Sider

fredag 30. oktober 2015

Nr. 1276: De freste imot Jesus og ville drepe ham da han proklamerte Jubel-året!

Nr. 1276:
De freste imot Jesus og ville drepe ham da han proklamerte Jubel-året!

Bilde av Jesus, som er vårt liv og vårt alt sier Apostelen Paulus.
Kol. 3. 4 når Kristus, vårt liv, åpenbares, da skal og I åpenbares med ham i herlighet. Legg merke til ordlyden: «Kristus, vårt liv, åpenbares,»

 


Lukas 4. 16 Og han kom til Nasaret, hvor han var opfostret, og gikk efter sin sedvane på sabbatsdagen inn i synagogen og stod op for å lese for dem. 17 Og de gav ham profeten Esaias' bok, og da han slo boken op, fant han det sted hvor det var skrevet: 18 Herrens Ånd er over mig, fordi han salvet mig til å forkynne evangeliet for fattige; han har utsendt mig for å forkynne fanger at de skal få frihet, og blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte i frihet, 19 for å forkynne et velbehagelig år fra Herren. 20 Og han lukket boken og gav den til tjeneren og satte sig, og alle som var i synagogen, hadde sine øine festet på ham. 21 Han begynte da med å si til dem: Idag er dette Skriftens ord opfylt for eders ører. 22 Alle roste ham og undret seg over de nådens ord som kom fra hans munn. «Er ikke dette Josefs sønn?» spurte de. 23 Og han sa til dem: I vil visst si til mig dette ordsprog: Læge, læg dig selv! Hvad vi har hørt du gjorde i Kapernaum, gjør det også her på ditt hjemsted! 24 Men han sa: Sannelig sier jeg eder: Ingen profet blir vel mottatt på sitt hjemsted. 25 Og i sannhet sier jeg eder: Det var mange enker i Israel i Elias' dager, dengang da himmelen blev lukket for tre år og seks måneder, da det blev en stor hunger over hele landet, 26 og til ingen av dem blev Elias sendt, men bare til en enke i Sarepta i Sidons land. 27 Og det var mange spedalske i Israel på profeten Elisas tid, og ingen av dem blev renset, men bare syreren Na'aman. 28 Og alle i synagogen blev fulle av vrede da de hørte dette, 29 og de stod op og drev ham ut av byen og førte ham ut på brynet av det fjell som deres by var bygget på, for å styrte ham ned. 30 Men han gikk midt gjennem flokken og drog bort.

Israel skulle vært femtiende år ha jubelår fra Herren, der alle fikk ettergitt sin gjeld, og ble frie igjen. Dette var etter Moseloven, men dessverre. Aldri blitt holdt i Israel, selv om Moseloven sa dette klinkende og klart.

Jesus selv proklamerer Jubelåret, det begynner i og med hans inntreden til verden: «for å forkynne et velbehagelig år fra Herren.» Ikke underlig at de reagerte slik: «Alle roste ham og undret seg over de nådens ord som kom fra hans munn.»

I Grunnteksten står det at han proklamerte ikke et velbehagelig år fra Herren, men Jubelåret. Videre står det ikke undret seg over de nådens ord som kom fra hans munn. Men i grunnteksten står det: «de som ventet på høre disse ordene, at Jubelåret var begynt, de talte vel om ham». Dette hatet de med posisjoner og som hadde ervervet seg land og rikdom på andres bekostning. Derfor ville de steine og drepe ham. Vi må forstå at Jesu budskap var så kontroversielt da han talte makten mitt imot. Døperen Johannes opplevde noe av det samme med Herodes, da han talte imot gjengifte!

Se her om Jubelåret i Jesu forkynnelse i synagogen i Nasaret.
http://undervisning.janchristensen.net/2015/10/nr-84-jesus-proklamerte-jubelaret-i.html

3 Mosebok 25. 1. Og Herren talte til Moses på Sinai berg og sa:  2 Tal til Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i det land jeg vil gi eder, da skal landet ha en sabbatshvile for Herren.  3 I seks år skal du tilså din aker, og i seks år skal du stelle med din vingård og høste landets grøde.  4 Men i det syvende år skal det være en høihellig sabbat for landet, en sabbat for Herren; da skal du ikke tilså din aker og ikke stelle med din vingård.  5 Det som vokser av sig selv efterat du har høstet, skal du ikke skjære, og druene på ditt ustelte vintre skal du ikke sanke; det skal være et sabbatsår for landet.  6 Og det som vokser i landets sabbatsår, skal være til føde for eder, for dig og din tjener og din tjenestepike og din dagarbeider og de fremmede som holder til hos dig; 7 og din buskap og de ville dyr som er i ditt land, skal også ete av all den grøde som vokser der.  8 Så skal du telle frem syv sabbatsår, syv ganger syv år, så tiden for de syv sabbatsår blir ni og firti år.  9 Og i den syvende måned, på den tiende dag i måneden, skal du la basunen lyde gjennem landet; på soningsdagen skal I la basunen lyde gjennem hele eders land. 10 Og I skal holde det femtiende år hellig og utrope frihet i landet for alle dem som bor der; det skal være et jubelår for eder, og I skal komme tilbake, enhver til sin eiendom og enhver til sin slekt. 11 Et jubelår skal dette femtiende år være for eder; ikke skal I så, og ikke skal I høste det som vokser av sig selv i det år, og ikke skal I sanke druene av de ustelte vintrær i det år. 12 For det er jubelår, hellig skal det være for eder; av marken skal I ete det den bærer. 13 I dette jubelår skal I komme tilbake, enhver til sin eiendom. 14 Når du selger noget til din næste, eller du kjøper noget av din næste, da skal I ikke gjøre hverandre urett. 15 Efter tallet av år siden jubelåret skal du kjøpe av din næste; efter tallet av innhøstings-årene skal han selge til dig. 16 For et større tall av år skal du gjøre kjøpesummen større, og for et mindre tall av år skal du gjøre kjøpesummen mindre; for det er bare et visst tall av avlinger han selger til dig. /  17 Og ingen av eder skal gjøre sin næste urett, men du skal frykte din Gud; for jeg er Herren eders Gud. 18 I skal holde mine lover og ta vare på mine bud og holde dem; så skal I bo trygt i landet. 19 Og landet skal gi sin frukt, og I skal ete og bli mette og bo der trygt. 20 Og om I sier: Hvad skal vi ete i det syvende år, når vi ikke sår og ikke samler inn vår grøde? - 21 da vil jeg sende min velsignelse over eder i det sjette år, så det gir grøde for tre år. 22 I det åttende år skal I så, men ennu ete av den gamle grøde; like til det niende års grøde kommer, skal I ete gammelt korn. 23 Jorden må ikke selges for alle tider; for mig hører landet til, I er fremmede og gjester hos mig. 24 I hele det land I får til eie, skal I tillate innløsning av jorden. 25 Når din bror blir fattig og må selge noget av sin jordeiendom, da skal hans løser, hans nærmeste frende, komme og innløse det som hans bror har solgt. 26 Og om en ikke har nogen løser, men selv får råd til det og kommer til å eie det som skal til for å innløse det, 27 da skal han regne efter hvor mange år det er gått siden han solgte, og bare betale det overskytende til den mann han solgte til; så skal han komme til sin jordeiendom igjen. 28 Men dersom han ikke har nok til å betale ham med, da skal det han har solgt, bli i dens eie som kjøpte det, helt til jubelåret; men i jubelåret skal det gis fritt, så han kommer til sin jordeiendom igjen. 29 Når nogen selger et våningshus i en by som er omgitt med murer, da skal hans innløsningsrett vare inntil et helt år er gått efterat han har solgt; et år skal hans innløsningsrett vare. 30 Men dersom det ikke blir innløst innen et helt år er til ende, da skal huset, om det ligger i en by med murer omkring, for alle tider tilhøre den som kjøpte det, og hans efterkommere; det skal ikke gis fritt i jubelåret. 31 Men husene i småbyer som ikke har murer omkring, skal regnes like med jordene på landet; de skal kunne innløses, og i jubelåret skal de gis fri. 32 Men gjelder det huser i byer som hører levittene til, da skal innløsningsretten vare gjennem alle tider. 33 Når en kjøper noget av en levitt, så skal et hus som er solgt, såfremt det ligger i hans egen by, gis fritt i jubelåret; for husene i levittenes byer er deres eiendom blandt Israels barn. 34 Men løkkene omkring deres byer må ikke selges; for de er deres eiendom for all tid. 35 Når din bror blir fattig og ikke lenger kan holde sig oppe, da skal du støtte ham; som en fremmed og en innerst skal han leve hos dig. 36 Du må ikke ta rente eller overmål av ham, men du skal frykte din Gud, så din bror kan leve med dig. 37 Du skal ikke låne ham penger mot rente og ikke kreve noget i tillegg for den mat du låner ham. 38 Jeg er Herren eders Gud, som førte eder ut av Egyptens land for å gi eder Kana'ans land og være eders Gud. 39 Når din bror blir fattig og selger sig til dig, da skal du ikke la ham tjene hos dig som en træl tjener. 40 Han skal være hos dig som en dagarbeider eller innerst og tjene hos dig til jubelåret. 41 Da skal han flytte fra dig, både han og hans barn, og dra hjem til sin slekt; til sin fedrene-eiendom skal han vende tilbake. 42 For de er mine tjenere, som jeg har ført ut av Egyptens land; de skal ikke selges som en træl selges. 43 Du skal ikke herske over ham med hårdhet, men du skal frykte din Gud. 44 Men vil du få dig en træl eller en trælkvinne, da skal I kjøpe dem av de hedningefolk som bor omkring eder, 45 og likeledes blandt barna av de innerster som bor hos eder som fremmede; blandt dem og deres efterkommere, som bor hos eder og er født i eders land, kan I kjøpe træler eller trælkvinner, og de skal være eders eiendom, 46 og I kan efterlate dem som arv til eders barn efter eder, så de kan ha dem til eiendom; I kan for all tid bruke dem som træler. Men over eders brødre, Israels barn, skal du ikke herske med hårdhet, bror over bror. 47 Når en fremmed eller innerst hos dig kommer til velstand, og en av dine brødre som bor nær ham, blir fattig og må selge sig til den fremmede som har tilhold hos dig, eller til en som stammer fra en fremmed manns slekt, 48 da skal han kunne løses ut efterat han har solgt sig. En av hans brødre skal løse ham ut, 49 eller hans farbror eller hans farbrors sønn eller en annen av de nærmeste slektninger i hans ætt, skal løse ham ut, eller får han råd til det, da skal han løse sig selv ut. 50 Når han da gjør op med den som har kjøpt ham, skal de regne ut tiden fra det år han solgte sig til ham, og til jubelåret, og pengene som han solgte sig for, skal deles med årenes tall; den tid han har vært hos ham, skal regnes som om han hadde vært dagarbeider. 51 Dersom det ennu er mange år tilbake, da skal han til utløsning betale tilbake en tilsvarende del av de penger han blev kjøpt for. 52 Men dersom det er få år tilbake til jubelåret, så skal han gjøre op med ham efter dem; efter sine tjeneste-år skal han betale sin løsningssum. 53 Som en dagarbeider som tjener år for år, skal han være hos ham; du må ikke tåle at han hersker over ham med hårdhet. 54 Men dersom han ikke løses ut på en av disse måter, da skal han bli fri i jubelåret, både han og hans barn. 55 For mig hører Israels barn til som tjenere, de er mine tjenere, som jeg har ført ut av Egyptens land; jeg er Herren eders Gud.

 

Jesus er dypest sett selv dette Jubelåret, da han sier følgende i Joh. 8. 34 Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Hver den som gjør synd, er syndens træl. 35 Men trælen blir ikke i huset til evig tid; sønnen blir der til evig tid. 36 Får da Sønnen frigjort eder, da blir I virkelig fri.

Sluttkommentar:

Menneskene svikter – alltid!

Gud svikter – aldri!

Dette å høre sannheten, at vi må omvende oss, og bedre våre gjerninger, det smerter såpass mye at istedenfor å gå i seg selv, så lar en sitt raseri gå ut og imot Gud og de Herrens vitner som blir sendt av Gud til å forkynne sannheten.

(første ledd av hebr. 'bukkehorn, signalhorn'), navn på et høytidsår som ifølge 3 Mos 25,8 ff. skulle feires hvert 50. år, dvs. etter hvert 7. sabbatsår. Slaver skulle frigis, ervervet jord skulle gis tilbake til den opprinnelige eier uten vederlag. Bestemmelsene er karakteristiske for et samfunn hvor livet og jorden tilhører Gud og ætten, ikke den enkelte. Overføring av slike verdier skulle i Israel bare skje gjennom «forpaktningsavgift» beregnet etter antall år frem til neste jubelår, men det er klart at bestemmelsene aldri har vært etterlevd. Først under 1000 års riket med vår Konge, hersker og Herre Jesus Kristus skal dette til full bli etterlevd. også de andre høytidene, ikke minst sabbaten og løvhyttefesten skal da til fulle feires!

Dypest sett, så er Jesus løvehyttesten, han er sabbaten, han er Jubelåret, han er absolutt alt.

1 Kor. 1. 30 Men av ham er I i Kristus Jesus, som er blitt oss visdom fra Gud og rettferdighet og helliggjørelse og forløsning, 31 forat, som skrevet er: Den som roser sig, han rose sig i Herren!

Legg merke til følgende: «Kristus Jesus, som er blitt oss visdom fra Gud og rettferdighet og helliggjørelse og forløsning.» Jesus er alt det vi får, det vi trenger og det vi har som har betydning. Derfor stemmer det, at får Sønnen frigjort oss, så blir vi virkelige fri. Friheten og alt, den har vi kun og alene gjennom Jesus. Den som ikke har ham, han har hverken frelsen eller livet!

Den som har ham, den har absolutt alt, om selv kontoen er tom eller i minus!

Relaterte linker:
http://blog.janchristensen.net/2015/10/nr-1247-i-det-kommende-1000-ars-riket.html
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=vi-har-en-jodisk-tro
http://blog.janchristensen.net/2015/08/nr-1192-jeg-velger-se-stjerna-i-israels.html
http://blog.janchristensen.net/2010/10/nr-19.html

Ingen kommentarer: