onsdag 13. februar 2019

Nr. 2402: Regjeringsadvokatens skriv til Borgarting Lagmannsrett og mine kommentarer til dette til min advokat!


Nr. 2402:
Regjeringsadvokatens skriv til Borgarting Lagmannsrett og mine kommentarer til dette til min advokat!

Som skrevet før, så har vi anket den uriktige dommen etter vår mening i fra Oslo Tingrett.

Dette skriver regjerings Advokat Elisabeth Sawkins Eikeland, bilde.


REGJERINGSADVOKATEN
Anketilsvar til Oslo tingrett

 Oslo, 11.02.2019 2018-0665 ESE/ESE

ANKETILSVAR TIL BORGARTING LAGMANNSRETT
Sak nr:18-104017TVI-OTIR/06 

Ankende part: Jan Kåre Christensen Krogstien 2 c 0672 OSLO

Prosessfullmektig: 
advokat Knut Magne Howlid Gyldenløves gate 24 0260 OSLO

Ankemotpart: Staten v/Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO 

Prosessfullmektig: Regjeringsadvokaten v/advokat Elisabeth Sawkins Eikeland Postboks 8012 Dep 0030 OSLO
REGJERINGSADVOKATEN

1 INNLEDNING Det vises til ankeerklæring av 21. januar 2019 og Borgarting lagmannsrett brev av 21.01.2019 med frist for å inngi anketilsvar innen 11. februar 2019.  Saken gjelder gyldigheten av Fylkesmannen i Oslo og Akershus sine to vedtak om avslag på dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2 for henholdsvis oppføring av en støttemur og utebod 10.04.20018, og beslutning om å ikke omgjøre 14.06.2018. Staten mener tingrettens dom i sin helhet er korrekt, og at Fylkesmannens vedtak er gyldige. Den faktiske framstilling i tingrettens dom (side 2-4) er ikke bestridt og kan etter statens syn legges uprøvd til grunn, jf. tvisteloven § 29-16 annet ledd. Staten kan ikke se at det i anken fremkommer nye opplysninger som kan føre til et annet resultat i lagmannsretten. 

2 STATENS SYN PÅ ANKEN
2.1 Saksbehandlingsfeil Staten mener det verken kan anses som en saksbehandlingsfeil ved tingrettens behandling eller Fylkesmannen og/eller kommunens behandling at det ikke er gjennomført befaring. Både tingretten, Fylkesmannen og kommunen har ved sine vurderinger av dispensasjonssøknadene hatt tilgang til omfattende dokumentasjon som både beskriver med ord og bildebevis eiendommen, omsøkte tiltak, nærliggende terreng og nabolag.  Staten mener det heller ikke er grunnlag for anførselen om at saken ikke er tilstrekkelig opplyst ved at dokumenter og vitner ikke er blitt ført. Staten minner her om at saksøker har hatt full anledning til å fremlegge de dokument- og vitnebevis han ønsker for tingretten, og at vitnet Aubert som var innkalt av saksøker først ble frafalt av saksøker underveis i hovedforhandlingen. Staten har aldri motsatt seg Auberts vitneførsel.  Min kommentar under hovedforhandlingen vedr. hvilken kunnskap Aubert hadde eller ikke, var kun ment som en innsigelse til ankende parts partsforklaring, og at retten etter statens syn ikke kunne legge til grunn hans forklaring om hva Aubert visste og ikke, eller hva Aubert hadde gitt veiledning om, særlig i lys av mer tidsnære bevis som uttrykte det motsatte og at han tidligere på dagen hadde frafalt dette vitnet. Mtp. de mer tidsnære bevisene vises det blant annet til Plan - og bygningsetatens brev av 30. januar 2017 (bilag 5 i statens tilsvar) hvor det fremgår at den aktuelle saksbehandleren ikke har sagt at en mur av denne størrelsen plassert i regulert veigrunn er unntatt søknadsplikt, samt at det ikke fremgår av rammetillatelser mv. at Aubert har vært saksbehandler på saken hele veien som saksøker anførte i partsforklaringen. Staten kan uansett på ingen måte se at det foreligger saksbehandlingsfeil ved tingrettens dom som kan føre til opphevelse, og heller ingen saksbehandlingsfeil ved Fylkesmannens vedtak som kan føre til ugyldighet.    
2.2 Brudd på veiledningsplikten Staten bestrider at det foreligger brudd på veiledningsplikten etter fvl. § 11 i forbindelse med oppføringen av støttemuren, og viser i sin helhet til tingrettens vurdering på side 11 (og fra Fylkesmannens vedtak, dommens side 10). 

REGJERINGSADVOKATEN

Retten har full prøving av om de kumulative vilkårene for dispensasjon etter § 19-2 er oppfylt, slik at evt. saksbehandlingsfeil uansett ikke vil ha betydning for hvorvidt vilkårene for dispensasjon er oppfylt eller ikke jf. fvl. § 41. 
2.3 Støttemuren Staten viser i sin helhet til tingrettens vurdering i dommen på side 10-11, og fastholder at vilkårene for dispensasjon etter § 19-2 ikke er oppfylt. Nytt i anken er at ankende part anfører at det er feil å tolke reguleringsplan S-4220 (småhusplanen), § 6.5 annet ledd slik at det er hele tomtas fallretning som skal legges til grunn ved vurdering av hvor høye terrenginngrep som unntaksvis kan tillates, dvs. om det er § 6.5 annet ledd bokstav a, b eller c som er aktuelt, se dommen side 9.  Ankende part har ikke rettslig begrunnet hvorfor Fylkesmannen og tingrettens tolkning er feil. Staten mener Fylkesmannen og tingrettens vurdering er korrekt. Ordlyden i § 6.5 annet ledd er:
«Følgende unntak tillates:
a. På flate og svakt skrånende tomter skal samlet høyde på støttemurer, fyllinger og/eller skjæringer ved bebyggelse maksimalt være 0,5 meter.
b. For skrånende tomter med fall 1:6 – 1:3 skal høyde på støttemurer, fyllinger og/eller skjæringer samlet ikke overskride 1 meter.
c. For bratte tomter med terrengfall mer enn 1:3 skal høyde på støttemurer, fyllinger og/eller skjæringer samlet ikke overskride 1,5 meter.
Ordlyden i seg selv viser til at det er tomten i sin helhet som skal vurderes. Det følger også av småhusplanens veileder side 22 at: 
«Tomtens helning måles som det gjennomsnittlige fallet på eiendommen. På eiendommer med store terrengvariasjoner kan man beregne helningsgrad innenfor den delen av tomten der tiltaket plasseres, men ikke for svært begrensede deler av tomten.» 
Ankende parts tomt har ikke store terrengvariasjoner, og helningsgrad skal uansett ikke beregnes ut ifra svært begrensende deler av tomten – som her anført kun mellom huset og veien. Tingrettens vurdering er korrekt. Staten bemerkes også kort at samtykke fra naboene ikke er relevant i dispensasjonsvurderingen.

2.4 Boden Staten viser i sin helhet til tingrettens vurdering i dommen på side 12-15, og fastholder at vilkårene for dispensasjon etter § 19-2 ikke er oppfylt. Staten kan ikke se at de nevnte forhold i anken – at man må gå gjennom flere rom for å sette fra seg ting i boden i underetasjen, eller at ankende part har behov for mer areal til oppbevaringsplass – kan tilsi en annen vurdering etter pbl. § 19-2. Staten bemerkes også kort at samtykke fra naboene ikke er relevant i dispensasjonsvurderingen. 

REGJERINGSADVOKATEN

2.5 Anførsler om forskjellsbehandling mv.  Staten viser i sin helhet til tingrettens vurdering i dommen på side 11. Staten fastholder at myndighetsmisbrukslæren ikke kommer til anvendelse siden domstolen har full kompetanse til å prøve om de to kumulative vilkårene for dispensasjon er oppfylt jf. blant annet Rt. 1983 s. 1290, SOM-2017-1231, SOM-2014-3266.  I alle tilfelle foreligger det ikke usaklig forskjellsbehandling og vedtakene er ikke grovt urimelige. 

3 ANKEN BØR NEKTES FREMMET JF. TVL. § 29-13 ANNET LEDD Staten mener det er klart at anken ikke vil føre fram, og at den derfor bør nektes fremmet etter tvisteloven § 29-13 andre ledd. Staten viser blant annet til uttalelsene fra ankeutvalgets flertall i sak HR-2015-987-U avsnitt 15-16, samt senest Borgarting lagmannsretts beslutning LB-2018133876. Disse sakene gjaldt riktignok utlendingsrett, men de generelle uttalelsene har overføringsverdi.  Staten mener tingretten har tatt riktige rettslige utgangspunkter for vurderingen av saken i dommen på side 7-8. 10-11 og 12-15. Faktum i saken er ikke omtvistet. Eiendommen og de aktuelle tiltakene, boden og støttemuren, samt det omkringliggende terrenget er godt beskrevet i dokumentene som ble ført for tingretten. Staten kan ikke se at verken befaring eller vitneførsel fra Aubert vil kunne endre subsumsjonen og det konkrete utfallet av saken. 

4 ØVRIGE FORHOLD Dersom saken fremmes vil staten føre samme dokumentbevis som for tingretten. Staten mener det er tilstrekkelig at det settes av 1 dag til ankeforhandlingen.  Saksbehandler Lise Marie Sundsbø fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus vil stille som partsrepresentant i saken jf. tvl.§ 24-6 andre ledd.

5 PÅSTAND 1. Anken forkastes. 2. Staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet tilkjennes sakskostnader for begge instanser.

Oslo, 11. februar 2019 REGJERINGSADVOKATEN

Elisabeth Sawkins Eikeland advokat
(sitat slutt.)

Dette skriver jeg til min advokat som viser mitt syn.

Til Knut Howlid!                                                      Oslo 11/2-2019


Fint du har det godt i Bergen. Svarer deg på mail innen noen dager.

Leste over det, men hun «hopper» over det aller viktigste med hensyn til muren er at vi har fått muntlig til godkjennelse å bygge oppå gammel mur.
De anførselen som hun nevner er ikke relevante da dette er aldri blitt nevnt før enn nå i ettertid. Kan ikke dra bestemmelser inn i saken som ikke er blitt nevnt før, eneste som er sagt at det ikke er søknadspliktig å bygge oppå gammel mur og det vi har bygget er ikke høyere enn hva andres er. Maser om det samme opp og opp igjen at småhusbebyggelse gjelder for oss, dette er koke suppe på en spiker argumentasjon.

Samt boden er satt opp i god tro og etter å ha gått igjennom så mange saker her i Oslo. Så er det «normal» praksis at så lite overskridelse som det vi har på utnyttelsesgraden på tomten, da får en dispensasjon. Her har de en praksis overfor oss, enn overfor andre her i Oslo, bare for å statuere et eksempel.

Synes det hun kom med av argumentasjon var meget tynt, bare paragrafer som en må se bort ifra da jeg/vi har fått muntlig tilsagn å bygge mur imot veien da det var påkrevd p.g.a. sterk helling ned imot veien. At det er faktisk kun fordeler med det vi har bygget, gjør at det eneste fornuftige og riktige i denne saken er at Fylkesmannen vedtak blir gjort ugyldig. Slik at vi får beholde mur, trapp og bod stående som det står i dag.

Aubert har ikke vært på saken hele tiden, hun ble tatt av etter hun gav oss tillatelse til å bygge mur. Så langt jeg vet, var det hun som var vår saksbehandler i 2013 da vi fikk muntlig godkjennelse.

Ankeskrivet ditt var utsøkt. Til regjeringsadvokaten virket det til dels forvirende da hun argumenterte både for å følge paragrafer og at Aubert ikke hadde ment det hun hadde sagt da hun ikke var på saken lengre.

Mvh
Jan K

Hei igjen Knut!                                                                                  13/2-2019

Har lest igjennom Regjeringsadvokaten og her er noe som du eventuelt kan ta med i ditt tilsvar.

1.)  På mange måter er selve saken mellom oss og PBE i Oslo «storm i et vannglass» etter min mening. Da vi har bygget alt i god tro, og det lille som er over utnyttelsesgrad på tomten er minimal. Går en igjennom tilsvarende saker her i Oslo, så finner en at det gis dispensasjon «alltid» i tilsvarende saker så sant at en søker på en god og rett måte som vi har gjort. «Normalen» er å få dispensasjon i slike saker som vi har gjort, ikke slik som vi er møtt med. I hvert fall saker som ligger som vår 5 år tilbake i tid.

2.)  Regjeringsadvokaten lesser inn med paragrafer igjen i saken og hvor viktige det er å følge småhusbebyggelse regler etc.

Dette er ikke relevant for denne saken da vi er blitt veiledet ut i fra å bygge på et gammelt boligfelt der det bl.a. ikke var søknadspliktig å bygge mur oppå gammel mur. Da vår DAVÆRENDE SAKSBEHANDLER VEILEDET OSS TIL!!!!!

Når det er blitt gjort, bygget en mur oppå gammel mur som passer perfekt inn i terrenget. På vår egen eiendom, da blir det en kraftig overdrivelse å pålegge at vi skal rive denne muren som er bygget i samme høyde med andre murer her på Hellerudtoppen. Alle murer følger stort sett terrenget, sågar er sikkert i høyde i Stormyrveien på også mellom 5 – 10 meter.
Reaksjonen står ikke i samsvar til vår såkalte «ulovlighet» som er ikke noe annet enn å følge veiledningen som er gitt.
Da vi har fått BESKJED AT DET IKKE ER SØKNADSPLITIG Å BYGGE OPPÅ GAMMEL MUR.

3.)  Det er også søkt at en skal legge slik vekt på å følge paragrafer og regler, da våre ansvarlige søkere påpeker at i vårt boområde er det ikke søkt for å bygge mur her på 100 år.

«Det er for øvrig ikke alle murene i området som ble etablert før småhusplanen ble gjeldende. Flere av murene i området ser ut til å ha blitt etablert etter 2006. Av saksinnsyn kan vi ikke se at det er registrert noen saker i Stormyrveien som angår eksplisitt murer de seneste 100 år. Vi antar at enkelte murer er vurdert i fm. annen bebyggelse, men konstaterer at det uansett kan se ut til at tiltakshaver har rett i at flere av murene ikke har vært gjenstand for en realitetsvurdering.»

4.)  Når det gjelder boden, så er det også betimelig å minne om at nabo noen meter lengre borte i veien bygget bod etc. samtidig med oss. Der de fikk dispensasjon til å utnytte tomtens utnyttelsesgrad 54 ganger mer enn oss. Da er det ikke bare forskjellsbehandling, men avviket er så stort i vår disfavør som natt og dag. Slik forskjellbehandling er rett og slet uhørt, urimelig og en forskjellbehandling som overgår det aller, aller meste.

Dette skriver våre ansvarlige søkere Ferdigattest Byggesak AS, Pb 9385 Grønland, 0135 Oslo:
«Mht. sammenhengende grønne arealer så oppfatter tiltakshaver PBEs argumentasjon som litt i overkant søkt. Igjen henvises det til tilnærmet alle tomtene i nærområdet hvor dette grøntarealet er brutt opp med en eller annen form for terrengarbeid – primært etablering av murer. Alle klagende naboers eiendommer avsluttes mot vei med det PBE omtaler som unaturlig overgang som bryter de grønne sammenhengende arealene mot vei.

Tiltakshaver stiller seg undrende til at beboere i nærområdet skal ha fått dispensasjon for en oppført bod (sak 201316839 – Stormyrveien 9C). Hvorvidt det er store forskjeller i den saken og nærværende sak er vi litt usikre på, men vi konstaterer i hvert fall at det også her er snakk om en ulovlig oppført bod og at det i saken ble opplyst %BYA opp mot 60%. Vi registrerer for øvrig at den tomten omfattes av en annen regulering, uten at vi er sikre på hvordan det påvirker vurderingskriteriene. Vi forutsetter for øvrig at PBE har oversikt over at det ikke er gitt tilsvarende dispensasjoner mht. %BYA for tilsvarende tiltak i Småhusplanens virkeområde.»

5.)  Regjeringsadvokaten mener at saken er nok opplyst. Dette blir også «skinnargumentasjon.»
Det er ingen som har vært på befaring her engang, bortsett fra PBE her i Oslo på en skjult befaring der de tok bilder for å bruke imot oss (det ligger også ute på nettet for å virkelig få tatt oss). Hele saken oppleves som en kamp imot oss fra de offentlige etater for at vi av en uforståelig grunn skal rive alt som er bygget. Som egentlig kun har fordeler, og ikke ulemper med seg.

Dette skriver våre ansvarlige søkere Ferdigattest Byggesak AS, Pb 9385 Grønland, 0135 Oslo:
«PBE har i sitt vedtak vedrørende bod vektlagt uteoppholdsarealene. Tiltakshaver opplever denne argumentasjon i noen grad å være motstridende da etaten i fm. bod vektlegger utearealet mye, mens man i fm. forbedringen av utearealet knyttet til muren ikke tillegger dette nevneverdig vekt. Vi forstår etaten mht. at bod i noen grad beslaglegger areal avsatt til uteopphold, jf. gitte tillatelser til boliger. Vi forstår også at etaten har lagt til grunn at skrånende terreng (inntil 1:3) anses som brukbart (uteoppholdsarealene mot vest dersom man ikke etablerer mur). Mht. avsatt uteareal så vil vi påpeke at grunnet endrete bestemmelser mht. beregning av uteoppholdsareal, så har faktisk utearealene til boligen regneteknisk økt, jf. gitte tillatelse til bolig, selv etter etablert bod. Før anså ikke PBE arealer i fm. takterrasse å være «brukbare», mens iht. endrete bestemmelser så gjør de det. Således oppfylles krav til uteareal uavhengig av om boden etableres eller ikke. Mht. utearealene mot vest så vil vi igjen påpeke at flate arealer gir bedre muligheter for variert uteopphold enn skrånete arealer. Det bes i denne anledning om at kommunen ser hen til nabotomtene, og de fleste tomter nedover Stormyrveien (hvor trapping av terreng er forholdsvis utbredt) i sin klagesaksvurdering. Det framstår opplagt at det ikke bare er tiltakshaver som har hatt et ønske om å flate ut det kuperte terrenget med et ønske om flatt uteområde.»

6.)  Regjeringsadvokaten skriver:
«Den faktiske framstilling i tingrettens dom (side 2-4) er ikke bestridt og kan etter statens syn legges uprøvd til grunn, jf. tvisteloven § 29-16 annet ledd. Staten kan ikke se at det i anken fremkommer nye opplysninger som kan føre til et annet resultat i lagmannsretten.»

Dette er da så feil det kan da forblitt, vi har bestridt da det meste? Ikke minst alle paragrafer og regler som skal følges som bare fører til forvirring og at vi skal måtte rive det som ikke er til sjenanse for et eneste mennesker eller for trafikken som går forbi huset vårt hver dag. Selv rutebussen som går forbi har aldri kommet med none innsigelser på det som er bygget.
Hvorfor? Fordi at eiendommen er nå langt bedre enn den var før utbygningen. Da rive dette går imot all sunn fornuft.

7.)  Regjeringsadvokaten skriver:
«I alle tilfelle foreligger det ikke usaklig forskjellsbehandling og vedtakene er ikke grovt urimelige.»

Dette er med munn og mæle det en må si er en løgn etter mine begreper da andre har fått opp til 54 ganger større i prosenter innvilget dispensasjon enn oss. Da å si et det ikke er «usaklig forskjellsbehandling og vedtakene er ikke grovt urimelige» er rett og slett «århundrets» største usannhet som jeg har hørt og lest.

8.)  Går en gjennom de vedleggene som er sendt, og sammenligner med vår sak er det grovt urimelig at vi må rive alt og ikke har fått dispensasjon. Når jeg leser dommen og regjeringsadvokaten sine argumenter, så argumenterer de stort sett som de aldri har hørt, trodd eller reflektert over hva vi mener er rett og sant i denne saken.

9.)  Når vår daværende saksbehandler har veiledet oss til å bygge oppå gammel mur, og hun blir da tatt av saken. Da blir det feil å påpeke at vi ikke har hatt samme saksbehandler. Det har vi aldri påstått, men da vi bygget muren ble vi i forkant veiledet av Kaja Lange Aubert. Her er hva jeg skriver til Oslo Tingrett angående denne samtalen:

«Vi flyttet inn her i 2012. I 2013 ringte vi ned til vår daværende saksbehandler Kaja Lange Aubert. Det ble ringt ned 2 – 3 ganger, for å være sikker på at vi gjorde det riktige.
Det er ikke lett å gjengi dette fem år etterpå, og når det var flere telefonsamtaler føles det som en når det er fem år etterpå.
Samt, at Oslo kommune har overhode ikke vært interessert å høre vår versjon, de hadde bestemt seg for 3 – 4 år siden at vi skulle få nei på alt.

Hva skjedde da med de telefonsamtalene vi hadde med vår daværende veileder Kaja Lange Aubert?

Mener å huske at vi ringte ned medio mai og august 2013? Det ligger fem år tilbake i tid, det er lenge siden og vanskelig å huske detaljert hvert ord slik det ble sagt, men etter min erindring svarte hun slik som dette.
Da spurte jeg om følgende, vi har satt opp trapp og har lyst å sette opp mur. Trapp mener jeg vi satte opp 2013, da vi før dette hadde hatt et tau som vi slengte oss ned på i Stormyrveien, og tro det eller ei, det er til dette nivået Oslo kommune har gitt oss pålegg om å gå tilbake til, at vi skal bruke et tau å slenge oss ned på veien med. Du tror det ikke, men slik hadde vi det før vi bygget trappa som Oslo kommune har gitt oss pålegg om å rive, fatte det den som kan.

Jeg spurte om hva som skal til for å bygge en mur, til det fikk jeg til svar at om det var bygget en mur der fra før, så var det ikke søknadspliktig å bygge en oppå den. Dette svarte Kaja Lange Aubert.
Jeg sa ja, og da svarte Kaja Lange Aubert at da var det ikke SØKNADSPLIKTIG DA DET VAR BYGGET EN MUR FRA FØR!
DETTE GÅR NOK BRA!

Jeg sa videre at vi ser for oss en mur på 1.5 meter og 1 meter gjerde.
Dette var ikke noe problem sa hun, da andre fra før av har høyere mur enn dere. Hun gjentok at en så lav mur som ikke var høyere enn andres, skulle en se bort ifra å søke da det var mur fra før. Muren som sto der, gjorde at en slapp å søke på nytt igjen. Med andre ord, det var «normalen» på Hellerudtoppen ikke søke mer enn nødvendig.

I 2013 ringte jeg til og med en ekstra gang, sånn for sikkerhets skyld og spurte om det samme, og de samme svarene ble gitt.
BYGGING OPPÅ GAMMEL MUR VAR IKKE SØKNADSPLIKTIG.
Så lenge det var en mur der fra før, så slapp vi å søke selv om muren ble annerledes. Med andre ord, vi fikk tillatelse i forkant av vår bygging av mur, Oslo kommune bryter Norsk lov ved å bestride dette.»

10.)                     Etter å ha lest gjennom utallige saker her i Oslo der det er gitt dispensasjon. Så er faktisk vår sak en som står «sterkest»!
Se vedlegg.
Kan ikke se at i vår sak det vi hadde et tau som vi slengte oss ned i veien før vi bygget trappen. At den skal rives oppleves meningsløst.
Vi hadde en farlig skråning der moll og annet falt av og til ut imot veien før vi bygget mur. Det er også mye penere og vi har en flatere og bedre tomt, at vi skal måte rive dette oppleves meningsløst.
Huset vårt er bygget slik at de 2 små bodene som er i huset ligger innforbi flere rom og er egentlig ikke boder i den forstand. De er for utilgjengelige og dette har PBE godkjent, da det viser seg i ettertid at en utvendig bod er påkrevd også av den grunn. Men den boden vi nå har fungerer perfekt og oppleves som mye bedre å ha enn å ha presenning over ting som ikke er å foretrekke. At boden vår skal vi rive som vi deler med utleieleiligheten oppleves meningsløst.

11.)                     Dette står ikke i hennes tilsvar, men etter å ha tenkt på saken så oppleves det som lite demokratisk og rett både dommen og den behandlingen vi har fått.
I realiteten er rettsvesenet og det offentlige i enkelte tilfeller som med oss så regide, pripne og de beskytter hverandre at det er ikke til å skjønne og forstå.
Der Fylkesmannen beskytter PBE her i Oslo.
Igjen så beskytter Sivilombudsmannen Fylkesmannen og PBE her i Oslo.
Tar en sak til retten, så forsvarer/beskytter rettsvesen absolutt alt og alle, selv her i vår sak skriver de usant og fordreier dommen flere plasser. Det er ikke en fair behandling vi har fått til nå etter vår vurdering og mening.
Et vedtak som PBE blir som et «lokomotiv» som kjøres igjennom over alt, selv inn i rettsalen som her. Selv om det er åpenbart at det ikke har vært og er hold i det. Hvorfor dette går an, mener jeg at mangel på empati og grundighet er vesentlig. De har tross alt ingen vært på befaring her på vår eiendom om jeg har spurt både PBE her i Oslo, Sivilombudsmannen, Fylkesammen og retten.

12.)                     Bakgrunnen for at vi bygget er ikke tatt med i dommen heller, at vi gjorde dette i god tro etter PBE veiledning og at det var lov å bygge bod på under 15 kvm2 uten å søke om dette. Noe vi har gjort både på Karmøy og Mortensrud her i Oslo. Samt trapp var nødvendig og samtlige eiendommer med adkomst ned i Stormyrveien har enten trapp eller tilgang til denne veien da det er hovedveien her i området.

13.)                     Håper du skjønner at får vi en rettferdig behandling i Borgarting Lagmannsrett, da vinner vi garantert. Men er behandling like dårlig som i Oslo Tingrett, så taper vi.

Jeg føler vi står langt bedre rustet nå også enn i Oslo Tingrett. Derfor vinner vi garantert hvis dommerne vil sette seg inn i saken og se saken ikke bare fra myndighetens side. Men også fra vår side, det er dette som de ikke har vært villig til å gjøre enda. Det har noe med systemet å gjøre mener jeg, at det fungerer dessverre ikke etter å ha vært igjennom noen rettsaker. Men vi satser på å vinne denne saken om vi er blitt møtt med mye urett. Det løser aldri noe å bare fokusere på det som er ikke er rett gjort overfor oss etc.

14.)                     Skal begynne igjen på å finne nye saker i neste uke der dispensasjon er gitt. Det har vært godt med litt «ferie» fra denne saken.

Mvh
Jan Kåre Christensen


Ingen kommentarer: