fredag 10. april 2020

Nr. 2696: Saken mellom meg og Unibuss handler fremfor alt om at Unibuss har diskriminert meg etter likestilling- og tilgjengelighetsloven §6.


Nr. 2696:
Saken mellom meg og Unibuss handler fremfor alt om at Unibuss har diskriminert meg etter likestilling- og tilgjengelighetsloven §6.





I Unibuss og andre busselskaper velger alle bussjåfører den kanalen de vil høre på. At de skal nekte meg, og nå har Per Christian Bing fremstille at det er p.g.a. høy lyd. Dette er både løgn, og ikke dokumentert. Har aldri hørt på høyere lyd enn andre, og hadde dette blitt påvist. Så hadde jeg selvfølgelig skrudd ned lyden. Jeg har en utmerket hørsel, jeg hverken fester, fyller meg eller spiller høy musikk.
Jeg lever egentlig litt asketisk med minimalt alkoholforbruk, og andre nytelsesmidler.
Det er ikke noe som tilsier at jeg trenger å ha høy lyd.
Det er de som sitter med David-stjerne, Hijab og annet. Andre spiller kraftig muslimradio, andre Rock og noen klassisk.
At dette skal være lov, men ikke å høre på religiøse/kristne programmer er for meg det gale og «glade» vanvidd!
Bilde av meg Jan Kåre Christensen som Per Christian Bing skriver og fremholder at jeg spiller høyt. Ikke noe av dette er dokumentert, og hadde det vært det. Så hadde jeg selvfølgelig skudd ned eller av radio.


Unibuss har bryte Norsk lov.
Her er konklusjonen på mailen i fra min advokat.

Konklusjon

Etter dette anføres det at Christensen er diskriminert etter likestilling- og tilgjengelighetsloven §6.

Nå er også arbeidstilsynet inne da Unibuss har holdt på med å diskriminere, mobbe og forskjellsbehandle meg over lang tid, noe som er uakseptabelt!

Til syvende og sist, denne saken blir ikke avgjort av meg, min advokat i YTF (fagforeningen), eller Unibuss.

Her er noen av de viktigste mailene fra Advokat og meg som belyser det juridiske, som saken på mange måter handler om til syvende og sist om.

Unibuss AS
v/Linda Ellingsen
Postboks 210 Alnabru
0641 Oslo

                                                                                            Oslo, 150217
                                                                                            
Deres ref.:                                   Vår ref.:                        Sak nr.:
                                                      JW:20170105             20170105

VEDR. TJENESTEPÅTALE


Undertegnede representerer Jan Kåre Christensen gjennom hans medlemskap i Yrkestrafikkforbundet.

Christensen fikk i møte 08.02.17 presentert en ny skriftlig tjenestepåtale til erstatning for tidligere tjenestepåtale av 30.09.16, som ble trukket samtidig.

Den nye tjenestepåtalen gjør det nødvendig å komme med noen kommentarer av generell og mer konkret karakter. Jeg tar først for meg de konkrete kommentarene til de enkelte punktene i tjenestepåtalen.

05.02.14:  Christensen forklarer at han ikke ba noen om å forlate bussen. Han forklarer at det var omkjøring den dagen, og at to holdeplasser var midlertidig nedlagt. Han ga derfor beskjed om dette på siste holdeplass før omkjøringen. Det var da mange som valgte å gå av. Han snakket ikke med noen. Christensen forklarer videre at denne saken ble tatt opp da klagen kom opp, og at han opplevde at saken var oppe og avgjort, ved at han hadde fått gehør for at han ikke var å klandre for klagen, og at det måtte skyldes en misforståelse.
Daværende personlige leder Dag Frode Lundeby mente jeg hadde gjort det riktige, selv om noen hadde eventuelt misforstått.
Her ser vi gjennomgangsmelodien med denne tjenestepåtalen, at en vrir alt til noe negativt selv om det er «normalt» og positivt!

21.10.14:  Christensen forklarer at han har brukt vaskehallen til vask av egen bil, men kan ikke huske at han har fått beskjed om at dette ikke er lov. Han har ikke vært i veien, og har aldri fått noen motforestillinger mot dette før i 2016, se nedenfor. Det er flere av sjåførene som i alle fall tidligere har vasket egne biler i vaskehallen.

11.02.15:  Christensen kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av kjørestil. På etterutdanningskurset i oktober 15 var han den beste på økonomikjøring.

Når det er sagt tar han til seg kritikken og vil prøve å være enda mer bevisst. Han opplever i alle tilfelle at det er ufortjent å få en tjenestepåtale for denne tilbakemeldingen, da han i all hovedsak har en god kjørestil.
04.02.16:  Også denne kundeklagen har Christensen opplevd var tatt opp og sjekket ut. Om selve hendelsen forklarer han at han pleier å høre på P1, og da er det en andakt som også går på radioen. Han kan ikke huske at det var noen kritikk av andre religioner, eller at han sa at han bestemte, men han kan huske at det var en passasjer som ønsket at han skulle bytte radiokanal. Christensen oppgir at han som regel strekker seg veldig langt for passasjerenes skyld, men lyden fra radioen når ikke særlig langt, og han synes ikke han har gjort noe svært klanderverdig ved dette tilfellet.

12.02.16:   Som nevnt overfor kjenner ikke Christensen seg igjen i denne beskrivelsen av kjørestil, og viser til at det er en enkeltstående klage, som ikke kan tas til inntekt for at han kjører uvørent.

23.02.16:  Christensen forklarer at han ved et par anledninger har meldt ifra om feilparkert bil, som så er flyttet før TL og OPL har rukket å gjøre noe med det. Han har forståelse for at TL og OPL har mye å gjøre, men mener at det er nødvendig av trafikksikkerhetshensyn å melde ifra om denne type situasjoner. Utover dette kan han ikke se hva han har meldt fra om som han ikke burde, og har vanskelig for å identifisere hva det er som gjør at han oppleves som vanskelig å samarbeide med. Han ber i stedet om en nærmere beskrivelse av hvilke forhold han skal/ikke sal melde ifra om, og mer konkret tilbakemelding på hva han må forbedre i kommunikasjonen med TL.

15.03.16:  Christensen spurte om han kunne få skulle av et av dekken på egen bil. Han fikk aksept for dette, og kunne ikke se at dette innebar noen ulempe, eller at det ikke var tillatt. I etterkant av dette fikk han imidlertid beskjed om at det ikke var greit selv om han avtalte med de i vaskehallen. Han har innrettet seg etter denne beskjeden fra han fikk den, og kommer ikke til å vaske bilen i vaskehall igjen.

17.-18.3.16:        Det stilles spørsmålstegn ved hvorfor det er gitt en tjenestepåtale for ekstraopplæring. Christensen fikk positive tilbakemeldinger under opplæringen.

21.09.16:   Christensen erkjenner at han ikke skulle stoppet i sykkelfeltet, og aksepterer korreks på dette, men mener det er noe strengt på skriftlig tjenestepåtale, jf. bestridelse av tjenestepåtalen som ble trukket, v/advokat Birgitta Onarheim.
 
Av generelle innvendinger gjøres følgende gjeldende:
-         Alle forholdene, med unntak av ett, er av eldre dato. Det anføres at tjenestepåtalen er gitt for sent. Når det først er tatt en avgjørelse om å avslutte saken uten advarsel/skriftlig tjenestepåtale er dette bindende, og tjenestepåtalen må bortfalle. Sagt på annet vis «fanger bordet» hva gjeler reaksjonsform i personalsak. Som støtte for denne regelen vises til Rt-1982-1729:

«Når skolemyndighetene i 1977 hadde nøyd seg med en advarsel, innebar dette at A senere ikke kunne avskjediges uten at noe nytt kom til.»

-         Det anføres at det ikke bør gis advarsel for kundeklager, uten at det er en viss grad av sikkerhet for at de representerer den objektive sannheten. Ut i fra tjenestepåtalen ser det ut til at Christensen har fått totalt 3 kundeklager. Det synes ikke særskilt mye for en bussjåfør i Oslo, som frakter mange passasjerer, daglig. Det stilles spørsmålstegn ved om det er god personalpolitikk å gi tjenesteportaler for alle kundeklager, eller om dette heller bør reserveres for tilfellet at sjåføren får et påfallende antall klager på kort tid for samme forhold, under henvisning til aml. §4-1 og 4-3. Det anføres også at å ta inn kundeklager i tjenestepåtale, uten at klagene representerer et markert avvik fra det normale, er et uforholdsmessig tiltak etter personopplysningsloven, jf. poppl §11 bokstav d.

Det bes etter dette om at dere vurderer om tjenestepåtalen skal opprettholdes, trekkes eller gjøres om til en muntlig/skriftlig advarsel for parkering på sykkelfelt.

Dersom tjenestepåtalen opprettholdes bes om at dette brevet vedlegges i personalmappen.

Med vennlig hilsen
Josefine Wærstad
Advokat

Unibuss AS
til Linda Ellingsen

                                               Oslo, 4 desember 2017


Vedrørende tjenestepåtale

Jeg viser til tjenestepåtale av 08.november 2017.

Først vil jeg påpeke at jeg synes det er unødvendig å gi advarsel for ting som jeg ville innrettet meg etter ved en enkel henvendelse fra nærmeste leder. Bl.a. at jeg etterlater bussen «grisete» og at jeg har vært inne på SAS Nydalen.

Når det er sagt bestrider jeg advarselen på følgende punkter:

-        Jeg kjenner meg ikke igjen i at jeg etterlater bussen grisete.
-        Jeg har ikke kjørt på rødt lys.
-        Jeg har ikke stjelt mat/drikke hos SAS Radisson Nydalen. Jeg har av og til vært innom og kjøpt en kaffe på hotellet, og av og til har jeg fått en kaffe og kanskje et eple. Betjeningen har vært veldig hyggelig, frem til det var en som plutselig mente jeg måtte betale for full buffé for en kopp kaffe, noe jeg sa meg villig til. Jeg synes ikke det tilsier en advarsel, og jeg kommer uansett ikke til å dra tilbake dit.

Ber om at dette skrivet lagres sammen med advarselen på personalmappen.

Med vennlig hilsen

Jan Kåre Christensen

Unibuss AS
v/Abdullah Hatay
Postboks 210 Alnabru
0614 Oslo
                                                                                            
                                                                                            Oslo, 20.11.19

                                                                                            
Deres ref.:                                   Vår ref.:                        Sak nr.:
                                                      JW:02132                    02132


VEDR. TJENESTEPÅTALE

Undertegnede representerer Jan Kåre Christensen gjennom hans medlemskap i Yrkestrafikkforbundet.

Christensen fikk en skriftlig tjenestepåtale den 11.11.19. Denne bestrides, og det bes om at den frafalles og makuleres.

Tjenestepåtalen bestrides på bakgrunn av at Christensen ikke har brutt noen retningslinjer. Det er videre uklart hva tjenestepåtalen pålegger Christensen å gjøre annerledes.

Christensen og tillitsvalgt Leif Arne Myhre oppgir at det er tillatt og akseptert at arbeidstaker får høre på musikk eller radio mens man kjører buss. Det er ikke tillatt å bruke høretelefoner. Det er ikke satt retningslinjer for hvor høyt man får høre på radio/musikk, eller om man er pålagt å slå av hvis en passasjer ber om det. Det er heller ingen retningslinjer for hva man har lov eller ikke lov til å høre på.  

Christensen oppgir at han ikke har hørt på noe høyere volum enn det som er vanlig. Klagene kan skyldes innholdet på radioprogrammet. Dersom det ikke er tillatt å høre på program med kristent innhold bes dette presisert.

Det kreves at advarselen trekkes, og erstattes med noen retningslinjer som gjelder for alle.

Vi ønsker også å påpeke at det er svært uheldig at det går så lang tid fra første klage til Christensen får beskjed om at det er kommet slik klage. Han har ikke hørt noe om disse klagene før han ble gitt tjenestepåtale for forholdene.

Deres snarlige tilbakemelding imøteses.

Med vennlig hilsen

Josefine Wærstad
Advokat

Oslo, 12.03.20

Deres ref.:                                   Vår ref.:                        Sak nr.:
20/42-9                                       JW: 02132                   02132

Støtteskriv i klagesak 20/42-9

Klager: Jan Kåre Christensen

Klagemotpart: Unibuss AS

        
Det vises til klage i overnevnte sak, samt Unibuss sitt tilsvar med dato 04.03.2020

Advarselen som er gitt fra Unibuss AS til Christensen er diskriminerende. Klagen bygger på advarsler fra kunder, som er sendt til Ruter. Unibuss AS viser derfor til at henvendelsen om diskriminering ikke kan rettes til Unibuss AS.

Når Unibuss AS mottar klager velger de selv hvilke klager de velger å se bort ifra, og hvilke de velger å ta opp med arbeidstakeren for å moderere dennes opptreden. De har også beslutningsmyndighet i forhold til hvilke endringer de pålegger sine sjåfører.

Det er dermed ikke klagene i seg selv, eller Ruters håndtering av dem som er tema i saken, men den advarselen Unibuss AS har valgt å gi.

Religionsuttrykk
Det å høre på kristen radio må anses som et religionsyttrykk og behandles på tilsvarende måte som bruk av religiøse symboler slik som hijab, jf. Ot. prp. Nr. 33 (2004-2005) s. 103, eller kors, jf. LDN 46/2014. 

Faktum – volum og innhold
Advarselen er begrunnet i en kombinasjon av volum og innhold av det Christensen har hørt på radio.

Christensen angir at han ikke har hatt særlig høyt volum, og at klagene ikke ville ha vært gitt dersom han hadde hørt på annet innhold. Unibuss AS legger til grunn at volumet sannsynligvis har vært for høyt basert på opplysningene i klagene.

Spørsmålet om Christensen har hørt på høyt volum eller ikke, er ikke relevant i saken fordi advarselen etter sitt innhold også berører innholdet av det Christensen har hørt på.

Presisering av sakens tvistetema
Når advarselen omhandler både volum og innhold innebærer advarselen at Christensen opplever at hans arbeidsforhold står i fare dersom han hører på radio med kristens innhold, uavhengig av volum.

Advarselen må derfor for Christensen sin del bedømmes som et forbud mot å høre på radio med religiøst innhold.

Dette er et forbud som ikke er praktisert konsekvent, da det ikke gjelder noe generelt forbud mot å høre på religiøst innhold på radioen i virksomheten. Andre ansatte, som ikke allerede har fått advarsel, kan altså i utgangspunktet fritt høre på hvilket innhold de vil.

Direkte/indirekte diskriminering - §§ 7 og 8
Advarselen må bedømmes som direkte diskriminerende.

Klagen gjelder ikke den generelt utformede regelen i personalhåndboken, men den konkrete advarselen som også omfatter innholdet av det Christensen har hørt på.

Advarselen har altså direkte og uløselig knytning til det religiøse innholdet. Saken ville stilt seg annerledes dersom advarselen kun gjaldt volumet.

Formål og forholdsmessighet - § 9
Unibuss AS henviser til hensynet til passasjerene, og at disse skal fritas fra å bli påtvunget andres livssyn. 

Spørsmålet om formålet er saklig er ikke avgjørende. Advarselen må uansett anses som et uforholdsmessig inngrep.

Hensynet til passasjerene vil som regel være ivaretatt ved at de kan bevege seg bak i bussen.

På Christensen sin side er advarselen inngripende, da den oppleves som et totalforbud mot å høre på religiøst innhold på radioen. Det vil være mulig å ivareta formålet med mindre inngripende tiltak. Noen eksempler på alternative tiltak er:

-         Å definere hvilket volum de ansatte kan høre på radio på.
-         Å endre instruksen til at det ikke er tillatt å høre på religiøst innhold dersom bussen er så full at det ikke er mulig å bevege seg bakover i bussen.
-         Å endre instruks til at sjåfør er forpliktet til å skru av eller ned radioen dersom kunde beklager seg over innhold/volum.

Christensen har etterspurt andre, mindre inngripende tiltak, jf. vedlegg 1 og 2.

Det at det ikke er gitt klare retningslinjer for volum og innhold, taler i seg selv for at advarselen utgjør et uforholdsmessig inngrep i religionsfriheten, jf. LND 46/2014:

«NRKs forbud for nyhetsprogramledere mot å bære religiøse symboler under TV-sending er betegnet som «en regel», men denne er etter det nemnda forstår ikke skriftlig formalisert. Slik nemnda ser det, burde regelen vært skriftliggjort i form av retningslinjer eller lignende. Hensynet til klarhet og forutsigbarhet for ansatte, men også hensynet til journalister som søker ledige nyhetsprogramlederstillinger i NRK, tilsier dette.»

Konklusjon

Etter dette anføres det at Christensen er diskriminert etter likestilling- og tilgjengelighetsloven §6.

Oslo, 12.03.20

Josefine Wærstad
Advokat








Ingen kommentarer: