Sider

søndag 17. september 2017

Nr. 2079: Tro på den hellige Ånd som en egen person som du skal møte i Himmelen, er faktisk å tro på Julenissen nærmere fakta og sannheten!

Nr. 2079:
Tro på den hellige Ånd som en egen person som du skal møte i Himmelen, er faktisk å tro på Julenissen nærmere fakta og sannheten!

Treenighetslæren ble egentlig utformet for å distansere seg bort i fra troen på Israels Gud, men andre ord så er treningslæren forførisk i sin opprinnelse.
 
Apostelen Paulus trodde overhode ikke på noen treenig Gud, ikke Jesus, ingen av bibelens menn og kvinner.
De var Jøder og trodde kun på Israels Gud som den ene og sanne Gud.
 
Bilde av Jøder som ber til den ene og sanne Gud, Israels Gud!



Jeg kan ikke få noen til å avsi seg troen på en treenig Gud, selv om den tanken er helt fjern i fra bibelen. Det er troen på èn Gud, som bibelen fremhever. Hvem er så denne ene Gud? Apostelen Paulus skriver om dette her:

1 Kor. 8. 4 b . det er ingen Gud uten én.  5 For om det også er såkalte guder, enten i himmelen eller på jorden - som det jo er mange guder og mange herrer -  6 så er det dog for oss bare én Gud, Faderen, av hvem alt er, og vi til ham, og én Herre, Jesus Kristus, ved hvem alt er, og vi ved ham.  7 Dog, den kunnskap er ikke hos alle;

Med andre ord. Hvor er den hellige Ånd? Det er da ingen egen person!

Lukas 23. 34 Herren er sannelig opstanden, og er sett av Simon! 35 Og de fortalte hvad som var skjedd på veien, og hvorledes han blev kjent av dem da han brøt brødet. 36 Mens de talte om dette, stod han selv midt iblandt dem og sa til dem: Fred være med eder! 37 Men de blev forferdet og fulle av frykt, og trodde at de så en ånd. 38 Og han sa til dem: Hvorfor er I forferdet, og hvorfor opstiger tvilende tanker i eders hjerte? 39 Se mine hender og mine føtter, og se at det er mig selv! Kjenn på mig og se! En ånd har jo ikke kjøtt og ben, som I ser at jeg har. 40 Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter.

Jesus beviste for alle og enhver at han hadde kjøtt og bein, han var en egen person.

Når den hellige Ånd åpenbarte seg for Jesus, var det i en dues skikkelse. Hvorfor? Fordi at Gud fader på den måten viste med hele sin fylde at han sto bak ham. Og at hans fylde kom i Jesus til det fulle. Å prøve å bygge på at det hellige Ånd er en egen person på det spinkle grunnlaget er helt imot skriften.
Samt, da koker en supe på en enslig spiker. Noe som hele treenighetslæren er bygget på.

Hvordan kom da treenighetslæren til? For det er vitterlig at det er en lære som er nedarvet for lang tid tilbake.

1.)  Da Keiser Konstantin på 300-tallet ville anerkjenne kristendommen så var det for også å samle sitt rike. Med andre ord, det var ren taktikk som lå bak. Da var det om å gjøre å få en lære som alle trodde på. Som ikke var Jødisk, der en trodde på kun èn Gud. Da var det egentlig vedtatt at de ville distansere seg bort i fra troen på èn Gud.

Da ble de enige om at Faderen var Gud, sønnen likeså. Men hvem skulle være tredjemann? De fleste ville ha Maria som den tredje personen, men vi vet at kristendommen ikke var moden for dette med en kvinne øverst. Derfor omformet de den hellige Ånd til en person. Da hadde en tre likeverdige Guder, stikk i strid med bibelens lære!

2.)  Samtidig var det viktig og distanserer seg bort i fra Jødedommen, da tross alt kristendommen er en Jødisk sekt-religion i sin opprinnelse!

3.)  Her klarte en gjennom den uhyggelige og demonisk inspirerte treenighetslæren begge to tingen samtidig. Å distansere seg bort i fra Jødedommen. Samt å forene de kristne under en ny og ubibelsk lære.

Derfor heter det to ting at det ikke er frelse uten forbi kirken. Samt, det er ikke frelse uten å tro på dogme om treenigheten. Dette har jeg skrevet så mye om i andre artikler, og dokumentert dette. At det skulle vært unødvendig. Men her kommer en artikkel jeg skrev for noen år siden:

Treenigheten!

Treenighetslæren, læren om de tre adskilte personene i guddommen; Gud Fader, Gud Sønnen og Gud den hellige Ånd, som alle tre er like evige, like uskapte og like mektige, regnes i dag av mange for å være selve hovedhjørnestenen i den kristne tro og bekjennelse. Men spørsmålet er: Hvor har de denne læren fra? De historiske fakta er uimotsigelige: Den første kristne menighet og de første tre århundre av kristenheten hadde ingen slik lære.

Treenighetslæren kommer ikke fra Bibelens Gudsåpenbarelse og er intet produkt av den Hellige Ånds undervisning, men en vranglære som har sitt utspring i Babylon og siden er tilpasset de aller fleste av verdens religioner og sist av alt introduser i kristendommen og gradvis dogmefestet gjennom fire kirkekonsiler.

Det første av disse ledet av den ugudelige keiser Konstantin i Nikea i år 325 e.Kr. Siden ble læren videreutviklet gjennom kirkemøtene i Konstantinopel i år 381, Efesus i år 431 og Kalkedon i år 451. Enhver som vil bry seg med å studere historien vil kunne bekrefte dette.

Hvem var så denne keiser Konstantin?

”A history of the Christian Church” 2.utg. 1985 av Williston Walker sier: ”Han (Konstantin) godtok tittelen Pontifex Maximus (den babylonske ypperstepresttittel), og hans mynter viser fremdeles Solgudens emblemer”


”Babylon Mystery Religion” 1981 av Ralph Woodrow sier: ”…hans (Konstantins) omvendelse kan man virkelig sette spørsmålstegn ved. Selv om han hadde mye å gjøre med etableringen av spesielle læresetninger og skikker i kirken, viser fakta klart at han i virkeligheten ikke var omvendt – ikke i den bibelske betydning av ordet” ”Kanskje var det klareste tegnet på at han ikke var i sannhet omvendt kan sees ut fra det faktum at etter hans omvendelse begikk han flere mord – inkludert mordet på sin egen hustru og sønn” ” I 326, like etter å ha ledet det Nikeanske kirkemøtet, tok han livet av sin sønn.” Kona drepte han ved å koke henne i sitt eget baderom.


Iflg. Paul Johnson i ”A History of Christianity” 1976; var Konstantin ”…en soltilbeder…selv om Konstantin selv hevdet seg å være den 13. Apostel, hadde han ingen øyeblikkelig Damaskus-omvendelse. Det hersker rimelig tvil om han noen gang avsto fra soltilbedelse…etter sin omvendelse bygde han en triumfbue for Solguden og i Konstantinopel satt han opp en statue av den samme Sol-gud med sine egne ansiktstrekk. Etter sin død ble han erklært guddommelig, som mange romerske keisere.”

Denne mannen var det som sto ansvarlig for innføringen av treenighetslæren og noen dager senere drepte sine nærmeste. Han bragte åndelig og legemlig død med seg.

Hva så med selve treenighetslæren?

”The Church of the First Three Centuries” 1865 av Alvan Lamson sier: ”…den moderne treenighetslære er ikke å finne i noe dokument fra de tre første århundrers kirker…så lang som noe dokument er bevart fra de første tider, er de absolutt fri for denne lære. Der er intet i dette om en sameksisterende treenighet…det er en unnfangelse som tiden ikke hadde kommet for. Den har en senere opprinnelse.”


”New Bible Dictionary” 1982: ”Ordet treenighet er ikke funnet i Bibelen…”. ”det fant ingen formell plass i kirkenes teologi før i det 4.århundre.” ”det er ikke en bibelsk lære på den måte at ingen antydning til det kan finnes i Bibelen”.


Hvis treenighetslæren er hjørnestenen i kristen gudsforståelse, hvorfor er den da overhodet ikke nevnt i Skriften?

”The HarperCollins Encyclopedia of Catholicism” 1985 sier: ”…de lærde er alle enige i at der er ingen treenighetslære som sådan verken i det Gamle Testamentet eller det Nye Testamentet.”

”The Encyclopedia Americana” 1956 sier: ”Kristendommen hadde sitt utspring fra Judaismen og Judaismen var strengt Unitarisk (tro på èn Gud). Veien som ledet fra Jerusalem til Nikea var ikke rettlinjet. Det fjerde århundres treenighetslære reflekterte ikke akkurat den første kristne lære angående Guds natur; den var, tvert om, et avvik fra denne lære.”

”The New Encyclopedia Britannica” 1976: ”Verken ordet treenighet, ei heller læren om dette, forekommer i det Nye Testamentet, ei heller var det Jesus eller hans etterfølgeres tanke å motsi det Shema vi finner i det Gamle Testamentet: ”Hør O Israel! Herren vår Gud, Herren er èn” (5.Mos.6.4) Læren utviklet seg gradvis gjennom flere århundrer og gjennom mange debatter.”

Shema kalles ordene i 5.Mos.6.4-9, 11:13-21 og 4.Mos.15.37-41. Ordet ”Shema” er det hebraiske ordet ”Hør”.

For en jøde var dette det viktigste av alle ord i det Gamle Testamentet og det måtte fremsies to ganger om dagen, morgen og kveld, når du sto opp og når du la deg. Jesus sier i Mt.22.36-38 at nettopp dette ord var det største og viktigste ord. Hvor som helst Guds folk hengir seg til å dyrke mer enn den ene Gud førte det til fall og forbannelse. Slik var det i det Gamle Testamentet når de dyrket flere guder og slik har det vært i treenighetskirkene etter Nikea. Også de pinsekirker som har begynt å vektlegge forkynnelsen av treenighetslæren opplever massivt frafall.


Den kjente treenighetsteologen Robert M. Bowman Jr. erkjenner følgende i ”Why You Should Believe In Trinity” 1989: ”Det Nye Testamentet inneholder ingen formulerte uttrykk og ord for treenigheten som; tre personer, en substans og liknende.”

”Exploring The Christian Faith” 1992 sier: ”læren om treenighet finnes ikke i Bibelen…læren utviklet seg hovedsakelig langs greske linjer.”

John L. Mckenszie skriver i ”Dictionary of the Bible” 1995: ”Treenigheten av personer innen samme natur er forklart i slike termer som ”person” og ”natur” som begge er ord fra gresk filosofi, i virkeligheten finnes disse termer ikke i Bibelen.”

Treenighetslæren henter sitt stoff fra hellenistisk filosofi, ny-Platonisme, Plotinus og Porphyry og mikser det sammen med løsrevne Bibelord. Teologene er vel vitende om dette faktum, men fortier det.

Thomas Jefferson sier: ”…Treenigheten er en tydelig framlegging av platonisk mystisisme at tre er en og en er tre”

I ”The Two Babylons” 1916, sier Rev.Alexander Hislop: ”Egypt og Grekenland utviklet sin religion fra Babylon”

”Microsoft Encarta Funk&Wagnalls” 1994 sier: ”Teologene Clement av Alexandria, Origen og St.Augustin var tidlige kristne eksponenter for Platonisk syn. Platoniske ideer har hatt en avgjørende rolle i utviklingen av kristen teologi” Og slik kunne jeg fortsette å bringe frem de lærdes resultater av sin studier av Treenighetslæren. Læren er en sammenblanding av verdens filosofi og visdom, babylonsk hedenskap, hellenistisk mytologi og deres egen fortolking av Bibelen. Og de kirker som har denne treenighetslære blander også sin virksomhet med verden. Og det som binder den kirkelige verden sammen i dag er nettopp treenighetslæren. Den binder de protestantiske, såkalte evangeliske kirker, sammen med pavekirken og den greskortodokse kirke. Det er ikke mye å være stolt over da en kan slå fast at treenighetslæren høre hjemme ikke i Guds ord men i Kirkemøter med ugjenfødte geistlige!

Gregorios fra Nazianz, Basileios den store og hans bror Gregorios fra Nyssa. Disse tre teologifilosofene stengte seg som kjent inne i et kloster, for å kunne meditere og filosofere uforstyrret i tankenes verden. De ga seg selv oppgaven å definere guddommen for den kristne kirkens ettertid. Hva var de tre teologens mandat? Var det å studere skriftene for å kunne produsere en troserklæring om guddommen som samstemte med Guds åpenbaring og hver uttalelse i Guds Ord? Det ville vært et naturlig mål, ville det ikke? Nei, de hadde følgende erklærte agenda: Å forene den jødisk-kristne tradisjon med gresk tenkning (les filosofi), og på den måten, for all ettertid, å definere kristenhetens guddomsforståelse. Går det opp for deg hva du nettopp leste, og begriper du at dette er treenighetslærens begynnelse og idèramme? Ingen har i ettertid urettmessig beskyldt de tre filosofene for å ha hatt dette som mål. De skriver selv at det var planen. Hedensk gresk filosofi, blandet med jødisk/kristne elementer. Det og nettopp det var oppskriften, og det var dette blandingsproduktet (les: blandingsreligionen), som den hedenske keiser Konstantin hadde som utgangspunkt, og som han til tross for stor motstand, klarte å presse gjennom på kirkemøtet i Nikea.

Treenighetslæren er altså resultatet av at noen tidlige teologer, senere godt hjulpet av en hedensk romersk keiser, satte seg fore å forstå og forklare Guds vesen. Jødene hadde i årtusener tatt avstand fra ethvert slikt forsøk. Alt vi har å holde oss til for å kjenne det vi trenger å vite, når det gjelder vår Gud, er hans Ord. Noens forsøk på å hevde at både den ideologiske rammen og terminologien benyttet i treenighetsdogmet, ikke er influert av de hedenske religionenes gudelære, men fra et progressivt og fremadskridende evolusjonistisk dybdestudium av bibelen, viser at de har: Et meget begrenset kjennskap til de hedenske religionenes gudsforklaring. Et redusert innblikk i hvordan Skriften forklarer Gud, og; At de er meget opptatt av å se den hedensk/katolske treenighetslæren akseptert av alle kristne. Den forklaring som treenighetslæren tilbyr, var altså ikke en del av disiplenes og den første menighetens trosforståelse eller bekjennelse, men dukket opp etter et kirkemøte ca. 300 år senere. Da ble denne læren endelig formulert, og innlemmet i den romerske keiser Konstantins statsreligion!

At en fremdeles vil tro på en triadegud er i hvert fall ingen klassiske kristen tro, men dypest sett en avguds tro!

Relaterte linker:
http://blog.janchristensen.net/2017/07/nr-2008-gjr-vi-den-hellige-and-til-en.html

2 kommentarer:

Anonym sa...

Det å tro at det finnes et liv etter døden,dét er å tro på julenissen det Jan Kåre.

Jan Kåre Christensen sa...

Dette vet du?