søndag 18. november 2018

Nr. 2344: Forkynner Svein Magne Pedersen samler inn penger på akkurat samme måten som Aril Edvardsen og Troens bevis har gjort i alle år, derfor er dette så ille at det ikke går igjennom mennesker som også virker ute på misjonsfeltet!


Nr. 2344:
Forkynner Svein Magne Pedersen samler inn penger på akkurat samme måten som Aril Edvardsen og Troens bevis har gjort i alle år, derfor er dette så ille at det ikke går igjennom mennesker som også virker ute på misjonsfeltet!

Bilde av Aril Edvardsen og en innfødt evangelist. Edvardsen hjalp noen få, skrev at han hjalp tusenvis og forførte, villede og naive Norske kristne gav. Det samme er det egentlig Svein Magne Pedersen gjør, og kristendomshatet blomstrer i Norge gjennom VG og andre ugudelige.




Det er ille at Svein Magne Pedersen er blitt avslørt som en «juksemaker» av avisen VG. Om dette er bevist eller ikke, det vet jeg ikke. Men at han ikke har sendt ned noen medarbeidere som har undersøkt dette, vitner om en mann som ikke er grundig nok.
Da han fikk VG og hele Norge imot seg for en tid tilbake, så burde han snudd hver en stein i hva han holder på med at her ville de ta ham.
Selv om dette er et angrep fra Satan, så vitner dette allikevel imot Svein Magne Pedersen som en mann som ikke er grundig og redelig.

Forkynner Svein Magne Pedersen samler inn penger på akkurat samme måten som Aril Edvardsen og Troens bevis har gjort i alle år, derfor er dette så ille at det ikke går igjennom mennesker som også virker ute på misjonsfeltet!

Det som var konflikten mellom Aril Edvardsen og pinsebevegelsen var akkurat dette. At pinsebevegelsen hadde misjonerer ute som fulgte med at alt ble gjort ute på misjonsfolket i samsvar Guds ord og hva en ønsket her i Norge.

Mens Aril Edvardsen støttet innfødte Evangelister og misjonerer, og samlet inn millionbeløp.

Aril Edvardsen var selvfølgelig langt smartere enn Svein Magne Pedersen.

Han støttet i realiteten noen få innfødte Evangelister, og skrev tusenvis. Og slik fikk han inn millionbeløp og gikk selv «fri».

Slik driver også Jan Hanvold og Visjon Norge på, med hjelpesendinger til Moldova og andre steder. Her biter den Norske kristenheten på igjen, de gir ut ukritisk. Trist, men sant!

Avisen Dagen går nå imot Svein Magne Pedersen, mens de «lovpriste» Edvardsen her i en artikkel i fra 2015.


Edvardsen lå noen hestehoder foran!

Det er 50 år siden Troens Bevis startet. Alt fem år før fikk Aril Edvardsen åpenbaringen om å satse på nasjonale medarbeidere. Det har båret frukt og hatt smitteeffekt.

Troens Bevis sender ikke norske misjonærer, men siden starten i 1965 har tusenvis av nasjonale misjonærer verden over fått støtte fra lille Kvinesdal i Vest-Agder.

For tiden mottar over 1000 evangelister støtte derfra, via Troens Bevis Verdens Evangelisering.
Verdensvid visjon

I grunnen er det 55 år siden alt startet. Våren 1960 fikk Aril Edvardsen en åpenbaring. Han opplevde at Gud sa:

«Din livsoppgave skal være verdensvid evangelisering gjennom nasjonale vitner og gjennom nasjonale kirker».

Med det kom Innfødt Evangelist Misjon (IEM) til verden. Den er nå en avdeling av Troens Bevis. Det begynte med støtte til ti innfødte misjonærer i Brasil. Siden har det vokst til et firesifret nettverk av evangelister i Asia, Afrika, Europa og Sør-Amerika.

Visjonen var å nå unådde folkeslag gjennom innfødte misjonærer og nasjonale, selvstyrte menigheter som kunne stå på egne bein. Det lyktes. «Hundretusener har blitt frelst, og unådde som aldri har hørt evangeliet om Jesus, blir nådd hver dag», står det i egenpresentasjonen på nettet.

Målet var også at nye menigheter skulle knoppskyte og selv klare å støtte nye evangelister så de ble selvstendige. Dermed kunne man samle inn penger til helt nye evangelister.

Terje Hegertun, rykende fersk professor i systematisk teologi ved Menighetsfakultetet, er en av Pinsebevegelsens fremste teologer. Også han har mangt godt å si om Edvardsens arbeid.

– Det var sterke gnisninger mellom Sarons Dal og predikantkonferansen med Thoralf Gilbrant i spissen på 70- og 80-tallet. Men i tiårene etterpå ble vel forholdet til Edvardsen gradvis normalisert. Ble Pinsebevegelsens måte å tenke misjon på i noen grad påvirket av de strategier Troens Bevis satset på?

– PYM (De norske pinsemenigheters ytremisjon, red. anm.) er nok de som best kan svare på dette, mener Hegertun. Likevel tenker han at Troens Bevis har bidratt med viktige misjonsimpulser ved å ta på alvor nasjonale kristne medarbeideres innsats.

– Edvardsen tok utgangspunkt i den nasjonale virkeligheten, og det syntes på kort sikt å være billigere og mer effektivt, sier han.

– De nasjonale evangelistene kjente sitt eget kontinent, de kjente konteksten, som vi sier i dag. Da fikk man et mer fleksibelt misjonsarbeid og alle de åpenbare fordelene med at misjon forankres lokalt fordi evangeliet skal spres lokalt. Dette var veldig viktig, mener Hegertun.
– Fikk rett

– Tiden har på mange måter gitt Aril Edvardsen rett. Det var nødvendig å tenke nytt og kreativt rundt de tradisjonelle misjonsmetodene. De nasjonale var de beste menighetsplanterne. Misjonærene ble mer veivisere og rådgivere og fikk en sterk rolle i undervisning.

– Hvor hentet Edvardsen sine tanker om innfødte evangelister?

– Jeg vet ikke hvor han hadde det fra, men han var sterkt ideologisk orientert, og veldig tidlig i sin tjeneste som misjonsevangelist skrev han en bok om menighetsplanting. Den handlet om å vitalisere evangelisering og menighetsbygging her til lands, men han argumenterte veldig sterkt for sine posisjoner og meninger, var en god kommunikator og en visjonær leder. Det var et trykk i virksomheten rundt ham.
– Fremtredende

Hegertun tror Edvardsen i stadig mindre grad ble kontroversiell, også i bevegelsen der det var mye støy rundt ham.

– Jeg tror at når den helt spesielle stridsperioden var tilbakelagt, ble Edvardsen sett på som en av Pinsebevegelsens mest fremtredende personligheter. Han var ikke bare den mest kjente pinsevennen, men den mest kjente kristenlivslederen i utlandet. Selv om han knyttet sin misjonsvirksomhet til Troens Bevis, kan man vanskelig si at han bygde den omkring seg selv, sier Hegertun.
– Lå foran

Edvardsen var internasjonal, men også lokal, pinsevenn, men også tverrkirkelig, og Hegertun sier Aril Edvardsen var en effektiv forkynner også innenlands.

– Han var noen hestehoder foran de andre, og han reiste mye rundt i norske byer med en lidenskap for Guds rikes vekst. Tross spenningene omkring hans teologiske profil, snakket folk i Pinsebevegelsen godt om ham. Han er et navn som lyser i Pinsebevegelsen. Den sterkeste konfrontasjonen kom nok fra folk som Levi Fragell, på grunn av Edvardsens misjonsmetoder på korstogene i Afrika og andre steder.

Ingen kommentarer: