torsdag 31. juli 2014

Nr. 834: Historien til LANDET Israel/Palestina!



Nr. 834:
Historien til LANDET Israel/Palestina!

Har i det senere hatt noen samtaler med mennesker angående konflikten mellom Israel og Palestin-Araberne. Som går ut på hvem som har «rett» på landet og har landet som det i dag utkjempes om, vært i hende på noen andre? Og er det Israel eller Palestin-Araberne som har «rett» på landet og Jerusalem.
Svaret på dette prøver jeg i denne artikkelen å gi. Og etter min vurdering så har Palestin-Araberne sitt eget hjemland om de vil, og det er dagens Jordan først og fremst. Og Israel har «rett» både på det landet de i dag har. Og Gaza stripa, den såkalte vestbredden og fremfor alt Jerusalem.
Bilde av Jerusalem da egentlig alt står og faller med hvem som er i besittelse av Jerusalem for å ha herredømme over Israels «land»! Dette er da vi var i Jerusalem i Påske 2007, vi er på Oljeberget og Jerusalem i bakgrunn. Jeg er nr. 4, min kone Berit nr. 1, minstemann i familien nr. 36, og mine to døtre nr. 38 og 7. Vi var i Israel i 2 uker, har lyst å ta en tur til. Det er mulig å si i fra slik vi kan reise flere i sammen eventuelt.



Palestina var ett navn som en muslimsk krigsherre satte på landet for å irritere Jødefolkets dets eier lenge etter at Israel første gang var en nasjon der nede. Likeledes har aldri de såkalte “palestinere! vært noe eget folk med noe eget land der nede. Det er stort sett etterkommere etter den nevnte muslimske krigsherres invasjon og voldtekt av landet. Så du er nok på bærtur med din påstand om historisk forsking som skulle fortalt at området har vært palestina mye lengre en Israel. Denne oversikten som her presanteres, av Tarud, er derimot en adekvat og korrekt oversikt over de historiske kjensgjerninger. Dere Israel motstandere må slutte å lytte til proarabisk løgnpropaganda og gå inn i de historiske realiteter. Da vil dere bli Israels venner med en gang, SÅ FREMT DET IKKE ER JØDEHAT SOM LIGGER TIL GRUNN FOR DERES HISTORIEFORFALSKING!

Hvor kommer navnet Palestina i fra?

Navnet kommer av gr. palaistine, fra arameisk pelisjtain, «filistre». Opprinnelig var Palestina bare navn på filisternes land (filistere) langs middelhavskysten mellom Gaza og Karmelfjellene. Men allerede hos den greske historieskiveren Herodot (5. århundre f.v.t) finner vi omtale av "fønikerne og syrerne i Palestina". Senere ble «Palestina» eller Filisterland brukt for å terge Jødene av Romerne for å vise sin overlegenhet overfor Israels barn. Judea var det navnet som Romerne brukte, da Israels barn bodde der inntil år. 70. e.kr.

Har noen Arbabere eller muslimer hatt egent land i det nåværende Israel eller område rundt?
Nei!

Var Muhammed noen gang i Jerusalem eller Israel?
Nei.

Er det noe som tilsier at noen Arabere re har krav og legitimt krav på Jerusalem eller Israel?
Nei!

Har noen Israelitter hatt egent land i det nåværende Israel eller område rundt?
Ja!

Var Abraham, David eller Jesus noen gang i Jerusalem eller Israel?
Ja.

Er det noe som tilsier at noen Israel eller Israelitter har krav og legitimt krav på Jerusalem eller Israel?
Ja!

Vil kort prøve å dokumentere dette og hvem som har vært i besittelse av Israels land og Jerusalem.
Anbefaler også denne artikkelen som en utfyllelse av denne artikkelen jeg her skriver:

Hvor kommer navnet Israel i fra?

Fra Wikipedia: Navnet «Israel» har de siste tre tusen årene blitt brukt om både Israels land og hele den jødiske nasjonen, både i vanlig og religiøs sammenheng. Navnet stammer fra et vers i Bibelen (Første mosebok 32,28) hvor Jakob får navnet Israel etter en vellykket kamp mot én av Guds engler. Det er ulike meninger om hva navnet betyr. Noen mener at navnet kommer fra verbet śarar («å herske, bli sterk, ha autoritet over»), og betydningen blir dermed «Gud hersker» eller «Gud dømmer». Andre mulige betydninger er «Guds prins» (fra King James Version) eller «El (Gud) kjemper/strider». Uavhengig av navnets nøyaktige betydning, har den bibelske nasjonen etter Jakob blitt kalt «Barn av Israel» eller «israelitter».

Ordet «Israel» ble første gang brukt i Merneptah Stele etter oldtidens Egypt (datert tilbake til det 13. århundre f.Kr.), selv om forskere er uenig om det her refereres til et folk eller et hjemland. Nåtidens landområde ble gitt navnet Medinat Yisrael (Staten Israel) etter at andre foreslåtte navn, inkludert Eretz Israel («Israels land»), Sion og Judea hadde blitt forkastet. I løpet av den første tiden som selvstendig stat bestemte regjeringen at uttrykket «israelere» skulle betegne Israels borgere, ved en formell kunngjøring av utenriksministeren Moshe Sharett.

Historien til Israel etter Jesu død

Israels land, også Oldtidens Israel, Det lovede land eller Det gamle Israel, kjent på hebraisk som Eretz Yisrael, har vært hellig for det jødiske folket fra de bibelske patriarkers tid: Abraham, Isak og Jakob. Bibelen har plassert denne perioden tidlig i det andre årtusen f.Kr. Ifølge Toraen ble landet Israel lovt til jødene som deres hjemland, og jødedommens helligste steder er lokalisert her. Rundt det ellevte århundre f.Kr. ble den første av en rekke jødiske kongeriker og stater etablert for å styre regionen. Disse jødiske kongerikene regjerte periodevis det påfølgende millenniet.

I tiden mellom de jødiske kongerikene og de islamske erobringene på 700-tallet kom Israel under assyrisk, babylonisk, persisk, gresk, romersk, sasanideisk og østromersk herredømme. Antall jøder bosatt i regionen ble mindre etter det mislykkede Bar Kokhba-opprøret mot Romerriket i år 132 og den etterfølgende bortvisningen av jøder. Likevel ble det bevart en jødisk bosetning i Palestina, selv om brorparten av jødebefolkningen flyttet fra Judea til Galilea. Misjná og deler av Talmud, som er blant jødedommens viktigste religiøse tekster, ble utarbeidet i denne perioden. Israels land ble skilt fra Østromerriket rundt år 636 f.Kr. under de første muslimske erobringene. Kontrollen over regionen gikk frem og tilbake mellom umayyaderne, abbasiderne og korsfarerne de neste seks århundrene, før det falt i hendene på mamelukkene i 1260. I 1516 ble landet Israel en del av Det osmanske riket som regjerte i regionen frem til det tyvende århundre.

Når ble Israel og Jødene adspredt?

Fullstendig i år. 70. e.kr. Som en følge av den første jødiske krigen mot romerne ble Jerusalem og tempelet lagt i ruiner av romerne under Titus i år 70 e.v.t. Etter Bar Kokhva-oppstanden (132–135 e.v.t) gjorde  keiser Hadrian Jerusalem til en ren romersk by under navnet Aelia Capitolina. Jøder hadde nå ikke tilgang til byen.

Gjenopprettelsen av staten Israel og tilbakevendingen etter nesten 2000 år i utlendighet.

Fra Wikipedia: Den jødiske diaspora.

Den jødiske diasporaen, av og til referert til kun som diasporaen, er et uttrykk som blir brukt om jøder bosatt utenfor Israels land.

Opprinnelig betegnet uttrykket fortrengingen av det jødiske folket under Babylonia og Det romerske keiserriket. De spredde seg senere rundt i verden på grunn av forfølgelse eller konvertering. Det er vanlig å regne med at diasporaen begynte med hærtakingen av de gamle jødiske kongerikene og utdrivelsen av det jødiske folket i det åttende til det sjette århundret før Kristus. En rekke jødiske samfunn ble etablert i Midtøsten som en følge av tolerant politikk, og ble værende viktige sentre for jødedommen i århundrene framover. Nederlaget i Det store jødiske opprøret i år 70 og Bar Kokhba-opprøret i år 135 mot Den romerske keiserriket gjorde sitt til at flere spredde seg over større geografiske område, da mange jøder ble spredd etter å ha mistet landet sitt, Judea, eller ble solgt som slaver over hele keiserriket.

Fra Store Norske Leksikon:

 Sionisme, betegnelse på det jødiske folks ønske og håp om å vende tilbake til Jerusalem og landet Israel (Sion). Ideen har røtter tilbake til det babylonske eksil (586–538 f.v.t.) og kommer til uttrykk hos profetene, i messianske forestillinger, i den jødiske liturgien og i folkloristiske tradisjoner.

Moderne sionisme oppstod mot slutten av 1800-tallet som et svar på fortsatt diskriminering og økende antisemittisme i Europa, der den antijødiske propagandaen nå også dreide seg om folk og rase. De nye nasjonale strømningene i Europa førte til at også jødene begynte å betrakte seg selv som en nasjon med rett til et eget land. Pogromene i Russland 1881–82 førte til dannelsen av Hovevei Zion (Sions venner), som opprettet og støttet nye landbrukskolonier i Palestina.

Jødiske forfattere og tenkere (Moses Hess, Ascher Ginzberg, Martin Buber) søkte å revitalisere jødisk kultur og identitet med jødenes gamle hjemland som sentrum. Å gjenopplive hebraisk som talespråk ble en viktig del av denne ideen.
Den politiske sionismen

Den politiske sionismen ble grunnlagt av Theodor Herzl på den første sionistkongress i Basel i 1897, der World's Zionist Organization ble grunnlagt. Målet var «å skape et legalt og sikkert hjemsted for det jødiske folk i landet Israel». Jewish National Fund (Det jødiske nasjonalfond) ble opprettet i 1902 med det formål å kjøpe land og opprette landbrukskooperativer. Det første landet ble kjøpt allerede i 1905, og utover på 1900-tallet kom stadig nye bølger av jødiske innvandrere til Palestina.

Sionismen var i utgangspunktet en sekulær politisk bevegelse, men allerede i 1902 dannet organisasjonens religiøse medlemmer en religiøs-sionistisk gren, Mizrahi, som skulle sikre at det nye jødiske samfunnet også fikk en tradisjonell religiøs karakter. Ultraortodokse ledere var sterke motstandere av den politiske sionismens idé, som de mente var å foregripe Guds vilje. Av realpolitiske grunner ble det likevel dannet en ultraortodoks politisk bevegelse kalt Agudat Israel, som senere skulle spille en viktig rolle i israelsk innenrikspolitikk.

De første årene konsentrerte sionismen seg om å oppnå internasjonale garantier, ikke minst fra Tyrkia som styrte Palestina. Den første verdenskrig endret den politiske situasjonen. Som et resultat av lange forhandlinger med Chaim Weizmann og Nahum Sokolov fremsatte den britiske utenriksminister Arthur J. Balfour i 1917 en deklarasjon som lovte å støtte opprettelsen av et nasjonalt hjem for jøder i Palestina.

I 1922 gav Folkeforbundet Storbritannia et formelt mandat til å styre Palestina ut fra Balfour-deklarasjonens forutsetninger. Jødenes interesser skulle ivaretas av den nyopprettede organisasjonen Jewish Agency. World Zionist Organizations leder Chaim Weizmann ble også den første leder av Jewish Agency. I mandattiden arbeidet Jewish Agency både med å motarbeide britiske restriksjoner på jødisk innvandring og med å støtte innvandring og bidra til bosetning og integrering.

Etter staten Israels opprettelse i 1948 ble Jewish Agency hovedansvarlig for immigrasjonen til landet. Fra 1948 har Jewish Agency bistått mer enn 2 mill. mennesker med å immigrere til Israel, blant disse kom rundt 800 000 fra muslimske land. Etter 1989 har organisasjonen bidratt til at det har kommet rundt 1 mill. innvandrere fra tidligere Sovjetunionen til Israel.
(sitat slutt).

Hvor kommer Araberne eller Palestinerne inn?

For den som har studert Israels historie som vi her gjør, så var Israels land goldt og øde på 1800-tallet da Sionismen vokste frem med tilbake-toget til Israels land.

Mark Twain skrev i boken Innocents Abroad (1869): ”Av alle dystre og forlatte land må Palestina være toppen…. Åsene er golde…. Dalene er utiltalende ørken…. Dødehavet og Galileasjøen ligger sovende i et stort strekk av berg og sletter hvor ingen fargenyanser gir øyet hvile …. Det er et dystert, vilt og ugjestmildt land uten håp. Jeg skulle så gjerne se Jordans strandlinje om våren, Sikem, Esdraelon, Ajalon og grensen mot Galilea – men selv da ville disse flekker vært som vidt spredte leketøy-hager i en ødemark av grenseløs elendighet…. Palestina sitter i sekk og aske. Over ruger forbannelsen som har fått slettene til å visne og har lagt kraft og virkelyst i jern…. Kun ugress vokser, og spredte stengler og tuer…. Nasaret er øde. Ved Jordans vadested der Israels skarer trådte inn i det Lovede Land med jubelsang, finnes kun en ussel leir av eksentriske ørkenbeduiner.  Jeriko er fordømt, i dag liggende i en bortsmuldret ruin, slik Josvas mirakel etterlot byen for mer enn 3000 år siden; Betlehem og Betania i fattigdom og ydmykelse…. Legendariske Jerusalem, det mest majestetiske navn i historien, har mistet alt av sin gamle storhet og blitt en fattiglandsby…. Den berømte Galileasjøen … en stille villmark. Kapernaum er en formløs ruin; Magdala er hjemsted for tiggende arabere… Palestina er øde og uten skjønnhet. Og hvorfor skulle det være annerledes? Kan Guddommens forbannelse gjøre et land vakkert? …. Ekspedisjonens navn, kunngjort under tittelen Fornøyelses-ekskursjon til Det store Hellige Land, var misvisende. Begravelsesprosesjon til Det store Hellige Land ville ha vært bedre – langt bedre.”
(sitat slutt).

Ved fremvoksning av et land, og befolkning med dyktige og flinke mennesker, så trengte enn også arbeidskraft. Her kom bl.a. beduinene og Arabere Israelittene til hjelp.
Det er disse Araberne som er nå blitt Palestinerne som gjør krav på et land som de aldri har bodd i som et samlet folk, har noen form for eier rett.
Dypest sett er alt og det hele løgn, fabrikkerte ting og manipulasjoner som Palestin-Araberne gjør krav på landet Israel som sitt eget.

Det tilhører og er ikke Araberne sitt, men Israelittenes sitt!

Selv Gud sier at dette landet tilhører Israels barn: Esekiel 20. 42 Dere skal kjenne at jeg er Herren når jeg fører dere til Israels land, landet som jeg med løftet hånd lovet å gi fedrene deres.
37. 12 Tal derfor profetord og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, mitt folk, jeg åpner gravene deres og lar dere stige opp av grav. Så fører jeg dere til Israels land.

Å prøve å si at Gaza stripen, Vestbredden, Jerusalem eller andre deler av Israels land ikke tilhører Israels barn, er dypest sett å gå imot Gud!

lørdag 26. juli 2014

Nr. 828: Er det legitimt å leve i hor for en blir «hengt» ut eller på andre måter føler seg urettferdig behandlet eller krenket?! Del 2



Nr. 828:
Er det legitimt å leve i hor for en blir «hengt» ut eller på andre måter føler seg urettferdig behandlet eller krenket?! Del 2

Bilde av meg og min vakre kone Berit som jeg har 27 års samliv med, og ingen andre har jeg ei heller vært gift med eller har barn med. Dette er det aller viktigste kriteriet en skal ha, for å inneha et åndelig embete i Guds menighet; å være èn kvinnes mann.



Meg og min vakre kone

Hadde en menings utveksling på mail med Kjell Andersen som drive nettstedet Søkelys. Com. Her er mail i fra ham:

Jeg syntes alvorlig du burde revurdere hele bloggen og virksomheten din nå, den virker mot sin hensikt. Jeg opplever rett og slett at mange får sympati med disse som er gjengifte og i sentrale posisjoner på grunn av din blogg.

Kjell

Svar fra meg her på bloggen:

1 Kor. 4. 1. Så skal dere se på oss som Kristi tjenere og forvaltere av Guds mysterier.  2 Av forvaltere kreves det at de viser troskap.  3 Men for meg betyr det ingenting om jeg blir dømt av dere eller av noen menneskelig domstol. Jeg er heller ikke min egen dommer.  4 For jeg vet ikke om noe galt jeg har gjort. Men jeg er ikke dermed frikjent, for Herren er den som dømmer meg.  5 Døm derfor ikke før tiden, før Herren kommer. Han skal få fram i lyset det som er skjult i mørket, og avsløre hjertets tanker. Da skal Gud gi enhver den ros han har fortjent.

Jeg har to store mål i livet.

1.)       Bli frelst, få oppleve sluttfrelsen.

2.)       Få full lønn den dagen jeg skal stå fremfor Kristus med mitt liv.

Det største er selvfølgelig å få del i sluttfrelsen, det nest største er å få full lønn og få høre på den dagen: Matt. 24. 45 Hvem er da den tro og kloke tjeneren som herren har satt over de andre tjenerne for å gi dem mat i rett tid? 46 Lykkelig er den tjeneren som herren finner i arbeid med dette når han kommer tilbake! 47 Sannelig, jeg sier dere: Herren skal sette ham over alt han eier.

Svar 2, mer konkret på spørsmålet:
Kjell Andersen du spør om følgende:

1.)  Jeg syntes alvorlig du burde revurdere hele bloggen og virksomheten din nå, den virker mot sin hensikt.

2.)  Jeg opplever rett og slett at mange får sympati med disse som er gjengifte og i sentrale posisjoner på grunn av din blogg.


Svar på spørsmål 1: Det er jeg helt sikker på at den ikke gjør. Flere og flere leser den, og jeg er helt sikker på at mange tenker også igjennom det jeg skriver selv om det er vanskelig for mange å gjøre noe med det da omkostningene ville blitt for store.

Svar på Spørsmål 2: Skriften sier: Jeremias 17. 5 Så sier Herren:
          Forbannet er den mann
          som stoler på mennesker
          og søker sin styrke i kjøtt og blod
          og vender hjertet bort fra Herren.
         
     6 Han blir som en busk i ødemarken,
          han får ikke se det gode komme,
          han holder til i en ørken av stein,
          i det salte landet der ingen bor.
                
     9 Hjertet er mer svikefullt enn noe annet,
          det kan ikke helbredes.
          Hvem kan forstå det?

Menneskelig sympati er det verste og siste å stole og legge vekt på, det er ingenting som er mer svikefullt enn menneske hjerte, og stole på det er dypest sett å stole på Satan!

Sluttkommentar:

Det er selvfølgelig viktig å høre og lytte på andre, men det er også viktig og nødvendig å være klar over hvilket oppdrag og tjeneste som en selv har. Min tjeneste er ikke bare å forkynne omvendelse til de ufrelste og fortelle at Gud er god, om dette er viktig. Men å formane, irettesett og forkynne en lære som istandsetter de troende til all god gjerning. Derfor blir Kjell Andersen og så mange andres velmente og «gode» råd egentlig å gå i den Ondes tjeneste ved at de skal få meg til å slutte å advare Guds folk og vise de den rette vei å gå!

Rom. 12. 3 Ved den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere: Tenk ikke for store tanker om deg selv, men tenk sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham.  4 Vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver.  5 På samme måte er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer.  6 Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Den som har profetisk gave, skal bruke den i samsvar med troen, 7 den som har en tjeneste, skal ta seg av sin tjeneste, den som er lærer, skal undervise, 8 og den som trøster, skal virkelig trøste. Den som gir av sitt eget, skal gjøre det uten baktanker, den som er satt til å lede, skal gjøre det med iver, den som viser barmhjertighet, skal gjøre det med glede.

Jeg har flere gaver, den som er mest tydelig er nok det som Apostelen Paulus skriver: «Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Den som har profetisk gave, skal bruke den i samsvar med troen, den som har en tjeneste, skal ta seg av sin tjeneste, den som er lærer, skal undervise».

Skal jeg slutte eller forandre meg? Håper jeg forandrer meg litt etter litt og ikke er statisk og går i de samme hjulsporene år etter år. Men slutte? Aldri!

torsdag 24. juli 2014

Nr. 833: Israel er de forkastet av Gud, eller er de det kommende «stor» folket med et kommende «stor-rike» som vil være fra Nilen til Eufrat som Guds ord sier?

Nr. 833:

Israel er de forkastet av Gud, eller er de det kommende «stor» folket med et kommende «stor-rike» som vil være fra Nilen til Eufrat som Guds ord sier?

Selv Satan vet at Israel er det kommende stor riket. Her er hva den Iranske regjerings frykt, og legg merke til slangen som omgir det kommende stor-riket.

 

Her ser vi kart fra Nilen til Eufrat som vil være det kommende geografiske område.

 

Selve det Israelitiske flagg forteller ved de to stripene at de er folket med landet mellom de to store elvene, Nilen og Eufrat.


 


Hva er erstatnings teologien?

Kort fortalt, så er det at Israel er avskåret fra løftene, som er blitt gitt til menigheten. Israels rolle er utspilt, men selv Satan tror ikke på dette skvipet da han prøver å motarbeide Israel på alle bauger og kanter, selv han vet bedre!


Når vil alle de tolv stammer – hele Israel bli forenet igjen?

Det vil skje ved inngangen til 1000 års riket sier skriften.
Matt. 24. 29 Så snart denne trengselstiden er over, skal solen bli formørket og månen miste sitt lys. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes. 30 Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, da skal alle folkeslag på jorden bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet. 31 Når basunen lyder, skal han sende ut sine engler, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra den ene enden av himmelen til den andre.

Hvor stort vil Israel bli under 1000 års riket?
1 Mosebok 15. 17 Solen gikk ned, og det ble mørkt. Og se, en rykende ovn kom til syne, og en flammende fakkel fór mellom kjøttstykkene. 18 Den dagen sluttet Herren en pakt med Abram og sa: «Din ætt gir jeg dette landet, fra Egypterelven (Nilen) helt til Storelven, Eufrat, 19 landet til kenittene, kenisittene og kadmonittene, 20 hetittene, perisittene og refaittene, 21 amorittene, kanaaneerne, girgasjittene og jebusittene.»
Bilde som illustrerer hvor stort det kommende stor Israel vil bli.





 

Her et enda godt bilde på det kommende riket for Israel under 1000-års riket med Jesus Kristus på tronen i Jerusalem der lov og rett skal gå ut i fra:


 



Sitat I de siste dager skal det skje at Herrens tempelberg skal stå grunnfestet høyt over alle fjell og løfte seg opp over høydene. Dit skal alle folkeslag strømme. Mange folk drar av sted og sier: «Kom, la oss gå opp til Herrens fjell, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi kan ferdes på hans stier!» For Herrens lov skal gå ut fra Sion, Herrens ord fra Jerusalem. Han skal skifte rett mellom folkeslag, felle dom for mange folk. De skal smi sine sverd om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke mer løfte sverd mot folk
og ikke lenger lære å føre krig.
Sitat
– Jesaja 2:2-4

Sluttkommentar:

Det er med bakgrunn hvilket løfter og tanker som GUD HAR OM ISRAEL SOM GJØR DEM BÅDE SÅRBARE OG UNIKE! Samtidig uten med denne balasten å forstå Israel både i fortid og fremtid. Vil en aldri forstå Israel i NÅTID!

Artikkel fra vår hjemmeside om Israel i fortid:

ISRAELS HISTORIE
Israels historie er historien om et folk som Gud utvalgte for at dette folket skulle bære frem en forløser for hele verden. Det var Israels store misjon i verden. For at dette skulle bli en virkelighet måtte Gud ha en mann som skulle være stamfaren til folket. De måtte ha et land hvor de kunne bo og utvikle seg. De måtte ha en Gud, en tro, og en lov. De måtte ha et politisk system som bandt folket sammen, og en masse andre ting.
4000 f. Kristus:
Historien deres begynner i Edens hage
I Edens hage rådet uskyldigheten helt til fallet ble en virkelighet. Syndefallet var en katastrofe for menneskeheten og alt det onde i verden stammer fra dette. Men samtidig oppsto straks et behov for syndsforlatelse og forløsning. Den samme dag som fallet skjedde kom Gud med et løfte om en forløser. Han sa: Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl. 1M 3:15
Her sies det at kvinnen skal bringe frem en ætt (entall) som skal knuse djevelens makt. Hvem er så denne kvinnen? Er det jomfru Maria? Mange tror det. Jeg tror det ikke. Kvinnen kan ikke være noen annen enn Israels folk som frembrakte Jesus i tidens fylde.
Jesus sa det klart:
Dere tilber det dere ikke kjenner. Vi t
ilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. Joh 4:22
Det samme finner vi i Åp. 12: hvor det tales om kvinnen kledd med solen:
Et stort tegn ble sett i himmelen: En kvinne, kledd med solen, og månen under hennes føtter, og på hennes hode en krone av tolv stjerner. Hun var med barn og skrek i barnsnød og fødselsveer. Hun fødte en sønn, et guttebarn, som skal styre alle hedningefolkene med jernstav. Og hennes barn ble bortrykket til Gud og hans trone.
Åp 12:1-2, 5
Så her ser vi at allerede i Edens hage og på samme dag som syndefallet, hadde Gud en plan klar for vår frelse. Han hadde også tanken på Israels i hvilken nasjon Jesus skulle fødes (bli en jøde) og vokse opp i en spesiell familie utvalgt av Gud. Inkarnasjonen var også implisert i dette verset for bare ved å bli menneske kunne Herren Jesus ta kampen opp med djevelen og beseire ham for oss.
2000 f. Kristus:
Abrahams utvelgelse

Abraham er den syvende fra Noa og høre til Sems ætt. Noa hadde jo tre sønner, Sem Kam og Jafet. Velsignelsen ble på en særlig måte lagt på Sem. Noa profeterte:
Han sa også: Lovet være Herren, Sems Gud, Kana'an skal være hans trell!
Gud skal gjøre det vidt for Jafet, han skal bo i Sems telter, og Kana'an skal være hans trell!
1M 9:26-27
Her sies det at Herren er Sems Gud og at Han skal bo i Sems telter. Det er ikke slik at Jafet fikk lovnad om å bo i Sems telter. For Jafet ble samfar til europeerne og drog langt bort fra semittenes land, Kanaan og Midt-Østen.
Men Abraham og hans familie drog etter hvert til Ur i Kaldea hvor de ble avgudsdyrkere og kom dermed bort fra troen på Jehova.
Og Josva sa til hele folket: Så sier Herren, Israels Gud: Fedrene deres, blant dem Tarah, Abrahams og Nakors far, bodde i gammel tid på den andre siden av elven. De dyrket fremmede guder. Jos 24:2
Men Gud hadde lovet velsignelse over Sems ætt og kom for å åpenbare seg for Abram. Om dette sier Stefanus: Og Stefanus svarte: Brødre og fedre, hør på meg! Herlighetens Gud åpenbarte seg for vår far Abraham mens han var i Mesopotamia, før han bosatte seg i Karan.
Og han sa til ham: Dra ut fra ditt land og fra din slekt, og gå til det land som jeg vil vise deg!
Da drog han ut fra Kaldeer-landet og slo seg ned i Karan. Og etter at hans far var død, lot Gud ham flytte derfra til dette landet som dere nå bor i. Apg 7:2-4
Denne åpenbaringen førte til at Abraham ble en troende og flyttet ut fra Ur og drog mot landet som Gud ville vise ham. Slik begynner historien om Abraham hans om ble stamfar til det jødiske folket.
Hovedlinjene trekkes opp
I 1. Mos 12:1-3 finner vi noe av de aller viktigste profetiene i Bibelen. Det er Gud som gir Abraham løfter samtidig som disse løftene er fremtidsprofetier som ennå ikke er fult ut oppfylt.
Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det landet som jeg vil vise deg!
Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse.
Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes.
1M 12:1
-
Her ser vi at det gis personlige løfter til Abraham. Gud skal velsigne ham og gjøre hans navn stort og han skal bli til en velsignelse.
Det gis spesifikke løfter om folket (Israel) at det skal bli et stort folk. Det skal ligge slik til at noen vil velsigne det og andre vil forbanne det.
Det gis løfter om en velsignelse som skal nå til alle jordens folk og familier. Dette løftet gjelder ætten som skulle komme. Jesus Messias.
1730 f. Kristus:
Israels folk i Egypt.
Vi kjenner til hvordan Abraham og Isak og Jakob hadde sitt hjem i Kanaans land og bodde der som fremmede og utlendinger. De eide ikke noe egen jord eller område som de kunne kalle sitt.
Likevel sa Gud at dette landet, så langt øyet kunne se, skulle
bli deres land. Men først måtte Israel vokse seg stort og bli hardføre slik at de ved krig kunne vinne seg sitt eget land.
Derfor kom hungersnøden over hele Midt-Østen også over Kanaan. Og Jakob sendte sine sønner til Egypt for å kjøpe korn. Men før dette har vi historien om Josef. Han er jo et bilde på Jesus som på samme måte som Josef ble forkastet av sitt eget folk og led døden. Men Josef ble de facto sendt til Egypt for å holde slekten i live. Han ble redningsmannen, ikke bare for Egypt og andre folkeslag men også for sitt eget hus.
Da sa Josef til brødrene: Kjære, kom hit til meg! Og de kom bort til ham. Han sa: Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.
Men vær nå ikke bekymret eller urolige fordi dere solgte meg hit! Det var jo for å berge liv at Gud sendte meg hit i forveien for dere.
1M 45:4
-
Nå kom Jakob og hele hans familie til Egypt 75 sjeler og der bodde de i Gosen. Senere kom det andre herskere over landet og trelldomstiden begynte. I 400 år var de slaver og bygget opp store
Nå var tiden inne for oppfyllelsen av profetordet om Messias første komme. Herodes den store satt på tronen og Judea var underlagt romerne. Det koste og sydet i alle hjørner og den romerske okkupasjonen gjorde Jerusalem til en ”hot spot” på jorden.
Jesus begynte sin offentlig gjerning og store og herlige gjerninger fant sted. I året 32 e. Kristus døde Jesus på korset og oppsto igjen på den tredje dagen. Han for opp til himmelen og satte seg ved Guds høyre hånd. Jødefolket forkastet Jesus som Messias og denne holdningen har vedvart til denne dag. Men noen jøder tok imot Jesus som Messias og den første menigheten i Jerusalem talte mange tusen i tiden etter Pinsen.
Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår.
Gal 4:4
-
Jerusalems ødeleggelse i år 70
Jesus hadde grått over byen. Han fortalte om en tid da Jerusalem skulle bli kringsatt av fiender og murene skulle brytes ned og templet likeså. Jødene skulle falle for sverds egg og føres fangne til mange folkeslag. Alt dette gikk bokstavelig i oppfyllelse i år 70 da Titus med sin hær kringsatte byen og inntok den. Templet ble brent og over 200000 jøder ble drept. Resten ble ført som fanger og solgt som slager til mange folkeslag.
Da han kom nær og så byen, gråt han over den, og sa: Visste også du, om enn først på denne din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne.
For dager skal komme over deg, da dine fiender kaster en voll opp omkring deg, og de skal kringsette deg og trenge deg fra alle kanter. Og de skal slå deg til jorden, og dine barn i deg. De skal ikke la stein bli tilbake på stein, fordi du ikke kjente din besøkelsestid.
Luk 19:41
-

Evangeliet går til hedningefolkene
Det var klart at jødene skulle først og fremst høre evangeliet og få frelsens tilbud. Da de ikke tok imot gikk evangeliet til hedningefolkene. Paulus ble kalt til hedningenes apostel og han grunnla mange menigheter blant folkeslagene i den daværende siviliserte verden. han sier: Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre den frelste rest av Israel tilbake. Så vil jeg da gjøre deg til et lys for hedningefolkene, for at min frelse må nå til jordens ende.
Jes 49:6
Men Herren sa til ham: Gå av sted! For et utvalgt redskap er han for meg, til å bære mitt navn fram både for hedningefolk og konger og for Israels barn.
For jeg skal vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
Apg 9:15
-
Nå kom de 2000 år med landflyktighet hvor Israel var blant folkeslagene. Men det var mange løfter i Guds ord om at både Juda og Israel skulle finne tilbake til sitt eget land i Midt
-
Østen. I
endens tid skulle dette hende. Vi har bevitnet at Israel igjen har fått sitt eget land og dette varsler oss om at tiden for deres frelse og verdens forløsning stunder til.

Israel i nåtid:
Israel — Guds øyensten!

Av Jan Kåre Christensen

Smyrna Oslo

Romerbrevet 11:1-36.

    11 Jeg spør da: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt og Benjamins stamme. 2 Gud har ikke forkastet sitt folk, det folk han hadde vedkjent seg. Vet dere ikke hva Skriften sier i fortellingen om Elia, der han står fram for Gud og anklager Israel? 3 Herre, dine profeter har de drept, og dine altere har de revet ned. Jeg er den eneste som er igjen, og nå står de meg etter livet. 4 Men hva er Guds svar til ham? Jeg har holdt sju tusen mann igjen som ikke har bøyd kne for Ba'al. 5 På samme måte er det også i vår tid blitt en rest igjen som Gud har valgt ut av nåde. 6 Og er det av nåde, er det ikke på grunn av gjerninger. Ellers ville jo nåden ikke være noen nåde. 7 Hva så? Det Israel strever etter, har de ikke oppnådd, men de utvalgte har oppnådd det. De andre er blitt forherdet, 8 slik det står skrevet:

        Gud har gitt dem en sløvet ånd,
        øyne som ikke ser og ører som ikke hører,
        helt til denne dag.

    9 Og David sier:

        La deres bord bli en snare og felle,
        så de snubler og får sin straff.
        10 La det bli mørkt for øynene på dem,
        så de ikke kan se,
        og la deres rygg være bøyd for alltid.

    11 Så spør jeg: Snublet de for at de skulle falle? Slett ikke! Nei, ved at de falt kom frelsen til de andre folk, og så skulle jødene bli misunnelige på dem. 12 Når deres fall har ført til rikdom for verden og tapet av dem er blitt til rikdom for de andre folk, hvor mye mer skal det ikke da bety at de kommer med i fullt tall?
    13 Jeg sier dette til dere som tilhører hedningfolkene. Så sant som jeg er hedningenes apostel, setter jeg min tjeneste høyt; 14 jeg gjør det med det håp at jeg kan gjøre mine landsmenn misunnelige og frelse noen av dem. 15 Er det blitt til forsoning for verden at de ble forkastet, hva må det ikke føre til at de blir godtatt? Jo, liv av døde! 16 Er det første brødet hellig, er hele deigen hellig. Er roten hellig, er grenene det også. 17 Noen av grenene er nå brukket av, og du som var en vill oljekvist, er blitt podet inn blant grenene og har fått del i sevjen fra roten. 18 Men innbill deg ikke at du er bedre enn grenene. Gjør du det, så husk at det ikke er du som bærer roten, men roten som bærer deg! 19 Du sier kanskje: «Grenene ble brukket av for at jeg skulle bli podet inn.» 20 Javel, men de ble brukket av på grunn av vantro, og du blir stående på grunn av tro. Vær ikke overmodig, men frykt Gud! 21 Sparte han ikke de naturlige grenene, skal han heller ikke spare deg. 22 Så ser du altså at Gud er både god og streng. Streng er han mot dem som er falt, men mot deg er han god, dersom du holder fast på hans godhet. Ellers skal du også bli hogd av. 23 Men også de andre skal bli podet inn, dersom de ikke holder fast på sin vantro. Gud har makt til å pode dem inn igjen. 24 Du ble hogd løs fra et vilt oliventre og mot naturens orden podet inn på det gode treet. Hvor mye mer skal ikke de naturlige grenene bli podet inn på sitt eget oliventre, de som av naturen hører til der? 25 Brødre, jeg vil si dere en hemmelighet, så dere ikke skal ha for store tanker om deres egen forstand: En del av Israel er blitt forherdet, inntil folkeslagene er kommet inn i fullt tall. 26 På denne måten skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet:

        Fra Sion skal redningsmannen komme,
        han skal ta bort all ugudelighet fra Jakob,
        27 og dette er den pakt jeg vil slutte med dem
        når jeg tar bort deres synder.

    28 På grunn av evangeliet er de blitt Guds fiender, for at dere skal få frelsen. Men på grunn av utvelgelsen er de elsket av Gud - for fedrenes skyld. 29 For Gud angrer ikke sine nådegaver og sin utvelgelse. 30 Dere var en gang ulydige mot Gud, men nå har dere fått miskunn, fordi de andre var ulydige. 31 På samme måte har de nå vært ulydige, men den miskunn dere har fått, skal føre til at de nå får miskunn. 32 Gud la alle under ulydigheten for å kunne miskunne seg over alle.

        33 Å, dyp av rikdom
        og visdom og innsikt hos Gud!
        Hvor uransakelige hans dommer er,
        og hvor ufattelige hans veier!
        34 Hvem kjente Herrens tanke,
        eller hvem var hans rådgiver?
        35 Hvem gav ham noe først,
        så han skulle få vederlag?
        36 Fra ham og ved ham og til ham er alle ting.
        Ham være ære i evighet! Amen.

    Romerbrevet 11:1-36

Skal vi forstå konflikten nede i Midt-Østen og da spesielt i Israel. Så må vi kjenne til historien som Guds ord fremsetter. Samtidig kjenne til de herlige og store løfter som Gud har gitt Israel som nasjon. Når en har fått innsikt i dette så vil en forstå at denne konflikten er dypest sett ikke en konflikt mellom Jøder og Arbabere, men mellom Gud og Satan. Dette høres selvfølgelig veldig ut og en forenkling. Ja, så er det det. Men vi kommer ikke utenom at denne konflikten er mer av åndelig en fysisk karakter.

Når vi ser det lille landet Israel og hvor mye som Araberne og Muslimene har av land, så er faktisk det henimot 1000 ganger større land når vi tar med de områdene som Palestin-Araberne har okkupert av Israel på Vestbredden og Gaza. Med at sør i Israel har Araberne med Egypt okkupert Sinai halvøyen. Ved Dødehavet og øst over har Jordan Araberne okkupert deler av det landet som Israel skal ha i 1000 års riket og som Gud har gitt dem. Nordover har Libanon og Syria okkupert områder som også Gud har gitt til Israel da Israel skal bli en nasjon under Kristus fra Nilen i sør til Eufrat i nord.

Nå er vi virkelig inne på hvorfor Israel har fått landet sitt igjen og hvorfor de er utsatt for et slikt press fra uten omverden. Det er deres løfter gitt dem av Gud. Gud angrer ikke sine nådegaver, kall og utvelgelse. Israel ble utvalgt for 4000 år siden da Abraham fikk et kall fra Gud og Kong David inntok Jerusalem for 3000 år siden og siden da har det vært og kommer for alltid til å bli Israels evige hovedstad som de aldri skal dele med noen andre da det er der Kristus Jesus skal sette seg på Konge tronen og regjere over hele verden i 1000 år.

    2 I de siste dager skal det skje
    at Herrens tempelberg skal stå
    grunnfestet høyt over alle fjell
    og løfte seg opp over høydene.
    Dit skal alle folkeslag strømme.
    3 Mange folk drar av sted og sier:
    «Kom, la oss gå opp til Herrens fjell,
    til Jakobs Guds hus,
    så han kan lære oss sine veier,
    og vi kan ferdes på hans stier!»
    For Herrens lov skal gå ut fra Sion,
    Herrens ord fra Jerusalem.
    4 Han skal skifte rett mellom folkeslag,
    felle dom for mange folk.
    De skal smi sine sverd om til plogskjær
    og spydene til vingårdskniver.
    Folk skal ikke mer løfte sverd mot folk
    og ikke lenger lære å føre krig.
    Jesaja 2:2-4

At Israel er fremtidens og historiens folkeslag, det er det som er hovedårsaken for konflikten nede i Midt-Østen. Hvorfor får Israel «kjeft» uansett? Det står i Rom. 11. 28b. Men på grunn av utvelgelsen er de elsket av Gud - for fedrenes skyld. 29 For Gud angrer ikke sine nådegaver og sin utvelgelse.

Hvor lenge står Guds løfte fast for og til Israel? Skriften gir svar:

    35 Så sier Herren,
    han som satte solen til å lyse om dagen
    og ordnet det så
    at månen og stjernene lyser om natten,
    han som rører opp havet så bølgene bruser,
    — Herren, Allhærs Gud, er hans navn:
    36 Lar jeg disse ordninger vike,
    lyder ordet fra Herren,
    skal også Israels ætt for alltid
    opphøre å være mitt folk.
    37 Så sier Herren:
    Hvis himmelen der oppe kan måles
    og jordens grunnvoller der nede kan utforskes,
    da vil jeg også forkaste
    hele Israels ætt
    på grunn av alt de har gjort, sier Herren.
    Jeremias 31:35-37

Guds ord vil aldri vike fra Israel, før vil himmel og jord forgå. Da vil Guds løfte til Israel ikke lengre stå lag, for da er alt oppfylt i Kristus til fulle.

Jeg tror det er rett å si at alle de 7 jødiske høytider, beskrevet i 3.Mos 23, har et profetisk perspektiv! De utgjør en profetisk anskuelsesundervisning for de store begivenheter som strekker seg fra Kristi død til tusenårsriket og den kommende herlighet. Høytidene kan deles i to avdelinger. De 4 første følger etter hverandre på våren. Disse er påsken, de usyrede brøds høytid, førstegrødens høytid og pinsen. Alle disse er profetisk oppfylt i fortid i og ved Kristi død, oppstandelse og Åndens komme på pinsedag. De tre siste 3 høytidene, som blir feiret på høsten (ca. 4 måneder etter pinse), har med kommende begivenheter å gjøre, og vil profetisk få sin oppfyllelse fra og med bortrykkelsen. Disse er basunenes høytid, forsoningsdagen og løvhyttefesten.

Løvhyttefesten (Hebraisk: Sukkot), som bl.a. beskrives i 3.Mos 23:39-43 og Neh 8:14-15, feires også i Israel i dag. Denne siste av Israels høytider blir feiret som i det gamle testamentet, ved at det bygges løvhytter som blir pyntet med frukt og blomster. Løvhyttefesten er til minne om ørkenvandringen etter utfrielsen av Egypt, og var på bibelsk tid en av de tre pilegrimshøytider (ved siden av påsken og pinsen). Også i dag drar mange jøder til Jerusalem for å feire dagen, spesielt ved Vestmuren.

Løvhyttefesten, som er tiden for glede og fest etter at man er ferdig med innhøstningen, peker frem mot det messianske 1000-årsriket. Under rikets tid vil hungersnødens tid være over, både i Israel og i verden for øvrig, gjennom oppfyllelsen av ordene i Hos 2:21-22: Det skal skje på den dag at jeg vil bønnhøre, sier Herren. Jeg vil bønnhøre himmelen, og den skal bønnhøre jorden. Jorden skal bønnhøre kornet og mosten og oljen, og de skal bønnhøre Jisre'el. Først da skal klagesangen, som har lydt gjennom Israels lidelseshistorie, bli avløst av lovsang og jubelrop. Jes 35:10 sier om denne tid: Herrens forløste skal vende tilbake og komme til Sion med frydesang. Evig glede er det over deres hode. Fryd og glede skal de nå, sorg og sukk skal fly. I de dager skal Israels posisjon i verden radikalt endres i tråd med 5. Mosebok:

    Herren skal gjøre deg til hode og ikke til hale. Du skal alltid være ovenpå og aldri ligge under, såfremt du hører på Herrens, din Guds bud, som jeg i dag byder deg å ta vare på og holde.
    5.Mos 28:13

Og i Sakarja kan vi lese:

    I de dager skal det skje at ti menn av alle hedningefolkenes tungemål skal gripe fatt i kappefliken til en jødisk mann og si: Vi vil gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere!
    Sak 8:23

Vi merker oss spesielt Sak 14:16, hvor sammenhengen handler om Jesu komme til Oljeberget for å opprette Davids falne hytte (Jfr. Amos 9:11 og Apg 15:16), at alle de som blir tilbake av alle de hedningefolk som angrep Jerusalem, skal år etter år dra opp for å tilbe Kongen, Herren, hærskarenes Gud, og for å delta i løvhyttefesten. Først da skal løftene om Israels landløfter få sin endelige oppfyllelse, også de strategisk viktige jødiske områdene Judea og Samaria (Den såkalte Vestbredden). Alle menneskelige forsøk på å skape fred i Midtøsten vil i beste fall bli kortvarige. Noen sann og blivende fred blir det ikke før Fredsfyrsten kommer for å sette alle ting i rette stand.

Da først skal det også bli et ordnet forhold mellom jøder og arabere, mellom Abrahams ætt gjennom Isak og Jakob (opphav til jødene) og Abrahams ætt gjennom Ismael og Esau (opphav til araberne). De underfulle ord i Jes 19:23-25 skal da få sin endelige oppfyllelse:

På den tid skal det være en ryddet vei fra Egypt til Assyria. Assyrerne skal komme til Egypt, og egypterne til Assyria. Og egypterne skal tjene Herren sammen med assyrerne. På den tid skal Israel være den tredje med Egypt og med Assyria, en velsignelse midt på jorden, fordi Herren, hærskarenes Gud, har velsignet det og sagt: Velsignet være mitt folk Egypt og mine henders verk Assyria og min arv Israel!
 Jes 19:23-25

Når dette er sagt tror jeg det er rett å si, at selv 1000-årsriket vil bli som et preludium til den dag Gud vil opprette en ny himmel og en ny jord. Først da skal all ondskap og all forbannelse være borte, og troens folk, Herrens forløste, vil i all evighet få nyte samfunnet med Lammet!


Israel er det landet som ligger mellom de to elvene. Det er Nilen og Eufrat. David stjernen taller om Jesus som er kommet ut av Kong Davids lend eller sæd. Israel er det landet som ligger mellom de to elvene. Det er Nilen og Eufrat. David stjernen taller om Jesus som er kommet ut av Kong Davids lend eller sæd. Hvilke underbare løfter og fremtid for Israel!

Men for å kunne si noe om utvelgelsens mysterium på en lettfattelig måte, la oss være med på følgende tankeeksperiment. Tenk deg følgende: Før Gud i det hele tatt hadde skapt universnummert, hadde han en plan klar for frelseshistorien og spesielt jordens historie. Guds utvelgelse er nemlig frelseshistorisk meget konkret. Da Gud hadde skapt universnummert og jorden med, så han på sitt skaperverk og fant at det var godt. Da fikk han inderlig lyst til å gjøre det han hadde bestemt seg for, nemlig å skape mennesker som han kunne elske og bli elsket og lovprist tilbake fra. Gud så ut over alle sine solsystemer og galakser og myriader av planeter og valgte seg ut et lite støvkorn i universnummert som heter Tellus, altså vår jord. På denne planeten ønsket Gud å åpenbare seg. Nettopp her ville han synliggjøre sin gode vilje. Men Gud måtte velge ut et brohode til vår jord. Da valgte han videre ut et bestemt geografisk område på denne planeten, nemlig det vi i dag kaller Israel. Dette landet skulle være Guds nedslagsfelt for hans åpenbaring blandt de mennesker han hadde skapt på jorden.

Så velger Gud ut en bestemt person, Abram fra Ur i Kaldea, for gjennom ham å begynne sin utvelgelsesprosess på jorden. Abram, som senere fikk navnet Abraham av Gud, vokste opp i hedenskapets mørke. Han fikk utvelgelsens ordre om å dra ut av Ur for å reise til det landområdet Gud hadde utvalgt, Kanaans land, kfr. 1.Mos 12. Samtidig som Gud utvelger Abraham, gir han 7 sterke, klare og ubetingede løfter:

    om utvelgelse av et folk, det jødiske folk.
    om landområde eller bosted for dette folk på en bestemt plass på jorden.
    om at dette folk skal bli til velsignelse på jorden.
    om forbannelse/velsignelse for de folk og personer som forbanner/velsigner dette jødiske folk.

"Eder alene har jeg villet kjennes ved, egentlig utvelge, blandt alle jordens ætter." (Jer 1:5)

Les også 5.Mos 14:2 og 4.Mos 14:2. Hvorfor utvelges Israel? Les 5.Mos 7:6-8.

Gud stadfester sitt suverene valg og likesom sirkler og spisser inn sitt utvalgte åpenbaringssted på et bestemt geografisk område på vår jord. Midt i det utvalgte landet Israel, nevnt som en avkrok i datidens verden, utvalgte Gud seg den lille uanselige byen, Betlehem, til brohode for sin frelse fra himmelen. "Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være blandt Judas tusener ..." Tidligere hadde han valgt Jerusalem til hovedstad, der hans åpenbaringssted på jorden , nemlig Templet skulle reises, 2.Kong 21:7, og der senere frelseshistoriens mest sentrale begivenheter skulle finne sted, nemlig Jesu korsfestelse og oppstandelse.

Gud har likesom en annen måte å velge ut på enn vi mennesker tenker er rett og rimelig. Abraham er nevnt, Jakob fremfor Esau velges ut; Paulus drøfter denne «urettferdige» utvelgelse i Rom 9:11-16. Josef var den nestyngste av Jakobs barn, kong David i sin tid den yngste av Isais sønner, Ruth var av hedningerot og kom inn i Jesu slektstavle, Salmon får sønnen Boas med skjøgen Rahab og vi ser her at David og Batsebas sønn Salomo var med i Jesu familie.

Guds Ord forteller oss imidlertid at spesiell utvelgelse medfører spesielt ansvar og straff for utroskap og svikt. Israels Gud hadde i sin visdom forutsett syndefallet og laget en frelsesplan fra begynnelsen av. Nettopp Guds utvelgelse av det jødiske folk gjør at han straffer Israel kraftigere enn alle andre folk på jord (Amos 3:2).

Fordi han valgte seg ut et bestemt folk for sin frelse kunne Jesus si: «Frelsen kommer fra jødene». Og ut av dette folk utvelger han et menneske, nemlig sin egen Sønn, Jesus Messias. «Og det kom en røst fra himlen: Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» Det var jo han som var kommet først og fremst for å ta seg av de bortkomne av Israels folk som han hadde utvalgt. Dette har vi et klart bevis for i Matt 15:21-24. Jesus gjorde likevel et unntak på grunn av denne ikke-jødiske kvinnes ydmykhet.

Som Guds Sønn med et bestemt oppdrag velger Jesus ut tolv apostler av fra Israels folk helt utenom Israels religiøse elite. På tross av loddtrekningen efter Judas frafall som apostel, utvalgte Gud Paulus til sin spesielle apostel til hedningefolkene (Acta 9:15) for at utvelgelsen også skulle utvides til dem (Kol 3:12 og 1.Tess 1:4). Leser vi bl.a. Rom 11:11 kan det synes som at Israel måtte bli delvis og midlertidig forherdet for at også hedningene skulle få del i Guds utvelgelse.

Om denne utvelgelsen sier Paulus: «Brødre, legg merke til det kall dere fikk: Ikke mange vise efter kjødet blev kalt, ikke mange mektige, ikke mange av høy ætt. Men det dåraktige i verden, det UTVALGTE Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Og det som er svakt i verden, det UTVALGTE Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. Det som er lavt i verden, og det som er foraktet, det UTVALGTE Gud seg, det som ingenting er, for å gjøre det til intet som er noe - forat intet kjød skal rose seg for Gud.» Så ser vi her at utvelgelsens prinsipp og grunnlag er det samme for Israel som for oss av hedningerot, nemlig Guds frie valg, av nåde og miskunnhet alene.

Så er det gjennom Guds utvelgelse og handling med det jødiske folk og Israel, at jeg personlig forstår noe av Guds uendelige nåde. På tross av frafall, synd og tross mot Gud, tilgav han sitt eiendomsfolk Israel igjen og igjen og gav dem aldri opp. 2000 år efter det som hendte i Betlehem, viser Gud i vår generasjon at han fremdeles står fast ved sine løfter til dette folk, og vil ha med dem å gjøre, og handle med dem som han sa gjennom sine utvalgte profeter.

For veldig mange derimot, også blant de kristne, er dagens Israel og det jødiske folk ikke noe spesielt fremfor alle andre land og folk. Tror vi på Biblens utvelgelsestanke, må vi se at Israel fremdeles har en spesiell plass i nåtidens og fremtidens historie. Og så blir det løgn og si at Israel er forkastet fordi de forkastet Jesus som Messias, og at menigheten har overtatt Israels plass og løfter. Denne form for teologi, kalt erstatningsteologi, må vi forkaste. Paulus avviser denne tanke klart i bl.a. Rom 11:1 og 17-24. Av Rom 11:25-32 og 2.Kor 3:15-16 fremgår det klinkende klart at Israels Gud fremdeles står fast ved sin utvelgelse av det jødiske folk. Bibelen beskriver efter min mening det jødiske folk som fremtidens folk, som Gud vil bruke på en spesiell måte, kfr. f.eks. Sak 8:13-23.

Israel i fremtid:

1000 års-riket!

Vi har Guds rike som vi kaller for riket for Israel eller 1000 års-riket. Ved Jesu gjenkomst blir dette riket etablert. Det var nær ved å bli etablert ved Jesu første komme, men da jødene ikke ville ta imot kongen i dette riket, ble tilbudet om det trukket tilbake. Det var da kallet gikk ut til hedningene fordi jødene forkastet sin Messias.
Dette riket vil ha Jerusalem og Israel som sitt utgangspunkt, men det vil strekke seg over hele verden. Det vil heller ikke være et rike som helt ut greier å få underlagt seg hele verden. På slutten av dette rikets tid vil det bli et verdensomspennende opprør mot riket. Denne tidsperioden vil ende med dom.
Ved Jesu gjenkomst vil han renske ut alt det som ikke hører med til hans rike. "Menneskesønnen skal utsende sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt det som volder anstøt, og dem som gjør urett (ikke holder Jesu Torah)... Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Faders rike. Den som har ører, han hører." (Mat.13,41 og 43.)

Jødene skal være prester og konger i dette riket: Jesus skal være kongen, og de 12 apostlene skal sitte i templet i Jerusalem og styre over Israels 12 stammer. (Mat.19,28.) Den kristne menighet skal ha overordnede oppgaver i rikets tid. Jesus skal være hodet for den kristne menigheten. Jesus skal styre både ut ifra himmelen og ut ifra Jerusalem.
Riket for Israel er en viktig frelses-historisk fase av Guds rike. Det er det riket som all bibelsk profeti omhandler. Det er et konkret og historisk rike. Det skal opprettes i Israel med Jerusalem som sin hovedstad. Messias skal være konge i dette riket. Det skal styres med rett og rettferdighet. Det skal strekke seg utover i all verden. Det skal bestå i 1000 år.
Etter den tid kommer de kommende tidsperioder med sitt eget teologiske innhold. De kjenner vi ikke så meget til. "for at han i de kommende tidsaldere kunne vise sin nådes overvettes rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus." (Ef.2,7.)

Da Jesus kom første gangen, kom han bl.a. med det mandatet å opprette riket for Israel i Israel. Det er en spesiell periode der både Messias og nye åndelige prinsipper skal gjennomføres- først i Israel og senere i hele verden. Det som skal kjennetegne denne perioden, er bl.a. følgende:

1.) Messias skal være konge.
2.) De troende jøder og hedninger skal styre sammen med Messias.
3.) Folkene skal måtte underlegge seg Messias og hans styre.
4.) Det skal være et rettferdig styre. "men han skal dømme de ringe med rettferdighet, og skifte rett med rettvishet for de saktmodige på jorden, og han skal slå jorden med sin munns ris og drepe den ugudelige med sine lebers ånde." (Es.11,4.)
5.) Det skal være en fredstid ut over hele verden.

E.W Bullinger beskrev riket for Israel på følgende måte:

1.) Det har Messias som sin konge.
2.) Det er fra himmelen og under himmelen på jorden.
3.) Det er begrenset i sin funksjon.
4.) Det er politisk i sitt område.
5.) Det er jødisk og eksklusivt i sin karakter.
6.) Det er nasjonalt i sitt aspekt.
7.) Det er det spesielle emne for G.T.s profeti.
8.) Det er husholdningsmessig i sin karakter. (Se Companion Bible.s.155 i Appendiks.)

Dette styret og dette riket var godt kjent gjennom profetenes mange utsagn om dette. "Og det skal skje i de siste dager, da skal fjellet det Herrens hus står, være grunnfestet (etablert) på toppen av fjellene (rikene) og høyt hevet over alle høyder, og alle hedningefolkene skal strømme til det. Og mange folkeslag skal gå av sted og si: Kom la oss gå opp til Herrens berg, til Jakob Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier. For fra Sion skal lov (Torah) utgå, og Herrens ord fra Jerusalem. Og han skal dømme mellom folkeslagene og skifte rett for mange folkeslag, og de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver. Et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke mer lære å føre krig." (Es.2,1-4.)

"Hør på meg, mitt folk. Vend øret til meg, du min menighet. For Torah (Guds undervisning) skal utgå fra meg, og min rett vil jeg sette til et lys for folkene. Min rettferdighet er nær. Min frelse bryter fram, og mine armer skal hjelpe folkene til rette. På meg skal øyene (kontinentene) vente, og på min arm skal de bie." (Es.51,4-5.)

Riket for Israel har både et himmelsk og et jordisk utgangspunkt. Det styres både fra himmelen og fra Jerusalem. Derfor er det også kalt for "himlenes rike". De prinsippene som det bygger på, er av himmelsk natur. "Opphøyet er Herren, for han bor i det høye. Han fyller Sion med rett og rettferdighet." (Es.33,5.)

Moses Maimonides (Rambam), som er en av jødenes store rabbinere, avsluttet sitt store verk: Mishneh Torah med en beskrivelse av Messias og Messias-riket på følgende måte: "enhver som ikke tror på ham (Messias) eller ikke ivrig venter på hans komme, benekter ikke bare profetenes Skrifter men også Skriftene i Torahen og Moses skrifter- han som er vår lærer."

Ved Jesu første komme hadde dette riket kunne ha blitt etablert dersom jødene hadde tatt imot kongen i dette riket, som er Jesus fra Nasaret. Jødene fikk tilbudet om opprettelsen av riket som KALL, MULIGHET og UTFORDRING. Jesus kunne bare tilby dem riket. Han kunne ikke tvinge det inn på dem.
Tiden var også kommet til at riket kunne ha blitt etablert. I følge Daniels profeti om de 70 åruker (Dan.9,24-27.) skulle det gå 483 år fra dette dekretet om å gjenreise og ombygge Jerusalem og til Messias skulle stå fram.. Det er det samme som de 69 årsuker (69 ganger 7 er 483 år.). Når vi setter begynnelsen av dette dekretet til år 445 før Messias, kommer vi til 32 etter Messias.
(Det er flere oppfatninger hva som er det korrekte årstallet for Jesu død. Både årene 30, 31, 32 og 33 har vært nevnt som det korrekte året.
Vi skal i det følgende nevne noen forhold til som tilsier at år 32 er det korrekte året. Vi vet fra NT, at det ble et mørke over hele landet fra den sjette og til den niende time (Mat.27,45), og det til tross for at det var FULLMÅNE i Israel på dette tidspunktet. Det hadde dermed skjedd noe helt ekstraordinært.

Historieskriveren Thallus skrev i året 52 etter Messias at et mørke dekket hele jorden i påsken i året 32. En annen historiker, Phlegeon, skrev at dette mørket varte i 3 timer, fra den sjette og til den niende time.
Dette blir sterke bevis på at Jesus døde i år 32 etter Messias.
Både døperen Johannes og Jesus sa at dette riket var nær på Jesu tid "I de dager stod døperen Johannes fram i Judeas ørken (landsbygden) og sa: Omvend dere, for Guds rike er nær." (Mat.3,1-2.)

"Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si: Omvend dere, for himmelens rike er kommet nær." (Mat.4,17.)

Jesus la fram det læremessige innholdet for riket i Bergprekenen og i sine taler. Når han snakket rett ut uten lignelser var det riket for Israel han snakket om. Når han talte i lignelser var det rikets hemmeligheter han utla. Disse går bl.a. ut på at opprettelsen av riket var blitt utsatt på grunn av at jødene ikke ville ta imot Jesus og hans undervisning. Det som var nært som et tilbud, ble trukket tilbake.

Profetene hadde store problemer med å forene lidelsesiden og herlighetssiden ved Messias. De kjente ikke til og kunne ikke ane at jødene ikke ville ta imot Messias og riket, når kongen først var kommet. "Om denne frelse (frelsen i den messianske menighetens tid) var det profetene gransket og ransaket, de som profeterte om den nåde som dere (jødene) skulle få, i det de ransaket hvilken eller hva slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste fram til når han forut vitnet om Kristi lidelser og herlighetene deretter." (1.Pet.1,10-11.)
De kjente ikke til at det skulle komme en tid på ca. 2000 år der riket skulle bli utsatt og jødene skulle bli satt til side som hovedbærerne for Guds planer i verden. Denne tiden kaller vi for den kristne menighets tidsperiode.
Profeten Daniel fikk riktignok et syn om at riket skulle opprettes i forbindelse med de 10 kongene i endens tid, men han kunne ikke ane at det skulle gå 2000 år fra den tid da Messias kom første gangen og til dette kunne la seg realisere. "Og i disse kongers dager (de 10 kongene) vil himmelens Gud opprette et rike, som ikke skal ødelegges i tidsaldrene, og dette rike skal ikke overlates til noe annet folk (enn jødefolket). Det skal knuse og gjøre ende på de andre riker, men selv skal det stå fast i tidsalderen." (Dan.2,44.)
(En god del er her hentet fra nettet, men jeg står inne for det).

Menighetens oppgave under 1000 års riket

Dette må bli det mest interessante? Les om det i den relaterte linken, der jeg legger den ut helt ved slutten av denne artikkelen!

Men kort fortalt så vil menigheten bli delt i tre (3).

1.) De som ikke holder mål, vil gå fortapt i sammen med de vantro.

2.) De aller fleste vil ikke være med å styre, men vil være en del av det Kongerike av prester som er under Herrens kommando.

3.) En del vil være med å styre og komme først tilbake med Jesus på hester for å nedkjempe Antikrist og hans sammensvorne ved Harmageddonslaget for deretter å styre over en by, to, fem eller ti byer. Har du tenkt å være med å styre byer, forbered deg i ånden på det, og tenk på hvilken by du vil være med å styre. Skriften oppfordrer oss alle til å forberede oss på den kommende tidsalder og gjøre oss skikket til oppgavene og gjerningene.

Når vi leser Guds ord nøye, spesielt Matteus evangeliet ser vi at det er hele tiden konsekvenser selv for en troende. Det er ikke en gang frelst alltid frelst. Det er mange som blir regnet å være en del av menigheten men ikke er det. Og det er de som er en del av menigheten, men som ikke vil få full lønn. Og det er de som ingen regner med, som vil få full lønn. Det er kun Gud som kjenner hjertene!

Matt. 22. 11 Da nu kongen gikk inn for å se på dem som satt til bords, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklædning på. 12 Og han sa til ham: Min venn! hvorledes er du kommet inn her og har ikke bryllupsklædning på! Men han tidde. 13 Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel. 14 For mange er kalt, men få er utvalgt.

Denne hadde kommet så langt at han var kommet innenfor, men manglet bryllupskledning, den rene fine drakten som er de helliges rettferdige gjerninger. Hvis en er gjengiftet som troende, eller er gift på nytt med en fraskilt, lever som homo eller lespisk men regner seg som en troende, vil alle disse syndene utelukke en til å få del i sluttfrelsen selv om en har engang har kjent Jesus. Man kan ikke som kristen leve et dobbeltliv, en må omvende seg om en vil frelses fra synden. Det hjelper ikke å bekjenne synden uten å omvende seg konkret fra den syndige handlingen, f.eks. er man gift med en fraskilt, det er først når man forlater den fraskilte parten og lever enten som enslig eller forliker seg med sin første ektefelle at en viser omvendelsen i samsvar med Skriften. Det er den som holder ut inntil enden som skal bli frelst sa Jesus selv ved flere anledninger. Alle typer synd holder oss uten forbi sluttfrelsen selv om en blir akseptert i og av menigheten. Det er Gud og kun han som skal avgjøre alt til slutt om vi får del i sluttfrelsen.

1. Kor. 6. 9 Eller vet I ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Hverken horkarler eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller bløtaktige eller de som synder mot naturen, 10 eller tyver eller havesyke eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike. 11 Og således var det med somme av eder; men I har latt eder avtvette, I er blitt helliget, I er blitt rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd.

Ved inngangen til 1000 års riket vil Jesus etter seieren ved Harmageddon holde dom over folkeslagene hvordan de har opptrådt overfor Guds eiendomsfolk Jødene og ved at de har delt landet. Ved avslutningen av 1000 års riket vil det bli et kort siste oppgjør og et siste revolt med Satan som da vil bli sluppet løs etter 1000 år i fengsel. Dette oppgjøret vil bli slått ned med en gang, men vi ser at mennesket i seg selv er uforbederlig og fort lar seg forføre hvis ikke Kristus kommer til med sin Ånd.

1000 års riket er forgården til himmelen, og Jesus sa vi skulle be at hans rike skulle komme. Det skjer ved hans 1000 årige styre, men det er først når Gud skaper en ny himmel og en ny jord at dette kommer til å skje 100 %, selv 1000 års riket om det er vidunderlig og herlig, så har det sine begrensninger og vil avslutte med dom.

Jeremias 23. 3. Og jeg vil selv samle resten av mine får fra alle de land jeg har drevet dem bort til, og jeg vil føre dem tilbake til deres egne beitemarker, og de skal være fruktbare og bli mange.

Dette er ved inngangen til 1000 års riket og Herren vil samle alle Israels 12 stammer til et i Israel, hvilken dag og hvilken fremtid?

Under 1000 års riket vil vi holde sabbat, feire løvhyttefesten og ofre i templet ikke for synden skal bli fjernet, men en påminnelse om at vi alltid trenger Jesu rensende blod som eneste botemiddel imot synd.

1. Joh. b. 1. 6 Dersom vi sier at vi har samfund med ham, og vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten; 7 men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfund med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd. 8 Dersom vi sier at vi ikke har synd, da dårer vi oss selv, og sannheten er ikke i oss; 9 dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. 10 Dersom vi sier at vi ikke har syndet, da gjør vi ham til løgner, og hans ord er ikke i oss.
Selv under 1000 års riket trenger vi Jesu rensende blod og ikke minst i dagens samfunn trenger vi dette blod til renselse og tilgivelse og frelse.


Jesus åpenbares, men ikke for syndens skyld. - Så skal og Kristus, etter å være ofret én gang for å bortta manges synder, annen gang bli åpenbaret, ikke for syndens skyld, men til frelse for dem som venter på ham. Heb 9,28. Da er det fredsfyrsten av Juda som kommer. - En ung løve er Juda. Kongespir skal ikke vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer og folkene blir ham lydige. 1M 49,9. Juda fyrsten er den rettmessige arving til Davids trone i Jerusalem. Profeten Sakarias forteller at Jesus skal være konge over hele jorden. - Da skal Herren bli konge over hele jorden. På den dag skal Herren være én og hans navn ett. Sak 14,9. Det er rike begivenheter som blir løftet frem i profetboken. På samme måten som ypperstepresten ikke ble værende inne i det høyhellige, men ble på nytt synlig for folket, slik er også Jesu gjenkomst. - På den dag skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst. Sak 14,4. Via Kedrondalen og den Gyldne port vil Jesus komme inn på tempelområdet. I dag har muslimene murt igjen muren og laget gravsted på østsiden mot Oljeberget for å hindre Juda fyrsten sitt inntog til sin trone. Men det vil bli noen geografiske endringer som rydder alle hindringene bort. - Og Oljeberget skal revne tvert over mot øst og vest, så det blir en stor dal. Den ene halvdelen av fjellet viker mot nord, og den andre halvdelen mot sør. Sak 14,4. Juda fyrsten som kommer, har vært i Jerusalem før. Bare se på hans naglemerkede hender! Det er presten som ga seg selv for folket. Ingen Fredsfyrste er som Jesus! - Ja, han skal bygge Herrens tempel. Han skal vinne herlighet og sitte og herske på sin kongetrone, og han skal være prest der han sitter på sin trone, og freds råd skal det være mellom dem begge. Sak 6,13. Han som ga seg selv for deg, vil også være din konge!

Når vi ser det lille landet Israel og hvor mye som Araberne og Muslimene har av land, så er faktisk det henimot 1000 ganger større land når vi tar med de områdene som Palestin-Araberne har okkupert av Israel på Vestbredden og Gaza. Med at sør i Israel har Araberne med Egypt okkupert Sinai halvøyen. Ved Dødehavet og øst over har Jordan Araberne okkupert deler av det landet som Israel skal ha i 1000 års riket og som Gud har gitt dem. Nordover har Libanon og Syria okkupert områder som også Gud har gitt til Israel da Israel skal bli en nasjon under Kristus fra Nilen i sør til Eufrat i nord.

Israel er landet fra elv til elv, det ser vi i flagget, fra Nilen til Eufrat. 1MO 15,18 På den dagen sluttet Herren en pakt med Abram og sa: "Til din ætt* har Jeg gitt dette landet, fra elven i Egypt til den store elven, elven (floden) Eufrat.

For å stadfeste det som står skrevet om Israels grenser så nevnes disse grensene første gang i 1.Mos.15.18, for der står det: Den dag gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt gir jeg dette land, fra Egyptens elv like til den store elv, elven frat.(Eufrat) Og vi vet jo denne elven Frat ligger ved Irak. Så nevner han i v.19-21 en del folkeslag og deres land skulle innesluttes i pakten. Her nevner Herren Hetittene som er dagens Tyrkere. De bodde ved Hebron men flyktet senere til de tyrkiske områdene Altså så skal Israel faktisk gå fra Egyptens grenser,opp hele dagens palestina inkl. Gaza til Tyrkia, Libanon,og en del av Syria og over til Iraks grense, ved elven Eufrat. Legg også merke til at det står også om ammorittene. Dette er faktisk Jordan i dag. Her har faktisk Gud gitt en pakt til jødene at Israel skal bli så stort en dag. Israel eide dette store landet en gang, men mistet det ved land flyktighet. I dag har Israel begynt å innta sitt land som Gud har gitt dem. Stykke for stykke vil han gi dem tilbake det de eier. Norge eller andre verdens nasjoner har ikke slik pakt med Gud. Det er bare jødene som har. Hadde ikke Gud overvåket denne pakten, hadde Israel vært utslettet for lenge siden. Israel som mennesker har ikke kraft og styrke i seg selv til å holde de andre nasjonene unna, men ved Guds styrke og hjelp vokter han over sitt folk.

Fra Wikipedia:
Esekiel 47,13–20[7] gir en ettereksilsk definisjon av grensene. Definisjonen i Esekiel beskriver Israels lovede land, som, ifølge Esekiels profeti, er en gjentagelse av det lovede land med stammelokasjoner for Israel å returnere til etter deres fangenskap (Esekiel var under det babylonske fangenskapet etter Jerusalems fall i 597 og 586 f.Kr. ved Nebukadnesar II). Definisjonen er en påminnelse om at Guds løfte og ønske for Israel ikke var fullstendig kansellert ved situasjonen som førte til fangenskap. Grensene til landet, slik som de er beskrevet i Esekiel, inkluderer den nordre grensen til det moderne Libanon, østover (veien mot Hethlon) til Zedad og Hazar-enan i det moderne Syria; sør ved sørvest til Busra ved den syriske grensen (Hauran-området i Esekiel); følger Jordanelven mellom Vestbredden og Gileads land til Tamar (Ein gedi) på vestbredden til Dødehavet; Fra Tamar til Meribah Kadesh (Kadesh Barnea), så langs Egyptelven (se ordskifte nedenfor) til Middelhavet.

Derfor definerer fjerde mosebok 34 og Esekiel 47 forskjellige men like grenser som inkluderer hele nåtids Libanon, både Vestbredden og Gazastripen og Israel, bortsett fra Sør-Negev og Eilat. Små deler av Syria er også inkludert.