mandag 4. februar 2019

Nr. 2393: Fra Oslo Tingretts dom imot meg så hevder dommer Edvards Os at jeg egentlig lyver, og jeg hevder det motsatte, derfor håper og tror jeg at anken til Borgarting Lagmannsrett fører frem!


Nr. 2393:
Fra Oslo Tingretts dom imot meg så hevder dommer Edvards Os at jeg egentlig lyver, og jeg hevder det motsatte, derfor håper og tror jeg at anken til Borgarting Lagmannsrett fører frem!

Bilde av Tingrettsdommer Edvards Os.



Når en leser Oslo Tingretts dom imot meg så hevder dommer Edvards Os at jeg egentlig lyver. Samtidig, så hevder jeg det motsatte enn hva Edvards Os skriver i dommen imot meg.

Dette skriver Edvards Os i sin dom imot meg fra den 11 desember 2018.
Der han mener at jeg er både en løgner og ikke har forstått det minste.
Da jeg mener og fremdeles mener at han direkte lyver, så håper jeg inderlig at vi får anken igjennom til Borgarting Lagmannsrett da jeg anser dette for å være en «løgn-dom».

Edvards Os skriver:

DOM fra Oslo tingrett 11 desember 2018
 
Saken gjelder gyldigheten av avslag på dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2 annet ledd. 

Før muren ble satt opp, var saksøker i kontakt med saksbehandler Lange i kommunen. De hadde to telefonsamtaler. Han spurte bl.a. om oppføring av mur på den gamle muren. Det kan ikke utelukkes at det i samtalen oppsto misforståelser eller uklarheter. Saksøker oppfattet det slik at han ble fikk bekreftet at det tiltaket ikke var søknadspliktig når det allerede var en mur der, og uansett burde kommunen ha veiledet på en annen måte ved å stille spørsmål, samt forklare hva som forutsettes og hva som må sjekkes. Den aktuelle saksbehandleren kjente eiendommen godt gjennom sin befatning med den opprinnelige byggesaken for de fire eneboligene og ferdigattesten for dette tiltaket. Kommunens veiledning har vært mangelfull og saksøker har derfor vært i god tro når han satte opp støttemuren.

Til støtte for påstanden har saksøkte i det vesentlige anført: 
Klager viser til at muren ikke medfører vesentlig ulempe. Vi er ikke enige i dette, siden det må anses som en vesentlig ulempe at hensynene bak planen vesentlig tilsidesettes. Det er for øvrig heller ikke et selvstendig argument for dispensasjon at ulempene er små, se Sivilombudsmannens uttalelse i SOM-2011-1023. Det må foreligge klare og relevante fordeler ved tiltaket for at det skal kunne gis dispensasjon. Fravær av ulemper er ikke nok.

Betydning av veiledningen fra kommunen. Tiltakshaver har oppfattet kommunens veiledning slik at støttemuren ikke var søknadspliktig. Slik veiledning gis på grunnlag av den informasjonen som tiltakshaver gir, og muntlig veiledning på telefon har ikke bindende virkning for kommunen. I dette tilfellet er det et stort avvik mellom hva som er tillatt etter regelverket, og hva som er oppført. Vi kan ikke se at det er sannsynliggjort at kommunen har gitt samtykke til en mur av denne størrelsen, plassert i regulert veigrunn. Tiltakshaver må selv bære risikoen for å ha oppført søknadspliktige tiltak uten tillatelse.

Vilkårene for dispensasjon etter pbl. § 19-2 er ikke oppfylt.
Retten er enig med Fylkesmannen i at hensynene bak reguleringsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt ved tiltaket. Avviket mellom tillatt samlet høyde etter reguleringsplanen (0,5 meter), og den aktuelle støttemuren (1,85 meter) er på ca. 1,35 meter. Dette er forholdsmessig betydelig avvik. Tiltaket innebærer også et inngrep som er i direkte motstrid med intensjonen i reguleringsplanen om bevaring av eksisterende terreng, og tiltaket er i seg selv dominerende.   Retten kan heller ikke se at de påberopte fordelene ved støttemuren er klart større enn ulempene. Det vises særlig til at de forhold saksøker har påberopt, herunder at eiendommen får et bedre uteareal, at tiltaket sikrer mot avrenning ut i veien, estetiske hensyn, og kostnadene blir betydelige dersom tiltaket ikke godkjennes, etter en riktig lovforståelse har begrenset vekt. Etter rettens syn er det ikke påvist klare, relevante og tungtveiende fordeler ved å gi dispensasjon til tiltaket. På den annen sider veier ulempen ved at de hensyn reguleringsplanen skal ivareta tilsidesettes dersom det gis dispensasjon, tungt.

Rettens konklusjon er dermed at vilkårene for å gi dispensasjon til støttemuren etter plan- og bygningsloven § 19-2 annet ledd ikke er oppfylt.

Retten kan heller ikke se at den påberopte telefoniske veiledningen fra kommunens saksbehandler kan lede til at vedtaket kjennes ugyldig. Fylkesmannens merknader til denne anførselen er gjengitt over, og retten tiltrer disse. Det tilføyes at tiltakshaver etter rettens syn ikke kan anses for å ha vært i aktsom god tro med hensyn til søknadsplikten. Muntlig veiledning per telefon, med de feilkilder og notoritetsmangler dette naturlig medfører, setter ikke reguleringsbestemmelser til side og gir ikke saksøker et rettskrav på dispensasjon, når det - som her - er nødvendig for at tiltaket skal bli lovlig.

Etter Fylkesmannens vurdering var altså fordelen ved å dispensasjon for boden ikke klart større enn ulempene. Det ene av de to kumulative vilkårene etter § 19-2 annet ledd var dermed ikke oppfylt. 

Retten er enig i dette, og kan i det alt vesentlige gi sin tilslutning til Fylkesmannens vurdering. Retten ikke se at det hefter feil ved de rettslige og faktiske premissene for vedtaket, eller subsumpsjonen.
Retten bemerker at den omsøkte boden åpenbart vil gi flere konkrete fordeler for tiltakshaver, herunder mer oppbevaringsplass og oppbevaringsplass med trappefri adkomst. Retten kan heller ikke se at boden er til nevneverdig sjenanse for naboer eller andre. Videre vil det påføre tiltakshaver et økonomisk tap dersom boden må fjernes. Dette er imidlertid forhold av begrenset vekt. 

Holdt opp mot de relevante ulempene, som er overskridelse av maksimalt tillatt BYA, prinsippet om at eventuelle endringer skal skje gjennom endringer av planer og ikke gjennom dispensasjoner, mulige presedensvirkninger og håndhevingshensyn, er det etter rettens syn klart at fordelene ikke er klart større enn ulempene.

Det foreligger dermed heller ikke når det gjelder boden grunnlag for å gi dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2 annet ledd. Det betyr igjen at Fylkesmannens avslag på søknaden om dispensasjon for tiltaket er gyldig. 

Oppsummert innebærer dette at ingen av innsigelsene mot Fylkesmannens vedtak har ført fram. Staten skal derfor frifinnes.

Staten har fått fullt medhold og har derfor i utgangspunktet krav på erstatning for sine sakskostnader etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første og anneedd. Retten har vurdert, men ikke funnet grunn til å frita saksøker for dette erstatningsansvaret etter bestemmelsen i tvisteloven § 20-2 tredje ledd. Saken har ikke vært tvilsom, og selv om styrkeforholdet mellom partene er ulikt, anses det i denne saken ikke å foreligge tilstrekkelig tungtveiende grunner til å frita saksøker for omkostningsansvaret etter tvistelovens hovedregel. 

Staten har fremlagt kostnadsoppgave med krav om 40 600 kroner i erstatning. Kravet gjelder i sin helhet salær. Motparten har ikke hatt merknader til kravets størrelse, og retten anser kravet for å ligge innenfor rammen av tvisteloven § 20-5. Erstatning for sakskostnader tilkjennes derfor med 40 600 kroner.

DOMSSLUTNING

1. Staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet frifinnes.

2. Jan Kåre Christensen dømmes til å betale 40 600 – førtitusen sekshundre - kroner i erstatning for sakskostnader til Staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Betalingsfristen er to – 2 – uker fra dommens forkynnelse.
(sitat slutt).
Her er en triade av løgner, usannheter og fordreininger da sannheten. At en seriøs dommer kan skrive slik skjønner jeg ikke i det hele tatt.

For å ikke gå inn på alt her, så legger jeg ved mitt skriv til Oslo tingrett som Edvards Os overhode ikke tror på.

Sluttinnlegg/dokumentasjon til Oslo Tingrett, vedrørende sak imot PBE i Oslo, Staten v/Kommunal- og moderniseringsdepartementet             Oslo 21/11-2018

Rent juridisk er det Fylkesmannen stadfestelse av PBE vedtak vi klager på og vil ha omgjort til at vi får beholde bod, trapp og mur som det står i dag. At ikke PBE vedtak om vandalisering av vår eiendom ikke blir opprettholdt. Men omgjort til at alt skal bli stående uten forandring.

Mvh
Jan Kåre Christensen

1.)  Oslo kommune skriver dette i sitt vedtak.

Staten bestrider at det foreligger brudd på veiledningsplikten etter fvl. § 11. 

Saksøker hevder å ha fått muntlig godkjenning til å oppføre støttemuren fra kommunen flere ganger. Staten viser til Plan- og bygningsetatens brev av 30. januar 2017 til Byrådsavdeling for byutvikling hvor det angis at saksbehandleren det henvises til ikke har sagt at en mur av denne størrelsen plassert i regulert veigrunn er unntatt søknadsplikt. Det kan imidlertid ha blitt sagt at utbedring/tilbakeføring av opprinnelig mur langs veien ikke ville være søknadspliktig. Den eksisterende muren det vises til var en lav mur i stablestein og kan ikke sammenlignes med den oppførte muren. 
Forvaltningens veiledningsplikt må ses i lys av at veiledning i hovedsak foregår muntlig over telefon, og at opplysninger gis på et generelt grunnlag på bakgrunn av den informasjonen som tiltakshaver gir. Muntlig veiledning på telefon har ikke bindende virkning for kommunen, og tiltakshaver må selv bære risikoen for å ha oppført søknadspliktige tiltak uten tillatelse.
(sitat slutt).

Legg merke til at denne prosessen med veilederplikten som Oslo kommune mener de har gjort riktig, er stadfestet av Fylkesmannen og Sivilombudsmannen.

A.) «Saksøker hevder å ha fått muntlig godkjenning til å oppføre støttemuren fra kommunen flere ganger.»

Ja, jeg har fått veiledning flere ganger, her er hva som faktisk skjedde.

Vi flyttet inn her i 2012. I 2013 ringte vi ned til vår daværende saksbehandler Kaja Lange Aubert. Det ble ringt ned 2 – 3 ganger, for å være sikker på at vi gjorde det riktige.
Det er ikke lett å gjengi dette fem år etterpå, og når det var flere telefonsamtaler føles det som en når det er fem år etterpå.
Samt, at Oslo kommune har overhode ikke vært interessert å høre vår versjon, de hadde bestemt seg for 3 – 4 år siden at vi skulle få nei på alt.

Hva skjedde da med de telefonsamtalene vi hadde med vår daværende veileder Kaja Lange Aubert?

Mener å huske at vi ringte ned medio mai og august 2013? Det ligger fem år tilbake i tid, det er lenge siden og vanskelig å huske detaljert hvert ord slik det ble sagt, men etter min erindring svarte hun slik som dette.
Da spurte jeg om følgende, vi har satt opp trapp og har lyst å sette opp mur. Trapp mener jeg vi satte opp 2013, da vi før dette hadde hatt et tau som vi slengte oss ned på i Stormyrveien, og tro det eller ei, det er til dette nivået Oslo kommune har gitt oss pålegg om å gå tilbake til, at vi skal bruke et tau å slenge oss ned på veien med. Du tror det ikke, men slik hadde vi det før vi bygget trappa som Oslo kommune har gitt oss pålegg om å rive, fatte det den som kan.

Jeg spurte om hva som skal til for å bygge en mur, til det fikk jeg til svar at om det var bygget en mur der fra før, så var det ikke søknadspliktig å bygge en oppå den. Dette svarte Kaja Lange Aubert.
Jeg sa ja, og da svarte Kaja Lange Aubert at da var det ikke SØKNADSPLIKTIG DA DET VAR BYGGET EN MUR FRA FØR!
DETTE GÅR NOK BRA!

Jeg sa videre at vi ser for oss en mur på 1.5 meter og 1 meter gjerde.
Dette var ikke noe problem sa hun, da andre fra før av har høyere mur enn dere.

I 2013 ringte jeg til og med en ekstra gang, sånn for sikkerhets skyld og spurte om det samme, og de samme svarene ble gitt.
BYGGING OPPÅ GAMMEL MUR VAR IKKE SØKNADSPLIKTIG.
Så lenge det var en mur der fra før, så slapp vi å søke selv om muren ble annerledes. Med andre ord, vi fikk tillatelse i forkant av vår bygging av mur, Oslo kommune bryter Norsk lov ved å bestride dette.

PBE sier imidlertid noe annet nå, nemlig:
b.) «Det kan imidlertid ha blitt sagt at utbedring/tilbakeføring av opprinnelig mur langs veien ikke ville være søknadspliktig. Den eksisterende muren det vises til var en lav mur i stablestein og kan ikke sammenlignes med den oppførte muren.»

Oslo kommune har ikke overhørt denne samtalen.
Det har kun jeg og Kaja Lange Aubert, ingen andre.

Når Oslo kommune begir seg ut på å forklare hva som er blitt sagt i en telefonsamtale som de ikke har overhørt. Så gjør de to store feil her.
For det første så lyver de, og etterpå fantaserer de noe som de mener er blitt sagt. Dette i seg selv, gjør at hverken Oslo kommune, Fylkesmannen eller Sivilombudsmannen har noen troverdighet når de kan tillatte seg å begå slike brølere. Dette er også imot Norsk lov og vanlig anstendighet å dikte ting inn i et dokument.

Hadde den oppdiktede og løgnaktige fremstillingen som PBE her gir vært sann, så hadde vi selvfølgelig aldri satt opp mur.
Det er selvfølgelig renspikka løgn som PBE driver med.
Dessverre har både Fylkesmannen og Sivilombudsmannen latt dette passere, det forteller bare at deres troverdig i denne saken er lik null.

Hva har egentlig både Oslo Kommune, Fylkesmannen og Sivilombudsmannen gjort her? Når det kan fastslås med stor sikkerhet at alle offentlige etater ikke snakker sant og ikke er villige å ta innover seg at vi har fått muntlig godkjennelse, så innebærer det at deres generelle troverdighet slår helt avgjørende sprekker!
Ja, de svarer ikke på våre henvendelser angående dette, og når de det gjør så har de enten fabrikert enten en «sannhet» eller snakker usant og dikter opp hva som eventuelt kunne og er blitt sagt i flere telefonsamtaler de aldri har overhørt eller referert tilbake til Kaja Lange Aubert som gav oss muntlig tillatelse til å bygge.


Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som utøver eller bistår ved utøving av offentlig myndighet, og grovt bryter sin tjenesteplikt.

c.) «Forvaltningens veiledningsplikt må ses i lys av at veiledning i hovedsak foregår muntlig over telefon, og at opplysninger gis på et generelt grunnlag på bakgrunn av den informasjonen som tiltakshaver gir.»

Dette blir også løgnaktig og feil å skrive. Vi har ikke fått generell veiledningsplikt, men konkret veiledning ved flere anledninger. Derfor å skrive slikt, da forsømmer de sin tjenesteplikt atter igjen. Løgnene vil hvis ingen ende ta for diverse instanser vi har vært i kontakt med. De mangler impulskontroll fullstendig. En dag er dette lov, neste dag er det ulovlighet.

d.) «Ingen brudd på veiledningsplikten etter fvl. § 11»

Dette hevder Oslo kommune, men det er ikke bare brudd på veiledningsplikten. Det er også brudd på Norsk lov. Dette sier Norsk lov.

Kong Kristian den femtes lov.

Ved forordning 14 apr 1688 ble loven satt i kraft fra Mikkelsdag (29 sep) 1688. Her er bare tatt med de bestemmelser som antas å være gjeldende fremdeles. Om opphevelse av forskjellige bestemmelser og om endel bestemmelser som antas bortfalt, henvises til eldre utgaver av Norges Lover.

Femte Bog. Om Adkomst, Gods og Gield.
I Cap. Om Contracter og Forpligter.
1 Art.En hver er pligtig at efterkomme hvis hand med Mund, Haand og Segl lovet og indgaaet haver.
2 Art. Alle Contracter som frivilligen giøris af dennem, der ere Myndige, og komne til deris Lavalder, være sig Kiøb, Sal, Gave, Mageskifte, Pant, Laan, Leje, Forpligter, Forløfter og andet ved hvad Navn det nævnis kand, som ikke er imod Loven, eller Ærbarhed, skulle holdis i alle deris Ord og Puncter, saasom de indgangne ere.
(sitat slutt).

2.)  Oslo kommunes vedtak, stadfestet av Fylkesmannen og ikke kritisert av Sivilombudsmannen at det er «ulovlig» bygget bod, trapp og mur.

a.)   Vi har bygget alt dette før, i forskjellige hus vi har bygget. Da vi bygget og hadde hus på Karmøy rundt 2002 så bygget vi en mur mot veien. Den var vel en 7 – 8 meter og på det høyeste 2.5 meter. Alt dette bygget vi uten noen søknad, kun en telefon til Karmøy kommune. Den står den dag i dag og er «godkjent». Det samme med et vedskjul.

b.)  Da vi hadde hus på Mortensrud her i Oslo bygget vi en bod på en rundt 10 kvm2 som ble satt opp uten noen form for søknad da den var på under 15 kvm2 som gjorde at den ikke var søknadspliktig. Dette var rundt 2008 den ble bygget.

c.)   Dette igjen viser at vi fikk ved flere anledninger bygget både bod og mur uten noen form for skriftlig søknad. Det forteller igjen at da vi fikk ved flere anledninger muntlig godkjennelse fra Kaja Lange Aubert, så var dette ikke noe vi reagerte negativt på. Men positivt da vi har fått tillatelse til å sette opp det samme før, uten skriftlig søknad og godkjennelse. Er dette da urimelig at vi har tatt Auberts veiledning seriøst og foretatt oppføring av mur.

3.)  Uthuling av regelverket.

PBE i Oslo gir tillatelse, og så trekker de den. Mener etterpå at vi skulle ha visst bedre, selv om ingen andre har søkt i vårt område før vi skulle ha søkt. Andre har bygget murer nærmest ute i veien, dobbel og tredobbel høyere enn oss. PBE viser en uforutsigbarhet og uberegnelighet, samt kaller det vi gjør for ulovligheter.
Vi prøvde å få en dialog, ikke minst i forhold til at vi har fått muntlig tillatelse, dette overser de totalt før inntil nå når de må forholde seg til dette da det er blitt en rettsak. Uthuling av det meste, det står ikke vi for, men PBE her i Oslo, dessverre støttet av Fylkesmannen og Sivilombudsmannen. På mange måter misbruker PBE sin makt til at det blir en herskermakt, der en prøver å skjule egne feil med å presse oss til å gjøre noe som var lovlig og som plutselig ikke er lovlig. Alt er også pent, funksjonelt og hensiktsmessig bygget og plassert.

4.)  Våre ansvarlige søkere Paal Løvaas for Ferdigattest Byggesak A/S skriver:
«Tiltakshaver finner det ytterligere urimelig at PBE forsvarer det tiltakshaver oppfatter som nabos ulovlig oppførte mur i sin argumentasjon mot tiltakshavers egen mur. Tiltakshaver påpeker i denne anledning at det ikke er korrekt at naboenes mur ikke ligger i regulert vei. Hvorvidt nabos mur er oppført ulovlig er uklart for oss, men det er korrekt som tiltakshaver påpeker at murene på klagende nabos eiendommer (både mur på andre siden av veien og nærmeste nabos mur) kan se ut til å dels ligge i arealer regulert til vei.
Tiltakshaver kan for øvrig ikke forstå hvilken betydning det har at nabos murer (i hvert fall noen av dem) er tilknyttet carport. Murene er ikke lavere, eller påvirker området eller veibane mindre, av den grunn.
Det er for øvrig ikke alle murene i området som ble etablert før småhusplanen ble gjeldende. Flere av murene i området ser ut til å ha blitt etablert etter 2006. Av saksinnsyn kan vi ikke se at det er registrert noen saker i Stormyrveien som angår eksplisitt murer de seneste 100 år.»

På mange måter kan en si at det har vært ganske så fritt, så skal Oslo kommune stramme alt inn til et nivå som er helt hinsides. Det gjør de ved å statuere et eksempel imot oss som de har gitt muntlig tillatelse. Det vi har bygget er ikke til hinder, sjenanse eller på noen som helst måte kontroversielt for noen enn kun for Oslo kommune og noen meget spesielle mennesker.

5.)  Huset vårt er nesten 10 meter over tre plan med takterrasse. Det er estetisk penere, mer hensiktsmessig og faller mye mer naturlig inn at vi har en del av tomten fylt ut med hensyn til at huset vårt er så høyt og de aller fleste andre hus i område er kun max 2 etg. hus.

I ettertid har kommunen plutselig kommet med ny standard om å ha mur på 0.5 meter. Det er urimelig og rart at de kommer med det nå uten videre på et gammelt boligfelt og der det er murer på 1, 2, 3 og x antall meter. Det er ikke harmoni i dette, og huset vårt med den muren vi har, får et estetisk penere utseende og harmonerer mer i terrenget. Faktisk, det som vi har gjort som PBE mener er «ulovlighet» er det som er passer best inn her i den «gamle» villabebyggelsen!

6.)  Oslo kommune skriver i sitt vedtak imot oss, som fylkesmannen stadfestet og Sivilombudsmannen har ingen innsigelser imot.

«Vi har vurdert fordelene og ulempene opp mot hverandre og mener at det ikke er en klar overvekt av fordeler ved å ikke godkjenne.»

Dette er faktisk verre enn den løgn som Oslo kommune hevder i sitt vedtak.

Etterat vi har bygget bod, trapp og mur er alt mye, mye sikrere, mer hensiktsmessig, mer harmonisk og funksjonelt og penere enn det var før.

Paal Løvaas fra Ferdigattest Byggesak A/S skriver som er våre ansvarlige søkere følgende til Oslo Kommune.

(sitat slutt).

Her nevner Paal Løvaas følgende: «PBE har i sitt vedtak vedrørende bod vektlagt uteoppholdsarealene. Tiltakshaver opplever denne argumentasjon i noen grad å være motstridende da etaten i fm. bod vektlegger utearealet mye, mens man i fm. forbedringen av utearealet knyttet til muren ikke tillegger dette nevneverdig vekt».

Hele tiden så argumenterer de kun for å legge sperrer for oss, og møter seg selv i døren hele tiden da deres argumenter ikke har hold i seg. Nevner kort hvordan vi hadde det før vi bygget mur, trapp og bod. Og hvordan det er etterpå, som viser klart at her snakker ikke Oslo kommune sant, rett og i samsvar med virkeligheten.

Hvordan var det før vi bygget bod? Da måtte alt stå ute med presenning over seg, og vi fikk ikke stablet det heller. Sykler og alt annet var mye mer utsatt og med en slik dårlig lagringsplass så følte vi på at det tiltrakk også potensielle tyver og andre uønskede elementer.

Det er slik Oslo kommune hevder, at der er flere fordeler enn ulemper med å rive det vi har bygget, noe som er helt feil og direkte usant. At fylkesammen og Sivilombudsmannen ikke har hatt en eneste innsigelse mot Oslo kommune oppleves for oss som de er «kjøpt og betalt» og de fremstår like ille som Oslo kommune eller PBE her i Oslo.

Trapp. Før vi bygget trapp, måtte vi bruke naboens utgang til veien eller bruke et tau festet i et tre og fire oss ned til Stormyrveien, og heise oss opp. Dette var ikke noen god løsning, alle hus som ligger ut imot Stormyrveien har adkomst dit. Alle vil selvfølgelig ta den raskeste og beste vei, noe som faktisk hus D som ligger bak oss har muntlig avtale med oss at de har lov å bruke vår trapp for å komme frem og tilbake i Stormyrveien. Hvis ikke, må de gå to, tre hundre meter ekstra. Med andre ord, selv om naboen har fått godkjent trapp i hus B, så er det bedre for oss etter PBE i Oslo at vi har et tau, snakk om å finne på tull!

Mur. Før vi fikk mur hadde vi et både mindre og dårligere uteareal på flere områder. Bl.a. så var det såpass åpent at alle som gikk forbi i Stormyrveien hadde innsyn til oss, og spesielt hvis vi satt ute. Nå har vi et meget godt uteområde og ingen kan se inn på samme måte. Og utearealet er blitt større og flatere, mye mer brukervennlig. Samt at boden står på skyggesiden, mens muren ligger imot sola som gjør at eiendommen nå er langt er brukervennlig enn den var før. Samt at vi har fått større kvm2 flate som nok gjør at boden er langt innforbi i utnyttelsesgrad på tomten med at vi har fått mur. Dette har vært og er en vinn-vinn situasjon. Bod på skyggesiden, og plen der sola er. Kan det bli bedre? At PBE mener at ting var bedre før vi bygget, er jo faktisk direkte usant og en simpel fremstilling. Da vi tar til motmæle mot PBEs fremstilling av denne saken, så har den nå havnet i retten. Vi ser på saken motsatt enn PBE i Oslo, at Fylkesmannen og Sivilombudsmenn står på PBE side i denne saken, viser at de her har null troverdighet i våre øyne.

Det er et maktovergrep fra PBEs side stadfestet av Fylkesmannen og Sivilombudsmannen som setter alle disse tre etater i et lys av å være uten troverdighet. At hverken Fylkesammen eller Sivilombudsmannen overhode har noen innvender og stoppet PBE her i Oslo, taler imot hele den offentlige etat.

7.)  PBE har godkjent vårt hus, som er høyere enn andres hus.

Eiendommen skal ha den laveste muren. Dette fremstår som helt uforståelig. Da burde de ikke ha godkjent vårt hus.

8.)  Har mange flere punkter og mer å si, men her er det mer enn nok til å si at PBE er både urimelige og lite objektive imot oss.

Andre får dispensasjon, andre får tillatelse. Og vi har fått muntlig tillatelse av PBE og skriftlig av naboen. Nå vil de at alt skal rives. Begrunnelsen er at det er flere fordeler enn ulemper. Alt det som PBE, stadfestet av Fylkesmannen og Sivilombudsmannen fremstår som ikke noe annet enn et makkverk. De prøver å lyve seg frem til et vedtak som ikke er reelt og sant. Det er jo fullstendig tullete å si at det er lite hensiktsmessig det vi har gjort. Vi setter da ikke opp noe og bruker mye tid, penger og krefter på noe som er virkelig uhensiktsmessig og ulovlig.

9.)  Det har vært snakk om telefonsamtalen.

Dette har ikke PBE kommentert før nå. Det gikk vel 3 – 4 år før de måtte kommentere dette. På mange måter så har hele historikken i denne saken til PBE fremstått som uprofesjonell. Når det som er det springende punktet, blir unnlatt helt bevist å kommentere før en må, da fremstår de på et lavt nivå. De taler kun når de må, dette fremstår som lite troverdig. PBE her i Oslo er på et nivå av redelighet som gjør at de bryter § 171 som taler om Tjenestefeil.

10.)                  Men det som er hovedargumentet her er to ting.

1.)  Oslo kommune har gitt oss anledning til å bygge.

2.)  Før vi bygget mur, så er det ingen andre som har søkt om å bygge mur, ref. ferdigattest. Dette skriver våre ansvarlige søkere som er den profesjonelle parten her følgende:

Paal Løvaas For Ferdigattest Byggesak A/S

KLAGE PÅ AVSLAG

På vegne av tiltakshaver sendes med dette klage på avslag gitt i fm. omsøkt bod og støttemur på overnevnte eiendom. Både mur og bod er oppført. Dette følgebrev er utarbeidet samlet da man anser dette mest hensiktsmessig for klagesakene. Argumentasjon knyttet til de to tiltakene er dels sammenfallende. 

Det henvises til søknadsdokumentasjonen der man så godt det lar seg gjøre har forsøkt å gi et så balansert og grundig bilde av situasjonen som mulig.

Det presiseres for øvrig innledningsvis at tiltakshaver erkjenner at mur og bod er etablert i strid med regulering, og at disse skulle vært omsøkt. Samtidig påpekes det igjen at tiltakshaver anså de uklare forhold i saken å være avklart med PBEs saksbehandler før han iverksatte arbeidene.

Spesielle forhold knyttet til saken: 

Eiendommen er regulert til boligformål i småhusplanen, S-4220, vedtatt 15.03.2006, med betydelige endringer vedtatt 12.06.2013. Boliger på tomten ble oppført iht. reguleringsbestemmelser av 2006, mens mur og bod er omsøkt etter dagens gjeldende bestemmelser fra 2013. Blant annet vurderinger i fm. terreng og beregning av uteoppholdsareal er noe endret.

Det har vært betydelig kommunikasjon mellom PBE og tiltakshaver vedrørende forholdene som nå omsøkes, både før og etter gjennomføring av tiltaket. Tiltakshaver er svært klar på at man kontaktet PBE og gjennomførte arbeidet i tråd med de anbefalinger som ble gitt. PBE har i sitt vedtak kommenterer kort at tiltakshaver burde være kjent med at ferdigattest gitt i fm. boligene ikke gjaldt støttemuren og boden, med henvisning til ferdigattestdokumentet. Vi konstaterer at dette dokument er utarbeidet og utsendt etter ulovlighetssaken i fm. mur/ bod ble opprettet, hvilket skulle tilsi at dette er svært lenge etter den veiledning tiltakshaver henviser til. PBE kommenterer så vidt vi kan se ikke egen veiledning i sakens anledning, hvilket kunne vært hensiktsmessig da dette ifølge tiltakshaver har vært avgjørende for de gjennomførte arbeider. Tiltakshaver henviser til konkrete samtaler med konkret personell. Det anmodes i den anledning om en kommentar til hva som faktisk har blitt kommunisert i sakens anledning.

Økonomisk tap: 

Det er kanskje korrekt at de økonomiske vurderinger skal være førende for kommunens vurdering. Vi kan imidlertid vanskelig se at de økonomiske hensyn i aktuell sak kan utelukkes helt i en helhetsvurdering. Det finnes så vidt vi forstår en rekke eksempler på gitte tillatelser i Oslo kommune, hvor PBE har vurdert en forholdsmessighet mellom kostnader og ulemper etc. mht. til reguleringsplan. Det tas forbehold om at det her er noe vi har misforstått, men etter vår oppfatning er ulempene knyttet til tiltaket etter en helhetsvurdering ikke større enn fordelene. Den økonomiske belastning ved helt eller delvis fjerning av tiltaket vil ikke stå i rimelig forhold til de fordelene rivning/ fjerning gir. Som eksempel på kostnader rundt riving av mur, legges det ved et tilbud fra et foretak som tar slike oppdrag.

Kommunens veiledningsplikt: 

Det vises til forvaltningslovens § 11. Dersom det fra veiledende myndighet ikke har blitt kommunisert tilstrekkelig klart og tydelig at tiltakene utløser søknadsplikt og dispensasjon fra gjeldende plangrunnlag, så bør dette også tillegges vekt i en helhetsvurdering ved allerede gjennomførte tiltak. Tiltakshaver må kunne ha tillitt til at man kan følge de råd man søker hos aktuell myndighet. Dette følger for så vidt naturlig av forvaltningsloven. I denne anledning påpekes at ansvarlig søker kun har fått beskrevet den muntlige kommunikasjonen mellom kommune og tiltakshaver fra tiltakshavers side. Vi konstaterer at kommunen har unnlatt å kommentere dette i sitt vedtak.

Andre murer/ boder i området og likebehandlingsprinsippet: 

Det er korrekt som PBE skriver i sitt vedtak at mange av murene som er etablert i området nok ble etablert før gjeldende plan ble vedtatt. Det er imidlertid ikke korrekt at alle murene ble etablert før småhusplanen ble gjeldende. Flere murer har blitt etablert ut mot veibanen de seneste årene.

Ved vurdering av aktuell mur i ft. andre murer i området så presiseres det for øvrig at aktuell mur på ingen måte er den største muren i området, verken i høyde eller lengde. Vi konstaterer at PBE i den anledning påpeker at mange murer er oppført før småhusplanen ble gjeldende. Tiltakshaver undres da på om disse da er lovlige, selv om de aldri er omsøkt og de opplagt må ha vært i strid med både tidligere gjeldende planer og unntaksbestemmelser i plan- og bygningsloven. Vi har i den anledning forståelse for at tiltakshaver – som selv mener de har fulgt kommunens anbefaling – anser det urimelig at man er de eneste som blir fulgt opp. 

Tiltakshaver finner det ytterligere urimelig at PBE forsvarer det tiltakshaver oppfatter som nabos ulovlig oppførte mur i sin argumentasjon mot tiltakshavers egen mur. Tiltakshaver påpeker i denne anledning at det ikke er korrekt at naboenes mur ikke ligger i regulert vei. Hvorvidt nabos mur er oppført ulovlig er uklart for oss, men det er korrekt som tiltakshaver påpeker at murene på klagende nabos eiendommer (både mur på andre siden av veien og nærmeste nabos mur) kan se ut til å dels ligge i arealer regulert til vei.

Tiltakshaver kan for øvrig ikke forstå hvilken betydning det har at nabos murer (i hvert fall noen av dem) er tilknyttet carport. Murene er ikke lavere, eller påvirker området eller veibane mindre, av den grunn.


Vi antar at enkelte murer er vurdert i fm. annen bebyggelse, men konstaterer at det uansett kan se ut til at tiltakshaver har rett i at flere av murene ikke har vært gjenstand for en realitetsvurdering.

Mht. naturlig overgang mot vei påpekes det at de færreste tomtene i området har naturlig overgang til vei. På de fleste tomtene langs Stormyrveien er det etablert murer og eller skjæringer i en eller annen form. Flere av disse har tilsvarende størrelse som aktuell mur.

Mht. kravet om naturstein så påpekes det at det er stor variasjon på murene i området, og at det er et betydelig antall murer i pusset mur og betong, altså med tilsvarende uttrykk som den aktuelle muren. Det vises i denne forbindelse til eksempelvis til murene i Stormyrveien 9 og 12.

Mht. sammenhengende grønne arealer så oppfatter tiltakshaver PBEs argumentasjon som litt i overkant søkt. Igjen henvises det til tilnærmet alle tomtene i nærområdet hvor dette grøntarealet er brutt opp med en eller annen form for terrengarbeid – primært etablering av murer. Alle klagende naboers eiendommer avsluttes mot vei med det PBE omtaler som unaturlig overgang som bryter de grønne sammenhengende arealene mot vei.

Tiltakshaver stiller seg undrende til at beboere i nærområdet skal ha fått dispensasjon for en oppført bod (sak 201316839 – Stormyrveien 9C). Hvorvidt det er store forskjeller i den saken og nærværende sak er vi litt usikre på, men vi konstaterer i hvert fall at det også her er snakk om en ulovlig oppført bod og at det i saken ble opplyst %BYA opp mot 60%. Vi registrerer for øvrig at den tomten omfattes av en annen regulering, uten at vi er sikre på hvordan det påvirker vurderingskriteriene. Vi forutsetter for øvrig at PBE har oversikt over at det ikke er gitt tilsvarende dispensasjoner mht. %BYA for tilsvarende tiltak i Småhusplanens virkeområde.

Flere av de overnevnte anførsler har vi ikke klart å svare tiltakshaver eksakt på. Da det er PBEs anførsler tiltakshaver viser til, så finner vi det mest naturlig å overlate til PBE å kommentere dette i klagesaken.


PBE har i sitt vedtak vedrørende bod vektlagt uteoppholdsarealene. Tiltakshaver opplever denne argumentasjon i noen grad å være motstridende da etaten i fm. bod vektlegger utearealet mye, mens man i fm. forbedringen av utearealet knyttet til muren ikke tillegger dette nevneverdig vekt. Vi forstår etaten mht. at bod i noen grad beslaglegger areal avsatt til uteopphold, jf. gitte tillatelser til boliger. Vi forstår også at etaten har lagt til grunn at skrånende terreng (inntil 1:3) anses som brukbart (uteoppholdsarealene mot vest dersom man ikke etablerer mur). Mht. avsatt uteareal så vil vi påpeke at grunnet endrete bestemmelser mht. beregning av uteoppholdsareal, så har faktisk utearealene til boligen regneteknisk økt, jf. gitte tillatelse til bolig, selv etter etablert bod. Før anså ikke PBE arealer i fm. takterrasse å være «brukbare», mens iht. endrete bestemmelser så gjør de det. Således oppfylles krav til uteareal uavhengig av om boden etableres eller ikke. Mht. utearealene mot vest så vil vi igjen påpeke at flate arealer gir bedre muligheter for variert uteopphold enn skrånete arealer. Det bes i denne anledning om at kommunen ser hen til nabotomtene, og de fleste tomter nedover Stormyrveien (hvor trapping av terreng er forholdsvis utbredt) i sin klagesaksvurdering. Det framstår opplagt at det ikke bare er tiltakshaver som har hatt et ønske om å flate ut det kuperte terrenget med et ønske om flatt uteområde. 

Alternativ løsning: 


Mht. mur så er det absolutt ønskelig å opprettholde muren som den er og ikke endre på plasseringen. Det kan vurderes å forblende muren med naturstein, da kommunen mener at murer i området stort sett er oppbygd slik, men dette vil etter tiltakshavers oppfatning være negativt mht. estetiske forhold.

Konklusjon:

Det bes om at etaten vurderer sine avslag på nytt, og omgjør disse.

Med vennlig hilsen,
(sitat slutt).

11.)                  Før vi bygget var det «ville vesten» på Hellerudtoppen, nå skal alt til minste detaljer søkes om og få godkjennelse.

Vår ansvarlige søker Paal Løvaas skriver følgende (jeg prøver å fatte meg i korthet da denne saken har så mange momenter).

«Det er for øvrig ikke alle murene i området som ble etablert før småhusplanen ble gjeldende. Flere av murene i området ser ut til å ha blitt etablert etter 2006. Av saksinnsyn kan vi ikke se at det er registrert noen saker i Stormyrveien som angår eksplisitt murer de seneste 100 år.»

Tenk, de siste 100 årene «fritt frem» på Hellerudtoppen.

Så mener Oslo kommune at vi som har bygget noe som har stått smertefritt, ikke til sjenanse for noen og estetisk pent er ulovligheter som må rives?
Selv om vi har bygget med Oslos kommunes tillatelse og bygget i god tro, vil dette uthule regelverket og jeg vet ikke hva?
Større skinnargumentasjon enn hva Oslo kommune holder på med tror jeg hverken jeg eller noen andre har opplevd på veldig, veldig lenge!?

12.)                  Såkalt ulovlighet med trapp.

Til det er det bare å si at før vi bearbeidet tomten vår så var vår «gangsti» ned i Stormyrveien med et tau som vi slengte oss ned i.
At Oslo kommune vil at vi skal «tilbake» der er både urimelig, urettferdig og sykt.
Naboen i Krokstien 2 b som ligger atskillig lavere enn oss har også fått lov å bygge trapp, at vi ikke skal få beholde vår. Det er meningsløst og urimelig.

13.)                  Såkalt ulovlighet med bod.

Vi bygget boden etter norsk lov, og den er under 15 kvm2 som ikke er søknadspliktig. Boden er på 11 kvm2.
Vi fikk underskrift fra nabo da boden var nærmere enn det som er tillatt med hensyn til nabogrensen.

Vår ansvarlige søker Paal Løvaas fra Ferdigattest Byggesak A/S skriver så godt følgende:

«Mht. bod så er tiltakshaver klar på at man ønsker denne saken vurdert av Fylkesmannen, dersom etaten eller kommunens politikere ikke omgjør eget vedtak, da man opplever omsøkt bod å gi gode kvaliteter til egen tomt samtidig som det på ingen måte berører andre. Boden er verken estetisk skjemmende eller «i veien» for noen.»

Rive en bod som er såpass liten, funksjonell og estetisk pen og godt bygget er både urimelig, søkt og meningsløst. Det er Oslo kommune som driver åpenbart med ulovligheter som de påstår vi gjør!

14.)                  Oslo kommune er urimelig imot oss, noe som bl.a. vår ansvarlige søker påpeker.

1.)  Vi fikk tillatelse av Oslo kommune å bygge mur, og bygger trapp og bod i god tro. Da dette ble en «ulovlighets-sak» så prøvde vi å bringe saken frem slik at den ble «lovlig». Vi kontaktet de som bygget huset for oss, og tegnet det. Det ble brukt ca. 40.000,- kr på dette. Dette ble som et «spill» for galleriet da uansett hva de og vi gjorde, så vred og fikk Oslo kommune det til at det vi hadde gjort var kun en utgang på. Rive alt og føre alt tilbake som det var før.

2.)  Dette er som påpekt før ikke noe annet enn skinnargumentasjon. Det viser seg at når en skal følge det Oslo kommune påpeker, klarer en ikke å lese hverken kart eller kompass riktig. Dette har vi påpekt før med så mange forhold som Oslo kommune ikke tar hensyn til. For å begrense til en ting om vi kunne tatt minst ti eksempler, så tar vi frem hva våre ansvarlige søkere nevner.

3.)  Mht. uteoppholdsareal: 
PBE har i sitt vedtak vedrørende bod vektlagt uteoppholdsarealene. Tiltakshaver opplever denne argumentasjon i noen grad å være motstridende da etaten i fm. bod vektlegger utearealet mye, mens man i fm. forbedringen av utearealet knyttet til muren ikke tillegger dette nevneverdig vekt. Vi forstår etaten mht. at bod i noen grad beslaglegger areal avsatt til uteopphold, jf. gitte tillatelser til boliger. Vi forstår også at etaten har lagt til grunn at skrånende terreng (inntil 1:3) anses som brukbart (uteoppholdsarealene mot vest dersom man ikke etablerer mur). Mht. avsatt uteareal så vil vi påpeke at grunnet endrete bestemmelser mht. beregning av uteoppholdsareal, så har faktisk utearealene til boligen regneteknisk økt, jf. gitte tillatelse til bolig, selv etter etablert bod. Før anså ikke PBE arealer i fm. takterrasse å være «brukbare», mens iht. endrete bestemmelser så gjør de det. Således oppfylles krav til uteareal uavhengig av om boden etableres eller ikke. Mht. utearealene mot vest så vil vi igjen påpeke at flate arealer gir bedre muligheter for variert uteopphold enn skrånete arealer. Det bes i denne anledning om at kommunen ser hen til nabotomtene, og de fleste tomter nedover Stormyrveien (hvor trapping av terreng er forholdsvis utbredt) i sin klagesaksvurdering. Det framstår opplagt at det ikke bare er tiltakshaver som har hatt et ønske om å flate ut det kuperte terrenget med et ønske om flatt uteområde. 
(sitat slutt).

Her påpeker de at alt hva vi gjør, selv om Oslo kommune møter seg selv i «døra» igjen og igjen. Så opprettholder de at alt hva vi gjør er ulovligheter. Selv om andre har gjort langt «verre» ting, får tillatelse til det vi søker om. Når vi får «større» tomt så er det også «feil». Vi kastet oss i et tau før vi fikk bygget trapp, nå vil Oslo kommune at vi skal tilbake til der vi var. Hvis ikke så får vi tvangsmulkt og skal og må rive. Dette er så ille og bakstreversk at ord ikke strekker til! Det er rett og slett urimelig, ikke noe annet!

15.)                   I saken mellom oss og Oslo kommune er at de ikke ønsker å hjelpe oss med å finne diverse ting som de har ekspertise på.
Begrunnelse er at det tar for lang tid, for tidskrevende. Her viser Oslo kommune igjen at de rett og slett ikke ønsker å være smidige, hjelpsomme og litt rause overfor oss. Uansett, denne saken skal de vinne.

Her er vår klage til Fylkesmann:
Klage til Fylkesmann, Vedrørende sak: Vår ref.: 201609223- 55

Eller Saksnummer            201609223 – Byggesak                                 Oslo 6/8-18

Oslo Kommune skriver følgende:

Dette er begrunnet i at innsynsbegjæringen ikke gjelder en bestemt sak, adresse eller tidsperiode. Når begjæringen er så lite spesifisert vil det medføre en god del letearbeid for å finne frem til relevante saker, og deretter å lete frem dokumentene det begjæres innsyn i.
(sitat slutt).

Her begrunner de at dette er for tidskrevende, det klager vi på at denne begrunnelsen holder ikke.

De kan bruke all verdens av tid på alt annet, at de ikke kan bruke tid på hva vi etterspør klager vi på. Det holder rett og slett ikke.

Mvh
Berit og Jan Kåre Christensen
Krokstien 2 c
0672 Oslo

Senest er når vi sender en forespørsel, enkel men grei, da får vi til svar at dette må vi finne selv. De er 0 behjelpelig med å finne tilsvarende saker som oss. Det er også brudd på Norsk lov med en slik arroganse. Bl.a. paragraf § 171. Tjenestefeil.


Her er våre forespørsler som de ikke vil svare på:

Forespørsmål til PBE i Oslo                                         6/10-18

Hei!

Ønsker å be dere om følgende, som dere har kompetanse og mulighet å skaffe.

Dette gjelder utnyttelsesgrad på eiendommene.

1.)  Ønsker å få vite om utnyttelsesgraden på alle eiendommene i Stormyrveien 9 i Oslo på Hellerudtoppen.

2.)  Ønsker å få vite om 10 eiendommer her i Oslo siden 2010 som har fått dispensasjon vedrørende bygging av bod her i Oslo.

3.)  Ønsker å få vite om 3 eiendommer som har bygget noe ulovlighet her i Oslo, men som i ettertid har fått dette godkjent.


Mvh
Jan Kåre og Berit Nyland Christensen
Krokstien 2 c
0672 Oslo

Svaret er her, som viser at de ikke vil svare på det. Uredeligheten til PBE i Oslo er i våre øyne både stor og påfallende. For dette har de kompetanse å svare på. Vi har spurt de på lignede måte her, det er anket til fylkesmannen:

Vi sender en oppfølger her, som bare forteller PBE store uvilje mot å hjelpe oss.


 

16.)                  Vil bare påpeke at vi er «amatørene» her, mens Oslo kommune er de profesjonelle. Men hva ser vi? La meg ta et eksempel på hvordan Oslo kommune opptrer, selv om de er den profesjonelle parten.

I tilsvar til retten skriver den profesjonelle parten som har tilgang på alt, og som vet å finne frem. De spør om følgende:
Oppføring av bod 
Staten viser i sin helhet til begrunnelsen i Fylkesmannens vedtak (side 2-4) og fastholder at vilkårene for dispensasjon fra fastsatt utnyttelsesgrad (% BYA) i planområdet ikke er oppfylt. Dersom de anførte fordelene skulle tillegges vekt ville det uthule bestemmelsen. Det kan derfor ikke legges vekt på kostnadene forbundet med å rive boden eller fordelen ved å ha en ekstra bod på bakkeplan.
Dersom saksøker mener at øvrige naboer i tilsvarende situasjon har fått dispensasjon opptil 60 % utnyttelsesgrad, bes det om at dette dokumenteres.
(sitat slutt).

Det er den hjelpen til å kunne finne andre i tilsvarende dilemma som oss at Oslo kommune ikke vil hjelpe oss med da det tar for lang tid. Her ser vi hvordan Oslo kommune gjør alt de kan for å legge kjepper i «hjulet» for oss. Vi, jeg og min kone jobber ikke med regelverket etc. Men vi skjønner da at argumentasjonen til Oslo kommune går ut på en ting – selv om de ved flere anledninger har gitt oss lov til å bygge muren – at alt skal rives og bort, denne saken skal vinnes uansett. Selv om vi skal slenge oss i tau og dra oss opp etter tau. Vi blir det eneste huset imot Stormyrveien uten adkomst til veien som huset ligger imot. Huset til naboen ved siden av som er tilsvarende fikk selvfølgelig trapp imot veien, vi skal ha tau, som vi hadde før vi bygget trapp.
Videre fremkommer det av hva våre søkere skriver som er også en profesjonell aktør som Oslo kommunen åpenbart ikke har tatt seg bryet med å lese. Som gir flere eksempler på at utnyttelsesgraden hos andre, som har overskredet vår mange ganger, har fått dispensasjon. Det er bare å ta seg tid til å lese, så finner de svaret. Men overfor oss så leser de åpenbart ikke hva vi kommer av argumentasjoner, men doserer ut paragrafer og annet som overhode ikke passer inn. Skal alle følge Oslos kommune «nye» småhusplan til punkt og prikke, så blir det en mur på halv meter med en tuvahekk bak. Helt greit, men vi har fått tillatelse av kommunen for fem år siden, som de nå bestrider.

17.)                  Vi har vist til eksempler på at andre har fått dispensasjoner opptil femtifire ganger større enn oss, om ikke enda mer.

Dette er konkrete eksempler på f.eks. i fra Stormyrveien 9 c som omtrent ikke har uteareal igjen etter faktisk PBE har gitt dem flere dispensasjoner på bygging av bod og diverse som allerede var bygget. Dette var i fra 2014. De er ikke ferdig å bygge enda. De har fått dispensasjon på 54 x større enn oss. De har på huset lov å ha en utnyttelsesgrad på 25 % og de har 60 %. Vi har lov å ha en utnyttelsesgrad på tomten på 24 % og har overtrådt den med 0.65 %. De har med andre en utnyttelsesgrad større enn oss på 54 ganger, og har bygget de samme i samme periode som oss og ved besøk på deres eiendom så ser en at hva vi har bygget er vår eiendom «luftfull», i motsetning til her.

De har fått lov å boltre seg på en slik måte der hva vi har gjort i såkalt «ulovligheter» opp imot dem er som natt og dag. Dette viser bare urimeligheten og urettferdigheten med PBE her i Oslo. I luftlinje er det også kun ca. 50 meter i fra våre hus. De har lov til alt, vi til ingenting, snakk om forskjellsbehandling de lux.
Også et annet eksempel i fra Tormods vei 16 fra 2015 som hadde bygget mur langt mer «utenfor» normen enn oss. De fikk «gladelig» dispensasjon, selv om muren var mye, mye lengre enn vår, og langt hele veien. Den var satt opp, og ikke noe problem for å få den godkjent. Selv etter den var bygget. Eksemplene er mange, men PBE her Oslo er simple, urimelige og opptrer med stor uvilje og mangel på forståelse overfor oss at det «lille» vi har gjort av såkalt ulovligheter er som ingenting opp imot hva andre har gjort og fått godkjennesele. En målestokk på oss, en målestokk på andre er parolen!
Tross alt, vi snakker om de som får dispensasjon på 54 ganger mer enn oss i samme boområde og bygget i samme tidsperiode. Dette er så stor forskjellsbehandling at vi snakker om to ytterpunkter som blir snudd på hode. Vi får ikke lov, mens nabo som har strukket strikken slik vi ser det langt over alt som er nærmest mulig, får lov. Dette er så urimelig av PBE i Oslo kommune at bare denne ene tingen bør være mer enn nok at vi får lov til å ha alt stående som det står i dag. Bod, trapp og mur.

18.)                  Vi ha prøvd å få til en dialog med PBE i Oslo kommune, men de har vist uvilje og helt bevisst unnlatt å svare da de vet at de sitter med makta.

Som oftest er våre argumenter og korrespondanse blitt neglisjert og oversett. De gangene de har svart oss, er det typisk hersketeknikk de bruker, at det vi har gjort er undermåls! Mens hva andre har gjort, selv om de har fått dispensasjon 54 ganger mer enn oss, så er det helt «normalt»! PBE står for alt annet enn det som tilsier at de burde ha vært objektive overfor oss, at Fylkesmannen og Sivilombudsmannen ikke har noen innvendinger imot PBE her i Oslo forteller at etatene beskytter hverandre uten å avdekke feil, mangler og annet. Derfor har ingen etater noen troverdighet i denne saken etter vår klare mening og oppfatning. Når PBE her i Oslo har gjort så grove feil og forskjellsbehandlinger, og ingen har innvendinger imot dette så fremstår etatene her, altså PBE her i Oslo, Fylkesmannen i Oslo Akershus og Sivilombudsmannen som rett og slett på et nivå som gjør dem lite egnet til jobben etter vår oppfatning og erfaring i denne saken.

Vi har en del av boligen som utleiedel og trenger både bod og trapp for deres adkomst. At ting var bedre før vi bygget og det er mer som taler for rivning enn for at ting skal bli stående er virkelig usaklig og helt klart en løgn som PBE framsetter uten noen form for fornuftig tankegang og innsigelser fra Fylkesmannen og Sivilombudsmannen som derved vitner om at de rotter seg sammen uten å ansvarliggjøre hverandre som hadde vært rett og riktig.

Som et mantra bruker disse offentlige etatene denne setningen:
«fordelene ved ikke å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.»

I vårt tilfelle, er fordelene så til de grader mye, mye større enn ulempene at det blir som å si at natten er lysere enn dagen. Hvis en skal ta PBEs uttalelser seriøst, som en må gjøre da de har makt og som offentlige etater, ikke minst PBE her i Oslo bruker dette og gjør selv hva de vil. De er uforutsigbare og noe er lov en dag og neste dag er det ikke lov, da er det andre ting som gjelder. Selv om de da lyver og snakker som i et eventyr. De begrunner aldri sine svar, kommer oss ikke i møte når vi spør dem. De er rett og slett ufine og simple!
De bruker såkalte faguttrykk som de misbruker, radbrekker og bare viser sin vrangskap og uredelige oppførsel. Når andre kan få 54 ganger større dispensasjon enn oss, og kaller det vi har gjort som er klart funksjonelt og hensiktsmessig, for ulovligheter etc., da opplever en den offentlige forvaltningen på et lavmål og den beveger seg på samme nivå som den naboen som delte naboens hus i to. Vi anser PBE her i Oslo, og de som har støttet dem i denne saken som Fylkesmannen og Sivilombudsmannen som at de ikke har gjort jobben sin og driver med ansvarsfraskrivelse og sterk vranghet i møte med oss som den lille mann i gata.

Våre ansvarlige søkere skrev f.eks. i klagen for 2 år siden følgende:
«Flere av de overnevnte anførsler har vi ikke klart å svare tiltakshaver eksakt på. Da det er PBEs anførsler tiltakshaver viser til, så finner vi det mest naturlig å overlate til PBE å kommentere dette i klagesaken.»

Dette har vi ikke fått svar på, og egentlig har de ikke svart oss på noe på fire år.

19.)                  En person som delte huset til naboen fikk 120 dager i fengsel og bot og måtte betale for tort og svie.

Her er det motsatt, det er PBE her i Oslo som er på det nivået som denne huskapperen er som vil at vi skal rive mur, bod og trapp. Trappen er uunnværlig. Muren er på ca. 11 meter, og det er 6 meter som det ikke er mur imot veien der det er mer enn nok av plass til å legge snøen om vinteren. Boden er uunnværlig både for oss og utleieleiligheten. Rive dette er ikke noe annet enn vandalisering. Trappa er bredde på 1 meter.

20.)                  Oslo kommune velger gang på gang sin egen tolkning, og anklager oss for å ha bygget noe ulovlig.

At vi endog har misforstått da vi fikk ja til å bygge da vi ringte der ved minst 2 – 3 anledninger for fem år siden, og slik de nå gjør pålegger oss å rive er direkte uredelig og villendene fra dem. Vi fikk et klart ja til å bygge oppå gammel mur, uten forbehold, av vår daværende veileder Kaja Aubert Lange hos kommunen som også hadde vært vår veileder da huset ble bygget som vi flyttet inn i 2012.

Vi er blitt som en prygelknabe for Oslo kommune. Det er de som har gjort «feilen». Men det er vi som må ta «straffen». Dette er ikke riktig. Prygelknabe var en som tok straffen for en annen, som vi her må gjøre. Tar med noen ord fra Wikipedia som står om dette forholdet, som passer så godt inn her.
Prügelknabe, også skrevet med fornorsket stavemåte som prygelknabe (tysk for «prylegutt», det vil si gutt som må ta imot prylestraff) var i føydal tid en betegnelse på en gutt av lav rang, som ble straffet ved de europeiske hoffene i stedet for mindreårige adelige når en direkte avstraffelse av den adelige ikke var tillatt fordi personen som utførte avstraffelsen hadde lavere rang. «Pryleguttene» var ofte gutter som vokste opp sammen med de adelige, for eksempel barn av tjenestefolk. Det kunne derfor være sosiale og følelsemessige bånd i form av vennskap mellom dem. Dermed ble avstraffelsen av «pryleguttene» også en indirekte psykologisk straff av det adelige barnet.
I moderne språkbruk brukes «prygelknabe» som et synonym for syndebukk, en person man lar sitt raseri gå ut over.
(sitat slutt.).

Dette forholdet passer helt inn for oss, da vi må ta «straffen» som er blitt påført oss av Oslo kommune ved deres urimelighet imot oss.
De har villedet oss, ikke veiledet oss rett og riktig.
Vi er «syndebukken» selv om feilen ligger hos PBE her i Oslo.
Vi har kommet opp i en situasjon og et forhold som vi ikke har valgt selv, men blitt påført oss. Det er ikke vi, men PBE her i Oslo som er «syndebukken» og de skyldige, og som har overtrådt Norsk lov.

21.)                  Oslo kommune har for 5 år siden ved flere anledninger gitt oss muntlig tillatelse til å bygge mur, dette er bindene etter Norsk Lov, som om det var skriftlig.

Tar vi med også at Oslo kommune er den profesjonelle parten, så gjør her lovovertredelsen mer alvorlig enn om vi skulle ha være «likeverdige».

Kong Kristian den femtes lov.

Ved forordning 14 apr 1688 ble loven satt i kraft fra Mikkelsdag (29 sep) 1688. Her er bare tatt med de bestemmelser som antas å være gjeldende fremdeles. Om opphevelse av forskjellige bestemmelser og om endel bestemmelser som antas bortfalt, henvises til eldre utgaver av Norges Lover.

Femte Bog. Om Adkomst, Gods og Gield.
I Cap. Om Contracter og Forpligter.
1 Art.En hver er pligtig at efterkomme hvis hand med Mund, Haand og Segl lovet og indgaaet haver.
2 Art. Alle Contracter som frivilligen giøris af dennem, der ere Myndige, og komne til deris Lavalder, være sig Kiøb, Sal, Gave, Mageskifte, Pant, Laan, Leje, Forpligter, Forløfter og andet ved hvad Navn det nævnis kand, som ikke er imod Loven, eller Ærbarhed, skulle holdis i alle deris Ord og Puncter, saasom de indgangne ere.

22.)                  Sure naboer?

Vi har ikke hatt noen problemer med naboene, til og med fått godkjenning da trapp og bod ble satt opp, alt var greit. Plutselig finner samme nabo ut at nei, han ville heller klage på dette til kommunen og fikk med seg et par koner i nabolaget som gikk sammen med han om dette. Ingen tvil om at fordi naboer har satt seg imot dette, etter først å ha være positive, har gjort at PBE har vært så lite forstelsfulle og urimelige overfor oss. Det er feil og lite profesjonelt av PBE at de lar naboer styre sine rigide og meningsløse avgjørelser.
Hvor stor seriøsitet og etter hvilket mønster jobber PBE her i Oslo? Slik det fremstår så virker det på den måten at hvis ingen kommer med innsigelser, så kan tomten utnyttes om så til 61,3 %. Med innsigelser, så er 0,1 % overskridelse mer enn nok til at PBE gjør det til sin kampsak nr. 1. Her finnes ikke likhet for loven, men for synsing, meninger, følelser og prestisje.

23.)                  Nå har dette stått oppe i 4 år, ikke til hindring, sjenanse eller at noen har mistet sol eller innsikt for noen på sin eiendom. Intet er i konflikt med noen eller noe.

Bare dette tilsier å rive dette er vandalisme som PBE, Fylkesmann og Sivilombudsmannen ivrer for. 4 år, og ikke en buss eller et stort kjøretøy eller noen har hatt problemer taler jo for kun en ting, la alt stå som det står i dag, alt annet er ren og skjær vandalisme, meningsløst og urimelig!

24.)                  Alle andre hus i område har utnyttelsesgrad på 25 %, at vi får lov å utvide til at vi får det samme er ikke til anstøt for noen eller uthuler regelverket, tvert imot. Det skaper og gir likhet, ikke ulikheter.

Vi bor på et gammelt villaområde der det før ca. 2009 var utnyttelsesgrad i det store og det hele 25 %. At den ble satt ned 1 % etter 2009 etter såkalt småhusbebyggelse som dette huset kommer under er 24%. Når vi bor på et gammelt villaområde og at vi har 24,65% utnyttelsesgrad, og da andre hus rundt i området har 25 %, så er det ikke til anstøt for noen. Andre i nærheten har f.eks. 61,3 % utnyttelsesgrad uten noen problemer.

25.)                  Oslo kommune påstår som er stadfestet av fylkesmann og sivilombudsmannen at det er flere fordeler enn ulemper at vi skal rive mur, trapp og bod.

Dette bestrides på det sterkeste.

Før bod ble satt opp, sto alt åpent og det var både uforsvarlig og usikkert å la alt stå under åpen himmel. Etterat boden ble ferdig med lås på, står alt nå så trygt det kan forblitt, samt at f.eks. gassflasker til grill og annet kan oppbevares på en trygg lagringsplass som dette.

Det er langt ryddigere og mer preventivt mot tyveri å ha en utvendig bod for diverse ting, funksjonelt og estetisk penere. Boden er pen ved det at den ikke skjemmer terrenget og den er knapt synlig for omgivelsene, bygget er et solid håndverk og ikke til sjenanse for noen. Før trapp ble satt opp, måtte vi lage et hull i et tre til et tau for å fire oss ned en skråning på høyde ca. 1.5 - 2 meter.
Vi dro oss opp i det samme tauet, rett i fra veien. Det kan være gøy å leke Tarzan, men når det kommer besøk og ikke minst eldre personer i familien, kan man ikke forvente at de skal bruke dette framkomstmiddel. Man må da kunne forvente en nogenlunde sivilisert standard, og er det vel ikke mer enn rett og rimelig at det er en trapp å gå opp i. Slik vi har det nå, er det perfekt, trygt og estetisk pent og godt, rett og slett ingen ulemper i det hele tatt. Å kunne påstå at det er flere fordeler enn ulemper å rive dette er dypest sett løgnaktig, og som et dumt eventyr å regne. Til vanlig må besøkende parkere nedenfor huset i gata, noe de fleste andre beboere også gjør da man som regel har garasje til en bil, og har man mer enn en bil, må den andre stå parkert langs gata.
Før vi bygget mur fikk vi ikke utnyttet tomten i nærheten så godt. Muren passer godt til huset og eiendommen og gir bare fordeler og står seg pent i terrenget. Vi bor som sagt på et gammelt boligfelt. Dette bør også tas hensyn til, at vi bygger mest mulig likt andre. Det er som våre ansvarlige søkere skriver, dette vi har bygget og gjort har fungert godt. La det stå som det er i dag er langt mer fordeler med enn at vi skal måtte rive det og føre eiendommen tilbake til det som Oslo kommune har gitt oss pålegg om.

Vil også ta med at boden i huset vårt er lagt til en trang kjellervang som gjør at utvendig bod er et «must». Det er urimelig og ikke hensiktsmessig at vi skal måtte rive boden, for å bruke en presenning til ting og tang som vi har i boden i dag. Den er tross alt kun på 11 kvm 2 men fungerer utmerket for oss. Alle naboer har også skrevet under på at vi skal kunne ha denne boden og også Roar Telje som på en merksnodig måte har laget en kampanje imot oss i ettertid. At den har overskredet utnyttelsesgraden på tomten, dog kun med under 1 %, noe Oslo kommune burde ha vært smidigere med her ved ikke å gi oss pålegg om å rive den.
Alt det Oslo kommune har gjort i denne saken, virker til å være til skremsel, ikke gjør noe imot oss, det er vi som har «makten»! Dette er ikke forenlig med deres oppgave som kommune, som skal legge ting til rette for innbyggerne.

Vår ansvarlige søker Paal Løvaas for Ferdigattest Byggesak A/S mener at vi med å beholde muren som den er i dag, så vil vi komme innenfor også med hensyn til utnyttelsesgrad av tomten. Her taler alt til fordel for både omgivelsene og oss. Hvorfor vil kommunen bestride dette, og ikke heller forstå eller tenke på at det vi har gjort er enkelt og greit med på å gjøre livet litt enklere som vanlige arbeidere i en hektisk hverdag. Det også taler for at det er langt flere fordeler enn ulemper med at vi må rive alt. Kan ikke se på noen som helt punkt at å la ting bli stående som det er i dag, at det skal være en ulempe eller uthuling av regelverket. Tvert imot, korte ned muren eller føre ting tilbake til som det var før, foringer eiendommen, utnyttelsesgraden og vil også medføre kostnader som ingen er tjent med. Oslos kommunes vedtak som er stadfestet av Fylkesmannen er rigid, simpelt og en unødvendig inngripen som kun er for å vise makt. Ikke for å vise hva som er mest til fordel for oss, som er å la alt bli stående urørt som det er i dag. Det har fungert godt, og det vil det også gjøre i fremtiden!

26.)                  Vedrørende trapp vil jeg presisere at samtlige hus som ligger ned imot Stormyrveien har adkomst dertil.

Vi har barn som bor hjemme, de tar i hvert fall snarest vei alltid. Det er utrygt og farlig å rive trappa vår, det kan i verste fall bli en ulykke der noen hopper fra vår eiendom i en trafikkert vei. At PBE i Oslo kommune mener at ting var bedre før vi bygget og alt skal rives og tilbakeføres er både utrygt, uriktig og direkte falskt!

27.)                  Vedrørende bod har vi bygget i god tro at det var fullt ut tillatt da den var under 15 kvm2 og satt på vår egen eiendom.

Den eneste grunn for å innhente naboens underskrift var at den sto inn til nabogrensen. Nå når vi har fylt ut mot veien, og muren står der, er også helt sikkert boden innforbi utnyttelsesgraden på tomten innforbi 24 % som mange andre har fått dispensasjon på å bygge bod der utnyttelsesgraden er over 24 %, helt opp til 61.3 %. Vi har overskredet kun med 0.65 %. Andre med 36 % og får tillatelse, altså ca. 50 ganger mer enn oss. Boden bør få stå som den står i dag, alt annet er urimelig.

Se her og bilder for linker til dette: https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/main.asp?text=stormyrveien+9+c

Og her:

28.)                  Dokumentasjon på at nabo som søkte om dette i 2014 da vi søkte, og sluttført i år fikk dispensasjon faktisk dispensasjon selv om det vi holder på med er som en bagatell, og l mindre enn det.





Avsluttet saken 08.07.2016

 

 



29.)                  PBE i Oslo kommune har også drevet med en form for neglisjering imot oss da de helt bevist ikke har ønsket å komme i dialog med oss. Samt at de aldri svarer på våre spørsmål og argumentasjon før de må gjøre det.

For oss fremstår PBE som utrolige lite profesjonelle og faglig dyktige etter vår erfaring med dem. De har vist en arroganse og ovenfra ned holdning som gjør at alle deres beslutninger og argumentasjon fremstår som skinnargumentasjon og som lite faglige hold i.

30.)                  Likhet for loven, det prinsipp at lovene skal gjelde likt for alle, og at alle har krav på samme behandling av offentlige myndigheter og av domstolene. Likhet for loven oppfattes som en av menneskerettighetene, og er uttrykkelig vedtatt i flere forfatningslover. FNs Menneskerettighetserklæring av 10. des. 1948 omhandler likhet for loven i art. 7.

Andre har fått dispensasjon i tilsvarende forhold som oss og med faktisk opptil femti ganger og mer «overtrådt» utnyttelsesgraden på tomten for å bygge bod. Vi bygger mur som gjør at utnyttelsesgraden på tomten gjør at vi ikke har en «ulovlig» bod lenger. Alt dette ikke blir hensyntatt til for vår fordel, er da nærmest en fantasi. Det PBE står i med god hjelp av Fylkesmannen og Sivilombudsmannen som ikke har noen innvendinger i galskapen til PBE her i Oslo, viser at vi blir utsatt for knebling av de offentlige myndigheter og som igjen viser at de alle åpenbart har overtrådt Norsk lov ved flere paragrafer, ikke minst etter § 171. Dette er Tjenestefeil som faktisk PBE, Fylkesammen og Sivilombudsmannen har gjort her imot oss da de har «rottet» seg sammen.

Det er ikke tvil om at gjennom det samhold og den makt som PBE, Sivilombudsmannen og Fylkesmannen på et så dårlig grunnlag har vist, en nærmest hensynsløs og rå overkjøring som minner om gammel kommunisme der enkelte personer blir totalt neglisjert og forbigått av de offentlige myndigheter. Stort sett har de ikke engang svart på våre henvendelser og argumentasjoner, men bare kommet med vedtekter som om vi var luft!


31.)                  Denne saken har nå gått igjennom både hos Fylkesammen og Sivilombudsmannen som i det store og det hele forsvarer PBE.

Det kammaderi som jeg har opplevd, når PBE sitt vedtak dypest sett bygger på løgn og fantasier at vi skulle ikke hatt denne telefonsamtalen med Kaja Lange Aubert. Og at de også dikter opp hva som har blitt sagt, som selvfølgelig er renspikka løgn. Gjør at troverdigheten til hele den offentlige etaten i denne saken holder til stryk!

32.)                  Det er PBE, Fylkesammen og Sivilombudsmannen som er de som har vært urimelige imot oss, og overtrådt Norsk lov.

Samtidig, er det enda mer å ta frem her. Men ønsker å begrense oss, da vi regner med at det er mer enn stoff og argumentasjon til at vi vil oppnå vårt mål i denne saken. Det er å få beholde mur, trapp og bod stående som det står i dag som ikke er til sjenanse eller problemer for noen. Tvert imot, det er funksjonelt, pent og vi har det langt bedre nå enn før vi byget mur, bod og trapp. Påstå det som PBE gjør at det er bedre å ha det som det var før, er så langt bort fra virkeligheten og sannheten det er mulig å komme!
I saken imot oss har systemet sviktet, mennesker har sviktet og moralen har sviktet. PBE har sviktet, Fylkesmannen har sviktet og Sivilombudsmannen har sviktet, alle har sviktet!

33.)                  PBE her i Oslo, med Fylkesammen og Sivilombudsmannen på «slep» forholder seg ikke til virkeligheten i denne saken.

Bare for å ta noen få stikkord. Når det gjelder dispensasjon og annet, så er dette ganske «vanlig». Når andre femti meter i fra oss har fått dette minst 54 ganger mer enn oss, da blir slike ting ikke engang kommentert. At vi er blitt veiledet flere ganger muntlig å bygge det vi har gjort, blir det ikke kommentert før nå etter 4 år. Slik oppfører useriøse seg, innrømmer ikke noe før en må. Med andre ord, her fremstår etatene på en slik måte at en må sammenligne de med kriminelle mennesker i oppførsel og holdninger.

34.)                  PBE satte Kaja Lange Aubert av saken min etter hun gav oss muntlig tillatelse til å bygge muren.

Vi leser i NRK.NO om arbeidsforholdene er slik, at gjør man noe ledelsen ikke liker, så kommer man av saken.


I Plan- og bygningsetaten har det, ifølge Hartmann, oppstått begreper blant de tillitsvalgte som «tørkeloftet» og «hundeburet».

– Folk som er kommet på tørkeloftet, er de som har blitt skjøvet ut av stillingene sine, som er fratatt oppgaver og fått nye uinteressante oppgaver, eller flyttet til andre avdelinger.

– Men det er jo vanlig å bli flyttet og få nye oppgaver. Hvorfor er dette blitt et uttrykk?

– Det er folk som har sagt imot ledelsen, tatt egne initiativ, ikke har føyet seg med en gang. Det er de som utsettes for denne behandlingen.

– Og hva er hundeburet?

– Det er et uttrykk ledelsen bruker om det de tillitsvalgte kaller tørkeloftet, sier Hartmann til NRK.

Jeg vet ikke hva, men dette forteller om et meget dårlig arbeidsklima. Som igjen forteller at de feilene de har gjort overfor oss, kommer av lav kompetanse i enkelte saker, dårlig menneskebehandling og stygg forskjellbehandling.

35.)                  Det er påfallende at PBE her i Oslo lar stort sett alt slippe igjennom bare det ikke finnes naboklager.

Dette ser vi igjen og igjen når vi går inn i saker vedrørende PBE. Som igjen forteller at de er useriøse, uproffe og gjør forskjell på folk. Her er det ikke likhet i behandlingen, ingen likhet for loven.
Vi har formeninger om PBE i Oslo i sin jobb, de viser liten dyktighet og forståelse til samarbeid. I vår sak er de urimelige, andre får lov, men ikke vi. Dernest har de åpenbart brutt flere av Norges lover, som gjør dem til lovovertredere, altså de er på feil side av loven.

36.)                  Utlegg av penger til arkitektene B12 som jeg måtte søke og få hjelp av til ingen nytte. Se vedlegg.
Det oppleves som riktig at vi får tilbake de pengene som vi har lagt ut da det var PBE i Oslo som gav oss tillatelse til å bygge. De ville at vi skulle søke i ettertid for at det skulle være skriftlig. Vi som lovlydige borgere gjorde det, men PBE holdt oss for narr.

Derfor utlegg er rett, rimelig og riktig at vi får de pengene tilbake. 

 

37.)                  Bilder, dokumentasjon etc., se vedlegg.

38.)                  Diverse avisinnlegg og annet som forteller hvilke forhold det er i PBE her i Oslo.

Vedlegg, reportasjer noe jeg selv kan si meg enig etter å ha være i kontakt med PBE her i Oslo.

Etterat vår saksbehandler hadde gitt oss ved flere anledninger veiledning og instrukser på å sette opp muren, ble hun tatt av og omplassert.
Ble hun da plassert i «hundeburet», på «tørkeloft» eller «svartelistet»???
Mailer som da ble sendt til henne er aldri blitt besvart, selv nå 4 år etterpå! Det sier sitt om den etaten!

39.)          Påstand

Det nedlegges påstand om følgende:

1.)  Vi får beholde mur, bod og trapp som det står i dag, urørt.

2.)  Oslo kommune betaler oss 40.031,26,- kr som vi har lagt ut på denne saken for å få ansvarlig søkere inn. Dette for å bringe ordning i saken som de hadde gitt oss tillatelse til å bygge. Dette var penger som var ingen hensikt å bruke da PBE har fullstendig overkjørt oss og bryte Norsk lov.
Dette oppleves som rett og rimelig, og naturlig.

3.)  Oslo kommune betaler rettsgebyret. Det var på 5650,- kr.

4.)  Oslo kommune betaler og ordner det som skal til for at alt det vi har bygget som har fungert utmerket i fire år blir godkjent.

5.)  Oslo kommune betaler sine egne advokater og saksomkostningene i denne saken.

1.)  Oslo kommune har bryte § 11 Veilederplikten.

2.)  PBE i Oslo har overtrådt paragraf § 171. Tjenestefeil da de har veiledet oss egentlig godt og rett, som de i ettertid kaller for ulovligheter når de selv både har gjort grove tjenestefeil, samt veiledet i alle mulige retninger alt ettersom.

3.)  Oslo kommune har bryte Kong Kristian den femtes lov som sier at muntlig avtale er like bindende som skriftlig.

4.)  Det er urimelig at vi skal rive mur, bod og trapp. Det er langt flere ting som taler for vår fordel at vi får beholde ting som det er i dag, enn hva Oslo kommune har pålagt oss å gjøre, å rive alt.

5.)  Ønsker ingen enkeltpersoner i den offentlige etaten straffet, da måtte politiet ha vært inne i saken noe de ikke er.

6.)  Henviser til stevningen for begrunnelse for å anlegge sak imot Staten v/Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO 

7.)  Denne linken kan dere gå inn på, og les den informasjonen du trenger om denne saken. Som eventuelt ikke kommer frem her under dette skrivet. (har prøvd å begrense stoffet da det er enda mer å ta av).

Samt ellers hva dokumenter det er i denne saken som jeg har sendt inn.

Ingen kommentarer: