Sider

tirsdag 2. mai 2017

Nr. 1927: Ved å ydmyke seg selv – be om forbønn – finnes det utganger fra alle forhold, selv døden!

Nr. 1927:
Ved å ydmyke seg selv – be om forbønn – finnes det utganger fra alle forhold, selv døden!

Bilde av min kone og beste venn, medarbeider for evangeliet, Berit Nyland Christensen.



Salme 68. 21 Gud er oss en Gud til frelse, og hos Herren, Israels Gud, er det utganger fra døden.

Salme 119. 67 Før jeg ble ydmyket, var jeg på villspor, nå holder jeg det du har sagt.

Jakob 1. 2 Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser.  3 For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet.  4 Men utholdenheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten noen mangel.

Er glad for at det i den senere tid er så mange som har bedt for og med oss, det varmer og gleder!

Men samtidig, det er egentlig få som skjønner hva som foregår da kampen er først og fremst på det åndelige planet!

At det er så få som egentlig står med i denne kampen om det kristne ekteksapet, det forundrer ikke meg.
Da Jesus skulle til Golgata, og lide og dø, så tynnes det også ut i «rekkene»!
Slik er det dessverre alltid når Gud gjør ting, han gjør ting med de få, ikke mengden!

For meg er det en selvfølge – at ingen som er gjengiftet som en troende skal være med i ledelsen i Guds menighet på noen som helst måte!

At det ikke er slik for mange andre, det er her kampen foregår!

For verden er denne kampen ikke reel som den er for oss troende. Da vi har Guds Ånd i vårt indre menneske, og er da en motstander av denne verdens Gud som er Satan!

Men ved at vi ydmyker oss for Gud og hverandre, så vil vi alltid vinne seier. Da ikke noe kan stoppe de troendes bønner og forbønner!

Her er en artikkel jeg skrev om dette emnet for noen år siden!


 Nr. 231:
Før jeg ble ydmyket for jeg vill nå holder jeg meg etter ditt ord.

Salme 119. 67 Før jeg ble ydmyket, fór jeg vill, men nå holder jeg meg til ditt ord.

Gud arbeider på to mål eller områder med oss som mennesker og troende.

1.) At vi skal bli frelst og nå den evige stad, bli berget for evigheten.

2.) Det andre er å bli likedannet med Guds Sønn bilde for alle som er blitt et Guds barn ved troen på Jesus Kristus. Dette er fremgang og suksess når dette skjer.

Men for at dette skal skje trenger vi som mennesker å først bli ydmyket veldig ofte, bli satt til side en tid eller miste fotfeste. Vi er alt for flinke og stolte i oss selv, veldig ofte til at Guds vilje og Herrens gjerning vil skje i våre liv. Hva betyr ydmyk? Det betyr: beskjeden (som er stille og sjenert av natur, relativt liten, enkel, nøktern) og underdanig (overdrevent ærbødig).

Det forteller oss at Gud ikke bare vil føre oss opp, men ned som mennesker, fordi det er på den måten han får formet og dannet oss. Det er ikke bare veldig mange eksempler på dette i skriften, men det er egentlig bare eksempler på dette i skriften at Gud tillater og fører oss opp i situasjoner, prøvelser og inn i ting der vi kommer til kort, blir ydmyker og strekker ikke til i egen kraft. Men dette er Herrens vei og Guds vilje. Ikke fordi vi skal forbli der og være opptatt med alt som gikk galt, der vi ikke strakk til eller vår tilkortkommenhet, men fordi vi skal bli likedannet med Guds sønn og holder oss kun til Herren og hans ord som salmisten sier: “nå holder jeg meg til ditt ord”!

Vi kan i dag stoppe opp med noen av de mennesker vi møter i bibelen, ja omtrent samtlige. Alle vil vi få se at de ble ikke ført bare på den røde løperen, selv om de trodde på Gud. Men også ned i dalen og på torner og tistler.

Ønsker å nevne Josef, Josva, Job, Daniel og Apostelen Johannes som alle ble ydmyket og etterpå “opphøyet”, da den virkelige opphøyelsen er når vi alle kommer hjem er det vi får som har vært tro imot Herren og hans ord.

1.) Josef

1. Mosebok 37. 2 Dette er historien om Jakobs ætt.
Da Josef var sytten år, gjette han småfeet sammen med brødrene sine. Ung som han var, fulgte han med sønnene til Bilha og Silpa, farens koner. Alt det onde han hørte om dem, gikk han til faren med. 3 Israel var mer glad i Josef enn i alle de andre sønnene sine, fordi han hadde fått ham på sine gamle dager. Han laget en sid kjortel med lange ermer til ham. 4 Men da brødrene så at faren holdt mer av ham enn av alle de andre sønnene sine, la de ham for hat og kunne ikke si et vennlig ord til ham.
5 En gang hadde Josef en drøm, som han fortalte til brødrene sine, og da begynte de å hate ham enda mer. 6 Han sa til dem: «Nå skal dere høre hva jeg har drømt! 7 Jeg syntes vi var ute på åkeren og bandt kornband. Med ett reiste mitt kornband seg opp og ble stående, mens kornbandene deres stilte seg omkring og bøyde seg for mitt.» 8 Da sa brødrene til ham: «Du skal kanskje være vår konge og rå over oss?» Og så hatet de ham enda mer for drømmene og historiene hans. 9 Siden hadde han enda en drøm, som han fortalte til brødrene sine. «Nå har jeg hatt enda en drøm,» sa han. «Solen og månen og elleve stjerner bøyde seg for meg.» 10 Da han fortalte det til faren og brødrene, skjente faren på ham og sa: «Hva er det nå du har drømt? Skal virkelig jeg og din mor og dine brødre komme og bøye oss til jorden for deg?» 11 Brødrene ble misunnelige på ham, men faren bevarte dette i sitt minne.

På mange måter var Josef en uvisselig 17 åring som gjorde det han gjorde i god tro. Dette var åpenbart en drøm i fra Gud og den gjorde et mektig inntrykk på Josef selv. Men han skulle og burde ha holdt den for seg selv da drømmen resulterte i at hans brødre ble misunnelig på ham, det var egentlig ikke verd å fortelle dem til dem. Brødrene hans sviktet ham og solgte ham til noen handelsmenn som igjen solgte ham i Egypten, der havnet han først i fengsel, siden ble han opphøyet og ble den nest etter Farao. Det var gjennom de store ydmykelsen Josef opplevde både overfor sine brødre og når han kom til Egypten, som la grunnlaget for Josefs karakter og personlige utvikling. Vi legger merke til at Josef aldri så seg tilbake i livet og hadde oppmerksomheten rettet imot all den ydmykelsen og fornedring han gikk igjennom. Men han så alltid oppover og fremover og Gud brukte ham til å bli verdens frelser og redningsmann når hungersnøden bredte seg over hele Midt-Østen, Hallelujah!

2.) Josva

4. Mosebok 14. 36 Da de mennene som Moses hadde sendt for å speide ut landet, vendte tilbake, satte de hele folket opp imot ham ved å gi nedslående meldinger om landet. 37 De mennene som hadde vært med på dette, døde av pest etter Herrens vilje. 38 De eneste som ble i live av dem som drog av sted for å speide ut landet, var Josva, sønn av Nun, og Kaleb, sønn av Jefunne.

Josva og 11 andre spedere skulle utforske landet – Kanaans land – som de senere skulle innta, det landet som Gud hadde gitt dem. Men det var nok veldig prøvsom for Josva og Kaleb som hadde en annen ånd en de andre. Det er veldig vanskelig å omgås mennesker med en annen ånd en det en selv har, men det er her Herren former og danner oss etter sitt eget bilde. Verden og de navn kristne vil aldri forstå og ønske å forstå et Guds menneske, de vil skape mer bryderi og problemer en det de selv som oftest er klar over. De har et åndelig mørke over seg, men det er når motpolene møter hverandre at en får se hvilket kaliber en selv er bygget og lagt av. Når alle klapper deg på skulderen og bare høster lovord til deg, da kan hvem som helst være fornøyd å smile, men ikke når alt byter imot og en blir utfordret på hva en tro og står for. Slik også med Josva, han sti testen og han og Kaleb som de eneste fikk komme inn i løftes landet av den generasjonen som gikk ut av Egypt. Josva selv ble selv også lederen etter Moses, snakke om påskjønnelse for å være tro imot Herren og hans ord!

3.) Job

Jakobs brev 5. 10 Mine brødre, ta profetene som talte i Herrens navn, til forbilde; de holdt tålmodig ut når de måtte lide vondt. 11 Det er dem som holder ut, vi priser salige. Dere har hørt om Jobs utholdenhet og har sett hvordan Herren lot det gå ham til slutt. For Herren er rik på medlidenhet og miskunn.

Vi kjenner historien om Job. Men ikke alle detaljene, han ble virkelig satt på prøve og måte vise hva som bodde i seg selv, både overfor seg selv, sine medmennesker og Gud. Han var rik men hadde ikke barn som var like gudfryktige som ham om de var frelst. De ble prøvd og det resulterte i vers tenkelig utgang, alle døde. Men prøvelsene stoppet ikke opp her, da Satan fikk teste ham enda en gang, da ble han selv rammet av sykdom.

Job 2. 4 Men Satan svarte: «Hud for hud! En mann gir jo gjerne alt han eier for sitt liv. 5 Men rekk bare hånden ut og rør ved hans ben og kjøtt, så skal du sannelig se at han spotter deg like opp i ansiktet.» 6 Da sa Herren til Satan: «Han er i din makt. Spar bare livet hans!»
7 Så gikk Satan bort fra Herren, og han slo Job med vonde byller fra hode til hæl. 8 Job tok et potteskår og skrapte seg med, der han satt borte på avfallsdyngen.

Dette var en prøvelse og test på toppen av de andre testene og prøvelsen, de er mange ganger de vanskeligste og verste, de som kommer etter alle andre prøvelser og tester. Da når en skal hente seg inn og fordøyde det en har vært igjennom så kommer det ikke en opptur men en nedtur. Job bestå prøvelsene og testene og han fikk alt tilbake bare dobbelt opp, Hallelujah Amen!

4.) Daniel

Daniel 1. 2 Herren overgav Juda-kongen Jojakim i hans hånd, og likeså en del av de hellige kar i Guds hus. Nebukadnesar tok karene med til Sinear-landet, til sin guds hus, og satte dem i skattkammeret der.
3 Kongen sa til Aspenas, den øverste hoffmannen sin, at han skulle ta med seg noen av israelittene, både av kongeætten og av adelen, 4 unge gutter som var uten lyte og vakre å se til, kyndige i allslags visdom, kunnskapsrike og lærenemme, skikket til å tjene i kongens slott. Dem skulle han gi opplæring i kaldeisk skrift og språk. 5 Kongen bestemte at de hver dag skulle få spise av samme fine mat som han og drikke samme slags vin. I tre år skulle de få opplæring, og etter den tid skulle de gjøre tjeneste hos kongen. 6 Blant dem var judeerne Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. 7 Den øverste hoffmannen gav dem nye navn. Daniel kalte han Beltsasar, Hananja Sjadrak, Misjael Mesjak og Asarja Abed-Nego.
8 Daniel satte seg fore at han ikke ville gjøre seg uren med maten og vinen fra kongens bord. Han bad den øverste hoffmannen om å få slippe å gjøre seg uren. 9 Gud gjorde det så at den øverste hoffmannen fikk velvilje og godhet for Daniel. 10 Men han sa til Daniel: «Jeg er redd for at min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke, skal synes at dere ikke ser så friske ut som de andre guttene på deres alder, og at kongen for deres skyld skal trekke meg til ansvar.» 11 Daniel sa da til oppsynsmannen som den øverste hoffmannen hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja: 12 «Prøv dine tjenere i ti dager! Gi oss grønnsaker å spise og vann å drikke! 13 Så kan du legge merke til hvordan vi ser ut, både vi og de guttene som spiser av maten fra kongens bord. Gjør så med dine tjenere etter det du da får se!» 14 Han gjorde som de ønsket, og prøvde dem i ti dager. 15 Da de ti dagene var gått, viste det seg at de så bedre ut og var i bedre hold enn de guttene som hadde spist av maten fra kongens bord. 16 Da lot oppsynsmannen dem slippe den fine maten og vinen og gav dem grønnsaker.
17 Gud gav disse fire guttene kunnskap og forstand på allslags skrift og visdom. Og Daniel skjønte seg på alle slags syner og drømmer.
18 Da den tiden kongen hadde fastsatt, var til ende, og de skulle føres fram for ham, førte den øverste hoffmannen dem fram for Nebukadnesar. 19 Kongen talte med dem, og det fantes ingen blant de unge guttene som kunne måle seg med Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. Og de fikk tjeneste hos kongen. 20 Alltid når kongen spurte dem til råds i saker som krevde visdom og forstand, fant han at de var ti ganger så vise som alle spåmenn og åndemanere i riket. 21 Daniel ble der helt til kong Kyros’ første regjeringsår.

Vi skulle studert hele Daniels bok og hele hans liv, det er et usedvanlig helhjertet og sterkt menneske vi her møter, en som tjente Gud gjennom hele sitt liv fra barndom, ungdom, manndom og alderdom. Daniel møtte det av utfordringer det går an vel å møte gjennom hele livet. Det var vel som 60 åring han ble kastet ned til løvene og som tenåring han ble ført til Babylon. Job sier noe velig sant.

Job. 7. 1. Norsk (1930)
Er ikke et menneskes liv på jorden en krigstjeneste, og hans dager som en dagarbeiders dager?
Svenska (1917)
En stridsmans liv lever ju människan på jorden, och hennes dagar äro såsom dagakarlens dagar.
Dansk (1917 / 1931)
Har Mennesket paa Jord ej Krigerkaar? Som en Daglejers er hans Dage.


Vi som troende som vil og ønsker å tjene Herren, ikke minst vi som ble frelst i unge år. Hele vårt liv her på denne jorden er en krigstjeneste. Tenk på meg som ble frelst når jeg var 16 og hvis jeg blir 85 år hvis Herren vil. Det blir da en sammenhengende kristjeneste på 70 år ca. ikke noe kort krigstjeneste det? Min yngste datter har nå vært i militæret i 1 1\2 år og går nå på befalsskolen. Slik er også vårt liv som troende. Vi startet som mening og kan gå videre som korporal, videre der som sersjant, fenrik, løytnant, kaptein, major, oberstløytnant, oberst, brigader, generalmajor, generalløytnant og general. Dette var kort stigen i militæret men den er slik også i Guds rike, der en går fremover etter hver som en viser troskap og dugelighet. Begge to hører med og er to sider av samme sak for å kunne og være i stand til å tjene Herren.

1. Kor. 4. 2 Nå kreves det av forvaltere at de viser troskap.

2. Tim. 2. 2 Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, skal du overgi til pålitelige mennesker som er i stand til å undervise andre.

5.) Apostelen Johannes

Joh. e. 21. 20 Peter snudde seg og så at den disippel som Jesus hadde kjær, fulgte etter. Det var han som hadde lent seg tilbake mot Jesus ved måltidet og spurt: «Herre, hvem er det som skal forråde deg?» 21 Da nå Peter fikk se ham, sa han til Jesus: «Herre, hva skal så skje med ham?» 22 Jesus svarte: «Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? Følg du meg!» 23 Det ord kom senere ut blant brødrene: «Denne disippelen skal ikke dø.» Men Jesus hadde ikke sagt at han ikke skulle dø, men han sa: «Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg?» 24 Det er denne disippelen som vitner om disse ting og som har skrevet dette, og vi vet at hans vitnesbyrd er sant.

Fra janchristensen.net: Apostelen Johannes (død omkr. år 100) var ein av dei tolv utvalde læresveinane til Jesus.

Johannes og broren Jakob var sønene til Sebedeus og Salome, sistnemnde var syster til jomfru Maria. Dei arbeidde som fiskarar ved Genesaretsjøen i lag med Andreas og Peter då Jesus kalla dei til seg.Johannes seiest å vere den disippelen som Jesus hadde kjær.[1] I lag med Peter og Jakob følgde han Jesus til berget då han møtte Moses og Elia, og den same kretsen av læresveinar følgde Jesus for å be med han i Getsemane.[2]
Etter den fyrste pinsa, vart Johannes, Jakob og Peter leiarar for dei jødekristene i Jerusalem. Johannes vart seinare forvist til øya Patmos. Her skal han etter tradisjonen ha skrive ned Johannes’ openberring. Dei siste åra av livet sitt budde han i Efesus i Vesleasisa. Etter tradisjonen skreiv han her ned evangeliet om Jesus.
Johannes skal vere den einaste av apostlane som ikkje leid martyrdøden, men fekk ein naturleg død. Evangelisten Johannes vert symbolisert ved ei ørn fordi han opnar evangeliet sitt med ei ørneflukt. Det visast òg ofte til at Johannes er den av evangelistane som har oversikt, og som ikkje er oppteken av detaljar.

Apostelen ble kalt når han sikker vare n 17\18 år og døde når han var ca. 100, hans krigstjeneste her på jorden ble da på over 80 år.

Her fra mine bibelkommentarer fra Johannes evangeliet som kommer:

35 Dagen etter stod Johannes der igjen sammen med to av sine disipler.

Døperen var ikke redd for at noen av hans disipler skulle bli med Jesus, Han viste at han var forløperen til han som skulle komme. Det er noe uselvisk over Johannes som virker tiltrekkende.

36 Da så han Jesus gå forbi og sa: «Se, der er Guds lam.»

Nå nevner han at Jesus er Guds lam igjen, uten å ta med at han bærer verdens synd som i v. 29. Jesu offer var annerledes en alle ofringen i GT og den gamle pakt som måtte gjentas mange ganger. Jesu offer var fullkomment og en gang han ofret seg selv var nok.

37 De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus.

Den ene er selvfølgelig Johannes selv. Den andre er Andreas den første som ble kalt til apostel, og han er derfor på gresk kjent som protokletos, «den som ble kalt først». Han møtte Jesus i den tiende time, to timer før solnedgang (Joh 1,39). Andreas anerkjente straks Jesus som Messias (Joh 1,41), og han løp av sted og hentet sin bror Simon, som Jesus senere ga tilnavnet Peter. Dermed ble Andreas også den aller første kristne misjonær. Brødrene ble Jesu første disipler, og de forlot alt for å følge ham (Luk 5,11; Matt 4,19-20; Mark 1,17-18). Til disse fiskerne sa Jesus at de skulle gå ut og forkynne evangeliet; han skulle gjøre dem til menneskefiskere (gr: ἁλιείς ἀνθρώπων, halieis anthropon).
Apostlene Andreas og Peter er nevnt flere ganger i evangeliene, og i apostellistene nevnes han alltid blant de fire første (sammen med Peter, Jakob og Johannes). Han er til stede ved enkelte viktige anledninger som en av de disiplene som var sterkest knyttet til Jesus (Mark 13,3; Joh 6,8;12,22). Evangeliene viser hvordan han sitter ydmykt ved Mesterens føtter og stiller spørsmål på vegne av de andre. Han er nevnt spesielt for sitt bidrag da Jesus mettet fem tusen (Joh 6,1-9), da han lurte på hvordan de skulle skaffe mat til mengden, og i en episode med hellenerne som ønsket å møte Jesus (Joh 12,20-22). Selv holder han seg i bakgrunnen; det er Jesus menneskene skal møte, ikke ham selv. I Apostlenes Gjerninger nevnes han bare en gang (1,13).

38 Jesus snudde seg og så at de fulgte ham, og han sa: «Hva vil dere?» De svarte: «Rabbi, hvor bor du?» Rabbi betyr lærer.

Det er som de allerede var forberedt for å bli Jesu følgesvenner. De anerkjente Jesus som Rabbi med en gang, det er ikke lite å anerkjenne Jesus som en stor lærer, men har er også noe langt mer en det.

39 «Kom og se!» sa Jesus. De gikk da med ham og så hvor han bodde, og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende time.

Jesu hadde ikke et stort behov av å profilere seg selv, han var fornøyd med at de hørte etter hva han sa. Han lot ordene og læren sin alltid være det avgjørende.

40 Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hadde hørt det Johannes sa, og som hadde fulgt etter Jesus.

Har allerede beskrevet Andreas, Peters bror godt. Men at det var to brødre par som skulle få så mye å si for Kristendommen, er mer en styrke en svakhet. Sterke og hengivne familier er mer en styrke en svakhet for evangeliet.

41 Han traff nå først sin bror Simon og sa til ham: «Vi har funnet Messias.» Messias betyr Den Salvede.

Jesus er Messias, den salvede. Kristis ble kjød og blod som oss. Den fremste i himmelen ble menneske, en av oss og var ikke lengre en av dem. Det var ikke et åndsbytte først og fremst, men at Jesus ikke lengre var en åndsperson, men ble et menneske. Et legeme laget du for meg står det skrevet.

42 Så førte han Simon til Jesus. Jesus så på ham og sa: «Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal hete Kefas.» Kefas er det samme som Peter.

Jesus var i sannhet en profet. At Peter skulle bli den fremst av disiplene tror jeg ingen av de andre kunne tenkt seg, men Jesus så lengre. Tror det ligger også noe mer her. Det var Peter som alltid holdt de viktigste talene og de viktigste ting som ble sagt av disiplene. Tenk på det!

43 Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Da traff han Filip og sa til ham: «Følg meg!»

Her igjen ser vi Jesus huket inn disipler. De var fra Galilea stor sett. Galilea, Samaria og Juda utgjorde Israel på Jesu tid, der Galilea ble sett på som de mest “primitive” og uskolerte. Men det var der i fra Jes selv kom og han hentet sine disipler. Dette lar også Paulus oss få del i. 1. Kor. 1. 26 Brødre, tenk på hvem dere selv er, dere som ble kalt: ikke mange vise, menneskelig talt, og ikke mange med makt eller av fornem ætt. 27 Men det som går for å være uforstandig i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Det som regnes som svakt i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. 28 Det som står lavt i verden, det som blir foraktet, det som ingenting er, det utvalgte Gud seg for å gjøre til intet det som er noe, 29 for at ikke noe menneske skal rose seg overfor Gud.

44 Filip var fra Betsaida, den byen Peter og Andreas var fra.

Filip var fra nabobyen til Kapernaum som Peter nå bodde i og drev med fiske. Peter var en “handy” mann som sikker hadde minst skolegang av disiplene. Men det var han som sto frem som lederen av disiplene. Gud ser til hjerte og får det maksimale ut av enhver som vil legge sitt liv på hans alter.

45 Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.»

Dette var ikke lite, tenk at Guds sønn og han som alle har skrevet om, selv Moses er kommet. Jesus var den personen som alle hadde skrevet om og som hele GT og alle skribentene peker frem imot. Selv Moses sa følgende. En profet av din midte, av dine brødre, likesom meg, skal Herren din Gud oppreise for deg. På ham skal dere høre – 5M 18:15.

46 «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte: «Kom og se!»

Nasaret var en liten ubetydelig landsby som lå oppe i fjellene bak Tiberia sjøen også på vestsiden nærmere Middelhavet. Nasaret var ein liten landsby. Oppslagsdelen i NT05 seier at det truleg budde 120-150 menneske her. Fartein Valen-Sendstad reknar med at det budde omlag 200-400 menneske her, dvs nokre storfamiliar (Palestina på Jesu tid, s 202). Landsbyen låg 6-7 km frå hovudstaden Tsippori, der det er gjetta at Josef (og dermed sikkert også Jesus under oppveksten) arbeidde som bygningsarbeidar. Det er påvist at Nasaret hadde jødisk befolkning, ved at arkeologar har dokumentert spor etter fire viktige indikatorar på jødisk busetnad (reinsingsbad, steinkar, jødiske gravskikkar og mangel på spor etter gris). Nasaret ble sett på å være en “file” landsby, der en ikke var høyt utdannet eller skolert i det hele tatt!

47 Jesus så Natanael komme og sa: «Se, det er en sann israelitt, en mann uten svik.»

Å være en Israelitt uten svik taler om å være oppriktig og sannferdig. Jesus ved kunnskapsord fra Ånden så dette, og utalte dette om Natanael. Natanael eller Bartholomeus, var en av Jesu tolv disipler i Det nye testamente i Bibelen, og blir ofte identifisert med Filips følgesvenn Natanael (Joh. 1:45-51). Han er nesten ikke beskrevet i Bibelen, bare i fire navnelister, men er hovedperson i det apokryfe Bartolomeusevangeliet. I følge sagnet omvendte Bartolomeus kongen av Armenia. Men da det ble oppdaget av kongens hedenske bror, lot han Bartolomeus bli flådd levende og deretter halshogd.

48 «Hvor kjenner du meg fra?» spurte Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.»

Jesus hadde en slagkraft i Ånden som ingen andre og en nøyaktighet som ingen andre. Han hadde Ånden uten mål og kunne se ting profetisk både i fortid, nåtid og fremtid!

49 Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.»

Jesus var ikke bare en Rabbi, en lærer. Men Guds sønn, med alt det som det innbefatter. Det at Jesus var Guds sønn gjorde ham til å være i en særstilling. Det innbefatter at han hadde hans egenskaper og var hans utsending.

50 «Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?» sa Jesus. «Du skal få se større ting enn dette.»

Natanael ble overbevist av Jesus. Men han skulle få se større ting. Hva er de større ting? Det er at han skulle gå i Mesterens fotspor og gjøre de samme ting som ham. Det er alltid Guds vilje for oss, at vi skal bli som ham og gjøre de samme gjerningene SELV!

51 Så sa han: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler stige opp og stige ned over Menneskesønnen.»
“Da drømte han, og se, en stige var satt opp på jorden, og toppen av den nådde helt opp til himmelen. Guds engler steg opp og steg ned på den. Og se, Herren stod over den og sa:
“Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Landet der du ligger, skal Jeg gi til deg og dine etterkommere. Dine etterkommere skal bli som støvet på jorden. Du skal utbre deg til vest og øst, til nord og sør. Og i deg og i din ætt skal alle slekter og folkeslag bli velsig-net. Se, Jeg er med deg og skal bevare deg overalt hvor du går, og Jeg skal føre deg tilbake til dette landet. For Jeg skal ikke forlate deg før Jeg har gjort det Jeg har sagt deg.”
Da våknet Jakob av søvnen og sa: “Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.”
Så ble han redd og sa: “Hvor frykt-inngytende dette steder er! Dette kan ikke være noe annet enn Guds hus, og her er himmelens port.” (1. Mos. 28, 12-17).
Dette var kjent for Natanael, han hadde en opplevelse som Jakob. At her var Gud og han viste det ikke. Vi kan ikke sette oss over Gud, det er han som søker, lokker og drar på oss. Ikke omvendt som vi ynder å tro og tenke. Det er ingenting i oss som drages imot ham, men han dras imot oss med en evig kjærlighet. Rom. 5. 10 Da vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv. Det er dette som er evangeliet, at vi er elsket av Gud selv som hans fiender (sitat slutt)!

Johannes var en av de to disiplene som også hadde vært med døperen Johannes som senere ble med Jesus. Hva var “hemmeligheten” til Apostelen Johannes at han gikk forbi alle i Åndens skole og ble den fremste og som en dag sikker skal sitte nærmest Jesus i hans rike?

Matt. 20. 20 Senere kom mor til Sebedeus-sønnene til ham sammen med begge sønnene, falt på kne og ville be ham om noe. 21 «Hva er det du ønsker?» spurte han. Hun svarte: «Si at disse mine to sønner skal få sitte ved din side i ditt rike, den ene på høyre og den andre på venstre side.» 22 Men Jesus sa: «Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det beger jeg skal drikke?» «Det kan vi,» svarte de. 23 Jesus sa: «Mitt beger skal dere få drikke; men hvem som skal sitte ved min høyre eller venstre side, er det ikke min sak å avgjøre. Der må de sitte som min Far har bestemt til det.»

Hva var “hemmeligheten”? Vi leste i innledningen her i v. 20: “den disippel som Jesus hadde kjær”. Kjenner du deg elsket av Jesus? Det gjorde Apostelen Johannes og ble den fremste av alle og vil sitte sikker nærmest Jesus av alle i det kommende Gudsrike eller 1000 års riket, herlig! Gå rundt nå for deg selv og kjenne på disse ordene: “du er elsket av Jesus”. Du er: “elsket av Gud”. Bli en tilbeder av Gud og takk Jesus for alt det han har fort for deg og at han elsker deg uansett.

Det er kanskje ikke helt riktig å si at tilbedelse er en av englenes viktigste oppgaver, for ordet oppgave inneholder et element av plikt og får gjerne av den grunn en litt negativ klang. Det er vel mer riktig å si at englenes største glede og privilegium er å tilbe Gud. I Johannes' åpenbaring kap. 4 og 5 får vi glimt inn i den himmelske tronsal, der Gud sitter på universets trone:

"Og i mitt syn hørte jeg koret av de mange engler som stod omkring tronen og de fire vesener og de eldste – det var titusener på titusener, tusener på tusener" (Åp 5,11). Denne mektige skaren tilber Gud og Lammet, som er Jesus Kristus. I den samme tronsalen er det fire vesener som står rundt Guds trone: "Hvert av de fire vesener hadde seks vinger, og overalt hadde de øyne, både rundt om og under vingene. Natt og dag roper de uten stans: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige, han som var og som er og som kommer" (Åp 4,8).

Hovedbeskjeftigelsen i himmelen er å tilbe Jesus og Gud Fader, det er og burde også vært vår viktigste oppgave som troende her på jorden, fordi vi er elsket! Apostelen Johannes både viste og kjente at han var elsket, gjør du det? Jeg gjør det og Gud har ingen favoritter og ingen har forrang hos ham eller han ser ned på noen, alle er like høyt elsket om en er hvit, svart, gul eller rød. Jesus døde like mye for alle og i himmelen vil det ikke være rom for rasehat eller rasisme, da alle er like mye og herlig frelst og der oppe vil alle folkeslag og etniske grupper utfylle og berike hverandre fylt ut, hallelujah!

Salme 150. 1. Halleluja!
Lovsyng Gud i hans helligdom,
lovsyng ham i hans himmelborg!
2 Lov ham for hans mektige verk,
lov ham for hans store velde!
3 Lov ham til gjallende horn,
lov ham med harpe og lyre!
4 Lov ham med pauke og dans,
lov ham med strengespill og fløyte!
5 Lov ham med tonende cymbler,
lov ham med klingende cymbler!
6 Alt som har ånde, skal love Herren.
Halleluja.

Når vi blir ydmyket, noe som er etter Guds vilje, så priser vi Herren som aldri før og enn mer etter ydmykelsen som vil resultere i en opphøyelse og gjenreisning etterpå! Så sant vi er blitt ydmyket av Herren.

2. Kor. 7. 10 For når sorgen er slik Gud vil, fører den til omvendelse og frelse, og det angrer ingen. Men verdens sorg fører til død.

Relatert link: 
http://www.youtube.com/watch?v=gt-IwvPPMmM
http://www.youtube.com/watch?v=4Gae-n0Pb7Q
http://www.youtube.com/watch?v=d5mgMiTSag8&feature=related
http://www.youtube.com/watch?v=y284YvkYrZo&feature=list_related&playnext=1&list=AVGxdCwVVULXfF2bDEx_FTM4_DQzBnOhwC

Ingen kommentarer: