mandag 14. januar 2019

Nr. 2379: Det skrikes om å drepe den Norske ulven, men det egentlige problemet er at dagens sau er avlet frem og lider av det!

Nr. 2379:
Det skrikes om å drepe den Norske ulven, men det egentlige problemet er at dagens sau er avlet frem og lider av det!

Vi har skrevet noen artikler om andre ting en rent åndelige ting også på den Himmelske blogg. Vi tar opp den regide ulvemotstanden som er egentlig menneskelaget.
Klimakrisen de skriker om er ikke menneskeskapt, men det er denne konflikten.
Dette blir ikke tatt opp.

Bilde av Norsk villsau som en dessverre har radert ut her i Norge. Spesielt der ulven er og blir beskyldt for å drepe sau i massevis.
Ulven dreper avlsau, ikke den sauen som er naturlig for ham.




Dette igjen viser bare at det er sauen, ikke ulven som er hovedproblemet når vi i Norge har avlet opp en sau som ikke naturlig hører hjemme her.

Fra Wikipedia:

Gammelnorsk sau, også kalt austevoldssau, utegangersau, steinaldersau, ursau og villsau, er en norsk sauerase som er bygget opp igjen på restene av den opprinnelige landrasen som eksisterte i Norge og i deler av Europa forøvrig. Rasen tilhører de såkalte korthalesauene og er relativt liten av vekst.

Gammelnorsk sau er en primitiv og svært gammel sauetype. Værene veier ca. 43 kg i snitt, mens søyene gjerne veier omkring 32 kg. Ifølge Breed og Livestock skal sauer fra Bergensdistriktet ha blitt estimert å være etterkommere etter sauer som har eksistert her i mer enn 3 000 år.

Gammelnorsk sau er lettbeint og hurtig sammenlignet med annen sau. Den kan gå ute hele året. Ulla er fin og varierer i farge fra nærmest hvit via gråe og brune nyanser og mønstre til nær sort. Om ulla får vokse fritt, faller den av tidlig i juli. Den blir normalt ikke samlet inn, og det er sjelden noen bruker den til strikking eller veving, siden garnet gjerne blir grovt.

Søyene får ett til to lam, avhengig av tilgangen på næring i tiden før bedekking og i løpet av vinteren. Ved dårlig tilgang på mat om vinteren, kan det være stor forskjell på lammene om det kommer to og søya avviser i de fleste tilfeller det minste. Ved fødsel veier lammene ca. 3 kg. Søyene har godt morsinstinkt og står gjerne i ro i opp til 3 dager, mens de blir kjent med lammet og det blir sterkere og stødigere på beina. Deretter følger hun flokken, som er med på å beskytte avkommet hennes også.

Alle værene samt ca. 10% av søyene utvikler horn. Søyene får relativt små, geiteaktige horn, mens værene utvikler kraftige, muflon-lignende horn. Hornene utvikles i løpet av det første leveåret og vokser deretter mest om sommeren.

Gammelnorsk sau har en unik fluktatferd sammenlignet med annen sau. Når den flykter for rovdyr vil den spre seg ut i vifteform. De sterkeste dyra vil dominere flukten og trekke rovdyra til seg, slik at de svakeste rekker å gjemme seg vekk. Siden denne sauen er svært hurtig blir det nesten aldri registrert tap av sau som følge av rovdyr. Ulempen er at denne sauen heller ikke er like enkel å kontrollere med en gjeterhund, siden den vil bruke samme fluktatferd overfor denne. Resultatet er at hundene gjerne kommer tilbake med kun få dyr. Sauene vil også legge på svøm for å unngå å bli fanget.

Fra Store norske leksikon

Villsau er en vanlig brukte betegnelser på gammel norsk sau av spælsautypen, egentlig en forvillet tamsau. Villsauen overlevde på øyer langs vestlandskysten og er siden 1950-årene spredd langs hele norskekysten. Villsauen beiter ute hele året, også vinterstid. Langs kysten, og særlig på noen av de større øyene på Vestlandet, er klimaet så mildt at dyrene kan klare seg ute hele året. I streng kulde og ved større snøfall får de gjerne tilskuddsfôr. Norsk Villsaulag ble stiftet i 1995 og teller nesten 400 villsaubønder langs kysten fra Agder til Finnmark.

Fra NRK


Ikke bare all right med norsk sau...

Den er tyngre, tregere og sannsynligvis en god del dummere enn før. Avlen har trolig gjort den norske sauen mindre egnet til å møte rovdyr.

Dagens sauavl går på bekostning av sauens naturlige instinkter. Det tyder forskning fra Bioforsk Nord på. Naturlige instinkter som å gå i flokk, at lammene holder seg i nærheten av mor, og den konstante årvåkenheten for rovdyr er mindre utbredt blant moderne saueraser enn norsk ursau. Noe av årsaken er også at vi i Norge over lang tid har hatt svært få rovdyr. Når disse nå er på vei tilbake, forsterkes konflikten ytterligere fordi sauen har ”glemt” hvordan den skal oppføre seg.

Dagens jordbruk er langt unna den gamle driftsformen, hvor man hadde en rekke forskjellige saueraser som var tilpassa de dalene, fjellene, klimaet og farene som preget det området de levde i. I dag tilhører om lag 80 - 85 prosent av alle sauene den samme rasen, norsk kvit sau. Dette er en blandingsrase, en miks av de gamle norske sauerasene, iblandet raser fra andre steder i verden.

Norsk kvit sau får mange lam, som igjen vokser hurtig opp til slaktevekt. Også kvaliteten på ull og kjøtt er god. Det man ikke har fokusert på, er evnen til å unnslippe rovdyr. All avl har fokusert på hurtigvoksende lam og best mulig kjøttfylde. Avlskriterier NSG har derfor ført til at sauen blir større. En voksen sau kan nå veie opp mot 100 kg, noe som er like mye som en liten bjørn.

Sluttkommentar:

På mange måter kan en si at dette er et menneskeskapt problem.
Vi har avlet opp en sau som ikke naturlig passer inn, samtidig så går den på beite uten gjeter.
I andre land klarer de å få det meste til, også at villdyr, husdyr og mennesker lever i sammen.
Det bør en få til i Norge, også!

Ingen kommentarer: