lørdag 2. mars 2019

Nr. 2414: Regjeringsadvokat Elisabeth Sawkins Eikeland forsøker å fordreie Borgarting Lagmannsrett til å forkaste anken, be til Gud at anken slipper igjennom, da hele saken imot oss «stinker» da vi har fått muntlig godkjennelse å bygge!


Nr. 2414:
Regjeringsadvokat Elisabeth Sawkins Eikeland forsøker å fordreie Borgarting Lagmannsrett til å forkaste anken, be til Gud at anken slipper igjennom, da hele saken imot oss «stinker» da vi har fått muntlig godkjennelse å bygge!

Bilde av regjeringsadvokat Elisabeth Sawkins Eikeland forsøker å fordreie Borgarting Lagmannsrett til å forkaste vår anke, be om at anken går igjennom og full seier i Jesu navn!

Advokat Knut M Howlid skriv til Borgarting Lagmannsrett:

Borgarting lagmannsrett domstolenes aktørportal     Oslo 1. mars 20

PROSESSKRIFT til BORGARTING LAGMANNSRETT 

 Sak nr  19-024795ASD-BORG/02

Ankende part:      Jan Kåre Christensen, Krokstien 2 c, 0672 Oslo  

Prosessfullmektig:      Advokat Knut M Howlid, Gyldenløvesgate 24, 0260 Oslo

Ankemotpart:  Staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet     Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo

Prosessfullmektig:      Regjeringsadvokaten v/ advokat Elisabeth Sawkins Eikeland      Postboks 8012 Dep, 0030 Oslo             

 ooOoo

Vedr. spørsmålet om avvisning.

Som innledningsvis nevnt i anken handler saken om Christensen kan få beholde bod, mur og trapp.

Saken er ikke blitt tilstrekkelig opplyst så lenge vitnet Kaja Lange Aubert ikke har forklart seg om hva hun husker eller ikke husker om innholdet i de telefonsamtalene Christensen hadde med henne som saksbehandler. Den første samtalen fant sted medio mai i 2013 og den andre i august 2013.

Christensen opplyste i begge samtalene til saksbehandler at han så for seg en mur på 1.5 meter og 1 meter gjerde. 

Han opplyser at dette ikke utgjorde noe problem ifølge saksbehandler, da hun forklarte at andre fra før av hadde høyere murer. Hun gjentok ifølge Christensen i samtale nr 2 at en mur som ikke var høyere enn andres, skulle en se bort ifra å søke om, samtidig som muren, som sto der fra tidligere, medførte at en slapp å søke på ny. 

Da det imidlertid ble opprettet sak, sendte Christensen en epost 5.juli 2015 kl 19.47 til PBE i Oslo kommune (postmottak pbe) om befaring. Denne anmodningen ble ifølge Christensen aldri bevart.  

Det er etter Christensens mening Oslos kommunes brudd på veileder- og informasjonsplikt etter forvaltningslovens § 11 som har skapt den konflikten som har oppstått. Den veiledende myndighet har ikke kommunisert tilstrekkelig klart og tydelig om at tiltakene ville utløse søknadsplikt og dispensasjon fra gjeldende plangrunnlag. Dette må tillegges betydelig vekt i en helhetsvurdering ved som her allerede gjennomførte tiltak. Tiltakshaver må kunne ha tillitt til å kunne følge de råd man har søkt hos aktuell myndighet hvilket følger naturlig av forvaltningsloven. Muren og boden er på denne bakgrunn klart bygget i aktsom god tro, hvilket må hensyntas  -  særlig når alle nære naboer har godkjent byggingen som dokumentert i ankeerklæringen.

På foto ser man tydelig gammel mur fra tidligere der mange av steinene veier opp til noen tonn. 

Den nye muren følger stort sett terrenget og fremstår ikke som overdimensjonert. Muren er bygget  i samme høyde med andre murer på Hellerudtoppen, også murer som er blitt etablert etter 2006.

Hva gjelder uteboden, er det lille av overskridelse i utnyttelsesgrad på tomten helt minimalt.  I tilsvarende saker i Oslo gis det normalt  -  om ikke «alltid»   -   dispensasjon.

Hva gjelder påberopelse av vilkårlig forskjellsbehandling, skal det minnes om nabo i Stormyrveien som samtidig med Christensen bygget «ulovlig» bod m.m. Her fikk naboen dispensasjon til å utnytte tomtens utnyttelsesgrad 54 ganger mer enn i Christensen sitt tilfelle. Det gjelder sak 201316839 – Stormyrveien 9C  -   som tidligere vist til i prosesskrift.

Det vises videre til tidligere dokumentert redegjørelse fra Ferdigattest Byggesak AS som skriver:

 «PBE har i sitt vedtak vedrørende bod vektlagt uteoppholdsarealene. Tiltakshaver opplever denne argumentasjon i noen grad å være motstridende da etaten i fm. bod vektlegger utearealet mye, mens man i fm. forbedringen av utearealet knyttet til muren ikke tillegger dette nevneverdig vekt. Vi forstår etaten mht. at bod i noen grad beslaglegger areal avsatt til uteopphold, jf. gitte tillatelser til boliger. Vi forstår også at etaten har lagt til grunn at skrånende terreng (inntil 1:3) anses som brukbart (uteoppholdsarealene mot vest dersom man ikke etablerer mur). Mht. avsatt uteareal så vil vi påpeke at grunnet endrete bestemmelser mht. beregning av uteoppholdsareal, så har faktisk utearealene til boligen regneteknisk økt, jf. gitte tillatelse til bolig, selv etter etablert bod. Før anså ikke PBE arealer i fm. takterrasse å være «brukbare», mens iht. endrete bestemmelser så gjør de det. Således oppfylles krav til uteareal uavhengig av om boden etableres eller ikke. Mht. utearealene mot vest så vil vi igjen påpeke at flate arealer gir bedre muligheter for variert uteopphold enn skrånete arealer. Det bes i denne anledning om at kommunen ser hen til nabotomtene, og de fleste tomter nedover Stormyrveien (hvor trapping av terreng er forholdsvis utbredt) i sin klagesaksvurdering. Det framstår opplagt at det ikke bare er tiltakshaver som har hatt et ønske om å flate ut det kuperte terrenget med et ønske om flatt uteområde.»

Om de ulike vurderinger av uteoppholdsareal vil vitnet fra Ferdigattest Byggesak AS avgi forklaring, herunder om   tomtene i nærområdet hvor grøntarealet også er brutt opp med en eller annen  form for  terrengarbeid – primært etablering av murer. Alle de klagende naboers eiendommer  avsluttes mot vei med det som PBE omtaler som unaturlig overgang og som bryter de  grønne sammenhengende arealene mot vei. 

Det er i dette tilfellet svært viktig å hensynta at behovet for utebod er sterkt påkrevet, det gjelder såvel for Christensen og hans familie som eiere, som for vedkommende som er deres leietaker.

Ovennevnte viser at den faktiske framstilling i tingrettens dom (side 2-4) er bestridt av Christensen.
Ut fra dette foreligger det ikke grunnlag for å kunne avvise at saken blir gjenstand for en alminnelig rettslig prøving fullt 

 1.mars 2019 Advokat Knut M Howlid

Sluttkommentar:

Matt. 18. 19 Atter sier jeg eder: Alt det to av eder på jorden blir enige om å bede om, det skal gis dem av min Fader i himmelen.

Hvem står bak dette angrepet vi er utsatt for?
Det er ikke vanskelig å vite, da Guds ord sier følgende:

Joh.e. 10. 10 Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod.

Her står det fritt oversatt: «Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge og rive vil jeg tilføye».

Her har vi fått tillatelse og det «lille» som boden vår er over utnyttelsesgrad på tomten er så minimalt at en ikke legger merke til det engang.
Alt dette skal rives, dette er så destruktivt og mørkt det kan forbli. Hvem står bak dette? Ikke Gud i hvert fall.

Kjære troende venner, be om at anken slipper igjennom.
At vi får beholde det pene og funksjonelle som er bygget, og ikke myndigheten får viljen sin til å sette sine mørke idéer ut i live.
Men at mur, trapp og bod får stå urørt, det for «alltid!»

Ingen kommentarer: