Sider

søndag 30. november 2014

Nr. 958: For Jesus var ikke å dø for våre synder det aller «viktigste», men å ofre seg selv på Gud Faders befaling og ønske!



Nr. 958:
For Jesus var ikke å dø for våre synder det aller «viktigste», men å ofre seg selv på Gud Faders befaling og ønske!

Gud begynte med brennofferet og sluttet med syndofferet. Dette var ikke tilfeldig eller likegyldig.
Bilde av Jesus som ber til sin Far og Gud, da han alltid søkte den eneste sanne Gud sin vei og vilje. Jesus var fullkommen som menneske, han var Guds og er Guds messias – den salvede og utkårede!



Brennofferet var et frivillig offer. Vi leser i vers 2:3 M 1:2" - Når noen vil bære fram for Herren et offer." Og likeså i 3M 22:18 Brennofferet nevnes her som det frivillige offer til Herren. Det er dette hva Gud vil ha ikke av tvang, men frivillig. Til dette var alene Kristus dugelig og istand til å gjøre dette.

La oss vende oss til Det Nye Testamente og se hvor og hvorledes Kristus begynte sin oppgave. Heb 10:5-7 Her begynte han. Utførelsen av Faderens vilje var det første på hans program. Intet gikk foran det.
La oss lese Joh 6:38 og Joh 5:30 Dette er sterkt ord: søker. Kristus søkte Guds vilje! Og det var i virkeligheten det eneste han søkte! Når Gud så på ham, da så han alltid sin egen vilje preget i alt hans vesen og alle hans anstrengelser og all hans søken! Således levde han i verden for Herren åsyn.
Men at leve sådan var hans natur. Der var ingen som tvang ham til det. Hele hans liv var fullstendig frivillig. La oss høre et ord av ham selv i den anledning: Joh 4:34 Guds vilje var hans——- hunger, han søkte den! Guds vilje var hans——- tilfredsstillelse. Guds vilje var hans——- livsbetingelser; det var hans mat.
(fra Tabernaklet, Guds hvileplass).

Jesus kom ikke først og fremst for å dø for våre synder, men for å gjøre Faderens vilje!

Jesu viktiges gjerning var ikke for oss mennesker, men å være lydig og hengiven sin Far og Gud. Dette er selvfølgelig vanskelig for oss å forstå, da vi ser alt i fra vårt eget ståsted. Men Jesus sier det igjen og igjen at han gjør kun en ting, det Faderen viser ham.

Joh. e. 5. 20 for Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør; og han skal vise ham større gjerninger enn disse, forat I skal undre eder.

For Jesus så var det hans mat, ønske og alt om å gjøre en ting, å gjøre Faderens vilje.

Joh. e. 4. 34 Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.

Da Jesus kom til denne jorden, så laget Gud et legeme til ham i Marias mage.

Hebr. 10. 5 Derfor sier han idet han treder inn i verden: Offer og gave vilde du ikke ha, men et legeme laget du for meg;  6 brennoffer og syndoffer hadde du ikke lyst til.  7 Da sa jeg: Se, jeg kommer - i bokrullen er det skrevet om mig - for å gjøre, Gud, din vilje.

Jesus står i grell kontrast til oss mennesker som alle som en er avveket, udugelige og bundet til vårt eget. Her er Guds ord beskrivelse av oss mennesker:

Rom. 3. 10 som skrevet er: Det finnes ikke en rettferdig, enn ikke en; 11 det finnes ikke en som er forstandig; det finnes ikke en som søker Gud; 12 alle er avveket; alle til hope er de blitt uduelige; det finnes ikke nogen som gjør godt, det finnes ikke en eneste. 13 Deres strupe er en åpnet grav; med sine tunger gjorde de svik, ormegift er under deres leber. 14 Deres munn er full av forbannelse og bitterhet. 15 Deres føtter er snare til å utøse blod; 16 ødeleggelse og usælhet er det på deres veier, 17 og freds vei kjenner de ikke. 18 Det er ikke gudsfrykt for deres øine.

Dette er regla på oss mennesker, håpløst!

Med Jesus var det helt motsatt, han var fullkommen og ren på innsiden og utsiden.

Hebr. 7. 26 For en sådan yppersteprest måtte vi og ha, hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og ophøiet over himlene 27 en som ikke hver dag trenger til, likesom yppersteprestene, først å frembære offer for sine egne synder, derefter for folkets; for dette gjorde han en gang for alle da han ofret sig selv. 28 For loven innsetter til yppersteprester mennesker som har skrøpelighet, men edens ord, som kom efter loven, innsetter Sønnen, han som er blitt fullendt for all evighet.

Sluttkommentar:

Kjenner på meg skal slutte her da dette er så mektig, stort og dypt. Vil derfor at du som leser dette virkelige tenker og reflekter over denne store sannhet at alt Jesus gjorde, sa og tenkte. Så var det for å behage Faderen og han søkte Faderens vei og vilje i et og alt!

Joh 6:38 for jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt meg, og Joh 5:30 Jeg kan ikke gjøre noget av meg selv; som jeg hører, så dømmer jeg, og min dom er rettferdig; for jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt meg.

Dette er sterkt ord: søker. Kristus søkte Guds vilje! Og det var i virkeligheten det eneste han søkte! Når Gud så på ham, da så han alltid sin egen vilje preget i alt hans vesen og alle hans anstrengelser og all hans søken! Således levde han i verden for Herren åsyn.
Men at leve sådan var hans natur. Der var ingen som tvang ham til det. Hele hans liv var fullstendig frivillig. La oss høre et ord av ham selv i den anledning: Joh 4:34 Guds vilje var hans——- hunger, han søkte den! Guds vilje var hans——- tilfredsstillelse. Guds vilje var hans——- livsbetingelser; det var hans mat.


Ingen kommentarer: