Nr. 1290: Kong Davids liv og virke – det største eksemplet på Jesus i bibelen ser en bort ifra hans fall med Batseba!

Nr. 1290:

Kong Davids liv og virke – det største eksemplet på Jesus i bibelen ser en bort ifra hans fall med Batseba!

Bilde fra Davids kamp med Goliat.

Ser vi bort i fra Davids fæle og stygge fall med Batseba (omtalt i 2. Samuelsbok).

Så er han den personene i hele bibelen som har de sterkeste karaktertrekkene som Jesus hadde. På mange måter så var det den forening mellom å være en tjener, men også å være en Hyrde, den kombinasjonen der som var så utpreget i Davids liv. Han kunne gråte med de gråtende, men også være glad med de som var glade! Vi skal i denne artikkelen se på noen sider ved Kong David, som vi alle har noe å lære av.

1.)  Hvordan ser Gud på oss? Hvordan ser Gud på Kong David? Der bekjent synd, er synd som ikke eksisterer hos Gud.

Vi leser i Samuelsbøkene og Kongebøkene, der vi ser ting fra et «jordisk» synsvinkel. Der står det utførlig om Kong Davis synd og brøde. Mens Krønikerbøkene som en ser ting fra «himmelen», der er ikke hans synd og brøde nevnt i det hele tatt.

Hva forteller det oss? At har vi bekjent vår synd, omvendt oss, og lever med Herren i dag, da er vi tilgitt. Dette er en av bibelens store sannheter, at synd som Gud har tilgitt, den er borte i hans øyne.

Mika 7. 19 Herren skal igjen vise barmhjertighet mot oss og trå vår skyld under fot. Du skal kaste alle våre synder ned i havets dyp.

2.)  David ble ikke ansett i mennesker øyne men i Guds øyne. Dette kommer frem flere plasser med David.

     Ikke minst da han ble valt ut som Konge. Da var han ikke med i betraktningen, men ble hentet inn som en «nødløsning, men det var han som Gud hadde valgt ut til å bli den neste Konge i Israel etter Kong Saul.
 

1 Sam. 16. 1. Herren sa til Samuel: Hvor lenge vil du sørge over Saul, enda jeg har forkastet ham, så han ikke skal være konge over Israel? Fyll ditt horn med olje og gå avsted! Jeg sender dig til betlehemitten Isai, for blandt hans sønner har jeg utsett mig en til konge.  2 Men Samuel sa: Hvorledes kan jeg gjøre slik en ferd? Får Saul høre det, slår han mig ihjel. Da sa Herren: Ta med dig en kalv av buskapen og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren.  3 Og innbyd Isai til ofringen, så vil jeg la dig få vite hvad du skal gjøre, og du skal salve for mig den jeg sier dig.  4 Samuel gjorde som Herren sa. Da han kom til Betlehem, gikk byens eldste ham skjelvende i møte og sa: Kommer du med fred?  5 Han svarte: Ja, jeg kommer med fred; jeg er kommet for å ofre til Herren; hellige eder og kom med mig til ofringen! Og han lot Isai og hans sønner hellige sig og innbød dem til ofringen.  6 Da de kom, og han fikk se Eliab, tenkte han: Visselig står her for Herren hans salvede.  7 Men Herren sa til Samuel: Se ikke på hans utseende og på hans høie vekst! For jeg har forkastet ham; jeg ser ikke på hvad mennesket ser på, for mennesket ser på det utvortes, men Herren ser på hjertet.  8 Så kalte Isai på Abinadab og lot ham gå frem for Samuel; men han sa: Heller ikke ham har Herren utvalgt.  9 Så lot Isai Samma gå frem; men han sa: Heller ikke ham har Herren utvalgt. 10 Således lot Isai syv sønner gå frem for Samuel; men Samuel sa til Isai: Herren har ikke utvalgt nogen av disse. 11 Og Samuel sa til Isai: Var dette alle de gutter du har? Han svarte: Ennu er den yngste tilbake; han vokter småfeet. Da sa Samuel til Isai: Send bud efter ham! Vi setter oss ikke til bords før han kommer. 12 Så sendte han bud efter ham. Han var rødkinnet og hadde vakre øine og var fager av utseende. Da sa Herren: Stå op og salv ham! For han er det. 13 Da tok Samuel oljehornet og salvet ham midt iblandt hans brødre, og Herrens Ånd kom over David fra den dag og fremdeles. Så brøt Samuel op og gikk til Rama.

3.)  David var alltid tro over de områdene som han ble satt. Først var han sauegjeter, så ble hans Sauls sanger, kriger. Dernest Konge i Hebron, og til slutt Konge over hele Israel i Jerusalem. Som var byen som han inntok, og der regjerte han ut i fra.

Lukas 16. 10 Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort.

Dette gjelder oss alle, vi må være tro på den «posten» eller i de arbeidsoppgavene og tjenesten som Herren har satt oss, som David var det.

4.)  Kong David hadde utrolig mange gaver fra Herren, som han brukte til velsignelse for andre. Han var både en lovsanger, taler, leder, hyrde, Konge, profet og strateg av dimensjoner. Og det å bruke seg selv, det er også til velsignelse for seg selv. Skriften sier den som lesker andre, skal selv bli lesket.

Ord. 11. 25 Den som velsigner, skal trives, og den som lesker andre, han blir selv lesket.

5.)  Kong David levde i «det nye testamente» der Guds Ånd ledet ham hele tiden. Selv i GT var det mulig å leve på et slikt Åndsnivå, dette gjorde Kong David. Vi ser også i en av hans bekjennelse salmer etter fallet med Batseba, så va det aller viktigste for ham at Gud ikke tok Sin Ånd i fra ham!

Salme 51. 12 Gud, skap i mig et rent hjerte, og forny en stadig ånd inneni mig! 13 Kast mig ikke bort fra ditt åsyn, og ta ikke din Hellige Ånd fra mig! 14 Gi mig igjen din frelses fryd, og ophold mig med en villig ånd!

6.)  Kong David fall med Batseba viser også Davids storhet. Hvorfor det? Av flere grunner, ikke minst at han både bekjente sin synd, omvendte seg fra sin synd, og gjorde bot og bedring da han bl.a. ba hele natten igjennom for den sønn han hadde fått i synd med Batseba. Selv i nederlagets time så viste David storhet.

7.)  Da han flyktet for Absalom, så mente han at hele hans liv og fremtid lå i Herrens hender. Da livet var i den aller største vanskelighet, så stolte og trodde David fremdeles på Herren. Det er som skriften sier:

Ord. 24. 10 Viser du dig motløs på trengselens dag, så er din kraft ringe.

David viste seg meget sterk, på trengselens dag!

8.)  David gjengjeldte ikke ondt med ondt, her ser vi et stort, stort trekk med David. Vi alle, ikke minst de som går med Herren, får erfare at det nærmest er onde, vanskelige og mistroiske mennesker vi møter enkelte ganger nesten morgen, middag og kveld, hele uka og året igjennom. Men David velsignet, la alt i Guds hender og seiret med å la det onde bli overvunnet med deg gode. Han lot aldri noen bitter rot få vokse opp, og vilde skade, hverken i sitt eller andre liv.

Rom. 12. 14 Velsign dem som forfølger eder; velsign, og forbann ikke! 15 Gled eder med de glade, og gråt med de gråtende! 17 Gjengjeld ikke nogen ondt med ondt; legg vinn på det som godt er, for alle menneskers åsyn!

2 Sam. 16. 8 Herren har nu latt komme igjen over dig alt det blod som har flytt i Sauls hus, han i hvis sted du blev konge, og Herren har gitt kongedømmet til din sønn Absalom; se, nu er du kommet i den ulykke du har fortjent; for en blodhund er du.  9 Da sa Abisai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hund banne min herre kongen? La mig gå der bort og slå hodet av ham! 10 Men kongen sa: Hvad har jeg med eder å gjøre, I Serujas sønner? Når han banner, og når Herren har sagt til ham: Bann David! - hvem tør da si: Hvorfor gjorde du det? 11 Og David sa til Abisai og til alle sine tjenere: Se, min sønn, som er utgått av mitt liv, står mig efter livet; hvor meget mere ikke da denne benjaminitt! La ham bare banne! For Herren har befalt ham det. 12 Kanskje Herren ser til mig i min nød, så Herren gir mig lykke til gjengjeld for den forbannelse som har rammet mig idag.

Selv her i prøvelsens stund «godtok» Davis åpenlys forbannelse. Han viste at Gud er hans «forsvarer og advokat»!

9.)  Kong Davids vanskeligste arena var ikke på slagmarken, men i sin egen familie til tider.

Nå er det ikke bare snakk om svart/hvit, tross alt så fikk David den smarteste og klokeste sønn som har levd på denne jorden etter Jesus, Salomo. Men det er allikevel ikke tvil om at for David var hans barn også en prøvelse, men hvorfor?

Jeg tror det er av flere grunner, både «selvforskyldte» og «uforskyldte».

1.)  Han gjorde dem for bortskjemte. Var for «forkjælen» med dem.

2.)  David selv falt i synd, og var et dårlig forbilde.

3.)  Barna fikk «alt» oppe i fanget, men for David var det en kamp å få ting.

4.)  Det var liten undervisning og forståelse av hvor viktig det er for barn å bli satt til oppgaver.

10.)                 David levde ikke for seg selv, men for Gud og det som skulle komme. Han bl.a. samlet inn en mengde ting til det templet som han ønsket å bygge, men som han ikke fikk lov å bygge av Gud. Som hans sønn Salomo bygget. Han kunne ha overlatt alt arbeidet til Salomo, men David gjorde det han kunne. Slik at hans sønn og den kommende generasjon skjønte og viste at det er Herren, og Herren og alene som skal ha førsteplass. Guds verk skal og må gå foran alt.

1 Krøn. 29. Derefter sa kong David til alle dem som var kommet sammen: Salomo, min sønn, den eneste som Gud har utvalgt, er ung og vek, og arbeidet er stort; for den herlige bygning skal ikke være for et menneske, men for Herren Gud.  2 Av all min kraft har jeg samlet sammen for min Guds hus gull til det som skal være av gull, og sølv til det som skal være av sølv, og kobber til det som skal være av kobber, og jern til det som skal være av jern, og tre til det som skal være av tre, dessuten onyks-stener og andre edelstener, stener til innfatning, sorte glansstener og brokete stener - alle slags dyre stener og en mengde marmorstener.  3 Og fordi jeg har min Guds hus kjært, vil jeg også gi hvad jeg eier av gull og sølv, til min Guds hus - foruten alt det jeg har samlet sammen til det hellige hus,  4 tre tusen talenter gull, gull fra Ofir, og syv tusen talenter renset sølv til å klæ tempelrummenes vegger med,  5 så der kan være gull og sølv til alt det som skal være av gull og av sølv, og til alle slags arbeid av kunstneres hender. Hvem er nu villig til idag å fylle sin hånd med gaver til Herren?  6 Da kom de villig med gaver, både familienes overhoder og Israels stammehøvdinger og høvedsmennene over tusen og over hundre og opsynsmennene over kongens arbeid:  7 Fem tusen talenter og ti tusen dariker gull og ti tusen talenter sølv og atten tusen talenter kobber og hundre tusen talenter jern gav de til arbeidet på Guds hus;  8 og de som eide edelstener, gav dem til skatten i Herrens hus, som gersonitten Jehiel hadde opsyn over.  9 Og folket gledet sig over at de gav så villig; for med udelt hjerte gav de frivillig sine gaver til Herren; kong David gledet sig også storlig.

11.)                 Kong David kunne også sette foten ned, og si i fra når det trengs. Han var ikke bare den «snille» mannen, men også den «tøffe» Høvdingen for Israel, dette ser vi gjennom hele Kong Davids liv. Her i fra slutten når han gir instrukser til sin Sønn Salomo som skulle overta tronen etter ham, da var det veldig klart at han fikk instrukser på hvordan han skulle «rense» ut og holde dom over de kjødelige og urene mennesker som var under David som ikke Salomo skulle ha med seg inn under sitt styre.

1 Kong. 2. 1. Da det led mot den tid at David skulde dø, bød han sin sønn Salomo og sa:  2 Jeg går all jordens vei; så vær du sterk og vær en mann!  3 Og ta vare på hvad Herren din Gud vil ha varetatt, så du vandrer på hans veier og holder hans forskrifter, hans bud og hans lover og hans vidnesbyrd, som der er skrevet i Mose lov, så du kan gå viselig frem i alt det du gjør og i alt du gir dig i ferd med,  4 forat Herren må opfylle sitt ord, det som han talte om mig da han sa: Dersom dine sønner akter vel på sin vei så de vandrer for mitt åsyn i sannhet, av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, så skal det - sa han - aldri fattes en mann av din ætt på Israels trone.  5 Du vet og hvad Joab, Serujas sønn, har gjort mot mig - hvad han gjorde mot begge Israels hærførere, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, hvorledes han drepte dem og utøste blod i fredstid som om det var krig, og lot det komme blod på beltet han hadde om sine lender, og på skoene han hadde på sine føtter, som om det var krig.  6 Gjør derfor som din visdom lærer dig, og la ikke hans grå hår fare med fred ned i dødsriket.  7 Men gileaditten Barsillais sønner skal du gjøre vel imot, og de skal være blandt dem som eter ved ditt bord; for på samme måte kom de mig i møte da jeg flyktet for din bror Absalom.  8 Så har du og benjaminitten Sime'i fra Bahurim, sønn av Gera, hos dig; det var han som bante mig så stygt den dag jeg drog til Mahana'im; men siden kom han mig i møte ned til Jordan, og jeg tilsvor ham ved Herren og sa: Jeg skal ikke la dig dø for sverdet.  9 Men la ham nu ikke bli ustraffet! Du er en vis mann og vil nok vite hvad du skal gjøre med ham, så du lar hans grå hår fare med blod ned i dødsriket. 10 Så la David sig til hvile hos sine fedre og blev begravet i Davids stad.

12.)                 David vant flere store og mektige seirer. Men seieren over Goliat var nok den største enkelt seieren, som gjorde David kjent for hele Israel. Skal vi tjene Gud, så trenger vi også vinne noen seirer og virkelig ta innersvingen på den Onde. Eller så tar han innersvingen på oss.

13.)                 Kong Davids liv rommer så mye mer enn dette, vi skjønner at her står vi overfor den personen som ligner mest på Jesus sikkert gjennom hele bibelen. Da med å se bort i fra hans fall med Batseba, som Gud tilgav ham for.

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2015/11/nr-1287-kong-david-den-kommende-vise.html

http://blog.janchristensen.net/2015/11/nr-1288-kong-david-jeg-har-syndet-jan.html
http://blog.janchristensen.net/2015/04/nr-1100-jan-hanvold-pa-radio-1077-her-i.html

http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=artiklerrmenyhoved http://janchristensen.net/ http://blog.janchristensen.net/2012/11/nr-507-paulus-reise-til-spania.html http://blog.janchristensen.net/2013/03/nr-576-apostelen-peter-grav-er-aldri.html http://blog.janchristensen.net/2013/03/nr-557-paulus-avsluttet-sin-tjeneste.html http://blog.janchristensen.net/2012/05/nr-421-1-uke-i-roma.html http://blog.janchristensen.net/2012/05/nr-422-apostelen-peter-vis-vis.html