søndag 5. april 2020

Nr. 2694: Arbeidstilsynet ser på saken, ikke bare Diskriminergsnemda etter Unibuss sin trakassering, forskjellsbehandling og diskriminering imot meg!


Nr. 2694:
Arbeidstilsynet ser på saken, ikke bare Diskriminergsnemda etter Unibuss sin trakassering, forskjellsbehandling og diskriminering imot meg!
Fikk denne mailen i fra Arbeidstilsynet.





Til arbeidstilsynet                                                             Oslo 4/4-2020
Referansenummer 2020/1324

Takk for svar, det er gledelig at dere også vil se på saken min.
Som dere vet, har jeg en sak mellom meg og Unibuss inne for behandling hos Diskriminergsnemda med saksnummer 20/42.
Utfallet vil jeg sende til dere og hva som skjer i saken.

For å prøve å svare og komme med noen kommentarer, så setter jeg dette opp punktvis.

1.)  Det som er noe av problemet med slike som meg som blir neglisjert, oversett og dårlig behandlet av ledelsen. Det er at jeg allikevel klarer å takle situasjonen. Derfor kommer det ikke frem hvor ille egentlig Unibuss behandler meg. Min hovedanklage imot Unibuss er egentlig denne paragrafen:

§ 4-3.Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet – det er til tider fraværende hos Unibuss da ledelsen ikke evner å oppføre og være på en slik måte at en som arbeidstager opplever seg ivaretatt, sett og rettferdig behandlet.

Det er like mye det som de gjør feil, som det de ikke gjør. De er påan når de skal være tilbakelent, og tilbakelent når de skal være påan. Ledelsen i Unibuss er ikke problemløsere, men forsterkere små ubetydelige ting til nesten til «utilgivelige» der de bruker alltid alt imot en.

De gjør den de vil ta – slike som meg og mange andre – til en syndebukk som skal skyves ut, bort og aller helst ut i mørke!!!!
Ja, arbeidslivet er kynisk, vanskelig og til tider frustrerende med en slik ledelse som ledelsen i Unibuss til tider kan være.

2.)  Jeg søkte f.eks. om jobb som instruktør på elektriske busser der jeg vet at jeg var av de som var desidert best kvalifisert. Der jeg bl.a. har jobbet med elektrisitet og relaterte forhold på Hydro Karmøy i elektrolysen. Med bl.a. fagbrev innen metallurgiske prosessfag og med 10 år der. Da jeg så de som fikk disse jobbene. De var ikke i nærheten å inneha mine kvalifikasjoner. Er ikke dette brudd på arbeidsmiljøloven og annet?
Samt at jeg vet at jeg vil aldri få noen andre jobber da ledelsen i Unibuss opptrer så langt fra å være profesjonelle og rettferdig det er mulig å komme.
Det er åpenbart både her og ved andre ansettelser at jeg er blitt forbigått. Saken mellom meg og Unibuss overgår mange ganger det at jeg er blitt diskriminert p.g.a. at jeg har spilt kristen/religiøs radio.

3.)  Tjenestepåtalen som er gitt for at jeg har spilt religiøse/kristne programmer er kun en ut av tre tjenestepåtaler. Der Unibuss lyver og kan ikke dokumentere at jeg har spilt høyt. Det har jeg aldri gjort, bare spilt de programmene på radio som jeg liker og trives med. Min radiobruk og volum er ikke noe som skiller seg ut i forhold til andre bussførere som de kan finne feil på med meg. Der er rett og slett fabrikert løgner imot meg.
Ikke bra, dette er å sette en person i et dårlig lys!

Med andre ord, dette er en sammenhengene forfølgelse, trakassering og mobbing.
Tre tjenestepåtaler der to dreier seg om kun en forseelse av meg, at jeg i 2016 parkerte bussen inntil en fortauskant tidlig en morgen for å hente kafe som mange, mange andre har gjort og gjør. Greit, dette var ikke rett av meg, men det var kun en feil på sikkert 12-13 år de kunne finne på meg.
Dette klarer de å få til at jeg får flere tjenestepåtaler. Da er en virkelig innstilt på å trakassere og skape et dårlig arbeidsmiljø og ta meg!

4.)  Tjenestepåtale 1. står som hovedpunkt dette: 7.9.16 Parkerte du buss 677 på sykkelfelt og forlot bussen. Bussen ble stående på tomgang.

Dette er da ikke noe å gi tjenestepåtale for, alle gjør dette. Men det er noe en ikke bør og skal gjøre. Men reaksjonen imot meg er helt, helt hinsides. Her blir jeg forskjellsbehandlet og trakassert da når andre gjør dette, så får de kun en muntlig veiledning hvis de får det. Alt det som Unibuss ved Per Christian Bing og øvrig ledelse gjør ovenfor meg er ute av alle proporsjoner. Det er greit at en ikke skal f.eks. stjele. Men en kan ikke hogge hånden av noen som gjør dette. Det er slik Abdullah Hatay, Andreja Peric, Linda Ellingsen (sluttet), Reidun Borremann (kjører buss nå, er ikke lengre i ledelsen) og øvrige ledelse har oppført seg ovenfor meg.

5.)  Tjenestepåtale nr. 2 står det som hovedpunkt dette: At jeg hadde misforstått angende noe kaffe jeg hadde fått av betjeningen på SAS hotellet der en sjef da mente at jeg uberettiget hadde fått kaffe.
Her er hva jeg skrev til ledelsen der jeg bestred den:

Unibuss AS
til Linda Ellingsen

                                                                               Oslo, 4 desember 2017


Vedrørende tjenestepåtale

Jeg viser til tjenestepåtale av 08.november 2017.

Først vil jeg påpeke at jeg synes det er unødvendig å gi advarsel for ting som jeg ville innrettet meg etter ved en enkel henvendelse fra nærmeste leder. Bl.a. at jeg etterlater bussen «grisete» og at jeg har vært inne på SAS Nydalen.

Når det er sagt bestrider jeg advarselen på følgende punkter:

-          Jeg kjenner meg ikke igjen i at jeg etterlater bussen grisete.
-          Jeg har ikke kjørt på rødt lys.
-          Jeg har ikke stjelt mat/drikke hos SAS Radisson Nydalen. Jeg har av og til vært innom og kjøpt en kaffe på hotellet, og av og til har jeg fått en kaffe og kanskje et eple. Betjeningen har vært veldig hyggelig, frem til det var en som plutselig mente jeg måtte betale for full buffé for en kopp kaffe, noe jeg sa meg villig til. Jeg synes ikke det tilsier en advarsel, og jeg kommer uansett ikke til å dra tilbake dit.

Ber om at dette skrivet lagres sammen med advarselen på personalmappen.

Med vennlig hilsen

Jan Kåre Christensen

Ingen andre får så «lett” tjenestepåtale for forseelser som er egentlig småting. Men jeg skal jeg straffes, tas og de oppfører seg på en slik måte som viser at de er kun ute etter å finne feil. De skal forstørres til det ugjenkjennelige og for å gå til oppsigelse virker det som.

6.)  Unibuss og ledelsen bestred en sykemelding jeg fikk der NAV og lege gav meg fullt medhold. Dette falt dem tungt for bryste, at de ikke kunne diktere legen min og NAV.

7.)  Med andre ord, jeg blir forbigått på stillinger der jeg åpenbart er bedre kvalifisert enn noen andre. En liten feil blir forsterket til det ugjenkjennelige.
Samt nå er også Diskriminergsnemda inne i bilde da jeg er den eneste bussjåføren i Unibuss som må ta hensyn til Unibuss sin agenda ovenfor meg.

8.)  Jeg mener at her bør dere gå inn og gi meg oppreisning. Dette har foregått nå i 15 år der de i 2008 måtte trekke en tjenestepåtale og siden da har ledelsen mer eller mindre vært ute etter meg. Jeg mener at jeg har sendt disse tjenestepåtalene til dere. Hvis ikke, kan jeg sende dem.

9.)  Har selvfølgelig mye mer å si, og komme med. Men «problemet» mitt er at jeg egentlig trives så godt i jobben, og som bussjåfør selv om jeg blir trakassert, mobbet og diskriminert av ledelsen i Unibuss. Tross alt, jeg vet at den oppførselen og væremåten ledelsen er i Unibuss er ikke bra, rett eller god. Samt, at jeg kjenner så mange andre som opplever og erfarer til dels mye av det samme som meg. Da vet jeg at jeg ikke er et enkelt tilfelle, men et av mange.

10.)                     Vet om mange andre som har opplevd og opplever at ledelsen i Unibuss sviker sin oppgave, det er nok mye mer utbredd å oppleve ledelsen som vanskelig. Men de aller fleste søker seg bort, kommer seg bort etc. Eller stiletiende godtar dette og jobber videre. Jeg er nok kun en av få som sier ifra, da dessverre de fleste ikke gjør det!

11.)                     Ønsker å komme med en liten personlig mening som jeg da ikke prøver å dokumentere, bare som en personlig mening og opplevelse.

Jeg har bl.a. jobbet i Hydro og på andre arbeidsplasser før. Der det meste har fungert langt bedre enn hos Unibuss. Hos Unibuss kommer det veldig mange med utenlands bakgrunn som er vant med å godta det meste?
Jeg sier ifra når noe ikke er på stell, da blir dette ikke tålt.

Mens de med innvandrer bakgrunn godtar omtrent alt. Ikke noe til forkleinelse for dem, de kommer fra de forhold de gjør. Da er det meget uryddig og simpelt å behandle meg og andre med Norsk og vestlig forståelse som 2. rangs ansatte som jeg blir når det er stillinger som jeg er mest kvalifisert får ikke komme engang inn til intervju, langt mindre får de stillingene.

Samt at de deler ut tjenestepåtaler og ellers er ufin imot meg og mange andre som er Norske/vestlige som tross alt er vant med å påpeke skjevheter, urett og søker imot forbedringer.
Dette var kun ment som en personlig mening, som jeg ikke kan dokumentere fullt ut. Det er kun en personlig observasjon som jeg opplever for min egen del! Alle er vi likeverdige, men alle har vi en bakgrunn og et ståsted.
Unibuss slik de holder på, så skal ingen kunne si ifra på en konstruktiv og pen måte. Godta ledelsen blindt er usunt og brudd imot arbeidsmiljøloven og en mister sin egen identitet. Overse andre medarbeidere for en ikke fullt ut kan styre enn, det er imot all god ledelse og personalbehandling.

12.)                     Denne trakasseringen, forskjellbehandlingen og være ute etter å finne feil på meg har pågått såpass lenge at krav om oppreisning 100.000, - kr er rimelig. Dette er egentlig i nedre grense for oppreisning som har vedvart så lenge.

Samtidig, jeg representerer egentlig mange andre som ikke har evnet, tørt eller villet stå opp imot en ufin arbeidsgiver. Slik som dette som Unibuss og ledelsen har holdt på, er ikke bra.

13.)                     Jeg har sagt ifra til dere ved flere anledninger. Første gang jeg var i kontakt med dere var allerede 2007. Siden har det også vært noen ganger da ledelsen i Unibuss har gjentatte ganger laget bråk med meg. Det har vært en søken etter kontroll over meg som er direkte usunn og meningsløs.

Jeg har alltid skjøtet jobben min og kjørt buss godt og forsvarlig.
Men ledelsen i Unibuss har helt uten mål og mening vært ute etter å lage bråk.

Ser at jeg bl.a. har hatt med kristin.austad@arbeidstilsynet.no
Og enkelte andre, hvis jeg ikke husker feil var det en Øyvind? Som var avdelingsleder her i Oslo.
Problemene jeg har med Unibuss er egentlig en forfølgelse imot meg til tider som er mye mer omfattende enn bare hva jeg har spilt på radio og på den måten er blitt diskriminert.

Ser at jeg har en sak med referanse nr. 29321. og 37990, det kan også finnes mer da denne fighten har pågått over så mange år.
Sender med vedlegg.

Her er Faksmile fra svaret i fra dere:



Mvh
Jan Kåre Christensen
Krokstien 2 c
0672 Oslo
Telf: 99598070

3 kommentarer:

Anonym sa...

Er det smart å legge dette ut på bloggen din?

Du som ansatt har en lojalitetsplikt, og jeg vil tro at et blogginnlegg der du legger ut personalsaker som de har null mulighet for å kommentere siden de har taushetsplikt. (om du ikke har fritatt de fra taushetsplikten?) så tror jeg dette er nok til å bli sagt opp.

Du bør fjerne dette innlegget. Hvorfor legger du dette ut, det tjener jo ikke din sak ovenfor arbeidsgiver i det hele tatt?

Jan Kåre Christensen sa...

Dette tar jeg med knusende ro. Unibuss har til de grader bryt Likestillings- og diskrimineringsloven, arbeidsmiljøloven og det meste ellers!
Samt at de nekter meg å spille på radio med religiøst/kristen innhold er et prinsipp sak som hører hjemme i det offentlige!
Hvis de prøver å si meg opp er jeg redd at hele ledelsen må gå, de han vært så til de grader graverende i sin oppførsel!
Alt de prøver seg imot meg, vil bare falle tilbake på dem selv.
Jeg har ingen riper i laken engang som bussjåfør.
Ledelsen i Unibuss har null troverdighet i måten de har behandlet meg på med å gi meg tjenestepåler i øst og vest!

Jan Kåre Christensen sa...

Anonym, så blir jeg også trigget av ledelsen i Unibuss sin freidighet, frekkhet og inkompetanse.
Den er så dårlig, fraværende at det er faktisk nødvendig å spre dette ut over!
De burde ikke fått lov å holde på slik!