lørdag 31. juli 2021

Nr. 2870: Hvordan leve et seirende liv som en kristen? Kraften i å spørre Herren til råds først! Del 2

Nr. 2870:

Hvordan leve et seirende liv som en kristen? Kraften i å spørre Herren til råds først! Del 2

 

Gibeonittene rundlurte Israels barn, rett og slett fordi ikke Josva spurte først Gud om råd.

Og «glemte» at Herren må tas med på råd, i alle situasjoner og forhold.

Her kan ikke vi sluntre unna, da blir vi fort lurt.

 


 

Vårt liv som troende handler mer om å lytte, enn å gjøre.

 

Det handler om å ikke bare gjøre, men å gjøre rett.

Det er her vi trenger å være tålmodige, samt ikke ruse på.

Ei heller å være sendrektige, uvillige og mangle den iveren som Herren ser etter hos oss, og elsker.

 

Vi trenger å sette Gud ikke bare på førsteplass. Men vi må evne å lytte til og på han, før vi setter i gang å gjøre, gå eller utføre noe.

Dette er som en rød tråd igjennom hele bibelen, at en må først lytte. Komme innforbi Gud, før vi begynner å gjøre og handle.

La oss stoppe opp med noen eksempler på dette, som vi møter i skriften.

Dette vi finner i skriften, er alt skrevet oss til lærdom og etterfølgelse.

 

Rom. 15. 04 Det som tidligere er skrevet, skal være til lærdom for oss, for at vi i utholdenhet, og med trøst fra Skriften, skal ha et håp.

(sitat slutt.)

 

Kristenlivet vårt handler mer om å være – enn å gjøre.

 

Det er derfor så viktig og nødvendig at vi evner, setter av tid og gjør oss selv mottagelige for å høre Guds stemme.

Det er utgangspunktet for hva vi skal gjøre, og dermed være lydig imot Gud Herren!

 

Abraham og Sara opplevde Guds under og mirakel, men først talte Herren til dem om dette.

 

1.)  1 Mosebok 21. 1. Herren tok seg av Sara slik han hadde sagt. Det han hadde lovet, gjorde Herren for Sara.

 

Bakgrunnen for dette underet, at Isak ble født.

Samt at Sara ble på vei med barn, var Guds klare tale/tiltale til Abraham og Sara.

 

1 Mosebok 18. 1. Herren viste seg for Abraham i Mamres eikelund en gang han satt i teltåpningen da dagen var på det varmeste.  2 Han så opp og fikk øye på tre menn som sto foran ham. Da han så dem, sprang han dem i møte fra teltåpningen, bøyde seg til jorden 3 og sa: «Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke forbi din tjener!  4 La meg hente litt vann, så dere kan vaske føttene og hvile dere her under treet!  5 Og la meg hente litt mat, så dere kan styrke dere før dere drar videre, siden dere nå har lagt veien forbi deres tjener.» De svarte: «Ja, gjør som du sier!»

     6 Da skyndte Abraham seg inn i teltet til Sara og sa: «Skynd deg og kna tre sea fint mel og bak brødleiver!»  7 Selv sprang Abraham bort til storfeet og hentet en fin og god kalv. Den ga han til tjenestegutten, og han skyndte seg å lage den til.  8 Så tok han rømme og melk og den kalven som gutten hadde gjort i stand, og satte det fram for dem. Og han ble stående hos dem under treet mens de spiste.

     9 Da sa de til ham: «Hvor er Sara, din kone?» Abraham svarte: «Der inne i teltet.» 10 Han sa: «Jeg kommer tilbake til deg når tiden er inne, og da skal din kone Sara ha en sønn.» Sara hørte det i teltåpningen, som var like bak ham. 11 Abraham og Sara var gamle, langt oppe i årene, og Sara hadde det ikke lenger på kvinners vis. 12 Og Sara lo med seg selv: «Skulle jeg føle lyst, utslitt som jeg er? Og herren min er også gammel.» 13 Da sa Herren til Abraham: «Hvorfor ler Sara og sier: Skulle jeg virkelig få barn, gammel som jeg er? 14 Er det noe som er umulig for Herren? Jeg kommer tilbake til deg når tiden er inne. Da skal Sara ha en sønn.» 15 Sara nektet: «Jeg lo ikke.» For hun var redd. Men han svarte: «Jo, du lo.»

 

Er det ikke underbart? Gud taler, og vi opplever underet.

Men det er noe som er skrevet oss til lærdom, la oss ta opp noen punkter her.

Vi vil alle erfare mye av det samme, derfor er det så gjenkjennelig. Det er det som gjør bibelen så interessant. At vi kjenner oss igjen i boka, både i GT og NT.

 

Abraham var i den posisjon og stilling at Gud kunne og ville tale. Vi leser:

 

«Herren viste seg for Abraham i Mamres eikelund en gang han satt i teltåpningen.»

 

Legg merke til at Abraham satt, og skriften sier om oss troende følgende:

 

Efes. 2. 6 Og han skal reise oss opp og sette oss i det himmelske sammen med Kristus Jesus.

(sitat slutt.)

 

Vi sitter, og ut i fra dette gjør vi og er den vi er.

Slik var det med Abraham, han satt.

Sitte er det motsatte enn arbeide og være i aktivitet.

Da kom Herren og meddelte sitt budskap til Abraham, at han og Sara skulle få en sønn neste år.

Hvor viktig er det ikke at vi sitter, hører og mottar før vi gjør noe?

Underet og Abrahams lydighet hadde sin bakgrunn i at Abraham lyttet.

 

Vi leser eksempler i skriften der en ikke spurte Herren først til råds, og det gikk dårlig.

 

2.)  Da Israels barn skulle innta Kanaans land, så vant de seier på seier.

Men så kon nederlaget, fordi de ikke spurte Herren først til råds.

De «glemte» det viktigste, lytte!

 

Josva 9. 1. Da de nu fikk høre dette alle kongene som bodde vestenfor Jordan, i fjellbygdene og i lavlandet og på hele kysten av det store hav til midt for Libanon - hetittene og amorittene, kana'anittene, ferisittene, hevittene og jebusittene - 2 da samlet de seg alle som én for å stride mot Josva og Israel.  3 Men da innbyggerne i Gibeon hørte hvad Josva hadde gjort med Jeriko og Ai, 4 da gikk de på sin side frem med list: De tok avsted og gav sig ut for sendebud; de la utslitte sekker på sine asener og utslitte, sprukne og bøtede vinsekker; 5 de tok utslitte og lappede sko på sine føtter og hadde utslitte klær på seg, og alt brødet de hadde til reisekost, var tørt og smuldret.  6 Således drog de til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og Israels menn: Vi kommer fra et land langt borte; gjør nå en pakt med oss!  7 Da sa Israels menn til hevittene: Kanskje bor I her midt iblandt oss; hvorledes kan vi da gjøre nogen pakt med eder?  8 Da sa de til Josva: Vi vil være dine tjenere. Og Josva sa til dem: Hvem er I, og hvor kommer I fra?  9 De svarte: Dine tjenere kommer fra et land langt, langt borte, for Herrens, din Guds navns skyld; for vi har hørt ryktet om ham og alt det han har gjort i Egypten, 10 og alt det han har gjort med begge amoritter-kongene østenfor Jordan, Sihon, kongen i Hesbon, og Og, kongen i Basan, som bodde i Astarot. 11 Derfor sa våre eldste og alle vårt lands innbyggere til oss: Ta reisekost med eder og gå dem i møte og si til dem: Vi vil være eders tjenere; gjør nå en pakt med oss! 12 Her ser I vårt brød; det var varmt da vi tok det med oss hjemmefra til reisekost den dag vi drog avsted til eder, men se nu hvor tørt og smuldret det er! 13 Og her ser I våre vinsekker; de var nye da vi fylte dem, men nå er de sprukket! Og her ser I våre klær og våre sko; de er blitt utslitt på denne lange, lange reise.

 

Israels barn fikk stifte bekjentskap med en stamme som kalte seg for gibeonittene.

 

De var klar over at Israels barn – ved Guds hjelp var overlegne de andre stammene i Kanaans land som Israel barn var i ferd med å innta.

Dem selv inkludert.

Hva gjorde de? De la en plan, en slu plan.

Som gjorde at Israels barn ble lurt trill rundt av dem, vi leser følgende:

 

«Men da innbyggerne i Gibeon hørte hvad Josva hadde gjort med Jeriko og Ai, da gikk de på sin side frem med list: De tok avsted og gav sig ut for sendebud; de la utslitte sekker på sine asener og utslitte, sprukne og bøtede vinsekker; de tok utslitte og lappede sko på sine føtter og hadde utslitte klær på seg, og alt brødet de hadde til reisekost, var tørt og smuldret.»

 

Dette lykkes de med å lure Israels barn, hvorfor?

 

Vi leser i Josva følgende:

 

Josva 9. 14 Da tok mennene og smakte på deres reisekost; men Herren spurte de ikke til råds.

 

Her «glemte» Israels barn og Josva det viktigste, selv om saken så veldig opplagt ut, da vi leser følgende:

 

«Herren spurte de ikke til råds.»

 

Uansett hvor opplagt og selvklart en sak ser ut.

Det gjelder uansett forhold i livet, så må vi aldre overse eller glemme å spørre Herren, hva synes du Herre?

 

Tenker her på Samuel som en liten gutt inne i det aller helligste. Da Gud kom til han, og ville ha ham i tale. Slik er det også i dag, Gud vil ha oss i tale. Der han vil tale, før oss. Da han vet alt, og har en agenda som er bedre og høyere enn vår.

 

Dette er viktig å kunne si til Gud hver dag.

 

1 Sam. 3. 9 Og Eli sa til Samuel: Gå og legg dig, og blir det ropt på dig, så skal du si: Tal, Herre, din tjener hører! Og Samuel gikk og la sig på sin plass. 10 Da kom Herren og stod der og ropte nå som før: Samuel, Samuel! Og Samuel sa: Tal, din tjener hører!

 

Det er her vi skal være, som Samuel var, men ikke Josva og Israels barn.

De glemte å spørre Herren til råds.

 

3.)  Siste eksemplet jeg vil ta med, er Kong David, mannen etter Guds hjerte.

 

1 Krøn. 14. 1. Kongen i Tyrus Hiram skikket sendemenn til David med sedertre, og han sendte stenhuggere og tømmermenn til å bygge et hus for ham.  2 Og David forstod at Herren hadde stadfestet hans kongedømme over Israel; for hans rike var blitt hevet høit for hans folk Israels skyld. 3 David tok ennu flere hustruer i Jerusalem, og han fikk ennu flere sønner og døtre.  4 Dette er navnene på de sønner han fikk i Jerusalem: Sammua og Sobab, Natan og Salomo 5 og Jibhar og Elisua og Elpelet 6 og Nogah og Nefeg og Jafia 7 og Elisama og Be'eljada og Elifelet.  8 Da filistrene hørte at David var salvet til konge over hele Israel, drog alle filistrene ut for å søke efter David; og da David hørte det, drog han ut imot dem.  9 Og filistrene kom og spredte seg utover i Refa'im-dalen. 10 Da spurte David Gud: Skal jeg dra ut mot filistrene, og vil du gi dem i min hånd? Og Herren svarte: Dra ut! Så vil jeg gi dem i din hånd. 11 Så drog de op til Ba'al-Perasim, og der slo David dem, og David sa: Gud har brutt igjennem mine fiender ved min hånd, som vannene bryter igjennem. Derfor blev dette sted kalt Ba'al-Perasim. 12 Der lot de efter sig sine guder, og David bød at de skulde brennes op med ild. 13 Men filistrene kom igjen og spredte seg utover i dalen. 14 Og David spurte atter Gud, og Gud sa til ham: Du skal ikke dra op efter dem; vend dig fra dem og ta en omvei, så du kommer over dem midt for baka-trærne, 15 og når du hører lyden av skritt i baka-trærnes topper, da skal du dra ut i striden; for Gud har draget ut foran dig for å slå filistrenes hær. 16 David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filistrenes hær og forfulgte dem fra Gibeon og like til Geser. 17 Og Davids navn kom ut i alle landene, og Herren lot frykt for ham komme over alle folkene.

 

David gikk fra seier til seier.

 

Allikevel var det ikke en selvfølge for ham, da vi leser når han skulle kjempe imot Filisterne.

Som han hadde kjempet imot før og slått deres X hærfører Goliat.

(1.  Sam. 17).

Synes det som står om David i vers 10 er vidunderlig og herlig.

 

«Da spurte David Gud: Skal jeg dra ut mot filistrene, og vil du gi dem i min hånd? Og Herren svarte: Dra ut! Så vil jeg gi dem i din hånd.»

 

Her har vi virkelig noe å lære alle av Kong David. Der han hele veien spurte Gud om råd, og ble veiledet av Gud skritt for skritt. Dette er en herlig beretning om hvordan det er mulig å være ledet av Gud.

 

Videre leser vi følgende:

 

«Men filistrene kom igjen og spredte seg utover i dalen.»

 

Tenk, David hadde nå beseiret Filisterne flere ganger, men de gav ikke opp.

David tok ikke lett på noen kamper, selv om han hadde vunnet mange seirer. Ja, faktisk i det store og det hele, bare vunnet seier.

Tenker på en del Pastorer og forkynnere, de er «fornøyde» med å ha en viss tilhører skare. En er ikke helt i mål med det potensiale som en har, men så tar en inn «årene»!

Vi trenger å være på alerten og ha «årene» klar hele veien, Satan og hans håndlangere er alltid parat til å la oss lide nederlag.

Vi leser videre så vidunderlig:

 

«David spurte atter Gud.»

 

Tror dette er en meget stor lærdom for oss alle. Josva og Israels barn glemte å spørre Herren til råds ovenfor gibeonittene. De led et pinefullt nederlag, som Gud vendte til det beste da de innrømmet sin brøde.

Men David var på «hugget», og spurte atter igjen Gud til råds. Det er så viktige, rett og til det beste for oss, alltid spør Herren før vi gjør noe.

Kong David fikk råd, og det var annerledes enn første gang, men seieren ble vunnet, hallelujah:

 

«Gud sa til ham: Du skal ikke dra op efter dem; vend dig fra dem og ta en omvei, så du kommer over dem midt for baka-trærne, og når du hører lyden av skritt i baka-trærnes topper, da skal du dra ut i striden;»

 

Liker det ordet at Gud forandret «taktikken», og det ble full seier, igjen for David:

 

«David gjorde som Gud hadde befalt ham, og de slo filistrenes hær og forfulgte dem fra Gibeon og like til Geser. Og Davids navn kom ut i alle landene, og Herren lot frykt for ham komme over alle folkene.»

 

Her ble det en vidunderlig seier for David og Israels menn. De slo atter igjen Filisterne, og Davids seier ble lagt merke til.

Det står her i beretningen et ord som jeg vil ta med:

 

«for Gud har draget ut foran dig for å slå filistrenes hær.»

 

Når vi spør Herren til råds, da opplever vi som skriften sier, fra mine bibelkommentarer Efeserbrevet 2. 10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem.

 

Ditt kall er å følge Jesus, men hvordan det konkret vil få utslag i ditt liv må du rådføre deg med han om, han har en unik interesse i deg, og en plan for ditt liv!

For Paulus kom ledelsen i en drøm.

Poenget er at jeg tror Gud leder oss på enklere og mer hverdagslige ting enn vi tror. Gud leder sitt folk ved hjelp av blant annet drømmer, tanker, ord, profetier. Han har alltid gjort det slik siden tidenes begynnelse, hvorfor skulle han da ikke kunne gjøre det nå? Spørsmålet vårt er, er vi villig til å ta fingrene lenge nok ut av øret, til å prøve å lytte hva han har å si, og er vi villig til å ikke bare avvise alt som bare fantasier, og er vi i det hele tatt åpen for at Gud kan lede oss på disse måtene, eller er vi får opptatt med å bygge vår egen vei, og våre egne gjerninger?

For Paulus, for Europa og for menigheten var det av enorm betydning at Paulus fulgte det han så som tale fra Gud gjennom en drøm. For mange av de menneskene vi har rundt oss, er det helt avgjørende at vi blir mer lydhøre ovenfor for de ledelser og de kall Gud prøver å forkynne inn i hverdagen vår, og det at vi faktisk er villig til å gå på det? For å gå på de er definitivt ikke bare behagelig, men det var det da heller ikke for disiplene.

Tenk på forskjellen det vil gjøre for et menneskes liv, hvis du ved ord du har blitt minnet om av Gud, taler rett inn i livet til det mennesket. Alt starter ved at du lar Gud få større styring i ditt liv, at du lytter til de kall han setter for deg i hverdagen, de gjerningene han allerede har lagt klar hvis du vil gå inn i dem.

For Paulus, måtte hans egne planer vike, for den planen og det kallet Gud har. Disse hindrene kan vel så ofte komme i ditt liv også, spørsmålet er om du bygger deg en stav og hopper over, eller lar du faktisk Gud lede deg en annen vei.

(sitat slutt.)

Sluttkommentar:

Gå i ferdiglaget gjerninger – gjerninger som ligger der klar for å gå i dem.

Det blir resultatet når vi spør Herren om råd først.

Den lydigheten er så viktig, det er det som også blir kalt for troens lydighet.

Rom. 1. 5 ved hvem vi fikk nåde og apostelembede for å virke troens lydighet blandt alle hedningefolkene til hans navns ære,

Lyde og tro, gir hvile og ro synger vi i en sang. Det er sant, rett og der må vi alle satse på å leve og vandre med Herren.

I enhver situasjon vi kommer opp i, der vi må ta avgjørelser.

Spesielt «store» avgjørelser. Alltid spør Herren, først!

Det har med fremfor alt også å være lydig!

 

mandag 26. juli 2021

Nr. 2869: Hvordan leve et seirende liv som en kristen? Kraften i lydighet Del 1

 Nr. 2869:

Hvordan leve et seirende liv som en kristen? Kraften i lydighet Del 1

 

Josef «rømmer» fra Potifars hustru. Det er å være lydig imot Gud, sette Gud fremfor sine egne behov og lyster.

Gjengifte er vel den største synd iblant de kristne i dag?

Når Gud selv sier i sitt eget ord at gjengifte for kristne er å drive hor, samt sex utenfor ekteskapet.

Slaget i dag – det åndelige – står fremfor alt rundt disse tingene!

 


Jeg vil skrive tre artikler om hvordan leve og erfare et seirende og oppreist kristent liv.

 

Der jeg vil fokusere på forskjellige sider ved å erfare dette.

Alle dreier seg om å få tak i de bibelske sannheter, tro, erfare og leve i dette.

Første del går på lydighet – da imot Guds ord, og Herrens bud og forordninger.

Rett og slett det å adlyde Gud, uten noe om og men!

 

5 Mosebok 28. 1. Dersom du nå hører på Herrens, din Guds røst, så du akter vel på å holde alle hans bud, som jeg gir deg idag, da skal Herren din Gud heve deg høyt over alle folkene på jorden.  2 Og alle disse velsignelser skal komme over deg og nå deg, så sant du hører på Herrens, din Guds røst: 3 Velsignet være du i byen, og velsignet være du på marken!  4 Velsignet være ditt livs frukt og frukten av din jord og frukten av ditt fe, det som faller av ditt storfe, og det som fødes av ditt småfe!  5 Velsignet være din kurv og ditt deigtrau!  6 Velsignet være du i din inngang, og velsignet være du i din utgang!  7 Herren skal la dine fiender, som reiser sig mot deg, ligge under for deg; på én vei skal de dra ut mot deg, og på syv veier skal de flykte for deg.  8 Herren skal byde velsignelsen å være hos deg i dine lader og å følge deg i alt det du tar deg fore, og han skal velsigne deg i det land Herren din Gud gir deg.  9 Herren skal gjøre deg til et hellig folk for sig, som han har tilsvoret deg, såfremt du tar vare på Herrens, din Guds bud og vandrer på hans veier. 10 Og alle folkene på jorden skal se at du er kalt med Herrens navn, og de skal reddes for deg. 11 Herren skal gi deg overflod på alt som godt er, både av ditt livs frukt og av frukten av ditt fe og av frukten av din jord i det land som Herren tilsvor dine fedre å ville gi deg. 12 Herren skal lukke op for deg sitt rike forrådshus, himmelen, og gi ditt land regn i rette tid og velsigne alt dine henders arbeid; og du skal låne til mange folk, men selv skal du ikke trenge til å låne av nogen. 13 Herren skal gjøre deg til hode og ikke til hale; og du skal alltid være ovenpå og aldri være under, såfremt du hører på Herrens, din Guds bud, som jeg idag byder deg å ta vare på og holde, 14 og såfremt du ikke viker av fra noget av de ord jeg legger frem for eder idag, hverken til høyre eller til venstre, så du følger andre guder og dyrker dem. 15 Men dersom du ikke hører på Herrens, din Guds røst, så du akter vel på å holde alle hans bud og hans lover, som jeg gir deg idag, da skal alle disse forbannelser komme over deg og nå deg.

 

Her møter vi flere forhold, men vi kan ta det ned til to forhold.

Hva som er viktig for Gud, og hva som er viktig for oss.

For oss er det hans godhet og velsignelse som er viktig.

For Gud er det at vi er lydige, og som det står skrevet:

«akter vel på å holde alle hans bud.»

 

Dette er det samme vi finner over alt i hele bibelen, det være seg det gamle eller nye testamentet.

Hør hva som står skrevet i det nye testamentet.

 

Titus 2. 11 Den Guds nåde som fører til redning, er blitt åpenbart for alle mennesker.

 

12 Den oppdrar oss til å avvise ugudeligheten og verdslig begjær, og til å leve selvbehersket i rett gudstro i den tiden som vi er i nå.

 

13 Imens holder vi ut i det velsignede håpet om den herlighet som skal bli åpenbart for oss av vår store Gud og av vår Redningsmann Jesus Kristus.

 

14 Han som har gitt seg selv for å gjenkjøpe oss fra all lovløshet, har renset sitt eget spesielle folk for at det skal ivre etter gode gjerninger.

 

15 Dette må du tale om! Advar og irettesett med full autoritet. La ingen forakte deg.

 

Her møter vi det samme, at Guds nåde gjør noe med oss.

Bl.a. sier skriften dette:

«for at det skal ivre etter gode gjerninger.»

 

Vi skal ivre etter, gjøre alt det vi kan for å gjøre gode gjerninger.

Jesus selv sier det samme i Bergprekenen.

 

Matt. 5. 14 “Dere er verdens lys. En by som ligger på en høyde, kan ikke holdes skjult.

 

15 Heller ikke tenner noen en lampe for å holde den skjult under et målekar*. Du setter den i en lysholder for at den skal gi lys til alle i huset.

       *modios = skjeppe, ca. 20 liter

 

16 På samme måte skal også dere la deres lys skinne for menneskene, for at de skal se deres gode gjerninger og gi æren til deres Far i himlene.”

(sitat slutt.)

 

Gode gjerninger – det er noe mer å være snill og grei. Det er å adlyde og følge Jesus og Guds ord i en verden som på mange måter har vendt seg bort i fra Herren.

Der det er «motstrøms» å gå Guds vei.

Hva er det å gjøre gode gjerninger?

Det er selvsagt å hjelpe de fattige og trengende.

Men mye mer enn det, bare å ha gitt noen et glass vann, er en god gjerning som vi vi vil få lønn for.

 

Skriften sier også følgende:

 

Ordspråkene 19:17 N11BM

Den som hjelper den fattige, låner til HERREN, som vil lønne ham for det han har gjort.

 

Har du en arbeidsgiver, så er det å gjøre som han vil. Og følge de reglene som er på arbeidet som du har.

Skriften sier bl.a. dette.

 

1 Pet. 2. 18 Dere hustjenere skal innordne dere under deres overherrer med all respekt — ikke bare de gode og milde, men også de vrange.

 

19 For det er til hans nåde hvis noen på grunn av sin samvittighet overfor Gud må utholde sorg og smerte urettferdig.

 

20 For hvilken lovprisning skal dere ha hvis dere blir slått og må lide for deres synder? Men hvis dere gjør godt under smerter og lidelser, da gir det nåde fra Gud.

 

21 Og til dette ble dere kalt fordi også Kristus måtte lide, og han gikk foran som et eksempel for dere som skal følge i hans fotspor.

 

22 For: ‘Han gjorde ingen synd, og heller ikke fantes det svik i hans munn.’  JES 53:09

 

23 Da han ble utskjelt, skjelte han ikke igjen. Da han led, truet han ikke, men overlot dommen til ham som er rettferdig.

(sitat slutt.)

 

Legg merke til Apostelen undervisning, det dreier seg om å lytte, forstå og adlyde Guds ord.

Da følger velsignelsen, kraften og saligheten med dette.

For da er vi i en rett stilling ikke bare ovenfor våre medmennesker, men også Herren.

 

Legg merke til hva vi begynte denne artikkelen med, det var i fra 5 Mosebok 28 som er et viktig kapitel i Guds ord også for oss som er nytestamentlige kristne.

 

Her står det følgende, som vi alle må legge oss på hjerte og sinn.

 

«Dersom du nå hører på Herrens, din Guds røst, så du akter vel på å holde alle hans bud, som jeg gir deg idag, da skal Herren din Gud heve deg høyt over alle folkene på jorden.»

 

Velsignelse og rikdom og alt det som er godt ønsker Herren å gi til oss ALLE!

Men det er alltid en betingelse med det som Gud vil.
Det er akte på hans bud, og holde dem.

Så enkelt, så vanskelig, så klart.

 

Tenker på et ord av apostelen Paulus til sin unge venn og Pastor Timoteus.

 

1TI 04:12-16 Timoteus’ gave

 

12 La ingen undervurdere deg fordi du er ung. Vær trofast i ord, i samtaler, i kjærlighet, i ånd, i tro og i renhet.

 

13 Inntil jeg kommer, skal du ta deg av opplesningen, trøstingen og undervisningen.

 

14 Ta vare på den gaven du fikk gjennom en profeti da noen eldste la hendene på deg.

 

15 Ta deg av dette. Konsentrer deg om det, for dermed er jeg trygg på at din fremgang vil være klart synlig for alle.

 

16 Ta vare på deg selv og hold ut med det du gjør, så vil du redde både deg selv og dine tilhørere.

(sitat slutt.)

 

Lydighet – blind lydighet også imot Guds ord er avgjørende for et seirende liv som en Jesu etterfølger.

Hele tiden må vi ta avgjørelser der verden, kjødet og enkelte ganger også demonisk påvirkning vil være eten hindringer, alternativ og en mulighet som er «bedre» og lettere enn Guds vei. Her finnes mange eksempler på i skriften, men Josef må være vel det beste eksemplet i fra skriften utenom Jesus?

I hvert fall et av de aller beste.

 

Josef – lydig i alle forhold som Jesus – et forbilde for oss alle!

 

Nå kan vi ikke ta med alle ting i forhold til Josef, og hans liv og lydighet.

Men vi kan stoppe ved kanskje det aller viktigste og mest avgjørende eksemplet i han liv som vi møter i skriften.

1 Mosebok 37. 36 Men midianittene solgte ham i Egypten til Potifar, som var hoffmann hos Farao og høvding over livvakten.

 

39. 1. Josef blev ført ned til Egypten; og Potifar, en egypter, som var hoffmann hos Farao og høvding over livvakten, kjøpte ham av ismaelittene som hadde hatt ham med seg dit.  2 Men Herren var med Josef, så alt lyktes for ham; og han vedblev å være i huset hos sin herre egypteren.  3 Da hans herre så at Herren var med ham, og at Herren lot alt det han gjorde, lykkes for ham, 4 fant Josef nåde for hans øine og fikk gå ham til hånde; og han satte ham over sitt hus, og alt det han hadde, la han i hans hender.  5 Og helt fra den tid han hadde satt ham over sitt hus og over alt det han hadde, velsignet Herren egypterens hus for Josefs skyld, og Herrens velsignelse var over alt det han hadde, både i huset og på marken.  6 Og han overlot alt det han hadde, i Josefs hender, og han så ikke til med ham i noget, uten med den mat han selv åt. Og Josef var vakker av skapning og vakker å se til.  7 Og nogen tid efter hendte det at hans herres hustru kastet sine øine på Josef og sa: Kom og ligg hos mig!  8 Men han vilde ikke og sa til sin herres hustru: Min herre ser ikke til med mig i nogen ting i hele sitt hus, og alt det han eier, har han lagt i mine hender; 9 han har ikke mere å si her i huset enn jeg, og han har ikke nektet mig noget uten dig, fordi du er hans hustru. Hvorledes skulde jeg da gjøre denne store ondskap og synde mot Gud? 10 Som hun nu dag efter dag talte til Josef, og han ikke føide henne i å ligge hos henne og være sammen med henne, 11 så hendte det en dag at han kom inn i huset for å gjøre sitt arbeid, mens ingen av husets folk var inne. 12 Da grep hun fatt i hans kappe og sa: Ligg hos mig! Men han lot sin kappe efter sig i hennes hånd og flyktet ut av huset. 13 Og da hun så at han hadde latt sin kappe efter sig i hennes hånd og var flyktet ut av huset, 14 ropte hun på sine husfolk og sa til dem: Se, her har han ført en hebraisk mann hit til oss for å føre skam over oss; han kom inn til mig for å ligge hos mig, men jeg ropte så høit jeg kunde, 15 og da han hørte at jeg satte i å rope, lot han sin kappe efter sig hos mig og flyktet ut av huset. 16 Så lot hun hans kappe bli liggende hos sig til hans herre kom hjem. 17 Da talte hun likedan til ham og sa: Den hebraiske træl som du har ført hit til oss, kom inn til mig for å føre skam over mig; 18 men da jeg satte i å rope, lot han sin kappe efter sig hos mig og flyktet ut av huset. 19 Da nu hans herre hørte hvad hans hustru fortalte, hvorledes hun sa: Således har din træl gjort mot mig, da optendtes hans vrede. 20 Og Josefs herre tok og satte ham i fengslet, der hvor kongens fanger holdtes fengslet; og han blev sittende der i fengslet.

 

Josefs liv og tjeneste for Gud, var preget av total overgivelse, renhet og lydighet.

 

Vi ser i dag at dette blir veldig ofte utelatt i undervisningen/forkynnelsen der overgivelse blir erstattet med overbærenhet.

Renhet med urenhet, og lydighet med toleranse.

 

Dette er ingen farbar vei for oss kristne, derfor er lydighet selve nøkkelordet for å leve det kristne livet som Gud har behag i og som fører frem!

 

Josef hadde sin feil, eller for å si det på en annen måte.

Hans Far skjemte han litt ut, samt at Gud gav han åpenbaringer som ingen andre av hans brødre hadde.

Mye snakk om «Janteloven», men den var virksom innad i Josefs familie der de fleste av hans brødre ble misunnelige på ham.

Som igjen førte til et hat imot Josef.

Dette igjen førte til at de kastet han ned i en brønn, og han ble solgt til noen handelsmenn, som var midjanitter.

 

Etter Josef kom til Egypten, ble han til Potifar, som var hoffmann og øverstkommanderende for Faraos livvakt.

Her begynner den egentlige fortellingen om Josef, for her ble han prøvd, funnet verdig, og opphøyet.

Men grunnlaget for det hele, var uten tvil Josefs tro, lydighet og renhet.

 

Hva skjedde her med Potifars hustru? Det var ikke kjærlighet, men sensuelle og kjødelige lyster som Potifars hustru lot seg dominere og bli styrt av.

Det står følgende: «nogen tid efter hendte det at hans herres hustru kastet sine øine på Josef og sa: Kom og ligg hos meg! «

 

Dette i verden i dag er det heder og ære hvis en klarer å «legge» ned et «bytte». Slik var det nok også i Egypten for snart 4000 år siden.

Menneskehjerte og menneskene er akkurat de samme, og de kjødelige og sanselige begjæringer likeså!

 

Hvordan responderte Josef? Vi leser: «Hvorledes skulde jeg da gjøre denne store ondskap og synde mot Gud?»

 

Det samme sa Kong David da han syndet med Batseba og drev hor.

 

Salme 51. 6 Mot dig alene har jeg syndet, og hvad ondt er i dine øine, har jeg gjort, forat du skal være rettferdig når du taler, være ren når du dømmer.

 

Det er vårt forhold til Gud, som alle andre ting springer ut.

Dette var også Apostelen Paulus opptatt av, derfor skriver han følgende, noe jeg tar med fra mine bibelkommentarer.

 http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibel-kommentar-kolossener-brevet

Fra Kolossenser brevet 3. 3 Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud.

 

Vi er døde med Jesus og lever ikke lengre selv. Vi er skjult med Kristus i Gud. Det gjør at Gud regner oss hele tiden som sine selv når vi forgår oss. Det gjør vi alt for ofte men vi er like herlig frelst når vi ”får” det til som når vi ”mislykkes”. Våre liv er alltid i Kristus og han er alltid fullkommen derfor er vi alltid fullkomne for Gud selv om vi innimellom opplever nederlag. Men det er ikke ønskelig med nederlag men betingelsen for seier ligger ikke i oss men i Kristus.

 

4 Men når Kristus, vårt liv, åpenbarer seg, da skal også dere åpenbares i herlighet sammen med ham.

 

Kristus er vårt liv, ikke alle ting rundt ham. I et ekteskap er hjemmet, huset, bilen og alle andre ting rammen rundt. Men det er den som en er gift med som er det vesentlige. Det går an å klare seg med både mer og mindre av den ytre rammen men ikke selve personen. Da hadde det ikke vært et ekteskap og et forhold lengre. Slik er det også med oss og Jesus. Det er han som er vårt liv.

 

En dag skal vi åpenbares i sammen med han og få del i alt som han har for oss. Dette skal vi få erfare når vi åpenbares i det nye Jerusalem i sammen med ham.

 

5 Så la da det jordiske i dere dø: hor, urenhet, lidenskaper, ondt begjær og pengejag, som ikke er annet enn avgudsdyrkelse.

 

Loven krevde og ga ingenting. Kristus og nåden forteller løsningen, vi må dø i fra det. En død mann krever ingen noe av? Synden kan ikke kreve noe av oss heller, vi er døde derfor må vi også akte oss som det. Hva som vi er døde i fra nevner Paulus noen av bestandsdelene videre i verset. Ikke særlig lystige ting for en troende å holde på med.

 

6 Det er slikt som gjør at Guds vrede rammer de ulydige.

 

Det er åndelige som naturlige lover. Vi tror at vi kan bestemme hvor mye av synden vi kan ha til enhver tid. Men den vil over rumle oss før eller siden. Den som sier noe annet har liten og ingen erfaring på dette område eller så snakker vedkommende ikke sant. 1.Mosebok 4.7b. Har du godt i sinne, kan du løfte blikket. Men har du ikke godt i sinne, ligger synden på lur ved døren. Den vil ha makt over deg, men du skal være herre over den.»

(sitat slutt.)

 

Beklager at jeg tok med så mye fra mine bibelkommentarer. Men det opplevdes som rett og nødvendig da vi her er inne på hva som skiller oss troende fra å være en kjødelig eller sann åndelig person.

Det er å leve alltid rett inn forbi Gud og være lydig imot hans vilje og Ånds-Røst i også det skjulte.

Der vi lever like sterkt og herlig med Gud på mandagen som på søndagen.

I sammen med andre mennesker som alene!

 

Det var ikke Josefs kjærlighet, men renhet og lydighet som førte til seier!

Det er ikke tvil om at det prekes, snakkes og leves alt for lite i renhet og lydighet i dag. Denne kampen og viktigheten er noe alltid som er lett å forskyves og tas bort.

Her kommer vi alle til kort, men dog allikevel.

Det er denne veien som fører frem. Hør hva Jesus selv sa.

 

Luk 13:22 Han gikk gjennom byer og landsbyer, og på reisen til Jerusalem underviste han.

 

23 Da var det én som spurte ham: “Herre, er det få som blir reddet?”

 

24 Han svarte: “Strev etter å komme inn gjennom den smale porten. Mange skal forsøke, sier jeg, men uten å klare det.

 

25 Når husets herre reiser seg for å lukke døren, skal dere bli stående igjen utenfor og banke på døren. Og dere skal si: ‘Herre, Herre, åpne opp for oss.’ Men han skal svare dem og si:    ‘Dere visste ikke hvor jeg kom fra.’

 

26 Da skal dere begynne å si: ‘Har vi ikke spist og drukket fremfor deg, og undervist i gatene.’

 

27 Men han skal svare og si: ‘Dere visste ikke hvor jeg kom fra. Gå bort fra meg, alle dere som er lærere av det som er urett.’

 

28 Der skal dere gråte og skjære tenner når dere ser Abraham, Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, men dere blir kastet ut.

 

29 De skal komme fra øst og vest, fra nord og sør, for å få lene seg til bords i Guds rike.

 

30 Og, se — de første skal bli de siste, og de siste skal bli de første.”

(sitat slutt.)

 

Sluttkommentar

 

Jeg har prøvd her å si noe om lydighet.

Det er både en handling, men fremfor alt springer det frem av et overgitt liv i sammen med Jesu og Gud Fader.

 

1 Joh.b. 1.3 Det jeg har sett og hørt, forkynner jeg for dere, for at også dere skal ha fellesskap med oss gjennom det fellesskapet vi har med vår Far og hans Sønn Jesus Kristus.

 

Videre sier også skriften, at vi må ta oss i vare slik at den Onde eller det Onde ikke får rørt oss og ta innersvingen på oss.

 

1 Joh.b. 5. 18 Vi vet at den som er født av Gud, ikke vil synde, for den som er født av Gud, vokter seg for at den onde ikke skal røre ham.

 

19 Vi vet at vi er av Gud, men hele verden er underlagt den onde.

(sitat slutt.)

 

Med andre ord, det er en kombinasjon av lydighet, og et liv/samfunn med Gud som gjør oss i stand til å være lydige. Skriften sier også følgende:

 

2 Kor. 10. 03 For selv om vi lever i kjøttet, så kjemper vi ikke etter kjøttet.

 

04 De kampvåpen som vi bruker, er ikke kjøttlige, men av Guds kraft, den som kan rive ned festninger.

 

05 For vi vil rive ned tankebygninger og alle stengsler som reiser seg mot kunnskapen om Gud. Vi tar til fange enhver tanke som ikke er til lydighet mot Kristus.

 

06 Og vi er klar til å straffe all ulydighet inntil dere er fullt ut lydige.

(sitat slutt.)

 

Her ser vi hvor viktig, nødvendig og bibelsk det er ikke gi etter for vårt kjøtt. 

Eller noe annet som kommer i veien mellom oss og Gud.

Men «kontrollere» enhver tanke, og ikke gi etter for ubibelske tanker og lyster!

Det er lydighet – mot Gud!