Sider

tirsdag 31. januar 2017

Nr. 1834: Homo-ekteskap er ille, men gjengifte blant forkynnere, hyrder, apostler, ledere og andre med tillitt er hundre ganger mer alvorlig ut i fra Guds ord!

Nr. 1834:
Homo-ekteskap er ille, men gjengifte blant forkynnere, hyrder, apostler, ledere og andre med tillitt er hundre ganger mer alvorlig ut i fra Guds ord!

Øivind Benestad som er en høyt profilert prest, meldte seg ut av den norske kirke etter vedtaket der en åpnet opp for giftemål med en person av det samme kjønn som en selv. 
Men Benestad har vært jevnlig på Visjon Norge, da er han tyst som en østers om gjengifte. 
Hele mannen gjør meg kvalmen som hykler slik. Hanvold er den personen fremfor noen som burde og skulle blitt advart imot, hvorfor? 

Han ønsker å være apostel og forkynner, og er gjengiftet to ganger som en troende.
Med andre ord, mannen er verre stilt enn noen andre!



Jeremia 30. 18 Så sier Herren: Se, jeg gjør ende på fangenskapet for Jakobs telt og forbarmer mig over hans boliger; byen skal bygges på sin haug, og palasset skal stå på sitt rette sted. 19 Og det skal lyde lovsang fra dem, og rop av glade mennesker; jeg vil gjøre dem tallrike, og de skal ikke bli færre; jeg vil ære dem, og de skal ikke bli aktet ringe. 20 Og hans sønner skal være som i fordums tid, og hans menighet skal stå fast for mitt åsyn, og jeg vil hjemsøke alle dem som undertrykker ham. /  21 Og hans herlige skal være av hans egen ætt, og hans hersker utgå av hans midte, og jeg vil la ham komme nær, og han skal trede frem for mig; for hvem vil ellers våge sitt liv og komme mig nær? sier Herren. /  22 Og I skal være mitt folk, og jeg vil være eders Gud. 23 Se, Herrens storm, hans vrede farer ut, en rivende stormvind; den hvirvler over hodet på de ugudelige. 24 Herrens brennende vrede skal ikke vende tilbake før han har utført og fullbyrdet sitt hjertes tanker; i de siste dager skal I forstå det.

Skriften sier: «hans herlige skal være av hans egen ætt, og hans hersker utgå av hans midte, og jeg vil la ham komme nær, og han skal trede frem for mig; for hvem vil ellers våge sitt liv og komme mig nær? sier Herren.»

Å komme frem for Gud, er en ting. Da må en han «rent» mel i posen. Men å leve på avstand i fra Gud, er noe helt annet. Alle vil før eller siden bli innhentet av sin synd. Men når det florerer med gjengiftede forkynnere, som advarer imot de homosekuelle og lesbiske, da blir ting helt snudd på hode!

For alle del, Guds ord taler klart imot at menn ligger med menn, og kvinner ligger med kvinner som de ligger med menn. Dette er synd i Guds øyne!

Men når høyt profilerte forkynnere er gift på nytt både en, to og flere ganger. I Guds øyne er dette hundre reiser verre for å si det slik.
Gud selv spør gjennom sitt eget ord følgende:

«hans herlige skal være av hans egen ætt, og hans hersker utgå av hans midte, og jeg vil la ham komme nær, og han skal trede frem for mig; for hvem vil ellers våge sitt liv og komme mig nær? sier Herren.»

Hvem vil ellers våge sitt liv og komme meg nær? Sier Herren

Ja, Gud taler imot disse gjengiftede forkynnere, prester, hyrder og ledere mer enn noen andre. Det er disse som fremfor alle andre, åpner opp for dette gedigne frafallet fra levende og sann kristen tro vi ser i dag blant Guds folk i Norge.

Nå er det fritt frem å gifte seg i den Norske kirke, da med en person av sitt eget kjøn.
Men hvem blir disse da gift av? Det er ikke usannsynlig at de blir gift av en prest som selv er gjengiftet. Ser en ikke hulheten i dette? Da er en åndelig blind!


Her er en artikkel jeg skrev om dette emne for en tid tilbake!

Nr. 759:
De troende har svikter Herren, men er ikke klar over det og ser det ikke, som Samson var det og menigheten i Laodikea!

Det er en utbredt frekkhet blant de troende, spesielt de frikirkelige, der en ikke er klar over eget åndelig ståsted. Det holder ikke å tro at nåden dekker alt, der Gud ser igjennom med alt. Og de som påpeker dette er enten fariseere, dømmende, loviske og der en kommer med alle former for unnskyldninger. Samtidig så elsker ikke Guds folk lengre hverandre inderlig av hjerte. Hva kommer det av? At lovløsheten er inntatt ikke bare verden, men Guds menighet. Men det var dette Jesus også sa skulle skje:

Matt. 24: 10 Og da skal mange ta anstøt, og de skal forråde hverandre og hate hverandre; 11 og mange falske profeter skal opstå og føre mange vill. 12 Og fordi urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kold hos de fleste. 13 Men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.

Dessverre så viste ikke Samson at Dalila bedrog ham og fratok ham styrken hans. Slik vet ikke Guds menighet at verden bedrar dem da de er blitt så dus med verden. De lever på mange måter likt, om Jesus sa at verden hater meg og vil også hate dere, men det kommer av at de ikke lengre kjenner ham og han vedkjenner seg ikke de beljende kristne hvis det ikke skjer en stor forandring og omvendelse. Løfte til menigheten i Laodikea står ved lag enda, selv for en frafallen og korruptere kristenhet:

Fra mine bibelkommentarer Johannes Åpenbaring: http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentarer-Johannes-aapenbaring 3. 19 Alle som jeg har kjær, dem refser og tukter jeg. La det bli alvor og vend om! Er dette gjort i kjærlighet? Hvordan er kjærligheten vi leser om i 1. Kor. 13? v. 6 Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Det måtte bli alvor og en må ta det innover seg at budskapet gjaldt dem.

20 Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg. Hele menigheten hadde meget vanskelig for å ta imot budskapet fordi de ville ha det som klødde dem i øret. Men det var om mulig enkelte innfor menigheten som ville ta det til hjerte? De skulle få oppleve det nære fellesskapet og samfunnet med Jesus på nytt igjen.

21 Den som seirer, ham vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, likesom jeg selv har seiret og satt meg med min Far på hans trone. Igjen henvender Herren seg til de seirende og som ønsker å følge ham. En gang frelst alltid frelst er en av Satans største løgner. Frelsen er noe en også skal vokse i og ta vare på. For den som seirer skal en få den samme posisjon og stilling som ham selv. Vi skal sitte med Kristus i det himmelske. Efes. 2. 6 I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham. (sitat slutt).

Bilde av Samson og Dalila, maleri av Anthonis van Dyck, før 1620.



Både Samson og menigheten i Laodikea trodde at det var langt bedre stilt med dem en det i virkeligheten var. De levde i et kraftig åndelig selvbedrag der en ikke var klar over at en satt over et åndelig konkursbo. Tragisk at slik er det også fatt med den Norske kristenhet i en veldig stor utstrekning.

Samson sviktet på det moralske og menigheten i Laodikea ble selvbeskuende og demokratiet rådet og Guds ord ble satt til side for at de fleste meninger betydde mer enn hva Gud sa i sitt eget ord!

Det er to måter å bli blind eller svaksynt på. Det er de som er født slik, eller så er det de som er født seende men ved sykdom, ulykke eller på andre måter inntreffer det et hendelsesforløp som gjør dem enten svaksynte eller blinde. Men resultatet er stort sett det samme da en blir svaksynt eller blind. Men hva gjør en svaksynt eller blind på det åndelige område som Apostelen Peter nevner:

2 Pet. 1. 3 Eftersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som kalte oss ved sin egen herlighet og kraft 4 og derved har gitt oss de største og dyreste løfter, forat I ved dem skulde få del i guddommelig natur, idet I flyr bort fra fordervelsen i verden, som kommer av lysten, 5 så legg og just derfor all vinn på i eders tro å vise dyd, og i dyden skjønnsomhet, 6 og i skjønnsomheten avhold, og i avholdet tålmod, og i tålmodet gudsfrykt, 7 og i gudsfrykten broderkjærlighet, og i broderkjærligheten kjærlighet til alle. 8 For når disse ting finnes hos eder og får vokse, da viser de at I ikke er uvirksomme eller ufruktbare i kunnskapen om vår Herre Jesus Kristus; 9 for den som ikke har disse ting, han er blind, nærsynt, idet han har glemt renselsen fra sine fordums synder.

Apostelen Peter nevner: «for den som ikke har disse ting, han er blind, nærsynt».

Hva er det som gjør at dessverre er det en form for åndelig svaksynt og blindhet som blir mer og mer rådene over kristenheten i hele den vestlige verden? Ønsker å nevne kort ti (10) ting:

1.) Det er ikke klima eller mulighet i menigheten for å debattere og diskutere ting.

Vi leser blant de første kristne at de debatterte, undersøkte og t.o.m. talte hverandre til rette. Det var et sunt og godt menighetsmiljø for å utveksle synspunkter og meninger, når vekkelsen brant som heftigst. Evnet vi ikke å kommunisere og diskutere oss imellom så faller fort den åndelige temperaturen.

2.) Enn ser igjennom fingrene med vranglære.

Vi kan ikke ta lett på noe, aller minst når ting bryter imot Guds ord. Jeg har ikke noen problemer med å akseptere at andre tror og mener annerledes enn meg selv. Men å godta barnedåp, gjengiftede blant de kristne, kvinnelige Pastorer og eldste etc. Da har en godt for langt i å akseptere annerledes troende.

3.) Enn ser gjennom fingrene med synd.

Jeg har skrevet imot gjengifte blant de kristne, og har nevnt også forkynnere med navn som Jan Hanvold. Og har virkelig fått høre det. Han gjør så mye godt sies det og mye annet. Det hjelper null og niks hvis en godtar synd i sitt eget liv sier skriften mange, mange plasser. Se her: 1 Kor. 13. 3 Og om jeg gir til føde for fattige alt det jeg eier, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det mig intet.

4.) Nådegavene er ute av funksjon.

Dette med at nådegavene virker er av største betydning i Guds menighet. Det er ved åpenbaring vi blir ledet, uten det ender vi i villfarelse eller stagnasjon.

“Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte som viste dem veien, og om natten i en ildstøtte som lyste for dem. “(2. Mos.13,21-22).

Slik skal også nådegavene utgjør en forskjell, der vi blir formant, trøstet og oppmuntret. Og ved at nådegavene er i funksjon blir synd og synderen avslørt og avkledd og på den måten kan han/hun finne frelsen i Kristus Jesus.

1 Kor. 14. 3 den derimot som taler profetisk, taler for mennesker til opbyggelse og formaning og trøst. 24 Men om alle taler profetisk, og det så kommer inn en vantro eller en ukyndig, så refses han av alle og dømmes av alle, 25 hans hjertes skjulte tanker åpenbares, og så vil han falle på sitt ansikt og tilbede Gud, og vidne at Gud sannelig er iblandt eder.

5.) Evnen til å bedømme blir ikke lagt vekt på.

Det er klart slik som det er blitt i mange menigheter og kirker det en ikke kritisk og sunt prøver alt på Guds ord og Åndens sanksjon, så blir alt tillatt og like bra. Det er det ikke, det er noe som er rett, og noe som er feil etc.

1 Kor. 14. 29 Men av profeter tale to eller tre, og de andre prøve det! 30 og får en annen en åpenbaring mens han sitter der, da skal den første tie.

Det står klart at vi ikke skal forakte eller ringakte profetisk tale, men hva skal de andre gjøre? «de andre prøve det!». Hemmeligheten til at ting ikke skal utvikle seg negativt, er at en prøver og kontrollerer hele tiden. Jeg har bygget flere hus og en leilighet. Hva gjorde vi da? Vi gjorde litt arbeid, så kontrollerte vi og vatret osv. hele tiden. Hva gjør en i Guds menighet, ikke minst i dag? Har ne person tillitt så kan nærmest vedkommende si, mene og forkynne det meste. Og profeterer den «store» Guds mann, da må det være fra Gud. Det er nok å nevne noen som er falske tvers igjennom og som vel ikke har kommet med en rett profeti som den nå avdøde Aril Edvardsen og Emanuel Minos, de er gjennom korrupte men allikevel tror storparten av den Norske kristenheten på slike falske profeter!

6.) Enn respekterer ikke Guds ord, bl.a. tillatter en kvinnelige Pastorer og eldste.

Dette med kvinner som skal overta mannens område er også et endetidstegn. Guds ord sier klart gjennom hele skriften både i GT og NT at det er enkelte områder som er forbeholdt mannen. Som det f.eks. å være lærer og Hyrde for en menighet: Bibelen forteller oss at en pastor er en eldste (1 Tim 5:17), og at eldste skal være ”én kvinnes mann” (Tit 1:5-7). Den greske Bibelen sier: ”mann til én kvinne”. Videre sier Paulus i 1Tim 2:12-13: ”Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer, heller ikke å være herre over mannen; hun skal være stille. 13 For Adam ble skapt først og så Eva.” Siden Paulus forbandt dette med rekkefølgen mennesket ble skapt, kan man ikke si at det har noe med kultur å gjøre.

Det er noen raringer som masser om det ordet at kvinnen ikke skal tale i en menighets samling, men det gjelder hennes skvaldring og kakling, ikke hvis hun profeterer, ber eller vitner om Guds nåde. Her må vi skille bart fra snør!

7.) En tillatter gjengiftede forkynnere og de som lever direkte i stridd med Guds ord, bare «for» de gjør så mye «godt»!

Synd er synd, om det er homoseksuelle, lesbiske, gjengifte eller gifte seg med en fraskilt. Det er ikke store, og små synder hos Gud. Det å bevist stjele er synd som et stor bankran. Vi må huske at alle bankranere begynte som småtyver, derfor kan vi aldri kvalifisere og måle synd. All synd er farlig og skiller oss i fra Gud, her må vi ikke gå på kompromiss og overse noe.

8.) Kjærligheten er blitt lunken og kald, det ser en ved at en ikke oppsøker de som faller utenforbi.

Det forundrer meg at kristne ikke bryr seg om den ene, når den trenger hjelp. En overlater hverandre så fort til «Satan». Det er ikke bra, vi har ansvar for å ta oss av hverandre, også de brysomme og som faller utenforbi A4 mønsteret.

9.) Det indre samholdet og respekten er ikke lengre intakt.

Dessverre så er egentlig Jesu mest klare ord og bud, også det budet og de ordene som blir mest neglisjert og oversett av de kristne:

Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre! Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre. Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre.( Joh. 13 v34-35).

Dette er enkelt….ikke sant? Hvis vi kristne, som er menigheten, er fylte av kjærlighet til hverandre, vil vi vise verden hva Jesus har sagt og med det vise lys til en fortapt verden. Når vi vandrer med Jesus, det vil si du elsker Jesus og har et hjerteforhold til Jesus som er så sterkt at du hater synd, på en slik måte at synd smerter når du detter i synd (fordi det gjør du).

Men når hjerteforholdet til Jesus er så sterkt, vil det smitte over på andre rundt deg, fordi kjærlighet er omsorg og medfølelse. Vi har kjærlighet i fra Jesus, fordi vi er plugget inn i vintreet som er Jesus. Vi har del i han. Se Joh 15 v1-17.

Altså,- kjærligheten vi har fra Jesus er omsorg og medfølelse for alle mennesker, men mest mot troens egne folk (Gal 6 v10) . Altså, ut i fra det vi leste i Joh. 13 v34-35, skal alle kjenne at dere er mine disipler, sa Jesus. Det vil ikke si at alle blir frelst, men alle blir konfrontert og demonstrert med det Jesus sa. Og Jesus sa: Slik skal alle mennesker få vite hvem dere er når dere har kjærlighet til hverandre. Slik vil verden se at Jesus er virkelig. Så lett er det altså å få folk til å forstå at Jesus lever. Svaret er enkelt på hvordan folk skal forstå at Jesus lever. Svaret er så enkelt at vi har oversett det!

Bibelen er lett å forstå, vi har faktisk forfatteren av Skriften i oss ved DHÅ (Joh 14 v16-17+ v26). Vi trenger ikke lange bibelstudier eller komplisert teologi for at folk skal se Jesus. Nei, bibelen er enkel, jordnær og praktisk. Jeg kan ikke forstå de som mener bibelen er vanskelig å forstå. Problemet er vel kanskje at de aldri åpner den og leser i den. Vel, Jesus sier: Ved at dere har kjærlighet til hverandre, skal alle forstå. Vi har en forpliktelse, ved å konfrontere verden med evangeliet. Jesus sa: Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet (Mark 16 v15). Det er også en annen ting jeg vil vise dere. Det er at kjærlighet til hverandre ikke er et valg, det er et bud! Et nytt bud gir eg dere: dere skal elske hverandre (Joh. 13 v34).

Hvordan skal vi klare det?

Jo, på den måten Jesus elsker oss, d.v.s. på en uselvisk måte hvor de andres beste er i fokus. Jesus sier at klarer vi å elske slik, vil hele verden se det! Fordi slikt finnes ikke i verden.Verden vil ha det selvisk, selvrettferdig og ha-mentalitet. Ved at vi elsker hverandre vil altså denne situasjonen som samfunnet er bedervet av, bli snudd opp ned. Verden vil raskt se at de kristne, ja de har kjærlighet,- og at dette er helt unormalt for verden. De ufrelste, den første tiden av kristendommens tid, sa om de første kristne: ”Se, hvor de elsker hverandre!” altså, det som grep mennesker mest, var altså den innbyrdes kjærlighet de så demonstrert i det kristne fellesskapet. Noen av dem som arbeider med den eldste kirkehistorien, hevder at en av de viktigste faktorene i den raske veksten, i den første tiden av kristendommens tid nettopp var selve fellesskapet, som var preget av kjærlighet. Om vi som Jesu stedfortredere ikke går i mot verden ved å vise kjærlighet, hva er vi da? Hva er vi som kristne,- uten kjærlighet? Jo, ingen ting, verdiløs. Se Matt 5 v13. Vi er plugget inn i vintreet som er Jesus og får kjærlighet der i fra, men vi må velge om vi vil videreformidle denne kjærligheten…. Jesus sier at dette er et bud.

Så hva er vi når vi ikke bruker kjærlighet til hverandre? Jo vi er ulydige! Vi er ulydige mot budet Jesus ga oss: Dere skal elske hverandre! (Joh .13 v34) Vel ,vi har to valg.

1. Elske hverandre som Jesus elsket oss, - da er vi lydige. 2. Ikke elske hverandre, - da er vi ulydige.

Jeg vil med dette ”skubbe til deg” og få deg til å stoppe opp og tenke over dette du nettopp har lest! Jeg tror vi som menighet i Norge går mot en ny tid, hvis vi velger det! Menneskene rundt oss ser etter noe meningsfylt de kan fylle livet med. Menneskene finner ikke fred, før de finner Jesus. Som Jesu stedfortredere må vi oppføre oss som gode forbilder, vi har nok av kjærlighet i oss fra Jesus til å elske både hverandre og vår neste, men vi må altså velge å ta dette i bruk.

10.) Det er ikke noe alternativ til den frafalne og lunkne kristenhet som er i dag.

Noe som er veldig nedslående og til dels farlig, som gjør at frafallet og den åndelige blindheten får vokse mer og mer, er at det ikke er et alternativ til alt som ikke er bra. vi mennesker er sosiale, og søker til plasser der andre mennesker er. Når det er få og lite alternativ til det som er forførisk og negativt, da blir det at selv de som ser mye av det jeg underviser om, blir dradd med i det store dragsuget. Derfor er min bønn følgende:

Gud reis opp forkynnere og menigheter over hele Norge og over hele verden som står for Gud, hans ord og som han har behag i og over!

Sluttkommentar:

Norsk kristenhet er blitt så apatiske og uten empati, der en setter seg selv og sitt eget ego i sentrum at en ikke evner lengre å se de åndelige realitetene. Hvordan komme videre? Jesus sier tim menigheten i Laodikea som mangel på åndelig klarsyn skulle de få øyensalve:

Joh. Åpenb. 3. 18b: salve til å ha på øynene dine, så du kan se.

Hva er øyensalve? Det kan stå for flere ting, men salve i bibelen har med at Gud selv gjør noe. At Gud Salver oss med sin Ånd. Og hvordan kommer øyensykdommer? Det er flere ting som spiller inn, men øyensykdom kan også være symptomene på andre sykdommer i kroppen. Derfor er det også gjerne indikasjon at du har problemer med øynene på et annet og større problem. For en kristen er synd i alle dets former og skikkelser alltid det største problemet da det er vår synd som skaper avstand og skille mellom oss og Gud!

Jesaja 59. 2 Men eders misgjerninger har gjort skilsmisse mellem eder og eders Gud, og eders synder har skjult hans åsyn for eder, så han ikke hører.

Guds menighet står i dag ved et skille da så mye av verden og dets vesen er blitt et med menigheten.

Klagesangen 1. 9 Hennes urenhet hang ved hennes kjortelfliker; hun tenkte ikke på hvad ende det vilde ta med henne; da sank hun på underlig vis, ingen trøstet henne. Herre, se min elendighet! Fienden gjør sig stor. 10 Fienden rakte sin hånd ut efter alle hennes kostelige ting; for hun så hedninger komme inn i hennes helligdom, de som du bød ikke skulde komme inn i din menighet.

Hennes urenhet henger ved henne i dag også ved alle de skilte, gjengiftede, fraskilte og andre synder som blir mer og mer godtatt og akseptert. Det er så mye at snart er det som er unormalt, normalt. Synd og verslighet er erstattet med sann Gudsfrykt og respekt for Guds ord.

Hvor vil det ende? Det avgjør vi ved våre valg, enten dårlige eller gode!

Relaterte linker:
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=artiklerrmenyhoved http://janchristensen.net/ http://blog.janchristensen.net/2012/11/nr-507-paulus-reise-til-spania.html http://blog.janchristensen.net/2013/03/nr-576-apostelen-peter-grav-er-aldri.html http://blog.janchristensen.net/2013/03/nr-557-paulus-avsluttet-sin-tjeneste.html http://blog.janchristensen.net/2012/05/nr-421-1-uke-i-roma.html http://blog.janchristensen.net/2012/05/nr-422-apostelen-peter-vis-vis.html

lørdag 28. januar 2017

Nr. 1832: Jeg forkynner bare Guds ord som det skal forkynnes, og lever kun slik en troende er kalt til å leve, derfor den veldige motstanden!

Nr. 1832:
Jeg forkynner bare Guds ord som det skal forkynnes, og lever kun slik en troende er kalt til å leve, derfor den veldige motstanden!

Bilde av en Cola light brus.
 
Det er denne form for kristendom som er allment akseptert i dag. En vil verne om ekteksapet og mange ting, men å ta opp ting som er til anstøt og vanskelig for troende som skilsmisse og gjengifte.
Er faktisk blitt et tabu emne, og gjør en det. Så blir en boikottet ut!



1 Pet. 4. 10 Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde. 11 Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord. Og den som tjener, skal tjene med den styrke Gud gir. Slik skal Gud i ett og alt bli æret, ved Jesus Kristus. Ham tilhører herligheten og makten i all evighet! Amen.

1 Tess. 2. 9 For dere husker, søsken, hvordan vi strevde og slet. Vi forkynte Guds evangelium for dere samtidig som vi arbeidet natt og dag for ikke å være til byrde for noen av dere. 10 Dere, og Gud selv, er vitner om hvordan vi levde hellig, rettskaffent og uklanderlig blant dere troende.

Apostelen Peter sier følgende: «Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord.»

Apostelen Paulus sier følgende: «Gud selv, er vitner om hvordan vi levde hellig, rettskaffent og uklanderlig blant dere troende.»

Det samme har jeg nå gjort i det store og det hele blant de troende, og ellers i verden!

Dette er egentlig blitt for «mye» for de troende. De vil og ønsker seg en light variant av kristendommen, ikke slik den original er! Det blir alt for mye, ikke minst for lederskapet rundt i alle kirker, bedehus, forsamlingslokaler og menigheter.

Vi tåler ikke din gjengifte forkynnelse får jeg tilbakemelding om!

Men det var akkurat det som de første kristne holdt frem, at gjengifte er ekteskapsbrudd, hor og synd. Tåler en ikke dette, så tåler en ikke Guds ord!

Jeg har ikke kun påpekt hva som forventes av forkynnere og ledere i Guds menighet. Da får jeg høre at jeg er et såkalt kristent nettroll og tusenvis med andre beskyldninger, hvorfor? Det er åpenbart fordi vi står i en åndskamp. Og skal vi der vinne seier? Så må vi ikle oss Kristus og Guds fulle rustning, eneste mulighet for å vinne seier kjære venner!

Støtt opp om virksomheten til meg, Smyrna Oslo og den Himmelske blogg kjære venner gjennom forbønn, aktivt støtte og økonomisk støtte!

Trenger forbønn og støtte for videre arbeid og tjeneste, vil du være med?
Takk!
Her er kontonummeret i DNB: 0535 06 05845
Vær velsignet i den Herre Jesu Kristi Navn!
Mulighetene er mange, men da må vi stå sammen og hjelpe hverandre fremover i tjenesten!

Her fra mine bibelkommentarer Efeserbrevet 6 om å ikle seg Kristus og Guds fulle rustning.

Her fra minebibelkommentarer Efeserbrevet 10 Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft!

Så er det som Paulus hopper over fra den menneskelig og naturlige delen til den åndelige. Men alt dette går i sammen. Guds ord oppfordrer oss til å bli sterke og være overvinner. Det blir vi ved å være lydig mot Guds org hans ord og ikle oss hans veldige kraft. Selv i GT var det mektige løfter på det å være lydig som vi finner bl.a. i 5. Mosebok 28, hvor mye mer i den nye pakt!

11 Ta på Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens lumske angrep.

Her skal vi ikle oss Guds fulle rustning. Hva det er og innbefatter kommer i de neste versene. Vi skal ikke bare ikle oss noen deler av rustningen, men hele rustningen. Men det er så mange troende som aldri kommer ut eller går ut i åndskampen at dette er noe de ikke klarer helt å forholde seg til. Det er først når en har vært i kamper at en skjønner hvor viktig og livsnødvendig dette er. Har du vært i kamp og lid nederlag, så vil en gjøre alt en kan for å ikke lide nederlag i neste fight!

12 For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.

De egentlige motstandere er onde ånder som står under ledelse av Djevelen. Det er onde åndsmakter av forskjellige størrelsesordener og posisjoner. Det er demoniske verdensherskere som opererer i dette mørke som verden befinner seg i. Det er en kamp mot ”ondskapens åndehær i himmelrommet”. Det vil si at de tilhører åndeverden, og dermed er de uhyggelig farlige og lumske. Satan opptrer på mange forskjellige måter, både som en lysets engel (2 Kor 11,14) og som en brølende løve (1 Pet 5,8). Han er farligst når han opptrer som en lysets engel, forkledd som en budbringer av evangeliet.
Guds ord sier om de siste tider: ”Men Ånden sier med klare ord at i kommende tider skal noen falle fra troen og holde seg til forførende ånder og demoners lærdommer. Det skjer ved hykleri av falske lærere, som er brennmerket i sin egen samvittighet” 1 Tim 4,1-2. Vranglæren har følgelig sin opprinnelse i onde åndsmakter, og vranglærene er påvirket av, eller under innflytelse av onde åndsmakter. Derfor kan vi si at det ikke er en kamp mot mennesker i og for seg, men Djevelen og de onde åndsmakter bruker eller misbruker mennesker i sin kamp mot Gud og de kristne.
Guds ord legger ikke skjul på at vi har en uhyggelig motstander som sammen med forferdelige onde åndsmakter vil gjøre alt som er mulig for å forføre Guds barn. Men vi skal vite at Jesus avvæpnet de onde åndsmakter da han seiret på Golgata (Kol 2,15). Selv om Djevelen og hans åndehær er beseiret, så er ikke dommen eksekvert ennå. Derfor har de ennå en tid til å forføre og friste oss mennesker, men dommen over dem er allerede avsagt.
Men det er også forskjellige åndsmakter vi står ovenfor. Vi kan dele dem inn.
1.) Makter og myndigheter.
2.) Verdens herskere i dette mørke.
3.) Ondskapens åndehær i himmelrommet.
Her møter vi tre forskjellige områder av fiendehærer som vil nedkjempe og forstyrre oss. To av hemmeligheten til å vinne seier er å kjenne oss selv og vår egen slagkraft. Og kjenne fienden og hans slagkraft.
1.) Her møter vi menneskene “Face to Face”. Hvorfor vil ikke massemedia og alt annet skrive og forholde seg saklig og objektiv til oss troende og objektivt? Satan står bak.
2.) Det er en Ånd som bibelen beskriver som Satans Ånd, Antikrist`s Ånd, den Ånd som er virksom i vantroens barn som virker og regjerer i denne verden. Motsatsen til Guds Ånd kan vi si.
3.) Her er demonene og de falne Englene. Demoner er gjerne “små” menn på 1\2 m hvis en skulle se dem synlig for øyet. De falne Englene er over demonene igjen og kan tom formere seg leser vi i 1. Mosebok 6. De har antagelsesvis vært med på å regjere denne verden før i sammen med Lucifer. Vi leser flere plasser i skriften at demonene innfiltrert og besatte menneskene. Mens de falne Englene gikk så langt som å ha samleie med kvinner og fikk barn med dem, de hadde muligheter til å forplante seg. Men de er åndsvesener som kan være både synlig og usynlig for det blote øye!
1. Mosebok 6. 4 På den tiden, og siden også, var det kjemper på jorden. For gudesønnene levde sammen med menneskedøtrene og fikk barn med dem. Det var de veldige menn fra eldgammel tid, de navngjetne.
Menneskejentene føder kjemper, de er Gudesønnene har andre genetiske betingelser som er sterkere og annerledes enn menneskene etter syndefallet.
Kong David utryddet dem som overlevde vannflommen, og i dag er de ånds personer og ikke kjøtt og blod,
2. Samuels bok 21. 18 Siden kom det til ny strid med filisterne, ved Gob. Der felte Sibbekai av Husja-ætten en mann som hette Saf og var en etterkommer av Rafa. 19 Enda en gang kom det til slag med filisterne ved Gob. Elkanan, sønn av Ja’are-Orgim fra Betlehem, felte da Goliat fra Gat, som hadde et spydskaft så tykt som en vevbom. 20 Siden kom det til slag ved Gat. Der var det en kjempestor mann som hadde seks fingrer på hver hånd og seks tær på hver fot, tjuefire fingrer og tær i alt. Han hørte også til Rafa-ætten. 21 Mannen hånte Israel. Men Jonatan, sønn av Davids bror Sjima, slo ham i hjel. 22 Disse fire hørte til Rafa-ætten i Gat. David og mennene hans felte dem.
23. 21 Han felte også en kjempestor egypter. Egypteren hadde et spyd i hånden, men Benaja gikk imot ham med en stav, rev spydet ut av hånden på egypteren og drepte ham med hans eget spyd.
Det er først ved slutten av den store trengsel at disse åndelige størrelsene vil åpenbare sitt sanne jeg for alle mennesker. Inntil da er vi deres største motstandere og de er våre vanskeligste og største motstandere. Men Jeus har beseiret dem på korset en gang for alltid. Det er godt og betryggende å vite.
Vil også ta med at Satan er veldig opptatt av dette derfor har han satt ut løgner som ikke er sanne om dette. Se her: Ifølge ZetaTalk hadde Davids oldemor blitt voldtatt eller misbrukt som sex-slave av en anunnaki-soldat, og hadde så gitt fødsel til en hybrid (Davids bestemor). Det var altså anunnaki-blod i Davids årer, og som barn hadde han av moren lært å hate gigantene. Dette er bare en gigantisk bløff!
Her fra mine bibelkommentarer Kolossenserbrevet 2. 15 Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem fram til spott og spe da han triumferte over dem på korset.
Satan og demone hadde has på våre liv. Vi var i mørke og trivdes i mørke og var Satans eiendom. Men de ble avvæpnet og stilt frem som løgnere, anklagere og uten reel makt. Satan og demonen hadde fått herjet lenge og grundig nok. Men ikke lengre, nå var de beseiret. Seieren er fullkommen. Gud Fader er tilfredsstilt gjennom Jesu verk på Golgata. Vi har fått syndene tilgitt og Gud kan ta oss til nåde og adoptere oss inn i sin familie som hans egne barn. Og Satan og demonen har ingen reel makt lengre, de lever på lånt tid! Jesus nullstilte loven for oss TROENDE. Den gjelder ikke lengre for oss, kun nåden i Kristus Jesus.

13 Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.

Derfor oppfordrer apostelen de troende til å ta Guds fulle rustning på slik at de kan gjøre motstand på den onde dag (v. 13). Dagene er forskjellige. Noen dager ser vi tilbake med glede, andre vil vi helst glemme. Dagene som kommer vet vi ikke noe om, men erfaringsmessig vil noen være gode andre onde. Vi skal merke oss at Djevelen er strateg og finner gjerne en dag da vi føler alt er vanskelig og tungt, da kommer han med sin list og fristelser for å prøve å føre oss til fall.
Særlig onde dager for Guds folk er forfølgelsestider. I vår tid er det mange i verden som blir forfulgt for sin kristne tro, og verden opplever flere martyrer enn noen gang i historien. Forfølgelesetiden vil kulminere ved Antikrist komme og den store trengsel. Derfor er det viktig at vi tar på oss Guds fulle rustning, så vi kan bli stående.

14 Stå da klar med sannheten som belte om livet og med rettferd som brynje,

Apostelen bruker den romerske soldats rustning som bilde på den kamp vi står i. Det synes også som om han bruker den samme rekkefølge som soldaten brukte for å ta på seg denne rustning.
”Stå da ombundet med sannhetens belte om livet og vær iført rettferdighetens brynje” (v. 14). Først nevnes beltet og brynjen. Belte skulle holde de lange klærne opp slik at en var klar både til å bevege seg og klar til kamp. Brynjen skulle dekke og beskytte de vitale organ som hjerte og lunger. Når det tales om ”sannhetens belte”, så menes det at en skal være sannferdig og oppriktig i sin ferd, både i ord og gjerning. En kristen har jo tatt i mot sannheten, Jesus, derfor må han også i sitt liv avspeile denne sannhet ved å være sannferdig og ærlig i all sin ferd. Bare da er han i stand til å gå i kampen. Men han må også bli iført ”rettferdighetens brynje”. Her må det være tale om den objektive rettferdighet, det vil si den tilregnede rettferdighet som Gud tilregner en synder som tar sin tilflukt til Jesus Kristus. Den skal være et vern mot samvittighetens og Satans anklager. Derfor er det viktig at en kristen, som er tilregnet Jesu Kristi rettferdighet, lever som rettferdig i alle livets situasjoner og forhold og likedan lever et sannferdig og ærlig liv blant alle mennesker. Sannhetens belte er å stole på sannheten og alltid la den råde i liv og lære.
Joh.e. 8. 32 Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» 36 Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri. Rettferdighetens brynje er at liv og lære stemmer overens. Det er når vi lever som vi preker at vi er sterke.
1. Kor. 9. 23 Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, så jeg selv kan få del i det.
24 Vet dere ikke at de som er med i et løp på idrettsbanen, de løper alle sammen, men bare én vinner seiersprisen. Løp da slik at dere vinner den! 25 En idrettsmann må nekte seg alt. Han gjør det for å vinne en krans som visner, vi for å vinne en krans som aldri visner. 26 Jeg løper derfor ikke uten å ha et mål, og jeg er ikke lik en bokser som slår i løse luften. 27 Nei, jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal bli forkastet.

15 og ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir.

Videre nevner apostelen fottøyet og sier: ”Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir” (v. 5). Fottøyet er viktig i kampen. Den romerske soldat hadde ombundet føttene med sandaler eller sko. Disse var ofte beslått med nagler for at han skulle få godt feste. Her sammenlignes fottøyet med fredens evangelium. Evangeliet gir fred med Gud og fred i hjerte i en god samvittighet. Denne fred er igjen en frukt av troens rettferdighet. Derfor skulle de kristne alltid være beredt til å forkynne evangeliet hvor de enn kom. Den kjente ekseget Bengel sier: ”Den kristne soldats føtter blir faste ved evangeliet så han ikke lar seg rokke bort fra sin plass eller viker”.
Rom. 5. 1. Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.

16 Grip framfor alt troens skjold; med det kan dere slokke alle den ondes brennende piler.

Skjoldet var det store, avlange skjold som dekket nesten hele personen. Det var gjerne av tre, men med et tykt overtrekk av lær. Brannpilene ble innviklet med et brennbart stoff som høy eller stry. De ble dyppet i bek eller tjære for å tennes når de ble utskutt. Det var imidlertid vanskelig å få antent lærtrekket på skjoldet. Når pilene traff dette, prellet de av og falt til jorden og sloknet. På samme måte skal troen beskytte en kristen mot Djevelens fristelser til frafall. Det er troen på Jesus, Guds Sønn, som verner og beskytter Guds barn mot Djevelens brennende piler. Den samme tanke leser vi om hos apostelen Peter hvor han oppfordrer de kristne til å stå imot Djevelen, faste i troen (1 Pet 5,9). Hva er så den ondes brennende piler? Det kan være ord, bøker, blader, film, pornografi, bilder, ideer, tanker, (lyster og begjær) som angriper vårt hjertes renhet. Hvem har ikke merket at plutselig dukker det opp et bilde eller en tanke, som det er vanskelig å få bort. Noen er plaget av synder og nederlag fra ungdomstida. Selv om en har fått syndenes forlatelse, dukker vonde tanker og bilder opp igjen. Men de må avvises slik at de ikke får rom i hjerte. Men hvordan? Gå til Jesus med dem og legg saken fram for ham. Han er jo prøvd i alt, men er uten synd. I slike situasjoner kan det også være nyttig å oppsøke en sjelesørger eller en annen kristen en har tiltro til.
 Apostelen Jakob skriver om fristelser og sier at Gud frister ingen og fortsetter: ”Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av egen lyst. Når lysten har unnfanget, føder den synd. Men når synden er fullmoden, føder den død” Jak 1,14-15. Det er Djevelen som frister, og det kan føre til fall for en kristen om en ikke er på vakt. Derfor la oss leve i samfunnet med vår Frelser og Herre, Jesus Kristus, da vil Djevelens fristelser bli avslørt og imøtegått.

17 Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.

Soldaten tar hjelmen på sitt hode, og deretter griper han sverdet med sin høyre hånd. Hjelmen beskytter hode som er den fornemste lem på kroppen. Det at den kristne har mottatt frelsen og lever i frelsen, beskytter vedkommende mot alle farer. Bevisstheten om frelsen, både at en er frelst her og nå og den evige frelse, er et vern mot Djevelen og hans åndehær. Da en kristen er i Jesus Kristus, kan aldri Djevelen skade den troende så lenge han blir værende i samfunnet med Jesus, men han kan bli fristet til frafall. Frelsen hjelm taler om å ha seier i tankelivet, gi ikke Djevelen rom leste vi i det 4 kapitelet. 2. Kor. 10. 3 Vi lever som mennesker, men vi kjemper ikke som mennesker gjør.  4 For våre våpen er ikke fra mennesker, men de har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger 5 og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.  6 Vi står klar til å straffe all ulydighet, så snart dere har nådd fram til full lydighet.
Til slutt nevnes sverdet som er et angrepsvåpen. Det er ikke noe kjødelig våpen, men åndelig, noe som Guds Hellige Ånd gir en kristen. Det er Guds ord. Hebreerbrevets forfatter sier om Guds ords virkning: ”For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd” Heb 4,12. Guds ord er levende og virksomt for Guds Hellige Ånd er i ordet, og det gir ifra seg Den Hellige Ånd når det blir forkynt. Guds ord er det sterkeste angrepsvåpen Guds folk har mot Djevelen og hans åndehær. Derfor er det viktig å høre Guds ord, lese det, lære det (gjerne utenatt), grunne på det, samtale om det, be over det. Med andre ord: ta vare på det. Ordet er det sikreste og beste våpen til å holde Satan borte og drive ham på flukt for han tåler ikke Guds ord.
Det var også det Jesus anvendte da han ble angrepet og fristet av Djevelen i ørkenen (Matt 4,1-11). I Åpenbaringsboken står det om dem som hadde seiret over anklageren: ”De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet” Åp 12,11.
 Derfor er Ordet vår hjelp i nød og trengsel, og trøst i liv og død. Bibelen sier: ”Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det” Luk 11,28. De er salige både her i tida og i evigheten.

18 Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be til enhver tid, i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige,

Å ta på seg Guds fulle rustning og kjempe i åndskampen kan være et slit og hardt arbeid. Men Jesus har ikke kalt oss til sofaslitere, men til arbeide i hans vingård, som lemmer på hans legeme, som frivillige medhjelpere og aktive kristne i menighet og kirke. Mye har preg av arbeid. Slik er det også med bønn. Det er ikke meningen at bønnen skal være en fritidssyssel kun når man ikke har annet å gjøre. Det lønner seg å sette av tid til bønn, men bønn er også hvile. Jesus sier til sine trette soldater for evangeliet og fredens sak: ”Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile.” Matt.11,28.

19 også for meg. Be om at de rette ord må bli gitt meg når jeg skal tale, så jeg frimodig kan forkynne evangeliets hemmelighet,

Paulus ville forkynne på en rett måte evangeliets hemmeligheter. Her ligger det mye. For å nevne noen sannheter her så er det Jesu død på Golgata beseiret Satan. Men dette er bare en begynnelse for alle Guds hemmeligheter.

20 som jeg er sendebud for også her i fengslet. Be om at jeg ved evangeliet må få frimodighet til å tale slik jeg skal.

Nå satt han i fengslet, dette var et ledd i Guds plan. Da fik han tid og anledning til å skrive de brevene vi har av hans hånd i dag. Uten hans “avbrekk” hadde vi nok ikke hatt alle de gode brevene. Det at Gud tillater ting skje, selv det negative er som oftest et ledd i hans store og betydningsfulle plan og hensikt.
 

torsdag 26. januar 2017

Nr. 1830: Den som er betrodd mye – kreves det desto mer av!

Nr. 1830:
Den som er betrodd mye – kreves det desto mer av!

Alle er vi betrodd noe, fra et til ti pund. Gud forventer ikke mer av oss enn det vi kan yte. Derfor skal vi ikke sammenligne oss først og fremst med hverandre, men tenke hva jeg kan gjøre for Gud og mine medmennesker.
Og gjøre det så godt vi kan.

Bilde av min kone Berit Nyland Christensen som er en stor velsignelse for meg og mange andre, ikke minst våre barn. 

Det er de forkynnere og kristne som har sitt store mål i livet å sverte sine barn, så lavt har enkelte kommet. Men da betviler jeg på om de er troende!


Lukas 16. 10 Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er uredelig i smått, er også uredelig i stort.
Luk 12. 42 Herren svarte: «Hvem er da den tro og kloke forvalteren som herren vil sette over tjenestefolket sitt for å gi dem mat i rett tid? 43 Lykkelig er den tjeneren som herren finner i arbeid med dette når han kommer tilbake! 44 Sannelig, jeg sier dere: Herren skal sette ham over alt han eier. 45 Men sett at denne tjeneren sier til seg selv: ‘Det varer lenge før herren min kommer’ og så gir seg til å slå tjenesteguttene og tjenestejentene og spise og drikke til han blir full. 46 Da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter og en time han ikke kjenner, og hugge ham ned og la ham dele skjebne med de vantro. 47 En tjener som kjenner sin herres vilje og likevel ikke steller i stand eller gjør det herren vil, han skal få mange slag. 48 Men en som ikke kjenner den og gjør det som fortjener slag, skal slippe med færre. Av den som har fått mye, skal det ventes mye, og av den som mye er betrodd, skal det kreves desto mer.

Jesus sa: «Hvem er da den tro og kloke forvalteren som herren vil sette over tjenestefolket sitt for å gi dem mat i rette tid? Lykkelig er den tjeneren som herren finner i arbeid med dette når han kommer tilbake! Sannelig, jeg sier dere: Herren skal sette ham over alt han eier. Men sett at denne tjeneren sier til seg selv: 'Det varer lenge før min herre kommer,' og så gir seg til å slå tjenesteguttene og tjenestejentene og spise og drikke til han blir full. Da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter, og en time han ikke kjenner, og hogge ham ned og la ham dele skjebne med de vantro. En tjener som kjenner sin herres vilje, og likevel ikke steller i stand eller gjør det herren vil, han skal få mange slag.

Men en som ikke kjenner den, og gjør det som fortjener slag, skal slippe med færre. Av den som har fått mye, skal det ventes mye, og av den som mye er betrodd, skal det kreves desto mer.
Slik talte Jesus. Hva tenker du når du hører ordet «forvaltning»?

Kanskje tenker du på din egen privatøkonomi. Kanskje tenker du på å dyrke jorda. Kanskje tenker du på miljøvern og matproduksjon, rettferdig fordeling, global oppvarming, politikk og multinasjonale selskaper. Kanskje tenker du på ingenting eller noe helt annet for hva jeg vet?

I hele dette kapittel 12 i Lukasevangeliet oppfordrer Jesus tilhørerne til å være himmelvendt. Jesus sa til disiplene: «Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller for kroppen, hva dere skal kle dere med.» Og han sa: «Se på liljene, hvordan de vokser!» Tanken er at Gud som kler gresset på marken så fint, han har enda større omsorg for sine barn. Det at Gud har denne omsorgen for sine barn, det skal i sin tur gjøre oss fri til å søke Guds rike fremfor alle ting. Det som opptar vår tid og vårt sinn skal derfor ikke være å skaffe ting og eiendom på jorda, men derimot å ha vår skatt i himmelen og vår rikdom i Gud. Så tenker jeg at i dagens forbrukersamfunn er dette mer aktuelt enn noen gang før. Hvor lett er det ikke at det vi eier setter dagsorden for oss. Jo mer vi har av eiendommer og ting, desto mer tid og omtanke bruker vi på det. Alt skal jo vedlikeholdes og brukes. Jesus sa den gang til sine disipler: «Selg det dere eier, og gi gaver til de fattige,» Luk 12,33 og han advarte mot rikdommens bedrag. Kanskje skulle flere ta disse ordene til seg i dag, for det er sant som Jesus sier: «Hvor din skatt er, der vil også hjertet deres være.» Luk 12,34. Vår velstand har gitt oss en sterkere identitet som forbrukere enn trolig noen tidsalder før oss. Parolen er: hva vi bruker våre penger, vår tid og våre evner til er en privatsak. Det angår ingen andre enn meg selv. Jeg er min egen lykkes smed. Jeg kan bli hva jeg vil. Jeg kan bruke livet mitt som jeg vil. Jeg kan fritt velge hvem jeg vil være og hvordan jeg vil leve. Men slik kan den tenke som lever uten Gud.
Teksten minner oss om at vi først og fremst er forvaltere, ikke forbrukere. Nå er det ikke nødvendigvis et motsetningsforhold mellom det å eie og det å forvalte. Men holdningen blir en annen. Det greske ordet for forvalter er «oikonomos». Det kjenner vi igjen som vårt eget «økonom». Vi skal altså ikke regne oss selv som eiendomsbesittere, men som noen som har et økonomisk ansvar. Som økonomer har vi noe å forvalte på vegne av den som eier.

For oss blir det på vegne av Herren. Betyr det i så fall at vi har det vi eier på lån? Hele livet er jo innrettet slik at vi bruker år av våre liv til å skaffe oss ting og eiendeler, pluss familie og jobb. Så kommer det en tid da vi leverer det vi har fått fra oss, før til sist livet selv blåses ut. Hva har du som du ikke har fått? Jo, kan du kanskje si, jeg har slitt og jobbet for alt jeg har og eier. Det er rett og riktig. Flittighet er en dyd, og det er vel forunt. Likevel er vi alle heldige som bor i den rike delen av verden. Sammenlignet med de virkelig fattige er vi alle født med en sølvskje i munnen. Vi har fått liv. Mange har fått god helse. Vi har fått rikere muligheter enn de fleste. La oss bare bruke det som gode forvaltere. Til denne dagen lyder det et budskap som er allment kristent. Det handler om å være tro i tjenesten for Herren. Det handler om å stå løpet ut. Alle sammen har vi noe å forvalte. Du gjør en tjeneste for din neste, men har du tenkt over at du nettopp da har forvaltet på en god måte evner og tid du har fått av Herren? Det følger velsignelse med slikt. Jeg tenker at å være kristen er som å gå på en vei med gatebelysning.

Vi har et overlys som følger oss. Når vi går på en opplyst vei tenker vi kanskje ikke så mye over velsignelsen med dette lyset, men vi merker det godt når strømmen går. Kanskje skal vi se det på samme måte med å være en kristen. Det dreier seg om å «vandre i Guds lys», for å si det med en kjent salmetekst. Lyset gjør at vi ser oppgaver som ligger foran oss etter som vi går. Det kan være gode gjerninger. Det kan være økonomiske bidrag. Det kan være åndelig hjelp og støtte, eller medmenneskelig varme. Jeg er sikker på at i menigheten er det mange gode forvaltere i hverdagen.

Å gå på gudstjenester eller kristne møter er en god forvaltning av søndagene og helligdagene. Det er i seg selv ikke bare en gjerning en gjør for Herren eller til inspirasjon for andre, men først og fremst en bensinstasjon langs landeveien hvor en får fylt opp tanken, eller en oase i ørkenen der en får hvile, livgivende vann og proviant for reisen videre – et sted hvor Herren selv vil utruste deg for dagen i dag og uka som ligger foran. Blir dette regelmessig og en del av pulsslaget i livet, går du ut og inn av Guds hus, mens Herren selv bevarer din utgang og din inngang fra nå og til evig tid. Du finner en god vekselvirkning mellom tjenesten og det å bli tjent. Brikker faller på plass. Du ser sammenhenger du ikke før har sett. Jesus gir mening og positive overraskelser i livet, trygghet og spennende fornyelse.

Nå handler ikke alt om hva vi kan få ut av livet, selv om mange nok har fokus der. I et større overlys handler det vel så mye om hva Herren kan få ut av oss og våre liv. Det er mange som ber Herren om hjelp. Kanskje er det du eller jeg som blir en del av svaret på deres bønner. Kanskje kan det også virke skremmende å tenke seg en Gud som krever. Noen har kanskje erfaring med at livet selv kan kreve mer enn det en kan klare med. Spesielt kan det være vanskelig å leve opp til følte forventninger. På den andre siden finnes det også dem som kjenner seg glemt og ikke regnet med. For dem kan det være godt å vite at i alle fall Herren Jesus regner med dem i sin tjeneste. I et hvert arbeidsforhold skal det være en balanse mellom hva vi kan yte og hva som kreves. Poenget er at Gud vet hva vi klarer. Det er jo han som har skapt oss. Gud krever ikke mer enn det som han gir oss. Vi har ikke bestandig alt som kreves når vi starter, men som vi var inne på; i vekslingen mellom gudstjenesten og hverdagslivet ligger kilden til utrusning og ny kraft. Vi må bare tørre å leve himmelvendt, for vi er vel alle på vei mot et større mål?

Vi går ikke uten mål og mening. Visst er hverdagen full av små og store gjøremål, alt etter livsfase. I smått og stort viser vi troskap og pliktoppfyllelse. Det er slik det skal være. Så går dagene og årene. Nye oppgaver kommer, andre blir borte og noen består. Det er en betydelig forpliktelse for mange med familie og venner, skolegang og jobb. For noen er egen helse en utfordring i seg selv. Men også i menigheten har Herren tiltenkt enhver han kjenner sin plass. Jeg tror ingen kristen bør innstille seg på å ikke ha en menighetstjeneste for Gud. Herren utruster sin menighet med nådegaver som skal forvaltes til menighetens beste. Er du usikker på din plass og nådegave, så be om avklaring. Det er et godt råd. Mange har blitt klar over, det være seg nådegave som livsoppgave etter bønn. Kanskje kommer svaret i form av at noen spør deg om å delta eller bidra. Kanskje kommer avklaringen som en indre overbevisning, eller som oppgaver som bare ligger der foran deg. Livet kan til tider synes mer som en oppgave enn som en gave. Og på sett og vis er det også slik. Men vi har ikke bare det dennesidige som mål for vår vandring, men himmelen og evigheten. Vi har altså en Herre som krever, men samtidig krever han ikke mer enn han gir. Det skal tro til å gå i hans kraft. Tenk ikke smått om din oppgave og hva du kan gjøre, men vær lydhør og himmelvendt. Troen er som en muskel; den blir sterkere av å brukes. Jeg sa til å begynne med at i dag lyder det et budskap som er allment kristent. Apostelen Peter spurte Jesus om det han sa om troskap i tjenesten, om å stå løpet ut og advarselen mot å sluntre unna, om dette gjaldt for alle, eller kun for de tolv. Jesus svarte da slik at vi forstår det gjelder alle, men at den som har fått mye, skal det ventes mye av, og at den som er mye betrodd, skal det kreves desto mer av.
Sier Jesus: «Hvem er da den tro og kloke forvalteren som herren vil sette over tjenestefolket sitt for å gi dem mat i rette tid? Lykkelig er den tjeneren som herren finner i arbeid med dette når han kommer tilbake!»

Noen har fått et større forvalteransvar enn andre. Apostlene var menn som var utvalgt av Herren til å gi åndelig mat til tjenestefolket, det vil siden kristne menigheten. Det skal stor nåde til å nå fram for den som har fått et stort forvalteroppdrag. Som forkynnere og menighetsledere trenger vi forbønn.

Det vil alltid ligge fristelser til å tilpasse seg mer tiden enn Skriften gir grunnlag for. Jesus sier i dette samme kapittel 12 i Lukasevangeliet at det alltid vil være en reell fare for frafall. Vi vet at Peters senere fornektelse av Jesus ble betegnet som frafall fra troen av Mesteren selv. «Og når du en gang vender om, da styrk dine brødre.» Luk 22,32. I dag minner Jesus oss om at en dag kommer han tilbake på det store oppgjørets dag. Hver generasjon har ventet på denne dagen, noen med frykt, andre med glede og forventning. Vi vet at ingen tidsepoke har levd så nær til denne dagen som vår. Kanskje kommer Jesus igjen i dag, i morgen – hva vet vel vi?

Poenget er at når han kommer må han finne oss i ferd med den tjenesten vi har fått. Så handler dette om en frihet til å tjene Herren, til å leve under hans rike velsignelse, men også om en sterk forpliktelse i den tjenesten en er kalt inn i og et evighetsalvor.

Sluttkommentar:

For meg så er det viktig og livsnødvendig å ta vare på det som Gud har gitt meg, og forvalte det på best mulig måte.

Gud har gitt meg en kone, barn, familie, hus, hjem, evner, muligheter og mye annet.
Det handler om å bruke dette på best mulig måte. Først og fremst å bringe ut evangeliet og Guds ord. Og dernest, være til velsignelse for mine medmennesker!

Relaterte linker:
http://blog.janchristensen.net/2017/01/nr-1827-nar-kristenfolket-godtar.html
http://blog.janchristensen.net/2017/01/nr-1824-skammelig-av-dag-yvind.html

onsdag 25. januar 2017

Nr. 1827: Når kristenfolket godtar gjengifte blant forkynnere – er det urimelig, og helt uforståelig at en går slik imot mennesker som lever ut sine andre synder!

Nr. 1827:
Når kristenfolket godtar gjengifte blant forkynnere – er det urimelig, og helt uforståelig at en går slik imot mennesker som lever ut sine andre synder!

Bilde av Jan Hanvold som er gjengiftet for 3. gang, og da som «kristen»!


Jakob 2. 10 For den som holder hele loven, men snubler i ett av budene, har gjort seg skyldig i å bryte dem alle. 11 For han som sa: Du skal ikke bryte ekteskapet, han sa også: Du skal ikke slå i hjel. Om du ikke bryter ekteskapet, men slår i hjel, da er du en lovbryter. 12 Etter frihetens lov skal dere dømmes, etter den skal dere tale og handle. 13 For dommen skal være ubarmhjertig mot den som ikke har vist barmhjertighet, men barmhjertigheten triumferer over dommen.

Det er helt fantastisk at en kan behandle mennesker så ulikt og så fordømmende og overseende som mange troende gjør, når noen lever f.eks. i synd!


Jeg synes også det er ekstra ille med gjengifte, da dette er kolossalt utbredt blant forkynnere og de med tillitt! Derfor er det om å gjøre å advare imot gjengiftede forkynnere mer enn noe annet. Her er en artikkel jeg skrev om dette for flere år siden.

Nr. 162:
Nå har jeg sett noe nytt i det siste, det er at eldre predikanter skiller seg og gifter seg med yngre søstre i Herren, gjør disse synd til døden? Jeg tenker nå på den siste predikanten som har skilt og giftet seg med ei ung søster, det er Albert Aanensen.

Svar:

Albert Ånensen lever etter skriften i hor, ikke da han ble skilt, men da han giftet seg på nytt etter samlivsbrudd. Marita Johnsen lever også i hor som er gift med en gjengift.



Å tillate gjengiftede forkynnere er ikke å gi Satan lillefingeren slik at han tar hele hånda. Men det er å gi Satan både hele hånda og lillefingern. I Lukas 16.18 står det rett ut at den som gifter seg med en fraskilt driver hor. Gjengifte blant forkynnere er verre en homoseksualitet i verden da det er gjort av de som skal stå Herren nær!

Ja, disse gjør synd til døden.

1. Joh. b. 5. 16 Dersom nogen ser sin bror gjøre en synd som ikke er til døden, da skal han bede, og han skal gi ham liv - jeg mener dem som ikke synder til døden. Der er synd til døden; det er ikke om den jeg sier at han skal bede.

Albert Aanensen (40), skilt og giftet seg nå med Marita Johnsen (27),om han har fire barn fra første ekteskap.

Biskop Per Oskar Kjølaas (62) giftet seg om igjen med Jill Sæterbø (41).
Maranata predikant Dag Arne Saltnes (53) gift på nytt og synger og vitner selv om han er gift på nytt selv med ei fraskilt.
Pastor Jan Hanvold (60) giftet seg med Inger (42) om igjen for 3. gang. Ikke tredje gang med Inger, men det er hans tredje kone som forkynner. Det står i skriften at en Pastor skal være en kvinnens mann. Dette kan vi nå omskrive til å la bli følgende, at han skal ha en kone om gangen men han kan bytte på dem etter som han selv lyster og vil. Virksomheten til Hanvold kan ikke godkjenne hans 3. ekteskap, ja om han vinner hele verden! At ikke flere ser at det er en gedigen Satansik bløff, det er meg ubegripelig!

Pinse Forstander Rolf Håkonsen (86) giftet seg med et dame ca. 10 år yngre, han er bare en i rekken av mange. Tar vi med Evangelisenteret i norge og hva som har skjedd i kjølvannet av tidligere rusmisbrukere som har blitt "frelst" blir det som et langt vondt år med skilsmisser og gjengife opptil flere ganger for en og samme person slike som Jostein Kirkenes (46) og andre. For meg er dette ubegripelig og fullstendig ansvarsfraskrivelse som pågår i dag!

Pinse predikant Jan Åge Torp (53) giftet seg med Aina Lanton (30) om igjen etter skilsmisse fra sin første kone som han hadde vært gift med i 28 år. Alle disse gjør synd til døden og vil dra alle andre med seg dit som følger dem. Det er dette som gjør det så alarmernede og forførerisk med disse predikantene. Det er ikke bare at de fører seg selv til fortapelse, men både sine 20 år yngre nye koner. Men også alle som går under deres forkynnelse, vil bli påvirket i samme rettning, derfor skal vi advare imot dette på det sterkeste.

Hva er synd til døden? Det er å bekjenne synden men å ikke omvende seg i fra den, det er synd til døden. Når en som er skilt bekjenner sin synd og inngår et nytt ekteskap, da går han inn i synd og synder til døden. Dette er å gjøre Satans gjerning.

Det er så mange forkynnere som jeg vet om som har giftet seg på nytt etter skilsmisse, at det er som et vondt år. En har Prest Trygve Hellesøy (gift for 2. gang), Sveinung Ramstad (gift for 2. gang), Kent Morgan Johnsen (2. gang), Jan Eriksen (gift for 5. gang), Terje Berntsen (gift for 2. gang), Asbjørn Skjortnes (gift for 2. gang), Harald Hareide (gift for 2. eller 3. gang), John Langerud (gift for 2. eller 3. gang), Monika Karlsen (gift for 2. gang), Runar Søgård (gift for 2. gang), Ivar Helmersen (gift for 2. gang), Jon Egil Brevik (gift for 3. gang), Sten Klevås-Olsen (gift for 2. eller 3. gang), Jan Hagen (gift for 2. gang), Arvid Fosse (gift for 2. gang), Jon Welo (gift for 2. gang), Sten Sørensen (gift for 2. gang) etc. og det er også de som gifter seg med fraskilte som Tore Kristiansen, Holger Johansen og flere. Tar vi med den engelsk talende verden så sprenger vi tillatt stoff på en artikel, tragisk!

Carl Fredrik Wisløff døde i høy alder. Han skrev en kort artikkel i avisen Dagen for noen år siden, så vidt jeg husker under overskriften La det være klart. Han fastslo, ut fra Guds ord, at det finnes ikke kristne samboere: Er man samboer, er man ikke kristen. Det er en synd som er til døden. Videre så er også gjengifte mens den andre ektefellen lever synd til døden. Når forkynnere gifter seg på nytt så drar de mange med seg i dragsugget!

Hva med de mange menn og kvinner i ledende posisjoner i menigheter, som er skilt, gift på ny og som Gud bruker i tjeneste? Da kan vi lese Matt.7,21-23: “Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på denne dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett!” Salvelse og gaver er altså ingen anerkjennelse fra Gud på rett lære eller rett livsstil. Jfr. Balaam, Samson, Kong Saul.

Hvordan ble det så tillatt med gjengifte blant forkynnerne? Det kan vi gi bl.a. Ludvik Karlsen og Evangelisenteret skyld for. Ludvik Karlsen tillot gjengifte i stor skala, og var Pastor på det meste for fem menigheter der han giftet alle opp igjen i og det var så mye horeri at han sikkert døde til slutt pga sin egen ulydighet mot Herren. Dette er harde ord, men allikvel sanne.

Nå drar snart hele kristen Norge med Lise Karlsen, Norvals Yri, David Østby, Arvid Berntsen, Emanuel Minos til Visjon Norge der Pastor Jan Hanvold lever i åpenbar synd og de fordekker hans synd selv når de får spørsmål om dette på kanalen. Alle disse forkynnerne er i ferd med å legalisere synd og er i ferd med selv å komme inn under samme dom som Hanvold og den nye kona er. Slik Guds ord lærer det, så er alle som går med Hanvold på en eller annen måte, delakig i hans synd og de vil alle få samme dom, selv Emanul Minos er i dag en Satans tjener etter hva skriften lærer.

2. Joh. 10 Dersom nogen kommer til eder og ikke fører denne lære, da ta ikke imot ham i eders hus, og by ham ikke velkommen! 11 for den som byr ham velkommen, blir medskyldig med ham i hans onde gjerninger.

Når det er in og populært for forkynnere og treffe seg ei ny dame som gjærne er 20 år yngre og det blir godtatt i det brede lag av kristenfolket så vitner det om at vi er kommet rett inn i den tiden som bibelen beskriver her:

Matt. 24. 11 og mange falske profeter skal opstå og føre mange vill!

Dette oppfylles for våre øyne. Og tilhørerene tror på tullet. Det sier også profetien; "og føre mange vill". Hvorfor fortsetter folk å tro på noe som de selv har sett er feil? Og hvorfor fortsetter folk å tro på noe som gang på gang viser seg å være feil? Gjentatte feil synes ikke å ha den minste betydning. Det sier noe om disse falske profetenes makt og innflytelse på noen menneskers sinn. Det at disse "profetene" omtales i Bibelen som falske, gir et skremmende bilde av hva det her er snakk om. Profeter er enten sanne profeter eller falske profeter. Det er ingenting mellom disse to. Sanne profeter er profeter for Gud. De hører Guds stemme og forteller det som Gud har sagt til dem. Falske profeter har ikke denne forbindelsen. Enten er de direkte influert av djevelen i den tro at de er i kontakt med Gud, eller så er de påvirket av ugudelige ideer. Resultatet er det samme. De falske profetene er tilsynelatende ikke klar over at de er falske profeter. Men i stedet for å ta hintet om det er noe feil med dem selv, skylder de på at de har misforstått noe. Ingen bibelske profeter hevder å ha misforstått Gud. Daniel ble syk fordi han nesten ikke kunne leve med det Gud hadde sagt. Disse skryter og taler åpent om sin synd og sin nye ektefelle. Hvor forført kan en bli før kristne Norge begnner reagerer?

Vi skal egentlig ikke engang be for disse, men fly for for vårt livs skyld for å selv bli berget for tid og evighet!

Jeg har påpekt gjengifte av troende som synd!
Jeg har påpekt gjengift av troende som synd men det er selvfølgelig bare toppen av et isfjell av synd som blir godtatt, akseptert og oversett blant protestantiske troende. Men når selve det som skal og er åpenbart for alle blir tillatt, hva da med alt annet som også er skjult og ikke åpenbart? Vil til slutt ta med noen skriftsteder angående dette emne.
1. Kor. 7. 10 Til de gifte har jeg dette påbudet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. 11 Men hvis hun likevel skiller seg, skal hun leve ugift, eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.
Lukas 16. 18 Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet.
1. Tim. 5. 7 Også dette skal du innskjerpe, så ingen skal komme med anklager mot dem. 8 En som ikke har omsorg for sine nærmeste og særlig for sin egen familie, har fornektet troen og er verre enn en vantro.
Skriften er veldig klar her og ikke minst når det gjelder Hyrdene i Guds menighet. Gjengiftede eller forkynnere som er gift med fraskilte som troende er verre en tom ikke troende. Skulle slike få mulighet og tillatelse til å være forkynnere og Hyrder i Guds menighet? Aldri!
Hvorfor blir det så sjelden og ikke alltid konsekvenser for disse? De kristne sover en åndelig søvn og er ikke ved full åndelig bevissthet. Er dette skjøgekristendommen som Åpenbaringsboka kap. 17-18 taler om? Det er jeg overbevist om. Kunne nevnt flere ved navn her men det er ikke nødvendig da dette er blitt så utbredt i dag og dette påkaller Herrens vrede og dom over de evangeliske kristne i Norge og alle andre som godtar og aksepterer gjengifte blant troende. Da i særdeleshet blant forkynnere da dommen og lønnen er mer rettskaffen og mer omfattende blant Hyrdene og lærerne i Guds menighet.
1.Tim. 5. 17 Eldste som er gode ledere i menigheten, fortjener dobbelt belønning, særlig de som arbeider med forkynnelse og undervisning.
Jakob 3. 1. Ikke mange av dere bør bli lærere, mine brødre, for dere vet at vi lærere skal få så mye strengere dom.

Denne inntrenden er fra Satan, og det er demoner som står bak det.

1. Tim. 4. 1. Men Ånden sier med tydelige ord at i de kommende tider skal nogen falle fra troen, idet de holder sig til forførende ånder og djevlers lærdommer .

Videre sier skriften at dette skal bli veldig utbredt i endetiden, tiden før Jesus kommer igjen.

2. Tim. 3. Men dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. 2 a For menneskene skal da være egenkjærlige, 4 b, opblåste, slike som elsker sine lyster høiere enn Gud, 5 som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft - og disse skal du vende dig fra.

Legg merke til at di skal elske Gud. Jeg tror at Emanuel Minos og Jan Hanvold elsker Gud, men de elsker ikke Guds ord foran alt derfor er de sier skriften egenkjærlige og oppblåste og fører både seg selv og alle andre til fortapelse med alt de står for og forkynner. Hva sier skriften vi skal gjøre? Be for disse og velsigne dem? Nei, vi skal vende oss i fra dem så fort som mulig og dra oss så langt unna dem at vi aldri har noe med dem å gjøre. De skal overlates til seg selv og Satan, slik om det er mulig at de kan finne frelse, for seg selv! Men du som går med Jesus, ha aldri noe med dem å gjøre, de er egentlig allerde dømt og hvis du går med dem så vil du komme inn under deres dom med ditt liv før eller siden kjære venn. Derfor ta dette til ditt hjerte og la dette bli en realitet i ditt liv!

Jeg har mistet over 100 Facebook venner etter jeg har tatt opp at ekteskapet er livslangt etter hva Guds ord lærer, inntil døden skiller oss ad! Hadde en drøm for 2 år siden der hele kristen Norge med alle Predikantere og andre ledende mennesker raste i mot meg. Mange av dem var blitt omgjort til skorpioner og andre krypdyr. Jan Hanvold lignet en hybrid det han var halv hest og halvt menneske (Kentaur er en blanding av hest og menneske – halvt hest og halvt menneske). Det forteller meg at det er demoniske krefter som står bak all form for gjengifte blant de troende, da i særdelshet blant forkynnerne!

Dette jeg her har nevnt er bare toppen av et isfjell angående dette temaet!

Noen kaller det lovisk, hvis en ikke tror på at Guds ord gir tillatelse til gjengifte for oss som troende. I GT var det andre ting som gjaldt. Vi kan lese om at Kong David hadde flere koner, og Salomo hadde også flere koner. For Salomo var det synd, fordi han ikke hadde lov til å ha så mange koner og at de ikke tilhørte Israels barn. Det var direkte i mot Guds ord. Videre så leser vi om at de som ble skilt, skulle gi den andre part skillsmissebrev. Og da skulle de ikke forlike seg. Det stikk motsatte av hva som er i NT og den nye pakt.

Hva lærer Guds ord? Før du blir en kristen, så lever du i dine synder og overtredelser. Og det du gjør som ufrelst, det blir fjernet den dagen som du tar i mot Jesus som din Herre og frelser. Men for en som er en troende, så er han/hun et Lysets barn, og skal vandre som det. Her kan det forekomme skillsmisse, hvis den ene part vil ha det. Men det er å gifte seg på nytt igjen, som er synd. Så kommer noen inn i et vanskelig forhold, der den ene vil bli en kristen, men ikke den andre. Da kan man la den ene gå, men gjengifte er og forblir en vanhellig handling. Det gjelder først og fremst hvis en har inngått ekteskapet i ufrelst tilstand. Men en blir en troende i ekteskapet. Men den andre part vil ikke bli det. Da er ekteskapet fremdeles gyldig, men en skal be for den andre, at han skal finne frelse og tilbake til hverandre.

Som troende, så er det et ord som står over alle ord i ekteskapet: ”Tilgivelse”.

Hvis en kommer inn i et vanskelig forhold, så taler Guds ord om og om igjen om tilgivelse. Det blir helt feil å tale om en skyldig og uskyldig part. Hvem kan avgjøre det? Det som Jesus taler om er “harde hjerter”. Hvis det viser seg at det oppstår problemer, så går det an å gå til Herren og få hjelp. Og går det ikke, så er det ikke umulig å leve enslig. Kanskje for en tid. Det kan være riktig med en tid fra hverandre, en separasjonstid.

For Herren er mektig, og det er hans vilje å føre begge parter tilbake til hverandre.

lørdag 21. januar 2017

Nr. 1826: Når det står han om den hellige Ånd, så har det ikke noe med at det er en person, men grammatikalske bøyninger i en setning for at budskapet skal komme frem!

Nr. 1826:
Når det står han om den hellige Ånd, så har det ikke noe med at det er en person, men grammatikalske bøyninger i en setning for at budskapet skal komme frem!

Bilde av Jesus som selv ba til den eneste sanne Gud, kalte ham for Far, sin Gud og den eneste sanne Gud og han var større enn ham! Med andre ord, selv Jesus så på Gud Fader som større enn seg selv! Ja, det var Faderen som viste ham alt han skulle gjøre, og det var i fra ham han hadde utgått!


Joh. e. 16. 13 men når han, sannhetens Ånd, kommer, skal han veilede eder til hele sannheten; for han skal ikke tale av sig selv, men det som han hører, skal han tale, og de tilkommende ting skal han forkynne eder.

Det er underlig med alt for mange mennesker, en leser Guds ord som en selv ønsker å se en sannhet. Med andre ord, da kommer en inn i et tunnelsyn der det meste går an.
Gud vil at vi skal lese hans ord med åpne øyne, åpne hjerter og be om at det er han som åpenbarer sitt ord og den betydning det har. Her står vi alle likt, da det er kun ved Guds egen Ånd vi er i stand til dette.

1 Kor. 2. 6 Dog, visdom taler vi blandt de fullkomne, men en visdom som ikke tilhører denne verden eller denne verdens herrer, de som forgår;  7 men som en hemmelighet taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av har forut bestemt til vår herlighet,  8 den som ingen av denne verdens herrer kjente; for hadde de kjent den, da hadde de ikke korsfestet herlighetens herre;  9 men, som skrevet er: Hvad øie ikke så og øre ikke hørte, og hvad ikke opkom i noget menneskes hjerte, hvad Gud har beredt for dem som elsker ham. 10 Men oss har Gud åpenbaret det ved sin Ånd. For Ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud; 11 for hvem iblandt mennesker vet hvad som bor i mennesket, uten menneskets ånd, som er i ham? Således vet heller ingen hvad som bor i Gud, uten Guds Ånd; 12 men vi har ikke fått verdens ånd, vi har fått den Ånd som er av Gud, forat vi skal kjenne det som er gitt oss av Gud, 13 det som vi også taler om, ikke med ord som menneskelig visdom lærer, men med ord som Ånden lærer, idet vi tolker åndelige ting med åndelige ord. 14 Men et naturlig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til; for det er ham en dårskap, og han kan ikke kjenne det, for det dømmes åndelig; 15 men den åndelige dømmer alt, men selv dømmes han av ingen; 16 for hvem har kjent Herrens sinn, så at han skulde lære ham? men vi har Kristi sinn.

2 Pet. 1. 19 Og dess fastere har vi det profetiske ord, som I gjør vel i å akte på som på et lys som skinner på et mørkt sted, inntil dagen lyser frem og morgenstjernen går op i eders hjerter, 20 idet I først og fremst vet dette at intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning; 21 for aldri er noget profetord fremkommet ved et menneskes vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av den Hellige Ånd.

Vi legger merke til en ting her, det er at vi alle er helt avhengig av Guds Ånd og Guds hjelp for å forstå bibelen på en korrekt og riktig måte.
Det hjelper ikke om vi går 7 år og studerer bibelen, om vi studerer bibelen med andre eller i sammen med andre mennesker. Det som er avgjørende, er om at Gud legger sin velsignelse til, og han får åpenbart det for oss!

Vi kan ikke lese alt Guds ord, og ta det helt bokstavelig. Gjør vi det, så kan og vil vi misforstå Gud, og hans ord!

Her er et eksempel på et Guds ord, som lett kan misforstå og mistolkes!

Hebr. 12. 24 til Jesus, mellommannen for en ny pakt, og til det rensende blodet som taler sterkere enn Abels blod.

Her står det at Abels blod taler, skal dette forstås bokstavelig? Eller skal det forstås med overført betydning? Selvfølgelig det siste, vi kan ikke tro at Gud mener at et blod taler. Men det snakker om at Jesu blod er sterkere enn Abels død som roper om hevn. Med andre ord, kjærlighet er sterkere enn hat!

Vi har uendelig med andre eksempler, som viser at vi ikke kan ta Guds ord helt bokstavelig. Hvis vi det gjør, så ender vi gråter og tenners gnissel!

Matt. 18. 8 Om hånden eller foten din lokker deg til fall, så hugg den av og kast den fra deg! Det er bedre for deg å gå lemlestet eller halt inn til livet enn å ha begge hender eller begge føtter og bli kastet i den evige ild.  9 Og om øyet ditt lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! Det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet enn å ha begge øyne og kastes i helvetes ild.

Skal en ta dette bokstavelig? Selvfølgelig ikke, hadde en det gjort hadde en vært ikke frisk. Ingen skal hogge av en legemsdel bokstavelig, likeså lite vi skal forstå at han er en person. Alt dette må vi forstå ut fra den sammenhengen det er talt, da skjønner en med Guds Ånds hjelp den virkelige betydningen av det hele!



Her er en artikkel skrevet av min gode venn Arne Jordly.

Nr. 329:
Hvordan kan én Gud samtidig være tre personer?

av Arne Jordly

Når jeg skriver at jeg ikke tror på denne greske filosofien, er det et resultat av en grundig gjennom-gang av hele temaet. (Jeg tar det som en selvfølge at dere er kjent med Kon-kordiebokens fremstilling av treenighetsfilosofien.) Derfor vil jeg også gjerne få svare på de påstandene som skrivet om TREENIGHETEN av Finn Mykle-bust setter frem. Forfatteren Finn Myklebusts påstander er uthevet.

Avsnitt 1
Det er ikke gitt noe menneske å forstå eller forklare Gud.

Enig! Det eneste vi har å forholde oss til i så henseende er Bibelen, Guds ord. Der forklarer Gud selv hvem han er. Han sier: ‘Hør Israel, Herren din Gud! Herren er én! (Den suverene!)’ Dette er det største budet! (Markus 12:29) Dette viser til Guds klare tale til Moses i 5. Moses 6:4. ‘Hør Israel, Herren din Gud, Herren er én.’ Se også Jakob 2:19.

Avsnitt 2
Vi erfarer hans kraft og kjærlighet, og i vår urolige verden erfarer vi hans omsorg og ledelse. Det eneste bilde vi kan danne oss av Gud, er det som han åpenbarer i sitt ord. Men Bibelen gir ikke en uttømmende forklaring, et svar man kan sette to streker under, men nøyer seg med å åpenbare det et menneske har behov for.

Greit, men hva nytter det om Gud i Bibelen gir en begrenset forklaring på hvem han er, hvis vi nekter å tro selv det? Det virker for meg at Guds uttalelse om at ‘Herren er én,’ er så klar at den trenger ingen videre ‘uttømmende for-klaring’ eller dypere forståelse. Det eneste vi kan gjøre med en så klar ut-talelse, hvis vi ikke vil tro den, er å forsøke å bortforklare den! Hvorfor skulle noen ønske å gjøre det?

Avsnitt 3
Vi tror på en treenig Gud, et begrep som er ukjent i Bibelen, men som dekker den forståelse Skriften gir av Gud. Noen hevder at denne for-ståelse er hedensk i sin opprinnelse, ettersom uttrykket ikke forekommer i Bibelen.

Det er ikke fordi uttrykket TREENIGHET ikke forekommer i Bibelen den er hedensk vranglære. Det er fordi det den forfekter, ikke stemmer med Bibelens innhold!

Men i tillegg har den også en hedensk opprinnelse. Den var ikke en del av Kristi forkynnelse, og den ble heller ikke en del av kirkens trosbekjennelse før etter kirkemøtet i år 390 etter Kristus, og da opprinnelig etter pålegg fra keiser Konstantin, som hadde gjort kristendommen til Romersk statsreligion i år 321. Treenigheten ble innført fordi hedningene, særlig egypterne, som på den tid var underlagt romerne, gjorde opprør mot å tilbe jødenes ene Gud. I tillegg bestod alle deres hedenske religioner av treenige, hedenske guddommer. Først etter at treenigheten var innført som en del av den kristne lære, roet de seg ned, jfr. også avviklingen av sabbaten.

Vi vet jo alle fra våre egne norske forhold at når staten utøver sin makt, må Guds ord ‘gi tapt,’ jfr. selvbestemt abort, kvinnelige prester, homofile og les-biske prester og kirketjenere, osv. Om få år vil alt dette etter all sannsynlighet være akseptert praksis i Den norske kirke, og kanskje også i andre religiøse samfunn. De som da våger å tale imot, vil bli stemplet som vranglærere og ut-støtt!

Avsnitt 4
Men om man bruker ordet ‘tusenårsriket’ om en bibelsk periode på tusen år, er det ikke dermed sagt at den strider mot Guds ord.

Ja, dette stemmer, men under den helt klare forutsetning at uttrykket ‘tusen-årsriket’ ikke blir forvrengt til å bety noe annet enn det Bibelen beskriver.

Avsnitt 5
Faderen har vel alltid vært betraktet som Gud. Men læren om at Kristus og Den Hellige Ånd også skulle være Gud, skapte stor strid i begynnelsen av det fjerde århundre.

Kan det være noen tvil om at Faderen er Gud? Men påstanden om at Kristus, Sønnen, også er Gud, er blasfemisk. Den har i det siste, både i Den norske kirke og i karismatiske bevegelser, medført at en mengde predikanter står frem og korsfester Gud, og ikke Kristus. Det er også denne påstanden som førte til Maria-tilbedelsen, basert på dette argumentet: Gud er Kristus. Maria er Kristi mor. Dermed blir Maria også Guds mor! (Les for all del Romerbrevet 1:18-32) Tenk på at også i forholdet Gud / Kristus blir Gud Skaperen og Kristus skap-ningen. — Dessuten, ringer det ikke en bjelle når du hører at dette ikke var et aktuelt spørsmål før ‘i begynnelsen av det fjerde århundre?’

Avsnitt 6
Arius, en av lederne for menigheten i Alexandria, hevdet at Kristus var et skapt vesen og at Den hellige ånd bare var en Guds kraft eller inn-flytelse. Striden varte i flere århundrer og satte så dype spor at man finner hans tilhengere den dag i dag.

Om Kristus er gjort, skapt, født eller utgått, blir flisespikkeri. Det kan også være av underordnet interesse å vite hva en gammel menighetsforstander fra Alexandria mente om dette for 1700 år siden. Men det Gud selv sier om dette, skal det bli vanskeligere å bortforklare! ‘Du er min Sønn. I dag har jeg født deg.’ (GJE 13:33, viser til SAL 2:7.) Kan Far og Sønn være den samme? Er ikke treenigheten det Paulus i 2. Tessaloniker 2:9 omtaler som ‘løgnens un-der?’ Kanskje denne Arius likevel visste hva han snakket om?

Avsnitt 7
Problemet ligger altså ikke i at Faderen er Gud, men hvilken plass Kristus og Den hellige ånd inntar i Guddommen. Vi vil derfor her søke å definere Sønnens og Den hellige ånds status etter det som er åpenbart i Guds ord.

Hvorfor skulle det være at problem at Faderen er Gud? Hvordan kan det være et problem at Kristus er Guds enbårne sønn, når Gud selv sier at så er tilfellet? (Johannes 3:16.) Og hvorfor er det så vanskelig å akseptere det Jeus selv til-kjennegir om at han selv og hans Far har samme ånd (væremåte)? Det er dette som blir åpenbart i Guds ord. Johannes 20:22: ‘Da han (Kristus) hadde sagt dette, åndet han på dem og sa til dem: Ta imot Den hellige ånd.’ Var det da en person han pustet inn i dem? Selvfølgelig ikke! Se GJE 1:4 og JOH 17:21.

Avsnitt 8
Allerede i Bibelens første kapittel finner vi en hentydning til en guddom. ‘Og Gud sa: La oss gjøre mennesker i vårt bilde.’ 1 Mos. 1,26. Her er det to ting vi skal merke oss. For det ene at navnet Gud, fra det hebraiske Elohim, har flertallsform. For det andre at det er etterfulgt av oss og vårt. Det samme er tilfellet i 1. Mos. 3,22: ‘Se mennesket er blitt som en av oss.’ Noen vil hevde at formen her er det kongelige Vi, men Johannes-evangeliet forteller at minst en person til var til stede ved skapelsen: ‘Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt det som er til.’ Joh.1,2.3.

Dette ble fryktelig mye bibelfabling! Det faktum at ‘elohim’ (ingen store bokstaver i det hebraiske språk) blir brukt i flertall, tilsvarer kun det norske språks høflighetsform De, Dem, Deres, altså også det kongelige Vi. Korrekt: I Johannes 1:3 står: ‘Alt ble til ved ham, og uten ham ble ingenting til.’ Ja, her står ‘ham’ og ikke ‘dem.’ Dermed ser vi klart hvem Gud talte til, og da skal en legge til ganske mye mellom linjene for å få plassert Guds hellige ånd inn i alt dette, etter først å ha gjort Den om til en person! Heter det ikke Den hellige ånd? Og er ikke Ånden det som utgår fra Gud, hans kraft og væremåte?

Avsnitt 9
En tekst som har skapt problemer for mange, er 5. Mos 6,4: ‘Hør, Israel! Herren er én.’ Hvis han er én, hvordan kan han da være tre? Tanken kan illustreres ut fra Guds erklæring til det første menneskepar, Adam og Eva, at de skulle være ‘ett kjød.’ 1 Mos. 2,24. Det er det samme hebraiske ordet echad som er brukt, og det står i begge tilfeller som uttrykk for en sammensatt enhet.

Dette var en rar argumentasjon! Først tar en utgangspunkt i sin egen ubibelske påstand om at Gud er tre personer og presenterer den som den absulutte bibel-ske sannhet! Dermed blir Guds egen klare påstand om at han er én, omgjort til en løgn! Ja, her blir det påstand mot påstand! Men hvem har best forutsetning for å kunne vite dette, Finn Myklebust eller Gud den allmektige? ‘Hvis han er én?’ Hvorfor skulle ikke Gud være én når han selv sier dette? Sitter kanskje Finn Myklebust inne med kunnskap om dette som Gud den allmektige selv ikke har kjennskap til?

I tillegg argumenterer Myklebust mot seg selv når han viser til bruken av ordet echad. Alle forstår jo at når Gud sier om Adam og Eva at de skal være ‘ett kjød,’ så omdanner han ikke dermed disse to adskilte individene til én og samme person! Det kan kun bety at de skal utgjøre ett nært fellesskap! Så også med Gud den allmektige og hans enbårne, el. eneste, Sønn Jesus Kristus! Igjen blir Johannes 17:21 veldig klar her. Og etter å ha lest Johannes 17:21 blir spårsmålet: ‘Skal du tro Bibelen, eller vet du dette best selv?’

Avsnitt 10
Det er interessant å legge merke til språkbruken i misjonsbefalingen, hvor Jesus sier at dåpen skal utføres i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.’ Matt. 28:19. Man skulle tro at navn i dette tilfellet ville stå i flertall i grunnteksten, men Jesus uttaler Faderen og Sønnen og Den hellige ånd som ett, idet han viser til dem i entall.

Selvfølgelig omtaler Jesus seg selv, sin Far, og deres felles ånd som ett (fel-lesskap). ‘Jeg og Faden vi er ett.’ (Johannes 10:30) Men han antyder aldri, ikke i hele Bibelen, at de dermed blir én og samme person. Les nå Johannes 17:21, grundig, og glem det aldri, for da blir dette klinkende klart! Forresten, her er innholdet i Johannes 17:21: ‘Jeg ber om at de alle må være ett, slik som du, Far, er i meg, og jeg i deg, at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg.’ Betyr det faktum at de kristne skal være ett med Gud og Kristus, at de dermed blir Gud den allmektige? Selvfølgelig ikke! Ikke mer enn Kristus! Men her skal alle være ett, både Gud, Kristus og alle kristne. Dermed forstår vi, hvis vi vil, at det er ett felleskap i samme ånd (væremåte) det er snakk om. Til slutt: Det heter navn både i entall og flertall på norsk.

Avsnitt 11e
De nytestamentlige forfatterne la ikke skjul på Kristi guddom. Paulus sier: ‘I ham er hele guddomsfylden legemlig til stede.’ Kol.2,9. Overfor sin samtid hentydet Jesus gang på gang til sin guddommelige opprinnelse. Ved flere tilfeller ble hans ord oppfattet som spott fordi han tilgav synd, tok imot tilbedelse og ville gjøre seg Gud lik. I skarp kontrast til Kristus står engelen Gabriel og apostlene som nektet å ta imot tilbedelse, men i stedet henviste til ham som var sann Gud.

Hvorfor skulle ikke Jesus ‘hentyde’ til sin guddommelige opprinnelse? Det faktum at han var Guds Sønn var jo hans hovedbudskap, men han påstod aldri at han var Gud den allmektige! Tvert imot! Han sa ved flere anledninger at han var Guds Sønn og at hans Far var større enn ham. Blant de flere hundre bibelvers der Jesus sier dette, vil jeg vise til den klare uttalelsen han gir i MAT 24:36: ‘Men den dagen eller timen kjenner ingen, ikke engang englene i him-melen, heller ikke Sønnen, men bare min Far.’ I Johannes 14:28 sier Jesus helt klart, blant annet: ‘Jeg går til Faderen, for min Far er større enn meg.’ Hvorfor er det så vanskelig å tro på disse klare uttalelsene Jesus selv kommer med? Er det fordi du av erfaring vet at han er fæl til å lyve?

Så til tilbedelsen: Jeg er litt usikker på hvor det står at Gabriel nektet å ta imot tilbedelse, for han blir bare nevnt fire ganger i Bibelen, og kun to ganger i Det nye testamente, i Lukas 1:19 og 26, og da som budbringer. Muligenens kan henvisningen gjelde det tilfellet i Åpenbaringen 19:10 der Johannes ville tilbe, kaste seg ned, foran engelen, men ble advart mot dette? Ja, her er mange mis-forståelser ute og går. Det greske ordet som blir brukt i dette tilfellet er pro-skuneo. I Matteus 28:9 står det om kvinnene som møtte Jesus etter hans opp-standelse at ‘de kom frem og grep om føttene hans (og tilba ham). Hoved-betydningen av ordet proskuneo er ‘å kaste seg ned foran føttene på i ærbødig-het,’ ikke tilbe. Vi kan vise ærbødighet for hvem vi vil, Gud, Kristus eller en fant i gaten, men under den klare forutsetning at den man viser ærbødighet, er den som fortjener ærbødighet. At de viste Kristus ærbødighet, og at han tillot dette, beviser langt ifra at han er Gud den allmektige! Det står: ‘Herren din Gud skal du tilbe (proskuneo), og ham alene skal du tjene (latreuo).’ (Matteus 4:10) Det er altså ‘tjene,’ på gresk ‘latreuo,’ som her står for den tilbedelsen som kun skal komme Gud til gode, og ordet latreuo blir kun brukt om Gud den allmektige i grunnteksten, og ikke én enste gang om noen som helst andre, medregnet Jesus Kristus, engler eller disipler! (Se medfølgende oversikt. Den som gidder å sette seg inn i den, vil se hvor klart Den greske teksten skil-ler mellom Gud den allmektige og hans enbårne Sønn Jesus Kristus.)

For bevisets skyld legger jeg med utskrift fra grunnteksten Strongs H / G:
Matteus 4:10: tote lego iesous hupago hupago satanas: grapho proskuneo kurios theos monos latreuo

Jeg inkluderer også den fulle betydning av ordene proskuneo og latreuo. (Sorry, english only.)

4352. proskuneo, pros-koo-neh'-o; from G4314 and a prob. der. of G2965 (mean. to kiss, like a dog licking his master's hand); to fawn or crouch to, i.e. (lit. or fig.) prostrate oneself in homage (do reverence to, adore):– worship.
3000. latreuo, lat-ryoo'-o; from latris (a hired menial); to minister (to God), i.e. render religious homage:– serve, do the service, worship (-per).

Avsnitt 12
Særlig fariseerne og de skriftlærde var ute etter Jesus på grunn av hans krav på å være guddommelig. ‘Før Abraham var, er jeg.’ Joh. 8:58, ut-talte Jesus til jødene. Dette forårsaket en dramatisk scene der hans lands-menn tok opp steiner for å drepe ham. Reaksjonen var ikke tilfeldig, for den jødiske lov krevde dødsstraff for gudsbespottelse (3MO 24, 10 - 16, 23). Årsaken var at Jesus anvendte et grest uttrykk som i Septuaginta (LXX - grest oversettelse av Det gamle testamente) var i bruk som Jeho-vah.

Jesus hevdet hele tiden at han var Guds Sønn, og aldri, ikke en eneste gang, at han var Gud den allmektige! Det var Kristi gjentatte påstand om at han var Guds himmelske sønn, fariseerne avviste! At Jesus skulle ha påstått noe annet, blir en latterkig tanke, særlig basert på jødenes klare forståelse av at Gud var én. Det var deres daglige bønn helt siden utvandringen fra Egypt!

Dette er den greske grunnteksten av Johannes 8:58:
Johannes 8:58. iesous epo amen amen lego prin abraam eimi

På norsk: ‘Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Jeg er*, før Abra-ham var.’ (Norsk King James) MIK 5:1, ÅPB 1:8 *Gresk: ego eimi, Guds eget navn, Herren. NB! Herren er langt fra Guds navn! Det er en tittel!

Ikke et eneste sted i denne grunnteksten bruker Jesus noe ord som jødene kan ta anstøt av, bortsett fra påstanden om at Jesus hadde vært til fra før Abraham ble til, altså i det himmelske som Guds Sønn. Å påstå noe annet, blir en usann-het, og å blande Septuaginta-oversettelsen inn i dette, skaper kun forvirring for en som ikke har satt seg grundig inn i dette, for påstanden er irrelevant. Dess-uten: Septuaginta er en oversettelse fra hebraisk til gresk. Det er ikke mange nordmenn som fortår den! Det hebraiske ord for betydningen av Guds egen-navn Jehovah i 2MO 3:14 er hayah hayah (jeg skal fullføre, jeg skal fullføre), men noen påstår at Guds egennavn er gresk, ego eimi, jeg er, og at hver gang Jesus sier ‘jeg er’ påstar han at han er Gud den allmektige. Dette er og blir en bibelforfalskning av dimensjoner! Guds egennavn har da aldri vært gresk!

Avsnitt 13
Ved sin reaksjon viste jødene at de oppfattet Jesu ord som blasfemi. For han påberopte seg egenskaper som kun tilkom Gud. En lignende situasjon er gjengitt i Joh. 10,33, der det sies at de ville steine ham fordi han gav seg ut for å være Gud.

Påstanden om at Jesus ‘gav seg ut for å være Gud,’ er en direkte løgn! Det fari-seerne ville steine ham for, var hans klare uttalelse om at han var Guds Sønn! Les Johannes 10:25, bare 8 vers ovenfor. Forresten, her er Johannes 10:25. ‘Jeg har sagt det til dere, men dere tror ikke. De gjerningene jeg gjør i min Fars navn, de vitner om meg.’

Avsnitt 14
Et annet klart bevis på at Kristus er Gud, finner vi når vi sammenligner Det gamle og Det nye testamente. Da Septuaginta-oversettelsen kom ca. år 200 f. Kr., ble de guddommelige navn Jehovah og Elohim oversatt til gresk med henholdsvis Kurios og Theos. Kristus brukte disse navnene om Faderen. I Joh. 17,3 kaller han Faderen Theos, og i Luk. 10,21 Kurios. Men de samme titler brukte også andre om Kristus. Englene som sang for hyrdene, kaller ham Kristus Herren. Luk 2:11. Tvileren Tomas utbryter: ‘Min Herre og min Gud.’ Joh. 20,28. For å understreke denne sannhet sier Kristus selv. ‘Dere kaller meg Mester og Herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det.’

Her vrimler det av ukorrekte påstander. Jehovah har aldri blitt oversatt med Kurios. Det hebraiske navnet som tilsvarer kurios i grunnteksten er adonai, det hebraiske ordet for Herre. Resten blir så vanvittig at det blir nesten umulig å svare på det. ‘Min Herre og min Gud’ er da bare et utbrudd som verken for-teller hvem som er Gud eller hvem som ikke er Gud! Og når Jesus sier at de kaller ham ‘Mester og Herre’ med rette, da skal en trekke sannheten ganske langt hvis en vil forsøke å få dette til å bety at Jesus selv påstår at han er Gud den allmektige! Ja, en må ty til mange knep når en skal forsøke å bortforklare Bibelens klare grunnsannhet!

Her er grunnteksten for JOH 17:3 houtos zoe aionios ginosko monos alethinos theos iesous christos hos apostello

På norsk: ‘Og dette er det evige livet, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og Jesus Kristus, ham som du har utsendt.’ Hva er så rart med at Jesus kaller sin Far ‘Gud?’ Dessuten, finnes det noe bibelvers som klarere skiller mellom Gud og Kristus enn dette?
Her er grunnteksten fra LUK 10:21: hora iesous agalliao pneuma epo exomo-logeo pater kurios ouranos ge apokrupto tauta sophos sunetos apokalupto nepios nai narkissos pater houto ginomai eudokia emprosthen

På norsk: ‘I samme stund frydet Jesus seg i ånden og sa: “Jeg takker deg, Far, Herre over himmel og jord, for at du har skjult dette for de vise og kloke, men har åpenbart det for umyndige. Slik er det, Far, for dette var velbehagelig for deg.’ Ja, i dette verset kaller Jesus Gud for ‘Far’ to ganger. I tillegg omtaler han sin Far som ‘Herre over himmel og jord.’ Igjen skal en trekke sannheten ganske langt for å få dette til å bety at Jesus påstår at han selv er Gud den all-mektige!

Avsnitt 15
Enda mer interessant blir det når vi sammenligner en rekke tekster i Det nye testamente som er sitert fra det gamle. Satan var i ferd med å friste Kristus, og for å stoppe ham uttaler Jesus: ‘Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.’ Matt. 4,7. Her siterer han 5. Mos. 6,16. Ordene Herren og Gud tilsvarer Jehova og Elohim, navn og titler som hører Guddommen til. Hvis Kristus ikke var Gud, kunne han aldri ha brukt Jehovah og Elohim om seg selv.

I denne påstanden ligger en formidabel bibelforvirring. Igjen: Jehova er Guds egennavn, og ikke en tittel, slik ‘Herre’ er. Og igjen: Det er ikke Guds egen-navn som i grunnteksten er ‘Herren,’ men det hebraiske navnet ‘adonai.’ (Noe annet er det at moderne oversettere har sluttet å bruke Guds egennavn, Jeho-vah, og i stedet erstatter det med ‘Herren’ i alle sammenhenger.) Men her kommer den store villfarelsen inn: Når Jesus sier at ‘du skal ikke sette Herren ( i grunnteksten ‘adonai jehovih) din Gud på prøve,’ er det selvfølgelig ikke seg selv han snakker om, men sin Far, Gud den allmektige! Kristus har da aldri brukt Guds egennavn, Jehovah, om seg selv! Noe eksempel på det finnes ikke en eneste gang i hele Bibelen! (Jesu egennavn på hebraisk er Jehowshuwah, kortversjon Josva, som betyr: Jehovahs frelser, redningsmann. Se vedlegg Tre navn på side 52.)

Jeg legger med bevis for mine påstander også fra den hebraiske grunnteksten:

1. Moses 15:2: 'abram 'amar 'adonay yehovih mah nathan halak 'ariyriy ben mesheq bayith huw' 'eliy'ezer dammeseq
NB! Dette er første gangen uttrykket Herren Jehovah blir brukt i Bibelen. Uttrykket blir brukt hele 304 ganger i 294 vers. Den vanligste skrivemåten for Guds egennavn er Jehovah, (brukt hele 6528 ganger i 5522 vers) og ikke Je-hovih, men dette er på grunn av en hebraisk lydregel som blir benyttet når Jehovah, Guds egennavn, står sammen med tittelen ‘Adonai.’ Norsk King James oversetter uttrykket ‘adonay jehovih’ med ‘Herre Gud.’ Det norske bibelselskap sier ‘Herre, min Gud.’ Som du ser har begge oversettelsene utelatt Guds egennavn. Ny verden-oversettelsen til Jehovas vitner bruker ‘Suverene Herre Jehovah.’ De har selv satt inn ordet ‘Suverene.’ Det står ikke i grunn-teksten.

Avsnitt 16
Sammenligner vi Sal. 45,7.8 med Heb. 1,8.9, finner vi at Kristus er omtalt som Gud, og at uttalelsen kommer fra Faderen. Også her er Kristus ved sin tittel nevnt som den selv-eksisterende Gud. Vi kan godt forstå hvorfor fariseerne ba Jesus irettesette disiplene som ropte: Velsignet i Herrens navn er Kongen, han som kommer!’ Men Jesus svarte: Dersom de tier, skal steinene rope!’ Luk. 19,38.40. De ropte det som sant var. Det var fariseerne som tok feil, for han var virkelig Gud. Johannes skriver: ‘Han er den sanne Gud og det evige liv.’ 1. Joh. 5,20.

Salme 45:7-8. ‘Din trone, Gud, står i all evighet. En rettferdighetens kongestav er ditt rikes kongestav. Du elsker rettferdighet og hater ugudelighet. Derfor har Gud, din Gud, salvet deg med gledens olje fremfor dine brødre.’ Her ser vi klart og tydelig at David omtaler Gud den allmektige også som Kristi Gud.

Hebreerne 1:8-9. Men til Sønnen sier han: ‘Din trone, Gud, står i evigheters evighet. Et rettferdighetens septer er ditt rikes septer. Du har elsket rettferdig-het og hatet lovløshet. Derfor har Gud, din Gud, salvet deg med gledens olje fremfor dine følgesvenner.’ Salme 45:7-8
Ja, i den setningen som er understreket, virker det unektelig som om Kristus blir omtalt som Gud den allmektige av Gud den allmektige selv. Så er selv-følgelig ikke tilfellet! Se vedlagt grunntekst:

Hebreerne 1:8. huios thronos theos aion aion rhabdos euthutes rhabdos basileia

For den som ønsker å sette seg inn i grunnteksten, vil en se at korrekt over-settelse skal være: ‘Men om Sønnen: Gud er din trone for evig og alltid —’ Her ser vi klart at Salmene stemmer med Hebreerne, og det skulle da bare mangle! Hebereerne er jo en direkte henvisning til Salmene! En kan da ikke forandre innholdet fordi om en oversetter til et annet språk!

NB! Noen oversettere er så opphengt i treenighetsfilosofien at de ukritisk over-setter Bibelen til å passe sin egen tro — i strid med grunnteksten!

Så til 1. Johannes’ brev 5:20. ‘Vi vet at Gus sønn er kommet, og han har gitt oss forstand så vi kjenner Den Sanne. Og vi er i ham, Den Sanne, vi som er i hans sønn, Jesus Kristus. Han er den sanne Gud og det evige liv.’

Mange bibelfablere bruker dette verset som det klareste beviset for at Gud er Kristus. De tror da at ‘han’ i den siste linjen viser tilbake til Jesus Kristus, men det blir ikke grammatisk korrekt, for et personlig pronomen viser ikke tilbake til et kompliment, i dette tilfellet til ‘i hans sønn, Jesus Kristus.’ ‘Han’ viser heller ikke tilbake til ‘Den Sanne’ i forrige linje, som også er et kompliment, ‘i ham, Den Sanne.’ Nei, ‘han’ viser tilbake på ‘Den Sanne,’ de to siste ordene i den første linjen. Da blir korrekt betydning basert på korrekt grammatikk som følger: ‘Vi vet at Guds Sønn er kommet, og at han har gitt oss forstand så vi kjenner Den Sanne, han som er Den sanne Gud og det evige liv, —’

Ved å få påpekt dette gir de fleste opp å bruke dette bibelverset som bevis på at Gud er Kristus, og finner seg heller noen andre som er mer uklare.

Avsnitt 17
Noen vil ha det til at Kristus er Gud fordi Faderen har oppreist ham til det, men at han ikke er Gud fra evighet av. Dette stemmer ikke med føgende utsagn fra profeten Esias: ‘I er mine vitner, sier Herren, og min tjener, som jeg har utvalgt, for at I skal kjenne og tro meg og forstå at jeg er Gud; før meg ble ingen Gud blitt til, og etter meg skal det ingen komme.’ Es. 43,10.

Ja, her sier Gud den allmektige ganske klart at før ham har det ikke vært noen allmektig Gud, og etter ham skal det heller ikke komme noen! Hvor plasserer det Kristus? Som Gud Sønn, selvfølgelig! Og her er Bibelen klinkende klar! Forresten, hvis Gud oppreiste Kristus fra de døde, hvordan kan Kristus da selv være Gud? Kan en død vekke opp en død? Og når døde Gud? På korset? (GJE 10:40, 13:30, ROM 4:24, GAJ 1:1 og 1 PE 1:21)

Avsnitt 18
Men hvordan kan Kristus være den ‘eneste’ (Joh. 3:16) og den ‘første-fødte’ (Kol. 1:15)? Kristus ble født da han ble menneske, han er den eneste av sitt slag. Det finnes ingen andre som ham, han er den eneste Gud som ble menneske. Når det gjelder den førstefødte, har dette en spesiell betydning i hele Bibelen. Det var han som hadde den spesielle rett og skulle ha den dobbelte del av arven. Verken David eller Efraim var første-fødte, men slik er de omtalt. (Sal. 89,28, Jer. 31:9). Var han den første som ble skapt, ville situasjonen vært en annen, for det skapte er forskjellig fra Skaperen, men det fødte er av samme slag.

Dette stemmer ikke! Om Jesus i Johannes 3:16 blir omtalt som Guds eneste Sønn eller Guds enbårne Sønn, kan være like rett, men da ut fra en fullmoden forståelse av det greske ordet monogenes. Hva betyr det? Jo, at Kristus var den eneste som Gud fødte uten andres medvirkning. Dermed blir han også ‘den førstefødte.’ Etter dette ble alt skapt av Kristus. (JOH 1:3) Derfor omtales også Kristus som ‘den første og den siste,’ (ÅPB 2:8) for ingen andre er direkte født av Gud! Forresten, hvis Kristus er Gud, har Kristus da født seg selv? I så tilfelle blir det som Gud sier i SAL 2:7, i GJE 13:33, i HEB 1:5 og 5:5 ren løgn! Er også Gud fæl til å lyve? Resten i denne argumentasjonen av Finn Myklebust blir ren bibelfabling som forfatteren selv må forklare, om mulig.

Det greske ordet for eneste eller enbårne er monogenes. Det blir brukt 16 ganger i følgende 9 vers: LUK 7:12, 8:42, 9:38, JOH 1:14, 1:18, 3:16, 3:18, HEB 11:17 og i 1JO 4:19. Les disse versene etter hverandre. Ordet blir brukt om Kristus som Guds eneste Sønn, men også om enken i Nains sønn. Og i Hebreerne blir det brukt om Isak som Abrahams eneste el. enbårne sønn. Hvordan skal vi forstå det? Abraham hadde jo flere sønner enn Isak?

Avsnitt 19
Det er mange interessante ting som belyser forholdet mellom Kristus som Gud og Kristus som menneske, men hva med Den Hellige Ånds guddom? Vi møter Den Hellige Ånd første gang ved skapelsen, hvor han svever over vannene (1 Mos. 1,2), og vi møter ham i Bibelens siste kapittel idet han kommer til mennesket med sin siste oppfordring (Åp. 22,17). Bibelen forteller at Kristus ble unnfanget ved Den Hellige Ånd. Ved Jesus dåp møter vi den tredje person i Guddommen, og gang på gang viser Kristus til ham.

Hele det første kapitlet i 1. Moses omhandler det fysiske skapelsesverket, og ikke mer! At ‘Guds ånd svevde over vannflatene’ betyr ganske enkelt at det blåste over jorden! (Det er i slike vers som dette at de dyktigste bibelfablerne kommer til sin fulle rett!) Det hebaiske ordet for ‘ånd’ er ‘ruwach.’ Hoved-betydningen er pust, vind, storm, stank, osv. Jeg legger her ved utskrift fra grunnteksten som bevis for min påstand! (I JOH 3:8 blir ‘pneuma, ånd’ over-satt med ‘vind.’ Og i 1. Moses 27:27 blir ‘ruwach, ånd’ oversatt med ‘lukt, duft.’)

1. Moses 1:2. <307 .="" a="" air="" akh="" and="" anger="" being="" blast="" br="" breath="" but="" by="" cool="" courage="" english="" even="" exhalation="" expression="" extens.="" fig.="" from="" functions="" h7306="" i.e.="" includ.="" its="" life="" mind="" of="" only="" or="" orry="" quarter="" rational="" region="" resemblance="" roo="" ruwach="" sensible="" side="" sky="" spirit="" tempest="" the="" ual="" unsub-stantiality="" vain="" violent="" whirl-="" wind="" x="" y="">
Avsnitt 20
Mange har betraktet Den hellige ånd som et vesen uten personlighet, men bare som en guddommelig som Fderen benyttet for å utøve sin vilje. Bi-belen beskriver imidlertid Den Hellige Ånd på en helt annen måte. Nøk-kelen til Den Hellige Ånds vesen og funksjon finner vi i Jesu avskjedstale til disiplene: ‘Jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann.’ Joh. 14,16. Uttrykket ‘en annen talsmann’ er et interessant utsagn. Den Hellige Ånd er ‘talsmannen’ og sammenhengen forteller hva som ligger i uttrykket. Ordet ‘talsmann’ kommer fra det greske prekletos som betyr en som er på like fot med. I 1 Joh. 2,1 er også er også Kristus omtalt som talsmann, og Den Hellige Ånd er altså av samme slag som Kristus, og er på like fot med ham. Det greske ordet allos som er oversatt med annen ‘annen,’ betyr: av samme slag. Den Hellige Ånd er altså av samme slag som Kristus. Legg merke til at det i samme tekst er brukt det personlige pronomen han. Den Hellige Ånd er omtalt som en selvstendig person, ikke bare som en kraft eller innflytelse. Paulus gir beviser på Den Hellige Ånds egenskaper ved å slå fast at han er i besittelse av intellekt (1 Kor. 2,11), vilje (1 Kor. 12,11) og følelse (Ef. 4,30). Disse egenskaper kan bare være knyttet til personer. I tillegg til dette finner vi at han handler som en personlighet når han taler (Heb. 10,15), lærer (Joh. 14,26), vitner (Joh. 15,26), overbeviser (Joh. 11,8) veileder, hører og forkynner (Joh. 16:13), hindrer og nekter (Ap. gj. 16,6.7), beslutter (Ap. gj. 15:28), innsetter i embeter (Ap. gj. 20,28) og går i forbønn (Rom. 8,26). Disse egenskaper hører til en bevisst personlighet og ikke en kraft eller en innflytelse.

Jesus talte bare i bilder og lignelser. (Markus 4:33-34.) Da Jesus i Johannes 20:22 åndet (pustet) på disiplene og sa: ‘Ta imot Den hellige ånd!’ var det da en person han pustet inn i disiplene? Selvfølgelig ikke! Da blir det lettere å forstå, men kanskje vanskeligere for mange å akseptere, at når Jesus omtar sin egen og sin Fars felles ånd som ‘en talsmann’ taler han i bilder. Dette ville vært lettere å akseptere hvis en hadde ovarsatt ‘talsmann’ med ‘veileder’ slik de fleste engelske oversettere gjør. Men siden vi på norsk bruker ordet ‘tals-mann,’ ser mange derfor lettere for seg en person. Det er så langt fra tilfellet! Den hellige ånd er, all bibelfabling til side, Guds og Kristi felles ånd (være-måte og kraft), verken mer eller mindre. (Galaterne 5:16-26)

Det skulle være unødvendig å gå noe nærmere inn på dette, for enten er en ydmyk og retter sin tro etter Guds ord, eller så tror en at en vet dette best selv. Et forhold som klart illustrerer dette, kan være: Når Kristus i Johannes 1:29 og 36 blir omtalt som Guds Lam, ser du ham da for deg på alle fire mens han tygger gress? Eller forstår du at dette er billedtale. Så også med ordet ‘tals-mannen.’

Avsnitt 21
Sammenligner vi Den Hellige Ånds gjerning med det som Jesus var opp-tatt av, forstår vi at han er en talsmann slik som Jesus Kristus. Augustin sier: ‘Gå til Jordan, så skal du se treenigheten.’

Hvem er denne Augustin? Er det en som har større bibelsk troverdighet enn Gud den allmektige? Les Kolosserne 2:8.

Avsnitt 22
Ved Jesu dåp møter vi Sønnen i menneskelig skikkelse som tar imot Guds Ånd og hører Faderens ord om kjærlighet. Det samme tilbud gis til de mennesker som inngår en pakt med Gud, for de døpes i Faderen og Søn-nens og Den Hellige Ånds navn.

Hvordan kan Jesus ta imot Guds ånd og høre Faderens ord hvis han selv er både ånden og Faderen? Blir ikke en slik påstand ‘et løgnens under?’ Eller som ‘vrøvl fra kjerringer,’ som Paulus sier?

Avsnitt 23
Vi kan ikke forstå Gud, men den som vil, erfarer at hans plan og tanke er fullkommen.

Ja, så ble vi da enige om noe til slutt!

Til avslutning:
Hva er Den hellige ånd? I disse to følgende bibelversene forklarer Jesus gan-ske klart hva det vil si å få Den hellige ånd. Skal vi så tro Kristus, eller skal vi tro alle disse religiøse fablerne som står frem og driver Kristus til løgner?

LUK 24:49. ‘Jeg sender over dere det som min Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye.’ (Og kraften var Den hellige ånd.)

GJE 1:8 ‘Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender.’ (Også her var kraften Den hellige ånd.)

Forresten —
Hvem reiste Kristus opp fra de døde? Han selv? (Gjerningene 10:40, 13:30, Romerne 4:24, Galaterne 1:1, Kolosserne 2:12, 1. Peter 1:21)
Hvem ropte han på da han døde på korset? Seg selv? (Matteus 27:46)
Hvem ba han til i Getsemane? Seg selv? Var det da et narrespill? Kan Kris-tus ha vært så falsk? (Matteus 26:39)
Har Kristus født seg selv? Hvis ‘ja,’ kan han da være Guds enbårne Sønn? (Johannes 3:16)
Når Kristus satte seg ved sin Fars høyre hånd, var det da seg selv han satte seg ved siden av? (Lukas 22:69, Hebreerne 10:12)
Når Kristus etter de tusen år skal overgi Riket til sin Far, hvem er det da han overgir Riket til? Seg selv? (1. Korint 15:24)
Kan Far og Sønn noensinne bli flere eller færre enn to? Hvis ‘ja,’ blir ikke en slik påstand da et ‘løgnens under?’ Se 2. Tessaloniker 2:9!
Svaret på det opprinnelige spørsmålet ‘Hvordan kan én Gud samtidig være tre personer?’ blir derfor enkelt: Det er ikke bare en umulighet! Det er også en påstand som klart strider mot Guds ord!
Sitat fra Jesus Kristus: ‘Hør, Israel, Herren din Gud er én! Dette er det største budet!’ (MAR 12:29, 5MO 6:4)
Gud skal du ære, og kun ham skal du tjene

Gjennom treenighetslæren blir det forkynt at Gud den allmektige, hans en-bårne Sønn Jesus Kristus og deres felles kraft og væremåte, Den hellige ånd, er én og samme person. Men samtidig er de tre forskjellige personer!

I 2. Tessaloniker advarer Paulus på det sterkeste mot denne læren. Han kaller den ‘et løgnens under.’ Og han har sannelig sine ord i behold, for hvis dette ikke er et løgnens under, finnes det ikke noe løgnens under! Og i sitt andre og aller siste brev til sin nærmeste venn og medarbeider Timoteus skriver Paulus i 2TI:4:4, NKJ: ‘Og de vender ørene sine bort fra sannheten, og de skal vende seg til myter.’

Denne villfarelsen har ført til at det er blitt vanlig å korsfeste Gud istedenfor Jesus. Særlig gjelder det Den norske kirke gjennom treenighetslæren. En kvinnelig prest som forkynte at det var Gud som døde på korset, forklarte det slik da hun ble spurt hvem som reiste ham opp fra de døde: ‘Som Den all-mektige Gud hadde han kraft til å reise seg selv opp fra de døde. Og han regjerte selvfølgelig fra himmelen samtidig som han lå død i graven!’*
*Sitat fra kapellan Valborg Sinnes på hennes kontor i Sveio rådhus tirsdag den 25-5-04, kl. 12.10.

Også Pinsemenigheten forkynner denne læren. De bruker ikke uttrykket tre-enighetslære som de mener representerer Statskirken. De har i stedet innført et ordbruk som viser til Guddommen, Gud, Kristus og Den hellige ånd. De snakker da om de tre personene i Guddommen, så selve læren er identisk.

Både i Det norske bibelselskaps og Norsk King James’ oversettelser har de gått så langt at de har justert teksten for å tilpasse seg denn læren, f.eks. i MAT 28:9, JOH 1:1 og JOH 1:18, bare for å nevne noen få vers.

I MAT 4:10, NKJ, sier Jesus til Satan:’HERREN din Gud skal du ære, og kun ham skal du tjene.’

Ordet for å tjene er latreuo på gresk. Det blir i De greske tekster kun brukt om Gud den allmektige, og aldri om hans enbårne Sønn Jesus Kristus. Hvis du gidder å sette deg inn i tabellen på neste side, vil du se hvor klart Bibelen skiller mellom Gud og Kristus — uten unntak!
TABELL

proskuneo = ære; erbrukt 60 ganger i de følgende 54 vers i på gresk:

MAT 2:2, 2:8, 2:11, 4:9, 4:10, 8:2, 9:18, 14:33, 15:25, 18:26, 20:20, 28:9, 28:17
MAR 5:5, 15:9
LUK 4:7, 4:8, 24:52
JOH 4:20, 4:21, 4:22, 4:23, 4:24, 9:38, 12:20
GJE 7:43, 8:27, 10:25, 24:11
1KO 14:25
HEB 1:6, 11:21
ÅPB 3:9, 4:10, 5:14, 7:11, 9:20, 11:1, 11:16, 13:4, 13:8, 13:12, 13:15, 14:7, 14:9, 14:11, 15:4, 16:2, 19:4, 19:10, 19:20, 20:4, 22:8, 22:9

diakoneo = hjelpe; er brukt 40 ganger i de følgende 32 vers i den greske teksten:

MAT 4:11, 8:15, 20:28, 25:44, 27:55
MAR 1:13, 1:31, 10:45, 15:41
LUK 4:39, 8:3, 10:40, 15:41
JOH 12:2, 12:26
GJE 6:2, 19:22
2KO 3:3, 8:19, 8:20
ROM 15:25
FLM 1:13
HEB 6:10
1TI 3:10, 3:13
2TI 1:18
1PE 1:17 eulogeo = velsigne; er brukt 42 ganger i de følgende 40 vers i på gresk:

MAT 5:44, 14:19, 21:9, 23:39, 25:34, 26:26
MAR 6:41, 8:7, 10:16, 11:9, 11:10, 14:22
LUK 1:28, 1:42, 1:64, 2:28, 2:34, 6:28, 9:16, 13:35, 19:38, 24:30, 24:50, 24:51, 24:53
JOH 12:13
GJE 3:26
1KO 4:12, 10:16, 14:16
GAL 3:9
ROM 12:14
EFE 1:3
HEB 6:14, 7:1, 7:6, 7:7, 11:20, 11:21
JAK 3:9


sebomai = frykte, respek-tere, blir brukt 10 ganger i følgende vers i den greske teksten:

MAT 15:9
MAR 7:7
GJE 13:43, 13:50, 16:14, 17:4, 17:17, 18:7, 18:13, 19:27

proseuchomai = be, (om, til, for); blir brukt 90 gan-ger i 82 vers, bl.a. i MAT:

MAT 5:44, 6:5, 6:6, 6:7, 6:9, 14:23, 19:13, 23:14, 24:20, 26:36, 26:39, 26:41, 26:42, 26:44 epikaleomai = påkalle; blir brukt 38 ganger i følgende 32 vers i på gresk:

MAT 10:3
LUK 22:3
GJE 1:23, 2:21, 4:36, 7:59, 9:14, 9:21, 10:5, 10:18, 10,32, 11:13, 12:12, 12:25, 15:17, 15:22, 22:16, 25:11, 25:12, 25:21, 25:25, 26:32, 28:19
1KO 1:2, 1:23
2KO 1:23
ROM 10:12, 10:13, 10:14
HEB 11:16
2TI 2:22
HEB 11:16
1PE 1:17



latreuo = tjene; blir brukt 21 ganger i de 20 følgende vers i den greske teksten:

MAT 10:3
LUK 1:74, 2:37, 4:8
GJE 7:7, 7:42, 24:14, 26:7, 27:23
ROM 1:9, 1:25
FIL 3:3
HEB 8:5, 9:9, 9:14, 10:2, 12:28, 13:10
ÅPB 7:15, 22:3

Ordet latreuo blir i den greske teksten bare brukt om Den allmektige Gud og aldri om hans enbårne Sønn Jesus Kristus.

Johannes 1:1. — Er Gud Kristus?

Det norske bibelselskap: JOH 1:1-2: 1 ‘I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. 2 Han var i begynnelsen hos Gud.’

For å finne den rette betydningen av disse to versene, må vi inn i Den greske grunnteksten. I tillegg er det nyttig å ha et minimum av kunnskap til gramma-tikk.

Gresk: JOH 1:1 arche logos logos theos logos theos 2 houtos arche theos
JOH 1:1, translitterært (oversatt ord for ord) fra gresk til norsk via engelsk.
arche logos logos theos logos theos
begynnelse ord ord Gud ord Gud
(I) begynnelsen (var) Ordet. Ordet (var hos) Gud, (og) ordet (var) Gud

Som du ser må vi sette inn både hjelpeverb og preposisjoner for å oversette dette til brukbart norsk og engelsk. Det greske språket har heller ikke den ubestemte eller bestemte artikkelen. Og hvis vi leser vers 1 og 2 med omtanke, ser vi at ‘han var hos Gud’ er gjentatt to ganger etter hverandre, men det er lite sannsynlig at forfatteren har ment å understreke at ‘han var hos Gud’ to ganger etter hverandre når hovedinnholdet i Johannes’ budskap var at Kristus var av Gud. Ut fra dette oversetter jeg slik: I begynnelsen var Ordet, Ordet var av Gud og Ordet var en gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Her har jeg i vers 1 brukt ‘en gud.’ Kan det være korrekt? Vi skal se.

I Apostlenes gjerninger 28:6 står: ‘De ventet at han skulle hovne opp eller straks falle død om. Da de hadde ventet lenge uten å se at det skjedde noe uvanlig med ham, slo de helt om og sa at han måtte være en gud.’ Jeg tar med de to siste ordene i den siste setningen på gresk: lego theos. Disse to ordene er oversatt med: ‘— og sa at han måtte være en gud.’ Ser du at den ubestemte artikkelen mangler i grunnteksten i begge disse versene, både i budskapet etter Johannes (JOH 1:1) og Apostlenes gjerninger, (APG 28:6) og at den i oversettelsen er tatt med i forbindelse med Paulus, men utelatt i forbindelse med Kristus? Én ting er iallfall sikkert: Den må enten utelates begge steder, eller settes inn begge steder! Men siden det ikke finnes noen ubestemt artikkel på gresk, men det gjør det på norsk, må den selvfølgelig tas med — på begge steder! NB! Ingen store bokstaver på gammelgresk!
Er ikke den ubestemte artikkelen bevisst utelatt i JOH 1:1 for at vi skal tro at Gud er Kristus når vi vet at Ordet er Kristus? Og er den ikke satt inn i APG 28:6 som ‘en gud’ fordi det ville vært absurd å påstå at de trodde at Paulus var Gud den allmektige? Dette en klar og bevisst bibelforfalskning! De som har gjort dette, vet bedre!

— Forresten, i vers 2: Kan ‘Ordet’ være Gud (den allmektige) hvis han var hos Gud? I Salme 82:6 står: ‘Jeg har sagt at dere er alle guder, for Den høy-estes sønner er dere alle.’

Gud betyr ‘mektig.’ Dermed blir den fulle betydningen av dette verset som følger: ‘I begynnelsen var Ordet, Ordet var fra Gud (Den mektige), og Ordet var en gud (guddommelig, mektig).’

Full og korrekt oversettelse av Johannes 1:1-2 blir følgende:

JOH 1:1. I begynnelsen var Ordet, Ordet var fra Gud (Den mektige) og Ordet ble en gud (en mektig, et mektig ord).

JOH 1:2. Han (Ordet som er Kristus) var i begynnelsen hos Gud (Den mektige).

For meg personlig utgjør dette en klar og bevisst bibelforfalskning fra Det norske bibelselskaps side!


Johannes 1:18. — Er Gud Kristus?

Dette er også et bibelvers som av treenighetsforkjemperne blir brukt som bevis på at Gud den allmektige og Guds enbårne Sønn Jesus Kristus er en og samme person. I Det norske bibelselskaps (DNBs) oversettelse blir dette skrevet rett ut:

DNB, JOH 1:18. Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er. (Hvis han var Gud, kan han da samtidig være i Guds favn?)
Legg merke til den lille innskutte setningen som er Gud her. Den viser tilbake til den enbårne, som alle vet er Jesus Kristus. Så klart kan det altså formuleres i en oversettelse at Gud den allmektige og hans enbårne Sønn Jesus Kristus er en og samme person.

I den norske King James, (NKJ) står det slik: Aldri har noen sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, han har forklart ham.

I denne oversettelsen ser vi at Den enbårne Sønn fremdeles er Sønn, og ikke Far, men at Jesus som Sønn er den som har folklart oss hvordan Faderen er. Vi forstår med en gang at begge disse oversettelsene ikke kan være korrekte. Hvilken er gal?

I New International Version (NIV) står: No one has ever seen God, but the One and Only, who is at the Fathers side, has made him known.

Vi ser at denne oversettelsen er temmelig identisk med NKJ.

Slik står i den greske teksten? oudeis oudeis horao popoto popoto popoto monogenes monogenes huios ho kolpes pater exegeomai

NB! Når et ord blir understket på gresk, blir det gjentatt en eller to ganger, som bøyningen av et adjektiv, f.eks stor, større, størst. Ordet popoto betyr aldri noen (underforstått menneske). Monogenes betyr den eneste utgått fra, enbåren eller også eneste. Huios betyr sønn, eller rettere avkom, for det blir brukt i samme betydning både om dyr og mennesker.

Dette er ikke av de lettesete versene på gresk, men det krever ikke noen lang studie for å se at den vesle setningen som er Gud, er innskutt i DNB. (Gud = theos på gresk, og legg merke til at det ordet finnes ikke i dette verset.) Heller ikke finnes det i den greske teksten. Ordene er direkte og bevisst tilføyd for at vi skal tro professor Valen-Senstads filosofi om at Gud den allmektige og hans enbårne Sønn Jesus Kristus er en og samme person!

For meg personlig utgjør dette en klar og bevisst bibelforfalskning fra Det norske bibelselskaps side!


Johannes 10:30. — Er Gud Kristus?

I Johannes 10:30 står, PAKTEN: ‘Jeg og min Far er ett.’
Dert norske bibelselskap: ‘Jeg og Faderen er ett.’
Norsk King James: ‘Jeg og Faderen, Vi er ett.’
Norsk ny verden: ‘Jeg og Faderen er ett.’

Som du ser er det nesten 100% samstemmighet i oversettelsene. Likevel blir dette enkle bibelverset utsatt for en formidabel bibelfabling, for Jeus uttalelse om det nære fellesskap han har til sin himmelske Far, blir av treenighetsfor-kjemperne brukt som bevis for at Jesus her sier at han er Gud den allmektige. Og som ytterligere bevis for dette viser de til Jesu uttalelse i MAT 19:5-6. Der sier Jesus:
MAT 19:5. ‘Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin kvinne, og de skal være ett kjøtt.’ 1MO 2:24
MAT 19:6. Da er de ikke lenger to, men ett. Og — det Gud har sammen-føyet, skal ikke noe menneske skille fra hverandre.”
Her viser de til at Jesus sier at de ikke lenger er to, men ett. En slik tolkning er vanvittig, for alle vet jo at uansett hvor lenge to ektefeller lever sammen som ett kjøtt (har sex), blir de likevel hele tiden to forskjellige personer.
Slik er det også med forholdet mellom Gud og Jesus. Uansettt hvor nært fellesskap de har, og uansett hvor lenge dette fellesskaper varer, kommer de aldri til å bli den samme personen; ikke mer enn Adam og Eva ble det, eller et hvilket som helst annet ektepar. En sønn kan da ikke føde seg selv!
I tillegg forklarer Jesus hva han mener når han sier at han og hans Far er ett. Og den forklaringen finner vi i Johannes 17:21. Og dette er et godt eksempel på at Bibelen forklarer seg selv, uten unntak. Men det er ikke alltid like lett å finne tråden. Men her er det uomtvistelig klart!
JOH 17:21-22, PAKTEN: ‘Jeg ber om at de alle må være ett, slik du er ett med meg, og jeg med deg. Jeg ber om at også de må være ett med oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. 22 Jeg har gitt dem den samme herlighet som du gav meg, at de skal være ett slik vi er ett — jeg i dem og du i meg.’
Hvis det Jesus sier i JOH 10:30, skulle bety at han var Gud den allmektige, ville det han sier i JOH 17:21 kanske klart bety at han sier at alle kristne blir Gud den allmektige. Slike tolkningen blir absurd! Hvis du ikke tok poenget, så les det igjen.
I 1. Korinter 3:6-8 skriver Paulus: ‘Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gav vekst. Så er da den som planter ingenting, heller ikke den som vanner, men bare Gud som gir vekst. Den som vanner og den som planter, er ett, og hver av dem skal få sin lønn etter sitt eget arbeid.’
Her ser du at Paules kaller seg selv, han som plantet, og Apollos, han som vannet, for ett. Tror du da han mener at de plutselig ble en og samme person? Slike tolkninger blir latterlige. Og det samme gjelder forholdet mellom Gud og Kristus!
Til slutt — hva er ‘løgnens under’ som Paulus viser til i 2. Tessaloniker 2:9?


ROM 9:5. Er Gud Kristus?

Romerne 9:5 er også et bibelvers som er feil oversatt i de fleste biblene, og det er gjort bevisst og finurlig for å villede leserne til å tro at Gud er Kristus:

Det norske bibelselskap, DNB: ‘Dem (løftene) tilhører ferdrene, og fra dem er Kristus kommet som menneske, han som er Gud over alle ting, lovet i all evighet. Amen.’

Her viser oversettelsen til at mennesket Kristus er ‘han som er Gud over alle ting.’

Norsk King James, NKJ: ‘Også fedrene tilhørte dem (løftene), og fra dem (fedrene) er Kristus kommet etter kjøttet, Han som er over alle, Den evig vel-signede Gud. Amen.’ Her viser også oversettelsen til Gud som Kristus.

Norsk ny verden, NNV: ‘Dem (løftene) tilhører forfedrene, og fra den utsprang Kristus etter kjøttet — Gud, som er over alle, være velsignet for evig. Amen.’ Her kommer det litt uklart frem at Gud ikke er Kristus.

New Interantinal Versien, amerikansk, har oversatt dette verset i tre varianter; en treening, en mellomting, og en etter teksten: 1 Theirs are the patriarchs, and from them is traced the human ancestry of Christ, who is Gud over all, forever praised, Amen.’ (Her er Kristus Gud.) 2 — Christ, who is over all. God be forever praised.’ (Her står Kristus over Gud.) 3. — Christ. God, who is over all, be forever praised. Amen.’ (Her står Gud over alle.)

Gresk: 9:5 hos pater hos kata sarx christos ho epi pas theos eulogetos aion amen Norsk, ord for ord: som forfedrene som etter kjøttet kristus han som er over alle Gud være lovet i evighet. Amen. NB! Ingen tegn eller store bokstaver i det gammelgreske språket! Gammelgresk har heller ingen hvelpeverb, per-sonlige pronomener eller preposisjoner. Som du ser er dette lett å oversette, og det blir nesten brukbart norsk bare ved å oversette ord for ord. Alt du trenger å gjøre er å sette punktum etter Kristus, så blir betydningen klar.

Romerne 9:5, PAKTEN: Dette (tilhørte) var til våre fedre, og fra dem er Kristus kommet (nedstammet) i kjøttet! Han som står over alle, vår Gud, være velsignet i evighet! Amen.

Hva er rett? Jo, Paulus har i versene foran vist til de velsignelsene Gud hadde utvalgt forfedrene til, og avslutter oppramsingen med det viktigste av alt; at Kristus nedstammet fra forfedrene som løftene var gitt til.

‘Han var Abrahams Sønn, og Davids Sønn.’ (MAT 1:1) Den siste setningen i vers 5 er en lovprising til Gud den allmektige fordi han har gjort alt dette, og spesielt fordi han sendte Kristus til jorden som menneskenes Redningsmann!

NB! Her har NKJ brukt komma istedenfor punktum, og det er nok til at Jesus i deres oversettelse blir til Gud den allmektige. Så finurlig kan det gjøres! Se selv. Det er nok at kommaet blir erstattet med et punktum, så blir Jesus igjen Guds enbårne Sønn.

Men, hvorfor all denne bibelforfalskningen? Hvis vi oversetter Bibelen for å forfalske den, er det ikke da bedre å holde seg langt unna?

Direkte utskrift fraKonkordieboken


De Lutherske bekjennelsesskrifter av Dr. Philos Olav Valen-Senstad, 1957, side 43 og 44.

Om den tre-personlige Guds enhet. Den athanasianske bekjennelse, skrevet mot arianerne.
Satsene 1 -26.

01. Enhver som vil bli frelst, må fremfor alt annet holde fast ved den felles (alminnelige) kristne tro.

02. Den som ikke fastholder den helt og ukrenket, vil uten tvil gå evig fortapt.

03. Den felleskristelige tro er da denne, at vi ærer den ene Gud i treenigheten og treenigheten i den ene Gud.

04. Og verken blander personene eller adskiller det ene vesen.

05. For Faderens person er én, Sønnens person en annen, og Den hellige ånds person atter en annen.

06 Men Faderen og Sønnen og Den hellige ånd er en eneste guddom — like i herlighet, og av samme evige majestet.

07. Sådan Faderen er, sådan er Sønnen og sådan er Den hellige ånd.

08. Faderen er umålelig, Sønnen er umålelig og Den hellige ånd er umålelig.

09. Faderen er evig, Sønnen er evig og Den hellige ånd er evig.

10. Og dog er det ikke tre evige, men én evig.

11. Liksom det heller ikke er tre uskapte, og ikke er tre umålelige, men det er én uskapt og én umålelig.

12. På samme måte som Faderen er allmektig, er Sønnen allmektig og Den hellige ånd allmektig.

13. Og dog er det ikke tre allmektige, men én allmektige.

14. Således er Faderen Gud, Sønnen er Gud, Den hellige ånd er Gud.

15. Og dog er det ikke tre Guder, men en eneste Gud.

16. Således er Faderen Herre, Sønnen er Herre, Den hellige ånd er Herre.

17. Og dog er det ikke tre Herrer, men en eneste Herre.

18. For skjønt vi, når den kristne sannhet bekjennes, taler enkeltvis om hver person både som Gud og som Herre, så forbyr dog den felles tro å tale om tre Guder eller tre Herrer.

19. Faderen er verken gjort, skapt eller født av noen.

20. Sønnen er alene av Faderen, verken gjort eller skapt, men født.

21. Den hellige ånd er av Faderen og Sønnen, verken gjort eller skapt, men utgående.

22. Altså er det én Fader, ikke tre Fedre — én Sønn, ikke tre Sønner, — én hellig ånd, ikke tre hellige ånder.

23. Og i denne treenigheten er intet først eller sist, intet større eller mindre.

24 Men alle tre personer er like evige med hverandre og like store, således at det som ovenfor er sagt, gjennom alt er både treenighet i enhet og enhet i treenighet som må æres.

25 Den som altså vil bli frelst, han må fastholde dette om treenigheten!
(Resten, sats 27-40, se nedenfor kap 5, A).

I Apologien, art. I, om Gud, skriver Melanchton som kommentar til C.A., art I, (om Gud), og de romersk-katolske motstanderes forhold til den:
Ap. I, 1-2. Våre motstandere godtar den første artikkel i vår bekjennelse, der vi fremstiller at vi tror og lærer at det er et eneste, evig, udelelig gud-dommelig vesen, og dog tre forskjellige personer i dette guddommelige vesen: like mektige, like evige, Gud Faderen, Gud Sønnen og Gud Hellig-Ånden. Denne artikkel har vi alltid forsvart og fastholdt, og den har så sikre og faste vitnesbyrd i Den hellige skrift at ingen formår å rokke den. og vi bekrefter sta-dig at enhver som vil lære det annerledes, er utenfor Kristi kirke, og er avguds-dyrkere og gudsbespottere.
I de schmalkaldiske artikler, Del I, sammenfatter Luther ‘de høye artikler om Den guddommelige majestet’ ‘som det ikke står noen strid om mellom oss og våre motstandere fordi begge parter bekjenner den — hvorfor det ikke er nødvendig å behandle dem mere.
A. SM.I, 1-4. Fader, Sønn og hellig ånd er tre forskjellige personer i ett guddommelig vesen og natur, en eneste Gud som har skapt himmel og jord.
2. Faderen er av ingen, Sønnen er født av Faderen, Den hellige ånd utgår fra Faderen og Sønnen
3 Ikke Faderen og ikke Den hellige ånd, men Sønnen er blitt menneske.
4 Sønnen er blitt menneske idet han uten manns medvirkning er blitt unn-fanget av Den hellige ånd, og født av den rene, hellige jomfru Maria. Deretter led han, døde og ble gravlagt, fôr ned til dødsriket, stod opp fra de døde, fôr opp til himmelen, sitter ved Guds høyre hånd, skal komme igjen og dømme levende og døde, o.s.v. Således lære apostlene, den athanasianske bekjennelse og vår alminnelige katekismus for barna.

KOMMENTAR:
Forstod du noe av dette? Nei, ikke jeg heller. Og heller ingen andre. De som forsvarer denne ubibelske filosofien, sier klart ifra om at dette ikke skal for-stås, men tros. Og dermed blir det en hån mot ånden i Guds ord!
Det er altså dette du bekrefter å tro på hvis du bekjenner deg til treenighets-læren. Og dette er en del av Den norske kirkes trosbekjennelse, den offisielle treeninghetslæren.
Villfarelsen i forhold til Guds ord taler for seg selv her, men jeg vil likevel kommentere dette punkt for punkt:

Punkt 01. Enhver som vil bli frelst, må fremfor alt annet holde fast ved den felles (alminnelige) kristne tro.

Punkt 01. Hvem av disse filosofene er det som har fått fullmakt av Gud til å bestemme hvem som skal bli frelst, reddet, eller gå evig fortapt? (MAT 7:1-2) Og hva er den felles (alminnelige) kristne tro? Er det Statskirken? Eller er det Den katolske kirken?


Punkt 02. Den som ikke fastholder den helt og ukrenket, vil uten tvil gå evig fortapt.

Punkt 02. Denne ubibelske læren må altså fastholdes hel og ukrenket, eller så vil du uten tvil gå evig fortapt, hevder presteskapet! Hvor står det i Bibelen? Når gav Gud mennesker retten til å dømme?


Punkt 03. Den felleskristelige tro er da denne, at vi ærer den ene Gud i treenigheten og treenigheten i den ene Gud.

Punkt 03. Dette forstår ingen, men du verden for et godt grunnlag for egne filosoferinger!


Punkt 04. Og verken blander personene eller adskiller det ene vesen.

Punkt 04. Dette forstår heller ingen. Og det er ikke så rart, forresten, for det bygger ikke på Bibelens lære, men kun på egne filosofiske betraktninger. Les hvordan Paulus advarer mot denne, og andre ubibelske lærer, i Kolosserne 2:8, DNB: ‘Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag som hviler på menneskers tradisjoner og stammer fra grunnkreftene i denne verden — ikke fra Kristus.’


Punkt 05. For Faderens person er én, Sønnens person en annen, og Den hellige ånds person atter en annen.

Punkt 05. Ja, dette er kjent lære, også fra menigheter utenfor Statskirken, særlig fra Pinsemenigheten og andre karismatikere som ofte snakker om ‘Den tredje personen i Guddommen.’ Kan du finne et eneste vers hvor dette står i Bibelen? Kommer ikke denne læren inn under det Paulus advarer mot i 2. Tessaloniker 1:9 og kaller ‘et løgnens under?’

Punkt 06 Men Faderen og Sønnen og Den hellige ånd er en eneste guddom — like i herlighet, og av samme evige majestet.

Punkt 06. Her påstås at Faderen og Sønnen er like i herlighet og av samme evige majestet. Hva sier Jesus i JOH 14:28: ‘Hvis dere elsket meg, ville dere glede dere over at jeg går til min Far, for min Far er større enn jeg.’ Hvem lyver? I Åpenbaringen 3:14, NKJ, står det rett ut at Jesus er ‘Guds skaperverks begynnelse.’ DNB har forfalsket dette verset og skriver ‘opphavet til Guds skaperverk.’ Hvis Jesus var ‘opphavet til Guds skaperverk,’ må jo han ha vært fra før Gud!


Punkt 07. Sådan Faderen er, sådan er Sønnen og sådan er Den hellige ånd.

Punkt 07. Vi forstår at Gud og Kristus gjennom Guds hellige ånd, Guds og Kristi felles væremåte, har et nært fellesskap, men vi må komme bort fra dette ubibelske vrøvlet om at Den hellige ånd er en person! I JOH 20:22 pustet Jesus på disiplene og sa: ‘Ta imot Den hellige ånd.’ Var det da en person han pustet inn i dem? Det kan heller ikke være slik at Far og Sønn er samme person! Det stemmer når Paulus kaller dette ‘et tomt bedrag.’ Det samme gjelder læren om den evige pine i helvete!


Punkt 08. Faderen er umålelig, Sønnen er umålelig og Den hellige ånd er umålelig.

Punkt 08. Javel, men dette er og blir en uforklarlig påstand uten grunnlag i Bibelen. I JOH 3:34, NKJ, står akkurat det motsatte: ‘Han som Gud har utsendt, taler Guds ord, men Gud gir ikke ånden etter mål.’ Og dette betyr langt fra at ånden er umålelig, men at ikke alle får like mye av Guds ånd. DNB skriver at ‘ånden blir gitt i fullt mål.’ Det stemmer ikke med grunnteksten! Når to oversettelser er så direkte motsigende som dette, er det ikke rart at folk som leser det, blir forvirret! Men vær klar over en ting: Det norske bibelselskaps oversettelse samstemmer ikke først og fremst med grunnteksten, men med Luthers og Den norske kirkes lære!


Punkt 09. Faderen er evig, Sønnen er evig og Den hellige ånd er evig
Punkt 09. Ja, denne påstanden er for så vidt grei nok ifølge Bibelen, men det betyr likevel ikke at Gud og Kristus har samme opprinnelse. I Salme 2:7, jfr. også HEB 1:5, sier Gud om Kristus: ‘I dag har jeg født deg. Du er min Sønn.’


Punkt 10. Og dog er det ikke tre evige, men én evig.

Punkt 10. I Punkt 9 ble det understreket at Faderen, Sønnen og Den hellige ånd er tre evige. I dette punktet er bare én evig. Hvem av de tre evige i forrige punkt er det da som forsvinner?


Punkt 11. Liksom det heller ikke er tre uskapte, og ikke er tre umålelige, men det er én uskapt og én umålelig.

Punkt 11. Dette forstår ingen. Det er tom filosofi.


Punkt 12. På samme måte som Faderen er allmektig, er Sønnen allmektig og Den hellige ånd allmektig.

Punkt 12. Dette er igjen tom filosofi. Jeg vet at du har hørt om Gud den allmektige. Men har du noengang i Bibelen lest om Sønnen den allmektige eller om Den allmektige hellige ånd? Når Jerus forklarer at han har satt seg på sin Fars trone, er dette billedlig for at den kraften han utøver, er direkte fra Gud.


Punkt 13. Og dog er det ikke tre allmektige, men én allmektig.

Punkt 13. I forhold til forrige punkt, kan du finne en klarere selvmotsigele enn denne? Likevel er det dette punktet som er korrekt.


Punkt 14. Således er Faderen Gud, Sønnen er Gud, Den hellige ånd er Gud.

Punkt 14. Gud betyr mektig, så det blir vanskelig å avvise at verken Kristus eller Den hellige ånd er mektige, men de blir aldri Gud den allmektige! Dessuten er det viktig å være klar over at Den hellige ånd er identisk med Guds personlighet, en personlighet som også Kristis har felles med sin Far. Ånden, Guds ånd eller Den hellige ånd har aldri vært, og kommer heller aldri til å bli, en person!


Punkt 15. Og dog er det ikke tre Guder, men én eneste Gud.

Punkt 15. Ja, — der traff de spikeren på hodet! Gud sier det samme ved flere anledninger, bl.a. i 5. Moses 6:4-5. Jesus bekrefter dette i Markus 12:29 og Jakob i 2:19. Men det står akkurat det motsatte i punkt 14! Likevel er det slik at også Jesus er en gud — en mektig. Også profetene fra Den første pakten, de som fikk av Guds ånd til å profetere, blir i Bibelen omtalt som guder — mektige. Men vi forstår alle at de aldri blir Gud den allmektige! Det blir heller ikke Guds eneste (gr. monogenes = eneste utgått fra) Sønn, Jesus Kristus!


Punkt 16. Således er Faderen Herre, Sønnen er Herre, Den hellige ånd er Herre.

Punkt 16. Både Gud og Kristus blir omtalt som herrer i Bibelen, og også mange andre, bl.a. kaller Sara Abraham for ‘min herre.’ Men Den hellige ånd er ikke en eneste gang blitt omtalt som herre i Bibelen. Se selv i Bibelen om du kan gjøre min påstand til skamme?


Punkt 17. Og dog er det ikke tre Herrer, men en eneste Herre.

Punkt 17. Igjen, dette er akkurat motsatt av den påstanden de kom med i forrige vers! Dessuten stemmer det ikke med Bibelen at det bare er én Herre. Både Gud og Kristus blir i Bibelen omtalt som Herre, men, naturlig nok, aldri Den hellige ånd! Også på dette punkt er Punkt 16 i strid med Bibelen.


Punkt 18. For skjønt vi, når den kristne sannhet bekjennes, taler enkeltvis om hver person både som Gud og som Herre, så forbyr dog den felles tro å tale om tre Guder eller tre Herrer.

Punkt 18. Der motsa de seg selv igjen! Men denne motsigelsen, selv om den blir filosofisk fremstilt, er korrekt nok. Likevel, ‘når den kristne sannehet skal bekjennes,’ er det i strid med Guds ånd å forkynne noe som helst som ikke stemmer med Guds ord!


Punkt 19. Faderen er verken gjort, skapt eller født av noen.

Punkt 19. Korrekt! Gud er fra evighet og til evighet! Det står blant flere andre steder i Nehemjah 9:5.


Punkt 20. Sønnen er alene av Faderen, verken gjort eller skapt, men født.

Punkt 20. Korrekt! Kristus er Guds enbårne Sønn! (JOH 3:16) Men når Gud viser til at han har født Kristus, er det vel ingen som ser for seg Gud ni måneder gravid. Dette er en bibelsk skrivemåte som viser til den nærhet Gud har til Kristus, og Kristus til Gud, i forhold til resten av skaperverket. Det står rett ut i ÅPB 3:14 at Kristus er Guds skaperverks begynnelse.


Punkt 21. Den hellige ånd er av Faderen og Sønnen, verken gjort eller skapt, men utgående.

Punkt 21. Korrekt! Hat trick! Og dermed forklarer de egentlig hva Den hellige ånd er: Guds og Kristi felles kraft og væremåte! Den hellige ånd har aldri vært en person!


Punkt 22. Altså er det én Fader, ikke tre Fedre — én Sønn, ikke tre Sønner, — én hellig ånd, ikke tre hellige ånder.

Punkt 22. Korrekt igjen! Likevel er denne sannhet i direkte motsetning til mange tidligere påstander. Men det kan ikke være slik at hvis noen påstander er korrekte, blir også de falske påstandene en del av Guds sannhet. Læren om er treenig Gud er og blir en filosofisk svada i direkte strid med Bibelens grunnsannheter om en suveren Gud, hans eneste Sønn Jeus Kristus og deres felles kraft og væremåte, Den hellige ånd.
Punkt 23. Og i denne treenigheten er intet først eller sist, intet større eller mindre.

Punkt 23. Og så gjentar de bløffen de kom med i Punkt 06 som er direkte i strid av Jesu klare tale i Johannes 14:28: ‘Dere har hørt at jeg har sagt til dere: Jeg går bort, men kommer tilbake til dere. Dersom dere elsket meg, ville dere glede dere når jeg sier: “Jeg går til min Far, for min Far er større enn meg.”’ Hvorfor er det så vanskelig for såkalt kristne mennesker å godta dette som Jesus sier så klart og så direkte? Er det fordi han er så fæl til å lyve? Eller — kan det være at mange såkalt kristne i høye stillinger setter seg selv høyere enn Kristus?


Punkt 24. Men alle tre personer er like evige med hverandre og like store, således at det som ovenfor er sagt, gjennom alt er både treenighet i enhet og enhet i treenighet som må æres.

Punkt 24. Først gjentar de den forrige løgnen enda en gang, deretter fortsetter de med svada for å bortforklare løgnen! Hvis du vil vite Guds sannhet, så sett det grundig inn i oversikten over de bibelvers der Biblen, grunnteksten, skriver tilbe og tjene, (oversikten helt til slutt under Er Gud Kristus?) og du vil se at disse to områdene har Gud forbeholdt helt og holdent for seg selv. Ingen av disse to ordene blir noengang i Bibelens grunntekts brukt i forbindelse med andre enn Gud den allmektige, og aldri, ikke en eneste gang, i forbindelse med Kristus eller noen som helst andre bibelske personer!


Punkt 25. Den som altså vil bli frelst, han må fastholde dette om treenigheten!

Punkt 25. Nå fikk jeg panikk! Det er noen mennesker som påstår at jeg kommer til å gå evig fortapt! Og for dem betyr det en evig pine i et evig brennende helvete! Og hvorfor skal jeg gå evig fortapt slik de og deres vranglære forkynner? Jo, det er fordi jeg har valgt å tro på Guds ord og å avvise det filosofiske vrøvlet som ble skrevet på vegne av Den norske kirke så sent som i 1957 av kirkens egen filosof Olav Valen-Senstad! Hvordan kan noen såkalt kristne mennesker tilrive seg retten til å dømme andre til evig fortapelse — og det til tross for at det de selv representerer, er grov vranglære?
Hva er korrekt

Punkt 19. Faderen er verken gjort, skapt eller født av noen.

Punkt 20. Sønnen er alene av Faderen, verken gjort eller skapt, men født.

Punkt 21. Den hellige ånd er av Faderen og Sønnen, verken gjort eller skapt, men utgående.

Disse tre punkene utgjør den fulle og hele sannhet!


KOMMENTAR TIL PUNKT 19:
Her står det at Faderen har en ubestemt opprinnelse. Han utgjør en kraft som alltid har vært og som alltid skal være, fra evighet og til evighet. Uten denne kraften kollapser hele universet.

KOMMENTAR TIL PUNKT 20:
Her ser vi at Sønnen er født av Faderen. Han er Guds enbårne sønn. Kan de da være av samme opprinnelse? Har du noengang sett eller hørt om en Far og en Sønn som har samme opprinnelse, altså født samtidig?

KOMMENTAR TIL PUNKT 21:
Dette er også korrekt, for Den hellige ånd er et bilde på den felles kraft og væremåte som utgår fra Gud og Kristus. Dermed skulle det være klinkende klart at Den hellige ånd ikke er en person, men en kraft og en rettesnor til å leve et rett liv etter Guds norm.

Samtlige andre av disse punktene utgjør dierkte usannheter og er en filosofisk svada kun egnet til å forvirre folk! Summen av dem utgjør et løgnens under! (ROM 1:18-32, 2TE 2:1-12)

Tre navn
yehovah, yehuwdah, yehowshuwa'

Ord 1: yehovah
Strongs Hebrew / Greek:
1. Moses 2:4: 'el-leh towledah shamayim 'eretsb bara' yowm yehovah 'elohiym 'asah 'erets shamayim

Det norske bibelselskap:
1MO 2:4 Dette er fortellingen om himmelen og jorden da de ble skapt. På den tid Herren Gud skapte jorden og himmelen, —

Kommentar:
Første gang Guds egennavn, Jehovah, blir brukt i Bibelen, er i 1. Moses 2:4. Som du ser blir ikke Guds navn, Jehovah, brukt i Det norse bibelselskaps oversettelse. Det blir oversatt med ‘Herren.’ Det blir heller ikke brukt i noen annen norsk oversettelse unntatt Jehovahs vitners Ny Verden-oversettelse. Betyr ordet ‘Jehovah’ Herre? Selvfølgelig ikke!

Den fulle og hele betydning av Guds egennavn er som følger:
Yehovah, yeh-ho-vaw'; from (the) self-Existent or Eternal; Jehovah, Jewish national name of God:--Jehovah

Kommentar:
Ja, dette var forklaringen på hvem Jehovah er, og ikke den fulle betydningen av hans navn. Det var først i 2. Moses 3:14, da Moses spurte hvem han skulle si hadde sendt ham, at Gud forklarte betydning av sitt navn.

2. Moses 3:14. 'elohiym 'amar mosheh hayah hayah 'amar koh 'amar ben yisra'el hayah shalach

2MO 3:14-15 Da sa Gud til Moses: "Jeg er den jeg er. Slik skal du svare israelittene (Israels sønner): Jeg Er har sendt meg til dere." [Jeg Er: Slik tydes det hebr. gudsnavnet Jahve, som er avledet av et hebr. ord for å være. I overs. gjengis det vanligvis med Herren.]

2. Moses 3:15 Så sa Gud til Moses: Du skal si til israelittene: Herren, fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette skal være mitt navn til evig tid, og det skal de kalle meg fra slekt til slekt.

hayah, haw-yaw'; a prim. root; to exist, i.e. be or become, come to pass (always emphatic, and not a mere copula or auxiliary):--beacon, X altogether, be (-come, accomplished, committed, like), break, cause, come (to pass), continue, do, faint, fall, + follow, happen, X have, last, pertain, quit (one-) self, require, X use.

Kommentar:
Ordet ‘hayah’ blir brukt hele 1161 ganger i 1114 vers i forskjellige betydninger i Det gamle testamente. Det er først når det blir brukt to ganger etter hverandre at det utgjør den fulle og hele betydningen av Guds egennavn, Jehovah. Legg her merke til uthevet tekst. Her står at betydningen av Guds navn aldri er et hjelpeverb, men alltid et aktivt gjerningsord, et aktivt verb. Da kan ikke betyd-ningen av Guds navn bli ‘å være,’ som er et passivt hjelpeverb, men ‘å gjøre, fullføre eller gjennomføre.’ Ved å bruke ordet ‘hayah’ to ganger etter hverndre, blir dette gjentatt, forsterket, slik at den fulle betydningen av Guds egennavn, Jehovah, blir: ‘Jeg skal fullføre, jeg skal fullføre!’ Eller enda grundigere: ‘Jeg skal fullføre (det jeg har bestemt at) jeg skal fullføre!’

Påstanden om at Guds egennavn betyr ‘jeg er’ basert på det greske uttrykket ‘ego eimi,’ stemmer altså ikke med virkeligheten! Dessuten, Guds egennavn har da aldri vært gresk! Men hva med skriftformen Jahve eller Javeh? Selv om det blir hevdet at formen Jahve blir foretrukket av den jødiske tradisjon, blir ingen av disse to formene brukt i grunntekstene, jfr. Strongs hebrew / greek. Guds egennavn, Jehovah, blir brukt hele 6528 ganger 5522 vers i De hebraiske skrifter. Kortversjonen av Guds navn, yahh, blir brukt 52 ganger i 48 vers. Uttrykket Jehovah Gud, yehovah ‘elohiym, blir brukt hele 915 ganger i 839 vers, og uttrykket Herren Jehovah, yehovih ‘adonay, 299 ganger i 289 vers. NB! Legg merke til at skrivemåten av Guds navn her er yehovih. Dette er basert på en hebraisk lydregel når ordet yehovah blir brukt sammen med ordet ‘adonay, norsk herren. Adonay Jehovih betyr Herren Jehovah.

Ord 2: yehuwdah
Strongs hebrew / greek:
1. Moses 29:35. harah 'owd yalad ben 'amar pa'am 'attah yadah yehovah 'al ken qara' shem yehuwdah 'amad yalad

Det norske bibelselskap:
1MO 29:35: Enda en gang ble hun med barn og fødte en sønn. Da sa hun: "Nå vil jeg prise Herren." Så kalte hun ham Juda. Nå fikk hun ikke flere barn. [Juda: Navnet ligner det hebr. ord for å lovprise.]

Kommentar:
Dette er første gang ordet Juda forekommer i Bibelen. Juda var Jakobs fjerde sønn med Lea, og Lea valgte dette navnet ‘for nå vil jeg lovprise Jehovah.’ Dermed døpte hun sin fjerde sønn Juda, hebr. yehuwdah, som betyr ‘en som lovpriser Jehovah.’ Her forsvinner alle nyanser hvis vi oversetter betydningen av Juda med ‘å lovprise Herren.’ Påstanden om at navnet ligner det hebr. ordet for å ‘lovprise,’ blir da i beste fall en bortforklaring, i verste fall en usannhet.
Orded for ‘jøde’ er også avledet av dette ordet, for jødene nedstammet fra Juda. Det har samme betydning, men skrives med litt andre bokstaver (fler-tallsform). Første gang ordet yehuwdah (yehudiy) blir brukt om hele folke-slaget, jødene, er i Ester 2:5.

Ester 2:5 . . shuwshan . biyrah . . . 'iysh yehuwdiy . shem . mordekay . ben . ya'iyr . ben . shim'iy . ben . qiysh . ben-yemiyniy:

H3064. Yehuwdiy, yeh-hoo-dee'; patron. from H3063; a Jehudite (i.e. Judaite or Jew), or desc. of Jehudah (i.e. Judah):– Jew.

EST 2:5 I borgen Susa var det den gang en jøde som hette Mordekai. Han var sønn av Ja'ir, som var sønn av Sjimi og sønnesønn av Kisj fra Benjamins stamme.

Ord 3: yehowshuwa’
Strongs hebrew / greek:
Matteus 1:21. tikto tikto huios kaleo onoma iesous sozo laos hamartia

H2424. Iesous, ee-ay-sooce'; of Heb. or. [H3091]; Jesus (i.e. Jehoshua), the name of our Lord and two (three) other Isr.:– Jesus.

Det norske bibelselskap:
MAT 1:21. ‘Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder.’ [Jesus: gresk form av det hebraiske Jesjua, som betyr "Herren frelser".]

Kommentar:
Ja, her ser du den greske versjon av navnet Jesus, Iesous. Men det var ikke den greske versjonen av navnet engelen Gabril befalte at Jesus skulle kalles, det var den hebraiske. Og det var nettopp på gunn av betydningen av dette ordet på hebraisk at engelen befalte Josef hva Jesus skulle hete, nemlig Josva, yehowshuwa,’ som oversatt fra hebraisk til norsk betyr ‘Jehovah frelser.’ Da forstår vi hvorfor engelen kom med denne befaling til Josef etter selv å ha fått budskapet av Gud den allmektige. Vi kjenner navnet Josva som den ene som førte Israels sønner inn i Det lovte landet. Josva var et forbilde på Kristus som i enda større utstrekning skulle føre menneskene inn i Det lovte landet. Første gang vi hører navnet ‘yehowshuwa’ i Bibelen, er i 2. Moses 17:9.

2. Moses 17:9 . mosheh 'amar . yehowshuwa' bachar . . 'enowsh . yatsa' . lac-ham . 'amaleq . machar . . natsab 'al . ro'sh . . gib'ah . . matteh . 'elohiym . . yad

Yehowshuwa', yeh-ho-shoo'-ah; or Yehowshu'a, yeh-ho-shoo'-ah; Jeho-vah-saved; Jehoshua (i.e. Joshua), the Jewish leader:– Jehoshua, Jehoshuah, Joshua.

Konklusjon: (Legg merke til at alle disse tre navnene har samme grunn-stamme!)
På hebraisk har både ordet Jesus og ordet jøde ordet Jehovah i seg. Da blir det ikke vanskelig å forstå at ordet Jehovah må ha vært den opprinnelige for-men, siden det har samme grunnstamme som de to andre ordene som det ikke står strid om. Da blir det også lettere å forstå Paulus’ uttalelse i Romerne 2:29 om hvem som er sann jøde, altså sann tilbeder av Jehovah, og Filipperne 2:9 når Paulus sier om Jesus: ‘Derfor har Gud opphøyet ham og gitt ham navnet over alle navn.’ Og navnet var Jehoshua, ‘Jehovahs redningsmann.’ Ved å erstatte Guds navn, Jehovah, med ‘Herren,’ går vi glipp av en full forståelse av alt dette. I tillegg viser navnet alltid til gjerningen i Den første pakten. At Gud har gitt Jesus ‘navnet over alle navn’ viser til at hans gjerning er større enn noen annens gjerning — i himlene og på jorden.

NB! Ingen tegn eller store bokstaver verken på hebraisk eller gresk. De prikkene (fra en til fem prikker) som du ser mellom hvert ord i grunn-teksten, utgjør språkrytmen. Hvert navn har også et eget nummer , f.eks. blir ‘yehowshuwa’ hver gang etterfulgt av nummeret H3091, dette for å gjøre henvisninger enklere. (Sammenl. H2424 med H3091, ovenfor.)
<307 .="" a="" air="" akh="" and="" anger="" being="" blast="" br="" breath="" but="" by="" cool="" courage="" english="" even="" exhalation="" expression="" extens.="" fig.="" from="" functions="" h7306="" i.e.="" includ.="" its="" life="" mind="" of="" only="" or="" orry="" quarter="" rational="" region="" resemblance="" roo="" ruwach="" sensible="" side="" sky="" spirit="" tempest="" the="" ual="" unsub-stantiality="" vain="" violent="" whirl-="" wind="" x="" y="">
Relaterte linker: 
http://blog.janchristensen.net/2016/12/nr-1799-treenighetslren-om-3.html
<307 .="" a="" air="" akh="" and="" anger="" being="" blast="" br="" breath="" but="" by="" cool="" courage="" english="" even="" exhalation="" expression="" extens.="" fig.="" from="" functions="" h7306="" i.e.="" includ.="" its="" life="" mind="" of="" only="" or="" orry="" quarter="" rational="" region="" resemblance="" roo="" ruwach="" sensible="" side="" sky="" spirit="" tempest="" the="" ual="" unsub-stantiality="" vain="" violent="" whirl-="" wind="" x="" y="">
http://blog.janchristensen.net/2016/12/nr-1762-for-da-gud-ga-lftet-til-abraham.html
http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentarer-Johannes-aapenbaring http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-195-1000-ars-riket.html http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-73-er-faderen-og-jesus-den-samme.html http://blog.janchristensen.net/2010/10/nr-29.html http://blog.janchristensen.net/2010/10/nr-19.html http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-97-er-jesus-en-engel-hadde-jesus-en.html http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-317-ezekiels-tempel-under-1000-ars.html http://blog.janchristensen.net/2013/01/nr-533-etter-jeg-forkastet.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=linjene-i-esekiel-40-48 http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=israel-guds-oyensten http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=himmelen