Nr. 3222:
Bønn,
åpenbaring og Guds tiltale og ledelse er løsningen!
Jesus –
blikket på han – forvandler
Hva jeg har
erfart i mitt liv og tjeneste.
Så er det
ovenfor en motstander ikke slik at sannhet og rettferdighet en møter.
Tvert imot,
til mer en avslører en fiende og motstander.
Så vil de
hevne og sette seg opp imot deg.
Sannhet og
rettferdighet er noe som mange ganger ikke eksisterer i denne verden!
Men i Guds
verden – alltid!
Derfor er
det så nødvendig, rett og befriende å ha fokus på Gud.
Skriften
sier også dette ved flere anledninger.
Salme 34. 6
Vend blikket mot ham og strål av glede, så skal dere aldri rødme av skam!
Hebr. 12. 1 La oss derfor,
fordi vi også er omgitt av en stor sky av vitner, legge bort alt som tynger oss
— synden som vi så lett lar oss fange opp i — og løpe med utholdenhet mot den
kampen vi har foran oss.
2 La oss rette vårt blikk mot Jesus, han som er troens
opphavsmannen og fullender. Han så den gleden som var stilt foran ham og holdt
ut på stauren.* Han foraktet skammen og satte seg til høyre
for Guds trone.
Blikket
festet på Jesus og se opp til han og aldri rødme av skam!
Bibelen snakker
ikke om å fornekte omstendighetene. Tvert imot, vi skal erkjenne omstendigheten
så ærlig vi kan, dette er hva skriften sier.
Dette leser
vi om at Abraham også gjorde, som vi skal da også gjøre.
Rom. 4. 18 Da alt håp var
ute, trodde Abraham på håpet om å bli far til mange folkeslag, etter det som
var sagt: ‘Slik skal de av din sæd bli.’ 1 Mos 15,5
19 Uten svekket tro, men uten
stor glede, innså han at hans legeme var så godt som dødt fordi han snart var
hundre år, og også Saras morsliv var dødende.
20 Men han tvilte ikke på Guds løfte med manglende tro,
for hans tro var sterk og han æret Gud.
21 Han var fullt overbevist om at det Gud hadde lovet,
kunne han også gjøre.
22 Derfor ‘ble han regnet som rettferdig. 1 Mos 15,6
Her ser
vi de store kontrastene i Abrahams sitt liv og tjeneste!
Vi leser her
i teksten da alt håp av ute, trodde han fremdeles.
Håpet var
ikke bare ute, det var ikke tilstede.
Det står:
«Uten
svekket tro, men uten stor glede, innså han at hans legeme var så godt som dødt
fordi han snart var hundre år, og også Saras morsliv var dødende.»
Død betyr
adskillelse. Saras morsliv var adskilt eller fraværende for å kunne bli gravid,
da hun var tett opp til nitti år. Det var dødt i ordets rette forstand, eller
ufruktbar.
Han selv,
tett opptil hundre år. Med andre ord, muligheten for dem å få barn eksisterte
ikke. Det erkjente og innså Abraham! Han og Sara var to eldre mennesker ute av
stand til å få barn.
Dette
erkjente og innså Abraham, eller Abram som han da het.
Men han gjorde
noe mer, regnet og stolte på Gud.
Vi leser
om hva som skjedde.
1 Mosebok
17. 1. Da Abram var ni og nitti år gammel, åpenbarte Herren
sig for ham og sa til ham: Jeg er Gud den allmektige; vandre for mitt åsyn og
vær ustraffelig! 2 Jeg vil
gjøre en pakt mellem mig og dig, og jeg vil gjøre din ætt såre tallrik.
3 Da falt Abram på
sitt ansikt; og Gud talte med ham og sa: 4 Se,
jeg gjør en pakt med dig, og du skal bli far til en mengde folk. 5 Ditt navn skal ikke mere være Abram; men
ditt navn skal være Abraham, for jeg gjør dig til far for en mengde folk.
6 Og jeg vil gjøre
dig såre fruktbar, så du blir til mange folk, og konger skal utgå fra dig.
7 Og jeg vil
oprette en pakt mellem mig og dig og din ætt efter dig, fra slekt til slekt, en
evig pakt, så jeg vil være din Gud og Gud for din ætt efter dig. 8 Og jeg vil gi dig og din ætt efter dig
det land hvor du bor som fremmed, hele Kana'ans land, til en evig eiendom; og
jeg vil være deres Gud. 9 Derefter sa Gud til Abraham: Og du skal holde min pakt, du og din
ætt efter dig, fra slekt til slekt. 10 Dette er den pakt mellem mig og eder og din ætt efter dig som I
skal holde: Alt mannkjønn hos eder skal omskjæres 11 I skal omskjæres på eders
forhud; det skal være tegnet på pakten mellem mig og eder. 12 Åtte dager gammelt skal
hvert guttebarn hos eder omskjæres, slekt efter slekt, både den som er født
hjemme, og den som er kjøpt for penger, alle som hører til et fremmed folk og
ikke er av din ætt. 13 Omskjæres skal både den som er født i ditt hus, og den som er kjøpt
for dine penger. Så skal min pakt være på eders kjøtt - en evig pakt. 14 Men en uomskåret av
mannkjønn, en hvis forhud ikke blir omskåret, han skal utryddes av sitt folk;
han har brutt min pakt. 15 Og Gud sa til Abraham: Sarai, din hustru, skal du ikke lenger kalle
Sarai - Sara skal være hennes navn. 16 Og jeg vil velsigne henne, og jeg vil gi dig en sønn også med
henne; ja, jeg vil velsigne henne, og hun skal bli til mange folk, konger over
folkeslag skal fremgå av henne. 17 Da falt Abraham på sitt ansikt og lo, og han sa ved sig selv:
Skulde en som er hundre år gammel, få barn? Og skulde Sara, som er nitti år
gammel, føde? 18 Og
Abraham sa til Gud: Måtte bare Ismael få leve for ditt åsyn! 19 Da sa Gud: Sannelig, Sara, din hustru,
skal føde dig en sønn, og du skal kalle ham Isak, og jeg vil oprette min pakt
med ham, en evig pakt for hans ætt efter ham. 20 Og Ismael - også om ham har jeg hørt din bønn: Se, jeg vil velsigne
ham og gjøre ham fruktbar og gi ham en såre tallrik ætt; tolv høvdinger skal
han bli far til, og jeg vil gjøre ham til et stort folk. 21 Men min pakt vil jeg oprette med Isak, som Sara skal føde dig på
denne tid næste år. 22 Så holdt han op å tale med ham; og Gud for op igjen fra Abraham.
Den samme beretningen står også omtalt i 1 Mosebok 18.
Men tar ikke med så mye derifra. Kun noen vers.
1 Mosebok 18. 9 Da sa de
til ham: Hvor er Sara, din hustru? Han svarte: Hun er der inne i teltet.
10 Da sa han: Jeg vil komme igjen til dig på denne tid
næste år, og da skal Sara, din hustru, ha en sønn. Og Sara hørte det i
teltdøren, for den var bak ham. / 11 Men Abraham og Sara var gamle og langt ute i årene; Sara hadde det
ikke lenger på kvinners vis. 12 Derfor lo Sara ved sig selv og sa: Skulde jeg, nå jeg er blitt
gammel, ha attrå, og min mann er også gammel. 13 Da sa Herren til Abraham: Hvorfor ler Sara og tenker: Skal jeg da
virkelig få barn, nu jeg er blitt gammel? 14 Skulde nogen ting være umulig for Herren? På denne tid næste år vil
jeg komme til dig igjen, og da skal Sara ha en sønn. 15 Men Sara nektet og sa: Jeg
lo ikke. For hun var redd. Da sa han: Jo, du lo. 16 Så stod mennene op for å gå
derfra, og de tok veien bortimot Sodoma; og Abraham gikk med dem for å følge
dem på veien. 17 Da
sa Herren: Skulde jeg vel dølge for Abraham det som jeg tenker å gjøre? 18 Abraham skal jo bli et stort og
tallrikt folk, og alle jordens folk skal velsignes i ham; 19 for jeg har utvalgt ham forat han skal byde sine barn og sitt hus
efter sig at de skal holde sig efter Herrens vei og gjøre rett og
rettferdighet, så Herren kan la Abraham få det som han har lovet ham.
Her ser vi de store kontrastene og utfordringene for Abraham.
Muligheten for å få barn og at løftesønnen skulle bli født.
Den var ikke tilstede rent naturlig.
Men med Gud, er muligheten utlignet i Abrahams og Saras favør.
Det er ikke slik at det naturlige skal fornektes. Det er ikke sunt, eller
åndelig.
Det er hva Gud er i stand til som må og skal være vårt fokus.
Er det ikke det, så vil vi lide nederlag.
Er fokuset og våre bønner rettet imot Gud.
Det er garantert innenfor rekkevidde med bønnhørelse og seier!
Det er en forskjell som er avgjørende og enorm. Til vår fordel og gunst,
hvis vi sette Gud først. Dette er vanskelig, men samtidig er det ABC ‘en for en
troende.
Matt. 6. 33 Søk derfor først Guds rike og dets rettferdighet så skal dere
få alt dette i tillegg.
34 Bekymre dere ikke for dagen i morgen, for morgendagen kommer med sine
egne bekymringer. Og hver dag har nok med sin egen plage.”
Hver dag har
nok med sin egen plage. Men Søker vi først Herren, og hans rettferdighet. Så
vil alt det andre som vi kjemper og strider for, og enkelte ganger imot. Ordne
seg. Det er hva skriften sier, da er det slik!
Sluttkommentar:
5 Mosebok
28. 1. Dersom du nå hører på Herrens, din Guds røst, så du akter vel på å holde
alle hans bud, som jeg gir dig idag, da skal Herren din Gud heve dig høit over
alle folkene på jorden. 2 Og alle disse
velsignelser skal komme over dig og nå dig, så sant du hører på Herrens, din
Guds røst: 3 Velsignet være du i byen, og velsignet være du på marken! 4 Velsignet være ditt livs frukt og frukten
av din jord og frukten av ditt fe, det som faller av ditt storfe, og det som
fødes av ditt småfe! 5 Velsignet være
din kurv og ditt deigtrau! 6 Velsignet
være du i din inngang, og velsignet være du i din utgang! 7 Herren skal la dine fiender, som reiser sig
mot dig, ligge under for dig; på én vei skal de dra ut mot dig, og på syv veier
skal de flykte for dig. 8 Herren skal
byde velsignelsen å være hos dig i dine lader og å følge dig i alt det du tar
dig fore, og han skal velsigne dig i det land Herren din Gud gir dig. 9 Herren skal gjøre dig til et hellig folk
for sig, som han har tilsvoret dig, såfremt du tar vare på Herrens, din Guds
bud og vandrer på hans veier. 10 Og alle folkene på jorden skal se at du er
kalt med Herrens navn, og de skal reddes for dig. 11 Herren skal gi dig
overflod på alt som godt er, både av ditt livs frukt og av frukten av ditt fe
og av frukten av din jord i det land som Herren tilsvor dine fedre å ville gi
dig. 12 Herren skal lukke op for dig sitt rike forrådshus, himmelen, og gi ditt
land regn i rette tid og velsigne alt dine henders arbeid; og du skal låne til
mange folk, men selv skal du ikke trenge til å låne av nogen. 13 Herren skal
gjøre dig til hode og ikke til hale; og du skal alltid være ovenpå og aldri
være under, såfremt du hører på Herrens, din Guds bud, som jeg idag byder dig å
ta vare på og holde, 14 og såfremt du ikke viker av fra noget av de ord jeg
legger frem for eder idag, hverken til høire eller til venstre, så du følger
andre guder og dyrker dem.
Gud taler
til oss på forskjellige måter
Noen ganger
opplever vi helt konkret ledelse med ente Guds tiltale eller helt påtagelig.
Men det er først og fremst gjennom og ved Guds ord, Herren taler.
Derfor er
det så viktig å ta til seg av Guds ord, Guds løfter og hva skriften sier.
Rom. 8. 31 Hva skal vi så si
til dette? Hvis Gud er med oss, hvem kan da være imot oss?
32 Han som
ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle — hvordan skulle han
unnlate og gi også oss alt sammen med ham?
33 For hvem
kan rette anklager mot Guds utvalgte? For når det er Gud som rettferdiggjør,
hvem kan da fordømme?
34 For
Kristus døde for oss, og enda større, han ble oppreist som ham som også skal
sitte ved Guds høyre hånd. Og han skal også gå imellom for oss.
35 Hvem kan
da skille oss fra Kristi kjærlighet i trengsler eller i nød, eller gjennom
forfølgelser eller sult, eller når vi er i fare, eller ved sverd?
36 Det står
skrevet: ‘For din skyld kan vi komme til å dø når som helst, for vi blir regnet
som slaktesauer. SAL 44,23
37 Men alt
det skal vi seire over gjennom hans kjærlighet for oss.
38 For jeg er
overbevist om at verken død eller liv, budbringere eller fyrster eller noen
kraft, verken av det som er nå eller det som skal komme, verken høyder eller
dybder, eller noe annet i hele skaperverket, skal klare å skille oss fra den
kjærlighet vi har fra Gud i Kristus Jesus, vår Herre.
Ikke noe
makter å skille oss ifra Guds godhet og kjærlighet. Bortsett fra en ting.
Det er at vi
selv velger å gå bort der ifra eller blir forledet å gå bort.
Men da er
det vi selv som velger, eller vi blir misledet av fienden bort i fra Gud og
hans nærhet!
Kort
fortalt, vi kan falle alle ut av Nåden og komme inn på frafallets vei.
Men dette er
ikke Guds skyld, da Jesu offer på Golgata er like stort og herlig ALLTID!
2 Pet. 2. 20 For dem som har
unnsluppet denne verdens urenheter gjennom korrekt kunnskap om vår Herre og
Redningsmann Jesus Kristus, og igjen blir innviklet i dens tomhet, blir det
verre på slutten enn det var fra begynnelsen.
21 For det ville
vært bedre for dem om de ikke hadde hatt korrekt kunnskap, enn å ha hatt
korrekt kunnskap og så vendt seg bort fra det hellige budet som ble overlevert
dem.
22 Det er
gått med dem slik det heter i ordspråkene: ‘Hunden har vendt tilbake til
sitt eget spy.’ ORD 26,11 Og: ‘Selv
et nybadet svin velter seg i gjørmen.’
Skal stoppe
her, men Gud har en vei og løsning ut av alle ting!
Det har jeg
erfart og stadigvekk erfarer. Det kan millioner vitne om det samme!
Gå imot
verden, synden og imot Guds ord. Leder til frafall.
Stole på
Herren. Erkjenne sin tilkortkommenhet, og stole på Guds ord.
Det er veien
til åndelig stabilitet fullkommenhet og bevarende!
