søndag 7. august 2016

Nr. 1596: Med ham er menneskemakt, men med oss er Herren vår Gud. Han vil hjelpe oss og føre våre kriger!

Nr. 1596:
Med ham er menneskemakt, men med oss er Herren vår Gud. Han vil hjelpe oss og føre våre kriger!

Assyrerkongen Sankerib regjerte over oldtidsbyen Palmyra som i dag er en ruinby fra antikken og et viktig arkeologisk funnsted i Syria cirka 215 km nordøst for hovedstaden Damaskus, i en oase i den syriske ørken, rett inntil den moderne småbyen Tadmur. Vi ser et bilde her der også avgudstemplet som Sankerib mye mulig ble drept i da han gikk imot Israels Gud. I dag er dette et område for terrororg. ISIL. Fruktene ved å gå imot Gud og hans folk er alltid dårlige, og gjør en det. Så skriver en sin egen undergang som den onde Haman!


Dette er hentet i fra 2 Krønikerbok 32 der Juda-kongen Hiskias holder frem Guds ord og Guds løfter for den som er en sann troende og følger Gud og hans ord.
Slik erfarer jeg og min familie at vandringen med Herren er, kampen er der. Og fienden kan mange ganger virke overlegen, og større enn oss. Men med oss er en større og sterkere enn det er med dem, derfor er vi som troende på den seirende og herlige siden.

Det er en sang på engelsk som ikke er oversatt på norsk som jeg spilte mye i ungdommen av Johnson Oatman, Jr. jeg vil sitere. Jeg nøyer meg med refrenget:

Oh, glory be to Jesus, let the hallelujahs roll;
 Help me ring the Savior’s praises far and wide,
 For I’ve opened up tow’rd Hea-ven
 All the windows of my soul,
 And I’m living on the hallelujah side.

Her er linken til sangen for den som vil høre hele sangen og kanskje oversette denne? http://www.hymntime.com/tch/htm/h/a/l/hallside.htm


Vi som troende uansett hva vi møter i livet så lever og vandrer vi på Halleluja siden, det er herlig, vidunder, stort og rikt!

Det er også en sang på norsk av Age Samuelsen som er meget fin!

Se her:

HUSET I HALLELUJAGATEN

Jeg har flyttet inn i Hallelujagaten, pris skje Gud,
og der lever jeg med Jesus for hver dag.
I min Faders hus jeg jubler, fri fra lovens krav og bud,
der er frelste syndere av alle slag.

KOR

Vil du vite husets nummer,
det er syv, syv, syv min venn.
Om du kommer dit så skal du se at Jesus lever enn.
Der han duker bord med fete retter
og med klaret vin,
ønsker hver en frigjort sjel velkommen inn.


For å komme inn i huset må du bades i Hans Ord.
Du må vaskes ren for hver en syndeplett.
Siden kommer du i salen i de frelstes jubelkor,
som med Fader og Sønn er ett.

Der finns ingen plass for sladder, kritikk eller sjalusi,
men kun takk og lov og pris til Herren kjær.
Sang og spill til strengelek, med tunger, tydning, profeti,
det er lyden av et ekte pinsevær.

Du som bor i klagegaten i et trangt og fattig kott,
og som lever helt på sultedødens rand.
Kom til Hallelujagaten, her er allting såre godt,
alt er rede, gjestebud er gjort i stand.

Tilbake til teksten, den forteller oss at vi som troende er underlegne verden. Men skal vi vinne seier, så har vi egentlig kun en mulighet, det er å sette vår litt til Herren. Han vil føre våre kriger, og da vil vi vinne seier, kun da!

Hva gjorde Kong Hiskias og profeten Jesaja? Etter at den mektige Kongen hånet dem, og Gud?
Vi leser flere plasser om dette i skriften, både i Kongebøkene, Krønikerbøkene og Jesaja.
Med andre ord, dette er en hendelse som Guds ord vier stor plass, for alt dette er skrevet oss til lærdom sier Paulus til romerne, og da gjelder det også til oss.

Jesaja 37. 1. Da kong Hiskia hørte dette, flerret han klærne sine, tok på seg botsdrakt og gikk inn i Herrens hus.  2 Så sendte han slottshøvdingen Eljakim, riksskriveren Sjebna og de eldste av prestene, kledd i botsdrakt, til profeten Jesaja, sønn av Amos.  3 De sa til ham: «Så sier Hiskia: Dette er en dag med trengsel, tukt og vanære. For barnet er kommet til livmorens munning, men det er ingen kraft til å føde.  4 Kanskje Herren din Gud hører de ord kommandanten har talt, han som er sendt av sin herre, assyrerkongen, for å håne den levende Gud. Kanskje Herren din Gud vil straffe ham for de ordene han har hørt. Send nå opp en bønn for den resten som ennå er igjen!»
     5 Da kong Hiskias menn kom til Jesaja,  6 sa han til dem: «Si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ord du har hørt, de hånsord som assyrerkongens menn har talt mot meg!  7 Nå vil jeg gi ham den innskytelsen at han skal vende tilbake til sitt land når han får høre et rykte, og der vil jeg la ham falle for sverd.»
     8 Da kommandanten drog bort, fant han assyrerkongen i kamp mot Libna. Han hadde hørt at han var brutt opp fra Lakisj.  9 Kongen fikk nå melding om at Tirhaka, kongen i Nubia, var dratt ut for å kjempe mot ham. Da han hørte det, sendte han bud til Hiskia og sa: 10 «Så skal dere si til Juda-kongen Hiskia: La deg ikke narre av din Gud, som du setter din lit til, når han sier: Jerusalem skal ikke overgis til assyrerkongen. 11 Du har selv hørt hva assyrerkongene har gjort med alle landene, hvordan de har viet dem til undergang. Og så skulle du bli berget? 12 Er de blitt berget av gudene sine, de folkene som mine fedre gjorde ende på: folkene i Gosan, Karan, Resef og Eden-folkene i Telassar? 13 Hvor er nå kongene i Hamat og Arpad, kongen i byen Sefarvajim og kongene i Hena og Ivva?»
    14 Da Hiskia hadde mottatt og lest brevet som sendemennene hadde med seg, gikk han opp i templet og bredte det ut for Herrens åsyn. 15 Hiskia bad til Herren og sa: 16 «Herre, Allhærs Gud, Israels Gud, du som troner over kjerubene, du alene er Gud for alle riker på jorden, du som skapte himmel og jord. 17 Herre, vend øret til og hør! Herre, lukk øynene opp og se! Hør alle de ord som Sankerib har sendt for å håne den levende Gud. 18 Herre, det er sant at Assyrias konger har lagt alle land og folkeslag øde. 19 De har kastet gudene deres på ilden. De var jo ikke virkelige guder, bare verk av menneskehender, laget av tre og stein; derfor kunne de gjøre ende på dem. 20 Men frels oss nå fra hans vold, Herre vår Gud, så alle riker på jorden må sanne at du alene, Herre, er Gud.»

Vi leser at Kongen la alt frem for Gud, med det resultatet at Jesaja fikk svar fra Gud, dette var Herrens strid. V. 14 Da Hiskia hadde mottatt og lest brevet som sendemennene hadde med seg, gikk han opp i templet og bredte det ut for Herrens åsyn. (nøkkelvers)

    21 Da sendte Jesaja, sønn av Amos, dette bud til Hiskia: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har hørt den bønnen du bad til meg om Sankerib, kongen i Assyria. 22 Og dette er det ordet som Herren taler mot ham:
        Hun håner deg og spotter deg,
        jomfruen, Sions datter;
        hun rister på hodet etter deg,
        den unge piken Jerusalem.
    23 Hvem er det du krenker og vanærer?
        Hvem tar du til orde imot?
        Du løfter dine øyne høyt
        mot Israels Hellige.
    24 Du lot dine tjenere spotte Herren
        og sa: «Med mine mange vogner
        drog jeg opp til de høye fjell,
        langt inn på Libanon.
        Der hogg jeg ned høyvokste sedertrær
        og de fineste sypresser.
        Jeg nådde til den høyeste topp,
        der skogen står som en hage.
    25 Jeg har gravd etter vann
        og drukket av fremmede kilder.
        Med mine fotsåler tørket jeg ut
        alle elvene i Egypt.»
    26 Har du ikke hørt om dette?
        Jeg planla det for lenge siden;
        jeg laget det slik i eldgammel tid,
        og nå har jeg satt det i verk.
        Så kunne du ødelegge festningsbyer
        og gjøre dem til ruinhauger.
    27 De som bodde der, stod med kraftløse hender,
        fylt av skrekk og skam.
        De lignet vekstene på marken,
        det friske grønnsvær og gresset på tak,
        som svies av før det vokser til.
    28 Om du sitter eller står,
        om du kommer eller går,
        så har jeg kjennskap til det.
        Når du raser mot meg, vet jeg om det.
    29 Men fordi du raser mot meg,
        og jeg har hørt hvor sorgløs du er,
        setter jeg ring i din nese
        og legger bissel i din munn.
        Så fører jeg deg tilbake
        den veien du er kommet.
    30 Dette skal du ha til tegn:
        I år må dere spise det som gror av spillkorn,
        og neste år korn som har sådd seg selv.
        Men tredje året kan dere så og høste,
        plante vingårder og spise frukten.
    31 Den rest av Juda som blir berget,
        skal igjen skyte dype røtter,
        og grenene skal bære frukt.
    32 For fra Jerusalem kommer en rest,
        fra Sion-fjellet en flokk som er berget.
        Dette skal Herren, Allhærs Gud,
        gjøre i sin brennende iver.
    33 Ja, så sier Herren om assyrerkongen:
        Han skal ikke komme inn i denne byen
        og ikke skyte en pil dit inn.
        Han skal ikke gå imot den med skjold
        og ikke kaste opp en voll imot den.
    34 Den veien han kom, skal han vende tilbake;
        i denne byen skal han ikke komme inn,
        lyder ordet fra Herren.
    35 Jeg vil verne byen og berge den
        for min egen og for min tjener Davids skyld.

Resultatet ble et totalt nederlag for fienden, som her av den assyriske hær med assyrerkongen Sankerib. Seieren kunne ikke blitt større, og nederlaget ikke verre! Alle ble drept, og Israel alle som en ble berget, og spart!

    36 Så gikk Herrens engel ut og slo i hjel 185 000 mann i assyrernes leir. Da folk stod opp om morgenen, fikk de se alle de døde som lå der. 37 Da brøt assyrerkongen Sankerib opp og drog hjem igjen. Og siden holdt han seg i ro i Ninive. 38 En gang mens han knelte i bønn i guden Nisroks tempel, kom hans sønner Adrammelek og Sareser og hogg ham ned med sverd. De kom seg unna og rømte til Ararat-landet. Og Sankeribs sønn Asarhaddon ble konge etter ham.

Assyrerkongen Sankerib ble selv drept, og hele hans hær ble også slått!

Vi leser følgende: «Herrens engel ut og slo i hjel 185 000 mann i assyrernes leir.
Hans sønner Adrammelek og Sareser og hogg ham ned med sverd.»

Dette ble «lønnen» for å gi imot Herren, et totalt nederlag, slik skjer det med alle de som går imot Herrens tjenere som legger sin sak innforbi den eneste sanne Gud.
Han lever og regjerer enn i dag. Jeg er så overbevist om at det aldri under noen omstendighet vil bli nederlag for noen av Herrens tjenere, ikke enn i dag. Hvorfor? Fordi at Herren hat all makt.
I GT var det Jahve som hadde all makt, nå har Jesus fått den, midlertidig.

Matt. 28. 18 Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord.

Denne makten vil han ha i 3000 år, nå i 2000 år gjennom menighetens tidsalder.
Så kommer det kommende 1000 årige fredsrike der Jesus vil regjere fra Jerusalem, over hele verden. Så etter dette, så gir han makten tilbake til den eneste sanne Gud, Faderen.

1 Kor. 15. 27 For «alt la han under hans føtter». Når det heter alt, er det klart at Gud selv er unntatt fra dette. For han er jo den som har lagt alt under ham. 28 Og når så alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg under Gud som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.

Sluttkommentar:

Jeg vil si, gjør du det samme. Jeg prøver å alltid gjøre dette, legge alle ting fremfor Gud i bønn. Da går det til seier, ja mer enn seier.

Fra minebibelkommentarer Hebreerbrevet 4. 16 La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid.

I den gamle pakt var alt beroende på presten og Ypperste presten. Hva de gjorde for deg innforbi Guds ansikt. Men i den nye pakt er alt beroende på hva Jesus gjør innforbi Faderen og at vi ikke skusler bort muligheten vi har i Jesu blod og komme innforbi Faderen med alt og få bønnesvar og hjelp i den rette tid.

Hebr. 10. 19 Så kan vi da, brødre, i kraft av Jesu blod med frimodighet tre inn i helligdommen.

Minebibelkommentarer Fil. 4. 6 Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk!

Å være bekymret er menneskelig men det er synd. Gud har omsorg for oss. Legge alt innfor Gud, skriv det gjerne ned (Jesaja 37). Jeg kan vitne om tusener bønnesvar, store som små. Men jeg har fremdeles mange behov og også uforløste bønnesvar. Hvorfor svarer Gud enkelte ganger og andre ganger ikke? Ved å be åpner en opp for Gud i livet sitt og til andre. Derfor be regelmessig og vær velholden, ikke gi opp så lett. Bønnesvaret er på vei, hold bare ut en liten tid til.

7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.

En himmels glede og en himmels fred skal senke seg ned over og i oss. Vi trenger ikke å mase på Gud hver gang vi henvender oss til ham. Han vil lytte og gi oss det vi ber om. Det er bevarende å be og være aktiv som kristen. Åndelig lathet skaper mye frustrasjon og aggresjon. Be, lese Guds ord og være en aktiv møtegjenger skaper fred og glede, så sant en gjør det for Herren.
 

Ingen kommentarer: