lørdag 23. mai 2020

Nr. 2712: Unibuss og jeg har sendt hvert vårt svar til avslutning til Diskriminergsnemda!


Nr. 2712:
Unibuss og jeg har sendt hvert vårt svar til avslutning til Diskriminergsnemda!

Faksmile av Unibuss der de roste meg for god kjøring, som viser at de vet egentlig ikke hva de holder på med.




Her er mitt svar.

Til diskrimineringsnemda                 Oslo 6/5-2020

Sak 20/42

Svar på Unibuss sitt «Oversendelse av innklagedes avsluttende bemerkninger»!

Unibuss ved Per Christian Bing svarer at de har ikke noe å tilføye etter de kraftige og berettige anklagene de har fått imot seg.

Samt at dette med høy musikk er ikke engang forsøkt dokumentert som de bygger hele sin argumentasjon på.

Det er ikke egentlig relevant for saken, da tjenestepåtalene er knyttet opp til mine valg av religiøse/kristne radioprogrammer, der jeg aldri har spilt høyere enn andre sjåfører (se skriv fra min advokat).

At Unibuss ikke forstår alvoret i saken er skremmende, eller vil forstå alvoret.

I 2020 gjør man ikke forskjell på mennesker, og driver sin egen sjikane og diskriminerings kampanje gjennom tjeneste påtaler etc.

Jeg har krevd 50.000, - kr i oppreisning som er helt i det nedre skikk for slik diskriminering gjennom flere tjenestepåtaler, og over så lang tid.

Det beløpet økes til 70.000, - kr som jeg krever når Unibuss ikke kommer med noen form for beklagelser, og ingen innrømmelser i noen form for diskriminering og forskjellsbehandling.

Her er det helt åpenbart da ingen andre har fått tjenestepåateler for radiospilling.

Kun meg så langt jeg vet, og den er knyttet opp til valg av kanaler som åpenbart er forskjellsbehandling og diskriminerende.
Det er lov for alle sjåfører å velge de kanalene en selv ønsker, dette er blitt og blir praktisert. Men her bruker en tjenestepåtaler imot meg for noe som er lov å gjøre, fritt velge kanaler som er godkjente av Norske myndigheter.
Derfor er også disse tjenestepåtalene enda mer omfattende enn bare å være diskriminerende.

Gjentar det som min Advokat Josefine Wærstad skrev:
Religionsuttrykk
Det å høre på kristen radio må anses som et religionsyttrykk og behandles på tilsvarende måte som bruk av religiøse symboler slik som hijab, jf. Ot. prp. Nr. 33 (2004-2005) s. 103, eller kors, jf. LDN 46/2014.

Faktum – volum og innhold
Advarselen er begrunnet i en kombinasjon av volum og innhold av det Christensen har hørt på radio.

Christensen angir at han ikke har hatt særlig høyt volum, og at klagene ikke ville ha vært gitt dersom han hadde hørt på annet innhold. Unibuss AS legger til grunn at volumet sannsynligvis har vært for høyt basert på opplysningene i klagene.

Spørsmålet om Christensen har hørt på høyt volum eller ikke, er ikke relevant i saken fordi advarselen etter sitt innhold også berører innholdet av det Christensen har hørt på.

Presisering av sakens tvistetema
Når advarselen omhandler både volum og innhold innebærer advarselen at Christensen opplever at hans arbeidsforhold står i fare dersom han hører på radio med kristens innhold, uavhengig av volum.

Advarselen må derfor for Christensen sin del bedømmes som et forbud mot å høre på radio med religiøst innhold.

Dette er et forbud som ikke er praktisert konsekvent, da det ikke gjelder noe generelt forbud mot å høre på religiøst innhold på radioen i virksomheten. Andre ansatte, som ikke allerede har fått advarsel, kan altså i utgangspunktet fritt høre på hvilket innhold de vil.

Direkte/indirekte diskriminering - §§ 7 og 8
Advarselen må bedømmes som direkte diskriminerende.

Klagen gjelder ikke den generelt utformede regelen i personalhåndboken, men den konkrete advarselen som også omfatter innholdet av det Christensen har hørt på.

Advarselen har altså direkte og uløselig knytning til det religiøse innholdet. Saken ville stilt seg annerledes dersom advarselen kun gjaldt volumet.

Formål og forholdsmessighet - § 9
Unibuss AS henviser til hensynet til passasjerene, og at disse skal fritas fra å bli påtvunget andres livssyn.

Spørsmålet om formålet er saklig er ikke avgjørende. Advarselen må uansett anses som et uforholdsmessig inngrep.

Hensynet til passasjerene vil som regel være ivaretatt ved at de kan bevege seg bak i bussen.

På Christensen sin side er advarselen inngripende, da den oppleves som et totalforbud mot å høre på religiøst innhold på radioen. Det vil være mulig å ivareta formålet med mindre inngripende tiltak. Noen eksempler på alternative tiltak er:

-         Å definere hvilket volum de ansatte kan høre på radio på.
-         Å endre instruksen til at det ikke er tillatt å høre på religiøst innhold dersom bussen er så full at det ikke er mulig å bevege seg bakover i bussen.
-         Å endre instruks til at sjåfør er forpliktet til å skru av eller ned radioen dersom kunde beklager seg over innhold/volum.

Christensen har etterspurt andre, mindre inngripende tiltak, jf. vedlegg 1 og 2.

Det at det ikke er gitt klare retningslinjer for volum og innhold, taler i seg selv for at advarselen utgjør et uforholdsmessig inngrep i religionsfriheten, jf. LND 46/2014:

«NRKs forbud for nyhetsprogramledere mot å bære religiøse symboler under TV-sending er betegnet som «en regel», men denne er etter det nemnda forstår ikke skriftlig formalisert. Slik nemnda ser det, burde regelen vært skriftliggjort i form av retningslinjer eller lignende. Hensynet til klarhet og forutsigbarhet for ansatte, men også hensynet til journalister som søker ledige nyhetsprogramlederstillinger i NRK, tilsier dette.»

Konklusjon

Etter dette anføres det at Christensen er diskriminert etter likestilling- og tilgjengelighetsloven §6.

Slutkommentar:

Jeg har også spurt om vider veiledning, hva som er høy musikk etc.
Unibuss ved Per Christian Bing svarer ikke.
Det viser ogsa urimeligheten i dette, at de ikke vil vise meg hva som er akseptabelt lydnivå og hvilken radioprogrammer de vil jeg skal høre på da jeg åpenbart ikke får høre på programmer med religiøst/kristent innhold.
Da kommer det tjenestepåtaler som haglende på ei snor!
Dette er sterkt diskriminerende, samt forskjellsbehandling og urimelig!

Ingen kommentarer: