søndag 17. mars 2019

Nr. 2425: Nettstedet Søkelys omtaler vår feide med Regjeringsadvokaten og PBE her i Oslo, men nevner ikke den urettferdige og meningsløse behandlingen vi har fått!


Nr. 2425:
Nettstedet Søkelys omtaler vår feide med Regjeringsadvokaten og PBE her i Oslo, men nevner ikke den urettferdige og meningsløse behandlingen vi har fått!

Det som PBE her i Oslo, med Regjeringsadvokaten, Fylkesmannen, Sivilombudsammen og domstolene legger opp til er ikke noe annet enn på et nivå med straffearbeid for ingenting. Deres argumentasjon og angrep på oss og vår eiendom finnes ikke noe mening eller rimelighet i. Det er en form for straffearbeid, uten mål, mening og innhold.
Illustrasjonsbilde av noen straffearbeidere.
Det er på det nivået denne saken er.


 

Dette skriver nettstedet Søkelys.


Blogger Christensen får ikke prøvd sin byggesak i lagmannsretten -kan ha tapt mer enn en million på prosjektet!

Blogger Jan Kåre Christensen har som tidligere skrevet gått til sak mot Staten etter at han uten å ha søkt skriftlig hadde oppført en mur, ei trapp og en bod på egen tomt. I følge Christensen selv hadde han to ganger fått det han omtaler som en muntlig tillatelse av sin tidligere saksbehandler Kaja Lange Aubert. I følge Christensen skal denne to ganger ha gitt han muntlig tillatelse til å oppføre en mur uten å søke, siden det fra før av var en lav mur. Både muren og den utvendige boden og trappen ned til Stormyrveien ble dermed oppført før det forelå noe annet enn en litt uklar muntlig tillatelse som den tidligere saksbehandleren i ettertid ikke husker å ha gitt. I følge bloggeren selv skal naboene ha gitt ham tillatelse til å bygge, men i ettertid, når de så hvor ruvende muren ble i terrenget, ombestemte de seg og klagde til Oslo kommune. Kommunen foretok så en befaring uten at evangelisten var klar over det, og fattet så et vedtak om at både mur, bod og trapp som nå må rives, var oppført ulovlig.

Berit og Jan Kåre Christensen oppførte vinteren/våren 2014 en 11 meter lang og ca. 1,85 meter høy støttemur på deres eiendom i Krokstien 2C i Oslo. Noe før dette ble det oppført en redskapsbod på ca. 12 kvm. Etter først å ha avvist en mangelfull søknad i 2014, mottok Oslo kommune v/plan- og bygningsetaten 1. juli 2016 søknad om oppføring av støttemuren og boden. Når det gjaldt boden ble det søkt om dispensasjon fra bestemmelsene om utnyttelsesgrad i småhusplanen og avstandsbestemmelsene i vegloven § 29. Når det gjaldt støttemuren ble det søkt om dispensasjon fra småhusplanene § 6.5 mht. terrenginngrep, og reguleringsformålet trafikkområde vei. Kommunen kom til at lovens vilkår for å gi dispensasjon ikke var oppfylt, jf. vedtak av 14. oktober og 20. oktober 2016. Fylkesmannen i Oslo og Akershus avslo klage over vedtakene, jf. vedtak 10. april 2018. Klage til Sivilombudsmannen førte heller ikke frem, jf. brev 30. mai 2018. Fylkesmannen avslo begjæringer om omgjøring 14. juni 2018. Deretter stevnet Christensen saken inn for tingretten hvorpå han tapte saken og ble idømt både egne og statens saksomkostninger. Christensen anket så saken inn for Borgarting lagmannsrett, som nå har konkludert med at hans anke forkastes fordi det er sannsynlig at Lagmannsretten ikke vil komme til et annet resultat. I tingretten var resultatet dette: “Oslo tingrett avsa dom 21. desember 2018 med slik domsslutning: 1. Staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet frifinnes. 2. Jan Kåre Christensen dømmes til å betale 40 600 – førtitusen sekshundre – kroner i erstatning for sakskostnader til Staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Betalingsfristen er to – 2 – uker fra dommens forkynnelse.

Ikke et annet resultat i lagmannsretten

I konklusjonen fra Borgarting lagmannsrett heter det således: ” Lagmannsretten finner at vilkårene for å nekte anken fremmet etter tvisteloven § 29-13 andre ledd er oppfylt, og at anken bør nektes fremmet. Det er ingen utsikt til at en ankebehandling vil føre til et annet resultat.”  Videre idømmes Christensen ytterligere 6000 kroner i saksomkostninger. Siden Borgarting lagmannsretts avvisning av saken ikke kan ankes, er dette punktum for denne saken. Bloggeren må dermed rive alt han har bygd og samtidig punge ut med både egne og statens omkostninger samt alt det vil koste å rive. Tilsammen medfører lagmannsrettens beslutning at bloggeren påføres et svimlende økonomisk tap. På direkte spørsmål fra Søkelys om hvor mye han har tapt på det hele, svarer Christensen slik: “Har ikke regnet på det, men et sted mellom 1 – 2 Millioner, ” skriver Christensen som antar at i rene penger er det en million i tap pluss tap av verdiene trappa, boden og muren utgjør. Først utgiftene til å bygge, så utgifter til å få Paal Løvaas For Ferdigattest Byggesak A/S til å skrive og sende en søknad om dispensasjon i ettertid. Deretter må bloggeren ut med utgifter både til egen advokat, statens saksomkostninger, utgifter til å rive alt han har bygd opp samt omkostningene med å tilbakeføre tingene til slik de var i 2013. I et av sine mange skriverier om saken sier Christensen dette: “Nå var dette tredje gang jeg er blitt dradd til retten for egentlig ingenting. Hovedpunktet under disse forhandlingene passet jeg på å at var «vanntett» da jeg også skrev på forhånd om dette, og snakket vel og lenge om det i retten. Men hva gjør Dommeren? Dette var den uredelige dommer Edvards Os. Jo, han dikter inne en løgnhistorie at jeg ikke har forstått hva jeg er blitt fortalt. “Det er underlig, vår familie og jeg er sikkert Norges snilleste mann og lovlydige, som de første kristne og Jesus var det. Men motstanden imot vår familie fra myndighetene er stor, som også skriften sier vi må regne med. Det minner meg om hva Jesus og disiplene ble utsatt for av løgner. Da Jesus hadde stått opp så ble vaktene som «sov» betalt å betale for å si at hans disipler hadde stjålet hans legeme. Løgnene til vaktene til graven for Jesus og tingrettsdommer Edvards Os er av samme alen,” skrev Christensen som nå endelig har tapt saken. Christensen hadde i det lengste håpet at kommunen ville gi dispensasjon (som de har gjort i enkelte andre byggesaker) men hans gambling førte ikke frem og for bloggeren kan nok det føles urettferdig.
(Sitat slutt).

Men det er mange ting de ikke tar med seg, her er noen punkter.

1.)  Vi fikk ikke frem i retten at boden deles i sammen med utleieleiligheten

2.)  Huset vårt er slik bygget at vi ikke har en reel bod da vi må gå igjennom flere rom for å komme til bod.

3.)  Boden i kjellervangen er trang og umulig å lagre sykkel og annet der.

4.)  Vinklingen på dommen er alt for positiv imot hva regjeringsadvokaten og fylkesmannen avslag.

5.)  At vi bygget boden i god tro er ikke nevnt omtrent og at vi har gjort det samme før er ikke nevnt.

6.)  At muren gir oss et flatere terreng og mer grøntarealer er ikke tatt med.

7.)  Boden vår er minimalt over utnyttelsesgraden på tomten vår, men andre også våre naboer har faktisk søke flere ganger og har utnyttet tomten 54 ganger mer enn oss. Å gjøre så store forskjell på folk i samme boområde er ikke rett.

8.)  Vi har fått muntlig beskjed om å bygge mur oppå gammel mur IKKE ER SØKNADSLIKTIG.

9.)  Vi har en mur som ikke er høyere enn naboens rett over veien.

10.)                     Dommen sier følgende: «For det annet må i tillegg fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.» Etter min vurdering er det kun fordeler med det vi har bygget, ikke EN ENESTE ULEMPE, IKKE EN ENESTE EN!!!!

11.)                     Nabo har fått i hus b har fått godkjent både mur og trapp, noe som vi ikke har fått, selv trappa vår vil de rive som ikke er nevnt i dommen? Skal den rives eller ikke?

12.)                     Dommen bygger ikke på faktum, at det vi har bygget er ikke en eneste negativ ting med. Ikke har det vært problemer for buss, ikke for utsyn for trafikk, det finnes kun fordeler, ikke noen ulemper og noe negativt med det vi har bygget. Selv ikke estetisk.

13.)                     At vi skal rive dette, og nabo har fått godkjennelse, fremstår som ren og skjer vandalisme og helt unødvendig.

14.)                     «Når det gjaldt boden vurdert kommunen fordelene og ulempene ved tiltaket opp mot hverandre, og mente det ikke var en klar overvekt av fordeler ved å gi dispensasjon».  Dette har de aldri begrunnet og det gjør ikke retten heller. Eneste grunn for avslag og at vi ikke når frem at her er det regelryttere som styrer bukten og begge ender. Det at vi har gått imot en paragraf selv om da burde og skulle vi fått dispensasjon, blir totalt oversett.

15.)                     Når andre samtidig søker som oss, for 2 eller 3 gang om dispensasjon og får det. Mens vi får blankt nei fremstår som et kjempedemokratisk problem som hverken retten, Fylkesmannen eller PBE her i Oslo vil eller ønsker å ta stilling til.

16.)                     Dette blir skrevet i dommen: «Når det gjaldt støttemuren, mente kommunen at en dispensasjon ville medføre en vesentlig tilsidesettelse av hensynene bak reguleringsbestemmelsene. Det var heller ikke en klar overvekt av fordeler ved å gi dispensasjon.»

Dette bestrider jeg på det sterkeste, det er kun fordeler, ingen ulemper med det vi har bygget og gjort, ingen nevner bakdeler bortsett fra at vi har bryte en paragraf, det er det eneste negative med alt vi har bygget.

17.)                     Veien i Stormyrveien er også enveiskjørt, slik at det ikke skal møtes noe trafikk. Da er en eventuell mur på 1.5 meter og 2 meter av ingen betydning da den ikke hindrer sikt da Stormyrveien der vi bor et en flat strekning uten sving. Etter vi bygget muren er veibanen blitt ca. 20 cm bredere og det faller ikke ned fyllmasse og skitt som det gjorde før og gjør veibanen skitten og sørpete etc.

18.)                     I dommen står det så godt: «I realiteten er det ingen ulemper med muren. Man står egentlig bare overfor fordeler. Da kan det gis dispensasjon. Muren innebærer ikke at noen bestemmelser i vesentlig grad har blitt overtrådt.»

Dette kommer overhode ikke frem i dommen, for meg fremstår hele dommen som en form for skinnargumentasjon og regelrytteri, trist!

19.)                     Det står i dommen: «Før muren ble satt opp, var saksøker i kontakt med saksbehandler Lange i kommunen. De hadde to telefonsamtaler. Han spurte bl.a. om oppføring av mur på den gamle muren. Det kan ikke utelukkes at det i samtalen oppsto misforståelser eller uklarheter.»

Dette er ikke riktig, jeg forsto meget godt hva Kaja Aubert Lange sa, at det skulle være misforståelser er noe retten legger inn i dommen som for meg fremstår som faktisk å lyve, ikke bra i en dom dette.

20.)                     Dommen sier: «Selve overskridelsen på 0,64% er også svært beskjeden.»

Her er vi 2 familier som deler på denne minimale lille boden, at den skal rives for at den overskrider utnyttelsesgraden minimalt med vel ca., 7 kvm2 fremstår som så ille at jeg vei ikke hvilke ord som jeg skal bruke annet en totalt meningsløst!

21.)                     Når jeg leser dommen, så er det kun av en grunn at vi må rive mur, trapp og bod. Det er fordi at reglene skal følges til punkt og prikke når PBE mener det. Ingen over, ingen ved siden av Staten, og de som bestemmer det.

Det er ikke heft for noen i hele verden det vi har bygget. Hverken bod, trapp og bod, at en de skriver følgende som dette et det er flere fordeler enn ulemper for å rive det vi har bygget oppleves som kun som en hypotese uten rot i virkeligheten!

22.)                     I dommen skrives dette: «Saksøker anfører derfor at det foreligger grovt usaklig forskjellsbehandling, og at resultatet er vilkårlig. Videre mangler vedtakene forståelse av faktum på stedet. Fylkesmannens rettsanvendelse etter plan- og bygningslovens § 19-2 har dermed blitt uriktig.»

Men når dommeren går videre så skriver han: «De aktuelle tiltakene krever dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2»

Med andre ord, uansett hva vi anfører så lenge det kreves dispensasjon har egentlig PBE lov å gjøre hva som helst og da er egentlig hvis en skal følge dommeren her all argumentasjon bortkastet. Dette er ikke demokratisk, men slik det er i totalitære land og domstoler. Er dette Norge eller et diktatur stat? Dommen her er jeg helt, helt uenig i, vi må anke!

23.)                     Beklager sterk ordbruk, men etter å ha lest dommen 2 ganger er den slik jeg ser det horribel for meg da alle våre argumenter blir satt til side for PBE har tross alt ikke gjort noen åpenbare feil. Er det ikke feil å ikke gi dispensasjon i denne saken der alt vi har bygget er kun positivt!

24.)                     Småhusplanen de henviser til blir også til dels misvisende da vi bor på et gammelt etablert felt med hus rundt oss som er som regler mye mindre og lavere enn vårt. De har murer og annet som er i mange tilfeller større enn vårt, selv om vi har et hus som er større og ikke minst høyere. Alt som er til vår fordel blir ikke nevnt, og aller minst tatt hensyn til. Her gjelder paragrafer mer enn noe annet.

25.)                     Det er åpenbart tankevekkende når hverken PBE, Fylkesammen og retten ikke har vært på befaring her. Tenk, ingen på befaring og selv om jeg har skrevet mail til både Fylkesmannen og PBE om å komme på befaring, og min advokat ba retten innstendig å komme på befaring, ingen ønsker og vil komme.

26.)                     Dommeren skriver så selvsikkert dette: «Når det gjelder støttemuren, vil hensynene bak de aktuelle reguleringsbestemmelsene bli vesentlig tilsidesatt dersom det gis dispensasjon. Videre er fordelene ved å gi dispensasjon ikke «klart større» enn ulempene.»

Det er jeg 120 % uenig i og han gir ikke noen begrunnelse heller, ikke troverdig det han da skriver?

27.)                     Det er uomtvistet at begge tiltak - både muren og boden – krever dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2. Begge deler å anse som «tiltak» i plan- og bygningslovens forstand, og de er i strid med gjeldende reguleringsplan «Reguleringsplan for småhusområder i Oslos ytre by, S-4220, vedtatt 15.3.06, med reviderte reguleringsbestemmelser vedtatt 12.6.13. skriver dommeren.

Istedenfor å prøve med et «motangrep» med paragrafer og eksempler som vi har kommet med i drøssevis på forskjellbehandling etc. Så er det som han bare «gir opp» og sier at løpet er kjørt da det trengs dispensasjon her. Ja det gjør det, og her kan en med fordel og enkelt gi det uten å komme i konflikt med hverken veibanen, busselskapet som kjører her eller almen trafikk eller utsyn til naboer eller noen andre. Det er helt uforståelig at ikke det er gitt dispensasjon i denne saken når andre får det opptil X ganger mer enn oss selv fra 2006 og utover siden småhusplanen gjelder i fra.

28.)                     Dommen bygger ikke på det som er faktisk sant når det heter seg «klart større enn ulempene» ikke har relevans kun å følge paragrafer. Her er det tusen grunner til at tingen skal stå som de er bygget, og kun en grunn for at det skal rives. Den ene grunnen er at det må søkes og få dispensasjon da dette er utenforbi tillatt med noen få millimeter og cm. Mens andre er metervis utenforbi og får dispensasjon. Hvis dispensasjon ikke skal brukes i denne saken her, da blir det uforståelig at andre kan få det som har overtrådt regelverket faktisk av bare hva vi har funnet av det største eksemplet 54 ganger mer enn oss, og det kun 50 meter i luftlinje i fra oss og saken ble avsluttet 2018. Med andre ord, etter vi søkte.

29.)                     Sannheten er at før vi bygget mur var skråningen bratt, ikke flat som PBE hevder. Og spesielt når det regnet ble det bløt og mold og annet rant ned og det ble bedriten på veien. Mur var påkrevd, og da mener jeg påkrevd. At dette ikke kommer frem i dommen er sikkert fordi PBE og Fylkesammen, ei heller retten har vært på befaring. Ser nå i ettertid at når en ikke har vært villig å komme på befaring, så blir også uttalelsene til dels helt misvisende og villende som her i dommen.

30.)                     Dommer Edvard Os skriver følgende: Plan- og bygningsetaten har i sitt avslag datert 14. oktober 2016 vurdert tiltaket opp mot hensynene bak bestemmelsen slik: «En mur med høyde fra 1,75 m til 1,85 m, i 11 meters lengde, og med tilhørende oppfylling av terreng, vurderes som en omfattende terrengendring. Muren medfører en unaturlig overgang mellom tomt og vei, og at den grønne skråningen mellom huset og veien går tapt.» (sitat slutt).

I retten hevdet jeg at dette var misvisende og henviste også til bildet der naboen som ikke har gjort noe at det terrenget de her oppgir ikke er rett. Når han da skriver dette inn i dommen er det klart at en på en måte skriver usant for at en skal få dommen til å passe inn med det resultatet enn ønsker. Hele dommen er jeg 120 % uening med i alle ledd, i hvert fall store deler.
Ikke mins konklusjonen!

Her er andre ting jeg også har skrevet, tar med det.

1.)  Disse telefonsamtalene mellom meg og Kaja Aubert Lange bagatelliserer de og mener de ikke har noen verdi. Dette blir helt, helt feil.
Det hadde aldri blitt bygget noen mur uten disse telefonsamtalene, der hun veiledet meg og sa klart at det ikke var søknadspliktig for oss å bygge denne muren vår oppå gammel mur. Som ville vært godt 1.5 meter med et gjerde på 1 meter oppå der da muren vår ikke ville bli høyere enn naboens sine som har murer på over 2 meter med gjerde på 1 meter oppå der.

2.)  Dette stadfestet også indirekte av våre ansvarlige søkere Ferdigattest AS som skriver dette i vår søknad til PBE her i Oslo.

«Det er for øvrig ikke alle murene i området som ble etablert før småhusplanen ble gjeldende. Flere av murene i området ser ut til å ha blitt etablert etter 2006. Av saksinnsyn kan vi ikke se at det er registrert noen saker i Stormyrveien som angår eksplisitt murer de seneste 100 år.»

Går en inn og leser på PBE hjemmesider her i Oslo, så ser det ut som at dette stemmer. Ingen har søkt om murer her før nesten 2016 da det ser ut som at PBE hadde en «rassia» her og godkjente «alt». Bortsett fra hva vi har bygget.
Småhusplanen ble etablert visstnok i 2006, men aldri kommunisert til oss at den gjaldt her på Hellerudtoppen. Da er dette også en tjenestefeil å ikke informere om dette da vi ringte og snakket med dem (Kaja Aubert Lange, vår daværende saksbehandler) flere ganger før bygging.

3.)  Leser enn igjennom lovverket om dispensasjon. Så viser det klart at dispensasjon skal gis hvis det er positivt for miljø, sikkerhet etc.
Hos oss før vi bygget muren rant fyllmassen ut imot veien, nå gjør den ikke det. Bare den lille tingen her viser at PBE bryter med Norsk lov og intensjonen med hva loven egentlig sier.

Dette sier Loven: «Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.»

Her er det temmelig åpenbart at i vårt tilfelle er det tilrådelig å gis dispensasjon, da er en i harmoni med Loven, noe en ikke er i dag ved den harde og unødvendige firkantede behandlingen av oss.

4.)  Det er PBE veiledning som har skapt problemer.

Og det som er «problemet» blir forsterket av at en ikke ønsker å komme oss i møte på noen som helst områder eller legge «godsia» til som ikke skulle vært vanskelig i vår sak. Da det er kun fordeler, faktisk ikke en ulempe med det vi har bygget. De har åpenbart bryte Norsk lov.

Brudd på veiledningsplikten etter fvl. § 11

5.)  Naboen vår på samme tomta har også søkte PBE om dispensasjon da dere mur er faktisk høyere enn vår, da med gjerdet.

Selve blokkene med mur og gjerde oppå er også 1.3 meter + gjerde på 1 meter. Der venter en bare på noen tilleggsinformasjon der det kommer frem klart at PBE ønsker å komme naboen vår i møte. Les selv her om saken:

Byggesak 201011373


6.)  Tar med slik jeg har beskrevet telefonsamtalen mellom meg og Kaja Aubert Lange, og at PBE her i Oslo har bryte Norsk lov.

Vi flyttet inn her i 2012. I 2013 ringte vi ned til vår daværende saksbehandler Kaja Lange Aubert. Det ble ringt ned 2 – 3 ganger, for å være sikker på at vi gjorde det riktige.
Det er ikke lett å gjengi dette fem år etterpå, og når det var flere telefonsamtaler føles det som en når det er fem år etterpå.
Samt, at Oslo kommune har overhode ikke vært interessert å høre vår versjon, de hadde bestemt seg for 3 – 4 år siden at vi skulle få nei på alt.

Hva skjedde da med de telefonsamtalene vi hadde med vår daværende veileder Kaja Lange Aubert?

Mener å huske at vi ringte ned medio mai og august 2013? Det ligger fem år tilbake i tid, det er lenge siden og vanskelig å huske detaljert hvert ord slik det ble sagt, men etter min erindring svarte hun slik som dette.
Da spurte jeg om følgende, vi har satt opp trapp og har lyst å sette opp mur. Trapp mener jeg vi satte opp 2013, da vi før dette hadde hatt et tau som vi slengte oss ned på i Stormyrveien, og tro det eller ei, det er til dette nivået Oslo kommune har gitt oss pålegg om å gå tilbake til, at vi skal bruke et tau å slenge oss ned på veien med. Du tror det ikke, men slik hadde vi det før vi bygget trappa som Oslo kommune har gitt oss pålegg om å rive, fatte det den som kan.

Jeg spurte om hva som skal til for å bygge en mur, til det fikk jeg til svar at om det var bygget en mur der fra før, så var det ikke søknadspliktig å bygge en oppå den. Dette svarte Kaja Lange Aubert.
Jeg sa ja, og da svarte Kaja Lange Aubert at da var det ikke SØKNADSPLIKTIG DA DET VAR BYGGET EN MUR FRA FØR!
DETTE GÅR NOK BRA!

Jeg sa videre at vi ser for oss en mur på 1.5 meter og 1 meter gjerde.
Dette var ikke noe problem sa hun, da andre fra før av har høyere mur enn dere.

I 2013 ringte jeg til og med en ekstra gang, sånn for sikkerhets skyld og spurte om det samme, og de samme svarene ble gitt.
BYGGING OPPÅ GAMMEL MUR VAR IKKE SØKNADSPLIKTIG.
Så lenge det var en mur der fra før, så slapp vi å søke selv om muren ble annerledes. Med andre ord, vi fikk tillatelse i forkant av vår bygging av mur, Oslo kommune bryter Norsk lov ved å bestride dette.

7.)                     Når kan dispensasjon gis?

Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Det innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke.
Vurderingen av om lovens vilkår for å kunne dispensere er et rettsanvendelsesskjønn som kan overprøves av domstolene. Forvaltningslovens regel om å vektlegge det kommunale selvstyret kommer således i betraktning kun ved interesseavveiningen om dispensasjon skal gis når lovens formelle vilkår for å gi dispensasjon er oppfylt. Den kommer til anvendelse på samme måte ved behandlingen av klager og domstolskontroll.
(sitat slutt).

Her står det klart ut følgende:

1.)  Det kreves at hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt.

Svar. I vårt tilfelle blir ikke noe vesentlig tilsidesatt, tvert imot, bomiljø og alt blir langt mye bedre.

2.)  det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke.

Svar. Vi har bygget en bod som kun «sprenger» grense med noen få kvm2 på en tomt på over 1500 kvm2. Muren er faktisk lavere enn naboen sin over på andre siden. Det er ikke noe som vil virke negativt med å gi oss dispensasjon, vi står egentlig kun igjen med positive ting.

8.)  Vi har fått en klar avvisning i fra Borgarting Lagmannsrett, hvorfor?

Den er vinklet og fabrikkert kun med det for øye å ramme oss. Her har de hoppet buk over så mange fakta i saken at den fremstår som nesten på grensen av å være skrevet med en overdreven subjektiv hensikt for å forsvare PBE her i Oslo som ikke skal gåes i sømmen på noen områder.
Alt som kan brukes imot oss, blir brukt. Det som kan tale til vår fordel, blir helt bevist utelatt. Avvisningen fra Borgarting Lagmannsrett er etter min mening ikke hold i eller troverdig. Den er vinklet alt for negativ imot oss.

9.)  Lagmannsretten finner at vilkårene for å nekte anken fremmet etter tvisteloven § 29-13 andre ledd er oppfylt, og at anken bør nektes fremmet. Det er ingen utsikt til at en ankebehandling vil føre til et annet resultat.

Dette skriver Lagmannsretten, og dette bestrider vi. Det er kun egentlig et problem her, at alt blir vinklet IMOT OSS! FAKTA I DENNE SAKEN ER AT DET VI HAR BYGGET, FINNES IKKE NOE PROBLEMER ELLER NEAGTIVT MED, KUN POESTIVT.

Når det står i loven dette: må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.
(sitat slutt).

Når PBE, Fylkesammen og Sivilombudsmannen bruker dette at det er klart mer ulemper enn fordeler med at vi skal rive mur, trapp og bod og ikke kan nevne en ting. Eneste tingen de kan nevne som «fordeler» er at vi har kommet i konflikt med noen paragrafer, og det i så liten grad. Men det er kun dette som kan være negativt imot oss. Ellers så er det kun positive ting med det vi har bygget. Nevner opp noen for å vise klart at i vårt tilfelle er dispensasjon og at vi får beholde mur, trapp og bod det eneste riktige.

Det er positivt med mur at vi får et flatere uteområde. Med trapp får vi en sikker adkomst og med bod så slipper vi å bruke pressinger og annet over tingene våre. Det finnes tusen ting å nevnes hvis det trengs.

10.)                    Lagmannsretten skriver: Det er heller ingen feil at saksbehandler Aubert ikke ble ført som vitne. Vitnet ble frafalt av Christensen under hovedforhandlingen. (sitat slutt).

Dette er omtrent den eneste setningen der jeg enig med hva Lagmannsretten skriver. Men dette var en glipp fra vår side da jeg og min Advokat akkurat da så forskjellig på saken. Grunnen for dette var nok at Howlid kom inn i saken sent, og vi gjorde denne glippen. Men den kan vi gjøre «god» igjen ved at Aubert Lange får forklart seg neste gang. Det må være lov å gjøre enn feil, før det blir brukt imot oss for alt det er verd.

11.)                    Lagmannsretten ser helt bevist bort i fra at det er en veldig skjev forskjellsbehandling av oss. Det kan godt være at jusen ikke fullt ut tar hensyn til dette, men da er det noe feil med lovverket og ordlyden.

Det er åpenbart når en leser igjennom tvisteloven og for øvrig alle Norges lover, så skal ingen ha forrang eller noen bli tilsidesatt. Her blir vi tilsidesatt, mens andre får forrang.

Bl.a. naboene våre rett bortenfor oss i Stormyrveien 9 c har overskride utnyttelsesgraden på tomten 54 ganger mer enn oss, og saken avsluttet i 2018. altså innforbi samme periode som PBE og de offentlige etater har holdt på med oss. Dette er åpenbart en tjenestefeil som også bryter med Norsk lov.

§ 171. Tjenestefeil.

12.)                     Lagmannsretten ser helt bort i fra at vi har hatt en muntlig avtale og fått muntlig veiledning fra PBE her i Oslo. Vil minne om at en muntlig avtale er like bindende som en skriftlig avtale etter Norsk lov.

Kong Kristian den femtes lov.
(Som sier at muntlig avtale er like bindene som skriftlig avtale.)

Ved forordning 14 apr 1688 ble loven satt i kraft fra Mikkelsdag (29 sep) 1688. Her er bare tatt med de bestemmelser som antas å være gjeldende fremdeles. Om opphevelse av forskjellige bestemmelser og om endel bestemmelser som antas bortfalt, henvises til eldre utgaver av Norges Lover.

Femte Bog. Om Adkomst, Gods og Gield.
I Cap. Om Contracter og Forpligter.
1 Art.En hver er pligtig at efterkomme hvis hand med Mund, Haand og Segl lovet og indgaaet haver.
2 Art. Alle Contracter som frivilligen giøris af dennem, der ere Myndige, og komne til deris Lavalder, være sig Kiøb, Sal, Gave, Mageskifte, Pant, Laan, Leje, Forpligter, Forløfter og andet ved hvad Navn det nævnis kand, som ikke er imod Loven, eller Ærbarhed, skulle holdis i alle deris Ord og Puncter, saasom de indgangne ere.
(sitat slutt).

13.)                    At vi skal bli vurdert ut ifra småhusplanen blir feil.
Den skal egentlig settes til side i vårt tilfelle da vår saksbehandler veiledet oss ikke i henhold til den, men etter den bebyggelsen som var i og rundt vàr bolig og i her i Stormyrveien. På mange måter kan en si at retten «operer» med feil sett med lover når de legger til grunn at småhusplanen er gyldig i vårt tilfelle. Det er den ikke, men hva Kaja Aubert Lange formidlet. Ikke noe annet. Samt at det er egentlig imot Loven å være så hard og firkantet som PBE her i Oslo er, stadfestet av Fylkesmannen. Går en inn i loven, så taler den om være rundhåndet i små avvik som tross alt gjelder oss.

Hør her hva loven sier:
§ 19-2. Dispensasjonsvedtaket

- om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering
- om det legges (tilstrekkelig) vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø sikkerhet og tilgjengelighet.
(sitat slutt).

I vårt tilfelle så er det kun fordeler, det er fordeler også for «for helse, miljø sikkerhet og tilgjengelighet.»

Bl.a. da sykebilen kom med sirener da vår datter var blitt akutt syk. Så brukte de trappa opp fra Stormyrveien, det viser bare at det vi har bygget er påkrevd. Rive det bryter imot Loven, all sunn fornuft og gir ingen mening.

Sluttkommentar:

Dommen imot meg og min familie er dypt urettferdig.
Når naboen rett bortenfor oss får dispensasjon til å utnytte utnyttelsesgraden på tomten 54 ganger mer enn oss.
Vår overskridelse er minimal på en tomt på 1 595 m² er overskridelsen kun noen få m²
Dette var kun et av mange argumenter.
Det er åpenbart feil, udemokratisk og helt uten mening.
Det vi har bygget har faktisk ikke en negativ ting eller virkning. Det har faktisk kun positive, hensiktsmessige og miljømessige fordeler.
Rive dette gir ingen mening!


Ingen kommentarer: