Sider

onsdag 4. oktober 2017

Nr. 2088: Hvordan be – og få bønnesvar, noen tips hvordan Gud virker og ting skjer som gir Gud ære!

Nr. 2088:
Hvordan be – og få bønnesvar, noen tips hvordan Gud virker og ting skjer som gir Gud ære!

De aller fleste har ikke lære å kjenne «grunnregelen» i bønn. «Grunnregelen» å kjøre bil i England er at alle må kjøre på venstresiden, i Norge gjelder høyreregelen.
Hvilken «grunnregel» er det i bønn?
Det er at vi skal be til Gud i Jesu navn, ikke i noe annet navn vil våre bønner «nå» frem.

Troende kristen i bønn, tildekket som Guds ord sier og lærer.




Joh.e. 14. 13 og hvad som helst I beder om i mitt navn, det vil jeg gjøre, forat Faderen skal bli herliggjort i Sønnen. 14 Dersom I beder mig om noget i mitt navn, så vil jeg gjøre det.

Dette er «grunnregelen» og faktisk så gjelder det dette også de falske profeter. De vil bruke Jesu navn, og mange ganger skjer underet da det er slik sprengkraft i dette navnet, navnet Jesus Kristus.

Fil.4.19:” Min Gud skal etter sin rikdom fylle all deres trang i herlighet i Kristus Jesus”. Vi får legge alt og alle ting fremfor Gud i bønn. Og han hører og svarer oss. Men i bønnen, så er det et redskap også for Gud, han ønsker å forme oss. Ved at vi ikke får alle våre ønsker oppfylt, lærer vi tålmodighet og avhengighet.

Andrew Murray, sier i sin bok, "Vente på Gud":” Mer enn èn gang har vi sagt at venteprosessen er noe mer enn å vente på et bestemt bønnesvar – det er bare en del av det. Videre. Når vi begynner på Guds venteskole, er målet vårt å få tak i Hans velsignelser. I sin nåde benytter Gud seg av vårt behov for og vår lengsel etter hjelp, til å utdanne oss til noe høyere enn hva vi kanskje har tenkt oss”.

Vi har en forestilling om, hvis vi ber og får bønnesvar med en gang, så har den personen stor og riktig tro. Ber en annen, og bønnesvaret drøyer, så er det motsatt. Gud venter med å gi oss det han ønsker å gi oss. Det er fordi vi skal bli noe mer enn vi er i dag. Det er i ventetiden, at vårt sanne jeg mange ganger kommer frem. Det er i ventetiden, at vi blir formet. Til mer lik hans elskede sønn, eller vi distanserer oss mer bort i fra han.

Hvor står du? Krever du bønnesvar? Tror du at de som har fått det som de har bedt og ønsket seg, alltid har en stor tro? Nei, skriften taler om: ”Men følger etter dem som ved tro og tålmodighet arver løftene” (Hebr.6.12). Ved tro og tålmodighet, det er de som arver løftene. Her er det som ting blir snudd på hodet for oss. Vi blir belønnet ved å vente. Det er i den ventetiden, at vi blir formet for noe mer. Er du villig til å vente? Ikke se at de som drar mennesker opp på scenen, og viser frem “underet”, at det er noe veldig. Gang på gang, så ser en at Jesus ville at de som opplevde helbredelse, skulle holde det seg for selv. Det skulle ikke være et sensasjonsprega over det. Hvorfor? For noen, så skal en ha bursdag hver dag hele året igjennom. Det er i den vanlige hverdagen som Gud former og preger oss. Men det er jo godt med litt fest og gebyrs dags feiring innimellom.

Gud unner oss bønnesvar. Gud vil gi oss det som er godt. Men det er en prosess hele veien. Vi må og skal ikke måle Guds velsignelser, men være takknemlig, glade og fornøyde over å være Hans, vårt liv er i Hans hender. Bønnesvaret er underveis. Det kommer, hvis det ikke kommer, så er det for at Gud har en annen og bedre plan for våre liv og våre behov.

Her er en artikkel jeg skrev om bønn for en del år siden, men mer aktuell i dag enn noen gang:



Svar: Bønn direkte til Faderen gjennom Jesus navn eller å be direkte til Jesus da han er vår mellommann, bror, frelser og forbeder hos Faderen. Fra mine bibelkommentarer Hebreerbrevet 7. 25 Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem.

Dette at Jesus døde og stod opp igjen legger grunnlaget for hans vedvarende prestetjeneste. Hans største og viktigste tjeneste for oss er at han ber for den troende og taler vår sak innforbi Faderen. At dette blir så lite undervist om er en tragedie.

Joh. e. 17. 9 Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine.

1. Joh. b. 2. 1. Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en som taler vår sak hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.

Bønnen er en erkjennelse av at vi er avhengig av Gud og en tilkjennegivelse av levende tro. En tro som fungerer.

Bønnen er en gåte for de vantro, men en rettighet for oss som er Guds barn.

Men den er ikke bare en rettighet, den har også en forpliktelse.

Bønn er ingen plage, den er en stor nåde, idet Gud gjennom den gir oss anledning til å hente hjelp. Bønn er en troshandling, og noe av det vidunderligste og største vi kan gjøre oss nytte av under alle livets forhold, til hjelp både for oss selv, for andre, og til velbehag for den allmektige Gud.

Bønnen er ikke bare arbeid for Gud, men samarbeid med Gud, og en veldig makt som står til disposisjon for Guds barn til alle tider og alle steder og setter oss i forbindelse med uuttømmelige kraftkilder. Derfor begynner vi dagen, og fortsetter igjennom dagen, og avslutter dagen med bønn.

Bønn er et middel mellom Gud og mennesker som ikke er avhengi av tid eller sted.

Samme hvor du måtte befinne deg, kan du be til Herren.

Bønn er velbehagelig for Himmelen, men da må den ikke bare være tomme ord og "fraser" med oppramsing av noe, men hjertet må være med.

Bunyan sier: " Det er bedre å ha et hjerte uten ord, enn å ha ord uten hjerte"



Bønn er absolutt nødvendig for den som vil tjene Herren og tilhøre ham.

Den er på krevet for alle, enten vi er friske eller syke, eller vi lider eller prøves, eller har det godt.

Har du falt, så trenger du å be, er du det ikke, trenger du å takke.

Vi skal ikke bare be om å få, men love og prise Gud for det vi har fått også.



Først påkaller vi Gud, ber om at Han skal lytte. Så sier vi det saken gjelder, så kommer takksigelsen. Dette stadfestes blant annet i Filipenserbrevet 4 v 6: Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres begjæringer komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse.

Takksigelsen er lett og glemme, men Paulus minner oss om den i Kol. 4 v 1: Vær vedholdende i bønnen så dere våker i den med takksigelse - - Be inntil du kan takke ham for svaret.

Den høyeste form for bønn er tilbedelse og lovprisning.

Bønn er en absolutt nødvendighet for den kristne under hele vandringen og livet her på jorden. Har den troende ikke tid på dagen til å be, bør en ta tid om natten, for bønn trenges hver eneste dag, den er selve pulsåren i kristenlivet.

Vent ikke til om kvelden med din bønn, da er du sliten.

Å begynne dagen med bønn og slutte den om kvelden med takksigelse er å anbefale.

Det drivfjæren er i et ur, det er bønnen for den troendes liv og bevarelse.

Bønn er nødvendig for alle aldre og begge kjønn. Kristenliv uten bønn eksisterer ikke..

Det er noen som mener at bønn tilhører barnestadiet. Da blir det som gutten spurte sin mor: Mor, når jeg er blitt stor, behøver jeg vel ikke å be?

Må Herren bevare oss fra å bli for store til å be.

Bønnemøtene er også en på måte menighetens "gradestokk" som viset temperaturen i menigheten.

Jeg har hørt at store skip som seilte i Nord Atlanteren, ofte tok temperaturen i vannet.

Var det varm og jevn temperatur, kjørte dem med full fart, men begynte temperaturen å synke så det ble kaldere, slåes farten ned, for da vet man at det er isberg i nærheten.

Slik må vi også passe oss hvis det begynner å bli "kalt" i bønnemøtene.

Derfor må vi være med å la bønne ilden brenne så kjærlighets ilden og bønne livet holdes varmt. De som er de ivrigste i bønn, er menighetens bærende kraft, og det er disse som Herren virker igjennom. Må Herren gjøre oss alle til brennende bønnesjeler.

Vi kan ofte lengte og lide og kreve, men be er ofte det siste vi griper til.

Det burde være det første og største for Guds barn.

Fienden vil gjerne ha oss motløse og sier " det nytter ikke" Han vil ha oss motløse og trette så vi gir opp. Bror og søster: fatt mot og søk hjelp hos Herren!



Bønn er ikke i første rekke ord, men en nød og en trang som gjør seg gjeldende, som får sin utløsning i bønnen.

Bønnen er selve ryggraden i menigheten. Den som ikke ber, tror ikke på Gud, eller er på vandring bort fra Gud..

Det er ikke den som taler, leser eller hører om bønn, som vet noe særlig om bønn, men den som tar seg tid til å be og som til stadighet praktiserer bønn, den vet hva bønn er.

Bønn er en hemmelighet og denne hemmelighet vil en dag bli åpenbart i himmelen, og da vil det bli stillhet en halv time. Åpenbaringen 8.

Men så mye vet vi at den er en hjelp til alle tider, og la oss benytte oss av den.

Det aller beste våpen er bønn.

Relaterte linker:
http://blog.janchristensen.net/2011/10/nr-223-bnnesvar-kan-ogsa-vre.html
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=eksegese-av-fader-vaar
http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=bonnen-nokkelrollen-i-den-troendes-liv

Ingen kommentarer: