Sider

søndag 12. mars 2017

Nr. 1878: De kristne vil ha gjengifte, Muslimene flerkoneri og verdens barn polygamiske ekteskap, alt dette har Jesus forutsagt skulle komme nå i endens tid!

Nr. 1878:
De kristne vil ha gjengifte, Muslimene flerkoneri og verdens barn polygamiske ekteskap, alt dette har Jesus forutsagt skulle komme nå i endens tid!

Bilde av Inger og Jan Kaare Hanvold som er menighetens hovedoppgave å få slike ut av menigheten.
Ikke anerkjenne slikt som lever i hor med å være gjengiftet som en kristen.
At kristenfolket er opptatt med hva muslimer og verdens mennesker gjør, og overser synd i menigheten. Er så tragisk og ubibelsk det er mulig å komme!



Lukas 17. 26 Og likesom det gikk i Noahs dager, så skal det også gå i Menneskesønnens dager: 27 de åt og drakk, de tok til ekte og blev gitt til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken; så kom vannflommen og ødela dem alle sammen. 28 På samme vis - likesom det gikk i Lots dager: de åt og drakk, de kjøpte og solgte, de plantet og bygget; 29 men den dag da Lot gikk ut av Sodoma, da lot Gud ild og svovel regne fra himmelen og ødela dem alle sammen - 30 således skal det også gå på den dag da Menneskesønnen åpenbares.

Vi som kristne har dypest sett ikke noe med å hverken fordømme eller mene noe hvordan verdens barn og muslimene lever, lærer og ønsker å praktisere sine liv.
Men hvordan vi kristne lever, så har vi båre rett, plikt og skal si i fra at synden ikke skal få fotfeste iblant oss kristne.

1 Kor. 5. 12 For hvad har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? dømmer ikke også I bare dem som er innenfor? 13 men dem som er utenfor, skal Gud dømme. Støt da den onde ut fra eder!

Her står det rett ut at vi ikke skal dømme hverken verdens barn elle muslimer. Men det er andre troende vi skal dømme. Skriften sier også at den åndelige dømmer alle, men selv blir han ikke dømt da han bl.a. ikke er gjengiftet som en troende.

1 Kor. 2. 15 men den åndelige dømmer alt, men selv dømmes han av ingen.

Med andre ord, som en troende er mann påpasselig både hvordan mann lever selv, og hvordan andre medtroende lever. Vi har et ansvar, der vi ikke engang skal ete i sammen med mennesker som bl.a. er skilt og gjengiftet som en troende. Så streng er skriften på dette, for de som er gjengiftet som en troende er i Guds øyne horkarler og horkvinner!

Rom. 7. 2 Den gifte kvinne er jo ved loven bundet til sin mann så lenge han lever; men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.  3 Derfor skal hun kalles en horkvinne om hun, mens mannen lever, ekter en annen mann; men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, så hun ikke blir en horkvinne om hun ekter en annen mann.

Lukas 16. 18 Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor.

Det vi ser i dag blant menneskebarna, er som er «varslet» ulykke der menneskene ikke har noen form for begrensinger. Der faktisk «alt» er tillatt, bare en føler for det! Med andre ord, en er fullstendig styrt ut av sine egne følelser og kjødelig behov. Ikke noe tøyler enn, men gir etter for alt på alle plan i sitt liv. Dette er det vi ser i dag!


Paulus store forbilde var Kristus. Men det er noe å ha et forbilde, men noe annet å leve opp til det. Paulus evnet det med sin beslutning og ved Åndens hjelp. Hadde Paulus fortsatt med å følge forskrifter og anordninger hadde det ledet inn i hat, intoleranse og parti sinn. Men Jesu kjærlighet hadde smeltet hans hjerte etter han møtte sin Frelser på vei til Damaskus (Ap.gj.9.). Jesu kjærlighet hadde gjort Paulus til en etterfølger og en kunne også ha ham til forbilde.

18 Jeg har sagt det ofte og må si det igjen med tårer at det er mange som lever som fiender av Kristi kors.

Det er en smerte over å se at andre troende kommer til kort, gjerne gang etter gang. Vi er et legeme, når et lem lider og har det vondt smitter det over på alle andre. Salme 119. 158 Jeg ser med avsky på de troløse, som ikke gir akt på ditt ord. Det er dessverre fremdeles ”Judaser” som går blant de troende, som ikke har bryllups kledningen på. Men vi må skille mellom villeder og de som blir villedet. Og mellom bedragere og de som det mislykkes for.

19 De ender i fortapelsen, de har magen til gud og setter sin ære i det som er en skam for dem, og de er bare opptatt av jordiske ting.

Det viser dessverre gang på gang at det er så altfor mange som tar så lett på alt. Gud er rik nok for alle men en må åpne seg opp og slippe han inn. Når fornøyelse og kjødets gjerninger får slå rot selv i den troendes hjerte og sinn. Da kan og vil en gå fortapt hvis en ikke omvender seg igjen (Esekiel 33).

20 Men vi har vår borgerrett i himmelen, og derfra venter vi Herren, Jesus Kristus, som frelser.

Vi er på pilegrims reise her, det himmelske løfteslandet venter. Vi har en borgerrett her ned, men det er midlertidig og ikke vår egentlige borgerrett. Det er det nye Jerusalem og i Himmelen vi har vær borgerrett. Vi venter på Jesus men han venter på at Gud vår Far skal si til Sønnen; dra og hent dem. Hvilken dag det må bli.

21 Han skal forvandle vårt svake og forgjengelige legeme så det blir likt det legeme han har i herligheten. For han har makt til å underlegge seg alt.

Etter syndefallet kom død, sykdom og forgjengelighet inn. Det skjedde ikke bare noe med vårt åndsliv som ble formørket og vårt sinn ble uopplyst for åndelige sannheter. Selv vårt legeme er ikke lagget lengre for å leve evig som var Guds tanke med oss. Derfor skal vi få et helt nytt legeme som vi skal bære i all evighet, et helt nytt. For Gud er ingenting umulig. Han som har skapt alt og som opprettholder alt skal også en dag forvandle alt etter sitt eget behag og til vårt beste.
(sitat slutt).

Sluttkommentar:

Hva muslimer og verdens barn gjør og ikke gjør, det vedkommer egentlig ikke oss troende. Det er hva som skjer innad i menigheten!
Her snur kristenfolket dette opp ned. De overser synd og umoral innad i menigheten. Men er overopptatt og overfokusert med hva verdens barn og muslimer og andre hedninger gjør. Men ser gjennom fingrene på synd i Guds menighet, ikke minst gjengifte

Relaterte linker:
http://blog.janchristensen.net/2017/03/nr-1876-de-samme-menneskene-som-godter.html

2 kommentarer:

Anonym sa...

Hvordan forklarer du teologisk, eller på annen måte, at samtlige kristne generasjoner, der det vel alltid har vært noen som må sies å ha vært rettroende og inspirert av den hellige ånd, har betraktet sin egen samtid som en åpenbar endetid med alle profetiske/bibelske tegn på det, men tatt feil?

Hvorfor er sannsynligheten større for at Jesu komme vil skje i 2017, og ikke dengang verdens elendighet var verre tidligere i historien?

Handler ikke alle disse millioner av feiltolkninger og grunnløse gjetninger like mye om psykologi, massesuggesjon og hjernens selvbedrag?

Hvorfor er Gud og Skriften så ekstremt uklar?

Hvis Den hellige ånd ønsker å holde oss rede og konstant i alarmberedskap, forstår jeg det. Men kan det aldri snike seg inn en tvil om at våre tiders endetidsfølelser er like feilaktige dom tidligere?

Hvorfor har alle kristne uten unntak tatt feil?

Hva har likevel gjort dem så sikre i sin sak?

Hva svarer du som bibellærer på et så soleklart dilemma, altså at alle hittil har vært hellig overbeviste, men uten unntak tatt fullstendig feil?

Håper ikke du blir provosert og nekter å gå inn i vanskelige teologiske spørsmål.

Venter spent på svar.

Hilsen en som følger.

Jan Kåre Christensen sa...

Det som er sikkert kjære venn, er at vi er en dag nærmere frelsen for hver dag som går. Om Jesus kommer igjen i år, femti eller hundre år. Det aner jeg ikke noe om 100 % sikkert. Men jeg har mine antagelser.

Se her:
http://blog.janchristensen.net/2011/01/nr-43.html

http://blog.janchristensen.net/2011/03/sprsmal-64-lever-vi-i-de-siste-tider.html