Nr. 2724:
Jobs
venner – eller uvenner!
Bilde av
Jobs venner som bebreider Job, hans kone i bakgrunnen.
Jobs bok 2. 11 Da Jobs tre venner fikk høre om all denne
ulykke som var kommet over ham, kom de fra hver sitt hjemsted: Elifas fra
Teman, Bildad fra Suah og Sofar fra Na'ama; og de avtalte med hverandre å gå
til ham for å vise ham medynk og trøste ham. 12 Men da de så op et stykke ifra, kjente de ham ikke,
og de brast i gråt og sønderrev sine kapper og kastet støv op imot himmelen,
ned over sine hoder. 13 Og de satt hos ham på jorden i syv dager og syv netter,
og ingen talte et ord til ham; for de så at hans pine var såre stor.
Det som
er så spennende, givende og lærerikt med Guds ord, da spesielt for oss troende.
Det er at her leser vi om våre liv, hva som foregår. Inngangen,
hendelsesforløpet og utgangen!
Guds ord
taler direkte inn i tiden og i våre liv, i dag!
Jobs barn er
omtalt som levde godt, fordi Job var velsignet. Enn kan si at fet levde på
Pappas velsignelse. Men de hadde ikke det intime forholde til Gud, da ei heller
til sine foreldre? Dette var ikke helt ideelt, men Jobs kjærlighet til sine
barn vare like intens og stor som om de levde helt med Gud.
Videre leser
vi om Jobs venner som tross alt hadde mest å si for Job i hans svære prøvelser
han var nå kommet inn i!
Det som er å
bite merke i her, er mange ting. Jobs bok er full av eksempler, lærerike
sådanne. Det er en bok med virkelig dybde.
Men for å ta
ut noen ting, tar jeg kun ut enkelte vers og hendelser.
Jobs bok 2.
11 Da Jobs tre venner fikk høre om all denne ulykke som var kommet over ham,
kom de fra hver sitt hjemsted: Elifas fra Teman, Bildad
fra Suah og Sofar fra Na'ama; og de avtalte med hverandre å gå til ham for å
vise ham medynk og trøste ham.
I dag er det
ikke rykte vi hører først og fremst. Men gjennom massemedier, Facebook, blogger
og annet får vi del i det som skjer. Her var faktisk responsen laber spør du
meg. Kona sto ved Jobs side, om hun ikke støtet han fullt ut. Ingen som bodde
nær ved støttet Job, kun 3 stykker som kom langveis ifra.
Elifas fra
Teman, Bildad fra Suah og Sofar fra Na'ama; og de avtalte med hverandre å gå
til ham for å vise ham medynk og trøste ham.
Dette er steder
lokalisert helt sør i Israel på grensen imot Jordan og Egypt i dag. Ja,
områdene ligger lengre sør enn byen Eilat i dagens Israel, imot Petra i Jordan
og Sharm El Sheikh i Egypt. Men det er ikke er avgjørende betydning, det var
tre personer som snakket seg imellom og bestemte seg for å gå til Job.
Det står om Job. Job 1. 1. I landet Us var det en mann
som hette Job; han var en ulastelig og rettskaffen mann, som fryktet Gud og vek
fra det onde.
Dette ser ut
til å være i dagens Jordan eller Irak da det står videre at han var mektigere
enn alle Østens barn? Men kom i fra landet Us.
Uansett, vi
leser om at det var kun tre langveis reisende som kom til Job i hans trengsler
og vanskeligheter. De bodde ikke nær ved, men samlet seg i sammen og hadde
rådslaging.
Så dro de
videre til Job for der å ha medynk og trøste ham. Hvor lang reisen tok står det
ikke noe om, men det var nok en reise med flere overnattinger da vi vet at
mennesker uten bil og andre moderne fremkomst midler max klarte å reise mer enn
5 mil på en dag.
Hvorfor
kom Jobs venner?
Jobs bok 2.
11 Da Jobs tre venner fikk høre om all denne ulykke som var kommet over ham,
kom de fra hver sitt hjemsted: Elifas fra Teman, Bildad fra Suah og Sofar fra
Na'ama; og de avtalte med hverandre å gå til ham for å vise ham medynk og
trøste ham.
Legg merke
til at de satt en hel uke uten å si noe, «for de så at hans pine var såre stor.»
Hadde de
vært på «facebook» og av de få som hadde klikket, så hadde de klikket likes og
det viste seg i ettertid at det hadde vært bedre at de ikke hadde kommet. Men
hadde vært på Facebook og klikket Likes.
Dette
selvfølgelig i overført betydning. Men det er akkurat det som er problemet med
så mange mennesker.
De skjønner
svært, svært lite hva andre går igjennom. Spesielt når det er åndelig relatert.
Derfor
forteller beretningen om Job veldig mye.
Rom. 15. 4 For
alt som før er skrevet, det er skrevet oss til lærdom, forat vi skal ha håp ved
det tålmod og den trøst som skriftene gir.
Skriften
sier også: Forkynneren 5. 1. Vær ikke for snar med din munn, og la ikke ditt
hjerte forhaste seg med å bære frem et ord for Guds åsyn! For Gud er i himmelen
og du på jorden; la derfor dine ord være få!
Vi tar så
veldig ofte feil, hvorfor? Vi evner og kan ikke se inn i den åndelige verden
som styrer alt i denne vår naturlige og menneskelige verden.
Vi ser ikke
hva som ligger bak, og da kan vi ikke la den naturlige og menneskelige visdom
og forstand styre og lede oss.
Hva er
vitnesbyrdet fra Gud om Jobs venner?
Job. 42. 7
Da Herren hadde talt disse ord til Job, sa han til Elifas fra Teman: Min vrede
er optendt mot dig og dine to venner; for I har ikke talt rett om mig, som min
tjener Job.
Les hva Jobs
venner talte, det var i det store og det hele bibelsk og sant. Men allikevel,
det var vantroens og den Ondes ord inn i Jobs liv og tilfelle.
Slik var det
med alle de som også skulle veilede Jesus. Vi leser om apostelen Peter og Jesus
følgende.
Matt. 16. 20
Da bød han sine disipler at de ikke skulde si til nogen at han var Messias. 21
Fra den tid begynte Jesus å gi sine disipler til kjenne at han skulde gå til
Jerusalem og lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og
slåes ihjel, og opstå på den tredje dag. 22 Da tok Peter ham til side og
begynte å irettesette ham og sa: Gud fri dig, Herre! dette må ingenlunde
vederfares dig! 23 Men Jesus snudde seg og sa til Peter: «Vik bak meg, Satan!
Du vil føre meg til fall.
De
menneskelige tankene og idene, de er ikke fra Gud.
Derfor
skjønner ikke det gamle og falne menneske seg på dette. Det vil alltid være
forkaste fra ham alt det som har med Gud å gjøre.
Hva sa
Judas når Jesus hadde blitt salvet?
Joh.e. 12. 3
Maria tok da et pund ekte, såre kostelig nardus-salve og salvet Jesu føtter, og
tørket hans føtter med sitt hår; og huset blev fylt av salvens duft. 4 En av hans disipler, Judas Iskariot, han
som skulde forråde ham, sier da: 5 Hvorfor blev ikke denne salve solgt for tre
hundre penninger og gitt til de fattige?
Dette er
typisk det gamle menneske. Slik vi mennesker er i oss selv, vi er så ofte helt
ute på viddene. Vi skjønner og forstår ikke det åndelig, der den virkelige
kampen foregår og er.
Jobs kamp –
som alle troende kamp er – er ikke imot noen mennesker først og fremst. Men den
var åndelig, og det var en kamp imot Satan.
Vi leser at
det var Satan som trådte frem for Gud, og utfordret Gud til å la han bli prøvd.
Det samme
opplevde Apostelen Peter, at Satan fikk lov å «prøve og teste» Peter.
Lukas 22. 31
Simon! Simon! se, Satan krevde å få eder i sin vold for å sikte eder som hvete;
32 men jeg bad for dig at din tro ikke måtte svikte, og når du engang omvender
dig, da styrk dine brødre!
Hensikten
med det vi går igjennom – er også at vi skal ble lik Jesus. Der han vokser og
vokser, og vi blir radert ut mer og mer.
Joh.e. 3. 30
Han skal vokse, jeg skal avta.
Sluttkommentar:
Det er
underlig at når en kommer inn i vanskeligheter, så er det veldig få som kan
hjelpe. Og den «hjelpen» en får, er bare som regel ikke av det gode slaget,
hvorfor?
Dette har
jeg ikke et fullgodt svar på. Det nærmeste svaret jeg har, er at hvis du ikke
selv har gått igjennom svære vanskeligheter, du kan ikke hjelpe heller andre
som går igjennom det samme.
Dette er en
veldig forenkling, men det nærmeste jeg kommer et svar.
Tar med til
slutt hva Apostelen Paulus skrev.
2 Kor. 1. 3
Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, den Far som er rik på miskunn, den
Gud som gir all trøst! 4 Han trøster oss
i all vår nød, for at vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi
selv får av Gud. 5 For likesom vi har
rikelig del i Kristi lidelser, får vi ved Kristus også rikelig trøst. 6 Lider vi vondt, er det for at dere skal få
trøst og frelse. Blir vi trøstet, er det for at dere skal få den trøst som
hjelper dere til å holde ut de samme lidelser som vi må tåle. 7 Vårt håp for dere står fast. For vi vet at
slik dere har del i lidelsen, har dere også del i trøsten.
Legg merke
til at det var med samme trøsten – samme «nivå» en har erfart ting selv. At en
vil kunne hjelpe og trøste andre.
Det kristne
livet må tåles å testes, og så kan vi være til berikelse og trøst!