Nr. 623: Det er fullt ut mulig å leve i sammen med den samme ektefellen livet ut. Det er bare noe viktige steg du skal gjøre, så ordner Gud resten!

Nr. 623:

Det er fullt ut mulig å leve i sammen med den samme ektefellen livet ut. Det er bare noe viktige steg du skal gjøre, så ordner Gud resten!

Markus 10. 6 Men fra skapningens begynnelse skapte Gud dem til mann og kvinne. 7 Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde sig til sin hustru, 8 og de to skal være ett kjød. Så er de da ikke lenger to, men ett kjød. 9 Derfor, det som Gud har sammenføiet, det skal et menneske ikke adskille.

Her min Elskede kone Berit som jeg har levd med siden 1987 og har tenkt å leve med for alltid. Hun likte meg så godt at hun ville ikke bar tilbringe hele livet, men også hele evigheten i sammen med meg, hallelujah!



Hentet dette fra VD skrevet av Dag Øivind Østereng:

Jesus og ekteskapet

Vi har nå kommet til NT. For en kristen kirke faller alle normene på plass med NT. Og det er Herren Jesus selv som må få det endelige ordet om disse tingene i kirken. Apostoliske formaninger i brevlitteraturen fører ikke noe normativt nytt til, eller trekker noe fra det som blir fastslått av Jesus.

Det er en lang rekke bryllups- og brudemetaforer i evangeliene. Vi ser det i lignelser og i Jesu liv. Blant annet hans første under som ifølge apostelen Johannes knytter seg til et bryllup, og som i kirkens tolkningstradisjon står som et tegn på Kristi nærvær i det kristne ekteskapet. Og denne bryllups- og brudemetaforikken er en videre utdypning av den mystiske relasjonen mellom Gud og hans folk, som vi ser sporene av i GT, i skapelsestekstene og hos profetene. Samtidig som denne bryllups- og brudemetaforikken har et eskatologisk sikte med henblikk på den store festen i Guds fullendte rike, som i Bibelsk terminologi kalles for Lammets bryllup.

Vi skal ikke fordype oss i denne mystikken, men den hører også med til vår forståelse av relasjonen mellom mann og kvinne i ekteskapet her på jorden. Den relasjonen som oppløses ved døden, og som ikke varer inn i himmelen, skal likevel være et bilde på den store relasjonen til Gud vår skaper og frelser. Ekteskapet som hører tiden til, skal være et bilde på de evige ting. Ser vi bort fra det omfattende mystiske stoffet i evangeliene og ellers i NT omkring bryllupsmetaforen, så står vi tilbake med særlig to synoptiske tekster i Markus 10 og Matteus 5, samt 8 grunnleggende vers om samme sak i Matteus 19. Vi kan si at Jesus klargjør kirkens ekteskapsforståelse med omkring ti vers i Bibelen, fordi de versene vi her nevner overlapper hverandre i innhold og mening. Med ti vers slår Jesus kristen ekteskapsetikk fast, og han gjør det i hovedsak med å peke på GT. Vi trenger ikke en gang slå opp alle stedene, men holde oss til Matteus 19,5-9: ”Han svarte: Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne og sa: ' Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød.' Så er de ikke lenger to; men ett kjød. Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.» De spurte ham: «Hvorfor har da Moses bestemt at mannen skal gi hustruen skilsmissebrev før han kan sende henne fra seg?» Han svarte: «Fordi dere har så harde hjerter, har Moses tillatt dere å skilles fra hustruen. Men fra begynnelsen av var det ikke slik. Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd.”

Forutsetningen for det Jesus sier her er spørsmålet om skilsmisse, der Jesus polemiserer mot Moses. I tillegg skjerper Jesus litt inn på skapelsesfortellingen ved å bruke et umissforståelig tallord som finnes i Septuaginta, men ikke i den Hebraiske masoretteksten, når han sier at ”… de to skal være ett kjød.” Tallordet to står ikke i den hebraiske grunnteksten, bare tallordet ett. Men ved å sitere Septuaginta, bekrefter Jesus den læreutviklingen som skjedde allerede i GT fram mot monogamiet. Og i Jesu munn er det ikke lenger noen tvil. Ekteskapet er mellom to, én mann og én kvinne. Det er med andre ord utvetydig monogamt.

Jesus siterer jo GT her og har derfor med seg ordene om å forlate … og holde/klebe seg til …, som uttrykk for paktsinngåelsen. Og så føyer han til de genuine ordene som bærer mesterens eget stempel: ”Det som Gud har bundet sammen, skal ikke mennesker skille” (Matt 19,6; Mark 10,9). Her forstår vi at Jesus ikke ser på ekteskapet alene som en sosial, menneskelig anordning av sosialt liv, men som innstiftet av Gud i skapelsen som noe ubrytelig, fordi Gud har føyd mann og kvinne sammen. Gud er vigselsmann. Ingen har noen gang vært så kategorisk som Jesus på dette punktet. Men slik har han gitt kirken den normen som vi kan kalle for den heterofile, monogame, livslange ektepakten. Det er den grunnleggende ekteskapsnormen i NT. Jesus har ikke gitt noen annen norm enn denne. Og gjengifte kommer ikke på tale så lenge ektefellen lever.

NT sitt syn på skilsmisse er prinsipielt knyttet til hva som konstituerer ekteskapet, nemlig pakten og den seksuelle foreningen mellom én mann og én kvinne. Hor, det vil si seksuell utroskap, er derfor i seg selv et reelt ekteskapsbrudd, fordi det krenker den enhet som skal være trofast forenende mellom ektefolk. Hor er i seg selv et paktsbrudd og ekteskapet er krenket i sin intensjon. Derfor tillater Jesus skilsmisse, som bekreftelse av paktsbruddet, for hors skyld. Men han tillater ikke gjengifte om man er kommet i denne situasjonen. De som har kommet i en slik situasjon har en bibelsk rett til å leve alene, adskilt fra sin troløse ektefelle, eller forsones og fornye pakten gjennom boten (jfr 1Kor 7,11).

Paulus er den som i størst grad underviser om ekteskapet. Han er helt på linje med Jesu undervisning om forholdet skilsmisse og ekteskap. Men han går også noe lenger i sin veiledning. Paulus nevner én skilsmissegrunn til som er interessant. Han taler om retten til å skilles der ektefellene ikke deler tro (1Kor12,7-17). Det er en slags variant av endogamiet som sier at det beste er at ektefellene er av samme tro, samme slag. Men her må vi legge nøye merke til hva Paulus skriver. Den kristne parten i ekteskapet gis ingen rett til å ta ut skilsmisse. Det er den vantro parten som innrømmes en rett til å forlate sin kristne ektefelle. Da skal den kristne passivt tillate det.

Legger ikke Paulus her en tilleggsnorm inn som ikke er godkjent av Jesus? Nei, vi behøver ikke se det slik. For Paulus har en Kristus-forankret norm i dette han her skriver. Hovednormen ligger nemlig fast, den kristne skal ikke skille seg, selv om den andre er vantro. Det vil være galt. Tvert om skal den kristne kjempe for å ta vare på også sin vantro ektemann eller kone, fordi dette på en måte også helliger den vantro parten. Det er ufattelig sterke ord om hvilken fordel en vantro har av å være gift med en kristen. Vedkommende helliges. Men – det som møter oss her er der en kristen står overfor en ektefelle som er vantro og vil bryte ektepakten, da bærer den vantro parten ansvaret for bruddet, og den kristne kan ikke klandres for det.

Paulus innfører med denne veiledningen ingen ny norm i kirken, han fastholder normen om at skilsmisse er brudd på Guds vilje. Men han gjør det som kirken alltid må våge i møte med livet, nemlig å anvende normen. Paulus sin apostoliske veiledning på dette feltet er derfor å anses som anvendt og avledet norm ut fra Jesu lære om ekteskapet.

I NT finner vi mange advarsler mot hor og ekteskapsbrudd (jfr. 1Kor 6,15ff og Heb 13,4 m.fl.). Ikke minst vises det til dekalogen (de ti bud) i evangeliene (Mark 10,19 m.fl.) Og det samme ser vi i brevlitteraturen, der hor gjentas stadig i lastekatalogene sammen med andre synder. (jfr. Gal 5,19f m.fl.)

Tekstene som omhandler homoseksuelle forhold føyer seg inn i den samme generelle avvisningen med bakgrunn i det normgrunnlaget vi alt har sett. I forhold til homoseksuelle forhold er det interessant at Paulus i Rom 1,27, 1Kor 6,9 og 1Tim 1,10 der dette er nevnt, at han terminologisk bruker ekvivalente begreper på gresk som svarer til det hebraiske ordparet zachar (hebr.: hannkjønn) og neqvah hebr.: hunnkjønn). Paulus bruker ikke de vanligste ordene for mann (på gresk: anær/andros), og kvinne (på gresk: gynæ/gynaika) når han formaner mot homoseksuell adferd, men han bruker begrepene arsæn (gresk: mannlig/hannkjønn) og thælys(gresk: kvinnlig/hunnkjønn) for å sette forbudet inn i sin skapelsesteologiske kontekst. Dette er påfallende tydelig. Og dersom vi oversetter dette ut fra terminologien vil Rom 1,27 lyde slik: ”På samme vis forlot også de mannlige den naturlige omgang med hunnkjønnet og brant i sitt begjær etter hverandre. Hannkjønn drev skammelig utukt med hannkjønn, …” Poenget er at dette kommer i konflikt med skapelsesnormen, noe Paulus mener alle kan avlese av naturen, og derfor også holder hendinger ansvarlige på dette området ut fra naturretten (jfr. Rom 1,20).

Ekteskapet i NT er langt fra uttømt med det vi har sagt til nå, men jeg må avrunde også dette ved kort å nevne det kristne ekteskapet som et tegn på forholdet mellom Kristus og Kirken (Efes 5,32). Et sakrament, leser vi i den latinske utgaven, Vulgata. Et mysterium leser vi i den greske grunnteksten. Og dette legger et særskilt ansvar på den kristne kirke i å virkeliggjøre og forkynne kjærligheten som skal – ideelt sett – fullbyrdes etter Kristi eget eksempel i ekteskapet. Derfor skal en kristen heller ikke oppgi ekteskapet når det kan være en byrde, men også i korset se kjærligheten i tilgivelsen og fellesskapet omkring byrder i gode og vonde dager. (sitat slutt).

Ønsker å nevne ti (10) korte grunnregler for å kunne leve i sammen livet ut. Da i stikkordsform da dette ikke er en bok, men en artikkel:

1.) Bestemme deg på forhånd før du går inn i ekteskapet aldri å være utro.

Dette kan ikke vektlegges nok. Jeg mener at her svikter mange, utroskap begynner lenge før man er utro. Det begynner i tankene og følelsene. Ved å være utro svikter du både Gud og fremfor alt den du har giftet deg med. Finnes det tilgivelse? Ja, men det er ingen lett vei, men det er fullt ut mulig i Kristus Jesus.

2.) Bestemme deg på forhånd før du går inn i ekteskapet aldri å tillatte deg selv å bli forelsket i enn annen en din ektefelle.

Det å se på andre, det er omtrent det dummeste enn kan gjøre. Men at en treffer andre mennesker, som en også kan bli tiltrukket av er ikke unormalt. Men å tillatte seg selv å bli forelsket, det er sykt og direkte ødeleggende og som igjen vil lede til problemer og utroskap.

3.) Bestemme deg på forhånd før du går inn i ekteskapet at du skal være full ut ansvarlig for selv å være en god ektefelle.

Det å gifte seg, og forplikte seg til å leve i sammen med et annet menneske livet ut er en stor forpliktelse. Har en ikke tatt ansvar før, da må en begynne med det da. Men det aller beste er selvfølgelig å ha lært seg selv å ta ansvar, da vil det bli en glidende overgang å gå inn i et ekteskap.

4.) Bestemme deg på forhånd før du går inn i ekteskapet at jeg skal være den rette ektefelle for den jeg nå gifter meg med.

Det viktigste er ikke bare at du treffer den «rette». Men at du selv er den «rette». Det handler om å ta grep om sitt eget liv, før enn tar grep også om andres liv. Selv din egen ektefelle. Først seg selv, så andre. Slik er den kristne helliggjørelsen.

5.) Bestemme deg på forhånd før du går inn i ekteskapet at som mann skal jeg ta ansvar og som kvinne å underordne meg mannen.

Bibelen taler om rolledeling, om vi er likeverdige for Gud. Her må en skille. Skriften sier klart at vi er forskjellige og kvinnen er nr. 2 og mannen nr. 1. her kunne vi tatt mange skriftsteder. Men at mannen har en annerledes ansvar område enn kvinnen. Og kvinnen et annerledes ansvars område enn mannen. Det er til beste for alle, og det er viktig at en finner sin rolle, slår seg til ro med det og lever ut den.

6.) Bestemme deg på forhånd før du går inn i ekteskapet at vi er to jevnbyrdige partnere som skal utfylle og matche hverandre.

Samtidig som det er en rolledeling og et mønster i et ekteskap og er parforhold. Så er det også to jevnbyrdige og likeverdige partner som skal møtes, ha samkvem og på alle måter leve i sammen der også oppdragelse og oppfostring av barn kommer inn hos de aller fleste.

7.) Bestemme deg på forhånd før du går inn i ekteskapet at barn er en Guds gave og jeg skal gjøre alt det beste for dem og sette de høyere enn mine egne interesser.

Det er ikke rett og sunt å være «play-boy» i et ekteskap. Jeg har sett det flere ganger at det er de som lever i et ekteskap som om de var enslig og singel. Å gifte seg er å legge av noe, forandre seg og ta på et ansvar der en som kristen virkelig skal sette andre høyere enn deg selv. Ikke bare i ord, men i sannhet, også i gjerning.

8.) Bestemme deg på forhånd før du går inn i ekteskapet at nå forlater du din «gamle» famille for å byggen og få en «ny»!

Det er ikke snakk om å bryte ale kontakt med din gamle familie. Men enn må sette sin nye familie høyere og prioritere den som viktigere. Det er også en forandring, sikker i de fleste tilfeller aller mest for kvinnen. Å forlate alt for å la noe annet overta, sin nye familie der en ikke lenger er sønn/datter, men mann/kvinne.

9.) Bestemme deg på forhånd før du går inn i ekteskapet at nå er ungkarslivet og singel-livet byttet ut med et familieliv.

Har vært inne på dette allerede. Men det er så viktig at egne hobbyer og egne interesser kommer nå som nr. 2. Det er ganger der jeg har sett at noen vil at en skal utslette alt av egne interesser, men det blir også feil. Det handler om at skal være riktig, at familien interesser er nr. 1. og sine egne interesser og hobbyer nr. 2. Da blir alt rett!

10.) Bestemme deg på forhånd før du går inn i ekteskapet at du skal være ansvarlig og stå opp hver dag for å jobbe og tjene den andre og din familie.

På mange måter er livet her nede en fest reiser når en har en jobb å gå til som en kan leve av og trives med. Har et ordnet liv og forhold. Til eldre jeg blir ser jeg at en lever et strukturert og godt liv er også det som skal til for å ha et godt familieliv. Skriften taler flere plasser om at arbeid og hvile hører i sammen, ikke hver for seg. Vi skal arbeide, men også hvile. Da er livet rikt og godt.

Sluttkommentar:

Jeg har prøvd å berøre noe som er veldig viktig. Det er å ha den rette innstilling før enn går inn i et ekteskap, for å lykkes og leve i sammen resten av livet. Jeg vet at Gud ledet meg og viste meg mange ting før jeg giftet med, slik at overgangen og forståelse av hva ekteskap ikke var uoverstigelig etter jeg ble gift. Men at det var som en glidende og harmonisk overgang fra å være singel til å bli gift. Selve barrieren var brutt da jeg var vant med å ta ansvar før jeg ble gift og hadde en vis forståelse med hva ekteskapet innebar av forpliktelser og ansvar. Selvfølgelig, alt kan ikke forbedrede seg til, em allikevel så langt som mulig. Jeg har skrevet en setning som har gått igjen det er denne: «Bestemme deg på forhånd før du går inn i ekteskapet». Fokuset i denne artikkelen og påminnelsen fra min side er å ha de rette holdningene og være forberedt før enn går inn i ekteskapet på best mulig måte. Da med Guds hjelp og veiledning!

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2011/01/nr-42.html http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-178-gjengiftede-forkynnere.html http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-279-forholdet-mellom-hustru-og-mann.html http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-271-balanse-i-kristenlivet.html http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-239gjengifte-er-som-en-prvestein-pa.html http://blog.janchristensen.net/2011/10/nr-222-skilsmisse-og-gjengifte-er-bare.html http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-191-gjelder-guds-ordninger-i-dag.html http://blog.janchristensen.net/2013/06/nr-622-er-din-ektefelle-utro-eller.html http://janchristensen.net/