onsdag 20. februar 2019

Nr. 2400: Vår klage til Sivilombudsmannen med påfølgende avslag!


Nr. 2400:
Vår klage til Sivilombudsmannen med påfølgende avslag!

Det er noen som har svindlet andre for 33 millioner, og de får et forelgg på 15.000, - kr.
Vi har hverken svindlet eller opptrådt ukorrekt, men på å rive ting og få eiendommen tilbake til det samme etter hva Oslo Kommune og Fylkesmannen mener. Vi får da et «tap» på 1 Million kroner. Vår «ulovlighet» er nesten ikke synlig, mens andre har egentlig ruinert andre og får kun et enkelt forelegg. 

Vi lever i en virkelig korrupt verden!

Tiltalt for å ha svindlet til seg 33 millioner – og for å ha løyet om fergeruter og arv
Økokrim mener en 66 år gammel mann i ni år lurte seg til svimlende pengesummer ved blant annet å hevde han var sønn av skipsreder Wilhelm Wilhelmsen. Hvilken straff får slike? 0ftest minimale. Men bygger enn en mur etter veiledning fra kommunen, og de hevder i eftertid at den skulle vært søke om. Riv den, fjern den, og legg tilbake mold, grus og annet som faller ned i veibanen. Snakk om at vi lever i et bakvendtland!




"Norges" peneste mur og mest hensiktmessige mur har vi fått pålegg om å fjerne fra hele det offetnlige Norge. Det er så feil det er mulig å forblitt, og ulovlig er det også. Desverre kan de offentlige myndigheter få seg til å gjøre alt, selv dette!

I realiteten er rettsvesenet så korrupt og de beskytter hverandre.
Der Fylkesmannen beskytter PBE her i Oslo.
Igjen så beskytter Sivilombudsmannen Fylkesmannen og PBE her i Oslo.

Tar en sak til retten, så forsvarer/beskytter rettsvesen absolutt alt og alle, selv her i vår sak lyver de t.o.m. i dommen flere plasser.
Men gjennom de troendes bønner og et godt arbeid skal og vil vi vinne denne saken. Skulle vi tape, så vet vi at dette er atter et justismord!

Hvem skal en klage til hvis en ikke vinner frem? I realiteten er systemet, menneskene og alt så til de grader innvevd i hverandre.

Her er vår klage som er på vel 6 – 7 mailer.

Til Sivilombudsmannen!


Saksnummer           201609223 – Byggesak
Saksnummer           201610333 – Byggesak

Verdier for 1 Million regner jeg med står på spill for «nesten» ingenting!

Vi har bygget en mur som kommunen gav oss muntlig godkjennelse på å sette opp, på en gammel mur, og naboene gav oss sin signering ang. en liten bod å sette opp som så vidt synes i terrenget.

Plutselig skiftet naboene mening og sender inn klage, og kommunen og fylkesmannen er med på dette. Det er som et komplott imot oss for ingenting, de kaller det ulovligheter. Men for oss er det ikke vi som driver med ulovligheter, men våre motparter som opptrer som vi er fiender nå blitt!

Det rare er at ingenting av dette er til noen som helst plage, sjenanse eller hindring for hverken mennesker eller trafikk, derfor er det så uforståelig at naboene gjør dette helt ut av det blå. Eller er det fordi at de har bodd her uten moderne funkis-hus og eiet grunn, og vi kommer som inntrengere? Det er merkverdig at alt var i orden først, nå skal alt rives, dette er maktovergrep når både kommunen og fylkesmann kjører oss nesten i grøfta. Argumentasjonen i avslagene er styrt for å prøve å sette kjepper i hjulene for oss!
De skriver f.eks. at det er flere fordeler enn bakdeler å la oss rive alt. Dette er ikke sant, eneste «fordelene» er at kommunen og fylkesmann statuerer et eksempel til skrekk og advarsel for å bygge uten skriftlig godkjennelse.
Muntlig godkjennelse, og at det vi har bygget ikke skiller seg ut, betyr ikke noe, forstå det den som vil!!!!!!!!

Dette oppleves som urettferdig og feil når kommunen har gitt oss muntlig tillatelse å vri det nå til at vi har bygget ulovlig.  Andre i vårt boområde har utnyttet tomta si helt opp i 66 prosent i utnyttelsesgrad, så sier kommunen til oss at de skal statuere et eksempel og kreve at vi river alt det som er pent og funksjonelt satt opp for liksom å «ta» oss og vise at det er de som har makten. Det har de også, men det virker jo som at vi er forbrytere i samfunnet pga. en mur, bod og en enkel trapp.
Hvordan kan kommunen gi muntlig godkjennelse at vi kunne bygge oppå gammel mur inntil 1.5 meter, og så snu om slik mange andre i boområde har også mur på eiendommen, både høye og lave, hva er problemet?

Jeg og min kone kommer fra små plasser i Norge der vi er vant med at alt går på tillitt og «normal» oppførsel.

Dessverre dette holder visst ikke her i Oslo, da her kan en snu seg rundt og fraskrive seg ansvaret med å ha skrevet under først som naboene gjorde med boden vår. Og kommunen ved saksbehandler Kaja Lange Aubert, gav oss minst to ganger muntlig samtykke og sa at hvis vi bygget mur oppå den gamle inntil 1.5 meter gikk det greit om vår mur ble litt høyere på det høyeste punktet men kun for at alt skulle være i vater.
Jeg kommer i fra Karmøy og min kone fra Råholt og tenker nok annerledes da et ord er et ord for oss, som om det var skriftlig.
Samt det vi har bygget er ikke til sjenanse for noen og dette har nå stått oppe i 3 - 4 år og det har bare vært en stor, stor velsignelse.

Vi har en leilighet i underetasjen, og trenger en utvendig bod.

Vi ønsker kun under 1 % utnyttelsesgrad ekstra, dette vrir både kommunen og fylkesmannen til som om vi nærmest har gjort en forbrytelse som vil forplante seg til noe som skal bli «normalt»!

Trist hvis vi måtte rive en liten bod, en funksjonell trapp der vi som bor imot veien kan gå trygt ned på veien som alle andre som bor langs Stormyrveien gjør. Dette er en enveiskjørt vei.

Kommunen klager på at muren er lang, men det har ingenting å si for snørydding om vinteren, det har vi sett ikke minst denne snørike vinteren og også tidligere. Dessuten er det en stor plass til snøen etter muren på vår eiendom. Vi har bygget mur ikke langs hele vår eiendom da vi tenkte at det må også være plass til snø på vinteren slik at muren vår fremstår som ideell.

Problemene sitter i hodene til kommunefolkene, fylkesmannen og enkelt av naboene. Våre bekjente og alle andre av naboer kommenterer at dette er både pent og greit satt opp. En sitter igjen med en følelse av overstyring, dårlig kommunikasjon, feilaktig og mangelfull veiledning av kommunen ved saksbehandler og det føles «storm i et vannglass»!

Nå er eiendommen så godt og pent opparbeidet, at det føles som en «krigserklæring» fra kommunen og fylkesammen imot oss da ingen «normale» mennesker i Norge ville ha reagert på hva vi har bygget.
Tvert imot, folk sier at det er både funksjonelt, estetisk og pent satt opp. Dette har nå stått i 3-4 år.

Kommunen og fylkesmann skriver alt de kan for å sverte og fordreie sannheten. Vi har t.o.m. navngitt den personen i kommune som gav oss tillatelse til å bygge og hva hun sa. Hun sa følgende: «Det er ikke søknadspliktig å bygge oppå gammel mur, ingen har gjort det før her. Da gjelder det også dere, da inntil 1.5 meter!»

Samt at naboene som nå er imot har skrevet under på dette før den ene naboen begynte en kampanje imot oss for å få de andre rundt ham som har bodd her på feltet i 30 – 40 år for å bli imot at vi har bygget bod og trapp!
Dette var Roar Telje som ville at vi skulle bygge boden i flykt med gjerde hans, noe vi også har gjort!

Vår bønn er, at kommunen gir oss lov til å ha det som vi har fått det som er langt, langt innforbi hva som er vanlig og god byggeskikk og tradisjon å bygge og opparbeide av en tomt her i Norge. Det er om de skal gjøre det «normale» til en ulovlighet da vi har fått muntlig samtykke og skriftlig av naboene, før det ble et «problem!» for enkelte eldre mennesker rundt oss. Trist, men rive alt det vi har gjort oppleves som totalt meningsløst, urimelig og simpelt! 
Alle våre bekjente og flere andre naboer har kommentert at de ser det som pent og ordentlig det vi har satt opp.

Det er ikke en ekstra bod som vi har bygget, men kun denne ene boden da det ikke er noen bod på eiendommen fra før av. Det er misforståelse det fylkesmannen skriver om at dette er en ekstra bod.
Alt blir skrevet imot oss, det er langt, langt, langt flere fordeler enn bakdeler med at vi får beholde bod, trapp og mur som det er i dag!

De skriver f.eks. at mur skal kun være 0.5 meter. Dette er søkt, vi bor på et gammelt boligfelt med murer på 1, 2, 3, 4 og x antall meter. Begynne med 0.5 m nå høres ut som et eventyr som «standard» på et gammelt boligfelt der egentlig alt har vært tillatt før. Det er de som har nesten mur også ut i veibanen og det er ikke søkt om noen murer her på Hellerud toppen de siste 100 årene skrev FERDIGATTEST BYGGESAK, noe som jeg tror godt kan være sant da her er det bygget murer og alt i all slags mulige vinkler, høyder og bredder. Nå skal kommunen plutselig innføre helt nye regler selv med oss som har fått muntlig godkjennelse for å bygge mur, her finnes det åpenbart mangel på selvinnsikt og litt ydmykhet fra å ha veiledet oss feil, og uriktig på et tidligere tidspunkt!
Ikke bare nye regler, men de skal følges til punkt og prikke selv om det ikke passer inn her i det hele tatt mange plasser da en må og bør ta hensyn til bebyggelse fra før. Dette er et gammelt boligfelt der en må legge lista etter det som allerede er bygget, ikke innføre noe særnytt som ikke passer!

Dispensasjon som vi trenger er gitt til utallige andre i Oslo by, og over hele Norge, hva er problemet?

Når kommunen gir tillatelse til å bygge hus som vårt på nesten 10 meter i høyde er det penere, bedre og mer funksjonelt også at en del blir fylt opp slik at ikke bare et «høyt» hus synes.

For meg så virker det som disse som arbeider med disse tingene utaler seg som de vet nesten alt. Men tror nok «vanlige» folk og andre vet vel så mye som de som skal sitte med forvaltningen. Ikke minst slik som vi, vi vet da hva som er penest, best og mest funksjonelt med vårt eget hus. Og det lille som vi eventuelt trenger av dispensasjon er langt mindre enn hva mange andre har fått.

Her gjør kommunen seg vanskelig uten å tenke på at det er langt flere fordeler enn ulemper at vi får ha det vi har bygget som det står i dag uten å måtte rive eller forandre på noe!

La meg ta et eksempel. Vi har nå hevet terrenget, med det er blir ikke huset så dominerende da det er et tre etasjes hus med takterrasse. Nå ser enn planter, terreng, plen og fjell i en herlig harmoni. Det som kommunen anfører er ikke sant, slik vi har bygget er penest, mest funksjonelt og praktisk.
Nærmeste nabo har nå fått godkjennelse, men kan ikke se at det er «bedre» løsning enn det vi har fra før. Tvert imot, slik vi har det i dag er penest, mest funksjonelt og oppleves som best og riktig utnyttelse av eiendommen!

Kommunen og fylkesmann snakker med minst to – tre tunger i denne saken bare for å lage kvalm i våre øyne og ører!

Imøteser deres svar, takk!

Mvh
Berit og Jan Kåre Christensen
Krokstien 2 c
0672 Oslo


Sivilombudsmannen                                                          2018/1397

Oslo 29 april 2018

Ved Marianne Aasland Kortner

Hei!

Ønsker å komme med noen små tillegg siden dere vil se på saken. Skal fatte meg i korthet om jeg nesten har så mye stoff her at jeg kunne ha skrevet en bok.

Det er veldig mye som sagt å ta fatt i her for oss da vi føler oss så dårlig behandlet og urettferdig behandlet. Men vil bare påpeke litt angående dette som fylkesmannen legger vekt på at det er flere fordeler enn bakdeler.
Vi er dypt uenige med hva fylkesmannen sier, og hans svar er det ikke substans i. Vil kort nevne noen fordeler med at vi får ha tingene som det står i dag.

1.)  Når kommunen først har gitt oss muntlig tillatelse, da kan de ikke i ettertid kreve at vi skulle ha visst bedre. Jeg stolte på det svar jeg fikk, og da måtte hun jeg snakket med sagt at jeg måtte søke skriftlig først, noe hun ikke gjorde, tvert imot ga muntlig tillatelse og det ikke bare en gang minst to ganger. Jeg er kun en enkel bussjåfør, kreve at vi skal vite mer enn hva kommunens egne ansatte veiledere vet, er urimelig og mer enn en kan forvente.

Ferdigattest Byggesak AS, Pb 9385 Grønland, 0135 Oslo skriver som er de som har søkt på vegne av oss. «Kommunens veiledningsplikt: Det vises til forvaltningslovens § 11. Dersom det fra veiledende myndighet ikke har blitt kommunisert tilstrekkelig klart og tydelig at tiltakene utløser søknadsplikt og dispensasjon fra gjeldende plangrunnlag, så bør dette også tillegges vekt i en helhetsvurdering ved allerede gjennomførte tiltak. Tiltakshaver må kunne ha tillitt til at man kan følge de råd man søker hos aktuell myndighet. Dette følger for så vidt naturlig av forvaltningsloven. I denne anledning påpekes at ansvarlig søker kun har fått beskrevet den muntlige kommunikasjonen mellom kommune og tiltakshaver fra tiltakshavers side. Vi konstaterer at kommunen har unnlatt å kommentere dette i sitt vedtak.»

2.)  Ferdigattest Byggesak AS, Pb 9385 Grønland, 0135 Oslo skriver som er de som har søkt på vegne av oss. «Det er for øvrig ikke alle murene i området som ble etablert før småhusplanen ble gjeldende. Flere av murene i området ser ut til å ha blitt etablert etter 2006. Av saksinnsyn kan vi ikke se at det er registrert noen saker i Stormyrveien som angår eksplisitt murer de seneste 100 år. Vi antar at enkelte murer er vurdert i fm. annen bebyggelse, men konstaterer at det uansett kan se ut til at tiltakshaver har rett i at flere av murene ikke har vært gjenstand for en realitetsvurdering. Mht. naturlig overgang mot vei påpekes det at de færreste tomtene i området har naturlig overgang til vei. På de fleste tomtene langs Stormyrveien er det etablert murer og eller skjæringer i en eller annen form. Flere av disse har tilsvarende størrelse som aktuell mur.»

Her er det flere forhold å ta fatt i som til sammen viser at det er flere fordeler enn ulemper med at vi får beholde bod, trapp og mur som det står i dag. Bl.a. at vi bor i et gammelt villastrøk og faktisk er det omtrent ingen hus før vi kom her som har søkt om å få bygge mur og trapp, visstnok kun noen få søknader om bod der utnyttelsesgrad på tomt er oppe i 60 % utnyttelsesgrad som bl.a. står i skrivet til
Fra FERDIGATTEST BYGGESAK AS 05.11.2016   Tilleggsdokumentasjon til klage.
Som jeg legger ved i slutten av dette skrivet slik at jeg er sikker dere får det.

3.)  Huset vårt er nesten 10 meter over tre plan med takterrasse. Det er estetisk penere, mer hensiktsmessig og faller mye mer naturlig inn at vi har en del av tomten fylt ut med hensyn til at huset vårt er så høyt og de aller fleste andre hus i område er kun max 2 etg. hus. I ettertid  har kommunen plutselig kommet med ny standard om å ha mur på 0.5 meter. Det er urimelig og rart at de kommer med det nå uten videre på et gammelt boligfelt og der det er murer på 1, 2, 3 og x antall meter. Det er ikke harmoni i dette, og huset vårt med den muren vi har får et estetisk penere utseende og harmonerer mer i terrenget.
4.)  Vår datter som jobber som landmåler i Lier kommune er også i sterk tvil om flere av de målene som Oslo kommune stemmer. Det burde vært andre som hadde sett på dette eventuelt da vår nærmeste nabo har mur 20 cm fra veibane og dette godtar kommunen mens de vil at vi skal rive hos oss. Da driver de med forskjellbehandling og ønsker at vi som tross alt har bygget i samsvar med hva naboen ønsket og etter den veiledningen vi fikk hos kommunen.
Dette er ikke bra, det er åpenbart flere fordeler enn bakdeler med hensyn til at vi får ha tingene som det står i dag.
5.)  Før vi fikk trapp satt opp, hadde vi et tau som vi brukte ned imot Stormyrveien. Alle hus som ligger ned imot Stormyrveien har adgang til denne veien. At vi ikke skal skal få ha det er helt urealistisk og merkelig. Vi og eventuelt gjester parkerer i Stormyrveien og det er nødvendig med en trapp for å komme seg til huset vårt, da det ligger tett på veien langs Stormyrveien som er enveiskjørt.
6.)  Det er en fordel at vi får beholde alt som det står i dag da det også gjennom 3- 4 år har vist at det ikke har vært noe til hinder hverken for buss, brøytebil eller noen andre som kjører her, og det er enveiskjøring.
7.)  Er det mulig om Sivilombudsmannen kan bringe på det rene at vår tidligere veileder Kaja Lange Aubert kan innestå for at hun ved minst 2 anledninger har gitt oss muntlig tilsagn til å bygge oppå gammel mur? Dette punktet har både kommunen og Fylkesmannen ikke brydd seg om som tross alt er det springende punktet angående mur.
8.)  Roar Telje skrev under på at vi kunne få bygge bod i flukt med gjerde som vi også har gjort. At han snudde 180 grader om og fikk andre naboer til å skrive under imot oss ser vi på som ikke noe annet enn at en ønsker å være vanskelig og slikt er det vanskelig å forholde seg til. Hans underskrift og at boden er kun på 11 kvm2, samt at vi ikke har noen utvendig bod fra før og vi kun må overskride utnyttelsesgraden av tomten med under 1 % bør være mer enn god grunn nok til at boden skal få stå som den står i dag. Den er både pen, passer perfekt inn i terrenget og er bygget i samsvar med naboens ønske.

Har som sagt mye mer å komme med her, og er det noe mer dere trenger av opplysninger så er vi selvsagt behjelpelige.

Takk for at dere vil se på saken.

Mvh
Jan Kåre og Berit N Christensen
Krokstien 2 c
0672 Oslo
Telf: 22611610 eller 99598070


Oslo kommune Plan- og bygningsetaten
Postmottak@pbe.oslo.kommune.no                       Oslo, 02.11.2016                                            

Saksnr. PBE: 201609223/ 201610333 Adresse: Krokstien 2c, gnr 143 bnr 104 Tiltak: Bod og støttemur Tiltakshaver: Jan Kåre Christensen, Krokstien 2c, 0672 Oslo Søker: Ferdigattest Byggesak AS, Pb 9385 Grønland, 0135 Oslo

KLAGE PÅ AVSLAG

På vegne av tiltakshaver sendes med dette klage på avslag gitt i fm. omsøkt bod og støttemur på overnevnte eiendom. Både mur og bod er oppført. Dette følgebrev er utarbeidet samlet da man anser dette mest hensiktsmessig for klagesakene. Argumentasjon knyttet til de to tiltakene er dels sammenfallende. 

Det henvises til søknadsdokumentasjonen der man så godt det lar seg gjøre har forsøkt å gi et så balansert og grundig bilde av situasjonen som mulig.

Det presiseres for øvrig innledningsvis at tiltakshaver erkjenner at mur og bod er etablert i strid med regulering, og at disse skulle vært omsøkt. Samtidig påpekes det igjen at tiltakshaver anså de uklare forhold i saken å være avklart med PBEs saksbehandler før han iverksatte arbeidene.

Spesielle forhold knyttet til saken: 

Eiendommen er regulert til boligformål i småhusplanen, S-4220, vedtatt 15.03.2006, med betydelige endringer vedtatt 12.06.2013. Boliger på tomten ble oppført iht. reguleringsbestemmelser av 2006, mens mur og bod er omsøkt etter dagens gjeldende bestemmelser fra 2013. Blant annet vurderinger i fm. terreng og beregning av uteoppholdsareal er noe endret.

Det har vært betydelig kommunikasjon mellom PBE og tiltakshaver vedrørende forholdene som nå omsøkes, både før og etter gjennomføring av tiltaket. Tiltakshaver er svært klar på at man kontaktet PBE og gjennomførte arbeidet i tråd med de anbefalinger som ble gitt. PBE har i sitt vedtak kommenterer kort at tiltakshaver burde være kjent med at ferdigattest gitt i fm. boligene ikke gjaldt støttemuren og boden, med henvisning til ferdigattestdokumentet. Vi konstaterer at dette dokument er utarbeidet og utsendt etter ulovlighetssaken i fm. mur/ bod ble opprettet, hvilket skulle tilsi at dette er svært lenge etter den veiledning tiltakshaver henviser til. PBE kommenterer så vidt vi kan se ikke egen veiledning i sakens anledning, hvilket kunne vært hensiktsmessig da dette ifølge tiltakshaver har vært avgjørende for de gjennomførte arbeider. Tiltakshaver henviser til konkrete samtaler med konkret personell. Det anmodes i den anledning om en kommentar til hva som faktisk har blitt kommunisert i sakens anledning.
2

Økonomisk tap: 

Det er kanskje korrekt at de økonomiske vurderinger skal være førende for kommunens vurdering. Vi kan imidlertid vanskelig se at de økonomiske hensyn i aktuell sak kan utelukkes helt i en helhetsvurdering. Det finnes så vidt vi forstår en rekke eksempler på gitte tillatelser i Oslo kommune, hvor PBE har vurdert en forholdsmessighet mellom kostnader og ulemper etc. mht. til reguleringsplan. Det tas forbehold om at det her er noe vi har misforstått, men etter vår oppfatning er ulempene knyttet til tiltaket etter en helhetsvurdering ikke større enn fordelene. Den økonomiske belastning ved helt eller delvis fjerning av tiltaket vil ikke stå i rimelig forhold til de fordelene rivning/ fjerning gir. Som eksempel på kostnader rundt riving av mur, legges det ved et tilbud fra et foretak som tar slike oppdrag.

Kommunens veiledningsplikt: 

Det vises til forvaltningslovens § 11. Dersom det fra veiledende myndighet ikke har blitt kommunisert tilstrekkelig klart og tydelig at tiltakene utløser søknadsplikt og dispensasjon fra gjeldende plangrunnlag, så bør dette også tillegges vekt i en helhetsvurdering ved allerede gjennomførte tiltak. Tiltakshaver må kunne ha tillitt til at man kan følge de råd man søker hos aktuell myndighet. Dette følger for så vidt naturlig av forvaltningsloven. I denne anledning påpekes at ansvarlig søker kun har fått beskrevet den muntlige kommunikasjonen mellom kommune og tiltakshaver fra tiltakshavers side. Vi konstaterer at kommunen har unnlatt å kommentere dette i sitt vedtak.

Andre murer/ boder i området og likebehandlingsprinsippet: 

Det er korrekt som PBE skriver i sitt vedtak at mange av murene som er etablert i området nok ble etablert før gjeldende plan ble vedtatt. Det er imidlertid ikke korrekt at alle murene ble etablert før småhusplanen ble gjeldende. Flere murer har blitt etablert ut mot veibanen de seneste årene.

Ved vurdering av aktuell mur i ft. andre murer i området så presiseres det for øvrig at aktuell mur på ingen måte er den største muren i området, verken i høyde eller lengde. Vi konstaterer at PBE i den anledning påpeker at mange murer er oppført før småhusplanen ble gjeldende. Tiltakshaver undres da på om disse da er lovlige, selv om de aldri er omsøkt og de opplagt må ha vært i strid med både tidligere gjeldende planer og unntaksbestemmelser i plan- og bygningsloven. Vi har i den anledning forståelse for at tiltakshaver – som selv mener de har fulgt kommunens anbefaling – anser det urimelig at man er de eneste som blir fulgt opp. 

Tiltakshaver finner det ytterligere urimelig at PBE forsvarer det tiltakshaver oppfatter som nabos ulovlig oppførte mur i sin argumentasjon mot tiltakshavers egen mur. Tiltakshaver påpeker i denne anledning at det ikke er korrekt at naboenes mur ikke ligger i regulert vei. Hvorvidt nabos mur er oppført ulovlig er uklart for oss, men det er korrekt som tiltakshaver påpeker at murene på klagende nabos eiendommer (både mur på andre siden av veien og nærmeste nabos mur) kan se ut til å dels ligge i arealer regulert til vei.

Tiltakshaver kan for øvrig ikke forstå hvilken betydning det har at nabos murer (i hvert fall noen av dem) er tilknyttet carport. Murene er ikke lavere, eller påvirker området eller veibane mindre, av den grunn.

Det er for øvrig ikke alle murene i området som ble etablert før småhusplanen ble gjeldende. Flere av murene i området ser ut til å ha blitt etablert etter 2006. Av saksinnsyn kan vi ikke se at det er registrert noen saker i Stormyrveien som angår eksplisitt murer de seneste 100 år.
3

Vi antar at enkelte murer er vurdert i fm. annen bebyggelse, men konstaterer at det uansett kan se ut til at tiltakshaver har rett i at flere av murene ikke har vært gjenstand for en realitetsvurdering.

Mht. naturlig overgang mot vei påpekes det at de færreste tomtene i området har naturlig overgang til vei. På de fleste tomtene langs Stormyrveien er det etablert murer og eller skjæringer i en eller annen form. Flere av disse har tilsvarende størrelse som aktuell mur.

Mht. kravet om naturstein så påpekes det at det er stor variasjon på murene i området, og at det er et betydelig antall murer i pusset mur og betong, altså med tilsvarende uttrykk som den aktuelle muren. Det vises i denne forbindelse til eksempelvis til murene i Stormyrveien 9 og 12.

Mht. sammenhengende grønne arealer så oppfatter tiltakshaver PBEs argumentasjon som litt i overkant søkt. Igjen henvises det til tilnærmet alle tomtene i nærområdet hvor dette grøntarealet er brutt opp med en eller annen form for terrengarbeid – primært etablering av murer. Alle klagende naboers eiendommer avsluttes mot vei med det PBE omtaler som unaturlig overgang som bryter de grønne sammenhengende arealene mot vei.

Tiltakshaver stiller seg undrende til at beboere i nærområdet skal ha fått dispensasjon for en oppført bod (sak 201316839 – Stormyrveien 9C). Hvorvidt det er store forskjeller i den saken og nærværende sak er vi litt usikre på, men vi konstaterer i hvert fall at det også her er snakk om en ulovlig oppført bod og at det i saken ble opplyst %BYA opp mot 60%. Vi registrerer for øvrig at den tomten omfattes av en annen regulering, uten at vi er sikre på hvordan det påvirker vurderingskriteriene. Vi forutsetter for øvrig at PBE har oversikt over at det ikke er gitt tilsvarende dispensasjoner mht. %BYA for tilsvarende tiltak i Småhusplanens virkeområde.

Flere av de overnevnte anførsler har vi ikke klart å svare tiltakshaver eksakt på. Da det er PBEs anførsler tiltakshaver viser til, så finner vi det mest naturlig å overlate til PBE å kommentere dette i klagesaken.

Mht. uteoppholdsareal: 

PBE har i sitt vedtak vedrørende bod vektlagt uteoppholdsarealene. Tiltakshaver opplever denne argumentasjon i noen grad å være motstridende da etaten i fm. bod vektlegger utearealet mye, mens man i fm. forbedringen av utearealet knyttet til muren ikke tillegger dette nevneverdig vekt. Vi forstår etaten mht. at bod i noen grad beslaglegger areal avsatt til uteopphold, jf. gitte tillatelser til boliger. Vi forstår også at etaten har lagt til grunn at skrånende terreng (inntil 1:3) anses som brukbart (uteoppholdsarealene mot vest dersom man ikke etablerer mur). Mht. avsatt uteareal så vil vi påpeke at grunnet endrete bestemmelser mht. beregning av uteoppholdsareal, så har faktisk utearealene til boligen regneteknisk økt, jf. gitte tillatelse til bolig, selv etter etablert bod. Før anså ikke PBE arealer i fm. takterrasse å være «brukbare», mens iht. endrete bestemmelser så gjør de det. Således oppfylles krav til uteareal uavhengig av om boden etableres eller ikke. Mht. utearealene mot vest så vil vi igjen påpeke at flate arealer gir bedre muligheter for variert uteopphold enn skrånete arealer. Det bes i denne anledning om at kommunen ser hen til nabotomtene, og de fleste tomter nedover Stormyrveien (hvor trapping av terreng er forholdsvis utbredt) i sin klagesaksvurdering. Det framstår opplagt at det ikke bare er tiltakshaver som har hatt et ønske om å flate ut det kuperte terrenget med et ønske om flatt uteområde. 
 4
 
Alternativ løsning: 

Mht. bod så er tiltakshaver klar på at man ønsker denne saken vurdert av Fylkesmannen, dersom etaten eller kommunens politikere ikke omgjør eget vedtak, da man opplever omsøkt bod å gi gode kvaliteter til egen tomt samtidig som det på ingen måte berører andre. Boden er verken estetisk skjemmende eller «i veien» for noen.

Mht. mur så er det absolutt ønskelig å opprettholde muren som den er og ikke endre på plasseringen. Det kan vurderes å forblende muren med naturstein, da kommunen mener at murer i området stort sett er oppbygd slik, men dette vil etter tiltakshavers oppfatning være negativt mht. estetiske forhold.

Konklusjon:

Det bes om at etaten vurderer sine avslag på nytt, og omgjør disse.

 Med vennlig hilsen,

 Paal Løvaas For Ferdigattest Byggesak A/S


Sivilombudsmannen                                                          2018/1397

Oslo 1. mai 2018

Ved Marianne Aasland Kortner

Hei!

Dere vil se på saken, ønsker bare å ta med noen få punkter til slik at dere både vil se på saken og vi forhåpentligvis får medhold imot den uretten som er begått imot oss i denne saken, eller disse sakene da det inneholder bygging av tre ting.
Bod, trapp og mur som kommunen mener er ulovligheter, og vi mener motsatt og det er også snakk om så lite avvik, at her burde kommunen uansett ha kommet oss i møte. Litt smidighet og velvillighet fra kommunens side hadde denne saken vært løst for lenge siden!

1.) Dette er overformynderi. Her ønsker kommunen å gjøre oss som beboere uten tillatelse å ha egne meninger og synspunkter. La meg da ta et eksempel. Kommunen lar oss bygge et hus som er stort sett høyere enn andres hus, samt at det har takterrasse. Andre har murer på x antall meter, mens vi skal ha den laveste muren på 0.5 meter, da er det mener vi overformynderi. Det naturlige hadde da vært at vi hadde fått eventuelt hatt en høyere mur enn andre da huset vårt er betraktelig høyere enn andres. Her viser kommunen etter vår mening faglig inkompetanse og at fylkesmann ikke ser dette, skjønner vi bare ikke! For oss er det naturlig for vårt hus at slik vi har bygget er både penest, mest hensiktsmessig og faller seg naturlig.
Gi tillatelse til å bygge det høyeste huset, med endog takterrasse. At vi skal ha den laveste muren på gammelt boligfelt faller for sin egen urimelighet!

2.) Sunn fornuft må gjelde. Vi er da vanlige lønnsmottakere og for oss å «tape» 1 Million minst som vi gjør her, er mye penger. Samt at det vi har bygget ikke er til sjenanse eller hindring for noen. Sunn fornuft sier at vi må få lov til å ha ting som det står seg i dag.

3.) Mye grønt på eiendommen vår p.g.a. at vi har fylt ut eiendommen. Dette med at vi har så stor mur, er ikke den hele sannheten. Vi har også en god del av eiendommen grønt og imot veien har vi fra vår eiendom laget en flere meter stort bed med masse planter og trær.

4.) P.g.a. at vi har fylt ut eiendommen, har vi også fått en «større» tomt. Dette vil jeg si er et vesentlig punkt som også ble påpekt i klagen i fra våre søkere.

FERDIGATTEST BYGGESAK AS:
«Mht. sammenhengende grønne arealer så oppfatter tiltakshaver PBEs argumentasjon som litt i overkant søkt. Igjen henvises det til tilnærmet alle tomtene i nærområdet hvor dette grøntarealet er brutt opp med en eller annen form for terrengarbeid – primært etablering av murer. Alle klagende naboers eiendommer avsluttes mot vei med det PBE omtaler som unaturlig overgang som bryter de grønne sammenhengende arealene mot vei.
PBE har i sitt vedtak vedrørende bod vektlagt uteoppholdsarealene. Tiltakshaver opplever denne argumentasjon i noen grad å være motstridende da etaten i fm. bod vektlegger utearealet mye, mens man i fm. forbedringen av utearealet knyttet til muren ikke tillegger dette nevneverdig vekt. Vi forstår etaten mht. at bod i noen grad beslaglegger areal avsatt til uteopphold, jf. gitte tillatelser til boliger. Vi forstår også at etaten har lagt til grunn at skrånende terreng (inntil 1:3) anses som brukbart (uteoppholdsarealene mot vest dersom man ikke etablerer mur). Mht. avsatt uteareal så vil vi påpeke at grunnet endrete bestemmelser mht. beregning av uteoppholdsareal, så har faktisk utearealene til boligen regneteknisk økt, jf. gitte tillatelse til bolig, selv etter etablert bod. Før anså ikke PBE arealer i fm. takterrasse å være «brukbare», mens iht. endrete bestemmelser så gjør de det. Således oppfylles krav til uteareal uavhengig av om boden etableres eller ikke. Mht. utearealene mot vest så vil vi igjen påpeke at flate arealer gir bedre muligheter for variert uteopphold enn skrånete arealer. Det bes i denne anledning om at kommunen ser hen til nabotomtene, og de fleste tomter nedover Stormyrveien (hvor trapping av terreng er forholdsvis utbredt) i sin klagesaksvurdering. Det framstår opplagt at det ikke bare er tiltakshaver som har hatt et ønske om å flate ut det kuperte terrenget med et ønske om flatt uteområde.»

5.) Jeg sendte mail med for spørsmål for 3 år siden til Kaja Lange Aubert angående bygging av mur som hun hadde gitt tilsagn til for oss å bygge på vegne av Oslo kommune da hun var vår daværende saksbehandler.
Jeg skrev det hun hadde sagt og om hun stå ved dette enda siden nå hadde kommunen plutselig krevd oss for skriftlig søknad.
Har ikke fått svar av henne enda, som bare forteller indirekte at vi snakker sant noe som kommunen dessverre ikke gjør, da de ikke vil svare på hva de har sagt før.
Tenk, de vil ikke svare engang, men legger i dag all skyld over på oss at vi burde ha visst bedre (fylkesmann er også med på dette virvaret).
Kommunens veilederplikt har i vår sak fullstendig vært på «bærtur» og som har forårsaket disse problemene. Vi ville selvfølgelig ha søkt skriftlig hvis vi hadde fått det rådet av kommunen først.

Har sendt kopi av mailen til dere som egen mail, som viser dato (5. juli 2015 19:47) at vi sendt den for nærmere 3 år siden.
Har som sagt ikke enda fått svar noe som dere eventuelt kan få?

Vi bygget som sagt alt i god tro, og må nå rive alt når ikke noe av hva vi har bygget er til hindring for trafikk, sjenanse eller utsyn. Da oppleves det som både urimelig og meningsløst å rive bod, trapp og mur.

Appellerer til den «sunne» fornuften og rimeligheten, at vi får ha ting stående som det er i dag, uten noen forandring!

Bilder over hvordan vår eiendom slik den er i dag, kan både skaffes og det ligger i vår søknad som dokumentasjon.

Mvh
Berit og Jan Kåre Christensen
Krokstien 2 c
0672 Oslo


Til Sivilombudsmannen!                                                    Sak.   2018/1397

Oslo 8 mai.

Til Marianne Aasland Kortner

Har skrevet og anket til dere angående behandlingen vi har fått av Oslo kommune.

Siden dere skal ta stilling til om dere vil se på anken, bes derfor at dere må se på saken grundig. Det av største viktighet at denne saken blir sett på for oss da den betyr så mye for våre boforhold. Eller nærmere sagt, uteområde.
Det vi ønsker i denne mailen er å fokusere litt på Fylkesammen avslag, ikke bare hva Oslo kommune har skrevet som vi har gjort i de andre mailene.
Skal prøve å fatte meg i korthet, men gir gjerne mer utfyllende om det trengs.

1.)  Fylkesmannen skal være en objektiv part, men det oppleves som om Fylkesmannen forsvarer Oslo kommune blindt uten å ta stilling til noe som går i vår favør. Og som burde ha vært drøftet. Fylkesmannen later som det ikke er de aller fleste ting går til fordel for oss, med å ikke kommentere det og vri det til motsatt. F.eks. at vi burde ha visst at vi skulle ha skriftlig fra kommunen alt vi har gjort, selv om Kaja Albert Lange sa klart til oss motsatt. Så lenge vi bygget oppå gammel mur, da var det ikke søknandspliktig å søke om bygging av mur.

2.)  Fylkesmannen «avslører» seg selv mener vi da det er åpenbart at de har en agenda da de ikke svarer på min klage i vesentlig grad. Men igjen og igjen siterer hva Sivilombudsmannen har skrevet i «lignende» forhold.

Det er temmelig søkt at Fylkesmannen siterer så mye hva Sivilombudsmannen har gjort, ikke svarer på min klage. For nesten å «sikre» seg overfor Sivilombudsmannen, hvis vi skulle klage til dere som er absolutt siste instans. Det er unaturlig å dra inn Sivilombudsmannen så mye som Fylkesammen gjør når Fylkesmannen ikke kommentarer dypest sett vår klage.

3.)  Fylkesmannen går overhode ikke inn på de forholdene der vi og Oslo kommune ser ulikt på saker, f.eks. at vi bor på et gammelt boligfelt.
Da kan en ikke overse viktige faktorer som at murer rundt oss er på x antall meter. Kommunen har gitt oss muntlig tillatelse til å bygge mur, og naboen har skrevet under på at vi skulle få bygge bod. Fylkesmannen skriver noe så sprøtt som dette her: «Et terrenginngrep av dette omfanget er slik Fylkesmannen ser det i strid med planbestemmelsen om forbud mot større terrenginngrep. Avviket mellom maksimal tillatt høyde på støttemur og oppført støttemur er mer enn én meter. Terrengutfyllingen på innsiden av muren gjør at utearealet blir på et høyere nivå enn gateplan. Muren gjør at den naturlige skråningen mellom huset og veien blir borte. Dispensasjon vil etter vårt syn i dette tilfellet vesentlig tilsidesette hensynene bak bestemmelsen, siden tiltaket er i strid med intensjonene i gjeldende reguleringsplan om å bevare eksisterende terreng.»

Når hele Hellerud toppen er fylt opp med murer som ikke har skrånede plen og annet ut imot veien (dette er normalen ikke ha skrånede tomt). Blir det å sitere dette helt malplassert. Vi bor på et gammelt boligfelt der egentlig vår mur er mer «normal» enn de fleste andre. Det er både søkt og ikke sant det Fylkesmannen skriver. Murene rundt oss er og garasjer er mot vei mange plasser langt høyere enn vår mur, og ikke skrånede imot vei. Fylkesmannen skriver ting som forvirrer og avleder hva som er de faktiske forholdene i denne saken! Alle som bor til Stormyrveien har minst trappeadkomst eller gåvei, de aller fleste kjørevei. At vi da ikke skal kunne ha trapp er noe som i praksis ikke går. Før hadde vi et tau som vi firte oss ned på, nå har vi en sikker trapp. Dette oppleves som det eneste «normale» og riktige!

Dypest sett med dette avslaget som forstår vi ikke hvorfor kommunen gav tillatelses til å bygge dette huset da trappeadkomst er det mest naturlige og eneste riktige da det bor levende mennesker som skal til og fra huset daglig.

4.)  Fylkesmannen kommenterer f.eks. ikke at vårt hus er egentlig 2 etasjer høyere enn de fleste andre hus da vi har et 3. etasjes hus med takterrasse. Et så høyt hus med stort sett lave hus rundt oss gjør bare det at vi har bygget mur og fylt ut tomten mer naturlig og alt passer inn.
5.)  At kommunen har gjort så mange åpenbare slurvete feil og opptrådt så arrogant og overkjørende, overser Fylkesammen helt. Det mest springende punktet er at vi har fått muntlig tillatelse av kommunen. Dette prøver ikke fylkesmannen å bringe klarhet i, som vitner om uredelighet og inkompetanse. Vi hadde selvfølgelig aldri bygget mur uten kommunens aksept og at naboene hadde skrevet under på boden. Det er kommunenes veilderplikt som de har forsømt og villedet oss med.

Har mye mer å si, ville bare kort også ta med at ikke bare Oslo kommune og deres fremgangsmåte og standpunkt er vi uenige i. Men også Fylkesmannens avgjørelser og begrunnelser viser liten troverdighet og redelighet.
Vi klager egentlig både på Oslo kommune og Fylkesmannen i denne saken da de ikke har gått fram på rette måten overfor oss.
Det er temmelig åpenbart at det er langt flere fordeler enn ulemper at vi får beholde bod, trapp og mur som det er bygget. At Fylkesmannen ikke registrer dette er for oss uforståelig!
Det er ikke til sjenanse for noen og det er mange meter på vår eiendom imot veien som det ikke er mur, slik at om vinteren har brøytebilen mer enn nok av plass å få snøen bort i fra veien for å legge på vår eiendom.

Hører fra dere angående denne anken, da vi virkelig håper og tror at dere vil se på saken og gi oss medhold!

Vi ser på denne saken vår som et skrekkeksempel, i dårlig behandling av en kommune i behandling av lovlydige borgere. Problemene som er her har de stelt selv i stand med dårlig og villedende veiledning!

Mvh
Berit og Jan Kåre Christensen
Krokstien 2 c
0672 Oslo


Til Sivilombudsmannen!                                                    Sak.   2018/1397

Oslo 17 mai.

Til Marianne Aasland Kortner

Det er også en lenke til som hører med vår sak som jeg ikke har tatt med.
Der Oslo kommune har lagt ut en del om saken vår og eventuelt tilbakeføring til slik eiendommen vår var før Oslo kommune gav oss tillatelse til å bygge som de nå krever å få revet!


Mvh
Berit N og Jan K Christensen
Krokstien 2 c
0672 Oslo

Til Sivilombudsmannen!                                                    Sak.   2018/1397

Oslo 19 mai.

Til Marianne Aasland Kortner

Hei igjen!

Har gått mer inn i saken vår, og det er også flere linker på Oslo kommune sin hjemmeside som tilhører vår sak som viser at vi har prøvd å bringe til klarhet i om det vi drev med var ulovligheter (da dette kom opp). Vi har ment at det er kommunen, ikke vi som har drevet med ulovligheter. Men har hver gang prøvd å komme kommunen i møte og vende det andre kinnet til, uten nytte.

Da etter kommunen snudde om. Dette vil ikke kommunen svare på som også våre ansvarlige søkere også har påpekt i sin klage til Oslo kommune.
(Har dere problemer med å finne hvor dette og andre ting står, så finner jeg det for dere. Prøver å ikke sende inn for mye til dere da vi mener at det er opplagt at vi bør og skal ha de tingene som er bygget, stående som de står i dag. Det finnes det mer enn nok god dokumetasjon og argumentasjon for.)

Da vi har bygget i god tro at boden var innforbi 15 kvm2 som ikke er søknads pliktig.
Noloene skrev under slik at vi kunne bygge.
Roar Telje fikk vi spesielt til å gjøre dette da boden vår står inntil grensen hans, altså mindre enn 2 meter som er grense på å sette opp bod.

Oslo kommune ved vår daværende saksbehandler som vi hadde da vi også søkte om brukstillatelse på huset. Da hadde vi Kaja Aubert Lange som gav oss ved minst 2 anledninger mener jeg i 2013 å bygge mur. Bod husker jeg ikke, men naboene våre har nå søkt om å bygge trapp, og fått tillatelse. Uansett, gjøre om på dette som vi har bygget etter kommunens veiledning blir uansett helt feil, absurd og uten mening da alt det vi har bygget ikke er til sjenanse for noen og det hindrer ikke brøytebil eller buss som kjører her overhode!

(Da vi skulle f.eks. ha en på befaring for å rive mur, bod og trapp som kommunen vil, mente han at det var meningsløst det pålegget fra kommunen, og håpet at han aldri ble satt til å rive dette selv om han ville tjene gode penger).

Her er saksnumrene i Oslo kommune:

1.)  Krokstien 2 C - Forespørsel om søknadsplikt - Oppføring av bod

Saksnummer 201403043 - Forespørsel
 
Mottatt sak 06.03.2014, Avsluttet: 03.12.2015



2.)  Saksnummer 201405856 - Byggesak
Mottatt sak 24.04.2014

Sluttkommentar:

Som sagt, vi har prøvd å bringe til klarhet i hvorfor kommunen først gav oss muntlig tillatelse. Vi fikk utført en profesjonell søknad av FERDIGATTEST BYGGESAK AS ved Paal Erik Løvaas som dere bør også rådføre dere med da han selvfølgelig kan dette mye bedre enn meg (Telf: 934 24 254).

Hører fra dere!

Mvh
Berit og Jan Kåre Christensen
Krokstien 2 c
0672 Oslo


Til Sivilombudsmannen!                                                    Sak.   2018/1397

Oslo 28/5-18

Hei!


Sender litt av korrespondansen mellom oss og Oslo kommune som er kjemesnare å svare når det er noe til deres fordel.

Men hva saken handler om, at de har gitt oss ved minst 2 anledninger muntlig tilsagn å bygge mur. Der er de tause som østers om.

Med andre ord, de har gitt oss lov.
At de trekker det tilbake er som sagt ikke vår feil, men Oslo kommunes.
(De er den profesjonelle her, kona mi er kun en enkel sekretær og jeg en enkel bussjåfør, og vi kan da ikke ha greie på alt og vi kommer også fra små plasser der et ord er et ord. Like bindene som skriftlig det en sier.)
Dette vil de forholde seg tause om, selv om jeg har etterspurt svar for over 3 år siden av dem.

Det er vi som fremstått som de profesjonelle her, som i motsetning til Oslo kommune prøver hele tiden å komme til en løsning.
Vi fikk også inn et arkitekt firma (FERDIGATTEST BYGGESAK AS) for å søke på vanlig måte, bare for å komme kommunen i møte som kostet oss over 50.000, - kr.
Ikke noe er godt nok for dem, de ønsker kun å være sleipe og vanskelige overfor oss, og uredelige og styre dette ut i det glade vannvide med at vi skal rive alt det vi har bygget som ikke er til sjenanse for en eneste person eller hindring for hverken brøytebil eller buss som går forbi her flere ganger i timen.

Vedlegg.
Sender mail med fra siste korrespondanse mellom oss og Oslo kommune.

Mvh
Berit og Jan K Christensen

Avslaget her:

SIVILOMBU DSMANNEN

Jan Kåre Christensen Krokstien 2 c
0672 Oslo


Vår referanse
2018/1397

Deres referanse


Vår saksbehandler
Marianne Aasland Kortner


Dato
30.05.2018

Klage vedrørende støttemur og bod

Vi viser til tidligere korrespondanse, sist ditt brev 28. mai 2018.

Vi forstår klagen din 15. april 2018 hit slik at den gjelder avslag på søknad om oppføring av støttemur og avslag søknad om oppføring av bod din eiendom. Fylkesmannen i Oslo og Akershus stadfestet 10. april 2018 Oslo kommunes avslag søknadene om dispensasjon fra reguleringsplan S-4220 (Småhusplanen) for oppføring av henholdsvis støttemur og bod. Du fremholder at det er grunnlag for å gi dispensasjoner for tiltakene. Du viser blant annet til at dere «har bygget en mur som kommunen gav [dere] muntlig godkjennelse å sette opp, på en gammel mur, og naboene gav [dere] sin signering ang. en Iiten bod å sette opp som så vidt synes i terrenget». Videre skriver du at «det [dere] har bygget er ikke til sjenanse for noen og dette har nå stått oppe i 3 -4 år». Når det gjelder boden skriver du at dere «ønsker kun under 1 % utnyttelsesgrad ekstra». Du mener også «det er langt, Iangt, Iangt flere fordeler enn bakdeler med at [dere] får beholde bod, trapp og mur som det er i dag».

Saksdokumentene er innhentet fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus og gjennomgått i lys av klagen.

I henhold til plan- og bygningsloven (pbl.) § 19-2 annet ledd kan dispensasjon ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.

I vedtaket vedrørende søknaden om oppføring av støttemur viste Fylkesmannen til at støttemuren «er 11 meter Iang og opptil 1, 85 meter høy», og at tiltaket blant annet er i strid med småhusplanen § 6.5 om terrenginngrep. Fylkesmannen påpekte at «[a]vviket mellom tillat samlet høyde etter reguleringsplanen og omsøkt støttemur er 1,35 meter», noe som
«er et relativt stort avvik». Videre viste Fylkesmannen til at bestemmelsen skal bevare eksisterende terreng, og etter en konkret vurdering kom Fylkesmannen til at en dispensasjon ville vesentlig tilsidesette hensynene bak bestemmelsen. Fylkesmannen viste også til utgangspunktet om at «etterhåndssøknader må vurderes som om tiltaket ikke er gjennomført». Deretter understreket Fylkesmannen at veiledning fra kommunen «gis på grunnlag av den informasjonen som tiltakshaver gir, og muntlig veiledning på telefon har ikke bindende virkning for kommunen». Fylkesmannen påpekte også at tiltakshaveren selv må bære risikoen for å ha oppført søknadspliktige tiltak uten tillatelse. Avslutningsvis konkluderte Fylkesmannen med at vilkårene for dispensasjon for oppføring av muren ikke var oppfylt.

I vedtaket vedrørende søknaden om oppføring av bod viste Fylkesmannen til at tiltaket
«medfører at BYA blir 24,647 %, som er 0,647 % over maksimalt tillatt %-BYA», jf. småhusplanen § 10. Fylkesmannen påpekte at «[k]ommunen har satt klare grenser for utnytting av eiendommer i planområdet», samt at det «er forutsatt at det normalt ikke skal gis dispensasjoner, og håndhevingshensyn taler for å praktisere hovedregelen strengt i dette tilfelle». Videre kunne ikke Fylkesmannen se at det var påvist klare, relevante og tungtveiende fordeler ved dispensasjon. Etter en helhetsvurdering kom Fylkesmannen til at
«fordelene med dispensasjon ikke vil være klart større enn ulempene», og vilkårene for dispensasjon for oppføring av boden var dermed ikke oppfylt.

Fylkesmannen har gjort konkrete og grundige vurderinger. Fylkesmannen synes å ha sett og vurdert relevante momenter under vurderingene av om det er grunnlag for å gi dispensasjoner. Ombudsmannen er tilbakeholden med å overprøve forvaltningens vektlegging av relevante momenter. Etter dette er det ikke funnet tilstrekkelig grunn til å iverksette nærmere undersøkelser på bakgrunn av klagen hit.

Saken er avsluttet herfra.


For ombudsmannen


Ingeborg Skonnord seniorrådgiver

Marianne Aasland Kortner seniorrådgiver


Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke håndskrevet underskrift.

Ingen kommentarer: