søndag 17. februar 2019

Nr. 2405: Da dommen imot meg/oss bryter med Norsk lov, da har domstolene utspilt sin troverdighet!


Nr. 2405:


Bilde av min Advokat Knut Magne Howlid.



 
1 Kor. 6. 1. Våger nogen av eder, når han har sak mot sin næste, da å søke dom hos de urettferdige og ikke hos de hellige?  2 Eller vet I ikke at de hellige skal dømme verden? og dersom verden blir dømt ved eder, er I da uverdige til å dømme i de ringeste saker?  3 Vet I ikke at vi skal dømme engler? hvor meget mere da i timelige ting!  4 Når I da har saker om timelige ting, så setter I dem til dommere som ikke aktes for noget i menigheten!

Vi leser her i skriften at hvis noen troende anlegger sak imot andre troende som Jan Aage Torp gjorde imot meg fordi han hatet min forkynnelse imot gjengifte. Så er vedkommende ikke i Guds vilje med sitt liv og følger Herren.

Men det er ikke dette som jeg skal legge vekt på i denne artikkelen, dette var kun som en parentes. Det er at vi leser i Guds ord at vi som troende skal være med å dømme hele verden, selv englene og alle andre skapninger skal vi være med å dømme. Derfor er det temmelig åpenbart at Satan ønsker å dra oss troende til retten, og dømme oss da Satan alltid har vært en som vil etterligne det som Gud gjør og har lovet i sitt eget ord.

Det er underlig at jeg/vi har nå vært i tre rettsaker. Ikke en av dem har vært nødvendige eller vi har gjort i nærheten noe straffbart, men Satan og de mørke krefter elsker dette spillet. Hvorfor? Fordi han vil alltid etterligne Gud og dra oss troende innforbi rettsalene. Slik opplevde Jesus og de første kristne det stadigvek. Vi leser igjennom hele bibelen, også i GT og enda mer i NT at alle som fulgte Herren, kom til å stå i forskjellige rettsinstanser. Selv om de aldri hadde gjort noe kriminelt eller en «flue» fortred!

Her i denne siste rettsaken så har jeg passet på at det som er hovedspørsmålet. At jeg er blitt fortalt at å bygge mur oppå gammel mur ikke var søknadspliktig. At dette skrev jeg på forhånd til retten og snakket vel og lenge om i retten. Og nå i ankeskrivet har min Advokat tatt dette opp som et hovedanliggende. Når Oslo Tingrett sier at jeg har misforstått etc. Så driver de med renspikka løgn i dommen imot meg/oss. Da har en lov å si det som jeg skriver her i overskriften:

«Da dommen imot meg/oss bryter med Norsk lov, da har domstolene utspilt sin troverdighet!»

Dette skriver min Advokat Magne Howlid til Borgarting Lagmannsrett:

Støttemuren – forhånds veiledning 

Christensen søkte forhånds veiledning i Oslo kommune ved to anledninger før støttemuren ble oppført. Christensen har gjort gjeldende at han i begge henvendelsene beskrev muren, og at han fikk aksept for oppføring av muren uten å måtte søke forhånds tillatelse. 
I de to telefonsamtalene i 2013 som Christensen hadde med saksbehandler Kaja Lange Aubert, som kjente området år tilbake gjennom utbyggingsperioden til Krokstien 2, stilte han spørsmål om det var greit å føre opp en ny og høyere mur på den tidligere gamle muren langsetter Stormyrveien for å få et større og langt bedre uteareal sørvest for deres bolig på Krokstien 2 c. 
Ved begge anledninger mener Christensen at han av den kommunale saksbehandler fikk klart til svar at muren ikke var søknadspliktig slik han beskrev den. Selv oppfattet han det som en bindende aksept og avtale. Det fremstår som klart urimelig om det er Christensen som i et tilfelle som dette skal ha risikoen for en eventuell misforståelse.
Det anføres å foreligge tjenestefeil m.h.t. veiledningen/rådgivningen. Om det hadde vært grunnlag for noen form for noen form for tvil hos saksbehandler om hva forespørselen gjaldt, burde hun ha bedt om å få tilsendt en skisse og/eller skriftlig fremstilling av byggetiltaket for å forvisse seg om at hennes veiledning/rådgivning var riktig. 

Således har kommunens plikt til forsvarlig veiledning og/eller rådgivning sviktet og i alle fall ikke blitt forsvarlig avklart vs. en tiltakshaver som henvender seg til kommunens plan- og bygningsetat med et helt konkret spørsmål om forhånds tillatelse i en konkret byggesak.

Saksbehandler ble av undertegnede frafalt som vitne for tingretten. Men det viste seg senere under hovedforhandlingen at prosessfullmektigen for staten ikke hadde kunnskap om at vedkommende saksbehandler som Christensen henvendte seg til, også hadde vært saksbehandler i forbindelse med planleggingen og utbyggingen av Krokstien 2 a b c og d. 

Vedkommende var således lokalkjent i området, kjente til terrenghøydene og formasjonene, idet hun hadde fulgt utbyggingen av Krokstien fra A til Å så langt Christensen har kunnskap. Vedkommende vil derfor som vitne tilføre saken nødvendige opplysninger slik at den blir langt bedre og mer forsvarlig opplyst. 

I den veiledning Christensen fikk, ble det ikke nevnt noe om hensynet til småhusbebyggelse, kun at Christensens mur ville bli som de andre murene i nærområdet. Aubert Lange veiledet ut i fra andres hus i Stormyrveien.

På denne bakgrunn er det feil av tingretten å ikke legge til grunn at tiltakshaver har vært i god tro mht søknadsplikten. Eneste som har funnet sted av uaktsomhet, er saksbehandlers håndtering av Christensens henvendelser. Det er feil av tingretten å ikke se dette som et vesentlig brudd på veiledningsplikten etter fvl. § 11.
(sitat slutt).

Hva sier da Norsk lov? Hør her:

Kong Kristian den femtes lov.

Ved forordning 14 apr 1688 ble loven satt i kraft fra Mikkelsdag (29 sep) 1688. Her er bare tatt med de bestemmelser som antas å være gjeldende fremdeles. Om opphevelse av forskjellige bestemmelser og om endel bestemmelser som antas bortfalt, henvises til eldre utgaver av Norges Lover.

Femte Bog. Om Adkomst, Gods og Gield.

I Cap. Om Contracter og Forpligter.

1 Art. En hver er pligtig at efterkomme hvis hand med Mund, Haand og Segl lovet og indgaaet haver.

2 Art. Alle Contracter som frivilligen giøris af dennem, der ere Myndige, og komne til deris Lavalder, være sig Kiøb, Sal, Gave, Mageskifte, Pant, Laan, Leje, Forpligter, Forløfter og andet ved hvad Navn det nævnis kand, som ikke er imod Loven, eller Ærbarhed, skulle holdis i alle deris Ord og Puncter, saasom de indgangne ere.

1.)  Oslo kommune har bryte § 11 Veilederplikten.

2.)  PBE i Oslo har overtrådt paragraf § 171. Tjenestefeil da de har veiledet oss egentlig godt og rett, som de i ettertid kaller for ulovligheter når de selv både har gjort grove tjenestefeil, samt veiledet i alle mulige retninger alt ettersom.

3.)  Oslo kommune har bryte Kong Kristian den femtes lov som sier at muntlig avtale er like bindende som skriftlig.

Edvards Os skriver i dommen dette:

Betydning av veiledningen fra kommunen. Tiltakshaver har oppfattet kommunens veiledning slik at støttemuren ikke var søknadspliktig.
Slik veiledning gis på grunnlag av den informasjonen som tiltakshaver gir, og muntlig veiledning på telefon har ikke bindende virkning for kommunen.
I dette tilfellet er det et stort avvik mellom hva som er tillatt etter regelverket, og hva som er oppført. Vi kan ikke se at det er sannsynliggjort at kommunen har gitt samtykke til en mur av denne størrelsen, plassert i regulert veigrunn.
(sitat slutt).

Når han skriver at «dette ikke er sannsynliggjort at kommunen har gitt samtykke til en mur av denne størrelsen, plassert i regulert veigrunn.»

Så er dette århundrets løgn, det er det gale vanvidd det han skriver. Selvfølgelig ble jeg fortalt at det ikke var søknadspliktig å bygge oppå gammel mur. Ferdig arbeid!

Sluttkommentar:

Tenk, i denne saken ringte jeg ned til vår saksbehandler minst 2 ganger for å få veiledning.

Jeg fikk klar beskjed å bygge oppå gammel mur, var ikke søknadspliktig.
Muren som sto der fra før var nok til slik som i vårt tilfelle at vi ikke skulle bygge en mur som var høyere enn andres.
Vi bygget da en mur som faktisk ligger lavere i terrenget enn naboens over på andre side.
Men en mur som ikke skiller seg ut eller virker upassende.
Trapp og en liten bod ble også bygget, da det var lov å bygge på den tiden en bod under 15 kvm2 uten å søke.
Går en inn på PBE sine sider, så finner en fort ut av at så små avvik blir det gitt dispensasjon for hvis de søker. Ikke minst i vårt tilfelle der samtlige andre naboer har skrevet under. Men hva gjør PBE imot oss? De kjører nærmest en kampanje imot oss, som er åpenbart myndighetsmisbruk.

I vår sak her med statsadvokaten har vi gått igjennom så mange saker her i Oslo. Der alle i vår tilsvarende situasjon blir det ikke gjort noe med av negative henseender. Men vi blir rammet og straffet så hardt de bare kan få til. Hva er grunnen for det?
Andre ser det sikkert annerledes enn meg og oss som familie.
Men vi ser på dette som ikke noe annet enn Satan som larmer, lyver og vil ødelegge.
Vi leser i Guds ord om Jesus og Satans oppgaver, hva det er.

Joh.e. 10. 10 Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod.

Jesus vil at vi skal ha det godt både i denne verden, men fremfor alt i den kommende verden.

Satan eller Tyven som han her blir kalt. Han vil det motsatte, «stjele og myrde og ødelegge.»

Når som her at vi har bygget noe som er estetisk pent, ikke til hinder for noen. Og Regjeringsadvokaten vil at dette skal fjernes, hvem står bak dette?
For meg er det ikke vanskelig å vite, det er selvfølgelig mørkets krefter som er ute på ferde, ikke noe annet!

Ingen kommentarer: