Nr. 1884:
Hverken profetene i gamle testamente
eller apostlene i det nye testamente hadde en lett vei å gå da denne verden
ligger i mørke, og dessverre Guds menighet for en stor del også!
Bilde av
Vebjørn Selbekk som for å bli redaktør i Dagen tok tre skvetter vann på sitt
hode og kaller meg et kristent nettroll etterpå. For meg har det aldri vært
aktuelt noen gang å gå på kompromiss med Guds ord for å tekkes mennesker!
At Selbekk
gjør det, og kaller meg etterpå et kristent nettroll, vitner bare om en hovmodighet
av en annen verden! Jeg er så langt i fra dette som det er mulig å komme da jeg
skriver og taler åpent og klart om hva Gud selv sier i sitt eget ord.
Jeg gjør som Apostelen Paulus skriver:
2 Kor. 4. 1.
Derfor, da vi har denne tjeneste, eftersom vi har fått miskunn, så taper vi
ikke motet; 2 men vi har sagt oss løs fra alle skammelige snikveier og farer
ikke frem med list, heller ikke forfalsker vi Guds ord, men ved å kunngjøre
sannheten anbefaler vi oss til alle menneskers samvittighet for Guds åsyn.
Verdens
mennesker søker enere, de som kan klare det ekstreme og gjøre mer enn andre.
Mens Guds
menighet søker for en stor del det middelmådige, kjedelige og det som flest kan
forenes og gå «god» for!
Da jeg ble
en kristen, var jeg en såkalt ener i denne verden. Men etter hvert som en
troende fant jeg ut at Guds menighet var dessverre motsatt enn hva Gud egentlig
at hans menighet skulle være!
Dette har
vært en smertelig erfaring, selv om jeg for min egen del har kjent og kjenner
Guds godhet, nærhet og ømhet!
Leser vi
gjennom det gamle testamente, for å se hva profetene og de som gikk med Gud
erfarte i GT. Og i det nye testamente hva Apostlene og de redskapene som Gud
valgte seg ut. Hva de erfarte, så kan vi si det hele nesten i et vers fra
bibelen.
Ap. Gj. 14. 22
idet de styrket disiplenes sjeler og formante dem til å holde fast ved troen og
sa: Vi må gå inn i Guds rike gjennem mange trengsler.
Ønsker å se
kort på to personer i denne artikkelen, for å dra lærdom av deres liv og
tjeneste. Fa i kortform, for disse personene kan en skrive bøker om.
Det er Moses
i GT, og Paulus i NT som jeg vil ta for meg litt.
Moses – mannen som Gud valgte ut på
tross av hans temperament og følelsen av egen tilkortkommenhet!
Fra minebibelkommentarer Hebrerbrevet 11. 23 I tro var det foreldrene til Moses gjemte
gutten i tre måneder da han var født, for de så at det var et velskapt barn. De
lot seg ikke skremme av kongens ordre.
Satans
mektigste våpen er og forblir FRYKT! Da må en også ha en tro som tør stå opp
imot Satans mektige renkespill. Det hadde Moses familie da det står; de lot seg
ikke skremme av kongens ordre.
2. Mosebok
2. 2 Kvinnen ble med barn og fikk en sønn. Hun syntes det var en vakker gutt,
og gjemte ham i tre måneder.
24 I tro
nektet Moses, da han ble stor, å være en sønn av faraos datter.
Da Moses
måtte velge hvem han skulle ha sin identitet hos valgte han slavefolket fremfor
herskerfolket. Han såg noe mer i slavene enn hos de styrende da han viste hvem
Gud hadde utvalgt av de to folkeslagene.
25 Han ville
heller lide vondt sammen med Guds folk enn leve en kort tid i syndig nytelse.
Veldig ofte
er kjødets og verdens vei den enkleste for det naturlige menneske.
Guds vei har
en tendens til å gå gjennom ild og vann også bokstavelig talt. Det å lide ondt
har vi spesielle løfter på i Guds ord at da er Herren med på en spesiell måte.
2. Tim. 2.
12 Holder vi ut, skal vi også herske med ham.
Fornekter vi, skal han fornekte oss.
Fornekter vi, skal han fornekte oss.
26 Han holdt
Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt. Han så nemlig fram til
lønnen som ventet ham.
Hva vi går
igjennom her er selvfølgelig veldig tøft og vanskelig når det står på, vi er
mennesker med følelser og alt annet som vi er utstyrt med fra naturens side.
Men opp imot
lønnen som venter er og forblir alle ting av vanskeligheter ingenting å regne.
Jeg ”oppgav” en lovende fotball karriere for å gå på bibelskole og tjene
Herren. Hva jeg har fått igjen her i tiden og ikke minst hva jeg vil få igjen
når vi er fremme og hjemme. Det blir mangedoblet helt sikker hvis jeg er tro
inntil enden.
Rom. 8. 18 Jeg mener at det vi må
lide her i tiden, ikke er for noe å regne mot den herlighet som en gang skal
åpenbares og bli vår.
27 I tro
forlot han Egypt uten å frykte for kongens vrede. Det var som om han så den usynlige,
og derfor holdt han ut.
Å ha noe
foran seg og ikke være ulydig mot det kall, oppgave, gjerning og tjeneste som
Gud har gitt en og lagt ned i ens indre vesen er av avgjørende stor betydning.
Med kallet følger ansvar og dyktig gjøring fra Guds side.
Ap.gj. 23.
19 Derfor, kong Agrippa, har jeg ikke vært ulydig mot det himmelske syn.
28 I tro
holdt han påske og strøk blodet på dørkarmene, for at den ødeleggende engelen
ikke skulle røre israelittenes førstefødte.
Kunne blodet
av noen slaktede lam bringe frelse og utfrielse. Og pålegge en hel nasjon på
flere millioner mennesker å gjøre det. Da må en ha tro og full visshet for å
gjøre noe slikt. Det lønte seg og det lønner seg alltid å stole på Gud og hans
tjenere.
29 I tro
gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land. Men da egypterne prøvde å gjøre
det samme, druknet de.
Det er en
avgjørende forskjell å være under Guds nåde eller Guds vrede. Troen er det som
gjør en forskjell. Troen på Herren og hans ord vil alltid bringe frelse,
utfrielse og et sluttresultat å leve med. En går til slutt seirende ut!
Paulus var mannen som hatet først de
kristne – men selv ble hatet fordi han omvendte seg og begynte å følge Jesus!
En svært
gammel artikkel av meg om Paulus.
Ap.gj.
28.15:” Brødrene der hadde fått høre om oss, og møtte oss helt ute ved Forum
Appi og Tres Tabernæ. Da Paulus så brødrene, takket han Gud og fattet mot ”.
Paulus var
på vei til Roma i det nåværende Italia. På den tiden selve Hovedstaden i det
daværende store Romerriket. Keiser Nero var hersker og Keiser som krevde
tilbedelse og fullt ut lydighet mot Rom og seg selv.
Keiser Nero
var ikke av den lette typen å hanskes med. Her er en beskrivelse av ham hentet
fra internett:
Keisar Nero
Keisar Nero
blei keisar i år 54 og då var han berre 17 år. Nero er ofte omtalt som den
galne keisaren frå Roma. Han blei keisar etter at mora hans forgifta stefaren
hans. Eit år etter dette drap Nero stebroren sånn at han ikkje skulle bli
keisar i staden for han. I år 59 fekk keisar Nero også mora si drepen etter at
dei to var blitt uvenner.
I år 64 var
det ein stor brann i Roma, mens denne brannen foregjekk er det sagt at Nero
ikkje gjorde noko for å få den stoppa, men han gjekk og nynna og song imens han
såg store delar av Roma brann ned. Etterpå fekk han bygd eit stort palass på
eit stort område i sentrum som var gått til grunne i brannen. Palasset blei
kalla Domus Aurea (Det gylne palass).
Det starta å gå rykte om at keisaren hadde sjølv starta brannen for å kunne få bygd dette palasset. For å sleppe og bli sett på som ein syndebukk gav keisar Nero dei kristne skylda for brannen. Dei kristne blei etter dette forfølgd i Romarriket, nokre blei kasta til løvene, nokre blei korsfesta og andre blei brent om natta som faklar i hagen til Nero.
Året etter var det folk som prøvde å ta livet av Nero. Då dette blei oppdaga blei 19 personar drepen av Nero og personar som Nero mislikte fekk brev om å ta sjølvmord.
I år 68 hadde Nero ikkje nokre tilhengjara att i Romarriket. Han fekk bare fleire og fleire fiendar. Han valde til slutt å ta sitt eige liv.
Paulus hadde
lengtet etter å komme til Roma gjennom mange år. Han var født Romersk borger.
Etter han ble frelst og fikk kall til å være hedningens Apostel, så lengtet han
etter å få komme til Roma og der få forkynne evangeliet.
Nå var han
på vei til Roma, men nedtrykt. Hvorfor?
Tror Paulus
hadde sett for seg å komme til Roma under helt andre forhold.
Paulus hadde
nok blitt lurt av sine egne illusjoner og sine egne tanker som vi alle enkelte
ganger blir lurt og villedet av.
Skulle
Paulus få utføre sin gjerning i Roma og få møte Keiser Nero, så måtte han komme
som fange, ikke som en fri mann.
Selv om
Paulus her var nedstemt, var han mitt i Guds vilje med sitt liv og i sin
tjeneste for Gud!
Det var noen
enkle frelste brødre som gjorde susen for Paulus. De ofret litt ekstra for ham
og de fikk han ut av motløshetens og forsagthetens hengemyr.
Historien
forteller av Paulus ble til stor velsignelse for de troende i Roma med sitt
besøk. Han hadde skrevet brevet til Romerne en del år før, som er kanskje det
brevet som Paulus får frem de åndelige sannheten som Gud hadde betrodd ham på
den sterkeste måten. Og det har vært til velsignelse for millioner i ettertid,
også for oss i dag.
Historien
forteller oss at Paulus møtte Nero og det var han som var ansvarlig for hans
død.
Vi leser
nedslående om Keiser Nero, men allikevel var det mange som ble vunnet for Gud
gjennom Paulus virke i Roma, også som fange. Han skriver i Fil.1 om at dette
som har hendt ham har vært til det beste.
Er ikke
Herrens veier uransakelige?
Vi kan være
mitt i Guds vilje med våre liv akkurat der vi er nå, men vi ser det ikke
alltid.
Vær derfor
frimodig og gå Guds vei med ditt liv. Det som Herren har vist deg, vil han også
gjennomføre i ditt liv. Gi derfor ikke etter for både det ytre og indre
presset. Herren brukte Paulus. Og han vil derfor bruke både deg og meg bare vi
er lydige. Og holder ut i tro og tålmod!
Sluttkommentar:
Står du for
Guds ord i dag, ikke minst blant de som skal være troende. Så får en den
følelsen av at i dag er det ingen grenser, det meste er tillatt.
Den som da
følger Guds ord og Kristus Jesus i denne tiden, må bare belage seg på å være i
mindretall. Selv blant de troende.
Men hvor
herlig er det ikke, å samtidig kjenne Guds godhet og nærhet?
Det veier
opp for alt det negative. Og den lønn vi vil få, den vil gi oss så uendelig mye
mer. At alt det vi går igjennom, er som, ingenting å regne opp imot hva som Himmelen
har å by på!
Rom. 8. 18
For jeg holder for at den nærværende tids lidelser ikke er å akte mot den
herlighet som skal åpenbares på oss.
Relaterte linker:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar