Sider

mandag 26. oktober 2015

Nr. 1216: Gud viste oss sin kjærlighet gjennom og ved at Jesus døde for oss mens vi levde borte fra ham!

Nr. 1216:
Gud viste oss sin kjærlighet gjennom og ved at Jesus døde for oss mens vi levde borte fra ham!

Bilde av Jesus på korset
 
 

Rom. 5. 6 For mens vi ennu var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige.  7 For neppe vil nogen gå i døden for en rettferdig - for en som er god, kunde kanskje nogen ta sig på å dø - 8 men Gud viser sin kjærlighet mot oss derved at Kristus døde for oss mens vi ennu var syndere.

Guds kjærlighet imot oss mennesker strekker seg langt utenforbi den menneskelige kjærligheten. Det er underbart med menneskekjærlighet, det er langt bedre å foretrekke enn hat, intoleranse og antipati.

Apostelen Paulus opplevde da han strandet på Malta at innbyggerne der viste ham menneskelig kjærlighet, som var til stor hjelp og velsignelse.

Ap.gj. 28. 1. Da vi nu hadde berget oss, fikk vi vite at øen hette Malta.  2 De innfødte viste ikke liten menneskekjærlighet mot oss; de tendte op en ild og tok sig av oss alle sammen, da det hadde begynt å regne og var koldt.
 
Gud viser sin kjærlighet imot selv når vi har hatet ham, spottet ham og på alle måter gjort imot ham!

Gud elsker oss på en slik måte der vi alle er samlet. Og når Gud beskriver oss mennesker, så beskriver han oss som et stort kollektiv som har avsatt ham, og innsett oss selv. Gud er ikke sentrum, men vi er sentrumet. Men allikevel er hans kjærlighet til oss alle like sterk, romslig og alt inkluderende.

Vi leser i Guds ord om oss mennesker:
Rom. 3. 23 alle har syndet og fattes Guds ære.

10 som skrevet er: Det finnes ikke en rettferdig, enn ikke en; 11 det finnes ikke en som er forstandig; det finnes ikke en som søker Gud; 12 alle er avveket; alle til hope er de blitt uduelige; det finnes ikke nogen som gjør godt, det finnes ikke en eneste. 13 Deres strupe er en åpnet grav; med sine tunger gjorde de svik, ormegift er under deres leber. 14 Deres munn er full av forbannelse og bitterhet. 15 Deres føtter er snare til å utøse blod; 16 ødeleggelse og usælhet er det på deres veier, 17 og freds vei kjenner de ikke. 18 Det er ikke gudsfrykt for deres øine.
 
Guds beskrivelse av oss mennesker finner vi her i Romerbrevet 3:

«alle har syndet og fattes Guds ære. Det finnes ikke en rettferdig, det finnes ikke en som er forstandig; det finnes ikke en som søker Gud. Alle er avveket; alle til hope er de blitt uduelige; det finnes ikke nogen som gjør godt, det finnes ikke en eneste. Deres strupe er en åpnet grav; med sine tunger gjorde de svik, ormegift er under deres leber. Deres munn er full av forbannelse og bitterhet. og freds vei kjenner de ikke. Det er ikke gudsfrykt for deres øine.»

Her er det ingen mulighet for forbedring, det er og forblir håpløst!

Jesaja 64. 5 Vi blev som den urene alle sammen, og all vår rettferdighet som et urent klæsplagg, og som løvet visnet vi alle sammen, og som vinden førte våre misgjerninger oss bort.

Selv Guds egne engler finner Gud feil med, hvor mye mer hos oss mennesker?

Job. 4. 18 Se, på sine tjenere stoler han ikke, og hos sine engler finner han feil.

Men allikevel, vi mennesker opponerer imot Gud, og det mange ganger på sterkeste måte med å ville sette oss over Gud. Ja, i Guds sted. Men hans kjærlighet strekker seg slikt bakover i tid, at den menneskelige kjærligheten ikke når opp til Guds kjærlighet engang til anklene.

Utgangspunktet vårt var håpløst, det var ikke noe å elske med oss, allikevel elsket han oss. Det viste han til fulle med å sende sin egen sønn til å dø i vårt sted, herlig.

Minebibelkommentarer Markus evangeliet 12. 1. Så begynte han å tale til dem i lignelser: «En mann plantet en vingård og satte opp et gjerde rundt den, gravde ut en vinpresse og bygde et vakttårn. Så forpaktet han vingården bort til noen vindyrkere og reiste ut av landet.

Igjen talte Jesus i lignelser. Det hadde vært en åpen konfrontasjon mellom Jesus og da titidens øverste ledere. Den var her noe mer dempet da de skjønte av de ikke kunne gjøre hva de ville med Jesus da han var blitt en anerkjent Rabbi over hele Israel og alle andre, selv okkupanten i landet viste hvem han var.

2 Da tiden kom, sendte han en tjener til forpakterne for å få sin del av avlingen.

Men Jesus griper til ordet og taler i lignelser. Han viste hva som ventet ham men er både frimodig og djerv som evner og er villig til å tale så kraftig som han her gjør.

3 Men de grep ham, slo ham og sendte ham tomhendt bort.

Vi leser gjennom hele GT historie hvilken behandling Profetene fikk. Den var mange ganger meget kostbar da de tom gav sitt liv gang etter gang.

Hebr.11. 35b Noen ble spent på pinebenken og avslo å bli frigitt, fordi de heller ville få del i den oppstandelse som er bedre. 36 Andre måtte tåle spott og piskeslag, ja, tilmed lenker og fengsel. 37 Noen ble steinet og pint, saget i stykker eller drept med sverd. Andre måtte gå omkring i saueskinn og geiteskinn, de led nød, hadde det vondt og fikk hard medfart. 38 De var for gode for denne verden. De flakket omkring i øde trakter og på fjell og holdt til i huler og grotter.

4 Siden sendte han en annen tjener til dem; ham slo de i hodet og hånte ham.

Ja i sannhet, behandlingen de fikk var i det store og hele ond.

Matt. 23. 30 Hadde vi levd i våre fedres dager, ville vi ikke ha vært med på å drepe profetene. 31 Altså er dere selv vitner om at dere er barn av dem som myrdet profetene. 32 Fortsett da det fedrene begynte, inntil målet er fullt. 33 Slanger og ormeyngel! Hvordan kan dere unngå å bli dømt til helvete?

34 Derfor sender jeg til dere profeter og vismenn og skriftlærde. Noen av dem skal dere drepe og korsfeste, andre skal dere piske i synagogene og forfølge fra by til by. 35 Og slik skal straffen komme over dere for alt det uskyldige blod som er utøst på jorden, helt fra drapet på den rettferdige Abel og like til drapet på Sakarja, sønn av Barakia, som dere slo i hjel mellom templet og alteret.

5 Da sendte han enda en av sted; ham slo de i hjel. Og slik med mange andre: Noen skamslo de, og noen drepte de.

Det var i det store og hele en meget stygg behandling de aller fleste Profeter og andre som Gud Salvet fikk gjennom hele Israels historie. Noen unntak er det, men regelen er heller at de fikk på ingen måter virke fritt og fullføre sitt kall og tjeneste.

6 Nå hadde han en eneste igjen, sin egen kjære sønn. Til slutt sendte han sønnen til dem; for han tenkte: Min sønn vil de ha respekt for.

Tenk Gud sendte også sin egen sønn. At Gud gav avkall på sin egen Sønn vitner også om Guds raushet og kjærlighet.

Joh. e. 3. 16 For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

7 Men vindyrkerne sa til hverandre: Der har vi arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så blir arven vår.

Hvordan behandlet de Jesus? Var det med forsett eller var den en glipp? Uten tvil behandlet de Jesus meget dårlig og med forsett.

Joh. e. 8. 18 Jeg vitner om meg selv, og Faderen som har sendt meg, vitner også om meg.» 19 «Hvor er din far?» spurte de. Jesus svarte: «Dere kjenner verken meg eller min Far. Hadde dere kjent meg, hadde dere også kjent min Far.» 20 Dette sa Jesus da han underviste ved tempelkisten. Men ingen grep ham, for hans time var ennå ikke kommet.

8 Dermed grep de ham og slo ham i hjel og kastet ham ut av vingården.

Hvilken behandling og død fikk Jesus? Han vitner på forhånd om hvordan hans jordiske liv vil ende. Han vil bli drept, selv hans egne vil la han gå i stikken med fullt overlegg.

9 Hva skal nå vingårdens herre gjøre? Han skal komme og gjøre ende på disse forpakterne og overlate vingården til andre.

Jesus konkluderer med når både Guds profeter og han som Guds Sønn har alle i det store og hele fått den samme behandling. Fornedrelse, utstøtelse, forakt og til sist å bli drept. Hva fortjener de menneskene da? Her sier Jesus det i klartekst, hedningene som Jødene ansåg å være hunder vil få muligheten til å ta vare på vingården.

10 Har dere ikke lest dette ordet i Skriften:

Den steinen bygningsmennene vraket, er blitt hjørnestein.

Samtidig er det noe vederkvegende med Jesu undervisning. Han bringer alltid HÅP, TRO og KJÆRLIGHET på banen! Selv om han er blitt forkastet er og forblir han hjørnesteinen i Guds byggverk.

11 Dette er Herrens eget verk, underfullt er det i våre øyne.»

At dette er Guds verk, må vi bare i sannhet innse. Selv i dag etter Jødene forkastet Profeten, Jesus og evangeliet har ikke Gud forkastet dem. Hele tiden har Gud en plan der han gjør oss i stand til å ta imot hans velsignelser og gode gaver. Bare tiden er moden for det og vi blir satt i stand til å ta imot det han vil skjenke oss!

12 Da ville de gjerne ha grepet ham, for de skjønte at det var dem han siktet til med denne lignelsen. Men de var redde for folket, så de forlot ham og gikk bort.

Det var ikke bare her men gjennom hele Jesu virke på jorden ønsket de å få ham fjernet. Jesus var som et torn i øyet på dem, han som selv var bare ren og god.
(sitat slutt).

Sluttkommentar:
Bibelens viktiges og herligste tema er Jesu forsoning, der Gud forlikte verden med seg selv. Men å si at en tror på dette, men leve etter sine egne kjødelige lyster, da fornekter enn Kristus. Derfor sier også skriften at vi som tror på Gud og Guds sønn navn er skyldig å vandre som han vandret i denne verden! Men om vi synder, så er vi alltid like rettferdige, alt p.g.a. Jesu blod!

Relaterte linker:
http://blog.janchristensen.net/
http://undervisning.janchristensen.net/
http://janchristensen.net/
http://the-heavenly-blog.janchristensen.net/

Ingen kommentarer: