Nr. 648: Det gjør meg syk og kvalmen å høre slike gjengiftetde såkalte kristne som Lars-Toralf Utnes Storstrand, Jan Hanvold og andre som ikke selv lever rett advarer imot homoseksuelle!

Nr. 648:
Det gjør meg syk og kvalmen å høre slike gjengiftetde såkalte kristne som Lars-Toralf Utnes Storstrand, Jan Hanvold og andre som ikke selv lever rett advarer imot homoseksuelle!

Bilde viser samfunnsrefseren Lars-Toralf Utnes Storstrand som selv etter hva Guds ord sier lever i synd og hor. Da blir det totalt malplassert og kvalmende å høre på ham og likesinnede!

Hvem er stor i Guds menighet og har lov å advare imot andre? Den som selv lever rett, eller så skal en tie stilt og først gjøre opp og omvende seg fra sin egen synd.

Matt. 5. 19 Derfor, den som bryter et eneste av disse minste bud og lærer menneskene således, han skal kalles den minste i himlenes rike; men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike. 20 For jeg sier eder: Dersom eders rettferdighet ikke overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike.

Den som er gjengift som en kristen har i sannhet bryt Jesu bud om at gjengifte er å leve i hor.

Har skrevet en god del om dette før at for en troende er det å gifte seg på nytt etter et samlivsbrudd å drive hor. For dette emne se på andre artikler der jeg underviser og skriver om dette emne.

Hva er det som er så feil med å advare imot homoseksuelle, lever ikke disse i synd? Jo, det har jeg også skrevet artikler om. Men det som blir så totalt feil og imot Guds ord er at da en ikke selv lever i lyset med sitt liv, slik som f.eks. Lars Toralf Storstrand, Jan Hanvold og andre ikke gjør. At de advarer andre syndere bare imot en annen form for synd. Dette forkaster Jesus totalt, og refser disse som lever et liv, men som peker på andres synder. Slik som Fariseerne og de skriftlærde levde, han sier: «Dersom eders rettferdighet ikke overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike».

Egentlig er ikke dette så vanskelig, det er bare det hvis en selv ikke lever i samsvar med det kristne budskapet, så står en på «sidelinjen». Hvis en er tyv, gjengift, homoseksuelle eller hva det måtte være som Guds ord beskriver som synd. Så er en satt utenfor alt som har med Guds rike, enn er levende død og skal også «oppføre» seg deretter. En tier stilt, også om andre synd. Det er først den dagen en selv gjør opp sin egen synd, kommer frem i lyset og har omvendt seg. At en har lov, rett og anledning å utale seg om andres synder. Da har en også bibelsk «rett» å uttale seg. At en blir uglesett og avvist når en lever rett, er en annen sak. Her er fokuset på at det er ikke rett og en har ikke bibelsk anledning å utale seg om andres synder hvis en ikke selv har «rent mel i posen».

Skriften lærer at vi ikke skal omgås de som lever i synd og som bekjenner seg som troende. Det være seg homoseksuelle, gjengifte «troende», tyver og andre. Men er det mennesker som ikke er Jesus-troende, men lever i disse syndene. Så har vi full anledning å omgås de, uten at noen skal bebreides og få høre noe negativt av den grunn. Det er troende som ikke lever rett – uansett synd – vi skal ta avstand i fra, ikke verdens mennesker som lever i synd.

1 Kor. 5. 9 Jeg skrev til eder i mitt brev at I ikke skulde ha omgang med horkarler - 10 jeg mente ikke i almindelighet horkarlene i denne verden eller de havesyke og røverne eller avgudsdyrkerne, ellers måtte I jo gå ut av verden; 11 men det jeg skrev til eder, var at I ikke skulde ha omgang med nogen som kalles en bror og er en horkarl eller havesyk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker eller røver, så I ikke engang eter sammen med ham. 12 For hvad har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? dømmer ikke også I bare dem som er innenfor? 13 men dem som er utenfor, skal Gud dømme. Støt da den onde ut fra eder!

Vi som troende er pliktig til å ta avstand i fra slike personer som Lars Toralf Storstrand, Jan Hanvold, andre gjengiftetde og homoseksuelle. Hvorfor tar de mange avstand i fra homoseksuelle, men ikke gjengiftetde troende?

Vi lever som Jesus-troende ikke etter Norsk kultur og væremåte først og fremst, men etter hva Guds ord og fremfor alt hva det nye testamente lærer.

Jeg er såpass gammel og de kristne har stort sett alltid vært ekstreme mer eller mindre. Før var de imot gjengifte både av troende og ikke troende. Selv om skriften sier at vi ikke skal dømme de som er utenforbi. I dag er en imot de de som påpeker at gjengifte er hor for en troende, ellers godtar en det over en lav sko. Nei, de såkalte kristne er ikke egentlig Jesus troende, men en form for kulturelle kristne, ellers så hadde de ikke vært slik som gikk fra en grøft til neste grøft!

Dette jeg fremholder en den sunne lære, alt annet er ikke det.

Når gjengiftetde kristne advarer f.eks. imot homoseksuelle så er det en form for å unnskylde sin egen synd og brøde veldig ofte. Jeg skjønner ikke heller andre troende som godtar gjengifte så lett over en lav sko når skriften er så klar på dette punktet? Og en kan f.eks. studere dette emne og lese seg «opp» og komme til den konklusjonen at ekteskapet er et bilde på forholdet mellom Kristus og menigheten, derfor er Gud så nøye med dette.

Hanvold, Storstrand og andre er egentlig hyklere slik de holder på!

Hva er en hykler?

Her fra store Norske leksikon: Hykler, person som hykler; ofte brukt om person som gir sterkt uttrykk for strenge moralregler, men selv handler umoralsk i det skjulte.

Vi legger merke til at dette passer dessverre så alt for godt på disse gjengiftetde kristne. De advarer alle og enhver imot mye, ikke minst er f.eks. både Storstrand og Hanvold veldig til å fordømme de som ikke forsvarer Israel og de advarer begge to som bare det imot homoseksuelle. Dette er egentlig rett, men det blir allikevel så totalt feil da de og andre gjengiftetde kristen lever i hor og synd. Da skal en først gjøre opp og omvende seg selv FØRST! Så skal en eventuelt advare imot annet, ikke før!

Jeg vet at dessverre at de aller fleste kristne sover så søtt og tungt i sin egen Tornerose søvn at det er dessverre blitt veldig vanskelig å advare imot gjengiftetde blant de kristne. Men skriften ved den Herren Jesus og Apostelen Paulus sier det gjentatte ganger at det er å drive hor og leve i synd for troende å gifte seg på nytt etter et samlivsbrudd. Og det er synd også for en mann å ligge med en mann, og for en kvinne å ligge med en kvinne som en ligger med en mann. Men hvis en selv ikke lever rett, da sier skriften gjentatte ganger at en FØRST SKAL GJØRE OPP SIN EGEN SYND, FØR EN ADVARER IMOT ANDRES SYNDER, AMEN!

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-337-pinsevenner-og-karismatikere-er.html http://blog.janchristensen.net/2012/03/nr-367-homo-seksualitet-og-lespisk-liv.html http://blog.janchristensen.net/2012/03/nr-375-vekkelse-eller-rystelse-hva-kan.html http://blog.janchristensen.net/2012/03/nr-388-skjuler-du-deg-bak-jesus-og.html http://blog.janchristensen.net/2012/04/nr-401-det-er-narsissistisk-og-falsks.html http://blog.janchristensen.net/2013/01/nr-537-et-svar-til-mr-teaching-apostle.html http://blog.janchristensen.net/2013/03/nr-572-hvordan-kunne-det-ga-sa-grnt.html http://blog.janchristensen.net/2013/06/nr-625-lisbeth-mrch-dama-som-vil-synge.html http://blog.janchristensen.net/2013/06/nr-644-himmelekspressen-og-jrn-strand.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=bergpreken http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=jan-hanvold-en-falsk-profet http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=er-du-medskyldig

Nr. 647: Hvordan vandre et liv i Ånden og bli stående etter å ha overvunnet alt!? Del 3

Nr. 647:

Hvordan vandre et liv i Ånden og bli stående etter å ha overvunnet alt!? Del 3

Del 3

Etter jeg ble døpt i den hellige Ånd har Guds ord vært mitt kjæreste eie. Men ikke bare som en spennende bok, men som rettesnor for både liv og lære. Og hvordan jeg skal leve det nye livet. Tror at det mange, mange tusener, ja, sikker også millioner som har fulgt Guds ord og det lys som Gud har gitt dem i sitt eget ord.

Bilde viser den Danske EM triumfen fra 1992 det pokalen blir hevet (for en Danske så er dette den største triumfen som noen dansker har prestert på idrettsbanen). For oss troende vil vi først – ikke før – kunne heve vår «pokal» den dagen vi er hjemme i det nye Jerusalem, inntil da er vårt liv her nede en kamp. Det er først da vi til fulle kan si at vi har blitt stående etter å ha overvunnet alt. Da trenger vi en stadigvek å bli ledet av Herren og hans Ånd.

Job sa: Job 7:1 Er ikke et menneskes liv på jorden en krigstjeneste, og hans dager som en dagarbeiders dager?

Her er noen sider, eller punkter ved hvordan en kan få erfare og «oppnå» en vandring i Ånden. Eller som jeg skriver i overskriften: «Hvordan vandre et liv i Ånden og bli stående etter å ha overvunnet alt!?».

1.) Åndens vitnesbyrd eller å høre Guds stemme i ens indre.

Salme 119. 2 Salige er de som tar vare på hans vidnesbyrd, som søker ham av hele sitt hjerte

Ap.gj. 10. 19 Mens Peter nu grundet på synet, sa Ånden til ham: Se, tre menn leter efter dig; 20 stå op og gå ned, og dra med dem uten å tvile! for det er jeg som har sendt dem.

Vi leser her at Peter hadde hatt et syn, men det var ikke nok til å få ham overbevist at han skulle gå inn til hedningene å forkynne Guds ord for dem og dele bordfelleskap med dem. Men så talte Gud til ham gjennom Åndens vitnesbyrd, det overbeviste ham. Å komme inn i Guds ledelse, er å evne og bli var for Åndens vitnesbyrd der Gud taler gjennom vår egen samvittighet. Vi vet hva som er rett og er forstandige, lar oss bli ledet av samvittigheten, og står ikke Gud imot men sier ja til det som vårt indre taler selv om det går imot vår egen og andres måter å tenke og tro på.

Hva er kort fortalt å høre Åndens stemme? Dette kan sier så utrolig mye om, men det er kort fortalt å lytte til ens egen samvittighet, bli var for den, og adlyde den røsten som kommer fra ens egen samvittighet.

Her noen ord om samvittigheten fra store Norske leksikon:

Etymologi lat. conscientia

Samvittighet, egenartet følelse av behag eller ubehag, hvorved en person opplever sine egne handlinger som moralsk rette eller gale (god eller dårlig samvittighet). Det finnes ulike teorier om hva samvittighet egentlig er. Kristen tenkning regner gjerne med at samvittigheten er nedlagt i oss av Gud. Et annet syn holder samvittigheten for å være medfødt uten at den er inngitt av Gud. Et vanlig syn i dag er at samvittigheten er et produkt av sosial læring og oppdragelse. Best kjent er kanskje Freuds teori om samvittighet som et over-jeg eller super-ego, en internalisert og ikke fullt bevisst overtagelse av autoritetens (foreldrenes eller samfunnets) normer og verdier.

Innenfor etikken er det vanlig å si at handlinger som er i samsvar med samvittigheten, er subjektivt riktige. De behøver ikke derfor å være objektivt riktige eller i samsvar med allment vedtatte moralske eller religiøse normer og bud. Kant oppfattet samvittighet som et fornuftsvesens bevissthet om den moralske lov, det kategoriske imperativ. (sitat slutt).

Alle mennesker har en Gud-gitt samvittighet. Men vi som Jesus-troende har en renset samvittighet gjennom Jesu blod og en som stadigvek blir justert av Guds ord så sant vi lever som ekte troende.

2.) Lydhør eller mottakelig for å høre fra Herren og motta signaler fra han.

Jes 50:4 Herren, Israels Gud, har gitt mig en disippeltunge, så jeg skal kunne kvege den trette med mitt ord; han vekker mitt øre hver morgen, han vekker det forat jeg skal høre som disipler hører.

Min erfaring er an Norske kristne er nærmest blitt tette å ørene, åndelige døvblinde. Jeg vet det er meget sterke ord, men dessverre, det er sant. Men allikevel om dette er sant, så er det minst like sant at Gud kan gi alle og enhver som er åpen for ham et øre som profeten Jesaja taler om: «han vekker mitt øre hver morgen, han vekker det forat jeg skal høre som disipler hører». Hva er det han egentlig sier?

Du skal bli hans elev og Gud din lærer, så enkelt og klart. Dette er egentlig en posisjon og stilling vi som troende skal ikke bare ha her på jorda, men i all evighet. Derfor er dette også så dyrebart. Hva taler Herren til oss om i dag? Noe Gud talte til meg egentlig for tyve år siden var at det største og farligste frafallet innforbi kristenheten er når det blir godtatt med skilte forkynnere. Hva gjorde jeg? Alt som sto i min makt for å advare imot dette, selv om jeg skulle ha gjort det mye dypere og bedre. Jeg gjorde mitt, og i dag ser vi at dette som begynte egentlig før dette er blitt allment akseptert innforbi de aller fleste menigheter og kirkesamfunn.

3.) Være på rett plass og i den gjerning og oppgave Gud har satt deg.

Rom. 12. 3 For ved den nåde som er mig gitt, sier jeg til enhver iblandt eder at han ikke skal tenke høiere enn han bør tenke, men tenke så at han tenker sindig, alt efter som Gud har tilmålt enhver hans mål av tro. 4 For likesom vi har mange lemmer på ett legeme, men ikke alle lemmene har samme gjerning, 5 således er vi mange ett legeme i Kristus, men hver for sig er vi hverandres lemmer. 6 Og da vi har ulike nådegaver, alt efter den nåde som er oss gitt, så la oss, om vi har profetisk gave, bruke den efter som vi har tro til, 7 eller om vi har en tjeneste, ta vare på tjenesten, eller om en er lærer, på lærdommen, 8 eller om en skal formane, på formaningen; den som utdeler, gjøre det med ærlig hu; den som er forstander, være det med iver; den som gjør barmhjertighet, gjøre det med glede!

Synes hele Romerbrevet er så vidunderlig og fint, ikke minst kapitel 12. Der det tales om at vi er et legeme, men har forskjellige oppgaver og tjenester. Når en kommer inn i den gjerning, oppgave og tjeneste som Gud har for en, så legger ting seg mye mer til rette. Derfor er også Åndens ledelse å finne sin «rette» plass. Jeg kan f.eks. kjenner når jeg underviser i Guds ord at det er en gjerning fra Gud. Hvordan? På flere måter. At jeg kjenner salvelse fra Gud, Guds ord åpner seg og mange blir satt i frihet etc. slik kunne jeg ha fortsatt, men stopper her.

Sluttkommentar:

Dette har blitt en liten artikkelserie. Da på tre artikler der denne er den siste da dette emne er så stort og omfattende. Håper og tror at denne undervisningen gir deg noe slik at ditt liv blir Gud til behag i alle deler! Dette er den siste artikkel om hvordan vandre et liv i Ånden og bli stående etter å ha overvunnet alt. Det er fullt mulig, ved Guds hjelp! Både tror og håper hvis du studerer dette jeg har undervist om her, tar det til hjerte og lever etter det så vil du og jeg og alle som går Guds vei erfare å bli ledet av Ånden og stående etter å ha seiret og overvunnet alt! Mens vi er her nede på jorden kan vi si som Job at vårt liv er en krigstjeneste.

Job 7:1 Er ikke et menneskes liv på jorden en krigstjeneste, og hans dager som en dagarbeiders dager?

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2013/06/nr-646-hvordan-vandre-et-liv-i-anden-og.html http://blog.janchristensen.net/2013/06/nr-643-vordan-vandre-et-liv-i-anden-og.html

Nr. 646: Hvordan vandre et liv i Ånden og bli stående etter å ha overvunnet alt!? Del 2

Nr. 646:

Hvordan vandre et liv i Ånden og bli stående etter å ha overvunnet alt!? Del 2

Del 2

Etter jeg ble døpt i den hellige Ånd har Guds ord vært mitt kjæreste eie. Men ikke bare som en spennende bok, men som rettesnor for både liv og lære. Og hvordan jeg skal leve det nye livet. Tror at det mange, mange tusener, ja, sikker også millioner som har fulgt Guds ord og det lys som Gud har gitt dem i sitt eget ord.

Bilde viser den blinde Samson malt av Franz Heinrich. Så lenge Samson var lydig mot Gud, så var han ledet. Noe han var i tyve år. Men så feilet han, da med først å ikke være nøye med det moralske, dernest falt han i Ånden. Hvor står du? For meg er det temmelig åpenbart at den Norske kristenheten er på ville veier, men vi, di og jeg. Vi kan alle være ledet av Gud bare vi er lydige og var for hans stemme og hans ledelse. Alt er opp til den enkelte!

Her er noen sider, eller punkter ved hvordan en kan få erfare og «oppnå» en vandring i Ånden. Eller som jeg skriver i overskriften: «Hvordan vandre et liv i Ånden og bli stående etter å ha overvunnet alt!?».

1.) Næres ved Guds ord, det skaper en vandring i Ånden!

Salme 119. 9 Hvorved skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde sig efter ditt ord. 105 Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.

Slik jeg ser det, så finnes det ingen sterk kristen uten som er sterk i Guds ord. Og når Guds ord begynner å gjøre sin virkning, så kommer en også inn i Åndens ledelse.

Ap.gj. 18. 24 Men det var en jøde ved navn Apollos, født i Aleksandria, en vel talende mann, som kom til Efesus; han var sterk i skriftene. 25 Han var oplært i Herrens vei, og da han var brennende i ånden, talte og lærte han grundig om Jesus, enda han bare kjente Johannes' dåp.

Legg merke til at han var sterk i skriftene, da ble også hans åndsfylde herlig. Det er når Guds ord og Guds Ånd får virke i sammen, da blir det herlig og underfullt. Daglig omgang med Guds ord, og gjerne mye, det igjen fører og leder inn i Åndens ledelse. Det er også mange ganger farlig å lese mye av den litteraturen som gis ut i dag, da det er veldig mye forførelse ute å går. Men Guds ord varer til evig tid!

2.) Kjenne Guds kraft – det fører inn i Åndens ledelse!

Ap.gj. 1. 8 men I skal få kraft idet den Hellige Ånd kommer over eder, og I skal være mine vidner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.

Det er noe rart med å få spise seg god og mett, da kommer også arbeidslysten. En får lyst å gjøre det gode ved sunn og næringsrik mat. Slik er det også på det åndelige område, et liv der en erfarer å bli døpt i Ånden og oppfylt av Ånden. Det igjen fører og skaper en sann vandring inn i Guds ledelse med sitt liv.

Apgj 4:8 Da sa Peter til dem, fylt av den Hellige Ånd: I folkets rådsherrer og Israels eldste!

Etter Apostelen Peter ble døpt i den hellige Ånd på Pinsefestens dag, ble han igjen fylt med Ånden, og gjorde Guds vilje. Hemmeligheten var å bli atter fylt med Ånden. Åndsfylde virker til Åndens ledelse.

3.) Samfunnet med troende.

Ap.gj. 2. 42 Og de holdt trolig fast ved apostlenes lære og ved samfundet, ved brøds-brytelsen og ved bønnene.

Selv om det dessverre er veldig mange rare og forførte troende i dag, og de dessverre øker på jevnt og trutt her i Norge. Så er det for en levende troende veldig viktig med omgang med andre troende. Det trenger ikke å være så mange, men at en blir speilt i andre mennesker. Har åndelig og sosial omgang, det er av største betydning.

Fra mine bibelkommentater Filipenser brevet 2.1. Når det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, og så sant det finnes medfølelse og barmhjertighet,

Paulus evner å utrykke så mye med så få ord at en blir blendet. Ingen kan trøste som Jesus, ingen. I det kristne fellesskapet er kjærligheten til oppmuntring. Felleskap eller samfunn i Ånden. Medfølelse eller empati er det kristne fellesskapet store styrke, din mildhet gjør meg stor sier David. Barmhjertig er å kunne elske og hjelpe også dem som det ikke er grunn til å gjøre det for.

Selv de som har gjort både en selv og andre urett etter de har bedt om tilgivelse. Tilgi er å glemme, ikke komme i hu den uretten og synden som er blitt gjort. Den kristne menighet er avhengig av å være som Kristus for både å gå videre og være det som Gud vil og som Satan hater!

2 så gjør nå min glede fullkommen: Vis enighet, stå sammen i kjærlighet, vær ett i sjel og sinn.

Paulus store glede gikk på menighetens ve og vell, ikke personlig vinning og fremgang. Vis enighet formaner han. Vi i dag burde hatt en veldig stor mulighet til å vise enighet på Ordets grunn da vi har Guds ord slikt tilgjengelig, både GT og NT. Det er en stor forrett og privilegium slik vi har det med å eie vår egen bibel, oppskriften står det rett for øynene på oss alle. Da kan vi også være et i sjel, vilje, sinn og mening. To eller flere meninger om det samme synspunktet er unødvendig og veldig ofte kjødelig når vi har sannheten – Guds ord – slik tilgjengelig for alle som kan lese. (sitat slutt).

Paulus spør i Filipenser brevet 2.1. Når det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, og så sant det finnes medfølelse og barmhjertighet,

Det skulle stått et spørsmålstegn der etterpå. Er du den bror og søster som er til trøst og oppmuntring, eller venter du det kun av alle andre? Jeg har alltid søkt å være til hjelp, støtte og oppmuntring for andre enn å få det hos andre. Det er et deilig og herlig liv, og da har en Guds ord og Gulds løfter på det. Er en til velsignelse for andre og setter andre i frihet, så skal en selv bli velsignet hallelujah!

Ordspr 11:25 Den som velsigner, skal trives, og den som lesker andre, han blir selv lesket.

Å være i sammen med andre troende, det skaper Åndens ledelse. Paulus sier det ved flere anledninger. Bl.a. i 1 Kor. 12. der han sammenligner menigheten med et legeme. Vi vet at det er når legemet utfyller og «hjelper» hverandre, at det fungerer. Slik er det også med Guds menighet, at det er når vi kommer inn i et rett forhold til både Gud og hverandre at vi både selv og menigheten er sterkest og er til størst velsignelse. Må Gud hjelpe oss alle til dette!

1 Kor. 12. 12 For likesom legemet er ett og har mange lemmer, men alle legemets lemmer, om de enn er mange, dog er ett legeme, således er det også med Kristus; 13 for vi er jo alle døpt med én Ånd til å være ett legeme, enten vi er jøder eller grekere, enten vi er træler eller frie; og vi har alle fått én Ånd å drikke. 14 For legemet er jo heller ikke ett lem, men mange. 15 Om foten sier: Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til legemet, så hører den like fullt med til legemet; 16 og om øret sier: Fordi jeg ikke er øie, hører jeg ikke med til legemet, så hører det like fullt med til legemet. 17 Dersom hele legemet var øie, hvor blev det da av hørselen? dersom det hele var hørsel, hvor blev det da av lukten? 18 Men nu satte Gud lemmene, hvert især av dem, på legemet, således som han vilde. 19 Var de derimot alle ett lem, hvor blev det da av legemet? 20 Men nu er det mange lemmer, men ett legeme. 21 Øiet kan ikke si til hånden: Jeg trenger ikke til dig, eller hodet til føttene: Jeg trenger ikke til eder; 22 men tvert imot: de lemmer på legemet som synes å være de skrøpeligste, de er nødvendige. 23 Og de lemmer på legemet som vi synes er mindre ære verd, dem klær vi med større ære, og de lemmer som vi blues ved, dem klær vi med større bluferdighet, 24 men våre edlere lemmer trenger ikke til det. Men Gud satte legemet sammen således at han gav det ringeste størst ære, 25 forat det ikke skal være splid i legemet, men lemmene ha samme omsorg for hverandre. 26 Og om ett lem lider, da lider alle lemmene med, og om ett lem hedres, da gleder alle lemmene sig med. 27 Men nu er I Kristi legeme og hans lemmer, hver efter sin del.

Sluttkommentar:

Dette har blitt en liten artikkelserie. Da på tre artikler der denne er den andre da dette emne er så stort og omfattende. Følg med, det kommer mer, håper og tror at denne undervisningen gir deg noe slik at ditt liv blir Gud til behag i alle deler! Det kommer en siste artikkel om hvordan vandre et liv i Ånden og bli stående etter å ha overvunnet alt. Det er fullt mulig, ved Guds hjelp!

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2013/06/nr-643-vordan-vandre-et-liv-i-anden-og.html http://janchristensen.net/Aandens_daap_Werner_Skibsted_1939_filadelfiaforlaget.pdf http://blog.janchristensen.net/2013/06/nr-647-hvordan-vandre-et-liv-i-anden-og.html

Nr. 643: Hvordan vandre et liv i Ånden og bli stående etter å ha overvunnet alt!? Del 1

Nr. 643:
Hvordan vandre et liv i Ånden og bli stående etter å ha overvunnet alt!? Del 1

Del 1

Etter jeg ble døpt i den hellige Ånd har Guds ord vært mitt kjæreste eie. Men ikke bare som en spennende bok, men som rettesnor for både liv og lære. Og hvordan jeg skal leve det nye livet. Tror at det mange, mange tusener, ja, sikker også millioner som har fulgt Guds ord og det lys som Gud har gitt dem i sitt eget ord. En av dem som jeg tror virkelig har fulgt Herren er Apostelen Paulus, men mange andre med ham. En av hans nærmeste medarbeider og som sto med ham i tjenesten og som Paulus overlot «staffet-pinnen» til var Timoteus. Hvordan han så ut vet vi ikke, men her er et tenkt bilde av ham.

Her er noen sider, eller punkter ved hvordan en kan få erfare og «oppnå» en vandring i Ånden. Eller som jeg skriver i overskriften: «Hvordan vandre et liv i Ånden og bli stående etter å ha overvunnet alt!?».

1.) En hellig vilje beslutning, uten det, ingen mulighet til seier og å vandre i Ånden!

Daniel 1. 8 Men Daniel satte sig fore at han ikke vilde gjøre sig uren med kongens kostelige mat og med den vin han drakk, og han bad den øverste hoffmann om at han måtte være fri for således å gjøre sig uren.

Vi legger merke til at Daniel ble ikke en stor Åndens og Guds mann når han møtte Kong Nebukadnesar, Kong Belsasar, løvene og mederne Darius. Grunnlaget for den Daniel ble var hans gode forsetter og at han tok vilje-be sluttinger som var alltid i overstemmelse med Guds ord, uten at Gud hadde åpenbart det for ham. Han leste Guds ord, trodde det og handlet på det. Derfor kunne han stå frem igjen. Og peke på Jesus og Gud som den som har løsningen på alt, og ingen andre. Men det begynte med en vilje-beslutning: «

2.) Vite og kjenne at en er Elsket av Gud.

1. Joh.b. 4. 9 Ved dette er Guds kjærlighet åpenbaret iblandt oss at Gud har sendt sin Sønn, den enbårne, til verden, forat vi skal leve ved ham. 10 I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.

Alt det vi holder på med må ha et utgangspunkt, en vei og et mål. Utgangspunktet for det kristne livet er at jeg og du og alle er elsket av Gud. Kjærligheten fra Guds side er at han elsket oss lenge før vi hadde tanke om det. Vi leser også det samme i Romerbrevet 5. 6 For mens vi ennu var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. 7 For neppe vil nogen gå i døden for en rettferdig - for en som er god, kunde kanskje nogen ta sig på å dø - 8 men Gud viser sin kjærlighet mot oss derved at Kristus døde for oss mens vi ennu var syndere.

Det kan ikke sies sterkere enn dette, hva vi møter her i Guds ord. Dette er en kjærlighet som bibelen beskriver som Agape – Guds kjærlighet.

Agápe er et gresk ord og er i NT brukt om kjærligheten Gud har for oss mennesker; den guddommelige kjærlighet. I NT brukes det nemlig flere ord for “kjærlighet”. Selv om vi i det norske språket bare har dette ene er det nyanser her, som Bibelen fokuserer på. Eros er den erotiske kjærligheten, kjærlighet i et mann – kvinne forhold. Agape er den guddommelige eller ubetingete kjærligheten, som elsker uten at man har gjort seg fortjent til det.

Filio brukes om kjærlighet av tilbøyelighet og sympati, den omsorgsfulle kjærlighet på grunnlag av vennskap eller slektskap. Altså en slik kjærlighet som vi er i stand til å elske med. Slik vi elsker våre foreldre, søsken og venner. Men Guds kjærlighet, mot og til oss er agápe. Han elsket oss lenge før det var noen og noe å elske. Og elsker selv om det «noe» reiser seg imot ham. Hans kjærlighet overgår alt og alle.

Kunne ha fortsatt så mye lengre her, men utgangspunktet for oss. Om vi skal bli frelst, inneha en tjeneste eller nå andre. Vi har som mål himlene og det nye Jerusalem, så er det som ligger i bunn og som et utgangspunkt for alt; Guds grenseløse og enorme kjærlighet til oss alle!

3.) Vi tror og forventer Herrens komme og at vi skal gjøre regnskap deretter. Det virker og ansporer oss til å leve i Ånden og bli stående etter å ha overvunnet alt.

1 Joh. 3. Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn; og det er vi. Derfor kjenner verden ikke oss fordi den ikke kjenner ham. 2 I elskede! nu er vi Guds barn, og det er ennu ikke åpenbaret hvad vi skal bli; vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like; for vi skal se ham som han er. 3 Og hver den som har dette håp til ham, han renser sig selv, likesom han er ren.

2 Kor. 5. 10 For vi skal alle åpenbares for Kristi domstol, forat enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, efter det som han har gjort, enten godt eller ondt. 11 Da vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å vinne mennesker, men for Gud er vi åpenbare; jeg håper og å være åpenbar for eders samvittigheter.

Det er de som ikke skjønner at jeg er så påpasselig med mitt eget lov. Hva jeg tror og lærer, hvilke signaler jeg gir ut og hvem jeg omgås med. Alt dette er med det for øye at jeg en dag ikke bare skal bli frelst, som er det absolutt viktigste og største. Men også skal gjøre regnskap for mitt liv som en kristen.

Jeg har f.eks. ikke lyst å advare imot noe, men hvis jeg ikke gjør det faller det blodskyld over meg ut i fra Esekiel 33 og mange andre skriftsteder taler om dette.

Og hvordan lever og vandrer jeg som en kristen? Og hvordan lever og vandrer du som en troende? Det er dette som er som en ansporer i mitt liv, og når du også får en forståelse og klarhet i dette. Så vil det virke på samme måten i livet ditt.

Det står i 1 Joh. 3 om Herrens komme: «hver den som har dette håp til ham, han renser sig selv, likesom han er ren». Hvilket håp er dette tale om? Jesu komme for å hente bruden og de som er rede hjem til seg. Det skal og det virker slik på oss at vi vil enn mer leve Gud til behag.

Tenker du på disse ting, eller er du ikke klar over dette?

Å høre om hvor fæle muslimene er og annet virker ikke hverken til frelse eller helliggjørelse. Det er kun forkynnelse ut i fra Guds ord og at mennesker får en forståelse av disse tingene, ikke noe annet.

Professor Ole Hallesby har kalt Jesu gjenkomst "Sentrum i det kristne håp", fordi man her berører det dypeste og fineste i de troendes forvent-ning. Sagt i bibelsk billedspråk: Det er bruden som venter på sin brudgom. Nå er det blitt sagt at Jesu gjenkomst (Kristi 2. komme) skal være nevnt 260 ganger i Det Gamle Testamentet og 319 ganger i Det Nye Testamentet. Med unntakelse av Galaterbrevet og brevet til Filemon er Jesu gjenkomst nevnt i hver eneste bok i Det Nye Testamentet. Mens apostelen Paulus for eks. omtaler dåpen 13 ganger, berører han Jesu gjenkomst ikke mindre enn 50 ganger. Budskapet om Jesu gjenkomst mottok de første kristne med glede, derfor hadde det en annen klang, en egen friskhet blant Jesu venner i aposteltida enn hva tilfellet er i dag. Spør vi etter årsaken til avskallingen av endetidsforkynnelsen, finner jeg flere svar, og skal nevne to: For det første finner vi blant prester og forkynnere en tendens både av likegyldighet og fortielse hva endetidsforkynnelse angår. Vi møter presten som aldri har hatt tid til å studere Jesu gjenkomst på fakultetet, og vi møter predikanter som vil hevde at de ingen nådegaver har til å forkynne de siste tider. "Det overlater jeg til spesialistene", var det en som uttalte. Så opplever man på stormøter at Jesu gjenkomst sjelden blir forkynt. Det passer liksom ikke inn i åndsstrømningene i dag.

Kristi domstol

Dette har jeg hentet fra Toralf Gilbrandt: 1 Kor 3,11-15 leser vi: «For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus. Men om noen på denne grunnvoll bygger med gull, sølv, kostelige steiner, eller med tre, høy, strå, da skal det verk enhver har utført, bli åpenbart. Dagen skal vise det, for den åpenbares med ild. Hvordan det verk er som enhver har utført, det skal ilden prøve. Om det byggverk som en har reist, blir stående, da skal han få lønn. Brenner hans verk opp, da skal han miste lønnen. Men selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild.»

Av dette ser vi at bortrykkelsen ikke bare taler om et salig håp og en herlig forrett, bortrykkelsen er også nøye knyttet til den store regnskapsdag da vi skal stå til ansvar innfor den levende Gud.

Kristi domstol er dommen over Guds hus. Den representerer en domshandling forskjellig fra den store hvite trones dom som vil finne sted etter tusenårsriket. Ved den hvite trone skal ugudelige mennesker dømmes og gå fortapt, men ved den tid har de troende allerede vært hjemme hos Herren i mer enn tusen år. Kristi domstol er også en domshandling forskjellig fra dommen over folkeslagene som vil finne sted her på jorden før tusenårsriket blir opprettet. Da vil Kongen rense ut av sitt rike dem som volder mén og anstøt - han vil bestemme hvem som skal få del i det gudsrike som skal opprettes på jorden. Denne domshandling gjelder altså mennesker som ennå lever på jorden, mens dommen ved den store hvite trone skildrer de døde som står for Gud etter at himmel og jord er veket bort.

En annen slags dom Kristi domstol er noe forskjellig fra begge disse domshandlinger. Kristi domstol er en domstol bare for troende. Nå er det kanskje dem som vil innvende: Men sa ikke Jesus at den som tror på ham ikke kommer til dom? Hvordan kan da Paulus si at vi alle skal åpenbares for Kristi domstol. Jo, begge deler er sant og riktig. Den troende blir ikke dømt sammen med verden. Det er ikke frelse eller fortapelse som skal avgjøres for vår del innfor Kristi domstol, det er spørsmål om å få lønn eller tape lønnen. For å ta et eksempel:

Det er stor forskjell på den dommeren som sitter i en rettssal og dømmer forbrytelser og den dommeren som løper med en fløyte ute på fotballbanen og dømmer om sportsprestasjoner. Bibelen forteller oss at de troende blir dømt på tre forskjellige måter: Som en frelsesøkende synder ble vi dømt ved vår omvendelse, da erkjente vi vår synd og ble rettferdiggjort ved forløsningen i Kristus Jesus. På denne domshandling eller frifinnelsesdom hviler vår frelse. For det andre kan en troende bli dømt som Guds barn eller hans sønner under vår vandring gjennom livet. Paulus sier: «Når vi dømmes, da refses vi av Herren for at vi ikke skal fordømmes sammen med verden.» Gud tukter oss for å føre oss i erkjennelse og for at vi kan få del i hans hellighet. For det tredje kan vi som troende bli dømt som tjenere. Og det er denne dom som finner sted ved Kristi domstol. Gud er ikke bare vår Frelser og vår himmelske Fader, han er også vår Herre. Han vil kreve sine tjenere til regnskap for hva han har overgitt hver enkelt.

Oppgjøret Denne domshandling kalles i Bibelen Guds domstol, Kristi domstol, «dagen», hin dag, vår Herre Jesu Kristi dag, og i Johannes første brev 4,17 kalles den «dommens dag» - også for de troende kommer det en oppgjørets og dommens dag.

Prøven framfor Kristi domstol vil altså finne sted etter bortrykkelsen. Flere ting tyder på at det vil skje ganske kort etter oppløftelsen, iallfall ser vi at før Lammets bryllup skal feires, har bruden iført seg det skinnende hvite lin som er de helliges rettferdige gjerninger - da er altså livsverket prøvet og godkjent av Gud. Og vi finner at endog før trengselen bryter løs på jorden, så har de 24 eldste som sitter på troner for Guds åsyn fått sine kroner utlevert. Det vil skje på «hin dag» sier apostelen Paulus.

Når vi framstilles for Kristi domstol er de troende allerede fullendt og forvandlet. Vi har nådd fram til endemålet for vår tro, sjelens evige frelse. Vi står der i våre herlige oppstandelseslegemer. Selv om lønnen ennå ikke er avgjort, så er vår frelse sikret. Vi vil også være fullendte og helliggjort helt igjennom. Derfor vil ingen forsøke å rettferdiggjøre seg eller unnskylde noe feiltrinn hos seg selv. Vi vil selv gi Gud rett i alt og se og dømme som han gjør det.

Denne avgjørelsen innfor Kristi domstol kan ikke finne sted før alle de troende fra den gamle pakt og fra menighetens tid er samlet der oppe. Hele Guds menighet må stå der. Det er spørsmålet om belønning som skal avgjøres, og prisen kan ikke bli utdelt før alle som deltar i løpet har fullført. Derfor venter de hellige som er sovnet inn på at vi skal fullføre vårt løp. Det står også om de hellige fra den gamle tid at de ikke kan nå fullendelsen uten oss. Og apostelen Paulus visste at han også måtte vente inntil «hin dag» før han kunne motta rettferdighetens krans.

Den store regnskapsdagen

Dette blir den store regnskapsdag for oss alle. Den som skal dømme er Herren, den rettferdige dommer. Han skal selv komme og hente oss hjem til seg, og han skal selv avgjøre spørsmålet om belønning til sine tjenere. Det er godt å vite at det kommer en dag da det siste avgjørende og rettferdige ord skal sies i enhver sak. Da skal enhver av oss avlegge Gud regnskap for seg selv.

Det som skal bedømmes er de troenes livsverk. Det er i den betydning ikke våre synder som skal dømmes, men vårt «verk». Synden er ikke der som fordømmelsesgrunn, for den er renset bort i Jesu blod og vi har fått tilgivelse for den. Vi leste at det var det som var bygget på grunnvollen som skulle prøves. Det er vår tjeneste for Gud som skal bedømmes. Våre ord og gjerninger skal prøves. Det kommer til å gå meget nøye for seg, for vi leser at for hvert unyttige ord skal det avlegges regnskap - og hvert beger kaldt vann gitt i kjærlighet skal belønnes (sitat slutt).

Sluttkommentar:

Dette blir en liten artikkelserie tror jeg på tre artikler der denne er den første da emne er så stort og omfattende. Følg med, det kommer mer, håper og tror at denne undervisningen gir deg noe slik at ditt liv blir Gud til behag i alle deler!

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-176-guds-domstol.html http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-171-forkynnelse-av-hele-guds-rad-til.html http://blog.janchristensen.net/2011/07/nr-111-hva-mter-en-bak-dd-og-grav.html http://blog.janchristensen.net/2010/10/nr-29.html http://blog.janchristensen.net/2010/10/nr-29.html http://blog.janchristensen.net/2013/02/nr-544-din-dobbeltmoral-eller.html http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentar-hoved-view http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Vi-skal-alle-staa-innfor-Guds-domstol http://blog.janchristensen.net/2013/06/nr-646-hvordan-vandre-et-liv-i-anden-og.html http://blog.janchristensen.net/2013/06/nr-647-hvordan-vandre-et-liv-i-anden-og.html

Nr. 641: Den Herre Jesus Kristus ve klage over den Norske kristenhet!

Nr. 641:

Den Herre Jesus Kristus ve klage over den Norske kristenhet!

Fikk et profetisk budskap til den Norske kristenheten med utgangspunktet i fra Matteus 23. Bilde av Jesus slik han kom til meg med sitt strenge, men samtidig vennlige og majestetiske blikk!

Dagens kristenhet sitter i de lokalene og på de muligheter og på den rikdommen som de som gikk troens vei med meg har gitt som arv videre. Men i dag er den arv mer blitt som en forbannelse enn en velsignelse da de ikke lengre trenger å tro meg for å reise et Guds-hus. Som de som gikk foran måtte og gjorde.

Men de har sviktet meg i det store og det hele, selv om de har som menigheten i Efesus bevart noe av den læren som jeg inngav de som brakte frem de forskjellige vekkelsesbevegelser.

De binder byrder på menneskene skuldre, men selv vil de ikke ta opp sitt kors å følge meg. Det hjelper ikke å være imot homoseksuelle og andre så lenge enn tolerere gjengifte som bekjenner mitt navn, og annet som er imot hva jeg taler om i mitt eget ord.

Men de gjør alle sine gjerninger for å sees av menneskene; og henter fordeler ut i fra det. Men å være noe i andres mennesker øyne har ikke verdi i mine øyne hvis det ikke springer ut av et rent hjerte og troens lydighet.

Da en kan gi til føde for fattige alt det som en eier, og om jeg gir sitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det deg ingenting!

Men I skal ikke la eder kalle for noe mer enn det dere er; for en er eders mester, meg. Men I er alle brødre.

Heller ikke skal I la eder kalle lærere; for en er eders lærer, meg Kristus.

Men den største blandt eder skal være eders tjener. Slik som jeg var det.

Den som seg selv ophøier, skal fornedres, og den som seg selv fornedrer, skal ophøies.

Men ve eder, dagens kristenledere, pastorer, prester og emiserer, I hyklere, I som lukker himlenes rike for menneskene! For selv går I ikke der inn, og dem som er i ferd med å gå der inn, tillater I ikke å gå inn.

Ve over katolske kirka som ser på seg selv som den opprinnelige kirka, men har forkastet deler av mitt ord og satt inn egne ting istedenfor. Det er en vederstygglighet for meg å se på seg selv som moderkirken med en leder på toppen som er en synder som trenger min frelse som alle andre. Ingen mennesker er over noen andre, for den som vil være stor i mitt rike skal være alles tjener. Lære andre som jeg lærte og leve det livet som jeg levde.

Ve over den lutherske kirka for å ha tatt så mye med seg fra den katolske kirka inn i sin egen kirke. Det er ingen frelse i dåp eller tre never med vann, men kun i meg og hva jeg har gjort på Golgata. Det er ingen triade Gud, det er kun min Far som er den eneste sanne Gud. Han er min Gud og Gud til de som tror på meg, og som er mine etterfølgere. Jeg ser ikke etter og til de som beundrer og anser meg for å være en stor profet, men de som er mine etterfølger og som tar opp sitt kors hver dag for å gå i sammen med meg som profeten Enok. Jeg ønsker og trenger ikke tilhengere og skuespillere, men etterfølgere etter meg og mitt eget ord.

Ve over de lutherske bevegelsene som ikke har gått videre med meg og har forkastet så mye som jeg ikke har behag i. Dere har navn av å være kristne, men det er såpasset mye åndelige døde mennesker og som sover. Dere er navn-kristne, ikke levende stener i mitt hellige tempel. Omvend dere mens det ennå heter i dag, før den mørke natten kommer da vil det være for sent for mange da presset vil være såpasset stort. Har en ikke bekjent meg nå, vil det nesten bli umulig da. Nå er dere blitt advart på forhånd! Den kommende trengseltid vil være så heftig og omfattende at det vil kunne være jeg som vil og kan stoppe Satan og Antikrist som da vil ha sin seiersgang i denne onde og ugudelige verden.

Ve over de Pinse Karismatiske kristne som legger vekt på tegn, under, opplevelser. Som tror på mine velgjerninger, men det som veier tyngre i mitt ord som renhet, hellighet og at en lever med sin rette ektefelle livet ut, blir tilsidesatt, bortforklart og tatt bort fra hvor viktig jeg Herren setter det. Dere gjør meg syke og kvalme, og jeg vil ikke vedkjenne meg dere!

Ve over de mennesker som har hatt anledning å høre mitt ord, ta imot det og tro det men har på alle måter satt seg utenforbi det uten å ta imot mitt tilbud om frelse, nåde og gjennopprettelse!

Ve over de «smale» kristen grupperinger som har blitt sekteriske og ikke åpen for min korrigering og veiledning. Det smerter meg at en ikke kommer til meg for at jeg kan få gjenopprette og gjøre dere hele!

Så fyll da deres fedres mål som nå er blitt overfylt med å legge skyld på skyld.

Dere er slanger. Huggormyngel. Hvordan kan dere flykte fra Gehennas dom?

Det som gjør meg Herren slik refsende, er at dere ikke bare er forført. Men dere bære mitt navn, og det gjør dere ikke med verdighet, intregitet og hengivenhet. Dere elsker ikke meg av hjerte og på dype. Dere er bare øyentjenere, ikke min Fars og mitt sendebud. Jeg vil ha de som frivillig og av hjerte ofrer alt til meg, de har jeg behag i, ingen andre!

Det er noe få som ikke har bøyet av fra min vei, de skal jeg salve og utruste som jeg gjorde det i fordums dager. Men de må også påse at de er på min vei, jeg lar ingen ha fortrinn hos meg. Alle må oppgi alt, for å tjene og tilhøre meg!

Jeg Herren Jesus og min Fader, vi har ingen favoritter og som vi favoriserer. Vi spør kun etter de som vil lyde, tro og hengi seg til min Far som jeg gjorde det. Jeg gjorde ingenting uten min Fader viste meg det. Og hvordan erfart jeg det? Jeg var lydig, ja lydig inntil korset død. Derfor er korset vei ikke bare for meg, men for alle andre som vil erfare at «Himmelen» er en virkelighet for enhver som påkaller mitt navn. I hjerte tro og i hjerte oppriktighet, vil jeg svare enhver som kaller på min Far i mitt navn.

Sluttkommentar:

Fikk dette over meg for en tid tilbake at akkurat som den Herre Jesus ropte et ve rop over Israel og jødene. Slik ville ha gjort det i dag over de kristne og oss her i Norge. Derfor, omvend deg og gjør deg klar til å møte Gud, mens det ennå er tid og anledning.

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2012/06/nr-438-navnet-jesus.html http://blog.janchristensen.net/2013/03/nr-579-en-lunken-stolt-og.html http://blog.janchristensen.net/2013/03/nr-565-har-de-evangeliske-kristne-gatt.html http://blog.janchristensen.net/2013/03/nr-565-har-de-evangeliske-kristne-gatt.html http://blog.janchristensen.net/2013/05/nr-601-som-navet-i-hjulet-er-ulselig.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=artiklerrmenyhoved

Nr. 642: Det er ikke uten grunn at Evangelist Jørn Strand har veket av fra Herrens vei! Har han aldri lært seg å gjøre opp sin synd, legge det bak seg og gå videre!

Nr. 642:
Det er ikke uten grunn at Evangelist Jørn Strand har veket av fra Herrens vei! Har han aldri lært seg å gjøre opp sin synd, legge det bak seg og gå videre!

Det er ikke uten grunn at Evangelist Jørn Strand har veket av fra Herrens vei! Han har aldri lært seg å gjøre opp sin synd, legge det bak seg og gå videre!

Her er han avbildet Visjon Norges Sommerkonferanse i 2012. bare det å gå inn å samarbeide med Jan Hanvold og Visjon Norge vitner om at en er helt ute å kjøre på den vei en går på det åndelige område. Ser en ikke at Jan Hanvold er en falsk profet, en løgner og kjeltring, så er det mulig at en er det også selv, som det er åpenbart at Jørn Strand er. Han er av samme type som Hanvold med en belastet bakgrunn i rus og annet.

Foto: Alf-Robert Sommerbakk

t

Jeg hadde en konfrontasjon med Jørn Strand etter sommerstevne på Hove ved Arendal i 2009


Jeg kjenner til Strand i fra tiden han bodde på Karmøy da vi også bodde der da. Jeg har snakket med ham og hatt noe med han å gjøre, om ikke mye. Han forkynte da imot gjengifte, noe som er bibelsk riktig. Men jeg sendte en mail til ham og spurte hvordan kunne han forkynne imot gjengifte og samarbeide med Jan Hanvold? Svaret jeg fikk var eder, forbannelser og mye annet rart. Jeg skjønte da at mannen var korrupt, forført og styrt av sitt eget kjød. Han var alt annet enn en Guds mann og en sann Herrens tjener.

Hvorfor tok Jørn Strand slik på vei for så lite? Kan svaret være at han sitter fast i ting han ikke vil slippe tak i?

Jeg skriver i overskriften: Han har aldri virkelig tatt et oppgjør med synden, for så å legge det bak seg og gå videre!

Jeg har fått opplysninger fra forskjellige personer som har omgått han og familien, at han har en så brokete fortid med så mye rart. Dette har han aldri virkelig gjort opp, lagt bak seg. Derfor oppfører han seg også som han gjør (som en gjøgler og moromann). Hvor viktig er det ikke å legge ting bak seg, gjøre det opp, og så gå videre med Gud?

Her fra mine bibelkommentarer Filipenser brevet der jeg tar opp dette veldig viktige emne:

12 Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus.

Når selv Paulus kunne si at han ikke var fullkommen kan også vi si det. Men han jaget frem mot målet. Vi er mitt i et åndelig maraton løp de aller fleste og ikke en 100 m. Hvordan nå målet og nå målet på best mulig måte? Ved Jesus blir vi frelst og han skal være midtpunktet for alt vi gjør. Vi skal rett og slett leve som Jesus, elske som Jesus osv.

13 Brødre, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg etter det som er foran,

Selve sluttfrelsen hadde han ikke grepet, det har ingen enda. Det skjer når vi møter Jesus fysisk ansikt til ansikt. Hvor viktig er det ikke glemme og tilgi alt det en har gjort. Det er enkelte ganger andre mennesker ikke glemmer selv om en har bedt om tilgivelse. Men kan en klare å glemme og tilgi seg selv så tror jeg det er av større betydning en hva andre sier og mener. Og vi strekker oss ut imot målet, vi ser og går videre.

14 og jager fram mot målet og den seierspris som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.

Som å være på en løpebane ser Paulus for seg kristenlivet. Langs veien er det herlige og viktige opplevelse, men fokuset må en ikke bort i fra. Det er å komme i mål og med seierkransen rundt hode. Det finnes ingen snarveier eller muligheter for å jukse for å nå frem. Og det er med et høyt kall. Ingen har et høyere kall enn oss kristne. Vi har i sikte: 2. Pet.3. 13 Men etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.

15 Slik skal vi se det, alle vi som har nådd modenhet. Og om dere ser annerledes på noe, skal Gud gi dere klarhet også i det.

Vi kristne skal leve i sammen ikke bare under 1000 årsriket og dernest i all evighet. Men her og nå. Men vi er kommet ulikt på vår åndelige modning og vi ser ulikt på mange ting. Men Gud vil gi klarhet i dette.

16 La oss bare, så langt vi er kommet, holde fram i samme spor!

Men det er viktig å akseptere andre men selv ikke gå tilbake på det som Gud har vist en. Det er underlig når noen har sett troendes dåp men forkaster dette og melder seg inn i Statskirka. Statskirka er overmoden for å legges ned, den har overgått seg selv mange ganger. Luther var en underbar Guds mann, men han levde for 500 år siden og reformerte mye. Men det er helt ubibelsk at rettferdige og ugjenfødte skal tilhøre samme felleskap. (sitat slutt).

Sluttkommentar:

Slik jeg ser det, så har Jørn Strand så mye «søppel» i sitt liv fra fortiden som aldri er kommet ut, opp og frem. Derfor oppfører han seg også deretter, tragisk. Men jeg tror det er mange tidligere rusmisbrukere og narkomane som aldri skulle stått på noen talerstol eller vært med i Guds rikes arbeid. Før de hadde gjort opp sine gamle synder. Bekjent dem og lagt dem bak seg. Strand har aldri stått opp og frem så langt jeg vet å bekjent hva han virkelig har drevet med før. Derfor lever han og oppfører seg nærmest som en «apekatt» slik jeg har erfart det. Slik mennesker sier skriften vi skal advare, som jeg har gjort med ham. Og så vende seg i fra for å ikke bli besmittet! Har du gjort det over for disse tidligere rusmisbrukerne som skal være Evangelister og såkalt tjene Gud, men er aldri blitt satt i virkelig frihet? Tenk på det kjære venn før du blir inntatt av de samme åndsmaktene, da kan det være for sent!

En burde har hatt et team eller noe slikt som tok seg av tidligere rusmisbrukere da de har så mye grums og annet i sitt liv som må ut før de kan være i tjeneste for Gud.

Min erfaring er at flesteparten, for å ikke si alle tidligere rusmisbrukere har hatt så mange traumer, barn, forhold og annet. Som må bekjennes, komme opp og frem. Før de kan gå ut i tjeneste for Gud, derfor sier skriften gjentatte ganger at vi skal bekjenne våre synder, for å bli legt.

1Joh 1:9 dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.

Jak 5:16 Bekjenn derfor eders synder for hverandre og bed for hverandre, forat I kan bli lægt! En rettferdig manns bønn har stor kraft i sin virkning.

19 Derfor, den som bryter et eneste av disse minste bud og lærer menneskene således, han skal kalles den minste i himlenes rike; men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike.

Min erfaring med Jørn Strand er at han prøver å bli fri. Men hemmeligheten for å bli det er bekjennelse, oppgjør og så gå videre! Vi kan ikke gå videre før det har vært en bekjennelse og fortidens synder! Strand «skjuler» fortidens synder. Det er ikke så lett å bli fri, virkelig fri! Satan vil ha den eiendom han engang hadde!

Han er ikke satt i frihet selv, derfor gjøgler han og har ikke helt kontroll på seg selv. Han har tross alt en såpass brokete fortid med både barn og annet før han ble frelst. Og nå gift med Pernille som er blitt like forført som ham, og nye barn her. Da må det bli problemer, før en er blitt fri, satt i frihet selv. Det er en sannhet en vei å gå også for tidligere rusmisbrukere, de har egentlig en tyngre vei å gå da de har vært med på så mye i synden som vil prege dem for alltid hvis de ikke blir satt i virkelig frihet av evangeliet!

Joh 8:36 Får da Sønnen frigjort eder, da blir I virkelig fri.

Joh 8. 31 Jesus sa da til de jøder som var kommet til tro på ham: Dersom I blir i mitt ord, da er I i sannhet mine disipler, 32 og I skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre eder.

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2012/04/nr-393-partnerbytte-i-norske.html http://blog.janchristensen.net/2013/03/nr-574-jesus-kvinner-er-lsslupne-og.html http://blog.janchristensen.net/2013/02/nr-559-himmelekspressen-pa-vei-imot.html http://blog.janchristensen.net/2013/02/nr-558-dette-opplevde-vi-rundt.html http://blog.janchristensen.net/2012/03/nr-380-gjgler-evangelist-sanger-og.html

Nr. 629: Hvordan bekle mors-rollen og være en god hustru?!

Nr. 629:

Hvordan bekle mors-rollen og være en god hustru?!

Her er min mor som lever i dag og blir neste år 70 år. Hun er halvt Norsk og halvt Hollender, da hennes far var fra Rotterdam i Holland. Han kom til Norge under krigen, men ble dessverre nektet videre opphold i Norge og reiste ut da min mor var 4 år. Slike ting er en skamplett på Norges historie etter krigen. Selv her i Norge gjør enn store feil mot sine innbyggere som er direkte ødeleggende og skadelig.

Ef 6:2 Hedre din far og din mor - dette er det første bud med løfte.

Jeg kunne ha skrevet så mye om morsrollen, og den kan utdypes på så mange måter. Ønsker å sette opp ti (10) sider ved morsrollen som jeg anser som veldig viktige.

1.) En god mor er Nr. 2 i familien og underordner seg mannen. Jeg vet at dette kan misforståes og sett på å være gammeldags etc. Men jeg tror en kvinne er lykkeligst med å være som kvinne. Akkurat som en mann er lykkeligst og passer best å være mann. Det er ikke snakk om å være over hverandre, men å fylle sin rolle og der en passer best.

1 Kor. 11. 3 Men jeg vil at I skal vite at Kristus er enhver manns hoved, og mannen er kvinnens hoved, og Gud er Kristi hoved. 7 For en mann skal ikke tildekke sitt hode, eftersom han er Guds billede og ære; men kvinnen er mannens ære. 8 For mannen er ikke av kvinnen, men kvinnen er av mannen; 9 mannen blev jo heller ikke skapt for kvinnens skyld, men kvinnen for mannens skyld.

Vi ser at vi som kjønn står i gjensidig forhold til hverandre der vi utfyller og kompletterer hverandre!

2.) En mor er først og fremst ansvarlig for å ha omsorg for sin mann eller barn? Jeg mener at hun skal sette alltid mannen først, men en god mann setter henne høyere enn seg selv. Derfor «vinner» kjærligheten alltid!

Derfor er punkt nr. 2. En god hustru er derfor full av kjærlighet.

3.) En mor er ansvarlig for å ha omsorg for sine barn. En god mor er derfor en god og pålitelig omsorgsperson. Å vise omsorg er å ha tid til andre, ikke minst til sine egne.


Ord. 31. 10 En god hustru - hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd. 11 Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke. 12 Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager. 13 Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst. 14 Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra. 15 Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen. 16 Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård. 17 Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke. 18 Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten. 19 Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen. 20 Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige. 21 Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull. 22 Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning. 23 Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste. 24 Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen. 25 Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid. 26 Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge. 27 Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke. 28 Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne: 29 Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle. 30 Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises. 31 Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.

5.) Ord. 31. 11a Hennes manns hjerte liter på henne.

En mann som er ute hele dagen og jobber, stoler på sin hustru at hun ikke inviterer andre menn inn, for å dele seng. Det er nok av dem som har gode dager og som kan gi mye nok oppmerksomhet til å lure selv den beste her hvis en ikke er påpasselig. Derfor å kunne stole på sin hustru, det er alfa og omega!

6.) Ord. 31. 13.b hennes hender arbeider med lyst.

En god mor er arbeidsom, som en god far er. Det er bare å lese her fra Ordspråksboken og hente og ta inn over seg.

7.) Ord. 31. 20 Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige

Vi ser at for en god mor og kvinne er omsorgsrollen stor. Den er ikke bare til mann og barn, men også til de utenforbi som ikke klarer seg så godt. En kvinne har et stort hjerte, og tenker ikke alltid så konstruktivt og helhetlig som mannen da det er mennesker og de som trenger hjelp som står i sentrum.

8.) Ord. 31. 30.b en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.

Hun frykter Herren og setter ham på førsteplass. Kan det bli bedre enn dette? Nei, sett Herren foran alt og det vil gå deg godt!

9.) En god mor lar sin mann også få anledning til å utfolde seg, gå inn i en oppgave og gjerning som han ønsker. Det er perioder i ens liv der en også må få anledning å prioritere ting. Ikke minst hvis det gjelder skolegang, arbeid eller å fullføre et kall og en gjerning.

10.) En god mor «dyrker» også seg selv litt. Setter pris på seg selv og sine egne hobbyer. Det er sunt å ha interesser i livet. Og ikke bare la andre «gi» deg noe, men også være med å gjøre noe selv og være til berikelse på den måten.

Sluttkommentar:

Jeg har selvfølgelig mye å si. Men noe som jeg har erfart i den senere tid er at alt for mange er veldig egoistiske i sin innstilling som skaper mange problemer. Det er alltid jeg som skal få dekket mine behov etc. ja, det er viktig. Men er det ikke viktig også at en selv dekker andres behov og setter andre høyere enn seg selv? LO lederen mente at det er mange kvinner som gjemmer seg bak mors-rollen. Slik jeg ser det, så er en kvinne som følger Herren og er tro imot sin mann, verdens lykkeligste hustru og mor. Og som har en mann som er tro og følger Herren!

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2013/06/nr-628-hvordan-bekle-fars-rollen-og-vre.html http://blog.janchristensen.net/2011/10/nr-221-hat-og-psykopater-blant-kristne.html http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-271-balanse-i-kristenlivet.html http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-281-i-katolske-land-skiller-folk-seg.html http://blog.janchristensen.net/2013/06/nr-622-er-din-ektefelle-utro-eller.html http://blog.janchristensen.net/2013/06/nr-623-det-er-fullt-ut-mulig-leve-i.html http://blog.janchristensen.net/2013/04/nr-583-evangelist-benny-hinn-gift-pa.html http://blog.janchristensen.net/2013/06/nr-624-hvordan-finne-den-rette-for.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=artiklerrmenyhoved http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentar-hoved-view http://janchristensen.net/index2.php?side=linker http://janchristensen.net/index2.php?side=kontakt-oss http://janchristensen.net/index2.php?side=video