Sider

lørdag 19. august 2017

Nr. 2048: Advokat Brynjar Meling sitt ankeskriv til Norsk Høyesterett!

Nr. 2048:
Advokat Brynjar Meling sitt ankeskriv til Norsk Høyesterett!

Feiden er mellom meg og narreApostel Jan Aage Torp, bilde.

 

 
Dessverre har Torps anmeldelse som var fiktiv (falske anklager), da det var mitt syn på oppadgiftede kristne som gjorde at Torp laget en fabrikkert anmeldelse.
Så ble jeg siktet for en ting, det ble tatt opp i retten, og Meling argumenterte for feil lovanvendelse. Noe som selvfølgelig var helt unødvendig, men vi hadde tapt uansett. Da jeg ble dømt for noe helt annet enn hva som var i siktelsen og som ble tatt opp i rettsforhandlingene.
Vi hadde i realiteten ingen mulighet da saken imot meg er et komplott og et regelrett justismord. Da kan man ikke forsvare seg når man ikke er blitt forelagt hva som skulle være straffbart og svare og imøtegå dette som hadde vært meget enkelt.
Da Torp selv og hans disipler har skrevet mye, mye mer enn meg og rent verbalt gått uendelig mye lengre. Slike justismord kan en ikke forsvare seg overfor, om en hadde hatt verdens beste advokater. En løgn er en løgn som hele saken imot meg og den Himmelske blogg bygger på.
Det er selvfølgelig Slangen som står bak det hele, ingen andre!

STAVANGER OSLO BERGEN
Advokatfirma Meling AS
Et selskap i Advokatsamarbeidet Sjødin, Meling & Co.
St. Olavsgt. 13, Postboks 860 Sentrum, 4004 Stavanger - Tel: 51 84 20 60 - Fax:51 84 20 61 – Mob 47 89 32 20 / 93 05 01 58
www.smco.no
.
Stavanger 11. mai 2017

Vår ref: 22375
Deres ref: 16-086576AST-BORG/02
Ansvarlig advokat: Brynjar N. Meling
Borgarting lagmannsrett
Postboks 8017 Dep
0030 OSLO

ANKE OG STØTTESKRIV TIL NORGES HØYESTERETT I LAGMANNSRETTENS SAK NR. 16-086576AST-BORG/02

Innledning
Borgarting lagmannsrett avsa den 27.04.2017 dom i sak nr. 16-086576AST-BORG/02 med slik enstemmig domsslutning: «Anken forkastes».
Dommen stadfester Oslo tingretts dom av 25.01.2016 i sak nr. 15-073540MED-OTIR/02, hvor domsslutningen lyder:
1. Jan Kåre Christensen, f. 03.08.1964 dømmes for overtredelse av straffelovens av 1902 §390 a til en bot på 12.000 - tolv tusen – kroner, subsidiært fengsel i 20 - tyve - dager.
2. Jan Kåre Christensen frifinnes for oppreisningskravet.
3. Jan Kåre Christensen dømmes videre til å betale saksomkost-ninger til det offentlige med 3,000 - tre tusen - kroner.

Lagmannsrettens dom er forkynt for domfelte 28.04.2017. Nærværende anke og støtteskriv er inngitt i rett tid. Anken gjelder lagmannsretten saksbehandling og lovanvendelse. Ankende part legger til grunn at det er tale om to spørsmål som begge har betydning utenfor den aktuelle sak.

Sakens faktum
Lagmannsretten har gjort tingrettens beskrivelse av faktum til sin egen ved å sitere de tre mest sentrale avsnitt i tingrettens gjengivelse av faktum på side 3 og 4 i lagmannsrettens dom. Så langt den rekker, må denne beskrivelsen derfor legges til grunn, str.prl. § 306, 2. ledd.
Saksbehandlingsfeil, provokasjon og retorsjon
Som det fremgår nederst på side 4 og øverst på side 5 i lagmannsrettens dom, anførte domfelte til til sitt forsvar at hans ytringer måtte lates straffrie eller bedømmes mildt ut fra prinsippet om provokasjon og retorsjon.

Lagmannsretten har – til tross for denne anførselen – overhodet ikke gått inn på hvor omfattende fornærmede og meningsfellers imøtegåelse av ankende parts verbale angrep har vært, eller hva slags karakteristikker domfelte har måttet tåle som gjengjeldelse for sine verbale angrep mot pastor Torp.
Ettersom meningsfylt vurdering av evt. straffrihet eller redusert straff pga. provokasjon og retor-sjon i relasjon til gjensidige verbale angrep forutsetter både en kvantitativ og kvalitativ sammen-likning av de fremførte ytringer fra begge sider, anføres det at lagmannsrettens avgjørelsesgrun-ner er utilstrekkelige.

Lagmannsretten har – se første fullstendige avsnitt på side 8 i dommen – i aktuell sammenheng begrenset seg til å konstatere at Torps motangrep mot Christensen har bidratt til å eskalere og forlenge konflikten mellom domfelte og fornærmede. Dette er ikke tilstrekkelig for å kunne av-gjøre «ytringsbalansens» eventuelle betydning, hverken for skyldspørsmålet eller straffeutmå-lingen.
Den omtalte utilstrekkelighet ved lagmannsrettens premisser har videre sammenheng med at strl. (1902) § 250 overhodet ikke er omtalt i rettens premisser, hvilket i seg selv også er en ytterligere utilstrekkelighet, gitt de spørsmål som knytter seg til lagmannsrettens lovforståelse, se nærmere nedenfor.

Saksbehandlingsfeil, berettiget harme
Av flertallet av de karakteristikker hvorigjennom domfelte har ytret seg om fornærmedes livsfør-sel fremgår det at Christensen har vært moralsk – eller moraliserende om man vil – opprørt over visse sider ved pastor Torps livsførsel og adferd, forhold som rent objektivt ser ut til å være i strid med Bibelens ord.

Selv om bokstavtro og unyansert anvendelse av moralbud i religiøse, angivelig hellige tekster ikke lenger er et vanlig fenomen i norsk sosial virkelighet, spesielt når det ikke er tale om straff-bare handlinger i sekulær forstand, og selv om det å angripe andre på et slikt grunnlag i full offentlighet etter hvert er enda mer uvanlig enn blott og bart å inneha fordømmende holdninger på religiøst grunnlag, må man stille seg det spørsmål om det ikke - innenfor de snevre kretser hvor fundamentalistiske holdninger til slike spørsmål ennå er utbredt og anses fullt legitimt - kan være grunnlag for å anse pastor Torps livsførsel som grunnlag for «berettiget harme», jfr. strl. (1902) § 56 nr. 1 litra b)?

Kan Christensen m.a.o. anses å ha handlet i berettiget harme, gitt den spesielle teologiske kon-tekst både domfelte og fornærmede tilhører?

Det at lagmannsretten i sine premisser overhodet ikke drøfter problemstillingen, anføres å inne-bære at avgjørelsesgrunnene i dommen er utilstrekkelige. Dette selv om strl. (1901) § 56 nr. 1 litra b) ikke eksplisitt ble påberopt fra forsvares side: Lagmannsretten våker ex officio over lov- anvendelsen.

Feil lovanvendelse, strl. (1902) § 390a
Som retten i nest siste avsnitt på side 6 i dommen helt korrekt fastslår, har Norges Høyesterett ikke behandlet saker som gjelder strl. § 1902 § 390a (gjentatt i strl. (2005) § 266) i forhold til blogginnlegg eller annet, allment tilgjengelig materiale på internett.

Det anføres at lagmannsrettens lovanvendelse er feil, fordi det via internett å gjøre ytringer for-nærmede finner krenkende tilgjengelig for en vid og ubestemt personkrets evt. må anses som en æreskrenkelse, ikke som «ved plagsom opptreden eller annen hensynsløs adferd å ha krenket en annens fred». Æreskrenkelser er ved ikrafttredelsen av strl. (2005) – i motsetning til videre-føring av tidligere § 390a - gjort straffrie. Korrekt lovanvendelse ville ha medført straffrihet for ankende part, strl. (2005) § 3, jfr. siste avsnitt på side 5 i lagmannsrettens dom.

Strl. (1902) § 390a og strl. (2005) § 266 tilsikter etter sin ordlyd å beskytte fornærmedes «fred», ikke hans æresfølelse. Strl. (1902) § 246 rammet den som krenket «en annens æresfølelse» § 247 den som skadet «en annens gode navn og rykte» eller som ytret noe som var egnet «til å utsette ham for hat, ringeakt eller tap av den for hans stilling eller næring fornødne tillit». Både egen æresfølelse og omdømme i andres øyne er – som ordlyden klart viser - noe annet enn og vesens-forskjellig fra fornærmedes «fred».

Av Grl. §§ 96, 1. ledd jfr. 113 og EMK art. 7 følger et klarhetskrav for så vidt gjelder lovhjemmel for straff. Lagmannsrettens lovanvendelse bærer– ut fra en følelse av straffverdighet – preg av å være en sterkt utvidende tolkning av strl. (1902) § 390a. Dvs. en for straffebestemmelsers del grunnlovs- og EMK stridig tolkning, anvendt for likevel å kunne ramme handlinger og ytringer som tidligere ble rammet av strl. (1902) §§ 246 og 247, etter at disse ikke ble videreført i den nye straffeloven, samt iflg. bestemmelsen i strl. (2005) § 3 skal lates straffrie også ved pådømmelse av eldre forhold etter lovendring.

Videre fastslår både Grl. § 100 og EMK art. 10 prinsippet om ytringsfrihet.
Opphevelsen av de eldre straffebestemmelser vedr. æreskrenkelser må sees i lys av dette: Også ytringer som er ube-hagelige, kontroversielle, til og med krenkende og sårende skal som det store og generelle ut-gangspunkt være straffrie. Når ytringene da heller ikke er rettet direkte til fornærmede – det hadde jo stått pastor Torp helt fritt helt å unnlate å lese akende parts blogg – og ikke påtvinges ham personlig på noe som helst vis, anføres det å være dobbelt konvensjons- og grunnlovsstridig å anse ytringene i Christensens blogg for straffbare uten å være beskyttet av ytringsfriheten.

Det anføres altså for det første å være i strid med klarhetskravet å tolke strl. (1902) § 390a utvi-dende på det vis lagmannsretten gjør, og for det andre at innholdet i de ytringer Christensen har kommet med ligger innenfor hva ytringsfriheten omfatter. § 390a kan uansett ikke innebære at ytringer som kanskje kunne, men ikke lenger kan straffes som ærekrenkelser i stedet straffes som krenkelse av en annens fred. En slik praksis blir etter ankende parts syn en uthulning og en om-gåelse av et klart lovvedtak.

HR-2016-1015-A er ikke relevant i forhold til saken mot Christensen. I HR-2016-1015-A var det tale om en helt annet type straffbart forhold, hvor ordlyden i den aktuelle bestemmelsen også helt klart tar sikte på å omfatte et flertall av tenkelige modus, jfr. bl.a. at ordlyden omfatter på-virkning av fornærmede via tredjeperson («hans nærmeste»). Rt. 2010 s. 845 gjelder handlinger klart innenfor strl. § 390a, i og med at det var tale om (en eksepsjonelt stor mengde) emailer di-rekte til fornærmede.

De øvrige domsreferansene i lagmannsrettens dom eliminerer ikke behovet for en klargjørende vurdering av riktig rettsanvendelse gjennom en prejudikatdom av Norges Høyesterett.

Kontroversielle ytringer om navngitte personer, så vel angrep på livssyn som livsførsel, florerer på internett. Det at ytringer rettet til allmenheten kommer også den omtalte til kunnskap og kan falle denne tungt for brystet, må ikke bli en omveg til likevel å kunne straffeforfølge ytringer som lovgiver – klokt eller uklokt - ved vedtagelse og ikraftsettelse av ny straffelov med bred penn valgte å avkriminalisere.

Skal enkelte slike ytringer på nytt kunne straffes, er det etter vår rettsorden en lovgiveroppgave evt. å vedta nye hjemler for dette, under iakttagelse av de krav om ligger i Grunnloven, EMK og evt. andre relevante konvensjoner. At påtalemyndighet og domstoler legger andre hjemler på strekk for å ramme noe man – med rette eller urette – finner straffverdig, er nettopp hva Rt. 1952 side 989 – telefonsjikanedommen – innebærer at ikke skal finne sted.

Avslutnings påpekes også at så vel strl.(1902) § 390a som strl. (2005) § 266 mangler tilknytning til en provokasjons- og retorsjonshjemmel, slik man i strl. (1902) hadde i forhold til §§ 246 og 247, i form av strl. (1902) § 250. At heftige meningsytringer – så vel kun to parter i mellom som i det offentlige rom, f.eks. internett – hyppig forekommer nettopp i form at ytring og motytring, er et reellt hensyn som viser hvor viktig det er at slike forhold som striden mellom Jan Kåre Christensen og Jan-Aage Torp vurderes etter balanserte lovbestemmelser som er ment å regulere nettopp slike forhold, og ikke etter en hjemmel som har en helt annet historikk. Og ikke minst (i hvert fall opprinnelig) et helt annet formål.

Påstand og prosessualia
Dersom saken henvises til behandling i Norges Høyesterett og retten så kommer til at ankende part har rett i sitt syn på lovanvendelsen for så vidt gjelder rekkevidden av strl. (1902) § 390a, har ufullstendige domsgrunner i forhold til mulige straffrihetsgrunner ikke lenger relevans. Det nedlegges derfor slik ærbødig

P Å S T A N D :
Prinsipalt: Jan Kåre Christensen frifinnes.
Subsidiært: Borgarting lagmannsretts dom av 27.04.2017 i sak nr. 16-086576AST-BORG/02 oppheves.
Saken anses ved henvisning egnet som prøvesak, og ankende part ønsker da også undertegnede forsvarer oppnevnt som sin forsvarer (til prøve) også for Norges Høyesterett.
Det antas tilstrekkelig å avsette en rettsdag for behandling av saken.

Med hilsen
ADVOKATSAMARBEIDET SJØDIN, MELING & CO
Brynjar N. Meling
Advokat

2 kommentarer:

Anonym sa...

Hvorfor fortsetter du å mase om Torp.
Saken er avgjort, din advokat gjorde en for dårlig jobb, og Torp hadde Gud, Torodd Fuglesteg og Ansgar Braut på sin side. Det gjorde underverk. Nå er du en straffedømt sutrebasse som burde ta dommen som en mann, slutte å skrike om justismord.
Selv Vebjørn Selbekk, skal etter det mange har hørt, nå ha angret på sin støtte til deg.

Bjørn

Jan Kåre Christensen sa...

Dette er å spre falske rykter hvis du ikke kan dokumentere at Vebjørn Selbekk har forandret mening.
Tarvelig dette du HOLDER på med 😂