fredag 16. mars 2018

Nr. 2188: Det som skjer i og rundt Sylvi Listhaug har en åndelig dimensjon i seg som gjør at vi troende bør ha henne med i våre forbønner, da det er åpenbart at hun står under åndelig angrep i fra vår fiende Satan!

Nr. 2188:
Det som skjer i og rundt Sylvi Listhaug har en åndelig dimensjon i seg som gjør at vi troende bør ha henne med i våre forbønner, da det er åpenbart at hun står under åndelig angrep i fra vår fiende Satan!

http://blog.janchristensen.net/2018/03/nr-2187-sylvia-listhaugs-store-brlert.html

Narreapostel Jan Aage Torp som forledet både politiet og domstolene for å få meg dømt, hva høstet han?

I dag er det ikke en eneste troende som tar Torp seriøst, de bare overser ham.

Mailet med Vebjørn Selbekk. Som skrev at han ikke gadd engang å lese hva narreapostel Jan Aage Torp skrev, det vitner om at mannen er langt, langt utenforbi åndskampen.
Bildet av Vebjørn Selbekk.



Slik vi sår, skal vi høste. Sylvia Listhaug var ansvarlig for den famøse politiaksjonen på Fitjar der en nyomvendt liten kristen familie som satt i kirkeasyl i et menighetsbygg ble kastet ut. Dette var selvfølgelig langt, langt over streken og hva som er rett og riktig.

Det Listhaug høster nå, er en «dom» av fra krefter som nok hun ikke var klar over!

Fra mine bielkommentarer Efeserbrevet 2. 2 Dere levde på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i luftens rike, den ånd som nå er virksom i de ulydige.

Paulus tar seg selv med:” Ja, vi levde en gang alle som de. Vi fulgte lystene i vår syndige natur og lot oss lede av den og av våre egne tanker. Slik var vi av naturen under Guds vrede, likesom de andre”. Ef.2,2-3. Det må bli et før og nå i et menneskes liv dersom de vil høre Kristus til. Det er ikke tale om å bli bedre enn andre, men å bli en kristen betinger et brudd med denne verdens syndige vesen, og en overgivelse til Kristus.” Det var før sin omvendelse at Paulus mente om seg selv at han var bedre enn alle andre. I Filipperbrevet skriver han:” Jeg har riktignok det jeg kan vise til av menneskelige fortrinn. Om noen mener seg at han kan stole på slikt, kan jeg det enda mer.” Men etter sin omvendelse har tonen blitt en annen:” Vi har vår ros i Kristus og setter ikke vår lit til noe menneskelig.” Ved denne klare Kristusbekjennelse kom han i motsetningsforhold til folket og til tidens religiøse ledere. Men etter møte med den oppstandne Jesus Kristus var det en umulighet for ham å forkynne noe annet evangelium enn det han hadde mottatt. Den Hellige Ånd hadde klart avslørt for Paulus hvem han var. ” Jeg vet at i meg, det vil si slik jeg er i meg selv bor det ikke noen godt.” Han fastholder både for seg selv og for alle andre at eneste vei til frelse var å vende seg til Jesus Kristus for å ta imot  den ufortjente nåde og tilgivelse fra ham. Han fikk selv oppleve den forfølgelse som han tidligere hadde satt i gang overfor de kristne. Men han som tidligere brente av hat mot de kristne, brenner nå av kjærlighet til både jøder og hedninger. ” Jeg har en stor sorg i hjertet. Noe som alltid piner meg. Jeg skulle gjerne være forbannet og skilt fra Kristus, var det bare til hjelp for mine brødre og landsmenn.” Rom.9,3.

Det er ikke vanskelig å registre at de antikristelige krefter er virksomme i dag. Det går både på forkynnelse og former. De mest aktive til å forfølge kristne er nettopp de som mener om seg selv:” Jeg har riktig-nok det jeg kan vise til av menneskelig fortrinn.” Når både ordførere, politikere, bispedømmerådet og media motarbeider en bispekandidat fordi han velger å stå på Skriftens ord, er de alle med på å avsløre det store skille det er mellom denne verden og Guds rike. Egentlig er dette bare naturlig skriver Paulus i Korinterbrevet:” Slik et menneske er i seg selv, tar det ikke imot det som hører Guds Ånd til. For ham er det uforstand, og han kan ikke fatte det; det kan bare bedømmes på åndelig vis.” ” Så snart motsetningsforholdet tages bort er det at være kristen vrøvel.”

(sitat slutt).

Det som skjer i og rundt Sylvia Listhaug har en åndelig dimensjon i seg som gjør at vi troende bør ha henne med i våre forbønner, da det er åpenbart at hun står under åndelig angrep i fra vår fiende Satan!


I dag er det ikke en eneste troende som tar Torp seriøst, de bare overser ham.

Mailet med Vebjørn Selbekk. Som skrev at han ikke gadd engang å lese hva narreapostel Jan Aage Torp skrev, det vitner om at mannen er langt, langt utenforbi åndskampen.

Jeg tror at Sylvia Listhaug står i en form for åndelig kamp, selv om hun kjemper politiske saker. Derfor er det om å gjøre for oss troende å be for og med henne.

Her fra minebibelkommentarer Efeserbrevet 6. 18 Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be til enhver tid, i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige,

Å ta på seg Guds fulle rustning og kjempe i åndskampen kan være et slit og hardt arbeid. Men Jesus har ikke kalt oss til sofaslitere, men til arbeide i hans vingård, som lemmer på hans legeme, som frivillige medhjelpere og aktive kristne i menighet og kirke. Mye har preg av arbeid. Slik er det også med bønn. Det er ikke meningen at bønnen skal være en fritidssyssel kun når man ikke har annet å gjøre. Det lønner seg å sette av tid til bønn, men bønn er også hvile. Jesus sier til sine trette soldater for evangeliet og fredens sak:” Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile.” Matt.11,28.

19 også for meg. Be om at de rette ord må bli gitt meg når jeg skal tale, så jeg frimodig kan forkynne evangeliets hemmelighet,

Paulus ville forkynne på en rett måte evangeliets hemmeligheter. Her ligger det mye. For å nevne noen sannheter her så er det Jesu død på Golgata beseiret Satan. Men dette er bare en begynnelse for alle Guds hemmeligheter.

20 som jeg er sendebud for også her i fengslet. Be om at jeg ved evangeliet må få frimodighet til å tale slik jeg skal.

Nå satt han i fengslet, dette var et ledd i Guds plan. Da fikk han tid og anledning til å skrive de brevene vi har av hans hånd i dag. Uten hans “avbrekk” hadde vi nok ikke hatt alle de gode brevene. Det at Gud tillater ting skje, selv det negative er som oftest et ledd i hans store og betydningsfulle plan og hensikt.

21 For at også dere skal få vite hvordan jeg har det og hvordan det står til med meg, skal Tykikus fortelle dere alt. Han er vår kjære bror og en trofast Herrens tjener.

Paulus beskriver Tykikus: "Tykikus, vår kjære bror, trofaste tjener og medtjener i Herren ..." (Kol 4,7)

Det er tydelig at Tykikus er en person Paulus har stor hengivenhet for. Hans karakter, livsstil og kjærlighet til Kristus knyttet sterke bånd mellom dem. Tykikus hadde også en stor omsorg for både arbeidet Paulus utførte, og for helsen til Paulus. Han var følsom for de praktiske behovene apostelen hadde og forsøkte å dekke dem så langt det var mulig. Å være noen som beskrives som "trofast tjener ..." viser at Tykikus var en uselvisk person, hjelpsom og snill. Ingenting var "for mye" for Tykikus. En tjenende ånd var selve "varemerket" for hans liv.

Men Paulus er ikke ferdig med dette. Han kaller også Tykikus for "trofast". Med de ordene beskriver apostelen at Tykikus var en som brydde seg om mennesker. Han var forkynner, men også en oppmuntrer, en som utøvde en stor tjeneste i det å trøste og utfordre. Tykikus hadde de troende på sitt hjerte.

Tykikus var trofast mot Guds ord og mot Kristi forsamling. Han var derfor den rette personen å sende til Kolossæ, i en tid da vranglærer banket på døren til denne menigheten. Tykikus underviste i sannheten, i den apostoliske lære, trofast, som en medtjener, i lojalitet til misjonsbefalingen.

For Paulus var Tykikus også en "medtjener". I dette ordet ligger det en dyp mening. Først beskriver det jo Tykikus som en kollega, et medlem av teamet. Tykikus var ikke ute etter å ta vare på egen rykte, eller mele sin egen kake. Han var del av noe større, av en sammenheng. Han arbeidet for Guds rike, ikke egen interesse. Han var glad og fornøyd med å tjene apostelen Paulus. Det i seg selv var belønning nok.

Det er vel slik med mange av oss. I møtet med noen av Kristi disipler, som lever et så rikt liv sammen med Ham, er det en velsignelse bare å være i deres nærhet. Slik var det også for Tykikus i forhold til Paulus.

Men det er viktig å merke seg dette. Paulus så ikke på Tykikus som sin personlige tjener. Tykikus var en medtjener i Herren.

22 Jeg sender ham til dere nettopp for at dere skal få høre hvordan det er med oss, og for at han skal gi dere nytt mot.

Paulus lot ham gå. Vi ser at Paulus ble mer og mer ydmyk med årene. Slik skal det være med oss alle. Og hva tjener felleskapet best? Det skal alltid gå foran hva som tjener oss selv best. Dette bytte ble mer og mer synlig også hos Paulus. Men alt har sin tid og hensikt. Av og til så kan Gud tillate våre kjødelige kromspinger for at hans evige og beste hensikter skal og måtte komme frem.

23 Fred være med brødrene, og kjærlighet og tro fra Gud, Faderen, og fra Herren Jesus Kristus!

Her ser vi den todelingen i Guddommen igjen. Det er Faderen som nr. 1 og Sønnen som nr. 2. Vi trenger å få en forståelse her som er riktig og bibelsk. Faderen er fra evighet, Sønnen er utgått i fra ham dette var Jesu eget vitnesbyrd. Joh. e. 17. 8 For jeg har gitt dem de ord du gav meg, og de har tatt imot dem. Nå vet de i sannhet at jeg er utgått fra deg, og de har trodd at du har sendt meg.

24 Nåde og uforgjengelig liv være med alle som elsker vår Herre Jesus Kristus!

Her er Paulus sine “vanlige” hilsninger. Nåde står i sentrum! Dernest uforgjengelig liv. Det får vi kun gjennom sønnen Jesus Kristus. Alle som ikke har ham, har ikke dette livet da det er kun gjennom ham vi kan få og oppnå det.

1. Joh. b. 5. 10 Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i seg. Men den som ikke tror Gud, har gjort ham til en løgner, fordi han ikke har trodd Guds eget vitnesbyrd om sin Sønn. 11 Og dette er vitnesbyrdet: Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. 12 Den som har Sønnen, eier livet, men den som ikke har Guds Sønn, eier ikke livet.

Uforgjengelig liv er noe kun Gud Fader har og er i besittelse av. At vi skal også få det, viser den enormt store tillitt han gir oss ved at vi tar imot Kristus og forblir ham tro. Dette er nåde og nåde, ubegripelig stort!

Joh. e. 1. 16 Av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde. 17 For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus. 18 Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er.

Ingen kommentarer: