Nr. 2349: Det er en misforståelse og ubibelsk lære å dele opp de femfoldige tjenestegaver der en lærer at en er enten apostel, profet, evangelist, hyrde og lærer, vi er del av alt dette som forkynnere!

Nr. 2349:

Det er en misforståelse og ubibelsk lære å dele opp de femfoldige tjenestegaver der en lærer at en er enten apostel, profet, evangelist, hyrde og lærer, vi er del av alt dette som forkynnere!

Jesus er vårt forbilde – i alt, og han var både apostel, profet, evangelist, hyrde og lærer. Vi alle som forkynnere trenger å utvide vår horisont, og tro at Gud vil utruste oss alle til all god gjerning.

Det som jeg bl.a. ønsker med denne artikkelen er å belyse at den forståelsen at vi er enten Hyrde, lærer eller Evangelist. På mange måter er en forkynner litt av alt. Samtidig kan en utvikle seg til å bli noe man ikke er. F.eks. apostelen Peter var en glimrende evangelist. Men etter hvert ble han også en Hyrde og lærer av rang. Med andre ord, det var en utvikling. Slik ønsker Gud det med oss også.

Efes. 4. 8 Derfor sier Skriften: Han fór op i det høie og bortførte fanger, han gav menneskene gaver.  9 Men dette: Han fór op, hvad er det uten at han først fór ned til jordens lavere deler? 10 Han som fór ned, er den samme som fór op over alle himler for å fylle alt. 11 Og det er han som gav oss nogen til apostler, nogen til profeter, nogen til evangelister, nogen til hyrder og lærere, 12 forat de hellige kunde bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes opbyggelse, 13 inntil vi alle når frem til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde, 14 forat vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive om av ethvert lærdoms vær ved menneskenes spill, ved kløkt i villfarelsens kunster, 15 men at vi, sannheten tro i kjærlighet, i alle måter skal vokse op til ham som er hovedet, Kristus, 16 av hvem hele legemet sammenføies og sammenknyttes ved hvert bånd som han gir, og vokser sin vekst som legeme til sin opbyggelse i kjærlighet, alt efter den virksomhet som er tilmålt hver del især.

Vårt forbilde – vårt store forbilde er Jesus Kristus, ingen andre.

Vi leser om Jesus, at han ikke bare var en forkynner og mann som fungerte i en av tjenestegavene. Men han fungerte i dem alle. Det er egentlig Guds mål for oss også, ikke minst de som han har kalt til å være forkynnere. Men samtidig, det er også greit og bibelsk at vi fungerer i mer enn èn tjenestegave enn en annen.

La oss se på Jesus, da skriften sier at han var en mann som våre både apostel, profet, evangelist, hyrde og lærer.

Apostel:

Hebr. 3. Derfor, hellige brødre, I som har fått del i et himmelsk kall, gi akt på den apostel og yppersteprest som vi bekjenner, Jesus.

Jesus er apostel, noe vi skal gi akt på. Legg merke til hva apostelen Paulus skriver «gi akt på den apostel ….. som vi bekjenner, Jesus.»

Profet:

Markus 6. 4 Og Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og blandt sine slektninger og i sitt hus.

Jesus omtaler seg selv som en profet, når han som er sannheten gjør det. Så må vi stile på at da er det slik Jesus selv sier om seg selv, «en profet!»

Evangelist:

Lukas 4. 17 Og de gav ham profeten Esaias' bok, og da han slo boken op, fant han det sted hvor det var skrevet: 18 Herrens Ånd er over mig, fordi han salvet mig til å forkynne evangeliet for fattige; han har utsendt mig for å forkynne fanger at de skal få frihet, og blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte i frihet, 19 for å forkynne et velbehagelig år fra Herren.

Legg merke til hva som står skrevet, hva Jesus selv sa om seg selv «Herrens Ånd er over mig, fordi han salvet mig til å forkynne evangeliet.» Jesus er den fremste evangelisten av alle, han er selve evangeliet og de gode nyhetene!

Hyrde:

Joh.e. 10. 14 Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine,

Jeg er Hyrden over alle Hyrder, selve Hyrden. Vi alle som ønsker og er hyrder for Guds menighet har et forbilde over alle forbilder, det er Jesus.

           

Lærer:

Matt. 23. 10 Heller ikke skal I la eder kalle lærere; for en er eders lærer, Kristus.

Gud satte i menigheten lærere. Men læreren over alle oss andre lærere er Jesus.

Var Jesus 20 % av hver av disse tjenestegavene? Nei, han var 100 % av hver.

Jesus var 100 % apostel, 100 % profet, 100 % evangelist, 100 % hyrde og 100 % lærer.

Det er akkurat slik vi skal tenke også om oss selv. At vi er ikke bare Evangelist, eller bare Profet etc.

Men vi er litt av alt. Vi strekker oss ut og opp imot å ligne og være som Jesus.

Da Jesus er vårt forbilde – vårt store forbilde – da må vi ligne han og strekke oss ut over å være «alt» dette. Vi leser at apostelen Paulus ville at Timoteus skulle gjøre en evangelists gjerning, som bl.a. understrekke at da skal en også lære.

2 Tim. 4. 2 Forkynn ordet, vær rede i tide og utide, overbevis, irettesett, forman med all langmodighet og lære!  3 For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunde lære, men efter sine egne lyster ta sig selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret, 4 og de skal vende øret bort fra sannheten og vende seg til eventyr.  5 Men vær du edru i alle ting, lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste!            

Vær edru, lid ondt og på den måten gjør du en Evangelist gjerning ved at du også underviser og lærer.

Det å være Evangelist, det er også å kunne forkynne alt Guds ord. Med andre ord, når Gud kaller oss. Så utruster han oss også, til all god gjerning. Jeg tror vi må få en større og bredere og dypere forståelse av å være forkynner. Det er å være som Jesus, som var både apostel, profet, evangelist, hyrde og lærer.

Tar med minebibelkommentarer fra Efeserbrevet 4. 8 Derfor står det: Han steg opp i det høye og bortførte fanger, til menneskene gav han gaver.

   

Dette er hentet i fra Salme 68. 19 Du steg opp til høyden. Du førte fanger med deg og tok gaver blant menneskene, ja, selv blant opprørere. Der ville du bo, Herre Gud.

Det var blant menneskene Gud tok seg ut tjenere for hans sak og gjerning, selv blant opprøre blant dem.

9 At han steg opp, må jo bety at han først var steget ned i jordens dyp.

For at vi skulle få del i denne nåden. Så måtte en gå foran og bane og åpne vei. Det var han som steg ned og la av seg sin Guddomsmakt og drakt, Sønnen Jesus Kristus.

10 Og han som steg ned, er den samme som steg høyt opp over alle himler for å fylle alt.

Han som steg ned og døde en forbryters død, Jesus Kristus. Han steg også opp over alt for at vi skal være der han er. Først i Ånden, dernest også i det fysiske. Den stillingen vi har i dag i Kristus, skal vi også en dag erfare fult ut.

11 Det er han som gav sine gaver: Han satte noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere.

Den profetiske gave virker ved Guds Ånd som meddeler seg til en åndsfylt person som er åpen og istand til å la seg bli brukt av Gud og som selv ønsker og lengter etter å bli brukt av Herren.

Jeg tror på Apostel tjenesten når det innbefatter i å være utsendt. Som ordet Apostel betyr: Ordet kommer av det greske ordet ”apostolos” (απόστολος) som betyr «en som er utsendt»[1]. Ordet innebærer at man er sendt med en fullmakt og opptrer med autoritet på vegne av den som har sendt en. Dette i motsetning til en budbærer eller herold som bare fremfører et budskap på vegne av en annen.

I latinske bibler er ordet oversatt med «misjonær». Begrepene apostel og misjonær brukes i dag – og gjennom kirkehistorien - likevel om ulike funksjoner, selv om det formelt sett er samme ord på to ulike språk. I noen tilfeller er det dog en overlapping mellom funksjonene til apostel og misjonær.

Profet er å tale under Guds inspirasjon, til trøst, formaning og veiledning!

Hyrde er å være Pastor, eldste eller Forstander. Det ligger i disse tjenesteoppgavene. Evangelist er den som peker på Kristus i forkynnelsen og som når de ikke troende. Lærer gaven er viktig, det leser vi flere plasser i Guds ord og lærerne skal ta vare på Guds ord og bringe balanse inn i menigheten. Rom. 12. 6 Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Den som har profetisk gave, skal bruke den slik som troen tilsier; 7 den som har diakontjeneste, skal ta seg av sin tjeneste. Den som er lærer, skal ta seg av læren, 8 og den som rettleder, skal ta seg av dette; den som gir av det han eier, skal gjøre det av et udelt hjerte. Den som er forstander, skal være det med iver, og den som gjør barmhjertighet, skal gjøre det med glede.

Gud vil aldri opprette Lammets Apostler igjen og gamle testamentelige Profeter som forkynner Guds ord på nytt igjen. Det er Apostler i dag, men ikke “rene” Apostler. Det er Profeter i dag, men ikke “rene” Profeter. Det vil være en del av deres utrustning og vi finner eksempler både på Apostler i Guds ord foruten de 12, likeså med Profeter.

Her er eksempler på Apostler: 1. Kor. 1.1. 12. 28. 9. 6 (Paulus omtaler Barnabas som en Apostel som seg selv og Peter). Ap.gj. 14.14.

Her er eksempler på Profeter: Ap.gj. 11.27. 13.1. 21.10 og 1. Kor. 12. 28. Og Ap.gj. 21. 10 Vi slo oss til her for flere dager, og da kom det ned fra Judea en profet som hette Agabus. Dette er en profet som ikke var blant Apostlene!

12 Han gjorde det for å utruste de hellige så de kan utføre sin tjeneste, og Kristi legeme kan bygges opp,

Alle skal se på Jesus, ikke minst de med en tjenestegjerning og oppgaven. Hvordan var Jesus? Hva ville Jesus gjort lød det for noen år siden og det er like aktuelt og sant i dag. I fellesskapet med Faderen fikk han instruksjoner for sin tjeneste og kraft fra himmelen. For Sønnen kunne ikke gjøre noe av seg selv, han kunne bare gjøre det han så Faderen gjøre (Joh 5.19). For Faderen elsker Sønnen og viser ham alt det han selv gjør (Joh 5.20).

13 inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskap til ham, og vi blir den modne mann, som har nådd sin fulle vekst og har fått hele Kristi fylde.

Ved at forkynnerne finner hverandre, blir istandsatt, utvikler seg og modnes. Så skal det også virke den samme veksten og utviklingen blant de troende. Vi skal vokse å nå en full vekst og modning i Kristus.

14 Så skal vi ikke lenger være umodne, ikke la oss kaste hit og dit og drive med vinden fra enhver lære, så vi blir bytte for menneskenes falske spill og villfarelsens listige kunster.

Paulus oppfordrer en til ikke lengre være umodne, men bli modne. I modningsprosessen går en fra et stadium til neste, men alle “trappetrinn” i våre liv hører med. Vi får ikke gå til neste “trapp” før vi har gått på “trappa” nedforbi. Vi må ikke se på alt det som vi møter som fra fienden alltid, men det hører med til vår modning, utvikling og lære å skille det edle fra det uedle.

2. Pet. 3. 18 Dere skal vokse i nåden og i kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus. Ham tilhører æren, nå og i all evighet! Amen.

15 Vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus.

Sannheten er ikke bare Guds ord, men en person. Derfor har vi noe å lære av Jesus i måten også å formidle budskapet. Jesus er budskapet, men hans måte og i den åndskraft han bar det frem, det høres også med til vår modning.

Matt. 11. 29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. 30 For mitt åk er godt, og min byrde lett.»

16 Fra ham kommer hele legemets vekst; det sammenføyes og holdes sammen av hvert støttende bånd, alt etter den oppgave som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser legemet og blir bygd opp i kjærlighet.

Fra ham er Kristus ved sin ord og Ånd i første rekke, det er vår kilde som troende. Når dette er på plass i de troendes liv begynner en sunn utvikling og modning. Men modningen og utviklingen skal også ta seg ut slik at vi evner, klarer og vil utføre Herrens gjerning. Skal dette være en vedvarende og progressiv prosess, så er kjærligheten til Herren og hverandre avgjørende. Vi leser i sendebrevene i Åpenbaringsboka omtrent godt 30 år senere at menigheten hadde sviktet da de hadde mistet og forlatt sin første kjærlighet. Det er ikke noe å trakte etter, men passe oss!

Mine bibelkommentarer Åpenbaringsboka 2. 4 Men dette har jeg imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet.

Av alle menigheter i menighetens 2000-årige lange historie er menigheten i Efesus et mønsterbilde for alle i alle deler. Det er den menigheten fremfor noen andre som har tatt ut det potensialet, muligheten og kraften det ligger i Kristus. Alle nådegavene som det om til Korinterne virket i menigheten der og menigheten i Efesus var ikke mindre virksom i så henseende. Paulus grunnla menigheten og både Timoteus som var Paulus nærmeste medarbeider virket der. Apostelen Johannes var også en av menighetens Forstandere som hadde Maria Jesu Mor med seg der og som levde og døde der. Når den menigheten kunne sporer av så lyder Herrens ord klart til alle oss andre.

1. Kor. 10. 12 Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller!