham. Nå begynner Paulus å fortelle hva vi skal kle oss med; inderlig medfølelse, godhet, ydmykhet, ta dere ikke selv til rette og strekk dere langt. Her var det bare ord som passer for en kristen. Alt dette er Jesus vårt store forbilde, han hadde disse egenskapen og karakter trekka fylt ut. 13 så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre, hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. Når vi ser på Fadervår er det en bønn som er rettet mot Fader som er i himmelen. Og likesom vi er tilgitt så uendelig mye må vi evne å tilgi hverandre. Men forutsetningen er at de ber om tilgivelse. Vi skal tilgi men tilgivelse er også basert på bekjennelse. Og helt konkret hva som er gjort og sakt som er ille og synd. Men da må og skal vi tilgi og glemme som Gud har tilgitt oss våre synder i Kristus Jesus. 14 Og over alt dette, kle dere i kjærlighet, som er det bånd som binder sammen og fullender. Kjærligheten er kristendommens innerste vesen og det eneste som skal bestå for alltid. Derfor er kjærligheten også det største og viktigste. Kle oss i kjærlighet fra topp til tå. Kjærligheten virker også legende på oss selv. Et menneske fylt av Guds kjærlighet har de aller beste forutsetninger for å lykkes, være frisk og være en tjener i Guds menighet. Kjærligheten binder oss troende i sammen som ingenting annet. Det er ikke bare å tro og tenke likt, men å elske og bli elsket av Gud og hverandre. Joh.e.13. 34 Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. 35 Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» 15 La Kristi fred råde i hjertene, for til det ble dere kalt da dere ble ett legeme. Og vær takknemlige! Før var våre liv, sinn og ferd fylt av uro men nå er det fred. Å hele tiden være i oppesesjon til alle og alt er ikke en kristen verdig. Det er ganger vi skal og må si i fra, men det er av tvungen nødvendighet. Vi skal ikke ha for sterke meninger og synspunkter om andres religion, tro og hudfarge. Gud er den som kjenner ethvert menneske og vårt fokus er ikke hvor simpel og dårlig andres tro er. Men hvor stor og dyrebar Kristus er for oss. Og vær takknemlige. Det er det finest og det mest naturlige for en troende; å være takknemlig! Her fra mine bibelkommentarer Efeserbrevet 4. 1. Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kall dere har fått. Når vi har tatt imot Jesus som frelser, fordres det også at han er Herre. Vi skal leve et liv som er verdig det høye kall vi er kalt med, det er et himmelsk kall. 2 Vær ydmyke, ta dere ikke til rette, strekk dere langt så dere bærer over med hverandre i kjærlighet. Det er som vi finner bergprekens undervisning i mye av hva Paulus her sier. Bergprekens budskap var ikke bare til jødene, men også til oss hedningkristne. Matt 7, 12 {DEN GYLNE REGEL} Men det vil hjelpe å forstå budskapet til mer en kjenner Jødisk tro og tenkemåte. Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene i en sum. 3 Legg vinn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen: Kristne er ett i ham – som grenene på vintreet. Dermed skal du og jeg søke å bevare denne enheten i en atmosfære som binder sammen. Den onde er ute etter å skape konflikt og splittelse. Vår onde natur vil lett sette opp gjerder. Den ufreden vi av og til kan kjenne inni oss, kan få oss til å frembringe ufred mellom kristne brødre og søstre. «Salige er de som skaper fred,» sa Jesus. Og Paulus minner om at vi skal søke å bevare Åndens enhet i fredens sambånd. Vi trenger ikke bli like. Gud har skapt oss forskjellige, og vi kan ha ulike meninger om allmenne spørsmål. Den virkelige, fruktbare enheten skapes når vi vokser nærmere Jesus. 4 Ett legeme, én Ånd, likesom dere fikk ett håp da dere ble kalt, Alle kristne er et i Jesus. Vi er hverandres lemmer og Jesus er hode. 1Kor 12: 13 For med én Ånd ble vi alle døpt til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, treller eller frie. Og vi har alle fått én Ånd å drikke. Vi har alle fått en Ånd å drikke. Alle får vi del i hans Ånd, her og nå. Men når vi kommer til himmelen får vi del i den samme Ånd da i fylt mål. At noen gjør den Hellige Ånd til en egen person og en egen Gud er 100 % ubibelsk og brudd på all grammatikalsk språkbruk. Den Hellige Ånd er en del av Gud selv, ikke en egen person. 1. Joh. b. 4. 13 At vi blir i ham og han i oss, det vet vi fordi han har gitt oss av sin Ånd. Legg merke til ordlyden, det står ikke personen, men av. Det indikerer og forklarer at Ånden er en del av Gud selv, ikke en egen person, Amen. Et felles håp har vi. Det er himmelen og det kommende livet som venter oss. Vi skal bli Jesus lik og se ham som han er. Hvilken dag og hvilken fremtid! 5 én Herre, én tro, én dåp, En Herre, det er Jesus Kristus. De første kristne bekjente kun en Herre, sønnen Jesus Kristus. Det lå i de første troende begrep og forståelse. En tro. Vi har ikke mange slags tro, men troen er noe vi dypest sett kommer til, ikke noe som vi oppnår eller erverver. Det ligger der allerede som en øy ute i havet, det gjelder bare å komme der for å bli berget for tid og evighet. En dåp. Det er kun en dåp i bibelen. Det er etter vi er kommet til tro og bli døpt i den Herre Jesu navn med fyll og hel neddykkelse. Reist opp for å vandre med Jesus. Dåpen symboliserer vår forening med Jesus, at vi legger bort og er døde bort fra det gamle. Synden og loven. Vi blir begravet med Jesus og står opp med ham for å leve med Gud og la Jesus prege og leve i og gjennom oss 100 %. 6 én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle. Gud Fader, Jahve, Elohim, Adonai og andre navn forteller oss om hvem som er den eneste sanne Gud. Det er han som er den eneste sanne Gud og vår Far. At han er over og gjennom og i alle samtidig er det ved sin egen Ånd. Denne Ånd kan vi få i et rikere og rikere liv med Herren, både her i tiden og i det kommende rike. 7 Nåden er gitt hver enkelt av oss alt etter som Kristi gave blir tilmålt. Dette ordet er veldig viktig. Nå har vi alle en del av nåden og i et begrenset omfang. Vi får også av nåden etter som vi trenger det og som vi blir tilmålt, også fra Guds side. Rom. 12. 3 I kraft av den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere: Gjør deg ikke større tanker enn du bør, men bruk din forstand og vær sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham. (sitat slutt).

Nr. 3.) Forkynnerne har et ekstra ansvar: Her fra mine bibelkommentarer Efeserbrevet 4. 11 Det er han som gav sine gaver: Han satte noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere. Den profetiske gave virker ved Guds Ånd som meddeler seg til en åndsfylt person som er åpen og istand til å la seg bli brukt av Gud og som selv ønsker og lengter etter å bli brukt av Herren. Jeg tror på Apostel tjenesten når det innbefatter i å være utsendt. Som ordet Apostel betyr: Ordet kommer av det greske ordet ”apostolos” (απόστολος) som betyr «en som er utsendt»[1]. Ordet innebærer at man er sendt med en fullmakt og opptrer med autoritet på vegne av den som har sendt en. Dette i motsetning til en budbærer eller herold som bare fremfører et budskap på vegne av en annen. I latinske bibler er ordet oversatt med «misjonær». Begrepene apostel og misjonær brukes i dag – og gjennom kirkehistorien - likevel om ulike funksjoner, selv om det formelt sett er samme ord på to ulike språk. I noen tilfeller er det dog en overlapping mellom funksjonene til apostel og misjonær. Profet er å tale under Guds inspirasjon, til trøst, formaning og veiledning! Hyrde er å være Pastor, eldste eller Forstander. Det ligger i disse tjenesteoppgavene. Evangelist er den som peker på Kristus i forkynnelsen og som når de ikke troende. Lærer gaven er viktig, det leser vi flere plasser i Guds ord og lærerne skal ta vare på Guds ord og bringe balanse inn i menigheten. Rom. 12. 6 Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Den som har profetisk gave, skal bruke den slik som troen tilsier; 7 den som har diakontjeneste, skal ta seg av sin tjeneste. Den som er lærer, skal ta seg av læren, 8 og den som rettleder, skal ta seg av dette; den som gir av det han eier, skal gjøre det av et udelt hjerte. Den som er forstander, skal være det med iver, og den som gjør barmhjertighet, skal gjøre det med glede. Gud vil aldri opprette Lammets Apostler igjen og gamle testamentelige Profeter som forkynner Guds ord på nytt igjen. Det er Apostler i dag, men ikke “rene” Apostler. Det er Profeter i dag, men ikke “rene” Profeter. Det vil være en del av deres utrustning og vi finner eksempler både på Apostler i Guds ord foruten de 12, likeså med Profeter. Her er eksempler på Apostler: 1. Kor. 1.1. 12. 28. 9. 6 (Paulus omtaler Barnabas som en Apostel som seg selv og Peter). Ap.gj. 14.14. Her er eksempler på Profeter: Ap.gj. 11.27. 13.1. 21.10 og 1. Kor. 12. 28. Og Ap.gj. 21. 10 Vi slo oss til her for flere dager, og da kom det ned fra Judea en profet som hette Agabus. Dette er en profet som ikke var blant Apostlene! 12 Han gjorde det for å utruste de hellige så de kan utføre sin tjeneste, og Kristi legeme kan bygges opp, Alle skal se på Jesus, ikke minst de med en tjenestegjerning og oppgaven. Hvordan var Jesus? Hva ville Jesus gjort lød det for noen år siden og det er like aktuelt og sant i dag. I fellesskapet med Faderen fikk han instruksjoner for sin tjeneste og kraft fra himmelen. For Sønnen kunne ikke gjøre noe av seg selv, han kunne bare gjøre det han så Faderen gjøre (Joh 5.19). For Faderen elsker Sønnen og viser ham alt det han selv gjør (Joh 5.20). 13 inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskap til ham, og vi blir den modne mann, som har nådd sin fulle vekst og har fått hele Kristi fylde. Ved at forkynnerne finner hverandre, blir istandsatt, utvikler seg og modnes. Så skal det også virke den samme veksten og utviklingen blant de troende. Vi skal vokse å nå en full vekst og modning i Kristus. 14 Så skal vi ikke lenger være umodne, ikke la oss kaste hit og dit og drive med vinden fra enhver lære, så vi blir bytte for menneskenes falske spill og villfarelsens listige kunster. Paulus oppfordrer en til ikke lengre være umodne, men bli modne. I modningsprosessen går en fra et stadium til neste, men alle “trappetrinn” i våre liv hører med. Vi får ikke gå til neste “trapp” før vi har gått på “trappa” nedforbi. Vi må ikke se på alt det som vi møter som fra fienden alltid, men det hører med til vår modning, utvikling og lære å skille det edle fra det uedle. 2. Pet. 3. 18 Dere skal vokse i nåden og i kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus. Ham tilhører æren, nå og i all evighet! Amen. (sitat slutt).

Mitt «hjertebarn» menigheten i Efesus

Jeg synes at det er så utrolig mye som står her, at jeg ikke vil i denne artikkelen kommentere så mye mer. Som dere forstår så er menigheten i Efesus og ikke minst Efeserbrevet som et «hjertebarn» for meg. Tar med til avslutting en artikkel som skrev om menigheten i Efesus til slutt for noen år siden, og avslutter med det.

Den herlige menigheten i Efesus!

Jeg har alltid hatt en stor interesse for menighetens fremgang og betydning. Både i dag og når vi ser tilbake på menighetens virke i snart 2000 år. Til alle tider så har Gud hatt sine redskaper og sine tjenere gjennom 2000 år. Kanskje en av de herligeste og en av de menigheter med størst betydning, er menigheten i Efesus i det gamle lille Asia, det nåværende Tyrkia. Her var det ikke bare en eller flere personer som var tent i brann for Gud, men en hel menighet! Bare det får en sterk begeistring i meg; en hel menighet i brann for Gud! Hva var det som gjorde at menigheten i Efesus ble et slikt herlig redskap for Gud? Det er selvfølgelig mange sider ved dette, ikke bare en grunn. Men vi har noe å lære her. Vil ta med 5 punkter hvorfor menigheten i Efesus ble og var en herlig menighet.

1. Menigheten skilte seg ut i fra verden og det religiøse.

2. Menigheten hadde sterke tjenestegaver gjennom lang tid.

3. Menigheten elsket Guds ord og smeltet sammen med Ordet.

4. Menigheten tålte og likte alt Guds ord.

5. Menigheten opplevde en overnaturlig dimensjon.

Det er de 5 mest sentrale punkter i menigheten Efesus historie, hvorfor den ble det den ble. En menighet tent i brann for Gud. Ser vi på det kristne menighetslivet i Norge, så er nok det veldig mange gjenfødte kristne i Norge fra Sør til Nord og fra Vest til Øst. Men det er så langt jeg vet om det ingen virkelige brennende menigheter som er i nærheten av menigheten i Efesus. Hvorfor? Prøv å gå igjennom de 5 punktene jeg har listet opp, så bør en forstår hvorfor. Skal menigheten i Norge komme videre, så kan vi begynne å lære av historien. Det vil skape en langt dypere forståelse av hvorfor ting er som de er. Vi trenger ikke fare hit og dit for å finne svarene. Alle svarene finner vi i Guds ord og i historien. Historien forteller oss at hele menigheten i Efesus var i funksjon og de var brennende og tjente Herren med glede! Dette er veien å gå. Historien gir svar. Guds ord gir et korrekt og bibelsks svar! (sitat slutt).

Vil du vokse som en troende? Og komme videre med Gud? Nr. 1. modning. Nr. 2 ydmykhet. Og til slutt nr. 3 at her har forkynnerne et ekstra stort ansvar. De du låner ditt øret til, vil prege deg. Og de som forkynner Guds ord har et ekstra stort ansvar å leve etter Guds ord og tale som Guds ord. 1. Pet. 4. 11 om nogen taler, han tale som Guds ord; om nogen tjener i menigheten, han tjene som av den kraft Gud gir, forat Gud må æres i alle ting ved Jesus Kristus, han som æren og makten tilhører i all evighet. Amen.

Relaterte linker: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=forskjellige-kristne-sekter http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Menigheten http://blog.janchristensen.net/2010/11/nr-34.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=smyrna-oslo-forut-for-sin-tid

torsdag 22. mars 2012

Nr. 378: Sang Evangelist Albert Anensen fra Karmøy skilt og nylig gjengiftet som forkynner og som en troende!

Nr. 378:

Sang Evangelist Albert Anensen fra Karmøy skilt og nylig gjengiftet som forkynner og som en troende!

Her er Albert Aanensen først avbildet med sin første og rette kone og så med sin nye som ikke er hans kone. Døperen Johannes mistet livet p.g.a. av at han sa til Herodes: «Det er ikke tillatt for deg å ha henne».

























Matt. 14. 3 Herodes hadde nemlig latt Johannes gripe, han hadde lagt ham i lenker og kastet ham i fengsel på grunn av Herodias, som var hans bror Filips kone. 4 For Johannes hadde sagt til Herodes: Det er ikke tillatt for deg å ha henne. Lukas 16. 18 Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor. 1. Tim. 3. Det er et troverdig ord: Om nogen attrår et tilsyns-embede, da har han lyst til en god gjerning. 2 Derfor skal en tilsynsmann være ulastelig, én kvinnes mann, edruelig, sindig, verdig, gjestfri, duelig til å lære andre, 3 ikke drikkfeldig, ikke voldsom, men saktmodig, ikke stridslysten, ikke pengekjær, 4 en som styrer sitt eget hus vel og har lydige barn med all sømmelighet 5 - men hvis nogen ikke vet å styre sitt eget hus, hvorledes kan han da ha omsorg for Guds menighet? Jakob 3. Mine brødre! ikke mange av eder bli lærere, eftersom I vet at vi skal få dess tungere dom!

Her fra Wikipedia: Albert Aanensen (født 24. april 1972 i Haugesund) er en kristen roots/country artist. Han er født i Haugesund og oppvokst på Karmøy. Han har vokst opp med en stor familie der sang er et stort tema. Albert Aanensens slekt har mye erfaring med musikk, noe som spilt en stor del i livet hans og som har inspirert ham til mye av det han driver med. Albert Aanensen begynte å reise rundt med musikkinnslag allerede som liten gutt. Albert Aanensen har en musikkstil som viser tydelige tegn til roots/country. Sangene hans har blitt store hitter og de har blitt tatt i bruk av andre artister. Albert Aanensen har ikke bodd på Karmøy hele livet, han har derimot reist mye rundt og bosatt seg mange steder i landet, men pr.2009 så bor han på Karmøy. Albert Aanensen er gift med Monica Aanensen, sammen har de 4 barn. (sitat slutt). Nå er han skilt, gift på nytt med datter til Svein Johnsen som er på Visjon Norge. Dattera hetter Marita. At Albert Aanensen har fire barn fra første ekteskap, skal være forkynner og sanger, hindrer ham ikke i noe. Han er virkelig en ulv i fåreklær men glir lett inn blant de aller fleste troende i dag, han er USKYLDIG! For et Satan narrespill! La meg ta ti (10) korte punkter for å avsløre dette som egentlig er et bedrag, forførelse og som viser at den pinsekarismatiske bevegelse i Norge ligner på Laodikea menigheten i Johannes Åpenbaring 3.

1.) De pinsekarismatiske menigheter og bevegelsen er blitt som Jannes og Jambres. 2. Tim.3.1. Men dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. 2 For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, stortalende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige, 3 ukjærlige, upålitelige, baktalende, umåtelige, umilde, uten kjærlighet til det gode, 4 svikefulle, fremfusende, opblåste, slike som elsker sine lyster høiere enn Gud, 5 som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft - og disse skal du vende dig fra. 6 For til dem hører de som lurer sig inn i husene og fanger kvinnfolk som er tynget av synder og drives av mangehånde lyster 7 og alltid lærer og aldri kan komme til sannhets erkjennelse. 8 Som Jannes og Jambres stod Moses imot, således står også disse sannheten imot, mennesker som er fordervet i sitt sinn og uduelige I troen. 9 Dog, de skal ikke få mere fremgang; for deres uforstand skal bli åpenbar for alle, likesom og hines blev. Vi er vant med tenke at motstand mot evangeliet er de som motarbeider og taler imot oss! For all del, det er det også. Men i endetiden skal mye av motstanden imot evangeliet og de troende være som Jannes og Jambres. "Som Jannes og Jambres stod imot Moses, slik står disse mennene også imot sannheten, menn med korrupte sinn og forfalsket tro, men de vil ikke komme veldig langt, for deres dårskap skal være enkelt for alle å avsløre (som vil sammenligne deres virke med Guds ord), så var det også for disse to mennene." (2. Timoteus 3:8-9 RSV) Jannes og Jambres er nevnt bare én gang i Bibelen, Av apostelen Paulus i 2. Tim. De er ikke identifisert med navn i Det gamle testamente, med etter rabbinsk tradisjon om Jannes og Jambres , var de blant spåmenn som var motstandere av Moses og Aaron på den tiden Israels utgang av Egypt skjedde. Paulus skriver under inspirasjon av Den Hellige Ånd om dette viktige emne også i samsvar med Jødisk tradisjon og GT undervisning. Jannes og Jambres hadde tydeligvis "mirakuløse" krefter, men i motsetning til Moses og Aron som var bemyndiget av Gud. Var faraos spåmenn uredelige, hovmodige, sarkastiske og demoniske. Hør hva Guds Ord sier i 1. Sam.15. 22 Da sa Samuel: Har vel Herren like så meget behag i brennoffer og slaktoffer som i lydighet mot Herrens ord? Nei, lydighet er bedre enn slaktoffer, hørsomhet bedre enn fettet av værer; 23 for gjenstridighet er ikke bedre enn trolldoms-synd, og trossighet er som avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet Herrens ord, har han forkastet deg, så du ikke skal være konge. Ulydig og gjenstridighet er som trolldoms-synd. Disse her, Jannes og Jambres var trollmenn. Men det er også ”kristne” som ikke følger Guds ord og Jesus, men tror på tegn, under og mirakler. Lydighet er det avgjørende, ikke troen på under. Er det så underlig at dette tar Paulus opp når han her nevner hva som skal i endetiden som jeg tror vi lever midt oppi? Jannes fornektet ikke Moses og det han gjorde direkte, men indirekte. Moses var kalt av Gud og var en etterfølger etter Herrens befalinger. Jannes og Jambres var verken kalt eller levd etter Guds forordninger. Her ser jeg store likheter hva som skjer i kristenheten over hele den vestlige verden. En tror på nesten alt Guds ord, men en er ikke en etterfølger av Jesus på alle områder i sitt liv. Jannes og Jambres fornektet ikke mirakler og under. Vil leser i Hebr.13. 18 b. Og vil gjerne fare rett frem i alle stykker. I alle stykker? Ja, uten det vil vi føre vill før eller siden! Jesus sier i Matt.16. 24 Da sa Jesus til sine disipler: Vil noen komme efter meg, da må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. 25 For den som vil berge sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. 26 For hva gagner det et menneske om han vinner den hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva vil et menneske gi til vederlag for sin sjel? Det hadde vært langt bedre både for dem selv og alle andre at de hadde vært fjernet fra kristen tjeneste. Guds ord sier både direkte og indirekte. Følge Jesus og Guds ord 100 % eller la vær! Herren vil ha etterfølgere, som skal forkynne og etterleve Kristus.

2.) Albert Aanensen har lovet innforbi Gud å være tro mot sin første kone og bryter ekteskapet for å gifte seg på nytt. Det løfte som Monica og Albert gav innforbi Gud var at de skulle leve med hverandre i gode og onde dager, dette bryter Albert Anensen når han allerede har giftet seg på nytt med Marita Johnsen. Han får også sin nye kone til å drive hor med seg selv, skammelig og helt imot Guds ord.

3.) Han etterlater seg fire barn som trenger en far, men nå blir det vel nye barn, skammelig og stygt og uverdig en forkynner. Her sitter fire barn igjen uten en Far som er tilstede i deres hverdag og får fulgt med i deres oppvekst og utvikling alt for at Albert Aanensen skal få «tjene» Herren med en ny kone som ikke er hans kone da han har gitt et løfte til Monica som han her bryter for å bli egentlig elskeren til Monica Johnsen. Han har kone, det er Monica. 1. Tim. 5. 8 Men dersom nogen ikke har omsorg for sine egne, og mest for sine husfolk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro.

4.) Hvor er forbilde som han skulle være? Tenk på Josef som holdt sin sti ren, uansett. Josef gjorde tjeneste hos Potifar i Egypt, prøvde Potifars hustru å friste ham til fall. Og da en tid var gått, hendte det at hans herres hustru kastet sine øyne på ham, og hun sa: Kom og ligg med meg! (1 Mos 39.7). Men Josef kjente sin Gud og hans vilje. Han var omskåret og visste at også hans seksuelle liv skulle være helliget Herren. Dag etter dag talte hun til Josef, men han ville ikke føye henne, han ville ikke ligge hos henne og ha omgang med henne (v 10). Det gikk så langt at hun tok tak i kappen hans og trakk ham mot seg mens hun bønnfalt ham ligg med meg! Men Josef lot kappen etter seg i hennes hånd og flyktet ut av huset. Det er ikke sikkert det ville blitt oppdaget om Josef hadde gitt etter for hennes forsøk på å forføre ham. Men han visste hva som var rett og flyktet. Resultatet ble at Potifars hustru anklaget Josef for voldtektsforsøk og han ble kastet i fengsel. Likevel ble han ikke bitter. Josef hadde sin glede i å gjøre Herrens vilje. Han kjente sin Gud og visste at hans velsignelser hadde langt høyere verdi enn alle verdens fristelser.

5.) Standarden for kristenliv er kun en ting; Guds ord! Alle kan mene hva de vil, men standarden er og forblir Guds ord. Salme 119. 4 Du har gitt dine befalinger forat en skal holde dem nøie. Vi kan ikke skalte og valte med Guds ord som vi vil. Om andre mener noe så spiller det ikke en avgjørende rolle hvis det ikke stemmer med Guds ord.

6.) Albert Aanensen skal som er Herrens vitne være en kvinnes mann. Vi leser i begge pastoral brevene at den som attrår et tilsynsembete skal være èn kvinnes mann, dette er et påbud. Her svikter Albert Aanensen helt.

7.) Han går fra et bryt ekteskap til et nytt og er fremdeles aktiv i Herrens tjeneste uten et lengre opphold, det viser at han sikker aldri har møtt Jesus? Det er også veldig slående at Albert Aanensen skifter på damer men er hele tiden aktiv i Herrens tjeneste uten opphold. Skulle dette vært noe han tok alvorlig så hadde han selvfølgelig aldri gått frem slikt. Her må det en lengre pause til, men når en ikke vet hvordan Gud er så handler en i egen kraft og etter eget forgått befinnende. Han skulle ha ventet i tålmodighet og fulgt hva Paulus underviste om. 1. Kor. 7. 10 De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann; 11 men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann - og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru.

8.) Den Norske Kirke er verdens meste korrupte trossamfunn blitt. De frikirkelige med den pinsekarismatiske bevegelse fyller hakk i hel. Den Norske kirke tror vel knapt på bibelen? Og de godtar snart absolutt alt, jeg vet ikke om noe kirkesamfunn over hele verden som er så gjennomsyret korrupt og ubibelsk som den Norske Statskirke og pinsebevegelsen i Norge etteraper her så godt som de bare kan.

9.) Hvorfor reager så få? De vil heller støtte ham som lever i hor en de som lever med Herren. Når en går i tospann med et Herrens vitne og vedkommende lever i hor og synd, så blir vi delaktig i hans synd. 2. Joh. b. 9 Den som ikke holder seg til Kristi lære, men går ut over den, har ikke samfunn med Gud. Den som holder seg til læren, han har samfunn med Faderen og Sønnen. 10 Om noen kommer til dere og ikke fører denne lære, så ta ikke imot ham i deres hjem, og hils ham ikke vel møtt. 11 For den som hilser ham, blir medskyldig i det onde han gjør. Jakob 3. 1. Mine brødre! Ikke mange av dere bør bli lærere, for dere vet at vi skal bli så mye strengere dømt. Lukas 17. 1. Han sa til disiplene: «Det er ikke til å unngå at forførelser kommer, men ve den som de kommer fra! 2 Det ville være bedre for ham å bli kastet i havet med en kvernstein om halsen, enn at han skulle forføre en av disse små. 3a Ta dere i vare! Det forundrer meg hvor lite opplyst troende mennesker er om disse ting. At vi står i en relasjon til alle andre troende om vi selv ønsker det eller ikke. Vi er som et legeme og tilhører hverandre. Og når et lem lever ikke i takt med hode – som er Kristus – så smitter det over på alle andre. Når et lem er lydig, så blir konsekvensen at det også påvirker de andre. Dette har ikke noe med noe annet en at vi står i direkte livsforbindelse med hverandre pga at vi har det samme liv og den same Ånd. Og den samme frelser, Herre og Far. Alt dette binder oss i sammen som troende på tross av skiller og uenighet. Dette er et faktum og en realitet. De som er forkynnere og står i et ansvar overfor andre, har dette enda sterkere. Jeg som forkynner har et ekstra stort ansvar, dette gjelder også for alle andre. Når forkynnere stiller opp i sammen med andre forkynnere som lever i synd eller driver med åpenbar vranglære, så blir vi medskyldige. Ja, det er så alvorlig i enkelte tilfeller at Jesus sier at det hadde vært bedre å fått en kvernstein om sin hals og blitt kastet med den rundt halsen og da hadde en bare ødelagt for seg selv. Men her ødelegger en ikke bare for seg selv, men også for andre. Vi fører andre til fortapelse, ut i uføre og inn i villfarelse ved selv å påvirke og forkynne for andre. Det står i Rom. 10. 17 at Troen kommer av forkynnelsen. Det gjelder ikke bare troen, men også vranglæren og vantroen kommer også av forkynnelsen, har du tenkt på det? Eller er du av de som godtar alt og ikke har egne standpunkter og holdninger? Alt er ikke fra Gud hvis det ikke er i samsvar med Guds ord. Det er kun det som stemmer med Guds ord, som vi skal innrette oss etter. Alt annet skal vi sky som “pesten”, det vil føre oss borti fra Kristus og den enfoldige troskapen til ham!

10.) Den eneste synd som nå skiller pinsevenner fra en Norske Kirke er den homoseksuelle synd. Den Norske Kirke godtar homoseksuelle og det eneste som står igjen her er liturgi for homoseksuelle og lesber når de skal gifte seg. Her sier pinsevenner stort sett i fra om, men det er faktisk den eneste synden som skiller pinsevenner fra den Norske Kirke. Dypt tragisk men sant. Hvor skal dette ende?

Tar til slutt fra mine bibelkommentarer Johannes Åpenbaring om Laodikea menigheten: Joh. Åpenb. 3 14 Skriv til engelen for menigheten i Laodikea: Dette sier han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk: Laodikea lå i Lykosdalen, ikke langt fra det vakre kalkberget Pamukkale og ruinbyen Hierapolis (de dødes by). Dette er i nærheten av dagens moderne by Denizli, som er spesielt kjent for tekstilproduksjon av bomull. Ved foten av fjellene i det fjerne som kan sees fra høyden Pamukkale ligger på, lå det gamle Kolosse. Videre så presenterer Jesus seg som Amen, han som er oppfyllelsen av alle Guds løfter. Han er det eneste 100 % sannferdige trofaste vitne. Videre så er han opphavet til Guds skaperverk eller som det står i den engelske oversettelsen; the beginning of the creation of God. På norsk; begynnelsen på Guds skapelse. Med andre ord Jesus er ikke fra evighet som Faderen, men han er Sønn, ikke Far. Men allikevel er han som sin Far. Det er to syn gjeldene blant de aller fleste kristne som er like ubibelske angående Gud eller Guddommen. Den ene læren som i utgangspunkter er hellenistisk og Katolsk er tre likeverdige Guder i en Gud. Den andre er at det er tre titler på en Gud. Men dette lærte ikke de første kristne og bibelen. 1. Kor. 8. 5 Det finnes nok såkalte guder i himmelen eller på jorden; det er jo mange «guder» og mange «herrer». 6 Men for oss er det bare én Gud, Faderen. Av ham er alle ting, og vi er skapt til ham. Og for oss er det bare én Herre, Jesus Kristus. Ved ham er alle ting, og vi lever ved ham. Av alle kirkesamfunn og menigheter er faktisk den kristne sekten Jehovas Vitner nærmest Guds ord på dette punktet. Her fra hva de lærer: Jehovas vitner mener at Jesus Kristus er Guds Sønn og menneskenes Frelser. Han var skapt av Faderen og er atskilt fra ham. De går derfor imot læren om treenigheten (Gud, Jesus og den Hellige Ånd i ett og samme vesen). Jehovas vitner tror isteden at Jesus er underordnet Gud. Den Hellige Ånd regnes ikke for å være en person, men Guds virksomme kraft eller energi. Vitnene skriver derfor «den hellige ånd» med små bokstaver. Tilføyer at i grunnteksten står det: Hellig Ånd. Med det menes at det er en Ånd som er Hellig. Ikke en egen ”gudeperson”, men Guds og Kristi Ånd. Vi må ikke se det som underlig at JV er nærmest sannheten her, men heller ydmykt bøye oss for Guds ord. Moody sa følgende: Det er tre ting jeg vil bli overrasket over når jeg kommer til Himmelen. 1.) At jeg er der. 2.) At de jeg forventet å være der er der ikke. 3.) De jeg forventet ikke å se der er der. Her ligger mye visdom og innsikt. Alle ser vi stykkevis og delt selv om Guds Ord er klart! Mika sier det samme i kap 5 og v. 1. Men du, Betlehem, Efrata, den ringeste blant ættene i Juda! Fra deg lar jeg komme en mann som skal være hersker over Israel. Han har sitt opphav i gammel tid, han er fra eldgamle dager. Og treenighetslæren er selvmotsigende og ubibelsk. La meg ta et eksempel. 1. Joh. b. 4. 3 Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden. Her blir det nevnt at Antikristens Ånd er i verden men ikke Antikrist. Slik er det også med Jesus. Hans Ånd – den Hellige Ånd – er i verden, men han personlig sitter ved Faderens høyre hånd. Med andre ord så er både Antikristens Ånd i verden og Jesu Kristis Ånd likeså. Men hvorfor gjør en forskjell på Antikrist og Jesus? Plutselig får en det til at hans egen Ånd er en egen fantasi Guds person. Hvor har en dette i fra, selv blant evangeliske kristne? Egentlig er treenighetslæren en gammel Egyptisk og Hellenistisk. Videreført som en Katolsk lære fra ca. 390 e.kr. Men at en vil holde fast på dette kan ikke jeg gjøre noe med, bare å holde frem Guds ord. 15 Jeg vet om dine gjerninger; du er verken kald eller varm. Hadde du bare vært kald eller varm! Laodikea hadde et stort problem med vannforsyningen. De lokale kildene var forurenset, og da de prøvde å føre vannet gjennom aquadukter til byen, ble vannet lunkent og lite tiltalende. Dette førte til at den byen etter hvert mistet sin rikdom og ble fraflyttet. Nabobyene derimot hadde det bedre. Hierapolis hadde de varme kildene som var helsebringende og Kolossæ de rene kalde kildene. Dette skal beskrive tilstanden til menigheten i Laodikea. Dette bilde anvender Herren Jesus på for at de skal forstå og bli klar over sin åndelige tilstand. 16 Men du er lunken, ikke kald og ikke varm. Derfor vil jeg spytte deg ut av min munn. Jesus går så drastisk til verks som i Matteus 23. Når han refser Fariseerne og de skriftlærde. Nå bruker Jesus det samme kraftfulle verbale angrepet imot sin egen menighet, eller er de ikke lengre hans menighet? De lever i et åndelig selvbedrag som Jesus går imot på det sterkeste. Fordi du er lunken blir han kvalmen over dem! Matt. 7. 21 Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 22 Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? 23 Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett! 17 «Jeg er rik,» sier du, «jeg har overflod og mangler ingen ting.» Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, blind, fattig og naken. Denne dobbelheten som dypest sett er hykleri advarer Jesus imot på det sterkeste. Her mener menigheten seg å være rik, vellykket og alt er i den skjønneste og beste orden. Men den er akkurat motsatt. Elendig kan stå for at omsorgen for dem som faller utenforbi er borte, en dyrker kun vennskap med sine egne venner. Ynkelig kan stå for å mangel åndelig ryggrad. Blind er å ikke lengre se forskjell på noe i den åndelige verden. Fattig er å miste nådegavene og Åndens frukt. Naken er å miste frelsens kledebon. Her var menigheten i den dypeste og ytterste åndelige nød og behov. 18 Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, lutret i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å ha på øynene dine, så du kan se. Men tilbud om gjenopprettelse og å komme tilbake til ham selv sto ved lag selv i denne menighet. Men da måtte de få igjen en prøvet og utholdende tro. Hvite klær er å ikke være besmittet av synd og verdens urenhet. Videre så var tilbudet og behovet av hjertet opplatte øyne. Det er egentlig her vi alle må komme tilbake til! Efes. 1. 17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få den Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. 18 Måtte han gi deres hjertes øye lys, så dere forstår hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig arven er for de hellige, 19 og hvor veldig hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke 20 reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, 21 over alle makter og myndigheter, over alt velde og herredømme og over alle navn som kan nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende. 22 Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, har han gitt til kirken, 23 som er Kristi legeme, fylt av ham som fyller alt i alle. Å be en slik bønn hver dag vil ha avgjørende betydning på enhver sitt liv. 19 Alle som jeg har kjær, dem refser og tukter jeg. La det bli alvor og vend om! Er dette gjort i kjærlighet? Hvordan er kjærligheten vi leser om i 1. Kor. 13? v. 6 Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Det måtte bli alvor og en må ta det innover seg at budskapet gjaldt dem. 20 Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg. Hele menigheten hadde meget vanskelig for å ta imot budskapet fordi de ville ha det som klødde dem i øret. Men det var om mulig enkelte innfor menigheten som ville ta det til hjerte? De skulle få oppleve det nære fellesskapet og samfunnet med Jesus på nytt igjen. 21 Den som seirer, ham vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, likesom jeg selv har seiret og satt meg med min Far på hans trone. Igjen henvender Herren seg til de seirende og som ønsker å følge ham. En gang frelst alltid frelst er en av Satans største løgner. Frelsen er noe en også skal vokse i og ta vare på. For den som seirer skal en få den samme posisjon og stilling som ham selv. Vi skal sitte med Kristus i det himmelske. Efes. 2. 6 I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham. 22 Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! For siste gang og til menigheten i Filadelfia som til alle andre troende gjennom tiden, den som har ører han\hun høre hva Jesus sier til menigheten og den enkelte! Sju engler dvs. sju budbærere som jo engler betyr, skulle bringe brevene til de respektive menighetene. Åp. 1:11.20. Dette var menneskelige budbærere som ikke bare var sendemenn, men også opplesere av budskapet på hvert sted. Åp. 1:3. Matt. 11:10. Rent historisk skjedde dette ca. 90 e.Kr. Sju menigheter fikk opplest hvert sitt sendebrev. Siden har disse sendebrev blitt opplest over hele verden og blitt til åndelig lærdom for mange. Rom. 15:4. Men sendebrevene har enda en betydning. For Jesus Kristus sa til Johannes: "Skriv det du så, det som nå er og det som skal komme etter dette, og hemmeligheten med de sju stjerner som du så i min høyre hånd , og de sju gullysestaker: De sju stjerner er engler for de sju menigheter, og de sju lysestaker er sju menigheter". Åp. 1:19-20. Johannes´ Åpenbaring er en profetisk bok. Åp. 22:19. Den gir profetisk utsyn over Daniels 70. åruke dvs. de sju siste år av denne tidsalder. Åp. 6:1-19:21. Hele åruken blir beskrevet gjennom de sju segl, de sju basuner og de sju vredesskåler. Sju-tallet står i Skriften for helhet og fullendelse. 1.Mos. 2:2. Men sjutallet blir brukt av Johannes ikke bare om det som skal komme, men også om det som nå er. Apostelen blir bedt om å skrive til sju menigheter, enda det fantes flere på fastlandet i Lille-Asia. Det var ihvertfall menigheter også i Troas, Kolossæ og Hierapolis. Apg. 20:6-7. Kol. 1:2. 4:13. De sju menighetene lå etter hverandre i en sirkelform. Apostelen så de sju menigheter som sju gullysestaker som sju stjerner brakte budskap til. Det hele var en nattlig scene som i tegns form fortalte om menighetens oppgave i en mørk verden. Åp. 1:1. Fil. 2:15-16. Når nettopp sju menigheter er nevnt, er det et tegn på et profetisk panorama over hele menighetens tid på jorden. Det er hemmeligheten som Johannes fikk avslørt. Slike profetiske panorama møter vi også i 3.Mos. 23 med omtale av den sjuende dagen og de sju høytider, i Dan. 9 med omtale av 70 x 7 år og i Matt. 13 med omtale av de sju lignelser. I alle sendebrevene kommer det en befaling om å høre Åndens stemme og et løfte til den som seirer. I de tre første sendebrev kommer befalingen før løftet. Åp. 2:7.11.17. Men i de fire siste sendebrev kommer løftet før befalingen. Åp. 2:28-29. 3:5-6.12-13.21-22. I de fire siste sendebrev får vi også høre at Jesus kommer igjen. Åp. 2:25. 3:3.11.21. Denne oppbygning av sendebrevene vitner om ulike perioder i menighetens historie. Dette har blitt klarere i historiens løp. Dette prinsippet fremholdt jo Jesus for Peter: "Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal skjønne det senere". Joh. 13:7. Et slikt prinsipp fikk også profeten Daniel høre om av en engel. Dan. 12:4.9. Sendebrevet til Efesus taler om menighetens første tid fra ca. 30 - 100 e.Kr. Åp. 2:1-7. Den begynte med en glødende kjærlighet som avtok etterhvert. Hebreerbrevet er et vitnesbyrd om dette. Hebr. 10. 24 La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. 25 Og la oss ikke holde oss borte når vår menighet samles, slik som noen pleier å gjøre. La oss heller oppmuntre hverandre, så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg. Likeså budskapet til menigheten i Efesus. Åpenb. 2. 4 Men dette har jeg imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet. Her ser vi at selv blant de første kristne gjorde frafallet seg gjeldende. Men menigheten var fremdeles attråverdig, som Efesus jo betyr. Sendebrevet til Smyrna taler om menighetens tid fra ca. 100 - 313 e.Kr. med sterk forfølgelse av de kristne i Romerriket. Åp. 2:8-11. Jesu ord i Matt. 5:10 ble realitet i denne perioden: "Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres". I en tid med forfølgelse trengtes myrra, som bruktes for å lindre smerte. Mark. 15:23. Smyrna betyr myrra. Sendebrevet til Pergamum taler om menighetens tid fra ca. 312 - 606 e.Kr. Åp. 2:12-17. I 312 skjedde keiser Konstantins omvendelse til kristendommen. Forfølgelsestiden ble avløst av en forførelsestid, der menigheten inngikk ekteskap med staten. Pergamum betyr forøvrig ekteskap. En var havnet i det Jak. 4:4 advarte imot: "Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende". Sendebrevet til Tyatira taler om menighetens tid fra 606 e.Kr. til Jesu gjenkomst. Åp. 2:18-29. I 606 e.Kr. ble Romas biskop Bonifacius valgt til universell biskop. Med dette trådte pavedømmet i funksjon. En verdensvid kirke med Roma i sentrum har siden forført mange med innføring av hedenske skikker i kristendommen. Åp. 17:4. Bemerkelsesverdig er det at Tyatira betyr gjentagende offer. Sendebrevet til Sardes taler om menighetens tid fra 1517 til Jesu gjenkomst. Åp. 3:1-6. I 1517 hang Martin Luther de 95 teser på kirkedøra i Wittenberg. Med det startet reformasjonen, som også Calvin og Zwingly var foregangsmenn for. Skriften alene som ble understreket, førte til åndelig oppvåkning. Men også etterhvert til mange navnkristne. Bemerkelsesverdig er det at Sardes betyr de som unnslapp. Sendebrevet til Filadelfia taler om menighetens tid fra ca. 1750 til Jesu gjenkomst. Åp. 3:7-13. John Wesley og George Whitefield sto fram som vekkelsesredskap og ble etterfulgt av William Carey som den moderne misjons far. En åpnet dør for misjon ble det i denne tid og i kjølvannet av dette ble nytestamentlige menigheter ordnet preget av broderkjærlighet. Filadelfia betyr broderkjærlighet. Sendebrevet til Laodikea taler om menighetens tid fra ca. 1900 til Jesu gjenkomst. Åp. 3:14-22. I denne tiden har folkestyrementaliteten vært fremtredende istedenfor at Kristus har fått styre sin menighet. Bemerkelsesverdig er det at Laodikea betyr folkestyre. Resultatet av dette har blitt mye selvtilfredshet og lunkenhet. Sendebrevene avslører at tre menighetstyper fikk prege menighetens første tid, mens fire menighetstyper vil prege menighetens siste tid. Som Paulus fikk avdekket hemmeligheten om menigheten, fikk Johannes på Patmos avdekket hemmeligheten om menighetens tid på jorden. Ef. 3:4-6. Åp. 2:1-3:22. Men ethvert budskap og bibelord angår oss alle derfor må ikke glemme og overse noe!

Relaterte Linker: http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-162-hvorfor-vil-gamle-predikanter-ha.html http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-209-emanuel-minos-og-likesinnede-er.html http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-239gjengifte-er-som-en-prvestein-pa.html http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-302-solveig-leithaug-er-gjengiftet.html http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-308-sanger-og-evangelist-arvid.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Ekteskapet http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=er-du-medskyldig http://blog.janchristensen.net/2012/03/nr-382-pinse-pastor-thor-einar-horn.html http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-351-jan-age-torp-jan-hanvold-harald.html http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-341-pastor-og-apostel-jan-age-torp-i.html http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-253-jan-hanvold-en-falsk-profet.html http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-265-gifte-seg-med-en-fraskilt-er.html http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-240-judys-vitnesbyrd-om-omvendelse.html http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-267-evangelisenterets-fremste-sanger.html http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentarer-Johannes-aapenbaring

onsdag 21. mars 2012

Nr. 376: Skal vi ta inngangspenger på kristne arrangementer?

Nr. 376:

Skal vi ta inngangspenger på kristne arrangementer?

Matt 10:8 Helbred syke, opvekk døde, rens spedalske, driv ut onde ånder! For intet har I fått det, for intet skal I gi det. Lukas 6. 38 Gi, så skal eder gis! et godt, stoppet, rystet, overfylt mål skal gis eder i fanget; for med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen.

Nylig hadde Trefoldighetskirke Gospel-nostalgi der inngangsbilletten var 200 kr. Dette er stikk i strid med Guds ord å ta inngangspenger for kristne arrangementer












Vi ser mer og mer at kristenheten ligner verden i et og alt. Det er artisteriet, underholdning og faktisk samme liv de «troende» lever. Nå tror jeg vi må sitere en av Hans Adolph Brorson salmer (Hans Adolph Brorson kommer som meg fra Jylland i Danmark): «O Jesus, Jesus, kom dog snart og se din vingårds art! Av døpte vrimler stad og land, men hvor er troens brann? Hva hjelper det vi vet du døden for oss led, når vi ei står mot Satans verk i troen frisk og sterk?». Den ene setning her synes jeg er veldig treffende: «Av døpte vrimler stad og land, men hvor er troens brann?». Ja det er mange troende, men de er som verden i snart et og alt, om ikke verre i mange ting da det er hykleri og skuespill som foregår. Verden har inntatt Guds menighet og de kristne arrangementer og begivenheter mer og mer.

Klagesangen 1. 10 Fienden rakte sin hånd ut efter alle hennes kostelige ting; for hun så hedninger komme inn i hennes helligdom, de som du bød ikke skulde komme inn i din menighet.

For intet har I fått det, for intet skal I gi det!

Hva lærer skriften om giver tjenesten? Vi skal gi av et glad og udelt hjerte, og Herren vil lønne oss tilbake. Ikke nødvendigvis med penger og materielle ting. Men med glede i hjerte, salighet og alt annet vi trenger i denne verden for å være fruktbærende kristne. Gud er god og han vet hva vi trenger til enhver tid bare vi søker ham først.

Matt. 6. 25 Derfor sier jeg eder: Vær ikke bekymret for eders liv, hvad I skal ete og hvad I skal drikke, eller for eders legeme, hvad I skal klæ eder med! Er ikke livet mere enn maten, og legemet mere enn klærne? 26 Se på himmelens fugler: De sår ikke, de høster ikke, de samler ikke i lader, og eders himmelske Fader før dem allikevel. Er ikke I meget mere enn de? 27 Og hvem av eder kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde? 28 Og hvorfor er I bekymret for klærne? Akt på liljene på marken, hvorledes de vokser: de arbeider ikke, de spinner ikke; 29 men jeg sier eder: Enn ikke Salomo i all sin herlighet var klædd som en av dem. 30 Men klær Gud således gresset på marken, som står idag og imorgen kastes i ovnen, skal han da ikke meget mere klæ eder, I lite troende? 31 Derfor skal I ikke være bekymret og si: Hvad skal vi ete, eller hvad skal vi drikke, eller hvad skal vi klæ oss med? 32 For alt slikt søker hedningene efter, og eders himmelske Fader vet at I trenger til alt dette. 33 Men søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift! 34 Vær altså ikke bekymret for den dag imorgen! for den dag imorgen skal bekymre sig for sig selv; hver dag har nok med sin egen plage.

Herlig ord som vi bør lære oss utenat og la det ligge i hjerte slik at det kan bære frukt, frukt som varer.

Tar med til slutt en artikkel vi har liggende på vår hjemmeside som jeg ønsker også å ha her på bloggen.

Givertjenesten

Flere ganger opp i gjennom kirkens historie har grupper av mennesker forsøkt å innføre deler av Moseloven inn i den kristne tro. I Paulus sin egen tid hevdet Judaistene at kristne som var av andre folkeslag enn jøder, måtte omskjære seg før de kunne bli frelst. Paulus kjempet mot slike idéer, -og dette skriver han da også ivrig om i brevene sine. Paulus er ikke snau i sin vrede mot slikt, -og sier at den som på en slik måte prøver å følge Moseloven, har kommet ut av nåden i Kristus, og at han ønsker at disse som omskjærer seg måtte skjære av seg en viss legemsdel i sitt forsøk på å "forbedre" evangeliet.

I våre dager tviholder blant andre Syvende dags adventistene på sabbaten og matforskriftene i det gamle testamente. På samme måten prøver de fleste menigheter i dag å opprettholde den gammeltestamentlige praksisen med å betale tiende. Det hersker også en del forvirring om hva tienden egentlig er for noe, -og dette skal vi forsøke å rydde opp i ved å se på hva både det gamle og det nye testamente egentlig lærer om tienden. Vi skal se at kristne ikke er forpliktet til å betale tiende, men at enhver er fri til å gi av sin tid, evner og penger slik han eller hun finner det i sitt eget hjerte. Men, -så er det da også slik at Herren skal gi oss igjen etter vår gavmildhet her på jorden. Luk.6:38 Gi, så skal dere gis! Et godt, stoppet, rystet, overfylt mål skal gis dere i fanget; for med det samme mål som dere måler med, skal dere måles igjen. Hva er tiende? Det første vi må gjøre, er å finne ut hva tiende er for noe. Tienden var velkjent ikke bare i Israel, -men også i hele Midt-Østen, -hvor tienden ble brukt som inntekt for Kongene og adelen. Et skattesystem med andre ord. Bibelsk definisjon på tiende: - En tiendel av årlig produksjon, enten i form av jordbruksprodukter eller produkter fra dyrehold. Altså IKKE penger.(3.Mos.27:30-32) I følge Moseloven var tienden en tvungen ordning. (3.Mos.27:30, 3.Mos.27:32, 5.Mos.14.22-23, 5.Mos.14.28). Pastorer og menighetsledere som preker tiende, viser at de ikke eier det minste begrep om hva Bibelen lærer om tiende i det hele tatt, -for tienden er slett ikke ti prosent av inntekten din, slik som de påstår. Heller ikke virker det som om de forstår at den nye pakt har erstattet den gamle pakt, siden de prøver å vekke liv i gammeltestamentlige forordninger.

Dette er hva Bibelen lærer om tiendens størrelse: Vi har ikke bare en tiende, -men tre! 1) Årlig tiende for underhold av det Levittiske presteskap.5.Mos. Kap.14) 2) Årlig tiende for Jerusalem. (5.Mos. Kap.14) 3) Tiende hvert tredje år for Levittene,-enkene og farløse,-samt til de fremmede i landet. (5.Mos. Kap.14) Tilsammen ville dette utgjøre IKKE 10 % av inntekten din, slik som det blir praktisert i dag, men 23,3 % av årlig inntekt.

Tiende var en årlig hendelse, IKKE på hver lønningsdag eller en gang i uken, slik som vi praktiserer det idag. Bibelen lærer dessuten at den som bodde langt unna Jerusalem skulle selge produktene som utgjorde tienden, og bruke pengene til en fest for Herrens åsyn, under forutsetning at Herren hadde velsignet dem rikelig i det året som hadde gått. (-Les 5.Mos.Kap.14) Ordet tiende brukes åtte ganger i det nye testamente. Hver gang ordet brukes er det for å henvise til jødisk praksis med tienden, -eller en gammeltestamentlig hendelse. Det nye testamente er full av formaninger angående synd og andre åndelige problemer, men vi ser aldri at noen refses for ikke å betale tiende. I Apostlenes gjerninger 5:1, leser vi om Ananias og Saffira som solgte et jordstykke for å gi pengene til forsamlingen. Dette ekteparet døde IKKE fordi at de ikke gav penger, for det gjorde de, men for at de holdt noe av pengene tilbake i hemmelighet. Jeg har hørt kollekt-taler som bruker denne historien for å skremme forsamlingen til å vrenge lommebøkene sine. Bibelen lærer at tienden skulle gis til det Levittiske presteskapet, -IKKE til pastorer eller andre kirkeledere.(Hebr.7:5) Ved å se på skrifter fra menighetene i de første århundrene finner vi ingenting om at de første menighetene hadde en praksis med å betale tiende. Ireneus, -den kjente lederen for Smyrna-menigheten sier tvert imot at skikken med å betale tiende opphørte med Kristus. Grunnen er enkel: -Den nye pakt kom for å oppfylle den gamle pakt. Misforstå ikke. . . -Jesus sier at ikke en tøddel av loven og profetene skal forgå. Loven er, -som Paulus sier, -god, og en tuktemester til Kristus. Loven gjelder fremdeles, for dem som ikke er i Kristus. Men for oss, som er i Kristus, -er loven oppfylt av Herren selv, -for at vi skal slippe å oppfylle den. Hvorfor skal vi da betale tiende i følge en lov som er oppfylt for oss? Moseloven ble gitt til Jødene, IKKE til den kristne menighet. Hvorfor holder vi da på loven om tienden, men ikke alle de andre budene og forskriftene i Moseloven? Moseloven pålegger blant annet å ikke kle seg med klær lagd av forskjellig materialer, slik som ull og bomull. Enten må klærne være laget av bare ull, eller bare bomull. Holder noen av oss den delen av Moseloven? Nei, -selvfølgelig ikke! Hvorfor blir vi da pålagt å følge Moseloven når det gjelder tienden? -Grunnen er veldig enkel: -Noen er ute etter pengene dine! Spør hvilken som helst pastor du vil, -om hvorfor vi ikke følger budene i Moseloven, -og han vil svare deg følgende: "-Fordi at den gamle pakt er erstattet av den nye pakt." Hvis du så spør hvorfor vi da blir pålagt å følge den gamle pakt ved å betale tiende, -må pastoren din lyve, hvis han vil høres troverdig ut, -og si at det er pålagt oss slik i den nye pakt. - Er det det? - Vi kan ta for oss skriftstedene i det nye testamente å se om vi blir pålagt noe slikt. Matt.23:23 Ve dere, dere skriftlærde og fariseere, dere hyklere, dere som gir tiende av mynte og anis og karve, og ikke enser det som veier tyngre i loven: Rett og barmhjertighet og trofasthet! Dette burde gjøres, og det andre ikke lates ugjort. -Sier Jesus dette til oss, eller til de skriftlærde? Luk.18:12 Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt. -Dette er fra fortellingen om tolleren og den skriftlærde, hvor den skriftlærde skryter av hvor rettferdig han er. -Dette er neppe et påbud til oss om å betale tiende. Heb.7:1. . . han som Abraham også gav tiende av alt, og som først, når hans navn utlegges, er rettferdighets konge, men dernest også Salems konge, det er freds konge. -Er dette et påbud til oss? Heb.7:3 Og se, hvor stor han er, denne som Abraham, patriarken, endog gav tiende av byttet! -Heller ikke dette er et påbud. Heb.7:4 Og mens de av Levis barn som får prestedømmet, har et bud om å ta tiende efter loven av folket, det er av sine brødre, skjønt disse er kommet av Abrahams lend. Samme her også, -ikke noe påbud. Heb.7:5 Så har denne, som ikke regner sin ætt fra dem, tatt tiende av Abraham og velsignet ham som hadde løftene. Igjen det samme, -Paulus gir ikke oss påbud om å betale tiende. Heb.7:7 Og her er det dødelige mennesker som tar tiende, men der en som har det vitnesbyrd at han lever. Nå bør det snart komme et påbud om å betale tiende her . . . for nå har vi bare ett skriftsted igjen . . . Heb.7:8 Og om jeg så må si: Ved Abraham er endog Levi, som tar tiende, blitt lagt i tiende. Ja, folkens, -det var alt det nye testamente hadde og si om tiende. -Ikke et eneste påbud til oss kristne. De fleste av de ovenstående skriftstedene er som du ser fra Hebréer-brevet, -hvor Paulus underviser om frelsen i Kristus. Han underviser IKKE om tiende! Skriftstedene om tienden peker bare tilbake på hendelser i det gamle testamente. Det nye testamente inneholder ingen undervisning om tienden i det hele tatt. Jeg er helt sikker på at hvis Gud har planer for din menighet, -så er Han fullt i stand til å gjennomføre de planene UTEN å gjenopprette Moseloven! Penger skulle ikke være noe problem i det hele tatt for den som er i Guds plan. -Da ordner muligens Gud opp i tingene, slik at Hans plan blir gjennomført. Gud har nemlig for vane å fullføre det Han begynner på.

Fil.1:5 Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag.

-Men hvis pastoren i menigheten din har en mengde planer som IKKE Gud har gitt ham, skjønner jeg godt at økonomi blir et emne som er belagt med mye mas og stress. Hvis lederne i menighetene våre har planer som har oppstått i deres egne hoder, -så bør de selv stå ansvarlige for å skaffe pengene for å gjennomføre planene sine. Verden er full nok som det er av mennesker som kjører karusell med andres penger!

Relaterte linker: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=hvorfor-smyrna-oslo http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=visjonen med smyrna oslo http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-357-hva-har-du-i-huset.html http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-325-galskapen-pa-visjon-norge-som.html http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-347-visjon-norge-oppfordrer-gi-en.html