fredag 15. mars 2019

Nr. 2424: Saken vår avvist Borgarting Lagmannsrett, og vi får ikke anke til Norsk Høyesterett!


Nr. 2424:
Saken vår avvist Borgarting Lagmannsrett, og vi får ikke anke til Norsk Høyesterett!

Her på Østlandet var det en som hogg naboens uthus i to. Det er på det nivået den offentlige etat er imot oss, vi skal tas.

Andre selv i vårt nabolag får dispensasjon i samme byggeperioden som oss 54 ganger større utnyttelsesgrad enn oss.
Her er det så stor forskjellsbehandling at en må kalle den offentlige etaten for urettferdige og åpenbart gjør de tjenestefeil. Som er å bryte Norsk lov. 



Dessverre, så ble saken vår avvist, helt uforståelig og det viser bare at vi er blitt og blitt urettferdig behandlet. Her er begrunnelsen, og hva jeg tenker angående dette.

BORGARTING LAGMANNSRETT
BESLUTNING  

Avsagt: 08.03.2019

Saksnr.: 19-024795ASD-BORG/02

Dommere: 
Lagdommer Agnar A. Nilsen jr. 
Lagmann Kjersti Buun Nygaard 
Lagdommer Thomas Chr. Poulsen

Ankende part Jan Kåre Christensen
Advokat Knut Magne Howlid          

Ankemotpart
Staten v/Kommunal- og moderniseringsdepartementet Advokat Elisabeth Sawkins Eikeland

Saken gjelder gyldigheten av avslag på søknad om dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2. 

Berit og Jan Kåre Christensen oppførte vinteren/våren 2014 en 11 meter lang og ca. 1,85 meter høy støttemur på deres eiendom i Krokstien 2C i Oslo. Noe før dette ble det oppført en redskapsbod på ca. 12 kvm. 

Etter først å ha avvist en mangelfull søknad i 2014, mottok Oslo kommune v/plan- og bygningsetaten 1. juli 2016 søknad om oppføring av støttemuren og boden. Når det gjaldt boden ble det søkt om dispensasjon fra bestemmelsene om utnyttelsesgrad i småhusplanen og avstandsbestemmelsene i vegloven § 29. Når det gjaldt støttemuren ble det søkt om dispensasjon fra småhusplanene § 6.5 mht. terrenginngrep, og reguleringsformålet trafikkområde vei. Kommunen kom til at lovens vilkår for å gi dispensasjon ikke var oppfylt, jf. vedtak av 14. oktober og 20. oktober 2016. 

Fylkesmannen i Oslo og Akershus avslo klage over vedtakene, jf. vedtak 10. april 2018. Klage til Sivilombudsmannen førte heller ikke frem, jf. brev 30. mai 2018. Fylkesmannen avslo begjæringer om omgjøring 14. juni 2018.

Jan Kåre Christensen tok ut søksmål mot staten v/Kommunal- og moderniseringsdepartementet med påstand om at fylkesmannens vedtak av 10. april 2018 var ugyldige og at Christensen fikk beholde mur, trapp og bod som det er i dag.

Oslo tingrett avsa dom 21. desember 2018 med slik domsslutning:

1. Staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet frifinnes.

2. Jan Kåre Christensen dømmes til å betale 40 600 – førtitusen sekshundre - kroner i erstatning for sakskostnader til Staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Betalingsfristen er to – 2 – uker fra dommens forkynnelse.

Jan Kåre Christensen har erklært anke over dommen. Anken gjelder tingrettens bevisvurdering, rettsanvendelse og saksbehandling. Staten v/Kommunal- og moderniseringsdepartementet har tatt til motmæle og mener tingrettens dom er korrekt i resultat og at det ikke er begått saksbehandlingsfeil.

Den ankende part ble ved rettens brev 15. februar 2019 varslet etter tvisteloven § 29-13 fjerde ledd om at retten overveide å nekte anken fremmet. Ankende part har besvart varselet ved prosesskrift 1. mars 2019.

Lagmannsretten finner at vilkårene for å nekte anken fremmet etter tvisteloven § 29-13 andre ledd er oppfylt, og at anken bør nektes fremmet. Det er ingen utsikt til at en ankebehandling vil føre til et annet resultat.

I ankeerklæringen fremholdes at saken ikke er blitt tilstrekkelig opplyst ved at dokumenter og vitner ikke er blitt ført, samtidig som ingen instanser har foretatt befaring. Christensen søkte forhåndsveiledning i Oslo kommune ved to anledninger før støttemuren ble oppført, og han mener han fikk aksept for oppføring av muren uten å måtte søke forhåndstillatelse. Det anføres å foreligge tjenestefeil med hensyn til veiledningen/rådgivningen. Det var feil av tingretten ikke å legge vekt på at Christensen hadde vært i god tro med hensyn til søknadsplikten.

For lagmannsretten legges frem et nytt dokument fra naboene i Krokstien 2 a, b og d om godkjennelse av støttemuren og boden. Det er også et nytt faktum at boden i underetasjen i boligen er upraktisk.

Videre anføres at det var feil av tingretten å legge til grunn hva gjelder hvor høye terrenginngrep som kan tillates, at avviket er forholdsmessig betydelig med hensyn til høyden på muren, og feil av tingretten å legge til grunn at oppføringen var et inngrep som står i direkte motstrid om bevaring av eksisterende terreng.

Det gjøres gjeldende at de formelle grunnvilkårene for dispensasjon er oppfylt og at det faktisk og rettslig er grunnlag for dispensasjon, og at det i dette tilfelle må kunne gis rom for bruk av dispensasjon.

Det anføres også at det var feil av tingretten ikke å legge vekt på den forskjellsbehandling som Christensen mener har funnet sted i hans disfavør i forhold til andre eiendommer i Oslo.

Lagmannsretten er enig med staten i at det verken er feil ved tingrettens, fylkesmannens eller kommunens behandling at det ikke er gjennomført befaring i denne saken. Det legges til grunn at alle instanser har hatt en omfattende dokumentasjon som beskriver både med ord og bilder eiendommen, omsøkte tiltak, nærliggende terreng og nabolag. 

Det er heller ingen feil at saksbehandler Aubert ikke ble ført som vitne. Vitnet ble frafalt av Christensen under hovedforhandlingen. Hva gjelder anførselen om brudd på veiledningsplikten etter forvaltningsloven § 11 vises til kommunens brev 30. januar 2017:

«I følge saksbehandleren det henvises til skal hun ikke ha uttalt at en mur som er plassert ut i regulert veigrunn, i den størrelsesorden som er oppført, er unntatt søknadsplikt. Derimot kan hun ha opplyst at utbedring/ tilbakeføring av opprinnelig mur langs veien ikke ville være søknadspliktig. Denne muren var imidlertid en lav mur i stablestein, delvis dekket med grønt, og denne kan derfor ikke sammenlignes med omsøkte tiltak.»

Og lagmannsretten kan slutte seg til tingrettens vurdering på dette punkt:

«Retten kan heller ikke se at den påberopte telefoniske veiledningen fra kommunens saksbehandler kan lede til at vedtaket kjennes ugyldig. Fylkesmannens merknader til denne anførselen er gjengitt over, og retten tiltrer disse. Det tilføyes at tiltakshaver etter rettens syn ikke kan anses for å ha vært i aktsom god tro med hensyn til søknadsplikten. Muntlig veiledning per telefon, med de feilkilder og notoritetsmangler dette naturlig medfører, setter ikke reguleringsbestemmelser til side og gir ikke saksøker et rettskrav på dispensasjon, når det - som her - er nødvendig for at tiltaket skal bli lovlig.»

Det fremstår for lagmannsretten som om forvaltningen og tingretten har hatt et fullt ut tilfredsstillende grunnlag for å vurdere om de rettslige vilkår for å dispensere er oppfylt.

Lagmannsretten er enig med de ulike instanser som har hatt saken til behandling, at vilkårene for dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2 ikke er oppfylt. Det er ikke en feil forståelse av reguleringsplan S-4-220 (småhusplanen) § 6.5 annet ledd at hele tomtens fallretning skal legges til grunn ved vurdering av hvor høye terrenginngrep som unntaksvis kan tillates, sml. ordlyden i bestemmelsen. Videre vises til det staten har sitert fra på side 22 i småhusplanens veileder.

Hva gjelder boden kan lagmannsretten slutte seg til følgende vurderinger av tingretten:

«Etter Fylkesmannens vurdering var altså fordelen ved å dispensasjon for boden ikke klart større enn ulempene. Det ene av de to kumulative vilkårene etter § 19-2 annet ledd var dermed ikke oppfylt. 

Retten er enig i dette, og kan i det alt vesentlige gi sin tilslutning til Fylkesmannens vurdering. Retten ikke se at det hefter feil ved de rettslige og faktiske premissene for vedtaket, eller subsumpsjonen.

Retten bemerker at den omsøkte boden åpenbart vil gi flere konkrete fordeler for tiltakshaver, herunder mer oppbevaringsplass og oppbevaringsplass med trappefri adkomst. Retten kan heller ikke se at boden er til nevneverdig sjenanse for naboer eller andre. Videre vil det påføre tiltakshaver et økonomisk tap dersom boden må fjernes. Dette er imidlertid forhold av begrenset vekt. 

Holdt opp mot de relevante ulempene, som er overskridelse av maksimalt tillatt BYA, prinsippet om at eventuelle endringer skal skje gjennom endringer av planer og ikke gjennom dispensasjoner, mulige presedensvirkninger og håndhevingshensyn, er det etter rettens syn klart at fordelene ikke er klart større enn ulempene.»

Det som nå anføres om at man må gå gjennom flere rom for å sette fra seg ting i boden i underetasjen og at Christensen har behov for mer areal til oppbevaringsplass, tilsier ikke et annet utfall.

Det at naboer har gitt samtykke til støttemuren/boden er ikke relevant ved dispensasjonsvurderingen.

Det kan ikke være tvilsomt at de to kumulative vilkårene i plan- og bygningsloven § 19-2 annet ledd for å kunne bruke det frie forvaltningsskjønnet etter første ledd («kanskjønnet»), gir anvisning på et rettsanvendelsesskjønn som domstolene har full kompetanse til å overprøve. Når de rettslige vilkårene for å gi dispensasjon ikke er oppfylt, kan Christensen heller ikke vinne frem med en anførsel om usaklig forskjellsbehandling/myndighetsmisbruk. De saker Christensen har påberopt kan for øvrig ikke ses egnet til å så tvil om at jussen er anvendt korrekt i dette tilfelle.

Staten har i anketilsvaret lagt ned påstand om sakskostnader. Kravet tas til følge, jf. hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første og andre ledd. Beløpet fastsettes skjønnsmessig til 6 000 kroner. 

Beslutningen er enstemmig. 
(sitat slutt.)

Her er mine synspunkter på dette, hvis vi kunne ha anket dette videre. Noe vi ikke fikk lov til. Et regelrett justismord igjen.

Grunner for å anke saken til Høyesterett.

1.)  Disse telefonsamtalene mellom meg og Kaja Aubert Lange bagatelliserer de og mener de ikke har noen verdi. Dette blir helt, helt feil.
Det hadde aldri blitt bygget noen mur uten disse telefonsamtalene, der hun veiledet meg og sa klart at det ikke var søknadspliktig for oss å bygge denne muren vår oppå gammel mur. Som ville vært godt 1.5 meter med et gjerde på 1 meter oppå der da muren vår ikke ville bli høyere enn naboens sine som har murer på over 2 meter med gjerde på 1 meter oppå der.

2.)  Dette stadfestet også indirekte av våre ansvarlige søkere Ferdigattest AS som skriver dette i vår søknad til PBE her i Oslo.

«Det er for øvrig ikke alle murene i området som ble etablert før småhusplanen ble gjeldende. Flere av murene i området ser ut til å ha blitt etablert etter 2006. Av saksinnsyn kan vi ikke se at det er registrert noen saker i Stormyrveien som angår eksplisitt murer de seneste 100 år.»

Går en inn og leser på PBE hjemmesider her i Oslo, så ser det ut som at dette stemmer. Ingen har søkt om murer her før nesten 2016 da det ser ut som at PBE hadde en «rassia» her og godkjente «alt». Bortsett fra hva vi har bygget.
Småhusplanen ble etablert visstnok i 2006, men aldri kommunisert til oss at den gjaldt her på Hellerudtoppen. Da er dette også en tjenestefeil å ikke informere om dette da vi ringte og snakket med dem (Kaja Aubert Lange, vår daværende saksbehandler) flere ganger før bygging.

3.)  Leser enn igjennom lovverket om dispensasjon. Så viser det klart at dispensasjon skal gis hvis det er positivt for miljø, sikkerhet etc.
Hos oss før vi bygget muren rant fyllmassen ut imot veien, nå gjør den ikke det. Bare den lille tingen her viser at PBE bryter med Norsk lov og intensjonen med hva loven egentlig sier.

Dette sier Loven: «Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.»

Her er det temmelig åpenbart at i vårt tilfelle er det tilrådelig å gis dispensasjon, da er en i harmoni med Loven, noe en ikke er i dag ved den harde og unødvendige firkantede behandlingen av oss.

4.)  Det er PBE veiledning som har skapt problemer.

Og det som er «problemet» blir forsterket av at en ikke ønsker å komme oss i møte på noen som helst områder eller legge «godsia» til som ikke skulle vært vanskelig i vår sak. Da det er kun fordeler, faktisk ikke en ulempe med det vi har bygget. De har åpenbart bryte Norsk lov.

Brudd på veiledningsplikten etter fvl. § 11

5.)  Naboen vår på samme tomta har også søkte PBE om dispensasjon da dere mur er faktisk høyere enn vår, da med gjerdet.

Selve blokkene med mur og gjerde oppå er også 1.3 meter + gjerde på 1 meter. Der venter en bare på noen tilleggsinformasjon der det kommer frem klart at PBE ønsker å komme naboen vår i møte. Les selv her om saken:

Byggesak 201011373


6.)  Tar med slik jeg har beskrevet telefonsamtalen mellom meg og Kaja Aubert Lange, og at PBE her i Oslo har bryte Norsk lov.

Vi flyttet inn her i 2012. I 2013 ringte vi ned til vår daværende saksbehandler Kaja Lange Aubert. Det ble ringt ned 2 – 3 ganger, for å være sikker på at vi gjorde det riktige.
Det er ikke lett å gjengi dette fem år etterpå, og når det var flere telefonsamtaler føles det som en når det er fem år etterpå.
Samt, at Oslo kommune har overhode ikke vært interessert å høre vår versjon, de hadde bestemt seg for 3 – 4 år siden at vi skulle få nei på alt.

Hva skjedde da med de telefonsamtalene vi hadde med vår daværende veileder Kaja Lange Aubert?

Mener å huske at vi ringte ned medio mai og august 2013? Det ligger fem år tilbake i tid, det er lenge siden og vanskelig å huske detaljert hvert ord slik det ble sagt, men etter min erindring svarte hun slik som dette.
Da spurte jeg om følgende, vi har satt opp trapp og har lyst å sette opp mur. Trapp mener jeg vi satte opp 2013, da vi før dette hadde hatt et tau som vi slengte oss ned på i Stormyrveien, og tro det eller ei, det er til dette nivået Oslo kommune har gitt oss pålegg om å gå tilbake til, at vi skal bruke et tau å slenge oss ned på veien med. Du tror det ikke, men slik hadde vi det før vi bygget trappa som Oslo kommune har gitt oss pålegg om å rive, fatte det den som kan.

Jeg spurte om hva som skal til for å bygge en mur, til det fikk jeg til svar at om det var bygget en mur der fra før, så var det ikke søknadspliktig å bygge en oppå den. Dette svarte Kaja Lange Aubert.
Jeg sa ja, og da svarte Kaja Lange Aubert at da var det ikke SØKNADSPLIKTIG DA DET VAR BYGGET EN MUR FRA FØR!
DETTE GÅR NOK BRA!

Jeg sa videre at vi ser for oss en mur på 1.5 meter og 1 meter gjerde.
Dette var ikke noe problem sa hun, da andre fra før av har høyere mur enn dere.

I 2013 ringte jeg til og med en ekstra gang, sånn for sikkerhets skyld og spurte om det samme, og de samme svarene ble gitt.
BYGGING OPPÅ GAMMEL MUR VAR IKKE SØKNADSPLIKTIG.
Så lenge det var en mur der fra før, så slapp vi å søke selv om muren ble annerledes. Med andre ord, vi fikk tillatelse i forkant av vår bygging av mur, Oslo kommune bryter Norsk lov ved å bestride dette.

7.)                     Når kan dispensasjon gis?

Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Det innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke.
Vurderingen av om lovens vilkår for å kunne dispensere er et rettsanvendelsesskjønn som kan overprøves av domstolene. Forvaltningslovens regel om å vektlegge det kommunale selvstyret kommer således i betraktning kun ved interesseavveiningen om dispensasjon skal gis når lovens formelle vilkår for å gi dispensasjon er oppfylt. Den kommer til anvendelse på samme måte ved behandlingen av klager og domstolskontroll.
(sitat slutt).

Her står det klart ut følgende:

1.)  Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt.

Svar. I vårt tilfelle blir ikke noe vesentlig tilsidesatt, tvert imot, bomiljø og alt blir langt mye bedre.

2.)  det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke.

Svar. Vi har bygget en bod som kun «sprenger» grense med noen få kvm2 på en tomt på over 1500 kvm2. Muren er faktisk lavere enn naboen sin over på andre siden. Det er ikke noe som vil virke negativt med å gi oss dispensasjon, vi står egentlig kun igjen med positive ting.

8.)  Vi har fått en klar avvisning i fra Borgarting Lagmannsrett, hvorfor?

Den er vinklet og fabrikkert kun med det for øye å ramme oss. Her har de hoppet buk over så mange fakta i saken at den fremstår som nesten på grensen av å være skrevet med en overdreven subjektiv hensikt for å forsvare PBE her i Oslo som ikke skal gåes i sømmen på noen områder.
Alt som kan brukes imot oss, blir brukt. Det som kan tale til vår fordel, blir helt bevist utelatt. Avvisningen fra Borgarting Lagmannsrett er etter min mening ikke hold i eller troverdig. Den er vinklet alt for negativ imot oss.

9.)  Lagmannsretten finner at vilkårene for å nekte anken fremmet etter tvisteloven § 29-13 andre ledd er oppfylt, og at anken bør nektes fremmet. Det er ingen utsikt til at en ankebehandling vil føre til et annet resultat.

Dette skriver Lagmannsretten, og dette bestrider vi. Det er kun egentlig et problem her, at alt blir vinklet IMOT OSS! FAKTA I DENNE SAKEN ER AT DET VI HAR BYGGET, FINNES IKKE NOE PROBLEMER ELLER NEAGTIVT MED, KUN POESTIVT.

Når det står i loven dette: må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.
(sitat slutt).

Når PBE, Fylkesammen og Sivilombudsmannen bruker dette at det er klart mer ulemper enn fordeler med at vi skal rive mur, trapp og bod og ikke kan nevne en ting. Eneste tingen de kan nevne som «fordeler» er at vi har kommet i konflikt med noen paragrafer, og det i så liten grad. Men det er kun dette som kan være negativt imot oss. Ellers så er det kun positive ting med det vi har bygget. Nevner opp noen for å vise klart at i vårt tilfelle er dispensasjon og at vi får beholde mur, trapp og bod det eneste riktige.

Det er positivt med mur at vi får et flatere uteområde. Med trapp får vi en sikker adkomst og med bod så slipper vi å bruke pressinger og annet over tingene våre. Det finnes tusen ting å nevnes hvis det trengs.

10.)                    Lagmannsretten skriver: Det er heller ingen feil at saksbehandler Aubert ikke ble ført som vitne. Vitnet ble frafalt av Christensen under hovedforhandlingen. (sitat slutt).

Dette er omtrent den eneste setningen der jeg enig med hva Lagmannsretten skriver. Men dette var en glipp fra vår side da jeg og min Advokat akkurat da så forskjellig på saken. Grunnen for dette var nok at Howlid kom inn i saken sent, og vi gjorde denne glippen. Men den kan vi gjøre «god» igjen ved at Aubert Lange får forklart seg neste gang. Det må være lov å gjøre enn feil, før det blir brukt imot oss for alt det er verd.

11.)                    Lagmannsretten ser helt bevist bort i fra at det er en veldig skjev forskjellsbehandling av oss. Det kan godt være at jusen ikke fullt ut tar hensyn til dette, men da er det noe feil med lovverket og ordlyden.

Det er åpenbart når en leser igjennom tvisteloven og for øvrig alle Norges lover, så skal ingen ha forrang eller noen bli tilsidesatt. Her blir vi tilsidesatt, mens andre får forrang.

Bl.a. naboene våre rett bortenfor oss i Stormyrveien 9 c har overskride utnyttelsesgraden på tomten 54 ganger mer enn oss, og saken avsluttet i 2018. altså innforbi samme periode som PBE og de offentlige etater har holdt på med oss. Dette er åpenbart en tjenestefeil som også bryter med Norsk lov.

§ 171. Tjenestefeil.

12.)                     Lagmannsretten ser helt bort i fra at vi har hatt en muntlig avtale og fått muntlig veiledning fra PBE her i Oslo. Vil minne om at en muntlig avtale er like bindende som en skriftlig avtale etter Norsk lov.

Kong Kristian den femtes lov.
(Som sier at muntlig avtale er like bindene som skriftlig avtale.)

Ved forordning 14 apr 1688 ble loven satt i kraft fra Mikkelsdag (29 sep) 1688. Her er bare tatt med de bestemmelser som antas å være gjeldende fremdeles. Om opphevelse av forskjellige bestemmelser og om endel bestemmelser som antas bortfalt, henvises til eldre utgaver av Norges Lover.

Femte Bog. Om Adkomst, Gods og Gield.
I Cap. Om Contracter og Forpligter.
1 Art.En hver er pligtig at efterkomme hvis hand med Mund, Haand og Segl lovet og indgaaet haver.
2 Art. Alle Contracter som frivilligen giøris af dennem, der ere Myndige, og komne til deris Lavalder, være sig Kiøb, Sal, Gave, Mageskifte, Pant, Laan, Leje, Forpligter, Forløfter og andet ved hvad Navn det nævnis kand, som ikke er imod Loven, eller Ærbarhed, skulle holdis i alle deris Ord og Puncter, saasom de indgangne ere.
(sitat slutt).

13.)                    At vi skal bli vurdert ut ifra småhusplanen blir feil.
Den skal egentlig settes til side i vårt tilfelle da vår saksbehandler veiledet oss ikke i henhold til den, men etter den bebyggelsen som var i og rundt vàr bolig og i her i Stormyrveien. På mange måter kan en si at retten «operer» med feil sett med lover når de legger til grunn at småhusplanen er gyldig i vårt tilfelle. Det er den ikke, men hva Kaja Aubert Lange formidlet. Ikke noe annet. Samt at det er egentlig imot Loven å være så hard og firkantet som PBE her i Oslo er, stadfestet av Fylkesmannen. Går en inn i loven, så taler den om være rundhåndet i små avvik som tross alt gjelder oss.

Hør her hva loven sier:
§ 19-2. Dispensasjonsvedtaket

- om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering
- om det legges (tilstrekkelig) vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø sikkerhet og tilgjengelighet.

(sitat slutt).

I vårt tilfelle så er det kun fordeler, det er fordeler også for «for helse, miljø sikkerhet og tilgjengelighet.»

Bl.a. da sykebilen kom med sirener da vår datter var blitt akutt syk. Så brukte de trappa opp fra Stormyrveien, det viser bare at det vi har bygget er påkrevd. Rive det bryter imot Loven, all sunn fornuft og gir ingen mening.

Sluttkommentar:

Det er åpenbart at vi ligger milevis innforbi det område det er naturlig og rett å gis dispensasjon og se med velvilje på hva vi har bygget.
At PBE ikke ønsker dette overfor oss, gjør dem til lovovertredere i mine/våre øyne!
At de gjør oss til «kriminelle» er egentlig fordi de selv kommer dårlig ut i et slikt henseende med å ha bryte flere av Norges lover og drevet med klar forskjellsbehandling! Dessverre forsvares de av rettsvesenet, dette er ille!



Ingen kommentarer: