Sider

søndag 24. april 2016

Nr. 1464: Skilsmisse - gjengifte!

Nr. 1464:
Skilsmisse – gjengifte!

Skrevet 02. desember 2006 av Jan Kåre Christensen


 

Så søk på dette og fra rundt 2006 og ut over da var jeg mest aktiv.

 

 
Dette er fra kristenblogg.no som jeg skrev på for 10 år siden og som er så mye omdiskutert der nå. Kommer til å legge ut et par artikkler fra dette forumet.


Jeg skriver som Evangelist. 

Bilde av meg og min hustru Berit.
 

Skilsmisse - gjengifte


Nå kommer det opp igjen temaet om skillsmisse - gjengifte. Noen kaller det lovisk, hvis en ikke tror på at Guds ord gir tillatelse til gjengifte for oss som troende. I GT var det andre ting som gjaldt. Vi kan lese om at Kong David hadde flere koner, og Salomo hadde også flere koner. For Salomo var det synd, fordi han ikke hadde lov til å ha så mange koner og at de ikke tilhørte Israels barn. Det var direkte i mot Guds ord. Videre så leser vi om at de som ble skilt, skulle gi den andre part skillsmissebrev. Og da skulle de ikke forlike seg. Det stikk motsatte av hva som er i NT og den nye pakt.


Hva lærer Guds ord? Før du blir en kristen, så lever du i dine synder og overtredelser. Og det du gjør som ufrelst, det blir fjernet den dagen som du tar i mot Jesus som din Herre og frelser. Men for en som er en troende, så er han/hun et Lysets barn, og skal vandre som det. Her kan det forekomme skillsmisse, hvis den ene part vil ha det. Men det er å gifte seg på nytt igjen, som er synd. Så kommer noen inn i et vanskelig forhold, der den ene vil bli en kristen, men ikke den andre. Da kan man la den ene gå, men gjengifte er og forblir en vanhellig handling. Det gjelder først og fremst hvis en har inngått ekteskapet i ufrelst tilstand. Men en blir en troende i ekteskapet. Men den andre part vil ikke bli det. Da er ekteskapet fremdeles gyldig, men en skal be for den andre, at han skal finne frelse og tilbake til hverandre.

Som troende, så er det et ord som står over alle ord i ekteskapet: ”Tilgivelse”.

Hvis en kommer inn i et vanskelig forhold, så taler Guds ord om og om igjen om tilgivelse. Det blir helt feil å tale om en skyldig og uskyldig part. Hvem kan avgjøre det? Det som Jesus taler om er “harde hjerter”. Hvis det viser seg at det oppstår problemer, så går det an å gå til Herren og få hjelp. Og går det ikke, så er det ikke umulig å leve enslig. Kanskje for en tid. Det kan være riktig med en tid fra hverandre, en separasjonstid.

For Herren er mektig, og det er hans vilje å føre begge parter tilbake til hverandre.

Innholdet i dette innlegget er bloggforfatterens eget åndsverk, og er ikke nødvendigvis Kristenblogg.no sin offisielle holdning til tematikken.

Kommentarer

111 kommentarer til innlegget “Skilsmisse - gjengifte”

1.    Jeg mener å ha hørt at det ikke er synd for den fraskilte å gifte seg på nytt. Altså: den som har bedt om skilsmisse kan ikke gifte seg på nytt, bare den som ble fraskilt. Dette har jeg bare hørt, ikke lest noe sted. Står det noe om akkurat det i Bibelen?

Kommentar #2185, skrevet av Andreas | 02. desember 2006 kl. 15:23

2.    Til Andreas

Guds ord er klar på dette punkte. Kunne tatt med mange skriftsteder, men nøyer meg med et. 1. Kor.7. 10-11:” Til dem som er gift, har jeg dette bud, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. Men er hun skilt fra ham, skal hun enten fortsette å leve ugift eller forlike seg men sin mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin hustru “. I den gamle pakt, så var det tillatt det du skriver, men ikke i den nye pakt. Hvorfor, fordi vi har fått et nytt hjerte og større muligheter og større priveligier, men også større ansvar.

Som kristen, som lever i den nye pakt, så er det kun døden som kan oppheve et ekteskap.

Når det gjelder såkalt den uskyldige part, så blir det helt feil å tale om det. Vi som kristne, skal tilgi. Hvis det blir for vanskelig, så kan det være godt med en tid der en lever fra hverandre. Men hverken Jesus eller Paulus gir åpning for et nytt ekteskap, i motsettning til Moses.

Håper dette har hvert klargjørende?

Jan Kåre

Kommentar #2186, skrevet av Evangelist | 02. desember 2006 kl. 15:35

3.    Ja, takk for det, Jan Kåre. :)

Kommentar #2187, skrevet av Andreas | 02. desember 2006 kl. 15:44

4.    Leste da 1 Korint 7 vers 15:men hvis den ikke troende part vil skilles,så la han gjøre det.Islikt tilfelle er ikke en kristen mann eller kvinne bundet.Trodde det betydde at en kan gifte seg igjen???

Kommentar #2188, skrevet av Jone | 02. desember 2006 kl. 15:50

5.    Til Andreas

Jeg har hatt en del sjelesorg. Min erfaring er det, når en går fra en partner til neste partner, som kristen. Så kommer en inn i et forhold som kristen, som gjør at en føler mer skyld og bebreidelse, eller en kommer inn i den andre grøfta, at en ikke kan utså dem som påpeker at en lever i et forhold som Guds ord ikke godkjenner.

Jeg tror at det har vært allt for mye uklar og mangelfull undervisning\forkynnelse om ekteskapet. Men jeg håper og tror, at det skal og bør det bli en forandring på.

Jan Kåre

Kommentar #2189, skrevet av Evangelist | 02. desember 2006 kl. 15:50

6.    Til Jone

Man kan ikke ta et skriftsed, og bygge en lære på det. Man kan la den ene parten gå, men så kan man be og selv være trofast og avholdende, for en tid. Så kan og vil det bli en forsoning.

Hvis ikke, så skaper det som oftast mer innfløkte ting for en selv og hele familieforholde, med å dra rundt for å finne en ny partner

Samtidig, så gir ikke Guds ord annledning til et nytt ekteskap. Romerbrevet 7.2:
” For den gifte kvinne er ved loven bundet til sinn mann så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen “.

Jan Kåre

Kommentar #2190, skrevet av Evangelist | 02. desember 2006 kl. 15:59

7.    Ja Jan Kåre, jeg håper Gud gir meg den rette kona når jeg en gang skal gifte meg. Hehe. Jeg stoler 100% på Gud i forhold til det!

Kommentar #2192, skrevet av Andreas | 02. desember 2006 kl. 16:01

8.    Angående denne tematikken: Les side 18 og 19 i dagens Magazinet (lørdag).

Kommentar #2193, skrevet av Andreas | 02. desember 2006 kl. 16:10

9.    Til leserne

Hvis noen føler seg rammet av dette, så er det viktig at en går til Guds ord, og at en går til en kristen Hyrde eller en annen kristen som en har tillitt til. For samtale og videre veiledning. En skal, uansett hva en har gjort, ikke ta forhastete sluttninger, men føle seg trygg og sikker på hva en gjør.

Jan Kåre

Kommentar #2195, skrevet av Evangelist | 02. desember 2006 kl. 16:14

10.Tydligvis mange forskjellige oppfatninger på dette med gjengifte.Og jeg har valgt å tro på at man ikke skal gifte seg på nytt ved skilsmisse,men skjønner ikke helt Bibelen på dette område,derfor jeg spør.Men vet og at noen som har vært pastorer i mange år er skilt og gift på nytt.Er det da i noen tilfeller,eller for noen greit eller lov.Ikke slik jeg ser det,men ??Helt enig med deg Evangelist.I dag blir man jo og skilt uansett om man vil eller ikke om den andre part ønsker det

Kommentar #2196, skrevet av Jone | 02. desember 2006 kl. 16:21

11.Til Jone

Jeg kan ikke gjøre noe annet en å holde fram Guds ord. Men når det gjelder medmenneskelig forhold, så er min klare oppfordring, at de som sliter eller opplever at de har kommet inn i et forhold de ikke skulle. At de ikke gjør noe som ikke er veloverveid og at en søker hjelp både i Guds ord og hjelp hos mennesker.

Men en ting mener jeg må være klinkende klart: At en som er skilt og gift opp på nytt som kristen, mens den andre parten lever, ikke skal eller kan være en forkynner. Dette kan høres strengt. Men det står flere av Paulus sine brev, at en tilsynsman skal være èn kvinnes mann. Legg merke til at det står an apostrof over en, hvorfor, for det skulle være udiskotelbart for alle og enhver.

Jan Kårei

Kommentar #2197, skrevet av Evangelist | 02. desember 2006 kl. 16:34

12.Evangelist: jeg beundrer din bibeltro forkynnelse. Fortsett slik. :)

Kommentar #2198, skrevet av Andreas | 02. desember 2006 kl. 16:38

13.Til Andreas

Takk for det, og lykke til videre med å treffe deg ei god kristen dame. Skal du tjene Herren, så er det ABSELUTT best å være gift. Jeg kan ikke for det, men det er enklere på alle måter. Og når en gifter seg, så må en alltid prøve på å sette den andre høyere en seg selv, da har en de aller beste forutsetninger på at det går bra.

Og når en får unger, så må en sette ungene foran sine innteresser. På den måten, så har en de aller beste forutsetninger for at ungene skal være kristne for alltid.

Jan Kåre

Kommentar #2199, skrevet av Evangelist | 02. desember 2006 kl. 16:46

14.Jepp, Jan Kåre. Det er slik jeg vil mitt ekteskap skal være. :)

Kommentar #2200, skrevet av Andreas | 02. desember 2006 kl. 16:47

15.Til Andreas

Av og til hjemme hos oss, så fleiper vi litt.

Ungene mine spør hvorfor vi ikke flere unger når jeg sier det idelle anntall er 5, jeg har 3. Da sier jeg at jeg har 10, for dere 3 er som 10. Haha haha.

Jan Kåre

Kommentar #2202, skrevet av Evangelist | 02. desember 2006 kl. 17:31

16.Vil bare si at jeg misunner ikke dem som mener/føler seg nødt til å leve i tråd med det som står i Bibelen - bare fordi det står i Bibelen. Stakkars folk. Jeg unner ingen å la noe(n) utenfor dem regulere hvordan deres livsførsel skal være. Håper de fleste følger sin indre overbevisning, hva enten den er i pakt med eller i strid med Bibelens ord.

Kommentar #2206, skrevet av Laila | 02. desember 2006 kl. 22:23

17.Jeg ble frelst etter at jeg fant min fraskilte nåværende kone.vi giftet oss på nytt etter 1 år, og har 5 barn totalt fra mitt og hennes og felles. Det første jeg fant ut etter at jeg var frelst , var at jeg ifølge bibelens ord hadde ” brutt ekteskapet” siden jeg hadde giftet meg med en fraskilt kone. jeg tror hver og en må finne ut hva som er rett.Jesus dømmer oss uansett ikke.Hos Ham er det bare nåde!
Om øye driver deg til synd så stikk det ut! Om armen leder deg til synd, riv den av!.. Jesus sa dette.. Mente han det bokstavelig!? Neppe.
God Bless U!

Kommentar #2208, skrevet av kåre Billy Jonassen | 02. desember 2006 kl. 22:33

18.Hei Kåre Billy Jonassen.
Fint at du har funnet Jesus. Det fryder meg!

Du sier: om øye driver..osv. husk også resten: Det er bedre for deg å gå enøyd inn i Guds rike enn å ha begge øyne og bli kastet i helvete.

Mener Jesus dette. Jepp mann det tror jeg han gjør. Forventer Han at vi gjør det? Nei mann Han har jo ofret seg! Det Jesus gjør (tror jeg i alle fall) er å sette ting i sammenheng, at han rett og slett setter ting litt i perspektiv.

Ha en fin kveld
Olec

Kommentar #2209, skrevet av olec | 02. desember 2006 kl. 22:44


den er (desverre) også oversatt til norsk…

Kommentar #2210, skrevet av Eldar Andvik | 02. desember 2006 kl. 23:05

20.Alle:

For å si det slik er det umulig å si at gjengifte som ikke følger unntakene er greit, men ikke F. eks homofili.

Og det er også svært vanskelig å bortforklare at hyrde\lærekallet er forbeholdt menn, og at kvinnerr skal dekke til hodet når de ber, og taler profetisk samtidig som man fastholder av homofili er galt hevet over enhver tvil.

Ellers mener jeg å huske at utroskap åpner for å bryte ekteskapet, og gifte seg igjen om man selv er den uskyldige part, men husker ikke hvor det står.

Jone:

Veldig mange tolker denne teksten til at om noen blir kristen, og er gift med en ikke-kristen har man anledning til å skilles. Ofte kalt det paulinske fritaket, eller noe såtn.

Den Katolske Kirke som ser på ekteskapet som et sakrament som bare kan gjøres en gang i løpet av livet har en rekke muligheter for å annulere ekteskapet.

Den Nordisk Katolske Kirke (som er en avskalning av statskirken i form av konservative, høykirkelige) som jeg tror har felles praksis med Den Katolske Kirke har følgende muligheter for annulering av ekteskap som skal praktiseres “strengt, og presist etter ordlyden”

“Formelle kriterier

Underslått eller løyet om opplysninger som kreves ved den offentlige prøving av ekteskapsvilkårene

Underslått eller løyet om opplysninger som kirken regner som hindringer for ekteskap

Under gyldig ekteskapsalder

Allerede gift

Vigselsmannen manglet vigselsrett

Rette forlovere ikke til stede

Ekteskapsritualet manglet nødvendige kvalifiseringer (f. eks. løfte om livslang troskap)

For nært slektskap

Personlige kriterier

Mangel på frivillighet.

Manglende kjønnsidentitet.

Manglende evne (impotens) eller vilje til fullbyrding av ekteskapet.

Manglende vilje til å få barn.

Misoppfatning av seremonien på grunn av påvirkning av alkohol eller narkotiske stoff.

Veneriske sykdommer eller alvorlig mentale lidelser som ble underslått eller løyet om for den annen part.

Underslått eller løyet om at en ventet barn med en annen.

Ekteskapet inngått med en annen intensjon enn den som går frem av pkt 1 over, f.eks. ikke vilje til å få barn, uten å love livslang troskap.

Ingen av partene var døpt da de giftet seg, mens en av partene senere slutter seg til den kristne tro og blir døpt, og den andre part bryter ut som en konsekvens av dette. (Dispensasjonen som Paulus gir i 1 Kor 7,15).

I behandlingen av ekteskapssaker skal hensynet til felles barn tillegges stor vekt.”

Kommentar #2213, skrevet av MeaCulpa | 03. desember 2006 kl. 0:40

21.Til Laila

Det er umulig å følge det som står i Guds ord. Men Gud har gitt oss en mulighet. Ved at vi tar imot frelsen i Kristus Jesus, så får vi Den Hellige Ånd. Han vil gi oss kraft, mot, kjærlighet og hengivenhet til å leve som Gud vil.

Til olec

Når det står om at vi skal hoge av oss armen, så mente Jesus det selvfølgelig ikke bokstavelig. Men vi skal gjøre alt som står i vår makt for at ikke noe skal komme mellom oss og Herren. Man kan mistolke Guds ord hvis en ikke klarer å se den berydningen som Herren mente med det.

Til leserne

Tar du Guds ord på alvor, så vil en også få kraft og indre ressuser til å gjøre det gode.

Jan Kåre

Kommentar #2215, skrevet av Evangelist | 03. desember 2006 kl. 1:48

22.Til Andreas

Den artikelen i Magazinet var veldig fin.

Jan Kåre

Kommentar #2217, skrevet av Evangelist | 03. desember 2006 kl. 2:41

23.Jan Kåre.
Det er jo akkurat poenget mitt. Han setter ting i perspektiv.
Forøvrig vil jeg heller gå enøyet inn i himlen, fremfor til helvete med godt syn!
Nå ligger det nok ikke i min natur å stikke ut øyne hver gang de lokker meg til lyst.(og trolig ikke i noen andres heller) Men poenget til Jesus endrer seg ikke. Han setter ting i perspektiv!
(og nå har vi jo fått et annet valg en å “hogge og stikke” Nemlig frelsen i Jesu blod.

Kommentar #2221, skrevet av olec | 03. desember 2006 kl. 11:50

24.Evangelist; Nå var det ikke det “å følge” Bibelens ord jeg sa jeg ikke misunnet noen, men det å la Bibelens ordlyd regulere (les: sette opp regler for) ens livsførsel. Det hverken misunner eller unner jeg noen. Jeg tror nemlig at vi er ment å være - ja at vi også er - autonome (selvlovgivende). Derfor ville det være synd å gi fra seg sin “lovgiver-funksjon” til noe/noen utenfor seg selv. Jeg vet ikke om det jeg mente å si, ble klarere nå (?).

Kommentar #2222, skrevet av Laila | 03. desember 2006 kl. 12:03

25.Til Olec

Det er godt at du ikke vil hogge av deg noe, ellers så måtte jeg hindret deg!

Til Laila

Jeg synes du har forklart deg godt. Ønsker deg alt godt videre i livet med Herren.

Jan Kåre

Kommentar #2223, skrevet av Evangelist | 03. desember 2006 kl. 12:29

26.Skal du også dømme deg selv da?
Eller er det Gud som skal gjøre det? -Og etter hvilke lover skulle han da dømme deg? - Sine eller dine?

Om du ikke lever så mye i Ordet og felleskap med Gud at hans lover har blitt dine, vil du få deg en overraskelse en dag.
Om du ikke kjenner loven, kjenner du ikke synden, og om du ikke kjenner synden mot Gud kan du ikke bekjenne den for ham. Hvis vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.

1.Joh 5.3 -For dette er Guds Kjærlighet, at vi holder Hans bud.

-Og hva er Hans bud? - Jo, først og fremst at vi elsker Gud og våre med mennesker, gjennom Guds egen kjærlighet, gitt til dem som tror.

Joh 6:29 Dette er Guds gjerning at I skal tro på den han har utsendt.

(se ellers bloggen om å avskaffe de ti bud.)

Kommentar #2229, skrevet av johnA | 03. desember 2006 kl. 20:29

27.Til John

Du blander lov, nåde og kjærlighet. I GT var det lov å skille seg, derefter å gifte seg. I NT og nye pakt, for en som er kristen, så er det ikke det.

Jan Kåre

Kommentar #2233, skrevet av Evangelist | 03. desember 2006 kl. 21:39

28.Meaculpa skrev:

“Ellers mener jeg å huske at utroskap åpner for å bryte ekteskapet, og gifte seg igjen om man selv er den uskyldige part, men husker ikke hvor det står.”

Jeg har tenkt en del på dette skriftstedet. I Matt 19,9 står det:

“Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd.”

Dette er det eneste stedet i Bibelen som kan tolkes dit hen at man kan skille seg og gifte seg på nytt. Har noen kjennskap til grunntekstens betydning? Stemmer dette overens tro?

Kommentar #2235, skrevet av Leser | 03. desember 2006 kl. 22:35

29.Til leser

Hvem kan vurdere hvem som er såkalt den uskyldige part? Jeg har snakket med mange som har godt fra hverandre. Hva er det alt for mange gjør? Jo, en mener at den andre er skyld i ekteskapsproblemene, derfor skal og nesten MÅ en finne seg en ny partner.

Alt dette med uskyldig\skyldig part, er som oftest et renkespill for vårt kjød.

Det eneste holdbare ut i fra Guds ord er; enten å forsone og tilgi, eller å leve enslig. Det ENESTE som kan oppheve et kristent ekteskap er død. Punktum.

Jan Kåre

Kommentar #2237, skrevet av benedikte | 03. desember 2006 kl. 23:43

30.Til leserne

Alt for mange velger alltid minste motstands vei. Og hvorfor blir det så lett?

Man har nesten bestemt at man er blitt forulempet, man er uskyldig.

Så gis det utsikten for et nytt forhold og et nytt eteskap. Det er lov det!

Så kommer den andre å ber om tilgivelse, da er man virkelig den uskyldige og den andre den skyldige.

Så innleder man et nytt forhold. Mange ganger blir det vanskeligere en første gang.

Slik bruker en opp sitt liv på forhold og nye forhold.

Hva sier skriften?

Det er det som vi må begynne med skal det gå bra.

Jesus sa vi skulle tilgi sytti ganger syv!

Gjelder ikke det ektefellen?

Hvem gjelder det så?

Er det noen som jeg har trengt å tilgi og få tilgivelse av, så har det hvert kona mi som jeg har vært gift med i 20 år! Det tror jeg det gjelder andre også?

Vi er kristne, da må vi tro at det går an i sannhet å leve som det, eller blir det for vanskeligt?

Jeg mener bestemt, at det går an, hvis vi vil!

Jan Kåre

Kommentar #2242, skrevet av Evangelist | 04. desember 2006 kl. 0:30

31.Kjære evangelist.
Du er veldig bibeltro, men må innrømme at jeg lurer litt på om du lever i samme verden som meg - sukk!!

Konkret eksempel som er hentet fra virkeligheten: Et kristent ektepar gifter seg. Skiller seg. Uviss årsak, uvisst hvem som var den evt. uskyldige part. Ok. De gifter seg igjen, på hver sin kant. Får nye barn sammen i det nye ekteskapet. Er en “moderne familie” med “mine, dine og våre barn”.

Hvordan mener du at en skal betrakte disse to? Som frafalne?

Ok. La oss si at de er frafalne. La oss så si, at den ene av dem - la oss si kvinnen - faktisk blir vekket opp for troen igjen. Og får et nytt ønske om å virkelig leve på Jesus sin måte. Den nye mannen hennes deler ikke dette, og ønsker ikke være kristen, MEN han ønsker å være gift med henne. Hva mener du da, kjære evangelist. Mener du at hun da bør flytte fra ham, bryte opp den nye familien hvor de faktisk har felles barn, og leve alene fordi ellers lever hun egentlig i synd? Siden hun har giftet seg igjen? Hvor bærer dette hen??
Dette er den reelle situasjonen for mange i vårt sekulariserte Norge. (Gjelder ikke meg selv, men kjenner flere.)

Er det ikke noe som heter tilgivelse for feilgrep og synd, og mulighet for å begynne på nytt, også på dette området? Ellers så må faktisk halve vår befolkning enten leve med skyld, eller leve ugift. Det er utrolig mange skilte blant oss. Blir ikke mange unger av det! :)(var ment som en spøk :)Det jeg vil fram til, det er utrolig mange skilte blant oss, og hvis dette er det du mener så betyr det at en kan ikke gifte seg igjen hvis en blir kristen? Eller gjør det noen forskjell hvis man er kristen eller ikke? Og hvordan vet man hvem som er kristne i hjertet og hvem som har det utenpå? Ikke alltid lett å se.
Det er ingen som kan bestemme over et annet menneske. Hvis det skjer, at den ene parten bestemmer seg for å gå, er det ikke så mye en kan gjøre med det. Og hvis den ene er utro, gir bibelen et klart unntak for det. Er ikke mye til rettferdig Gud hvis den ene parten må være alene resten av livet fordi den andre har vært utro, og en ikke har hatt peiling på noenting. Det skjer faktisk med en del.
Ja. Dette er min mening. Og jeg har alltid vært enslig. Og kommer nok til å fortsette å være det, nettopp fordi jeg tar ekteskapet alvorlig. Men jeg unner dem å finne lykke i hverandre, som klarer det.

Kommentar #2244, skrevet av Line | 04. desember 2006 kl. 0:51

32.Bare en liten ting til. Visste du at flere kraftfulle kvinnelige forkynnere faktisk er skilt? Eks. Joyce Meyer, som taler til tusener. Hun hadde en fryktelig dårlig oppvekst, som resulterte i et mislykket ungdomsekteskap. Det samme er tilfelle med en kjent, veldig Jesus-sentrert kvinnelig forkynner i pinsebevegelsen som har hjulpet mange, spesielt jenter. (syns ikke det er riktig å skrive navnet hennes her.) Men det virker i allefall som om Gud virkelig bruker disse kvinnene.

Det jeg er ute etter: Alle kan være enige i det ideelle, at Bibelen faktisk setter en standard for ekteskapet som er rimelig høy. Og at det er sånn det BØR være. På samme måte som vi heller ikke burde lyve, stjele osv. Men når skaden først er skjedd, hva da. Det er det som er spørsmålet, du kan mene til du er blå i ansiktet at det er galt å gifte seg igjen, men hvordan vil du opptre helt konkret ovenfor ditt nære venne-ektepar som skiller seg og etterhvert finner nye? (tenkt tilfelle) Hvordan vil du snakke til dem/med dem?? I hverdagen? Hvordan vil du la din fordømmelse av det nye forhold komme til uttrykk???? Hvordan snakker du om dem til andre? Det er mitt spørsmål. Henviser forøvrig til veldig bra innlegg av Karine (Wake-up-call) Den som kaster den første sten…. kjenner personer som virkelig har vært gudsentrerte, virkelig ønsket å leve i Guds vilje, og som trodde ektefellen også gjorde det. Helt til han gikk fordi han hadde funnet seg en annen dame. ……sånn er verden, dessverre, og kristne gjør også like mye feil som andre av og til. (Heldigvis har hun nå, etter nærmere 20 år som aleneforsørger, funnet seg en kristen mann som hun har forlovet seg med, og jeg kan ikke forstå annet enn at det er en bra ting.)Dette kan faktisk skje med oss alle. Hva gjør vi da? Sitter i vår prektige borg av en lykkelig familie og forteller hvordan ting burde vært??? Og prater om hvor sørgelig det er når det ikke er det??? Ja verden er sørgelig på mange ting, det er sikkert og visst!!! Sånn er det!!!!!!!!!!!!!! Men heldigvis har Gud Håp!!! Og Jesus Kristus har Svaret på alle våre problemer, og kan gi oss de vennene vi trenger,når vi trenger det. Men folk som sitter på gjerdet og kritiserer når de ikke har vært gjennom det samme selv, de sitter i et STORT glasshus som det heter. Beklager mine litt krasse uttalelser!!!!

Kommentar #2246, skrevet av Line | 04. desember 2006 kl. 1:18

33.Jeg er av dem som tror at ektskapet er innstiftet og villet av Gud. Det er ikke skilsmisse. Det er og forblir galt i Guds øyne. men all synd som erkjennes og bekjennes blir tilgitt, og Gud gis oss et nytt utgangspunkt. Det gjelder all synd. Alt fra småtyveri til mord. Vi hører historiene og begeistres over hvilken forandring Jesus betyr i menneskers liv. Slike menensker gir selv vi en ny sjanse. Jesus gir alltid mennesker en ny mulighet for en ny start. Noen mener tydeligvis at dette ikke gjelder skilsmisse. Erkjent og bekjente feilsteget ved å inngå skilsmisse, må også innebære tilgivelse og en ny mulighet - også til å gifte seg igjen.

I 1.Korinterbrev 6:9-11 skriver Paulus: ” 9 Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken de som driver hor, de som dyrker avguder, eller de som bryter ekteskapet, verken menn som ligger med menn, eller som lar seg ligge med, 10 verken tyver, grådige, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike. 11 Slik var noen av dere før. Men nå er dere vasket rene, dere er gjort hellige, dere er gjort rettferdige for Gud i Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd. ”

Her nevner Paulus mange synder, også det å bryte ekteskapet. Det er derfor fantastisk å lese det han skriver i vers 11: “Slik var noen av dere før. Men nå er dere vasket rene, dere er gjort hellige, dere er gjort rettferdige for Gud i Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd.” Som pastor har jeg på dette grunnlaget viet fraskilte, og sett at Gud også har velsignet deres ekteskap.

Det Paulus skriver kan da ikke bety noe annet enn et helt nytt utgangspunkt. Ikke fordi den ene av to fraskilte ektefeller er død, men fordi Jesus døde for våre synder. Hans død er utgangspunkt for mitt nye liv!

Kommentar #2254, skrevet av alias | 04. desember 2006 kl. 2:45

34.Til alias

Ditt liv som kristen, begynner når du blir frelst. Da skal du stå ansvarlig for dine handlinger.

Jan Kåre

Kommentar #2268, skrevet av Evangelist | 04. desember 2006 kl. 10:33

35.Til linda og leserne

Hvis du vil ha lov til det ene og det andre, så er det bare å radbrekke noen skriftsteder, litt her og der.

Hva Guds ord sier om dette, er det som er det avgjørende. Ikke hva jeg eller du eller noen andre mener.

Hvis du vil lese Guds ord som det står og leve derefter, så er Guds ord klart mener jeg.

1.) Hvis en har en brokkete fortid bak seg, og blir frelst, så begynner en på nytt og har lov å gå inn i et nytt forhold, men det skal skje i Herren. Altså det som en gjør som ufrelst, det er under blodet. Men som kristen, så får en en ny start, men også med det ansvar det innebærer.

2.) Alt det som en gjør som kristen, skal en stå til ansvar innfor Gud med.
Skulle en bli skilt, så skal en søke forsoning og tilgivelse. At det eventuelt ikke går, så kan en for en tid leve adskilt. For at det skal bli gjenopprettelse.

3.) Som kristen, slik Guds ord lærer, i den nye pakt, så er kun død som opphever et ekteskap.

Tar med hva Jesus sa i Matt.5 31-32:” Det er sagt: Den som skiller seg fra sin hustru, skal gi henne skilsmissebrev. Men jeg sier dere: Hver den som skiller seg fra sin hustru av noen grunn en hor, erårsak til at hun driver hor. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, driver hor “.

Legg merke til at Jesus går tilbake til GT og gammle pakt når det gjelder skilsmissebrev. Men det han innførte i og med den nye pakt og det han kom med. så var det at enhver som gifter seg med en fraskilt, driver hor.

Skal vi ta Jesu ord slik som det står? Eller skal det være våre meninger og subjektive erfarniger som gjelder?

Jeg velger å ta Jesu og Paulus forkynnelse om disse ting, som det som gjelder!

Alle andre ting, må enhver stå ansvarlig for, jeg prøver å se det enkelt og klart. for det er det som Guds ord gjør om disse ting.

Når det er snakk om subjektive erfaringer, så har jeg også det. Det forteller meg en ting, at det skaper inntriger og vanskeligheter, samtidig så blir Guds nærveret og Salvelsen borte, når en tillater gjengifte av kristne.

Men det er Guds ord som er en lykte for vår fot og et lys på vår sti.

Ønsker alle lykke til videre i deres liv med Herren og at dere vurdere det jeg og alle andre skriver\forkynner, på Guds ord.

Jan Kåre

Kommentar #2271, skrevet av Evangelist | 04. desember 2006 kl. 11:04

36.Mener Evangelist også at vi som kristne også skal stå til ansvar for erkjente, bekjente og tilgitte synder?

Fin thvis du kan svare meg ut fra et par scenarier:
Hvis jeg har vært en kristen, men ble frafallen - og i den perioden ble jeg skilt. Kan jeg da, i følge din tolkning, kunne gifte meg igjen? Eller hvis jeg som kristen har vært i samboerskap og levd i seksuell synd. Så ble forholdet oppløst. Deretter ville jeg gifte meg, men med en annen person enn den jeg hadde vært samboer med. Er jeg da, etter din tolkning fri til å gifte meg igjen. Hva hvis jeg ikke hadde vært samboer, men som kristen hadde hatt seksuell omgang med 2-3 andre personer. Kan jeg da gifte meg igjen med en helt annen person?

Og etter din måte å tolke Bibelen på; Bør dagens kvinner tildekke sitt hode og tie i forsamlingen?

Kommentar #2278, skrevet av alias | 04. desember 2006 kl. 12:49

37.Til alias

For å begynne med det første. Kvinnen kan både tale og tjene i Guds menighet.

Du skriver alt for mange hypetetiske ting, som jeg ikke vil svare på. En må ta slike ting gjennom samtale og bønn, samtidig veiledning ut i fra Guds ord.

Hvis du leser gjennom hva jeg har skrevet før, så vil du nok komme til en klar konklusjon, tror jeg.

At for en som er kristen, så er det flere skriftsteder som gjelder, men jeg vil komprimintere det ned til et, som kansje er det mest klare skriftstedet.

1. Kor. 7. 10-11:” Til dem som er gift, har jeg dette bud, ikke fra meg selv, men fra Herren: En Kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. Men er hun skilt fra ham, skal hun enten fortsette å leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra henne “.

Her, og mange andre skriftsteder, sier det klart.

Hvorfor kan ikke vi kristne lære oss å tilgi og søke forsoning, når det er det som Guds ord, og spesielt den nye testamente og den nye pakt handler om?

Jan Kåre

Kommentar #2293, skrevet av Evangelist | 04. desember 2006 kl. 19:28

38.Mine scenarier er absolutt ikke hypotetiske ting, men dessverre virkeligheten for mange kristne.

Flott å høre at du mener at kvinner både kan tale og tjene i Guds menighet. Regner da med at du mener at kvinnen er fri til å tjene i alle funksjioner i menigheten, men hvordan forklarer du ditt standpunkt ut fra Guds ord? Jeg oppfatter deg på andre områder bokstavtro i din tolkning - så hvoror ikke på dette området? Paulus sier jo at de skal tie?

Jeg er enig med deg i at skilsmisse er feil/synd, men når den er erkjent ogh tilgitt får vi vel et helt nytt utgangspubkt. Ja, det nye livet begynner når jeg tar i mot Jesus, men vi må vel av og til omvende oss og begynne på nytt, noen og enhver av oss? selv etter at vi har blitt kristne? Bibelen sier også at vi ikke skal drepe eller stjele, men når noen gjør det, erkjenner og ber om tilgivelse, finnes det gjenopprettelse og et nytt utgangspunkt. Du må forklaer meg hvorfor dette ikke gjelder skilsmnisse. Er skilsmisse den eneste synden det ikke finens tilgivelse og et nytt utgangspunkt for?

Statistikken viser dessverre at det er mer sannsynlig for nye samlivsbrudd etter den første skilsmissen. Det forteller oss at dette ikke må tas lettvint på.

Kommentar #2296, skrevet av alias | 04. desember 2006 kl. 19:46

39.Det er mange skilte som evner å både søke forsoning og å tilgi, uten at de nødvendigvis fortsetter å leve sammen. Hørt om lykkelig skilte? Tenk også på de barna som faktisk får det bedre etter at foreldrene er skilte, enn mens de levde sammen. Det er mange sider å tenke på her. Derfor mener jeg det blir for korttenkt å bare peke på hva som står i det og det Bibelverset.

Kommentar #2298, skrevet av Laila | 04. desember 2006 kl. 19:48

40.Ja klart mange barn får det bedre ved skilsmissen, spesielt om det er vold eller alkohol med i bildet,men tror og det er mange barn som ikke får det bedre når mor eller far gifter seg på nytt eller får en ny samboer.Noen barn opplever da full kaos og 4 stk som skal oppdra de.Og det blir masse mine,dine og våres barn.For ikke å snakke om alle halv søsken rundt omkring som mange ganger ikke kjenner hverandre engang.Nei tror ikke Herren velsigner slikt

Kommentar #2300, skrevet av Jone | 04. desember 2006 kl. 19:57

41.Jesus mente også at det var viktigere og riktigere å redde kua som hadde havnet i grøfta enn å overholde sabatten. Fariseerne og di Skriftlærde var ikke enige med Ham. Jeg er nok mer enig med Jesus enn de “skriftlærde” og lovens håndhevere.

Kommentar #2301, skrevet av alias | 04. desember 2006 kl. 19:57

42.Til alias og lesene

Jeg oppfatter deg som litt vanskelig. Du spør, men gir selv svar.

Det finnes heldigvis mange skilte som prøver så godt en kan. både å søke forsoning og leve for Gud.

Men så langt jeg kan se ut i fra Guds ord, så er det ingenting, selv utroskap, som gjør at en kristen kan gifte seg på nytt. Det er bokstavelig talt, intil døden skiller en ad.

Bibelen åpner opp for en seperasjonstid\skillsmisse, men ikke noe nytt forhold.

MIN ERFARING ER, HVIS EN KAN\HAR LOV Å GÅ INN I ET NYTT FORHOLD, DET ER DET SOM GJØR AT EN SØKER SKILLSMISSE. HVIS IKKE, SÅ HADDE EN SØKT TILBAKE TIL HVERANDRE I EN MYE STØRRE UTSTREKNING.

Jan Kåre

Kommentar #2305, skrevet av Evangelist | 04. desember 2006 kl. 20:44

43.Vennligst unngå bruk av caps-lock her, da det som regel oppfattes som skriking. :)

Kommentar #2306, skrevet av Andreas | 04. desember 2006 kl. 20:46

44.Nå burde det vel og være mulig å leve alene også da,man må jo ikke for alt i verden være gift om en ikke finner sammen igjen.Men alt er og mulig for Gud,så han kan føre sammen igjen.Men vi må kanskje legge vekk litt av verdens uvaner og tanker

Kommentar #2309, skrevet av Jone | 04. desember 2006 kl. 20:51

45.Til Andreas

Den er fin. Jeg skal ungå det.

Men påenget mitt var, at hvis en har lov å treffe en ny, det er veldig ofte det som gjør at en ønsker seg ut av et forhold. Det er min erfaring etter å ha møtt på mange mennesker gjennom livet både i samtale og ellers.

Derfor blir det som Guds ord sier om saken, en fornuftig tanke, at ekteskapet skal være livet ut. Alt utenom det, blir å lage sine egne lover.

Jan Kåre

Kommentar #2313, skrevet av Evangelist | 04. desember 2006 kl. 21:08

46.Evangelist
Hvorfor svarer du ikke på mine spørsmål og reelle situasjonsbeskrivelser? Du kan ikke gjemme deg bak at jeg både stiller spørsmål og har egne svar. Vi lærer ikke noe av å bare høre på egne svar. Derfor er jeg spent på hva du har å si.

Jeg har viet ganske mange fraskilte, men ingen av dem har motivert sin skilsmisse for å treffe en ny. Ofte har det gått lang tid mellom skilsmisse og et nytt forhold. Skilsmisse er en vond og vsnakelig prosess for alle parter - ikke minst barna. Og genuine kristne forholder seg ikke lettvint til disse spørsmålene.

Kommentar #2323, skrevet av alias | 05. desember 2006 kl. 1:15

47.Evangelist

Du sier at du oppfatter meg som litt vanskelig. Er det meg du mener er vanskelig, eller de spørsmålene jeg stiller? We are living in a real world - and God is real!

Kommentar #2324, skrevet av alias | 05. desember 2006 kl. 1:18

48.Til alias

Det er selvfølgelig spørsmålene dine. Du er sikker kjempegrei.

Men når det gjelder våre liv som kristne, så skal vi i 2006 gå på den samme vei som de første kristne og de som de måtte gå for 50 år siden. Vi kan ikke hele tiden ta hensyn, og ta hensyn.

Guds ord, for oss som lever i den nye pakt, har spesiele løfter, vi skal få kraft.
Det gjelder også å stå imot det prese som er i denne verden. Verdens standard er ikke vår standard som kristne.

Jan Kåre

Kommentar #2330, skrevet av Evangelist | 05. desember 2006 kl. 6:40

49.Om vi vil følge Jesus,kan vi ikke trekke ut det som passer oss best i alle situasjoner.Vil vi ha velsignelse må vi leve etter hele Guds ord

Kommentar #2347, skrevet av Jone | 05. desember 2006 kl. 14:22

50.#40 Jone: Det er ganske skremmende at dere ikke er åpne for den mulighet at en mor og far kommer til den erkjennelse at det vil være best for alle parter - også barna - om de skilte seg. Et absolutt forbud mot skilsmisse, slik dere ser for dere, vil i noen tilfeller kunne skade mer enn det gavner. Ser dere ikke det for dere?

Kommentar #2350, skrevet av Laila | 05. desember 2006 kl. 15:18

51.Laila.Jo da,jeg kan godt se det,der det er alkohol,misshandling o.l med i bildet.Og det er vel spess da Jesus bør være med i dette ekteskapet.Er det ikke mulig går det fint ann å leve alene.Man må ikke hverken skilles eller gifte seg på nytt av den grunn

Kommentar #2357, skrevet av Jone | 05. desember 2006 kl. 18:06

52.Til Laila og leserne

Jeg mener Jone er inne på den vei som Guds ord taler om ekteskapet.

Det finnes grunner for å skille\separere seg som, slik som gjentatte sidesprang, alkehol\narkotika problemer og vold etc. Men vi skal ligne på Jesus, han tilga og ga tom disiplene mange og flere sjanser, skulle ikke vi som ektefolk gjøre det?

Men Nye Testamente, taler imot gjengifte!

Jan Kåre

Kommentar #2365, skrevet av Evangelist | 05. desember 2006 kl. 22:30

53.Tilgivelse er sikkert på sin plass hvis det er noe man bærer nag for. Men hva med følgende eksempel: Der hvor ektefellene helt enkelt ikke elsker hverandre lengre, for eksempel, der tror jeg at den kjølige atmosfæren ikke vil være sunn for barna å vokse opp i. Og er man foreldre såvel som ektefeller, blir det straks flere hensyn å ta, prøver jeg å si. Om en selv enn måtte være i stand til å leve i et kjærlighetsløst forhold (fordi man føler seg forpliktet til å leve slik), bør man ikke være mer selvsentrert enn at man også ser hva dette gjør med barna. Gang på gang nevner jeg hensynet til barna her, men dere ser ikke ut til å ha tenkt over de tingene. Kanskje på tide at dere begynte å reflektere over noen vanskelige spørsmål?

Kommentar #2367, skrevet av Laila | 05. desember 2006 kl. 23:12

54.Til Leserne

Sluttkomentar

Fordi at jeg skrev denne artiklen, så er det også fordi at det har foregått en forslappning og fordreining når det gjelder ekteskapet, derfor må vi gå til Guds ord og spesielt den nye testamente.

Slik jeg ser det, så er det forkynnerne som må bære det største ansvaret at det har vært så mye problemer i blant de kristne, som egentlig har blitt større når en ikke har møtt mennesker med Guds ord og en sunn åndelig veiledning.

For meg, for å “lykkes” i ekteskapet, så er det viktig at vi ser på Jesus og behandler ektefellen vår som Jesus behandler oss, med kjærlighet, tilgivelse og respekt.

Jan Kåre

Kommentar #2368, skrevet av Evangelist | 05. desember 2006 kl. 23:18

55.Til Laila

Vi kan ikke henge oss opp i alle hypotetiske ting, men gå til Guds ord og be Herren hjelpe oss, både med ektefellen og barna.

Er det noe som ikke er bra for baran, så er det alle forhold vi voksne roter oss opp i, hvis vi lar våre følelser styre oss, og ikke Guds ord og Den Hellige Ånd.

Jan Kåre

Kommentar #2369, skrevet av Evangelist | 05. desember 2006 kl. 23:22

56.Laila: hvis man i et ekteskap opplever at partene ikke lenger elsker hverandre, kreves innsats og bønn fremfor Gud sammen, istedenfor å velge den “enkle løsningen” det er å skille seg. Gud er allmektig. Han kan få kjærligheten til å blusse opp igjen! I Jesu navn! Det gjelder bare å søke råd og veiledning hos Han, gjerne med en sjelesørger eller kristen samlivsterapeut som medhjelper.

Kommentar #2372, skrevet av Andreas | 05. desember 2006 kl. 23:40

57.Til Andreas og leserne

Det du skriver, det burde vært et oblatorisk for alle kristne.

Men det kan også være et sunnhetstegn å ha konflikter. At en reagerar, føler og kjenner på ting, viser vel også at en lever og er inntakt.
Derfor må en ikke bare se negativt på vanskeligheter.
Vanskeligheter er også utfordringer.
Utfordringer er muligheter.
Muligheter kan åpne for noe nytt og bedre.
Da får kansje Gud større rom i våre liv og hjerter.

Jan Kåre

Kommentar #2375, skrevet av Evangelist | 05. desember 2006 kl. 23:54

58.Ja, enig i det, Jan Kåre.

Kommentar #2376, skrevet av Andreas | 06. desember 2006 kl. 0:17

59.Hva med vår feilbarlighet som mennesker. Våre feiltrinn tror jeg i utgangspunktet kan skje hvor som helst og i forhold til hva som helst. Også det å inngå et ekteskap med Ola eller Kari kan være en feil man begår. Er dere i prinsippet enige i det?

Hvis man finner ut at man har begått den feilen; skulle ikke Gud da gi oss en sjanse til å viske den ut og velge om igjen? Eller er inngåelse av ekteskap et spesielt unntak fra alle ting vi har anledning til å ombestemme oss om forøvrig?

Kommentar #2377, skrevet av Laila | 06. desember 2006 kl. 0:35

60.til Laila

Du får lese nøye igjenom det vi har skrevet før, der står hva jeg mener. Enhver skal selv stå ansvarlig innfor Gud.

Jeg kan ikke se - for en kristen - at han kan gifte seg igjen, ut ifra Guds ord!

Det er slik jeg ser det. Så får en respektere andre for andre konklusjoner.

Jan Kåre

Kommentar #2385, skrevet av Evangelist | 06. desember 2006 kl. 6:34

61.Til leserne

Nå har jeg og andre forklart vårt ståsted. Så må deg også være opp til den enkelte å gå og handle derefter. Jeg kan ikke gå skritta for deg, blir det synget i en sang. Det gjelder ikke minst om ekteskapet.

Jan Kåre

Kommentar #2388, skrevet av Evangelist | 06. desember 2006 kl. 11:19

62.huh.
jeg undres kjære Evangelist.
Hender det at du ber om/for noe..og det ikke skjer?

Kommentar #2400, skrevet av olec | 06. desember 2006 kl. 21:52

63.Til olec

Dessverre for kjødet mitt, ja. Men når en ikke får det en ønsker seg, så kan det være grunner for det. Men jeg får også bønnesvar, noen ganger slik jeg ønsker det, noen ganger på en annen måte.

Men jeg har enda ikke tenkt meg å slutte å be til vår Fader.

Jan Kåre

Kommentar #2405, skrevet av Evangelist | 06. desember 2006 kl. 22:41

64.Hvem i all verden bryr seg om hva som står i Bibelen når de bestemmer seg om de skal skille seg eller gifte seg? Man kan jo like godt spørre Zevs eller Apollon.

Kommentar #2428, skrevet av Bob Kåre | 07. desember 2006 kl. 16:08

65.Til Bob Kåre

Takk for et tøft navn, Bob Kåre. Det er mitt klengenavn, så det var stilig.

Jeg tror at det er ganske så mange mennesker som tar ekteskapet, og valg av ektefelle veldig alvorlig, både kristne og ikke kristne.

Jeg og tusenvis av andre kristne, har nå rådført oss med Herren og hva som står i Guds ord.

Jan Kåre

Kommentar #2436, skrevet av Evangelist | 07. desember 2006 kl. 20:28

66.Ser poenget ditt med at gjengifte opner opp for at det blir mye lettere å søke skilsmisse. Tror nok at det er det som gjør at Kristus Jesus uttaler seg så strengt om dette, som han gjør.

Men jeg tror grunnproblemet er mye dypere enn akkurat spørsmålet om gjengifte… Problemet er at vi lengter etter et lykkelig liv, og tror at vi skal finne det i “den rette”. Et løfte som dessverre ikke finnes i Bibelen, sukk!! Dette gjelder ikke bare det 6.budet, men like mye det 1. som sier Du skal ikke ha andre guder enn meg. Når vi har grunnlagt lykken vår i ekteskapet først og fremst, så er det ikke så rart at vi ser oss om etter andre alternativ når den første mannen/kvinnen ikke svarte til forventningene. Sånn er det nok både for kristne og ikke-kristne, og vi kan nok ikke unngå å bli prega av den kulturen vi vokser opp i, spesielt ikke de unge som skal gjøre alle valgene…

Men likevel, tross de harde ordene ser det ut for at Gud kan starte på nytt igjen med mennesker som har skilt og giftet seg igjen. Nevnte Joyce Meyer ovenfor, og den andre norske kvinnen, glemte å skrive at de begge giftet seg igjen, og nå begge står i tjeneste for Gud på en spesiell måte. Så det fins tilfeller av det og.

Du svarte ikke på spørsmålet mitt. Selv om jeg er enig i at ekteskapet bør være en engangssak, vil jeg gjerne vite hvordan du konkret “håndhever” dette ovenfor de som er gjengifte i din omgangskrets/i ditt nærmiljø. Det gjelder jo rimelig mange etterhvert. Betrakter du dem som frafalne? Hvordan forholder du deg? For de fleste i dag har jo venner som er gjengifte.

Du har jo “rett” i alt du sier…..du bare virker så skråsikker at en nesten kan bli provosert bare av det :)Noe med Lovens bokstav….

Kommentar #2537, skrevet av lene | 10. desember 2006 kl. 1:45

67.til lene

Hvorfor har det blitt slik? Fordi at en ikke lever det type kristenliv som det nye testamente skriver\lærer, tror jeg.

Hvilke spørsmål?

Jan Kåre

Kommentar #2551, skrevet av Evangelist | 10. desember 2006 kl. 18:35

68.Til lene

Mente du hvordan vi skal forholde oss til gjengifte personer som et spørsmål?

Hvis det var det du mente, så kan jeg si genrelt, vær naturlig og vennlig, sier skriften ( Fil.4.5).

Men når mennesker spør oss eller fører en samtaler med dem, så har rett og skal redgjøre for hva Guds ord sier om dette.

At det kan være vanskelig i dag, da det er så utbredt, gjør ikke at Guds ord forandrer seg. Men den som mangler visdom, noe vi alle gjør mer eller mindre, han skal be.

Om de er frafallne spør du også om. Det er ikke jeg som skal avgjøre det, men er det forkynnere som er skilt og gift igjen som kristen, mens den første ektefellen lever, og jeg vet om det, da mener jeg at den personen har tatt seg til rette. Men jeg er glad for at i den menigheten jeg går og tilhører, så er de klar over det problemet, og prøver å etterleve det som jeg her sier.

Jan Kåre

Kommentar #2567, skrevet av Evangelist | 11. desember 2006 kl. 11:42

69.I Guds øyne er selvsagt et samboerforhold identisk med et fullt ekteskap, og oppløsning av et samboerforhold - enn si et varig seksuelt kjærlighetsforhold - er selvsagt i samme kategori som et oppløst ekteskap.

Av grunner som jeg fullt ut ikke forstår, så reises det aldri kritikk mot mennesker som har 3-4-5 slike forhold bak seg - uten noen gang å ha vært gift.

Men Bibelens regler om skilsmisse og gjengifte gjelder selvsagt på samme måte her. Men det hører vi lite om…

Kommentar #7507, skrevet av Leif | 03. februar 2007 kl. 20:35

70.Til Leif

Tar du ikke vel litt hardt i? Er det ikke utenkelig for en levende kristen å være sambo?

Jeg vet om kristne som er sambo, men da mener jeg de lever i et useriøst forhold til Gud og hans ord!

Jan Kåre

Kommentar #7510, skrevet av Evangelist | 03. februar 2007 kl. 21:33

71.Erling Thu har en glitrende blogg der han går i gjennom dette temaet på en for meg bibeltro og reflektert måte:


Martinius

Kommentar #7511, skrevet av Martinius | 03. februar 2007 kl. 21:59

72.Vil ikke si at det er selvsagt at Gud likestiller samboerskap og ekteskap
Jeg mener at Gud har innsatt ekteskapet til hjelp for oss og barna

Kommentar #7514, skrevet av Jone | 03. februar 2007 kl. 22:16

73.tIL jONE

Men det har også med lydighet mot Guds ord. Det hadde vært utenkeligt for meg å levd i sammen med noen uten å være gift.

Men det er som lever som kristne og er sambo over flere år. Hvorfor de gjøre det, kan kansje også være økenomisk betinget. Det er en fordel økenomisk å være sambo, vi lever tross alt i et samfunn som ikke akkuratt følger Guds ord.

Jan Kåre

Kommentar #7515, skrevet av Evangelist | 03. februar 2007 kl. 22:48

74.Det er mye av Guds ord vi synder mot, og ikke er lydige mot, rett og slett fordi vi har liten tro. Blant annet dette:

matt. 10 8 Helbred syke, vekk opp døde, gjør spedalske rene og driv ut onde ånder! Gi som gave det dere fikk som gave

Hvorfor gjør vi ikke mer av det?

Kommentar #7516, skrevet av olec | 03. februar 2007 kl. 23:05

75.Til olec

Det var et veldig sprang, et tigersprang.

Det er forsjell på dette og sambo. Vi kan ikke bestemme oss for å helbrede noen, men vi kan bestemme oss for om vi ønsker å leve på den eller den måten. Det er vel ikke rett for en kristen å være sambo fordi andre ikke lever helt opp til det du ønsker olec?

Jan Kåre

Kommentar #7517, skrevet av Evangelist | 03. februar 2007 kl. 23:08

76.Godt poeng, Olec! I tillegg synder vi hver gang vi forbruker raffinert sukker. Sukkerindustrien er et moderne slaveri der mennesker sitter fanget i en desperat situasjon. Kaffebransjen er uskyldsren i forhold. Når får vi etisk sukker i butikkhyllene? En annen ting: Ved å betale skatt er vi med på å finansiere aborter, betale for homovielser i tinghuset og en hel masse andre ting. Til slutt: Vi bor i et hjørne av et samfunn som kunne gjort sult og fattigdom om ikke slutt, så i hvert fall til et mye mindre problem.

Matteus 25:
34 Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det rike som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. 35 For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; 36 jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’ 37 Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? 38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? 39 Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’ 40 Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.’
41 Så skal han si til dem på venstre side: ‘Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og hans engler. 42 For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke; 43 jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.’ 44 Da skal de svare: ‘Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?’ 45 Da skal han svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.’ 46 Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.»

Martinius

Kommentar #7518, skrevet av Martinius | 03. februar 2007 kl. 23:12

77.Til Martinus

Hva skal vi gjøre? Flytte i kloster eller noe annet?

Vi kristne må vel først feie for vår egen dør, vi kan ikke klare å forandre verden slik omfattende som det du skriver Martinius!

Jan Kåre

Kommentar #7519, skrevet av Evangelist | 03. februar 2007 kl. 23:17

78.Til Martinius

Det skriftstedet du bruker, gjelder Jødene. Hjelper DU dem, eller mener du noe hele tiden?

Jan Kåre

Kommentar #7520, skrevet av Evangelist | 03. februar 2007 kl. 23:23

79.Hei Jan Kåre.
neida, det eneste jeg ønsker meg (vel, kanskje ikke det eneste men) er at folk lever med kristus.

Greia er at jeg vil heller at folk løper rundt og roper:” reis deg opp i Jesu navn, fremfor at de tenker din drukkenbolt.

Kommentar #7521, skrevet av olec | 03. februar 2007 kl. 23:28

80.Jo, men nå var det samboforhold vi hadde oppe her på bloggen. Det er ikke alle som klarer å samtale om en 5-6 emner samtidig.

Men det er vel ikke bra å godta samboforhold,selv om de i verden gjør det?

Jan Kåre

Kommentar #7523, skrevet av Evangelist | 03. februar 2007 kl. 23:34

81.Evangelist:Ja klart at sambo og er økonomisk bedre,men det burde vel ikke være det som er avgjørende.Det burde vel være hva Bibelen sier til oss
Men når jeg ser hvor mye forskjellig tolkninger det er her,så er det kanskje ikke så rart at noen tror sambo er greit
olec:amen

Kommentar #7524, skrevet av Jone | 03. februar 2007 kl. 23:39

82.Tja, det har jeg vel kanskje ikke reflektert så mye over.
Min fantastisk vakre kone og jeg levde i SKAMboerskap en stund før vi giftet oss, og jeg tror det gikk rett så bra.

Mitt poeng,som det har vært overalt på bloggen her, er at det er viktig å holde fokus.

Altså Hva vil Jesus at vi skal gjøre?
Gi olec pepper for skamboerskap (som seg sikkert hør og bør)
eller be for syke og vekke døde?

Jeg vet i alle fall hva jeg skal bruke tiden MIN til i alle fall

Kommentar #7525, skrevet av olec | 03. februar 2007 kl. 23:39

83.olec:der er jeg enig med deg.Det er mye viktigere ting for oss kristne å gjøre enn å slå budene i hodet på folk.Og en synd er jo en synd uansett,så at sambo er verre enn våre synder hver dag,kan jeg ikke se.Ikke det at jeg mener man skal fortsette å være sambo,men det bør nok ikke være det viktigste

Kommentar #7526, skrevet av Jone | 03. februar 2007 kl. 23:44

84.Jan Kåre,

jeg forbeholder meg retten til å mene noe like ofte som deg :-)Jeg avholder meg fra å skrive mer om saken. Skriv en sak om faste du :-)

Martinius

Kommentar #7527, skrevet av Martinius | 03. februar 2007 kl. 23:49

85.Til olec

Hvilke saker?

Bare forklar det step by step!

At du var sambo, det forandrer vel ikke på hva Guds ord sier om saken?

Jan Kåre

Kommentar #7528, skrevet av Evangelist | 03. februar 2007 kl. 23:54

86.Til Martinus

Jo du må mene akuratt hva du vil selvfølgelig. Men det var bare det at du tok et veldig sprang. Og det skriftstedet du brukte, gjelder selvfølgelig alle, men spesielt Jødene (Hva du har gjort mot noen av mine minste).

Jan Kåre

Kommentar #7529, skrevet av Evangelist | 03. februar 2007 kl. 23:57

87.Jan Kåre:Jeg vet hva olec bruker mye av tiden sin på.Akkurat nå er han inne i sterk bønn for meg og mitt barn,fordi ting er veldig vansklige.Og dette er jeg enig med olec i er en veldig viktig ting av vårt kristen liv.Medmenneske
Kjære Jesus.Tusen takk for olec.Amen

Kommentar #7530, skrevet av Jone | 03. februar 2007 kl. 23:59

88.Til Jone

Jeg er klar over at Ole lever med Gud, men av og til så klarer jeg ikke å henge med når han kjører i rakettfart:::::::::::::::::::_________________

Jan Kåre

Kommentar #7531, skrevet av Evangelist | 04. februar 2007 kl. 0:02

89.Jan Kåre,

spranget var tatt (under den Bibelske forutsetning av at vi ikke rangerer synd) for å illustrere at vi ikke klarer å skille oss helt 100% fra synden uansett hvor mye vi prøver. I ytterste konsekvens er det ikke verre eller bedre å være samboer enn å drikke Cola. Man kan slutte med begge deler.

Du og jeg og alle er avhengig av Guds nåde.

Martinius

Kommentar #7532, skrevet av Martinius | 04. februar 2007 kl. 0:05

90.Ja det er vi. Men for meg så er det ekstremt å sammenligne på dene måten, sorry for å si hva jeg mener.

Jan Kåre

Kommentar #7533, skrevet av Evangelist | 04. februar 2007 kl. 0:08

91.Hei Jan Kåre. Min VENN!
og ikke minst bror i Herren Jesus Kristus.

Vi har samme mål.
Vi har samme agenda.
Vi vil DET SAMME. Vi vil ha folk til Jesus eller hva?

Og jeg er faktisk enig med deg.
Skamboerskap (jeppe,jeg skriver det om med vilje, tro jeg er synd.
Jeg tro Gud vil folk skal gifte seg.

Men det har ingen hensikt å forkynne dette budskap hvis ikke folk har JESUS i hjertet.

Så¨la oss heller holde fokus på ting som faktisk flytter folk inn i himmelriket. Og som min venn sa: der er MANGE rom. La oss fylle de opp.

(

Kommentar #7534, skrevet av olec | 04. februar 2007 kl. 0:14

92.Jan Kåre:Nei har jo sett at olec flyr litt fort i svingen i blandt,og alle klarer vel ikke å holde følge
Martinius:En synder vel ikke så mye når man drikker cola da

Kommentar #7535, skrevet av Jone | 04. februar 2007 kl. 0:14

93.Til olec

Jeg er enig med deg i det. Men det er godt at mennesker får høre hva Guds ord sier om ting. Det er dumt at de i ettertid skal få høre sannheten.

Jan Kåre

Kommentar #7536, skrevet av Evangelist | 04. februar 2007 kl. 0:16

94.Til Jone

Jeg er helt enig med deg

Kommentar #7537, skrevet av Evangelist | 04. februar 2007 kl. 0:16

95.Min venn Jan Kåre.

Vet du hva?
Vi er helt på nett.
Vi skal skille mellom rett og galt.

Det er oss gitt.

Jeg er bare så “skit” lei at vi ikke tar alt det andre på alvor også
Det burde vært kristne i spikersuppa hver kveld som helbredet syke og fridde folk fra narkotika og andre bånd

Så spørsmålet mitt er som følger:

Skal jeg irette sette brødre og søstre som er litt vaklende i enkelt saker og allikevel havner i himmelrike? Eller skal jeg løpe rundt på oslo s og si: REIS DEG OPP?

Kommentar #7539, skrevet av olec | 04. februar 2007 kl. 0:24

96.og siden jeg ALLTID hopper til fasit SÅ så spørjeg.
Hva er viktigst?

Kommentar #7540, skrevet av olec | 04. februar 2007 kl. 0:28

97.Til olec

Med din kapasitet, så tror jeg du klarer det meste.

Jeg kjører forbi der av og til mange ganger om dagen, men det er ikke så mange syke som blir helbredet der så vidt jeg kan se!

Jan Kåre

Kommentar #7541, skrevet av Evangelist | 04. februar 2007 kl. 0:30

98.Jone,

det var ikke intensjonen å spore av debatten, men: Cola består for en stor del av sukker. Sukker produseres av en rå og mektig industri. Denne industrien sørger for å holde plantasjearbeidere ned i den dypeste fattigdom, uten retrettmulighet. Et moderne slaveri. Vi kan like godt ta et annet eksempel: Når du betaler skatt går en liten del av det du betaler til å finanisere abortinngrep. Samme sak der. Selv drikker jeg Cola og betaler min skatt. Mitt poeng: Verden er ikke så firkantet som enkelte hevder.

Selv ser jeg også som samboerskap som synd, så i sak er vi ikke uenige. (Jeg var som Olec selv samboer en gang i tiden, rett og slett fordi situasjonen gjorde ekteskap vanskelig å inngå)

Det er måten budskapet forkynnes på jeg reagerer på. Du frelser ikke folk som lever i synd ved å sparke dem mens de ligger nede. Du må nå inn i hjertene deres og skape tillitt før man kommer så langt. Hadde en bestemt eldstebror forstått det for en del år siden hadde jeg nok vært Pinsevenn i dag, og en del av medlemmene i menigheten hans hadde ikke gått i menigheten jeg tilhører.

Bulldozertaktikk i, for de det gjelder, følsomme temaer leder ikke syndere til Jesus! Vi skal ikke frelse de som er frelst, da må vi henvende oss til de ufrelste på en måte som inviterer og ikke ekskluderer!

Martinius

Kommentar #7542, skrevet av Martinius | 04. februar 2007 kl. 0:31

99.Evangelist:Men er det ikke D.H.Å sin oppgave å vise oss synden i våre liv
Jeg mener at om jeg før jeg ble frelst eller som ny på veien fikk beskjed om at jeg måtte slutte banne,ljuge og gifte meg,da hadde jeg nok latt Bibelen støve ned i bokhyllen.Men når Jesus sier og tar bort synd så er det greit.For han tar litt etter litt,og han vet hvor vi står i vårt liv
Slik føler jeg det,men mulig det bare er meg

Kommentar #7543, skrevet av Jone | 04. februar 2007 kl. 0:32

100.                Man kan vel ikke sette ting opp i mot hverandre hele tiden?

Jeg tror på å advare i mot samboerskap, og også forkynne evangeliet og helbrede syke!

Jan Kåre

Kommentar #7544, skrevet av Evangelist | 04. februar 2007 kl. 0:36

101.                Alt som er meg gitt. Er gitt av Herren. Hva om vi begge samles noen timer i uken for dette arbeidet? In fact la oss starte en Jesus dag, hvor vi alle møte opp og ber for folk vi møte på?

La oss i det minste ikke være som thomas

Kommentar #7545, skrevet av olec | 04. februar 2007 kl. 0:38

102.                Til olec

Jeg skal på møte i morgen i Lillestrøm kl,11, så jeg må legge meg nå.

God natt og sov godt i Jesu navn.

Jan Kåre

Kommentar #7546, skrevet av Evangelist | 04. februar 2007 kl. 0:42

103.                Jeg har i hvert fall forsøkt. Noen som har lest bloggen til Erling Thu? Kommentarer noen?

Martinius
PS: Prøv varme relasjoner også gutter! Lykke til!

Kommentar #7547, skrevet av Martinius | 04. februar 2007 kl. 0:45

104.                sov godt min venn Og Guds rike velsignelse for deg og dine.

Kommentar #7548, skrevet av olec | 04. februar 2007 kl. 0:45

105.                NRK 1 kl. 2130 er det brennpungt og min venn Jan Aage Torp er med i diskusjon om skilsmisse. Be for ham, og be for at DHÅ legger ordene til rette. Følg med, dette blir spennende!!

Kommentar #9507, skrevet av olec | 20. februar 2007 kl. 21:05

106.                Olec:Takk du sa fra,det gleder jeg meg til å se på

Kommentar #9512, skrevet av Jone | 20. februar 2007 kl. 21:44

107.                Unge Torp klarte seg riktig greit syns nå jeg. At Per Arne Dahl ikke grep sjansen å snakket om at ekteskapsløfte er overfor Gud og ikke presten får stå for hans regning.

Det virker ikke som den verdslige verden ser at vi har en levende Gud som handler med oss og inn i livene våre.

Martinius

Kommentar #9520, skrevet av Martinius | 20. februar 2007 kl. 23:30

108.                Ja Torp er virklig flink til å vinkle ting på rette måten,men fikk selvsagt sagt litt lite da.Dahl har vel alltid vært en fin mann,men som vel er for forsiktig med å snakke om at troen er en viktig del av å lykkes i ekteskapet

Kommentar #9580, skrevet av Jone | 21. februar 2007 kl. 9:45

109.                Jeg ser at dette er en gammel og het sak…
Men jeg vil bare si noen ord til de som står midt oppi sakens kjerne med begge bena….som jeg selv gjør!
Jeg ble desverre forlatt av min mann for 4 år siden….ble sittende alene med to små barn! Helt ufrivillig.. Jeg ville ikke skilles! Men etter en 2 års sep tid så går ekteskapet i oppløsning hvis den ene part krever det!
Gjett om dette har fortvilet meg…tatt fra meg nattesøvnen. Mange kristne har så lett for å dømme og slengeut kommentarer uten å tenke seg om.. Jeg tenkte..oki..jeg er ung og fraskilt..men må nok bare finne meg i det!
Jeg ba mye over dette…jeg ønsket Gud skulle gi meg visdom i saken! Da var det jeg snublet over en bok, som talte rett inn i mitt liv og “satte meg fri”!!!!!!!!!!! Det er en bok av Kenneth Haigen… tror den heter ekteskap - skilsmisse og gjengifte.. Jeg anbefaler alle som trenger visdom i dette å lese denne!!!
En setning sitter igjen…”hvem er du som dømmer en Herrens tjener!!??” Gud talte skarpt til K.H om denne saken…

Kommentar #22837, skrevet av Elisabeth | 21. juni 2007 kl. 22:03

110.                Hei, Evangelist, har respekt for meningene dine, så dette innlegget er spesielt rettet til deg.

Jeg er født på ny. Jeg kan sekundfeste tiden da Den Hellige Ånd kom inn i meg og forandra livet mitt. Men jeg har endel sjelelig ballast - har med oppvekst å gjøre.

Jeg gifta meg for noen år siden og var gift i under et år. Hun var ufrelst men åpen og hadde kristne veninner, og jeg var blind av forelskelse og tenkte at Gud hadde hørt meg med hensyn til kjæreste, og tenkte at hun ville bli frelst. Skivebom. Og ubibelsk. Og umodent. Sekusallivet Etter en stund ville hun separere seg, og et par månder ut i separasjonstiden ble hun gravid med en annen mann.

På den tiden jeg fikk vite om graviditeten så jeg ikke på meg selv som fri til å gifte meg på ny. Jeg vurderte seriøst å forslå å forsøke igjen, men så hørte jeg altså at hun var 6 mnd på vei.

Så da tenkte jeg at jeg er fri til å gifte meg på ny. At jeg var fri til å skille meg [hor] og dermed var fri til å gifte meg på ny, at der det er gyldig skilsmissegrunn er det gyldig gjengiftegrunn.

Så fant jeg meg ei ny kone. Hun har to ektskap bak seg. Den første var kun ute etter oppholdstillatelse i norge og hadde en “kone” som skulle bli sendt over fra sitt eget hjemland. Han gav inntrykk av å være kristen og traff henne i menigheten hennes, men når hun ble gravid ville han ha henne til å ta abort, og når hun ikke ville det, begynte han å spå og sparke henne. Så de ble skilt. Og han fikk kona si fra hjemlandet flytt over.

Nr 2 var alkoholiker, men skjulte misbruket sitt 1/2 års tid. Her var det hun selv som gikk inn i forholdet uten at de var gift først. Hennes feil. Og en stor synd. Men denne mannen kunne hun ikke leve med, for han var ugugeldig og forsøkte å få henne til å bli det også, seksuell umoral av ymse slag. Så hun skilte seg fra ham og det var det eneste rette - for når folk vil ha deg til å synde mot Gud, da må man forlate dem, slik Jesus har sagt.

Så forelsket jeg meg i henne og gifta meg med henne. Men etter 2 mnd ekteskap tok jeg ut separasjon, fordi jeg har fått store sjelekvaler i forhold til det å være gjengift. Jeg er fremdeles forelsket i henne, men tenker slik som dette: lever jeg i synd? - Sjelelig og fysisk hadde jeg det kjempegodt med henne, og jeg slipper ensomheten, som var den viktigste grunnen for min del til at jeg gifet meg. Det og savnet etter fysisk nærhet, kroppskontakt.

Så jeg ba om pause i forholdet, for jeg opplevde Gud som langt borte i bønnelivet mitt, en slags distanse, opplevelsen av Den Hellige Ånds nærhet var rett og slett fraværende. Jeg vet at jeg har hatt Jesus i hjertet hele tiden, men føler at jeg har levd på siden av Guds vilje heller enn i Guds vilje. At i stedenfor å be til Gud hos meg så ropte jeg etter Gud langt borte. Jeg følte en dypere ensomhet av en annen type enn den rent menneskelige. Jeg er helt avhengig av å ha det godt med Gud.

Etter “pausen” har Gud gitt meg en sjelden gave - nådegaven til å være totalt avholdende seksuelt. For meg var dette helt utenkelig tidligere - det å være totalt uten seksuell tilfredstillelse i flere måneder. Dette har jeg tatt til inntekt for at Gud vil at jeg skal leve alene, og at det var riktig av meg å separere meg. Og jeg har det også godt med Gud for tiden.

Hun har barn med sine forrige ektemenn, og en vanskelig økonomi for tiden, så jeg legger av så mye jeg kan til henne nå mens vi er separerte. Jeg er virkelig glad i henne og ønsker det beste for henne og barna. Jeg er forelsket også. Jeg ber til Gud om at han må si klart ifra til meg om jeg enten skal leve alene eller sammen med henne. Men jeg får ingen klart svar. Kanskje det er fordi bibelen allerede har gitt et svar tenker jeg. Hun har ingen problemer med gjengifte, og tar nok lettere på sex før ekteskapet enn det jeg gjør. Men hun er veldig seloppofrende og ydmyk og har opplevd mye vondt i livet. Jeg tenker at hun har lidd nok her i verden for sine feiltrinn. Det er litt av et rot jeg har fått meg selv opp i, men jeg vet at Gud elsker meg på tross av at jeg har rotet det til for meg selv. Hun har også rotet det til for seg selv. Vi er begge skyldige.

Men jeg ønsker å vite hva du syns:
Er det riktig å forbli gift når man først har gifta seg inn i et forhold som kanskje er mot Guds ord, eller bør man skille seg. OG er forholdet vårt mot Guds ord? Jeg vil gjøre det som er rett for Gud. Men jeg famler litt i blinde føler jeg. Min egen feil dog.

Kommentar #31123, skrevet av Valgets Kval | 07. september 2007 kl. 23:02

111.                Til Broder “valgets kval”

Ta direkte kontak med meg og jeg skal hjelpe deg, kan ikke gi råd direkte over en blogg.

Min adresse og telefon er:
jk.chris@online.no

99598070
22611610

Kommentar #31133, skrevet av Evangelist | 08. september 2007 kl. 0:29

 

Ingen kommentarer: