Nr. 2837:
Stevningen til Oslo Tingrett angående uberettigede oppsigelse av Unibuss, der det blir påstått at jeg hører på høy lyd på radio når jeg hører på kristne radioprogrammer!
Bilde av
Oslo Tingrett
STEVNING
TIL
OSLO TINGRETT
Saksøker: Jan Kåre Christensen
Krokstien 2 C
0672 Oslo
Prosessfullmektig:
Advokat Josefine Wærstad Yrkestrafikkforbundet (YS)
P.b. 9175 Grønland
0134 Oslo
Saksøkt: Unibuss AS
v/ styrets leder
Schweigaards gate 16
0191 Oslo
Prosessfullmektig: Advokat Johannes Straume
NHO - transport
Postboks 5250 Majorstuen
0303 Oslo
Saken gjelder: Oppsigelse begrunnet i arbeidstakers forhold
ooOoo
1. INNLEDNING
Jan Kåre Christensen ble oppsagt fra sin stilling som bussfører i Unibuss AS (Unibuss) den 20.11.2020. Oppsigelsen er begrunnet i at Christensen ikke har innrettet seg etter korreksjoner fra arbeidsgiver.
Christensen har gjennom sitt arbeidsforhold mottatt mange tjenestepåtaler (advarsler). Mange av dem gjelder forhold som arbeidsgiver har god grunn til å ta opp med arbeidstaker, selv om tjenestepåtaler fremstår som en unødvendig streng reaksjon. Denne oppsigelsessaken dreier seg ikke om de tidligere advarslene.
Forholdet som har utløst oppsigelsen bygger på beskyldninger som Christensen mener er feilaktige. Han har mottatt flere kundeklager for å ha spilt høy kristenradio. Dette har resultert i en advarsel for å ha spilt høy radio, og senere oppsigelse på grunn av ny overtredelse. Christensen sier på sin side at han ikke har spilt høy radio, og at grunnen til kundeklagene må være at passasjerene har reagert på innholdet. Unibuss har uttrykkelig sagt at han får spille radio med kristent innhold.
Spørsmålet for retten er om Christensen har forholdt seg til de anvisninger han har fått fra arbeidsgiver hva gjelder radiobruk i bussen, eller om han på tross av tilrettevisning ikke har innrettet seg. Konkret er spørsmålet om det er bevist at Christensen har spilt «høy kristenradio» etter 11.11.19.
2. PROSESSUELT
Saken behandles etter de særskilte prosessuelle regler i arbeidsmiljøloven kapittel 17, og retten settes med meddommere, jf. arbeidsmiljøloven § 17-7.
Forhandlingsmøte ble gjennomført den 11.01.2021. Saken er fremmet innenfor søksmålsfristen på 8 uker i arbeidsmiljøloven §17-4 (1)1. punktum.
Saksøker har gjort gjeldende retten til å stå i stilling jf. arbeidsmiljøloven § 15-11 (2). Det tilbys som bevis:
Bilag 1: Krav om forhandlingsmøte datert 30.11.2020
Det begjæres avsagt fraværsdom for det tilfellet at lovens vilkår er oppfylt, jf. tvisteloven §16-10 (2).
3. SAKENS FAKTISKE SIDE
3.1 Ansettelsesforhold hos Unibuss
Jan Kåre Christensen ble ansatt som bussfører i Nexus Trafikk AS den 20.10.2005, som senere skiftet navn til Unibuss. Det tilbys som bevis:
Bilag 2: Arbeidsavtale med Nexus trafikk signert 09.11.2005
Christensen har arbeidet som bussfører for Unibuss i 15 år.
3.2 Tjenestepåtaler før 2019
Christensen har frem til 2019 fått flere tjenestepåtaler for ulike forhold. Det tilbys som bevis:
Bilag 3: Tjenestepåtale fra arbeidsgiver datert 08.02.2017
Bilag 4: Tjenestepåtale fra arbeidsgiver datert 08.11.2017
Bakgrunnen for tjenestepåtalen gitt 08.02.2017 er ulike hendelser som strekker seg fra tidsrommet 2014 og frem til tjenestepåtalen gis. Forholdene omfatter blant annet «klage fra vaskebanen om at fører benytter vaskehallen for vask av egen bil», klage fra kunde om andakt/misjonering avspilt på bussens radio og klage fra trafikkleder om samarbeid med fører om at fører ofte roper «ulv» og igangsetter unødvendige tiltak.
Tjenestepåtalen datert 08.11.2017 gjelder klage fra kollegaer om at Christensen forlater bussen grisete, kundeklage om kjøring på rødt lys og en klage fra SAS Radisson Nydalen vedrørende spising og drikking fra deres buffet samt bruk av hotellets toalett.
3.3 Kundeklager og tjenestepåtale gitt i 2019
I tidsrommet 06.08.2019 – 22.10.2019 fikk Christensen 5 kundeklager fra passasjerer som omhandlet høy avspilling av radio med religiøst innhold. Det tilbys som bevis:
Bilag 5: Kundeklager i perioden 06.08.2019 til 22.10.2019
Alle kundeklagene trekker frem det kristne/religiøse innholdet som problematisk. Noen av uttalelsene i klagene er blant annet «kan melde om at sjåføren på 28-bussen kjører kristen forkynnelse på maks» og «lurer bare på om det er etter retningslinjene at sjåføren spiller solid kristenradio høyt på bussen».
Kundeklagene førte til at Christensen fikk en tjenestepåtale fra arbeidsgiver den 11.11.2019. Det tilbys som bevis:
Bilag 6: Tjenestepåtale fra arbeidsgiver datert 11.11.2019
Bakgrunnen for møtet i forkant av tjenestepåtalen ble oppgitt å være «flere kundeklager om høylytt religiøs prekener/propaganda». Arbeidsgiver uttaler videre i tjenestepåtalen at «dette er uakseptabel atferd som raskt berører mange, og skaper misnøye hos passasjerer».
I brev av 20.11.2019 bestred undertegnede tjenestepåtalen av 11.11.2019 på vegne av Christensen. Det tilbys som bevis:
Bilag 7: Brev fra advokat Josefine Wærstad til Unibuss datert 20.11.2019
Overordnet var innsigelsen at Christensen ikke kunne ha et objektivt ansvar for kundeklager. Det må konkret vurderes om Christensen har forholdt seg på en måte som er i strid med gjeldende regler, retningslinjer eller kjent praksis i virksomheten. Dersom det fremover ikke skulle være lov til å høre på radio med bestemt innhold, eller over gitt volum, burde tjenestepåtalen trekkes og erstattes av retningslinjer som regulerte dette og som gjaldt for alle sjåførene.
Det fremgår at «Christensen og tillitsvalgt Leif Arne Myhre oppgir at det er tillatt og akseptabelt at arbeidstaker får høre på musikk eller radio mens man kjører buss. (…) Det er ikke satt retningslinjer for hvor høyt man får høre på radio/musikk, eller om man er pålagt å slå av hvis en passasjer ber om det. Det er heller ingen retningslinjer for hva man har lov eller ikke lov til å høre på».
Etter advarselen var det for Christensen uklart hvordan han skulle innrette seg fremover. Han etterspurte derfor mer konkret anvisning, men ble henvist til sjåførhåndboken, som ikke sier noe konkret om det han stilte spørsmål ved. Det tilbys som bevis:
Bilag 8: E-postkorrespondanse mellom Unibuss v/Bing og Christensen 24.01.2020
Frem til tidspunkt hvor Christensen mottok tjenestepåtalen, var radiobruk omtalt i Unibuss sin sjåførhåndbok slik: «vær nøye med å ha volumet på et slikt nivå at det ikke forstyrrer din kommunikasjon med kundene».
Bilag 9: Unibuss sitt tilsvar til diskrimineringsnemnda som gjengir utdrag fra sjåførhåndboka datert 04.03.2020
Etter Christensen mottok tjenestepåtalen, endret Unibuss ordlyden i sjåførhåndboken til følgende: «Vær nøye ned å ha volumet på et slikt nivå at det ikke forstyrrer kunden», jf. bilag 8.
3.4 Sak hos Diskrimineringsnemnda
På bakgrunn av advarselen og den påfølgende korrespondansen er Christensen redd for at hvis han får en ny kundeklage, så står arbeidsforholdet hans i fare. Konkret er han redd for at det kan komme en ny klage hvis han ikke slutter å høre på kristenradio, og at dette vil føre til oppsigelse.
Den 23.01.2020 klager Christensen Unibuss inn for Diskrimineringsnemnda med påstand om at tjenestepåtalen som ble gitt han 11.11.2019 må anses som diskriminerende. Christensen anfører at tjenestepåtalen delvis retter seg mot det religiøse innholdet han har spilt av på radio og dermed må bedømmes som et forbud mot å høre på radio med religiøst innhold. Det tilbys som bevis:
Bilag 10: Støtteskriv inngitt til Diskrimineringsnemnda fra advokat Josefine Wærstad den 12.03.2020
Unibuss inngir tilsvar til Diskrimineringsnemnda, jf. stevningens bilag 9. I tilsvaret sier Unibuss at «det er underordnet hvilken religion de ansatte tilhører. Det sentrale er at man skal vise respekt for hverandre. Det er derfor ikke åpnet for misjonering eller andre religiøse aktiviteter på arbeidsplassen». Videre sier Unibuss at de «ville reagert ovenfor samtlige førere som spilte radio med høyt volum».
Unibuss inngir også svar til «utkast redegjørelse fra Diskrimineringsnemnda» den 29.06.2020. Det tilbys som bevis:
Bilag 11: Unibuss sitt svar datert 29.06.2020
I svaret sier Unibuss at de «aldri har nektet Christensen å høre på de radiokanaler han ønsker, men har presisert at han må ta hensyn til passasjerene vedrørende volumet».
Diskrimineringsnemnda kom med sin uttalelse i saken den 24.09.2020. Det tilbys som bevis:
Bilag 12: Diskrimineringsnemnda sin uttalelse av 24.09.2020.
Diskrimineringsnemnda avgjør saken på faktum, og ikke på jussen. Nemda finner det sannsynliggjort at Unibuss ikke har lagt avgjørende vekt på religion ved tildelingen av tjenestepåtalen, men at det var radioens volum som var det avgjørende. Nemnda konkluderer således med at det ikke foreligger diskriminering fordi tjenestepåtalen gjelder volum og ikke religion.
Nemda tar ikke stilling til om det er sannsynliggjort at Christensen faktisk har hørt på høyt volum. Det har ikke relevans for diskrimineringsspørsmålet.
3.5 Oppfølging med tanke på volum
Etter vedtaket fra diskrimineringsnemda, følger en positiv utvikling.
Christensen slår seg til ro med at klagen gjelder volumet, slik Unibuss med tyngde hevdet for nemden, og at han dermed kan fortsette å høre på radio med kristent innhold uten frykt for oppsigelse.
Videre får han oppfølging fra Unibuss for å klargjøre hvilket volum han kan høre på for å unngå å forstyrre passasjerene. Dette har han etterspurt siden han fikk klagen. Dette foregår ved at gruppeleder SLADDET NAVN BORT blir med han i bussen 08.06.2020. Formålet med turen er å avstemme hvilket lydnivå Christensen kan høre på uten å forstyrre passasjerene. Christensen setter på det volumet han vanligvis hører på (maksimalt 15/16 i lydnivå), noe som sLADDET NAVNET BORT er enig i at er et akseptabelt nivå. SLADDET NAVNET BORT skrev et notat i etterkant av møtet.
Bilag 13: Notat fra oppfølgning av fører datert 08.06.2020
Christensen har i etterkant av møtet med Peric forholdt seg til avspilling av radio på det volumet de ble enige om at var akseptabelt.
3.6 Nye kundeklager og etterfølgende oppsigelse i 2020
Den 20.05.2020 mottok Christensen en ny kundeklage. Det tilbys som bevis:
Bilag 14: Kundeklage datert 20.05.2020
Det uttales i kundeklagen at «sjåfør har radio særdeles høyt med forkynning av religion (kristendom)». Og videre «kan ikke tenke meg at forkynning på offentlig transport er noe som skal forekomme».
Christensen får en ny tjenestepåtale fra arbeidsgiver den 10.06.2020. Det tilbys som bevis:
Bilag 15: Tjenestepåtale fra Unibuss datert 10.06.2020.
Bakgrunnen for tjenestepåtalen var et tilfelle hvor Christensen skal ha parkert bussen på fortau/i vei 25.03.2020 samt kundeklagen han han mottok vedrørende høyt volum på radioen og kristent innhold den 20.05.2020.
Christensen sier at han heller ikke denne gangen har spilt på høyt volum.
Unibuss gjør en uanmeldt stikkprøvekontroll den 31.08.2020, sannsynligvis for å undersøke nærmere hvilket volum Christensen faktisk hører på. Kontrollen gjennomføres ved at Abdullah Kayabasi blir med på bussen som passasjer et stykke. Han beskriver volumet slik: «han hører på radio, noen ganger kommer det sang og noen ganger noe prating, men jeg som satt rett bak sperringen kunne nesten ikke skjønne hva som ble sagt på radioen». Det tilbys som bevis:
Bilag 16: Notat fra oppfølgning datert 31.08.2020
Den 14.09.2020 får Christensen en ny kundeklage. Klagen går ut på høy avspilling av radio med kristent innhold. Det uttales blant annet i klagen «at bussjåfører hører høyt på en som roper ut kristne salmer blir litt ubehagelig å høre på for en som ikke er religiøs selv». Det tilbys som bevis:
Bilag 17: Kundeklage datert 14.09.2020
Det ble avholdt et møte mellom Christensen og arbeidsgiver den 12.10.2020 på bakgrunn av klagen. Arbeidsgiver viser til at det har vært gjentakende klager de siste årene på høy avspilling av radio der Christensen er fører. Arbeidsgiver anfører at Christensen ikke evner eller ønsker å endre atferd. Christensen fastholder at han ikke har hørt på høyt volum.
Bilag 18: Protokoll fra møte den 12.10.2020
Christensen mottar innkalling til drøftelsesmøte den 27.10.2020. I innkallingen fremgår det at bakgrunnen for møtet er «flere tjenestepåtaler vedrørende høy radioavspilling og kundeklager forbundet med dette». Det tilbys som bevis:
Bilag 19: Innkalling til drøftelsesmøte den 27.10.2020
Drøftelsesmøte blir avholdt den 06.11.2020. Begge parter er i dette møtet representert ved advokat. Bakgrunnen for møtet er oppgitt å være kundeklagen av 14.09.2020. Christensen fastholder at han ikke har hørt høyere volum enn det han ble instruert om i juni. I et forsøk på å underbygge sin versjon av faktum, ber han om at arbeidsgiver må foreta flere stikkprøvekontroller for å påse at det han sier stemmer. Arbeidsgiver avviser at de mener at han skal skru av radioen, men viser til at arbeidsgiver forventer at han oppfører seg «anstendig». Det avkreftes fra arbeidsgiver at oppsigelsen har sammenheng med uttalelser på hans private blogg, på tross av at uttalelser herifra trekkes frem i møtet fra arbeidsgiver. Det tilbys som bevis:
Bilag 20: Revidert protokoll fra drøftelsesmøte den 06.11.2020.
Christensen mottar oppsigelse fra sitt arbeidsforhold hos Unibuss den 20.11.2020. Det tilbys som bevis:
Bilag 21: Oppsigelse datert 20.11.2020
Bilag 22: E-post fra Advokat Johannes Straume datert 18.12.2020
Christensen krever forhandlingsmøte i henhold til arbeidsmiljøloven § 17-3, jf. stevningens bilag 1. Det ble avholdt den 11.01.2021. Det tilbys som bevis:
Bilag 23: Protokoll fra forhandlingsmøte den 11.01.2021
Christensen fastholder i forhandlingsmøtet at han ikke har spilt høy radio og ber Unibuss om å kontakte klager for å få dette bekreftet.
Partene kom ikke til enighet i forhandlingsmøtet.
Christensen har krevd å stå i stilling med hjemmel i arbeidsmiljøloven § 15-11 inntil saken er avgjort, jf. bilag 1.
3.7 Etterfølgende kundeklage og korrespondanse
Det inngis en ny kundeklage den 14.12.2020, etter Christensen har blitt oppsagt. Denne blir nevnt i forhandlingsmøtet, men ikke lest opp eller overlevert. Den ble beskrevet som en klage som viste at Christensen drev med forkynning på arbeidsplassen. Klagen ble oversendt på forespørsel i etterkant av forhandlingsmøtet.
I kundeklagen fremgår det at «Kunde ringer inn og forteller at hun er kristen, men reagerer på at sjåfør hadde bibelopplesning av salmer på bussen. Hun syns det ikke er greit med tanke på andre som ikke er kristne om bord. Det var på normalt volum, men det hørtes klart og tydelig ut for passasjerene (…)». Det tilbys som bevis:
Bilag 24: Kundeklage datert 14.12.2020
Det bes presisert om Unibuss fastholder at det klagen beskriver er forkynning fra Christensens side, og ellers på hvilket grunnlag klagen gir grunn til bebreidelse av Christensen.
I et forsøk på å dokumentere at Christensen ikke har hørt høyt på radio og at oppsigelsen av den grunn må trekkes, har vi bedt Unibuss om å nærmere undersøke grunnlaget for klagen som utløste oppsigelsen. Unibuss har avvist å kontakte klageren selv, og har avvist forespørsel om å få kontaktopplysninger for at undertegnede selv skal få kontakte klageren på vegne av Christensen. Det tilbys som bevis:
Bilag 25: E-post av 15.01.21 fra Christensen v/adv. Wærstad til Unibuss v/adv. Straume
Bilag 26: E-post av 18.01.21 fra Christensen v/adv. Wærstad til Unibuss v/adv. Straume
Bilag 27: E-post av 01.02.21 fra Christensen v/adv. Wærstad til Unibuss v/adv. Straume
Bilag 28: E-post av 02.02.21 fra Unibuss v/adv. Straume til Christensen v/adv. Wærstad
4. SAKENS RETTSLIGE SIDE
4.1 Ugyldig oppsigelse jf. arbeidsmiljøloven § 15-7
Oppsigelsen er ikke saklig begrunnet, jf. arbeidsmiljøloven § 15-7.
Stillingsvernet er sterkt, og det skal mye til for at arbeidsgiver skal kunne gå til oppsigelse av en arbeidstaker, jf. Rt. 2009 685.
Høyesterett vurderer instruksbrudd i Rt. 2003 s.1971 på følgende måte: «etter loven skal arbeidsgiveren, som jeg tidligere har nevnt, godtgjøre hva oppsigelsen bygger på under domstolenes behandling av en slik sak. Jeg kan vanskelig se at det er godtgjort at det er gitt en instruks av en slik absolutt karakter at instruksbrudd kan anses bevist»
I LF-1998-684 vurderer retten om arbeidstaker kan sies å ha brutt arbeidsgivers instrukser. Det fremgår av avgjørelsen at «uklarheten, men hensyn til innholdet i instruksen må gå ut over Sieg (arbeidsgiver). Som arbeidsgiver har han styringsrett i forhold til sine ansatte, men ved utøvelsen av styringsretten plikter han å gi klare instrukser, med mindre det er tale om forhold der løsningen gir seg selv»
Det fremgår av ovennevnte dommer at det er arbeidsgivers ansvar å gi klare instrukser, og det kan kun sanksjoneres mot handlinger som er gjort i strid med slike instrukser. Det anføres etter dette at Christensen har innrettet seg etter arbeidsgivers til enhver tid gjeldende instruks for radioavspilling.
I alle kundeklagene rettet mot Christensen er det religiøse innholdet trukket frem som en stor del av begrunnelsen på klagen. Det fremstår i klagene som at det religiøse innholdet på radioen er den primære klagegrunnen og at volumet er et sekundært følgeproblem. Dette understrekes særlig i klagen inngitt 14.12.2020 hvor klager eksplisitt gir uttrykk for at «det var på normalt volum».
Unibuss har ikke gitt retningslinjer om hvilket innhold deres bussførere kan lytte til i tjeneste. Unibuss har imidlertid klart gitt uttrykk for at de ikke ønsker å begrense hva deres sjåfører kan lytte til. Dette fremgår tydelig av Unibuss sin argumentasjon for diskrimineringsnemnda. Christensen kan såldes ikke lastes at kunder klager på innholdet i det han lytter til, da dette klart ikke er i strid med arbeidsgivers instruks og retningslinjer.
Spørsmålet for retten blir således om Christensen har avspilt radio på et volum som er i strid med arbeidsgivers retningslinjer og instruks. Det er arbeidsgiver som har bevisbyrden for at det foreligger et faktisk grunnlag for oppsigelse jf. bla rt. 2001 s. 956 og rt. 1959 s. 900.
Denne siden anfører Christensen har forholdt seg til det volum han fikk aksept for av gruppeleder Peric den 08.06.2020. Ettersom arbeidsgiver instruerte Christensen om volum ved den siste tjenestepåtalen må Christensen kunne innrette seg etter at saken er endelig avgjort så lenge han i etterkant har forholdt seg til arbeidsgivers instruks ved irettesettelsen.
Arbeidsgiver har ikke dokumentert at grunnen til kundeklagen inngitt den 14.09.2020 var at Christensen hørte på et høyere volum enn hva han har fått tillatelse til. Kundeklagen bærer et sterkt preg av at det er innholdet i det Christensen har lyttet til som har vært bakgrunnen for klagen. Klagen kan således ikke danne saklig grunnlag for oppsigelse.
Arbeidsgiver burde gitt Christensen nye retningslinjer for radiobruk etter kundeklagen slik at han fikk mulighet til å innrette seg som et alternativ til oppsigelse.
Oppsigelsen må etter dette settes til side som ugyldig etter arbeidsmiljøloven § 15-12, jf.15-7.
4.2 Erstatning
Christensen har krav på erstatning jf. arbeidsmiljøloven § 15-12 (2), jf. § 15-7.
Christensen står i stilling og har derfor ikke et økonomisk tap.
Oppreisning bes utmålt etter rettens skjønn.
5. VITNER OG ØVRIGE BEVIS
- Motparten bes om å kalle inn kunden som innga kundeklage den 14.09.2020 som vitne i saken.
- Motparten bes om å kalle inn NAVN SLADDET AV HENSYN som vitne.
- Det vil være aktuelt med befaring.
6. PÅSTAND
På vegne av Jan Kåre Christensen nedlegges slik
P å s t a n d:
1. Oppsigelsen av Jan Kåre Christensen av 20.11.2020 er ugyldig
2. Unibuss AS utbetaler til Jan Kåre Christensen erstatning fastsatt etter rettens skjønn
3. Jan Kåre Christensen tilkjennes sakskostnader for tingretten
Oslo, 8.3.2021
Advokat Josefine Wærstad
3 kommentarer:
Her tror jeg du har en sterk sak. Lykke til Jan Kåre!
Takk, takk, jeg tror også det at jeg har en sterk sak.
Men i retten vet man aldri, be!
Dette går til seier. Seier gjennom nederlag.
Når Torp vant over deg i horebukksaken ble det snudd til seier og halve kongeriket ble kjent med at Torp er en narsissist, psykopat, horebukk, spedalsk og gammel gris.
I denne saken blir du sikkert fradømt jobben men vinner seier gjennom at mange finner ut at Unibuss driver diskriminering av kristne.
Legg inn en kommentar