torsdag 12. mars 2020

Nr. 2681: Svaret sendt Diskriminergsnemda fra Unibuss og oss!


Nr. 2681:
Svaret sendt Diskriminergsnemda fra Unibuss og oss!



Denne saken skriver jeg om av minst to grunner. Det er at den har almen interesse, og at dette er et prinsipp sak. Men for ikke for å henge ut noen.
Eller for å få noen i negativ eller positiv posisjon. Det er kun for at dette er en meget viktig sak.
Jeg har også sak med Unibuss innforbi Arbeidstilsynet, men det er ikke så lett å skrive om den. Da det er ikke en prinsipp sak, og har almen interesse.

Første del her er Unibuss sitt svar til Diskrimineringsnemda, så er det vårt svar.
Avgjørelsen kommer regner jeg etter Unibuss har sett, lest og svart på vårt skriv. Så må vi også eventuelt svare.
Nå er saken i hvert fall opplyst, og det meste som er relevant i saken. Det regner jeg er kommet frem.

Diskrimineringsnemda Postboks 208 Sentrum
5804 Bergen

DERES REF.:20/42-9
Tilsvar klage deres sak 20/42-9
VAR REF.: pcb

DATO: 04.03.2020

Bedriften har lagt til grunn beskrivelsen som er gitt i kundeklagene.
Relasjonen til kunder er noe bussjåførene kurses i, og også noe som er omtalt i sjåførhåndboken. Om bruk av radio het det frem til 15.12.2019:
Vær nøye med å ha volumet på et slikt nivå at det ikke forstyrrer din kommunikasjon med kundene.
Til orientering ble dette fra 16.12.2019 endret til:
“Vær nøye med å ha volumet på et slikt nivå at det ikke forstyrrer kunden“.
Det er ikke høyttalere bakover i bussen, slik at radiobruken i utgangspunktet kun er noe fører vil ha glede av. Bedriften legger, på bakgrunn av flere uavhengige klager til grunn at Christensen hadde volumet på radioen på et slikt nivå at dette forstyrret for kommunikasjonen med kundene.

-          I klagen av 06.08.19 omtales volumet som "på maks“.
I klagen av 09.08.19 omtales volumet som "høyt"
-          I klagene knyttet til 15.10.19 heter det at Christen "spilte veldig høy[t]" — "Det var så høyt at det var sjenerende for hele bussen", eller "veldig høylytt".
-          I klage knyttet til 22.10.19 omtales radioen som "høylytt".
Unibuss er et selskap med ansatte fra mer enn 50 ulike opprinnelsesland. Antakeligvis vil de fleste større religioner inngå i ansattgruppen. For Unibuss er det underordnet hvilken religion de ansatte tilhører. Det sentrale er at man skal vise respekt for hverandre. Det er derfor ikke åpnet for misjonering eller andre religiøse aktiviteter på arbeidsplassen.

En minner om at selskapet har som oppgave å bedrive kollektivtransport, og at brukerne av et offentlig kollektivtilbud heller ikke alltid ønsker å bli påtvunget andres livssyn. Dette tilsier at man også skal utvise en viss varsomhet ovenfor kunder og opptre på en måte som kan gi et inntrykk av at man søker å påtvinge andre sin egen religiøse overbevisning. I dette Jigger også å være lydhør ovenfor tilbakemeldinger fra kunder. Det at kunder klager over dette kan vanskelig anses â være diskriminerende. I den grad dette skulle vært diskriminerende bør dette være et forhold som tas opp med oppdragsgiver Ruter. Ruter er mottaker av kundeklagene og handterer disse i første omgang.
I denne saken har ikke kundene bare reagert pa radiobruken, men har også tatt dette opp med sjåføren. Christiansen har da gått inn i diskusjoner med passasjerene:

"En eldre dame som var dårlig til bens gikk opp til bussjåføren og spurte om han kunne skru ned musikken. Han sa da bare at det var den beste musikken og hvis hun var plaget kunne hun sette seg bakerst på bussen. Det var andre passasjerer som klaget også, men han tok ikke hensyn og fortsatte å spille høy musikk. Utrolig dårlig kundebehandling og risikabelt for en eldre dame å sette seg et annet sted under kjøring."

I sin chatdialog med Arbeidstilsynet uttaler Christensen bl.a. følgende:

"Hadde jeg vært muslim eller noe annet, så hadde alle forsvart meg, men ikke som en kristen, trist"

Dette er ikke korrekt. Unibuss ville reagert ovenfor samtlige førere som spilte radio med høyt volum.

Vårt tilsvar:

Oslo, 10.03.20
                                                                                                                   
Deres ref.:                                              Vår ref.:                                Sak nr.:
20/42-9                                                   JW: 02132                           02132

Støtteskriv i klagesak 20/42-9

Klager: Jan Kåre Christensen

Klagemotpart: Unibuss AS


Det vises til klage i overnevnte sak, samt Unibuss sitt tilsvar med dato 04.03.2020

Advarselen som er gitt fra Unibuss AS til Christensen er diskriminerende. Klagen bygger på advarsler fra kunder, som er sendt til Ruter. Unibuss AS viser derfor til at henvendelsen om diskriminering ikke kan rettes til Unibuss AS.

Når Unibuss AS mottar klager velger de selv hvilke klager de velger å se bort ifra, og hvilke de velger å ta opp med arbeidstakeren for å moderere dennes opptreden. De har også beslutningsmyndighet i forhold til hvilke endringer de pålegger sine sjåfører.

Det er dermed ikke klagene i seg selv, eller Ruters håndtering av dem som er tema i saken, men den advarselen Unibuss AS har valgt å gi.

Religionsuttrykk
Det å høre på kristen radio må anses som et religionsyttrykk og behandles på tilsvarende måte som bruk av religiøse symboler slik som hijab, jf. Ot. prp. Nr. 33 (2004-2005) s. 103, eller kors, jf. LDN 46/2014. 

Faktum – volum og innhold
Advarselen er begrunnet i en kombinasjon av volum og innhold av det Christensen har hørt på radio.

Christensen angir at han ikke har hatt særlig høyt volum, og at klagene ikke ville ha vært gitt dersom han hadde hørt på annet innhold. Unibuss AS legger til grunn at volumet sannsynligvis har vært for høyt basert på opplysningene i klagene.

Spørsmålet om Christensen har hørt på høyt volum eller ikke, er ikke relevant i saken fordi advarselen etter sitt innhold også berører innholdet av det Christensen har hørt på.

Presisering av sakens tvistetema
Når advarselen omhandler både volum og innhold innebærer advarselen at Christensen opplever at hans arbeidsforhold står i fare dersom han hører på radio med kristens innhold, uavhengig av volum.

Advarselen må derfor for Christensen sin del bedømmes som et forbud mot å høre på radio med religiøst innhold.

Dette er et forbud som ikke er praktisert konsekvent, da det ikke gjelder noe generelt forbud mot å høre på religiøst innhold på radioen i virksomheten. Andre ansatte, som ikke allerede har fått advarsel, kan altså i utgangspunktet fritt høre på hvilket innhold de vil.

Direkte/indirekte diskriminering - §§ 7 og 8
Advarselen må bedømmes som direkte diskriminerende.

Klagen gjelder ikke den generelt utformede regelen i personalhåndboken, men den konkrete advarselen som også omfatter innholdet av det Christensen har hørt på.

Advarselen har altså direkte og uløselig knytning til det religiøse innholdet. Saken ville stilt seg annerledes dersom advarselen kun gjaldt volumet.

Formål og forholdsmessighet - § 9
Unibuss AS henviser til hensynet til passasjerene, og at disse skal fritas fra å bli påtvunget andres livssyn. 

Spørsmålet om formålet er saklig er ikke avgjørende. Advarselen må uansett anses som et uforholdsmessig inngrep.

Hensynet til passasjerene vil som regel være ivaretatt ved at de kan bevege seg bak i bussen.

På Christensen sin side er advarselen inngripende, da den oppleves som et totalforbud mot å høre på religiøst innhold på radioen. Det vil være mulig å ivareta formålet med mindre inngripende tiltak. Noen eksempler på alternative tiltak er:

-         Å definere hvilket volum de ansatte kan høre på radio på.
-         Å endre instruksen til at det ikke er tillatt å høre på religiøst innhold dersom bussen er så full at det ikke er mulig å bevege seg bakover i bussen.
-         Å endre instruks til at sjåfør er forpliktet til å skru av eller ned radioen dersom kunde beklager seg over innhold/volum.

Christensen har etterspurt andre, mindre inngripende tiltak, jf. vedlegg 1 og 2.

Det at det ikke er gitt klare retningslinjer for volum og innhold, taler i seg selv for at advarselen utgjør et uforholdsmessig inngrep i religionsfriheten, jf. LND 46/2014:

«NRKs forbud for nyhetsprogramledere mot å bære religiøse symboler under TV-sending er betegnet som «en regel», men denne er etter det nemnda forstår ikke skriftlig formalisert. Slik nemnda ser det, burde regelen vært skriftliggjort i form av retningslinjer eller lignende. Hensynet til klarhet og forutsigbarhet for ansatte, men også hensynet til journalister som søker ledige nyhetsprogramlederstillinger i NRK, tilsier dette.»

Konklusjon

Etter dette anføres det at Christensen er diskriminert etter likestilling- og tilgjengelighetsloven §6.

Oslo, 12.03.20

Josefine Wærstad
Advokat

Her er Faksmile av tilsvarene: Unibuss og personalsjef Per Christian Bing


 Her er Faksmile av tilsvarene: Fra meg og min Advokat Josefine Wærstad

 

4 kommentarer:

Mattias Johannessen sa...

Dette synes jeg bare er tragikomisk, at vi i det hele tatt skal måtte oppleve slike klager som dette. Jeg har ofte sittet på busser hvor det er spilt både kristen, arabisk, hebraisk, og kurdiske, religiøse sanger, og har aldri hatt noen problemer med dette. Det er tragisk at vi skal leve i en slik tidsalder hvor folk krenkes for minste lille ting som det kan føles krenket for, og jeg synes det er smakløst og forkastelig at folk skal klage på denne måten. Bussjåfører må nå pinadø meg får lov til å høre på den musikken de selv ønsker når de kjører bussen, så fremt volumet ikke er så høyt at det er til sjenanse for passasjerene, og selv da så blir det svært så drøyt om folk skal klage på at det spilles religiøse sanger.

Nei vet dere hva, denne saken håper jeg at kjøres helt til retten om det kommer til stykket, for nå er det på høy tid at noen setter foten ned, for slik kan vi ikke ha det, at folk skal begrense hva andre kan høre på, fordi de føler seg krenket.

Jan Kåre Christensen sa...

I Ruter sitt system, kan alle sitte og klage på alt og alle.
Men her er det egentlig Unibuss som bryter Norsk lov.
Be for saken, at jeg får medhold hos Diskrimineringsnemda og får oppreisning.
Om det blir 5.000, 15.000 eller 50.000 betyr ingenting.
Men at jeg skal få lov som alle andre bussjåfører.
Lov å velge de programmene jeg ønsker å høre på.
Jeg har 5 kanaler med religiøst/kristent innhold.
De ønsker jeg fortsatt få anledning å høre på uten å verste fall miste jobben.


Anonym sa...

Dette er tull Jan Kåre, og du viser liten selvinnsikt. Her har DU utvist dårlig kundebehandling og NULL respekt for passasjerenes klager. Dette er FAEN meg ikke diskriminering mot deg. Her har du spilt din musikk med høyt volum og forkynnet den jævla kristendommen din på folk som ikke ønsker den. Ta deg sammen. Det er faen meg ikke synd på deg.

Jan Kåre Christensen sa...

Anonym du skriver dette:
Dette er tull Jan Kåre, og du viser liten selvinnsikt. Her har DU utvist dårlig kundebehandling og NULL respekt for passasjerenes klager. Dette er FAEN meg ikke diskriminering mot deg. Her har du spilt din musikk med høyt volum og forkynnet den jævla kristendommen din på folk som ikke ønsker den. Ta deg sammen. Det er faen meg ikke synd på deg.

Det er ikke synd på meg, der er vi enige.
Men det er min rett som bussjåfør å velge den kanalen jeg vil selv høre på.
Den regelen er for alle.
Derfor er dine påstander ikke relevante og riktige!
Hvis noen ikke vil høre på er det bare å bevege seg lengre bak i bussen, vanskeligere enn det er det ikke!