Nr. 3528:
Kong Davids tabbe og fadese som er lite omtalt, var kanskje at han ikke tilgav sin sønn Absalom, som antagelsesvis gikk fortapt p.g.a. Davids handlemåte!
Bilde av Absalom, som dessverre ble på mange måter overlatt til seg.
Det gikk som det nesten måtte gå.
I nederlag, død og fortvilelse.
Det er områder og sider ved Kong David som er mye omtalt.
Ikke minst hans utroskap med Batseba.
Også hans folketelling av folket, som mishaget Gud på en spesiell måte er også omtalt.
Det er selvsagt viktige ting.
Men det som skjedde internt i familien.
Ikke minst Davids handlemåte overfor sin sønn Absalom er lite omtalt.
Nesten ikke tatt frem i noen sammenhenger når Kong David og hans Kongedømme, liv og tjeneste blir omtalt.
Her i denne artikkelen er dette hoved emnet.
Noen kort historikk om Absalom.
Absalon er kong Davids tredje sønn.
Absalon ble født i Hebron. Han hevnet som ung mann søsteren Tamar, som ble krenket av halvbroren Amnon (2 Sam 13).
Absalom var den flotteste og den mest utspekulerte og ambisiøse sønnen som David hadde. Bibelen sier: ”I hele Israel var det ingen som ble hyllet så mye som Absalom, som også var en vakker mann. Fra isse til fotsåle fantes det ikke noe lyte på ham.” 2 Sam 14,25.
Vi går inn i historien etter Absalom hadde drept sin halvbror Amnon.
Da Absalom flyktet.
Vi leser i 2. Sam. 13. 37 Men Absalom flyktet og drog til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesur. Og David sørget over sin sønn hele tiden. 2 Sam 3,3
38 Da nu Absalom var flyktet og hadde draget til Gesur, blev han der tre år.
39 Dette avholdt kong David fra å dra ut imot Absalom; for han hadde trøstet sig over Amnons død.
Absalom flyktet til område der hans mor kom fra, og som han sikker kjente fra før.
Absalom var den sønn som nok lignet Kong David aller mest?
Han var en tøffing som David, som likte utfordringer.
Samtidig, veldig følsom som sin Far.
Her hadde Absalom falt i unåde hos sin Far.
Selv om han på mange måter hadde latt sin halvbror fått straff for å ha krenket Absalom sin søster som en kan lese om i 2 Sam. 13.
Etter hvert så gikk Joab inn på en mesterlig måte og fikk Absalom til å flytte tilbake til Jerusalem. Der han hørte hjemme og familien bodde.
Kong David hans Far tok ham til «nåde.»
Det var egentlig ikke noen «nåde.» Da David ikke tilgav Absalom som han skulle. Men vi leser om at den mangel på nåde, og måten han taklet denne situasjonen skulle få enorme konsekvenser.
Vi alle kan havne oppe i situasjoner, forhold og omstendigheter som er meget krevende.
Men da gjelder det å søke Herren.
Leve etter Guds ord, og orientere seg på en åndelig og bibelsk måte.
Vi ser at David oppførte seg mot sin egen sønn som i mine øyne jeg vil kalle et svik og narrespill mot sin egen sønn.
Slik oppførsel som Kong David legger for dagen ovenfor Absalom er så uverdig, simpel og lompen oppførsel.
Er faktisk det som skriften sier vi ikke skal gjøre.
Vi leser i det nye testamentet om dette.
Gal. 6. 7 Men la dere ikke forføre, for Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste.
8 Den som sår det som er av kjøttet, skal høste kjøttets fordervelse. Men den som sår det som er av ånden, skal i ånden høste tiders liv.
9 Bli ikke lei av å gjøre godt, for til rett tid skal vi høste hvis vi ikke gir opp.
10 La oss derfor, mens vi har anledning, gjøre godt mot alle, og særlig mot dem som tilhører troen.
Det står her av vi skal gjøre godt, og mest imot de som er i troen.
Vil tilføye, familien.
Det var akkurat dette som ikke David gjorde ovenfor sin egen sønn.
Som hadde burde ha vist hvordan ville takle dette.
Kong David var som Absalom en kriger, følsom og lot også dette dominere ham.
Vi leser om Kong David følgende når han møtte utfordringer.
1 Sam. 25. 21 Men David hadde sagt: Til ingen nytte har jeg vernet om alt det denne mann hadde i ørkenen, så det ikke er kommet bort noget av alt det som tilhørte ham; men han har gjengjeldt mig godt med ondt. 1 Sam 24,18 Sal 35,12
22 Så sant Gud vil la det gå Davids fiender ille både nå og siden: Jeg vil ikke la en eneste mann av alle dem som hører ham til, bli i live til imorgen!
23 Da Abiga'il fikk se David, skyndte hun sig og steg ned av asenet, og hun falt på sitt ansikt for David og bøide sig mot jorden.
24 Og hun falt ned for hans føtter og sa: Det er jeg, herre, det er jeg som har skylden; men la din tjenerinne få lov til å tale til dig, og hør på din tjenerinnes ord!
25 Herre, akt ikke på denne onde mann Nabal! For som han heter, så er han; Nabal heter han, og full av dårskap er han. Men jeg din tjenerinne har ikke sett de menn som du, herre, hadde sendt.* *Nabal: dåre.
26 Og nu, herre, så sant Herren lever, og så sant du selv lever, har Herren hindret dig fra å pådra dig blodskyld og fra å ta dig selv til rette; og nå skal dine fiender og de som søker å volde min herre ulykke, bli som Nabal.
27 Og denne gave som din tjenestekvinne har hatt med til min herre, la nu den bli gitt til de menn som er i min herres følge!
28 Forlat din tjenerinne hvad hun har gjort ille! For Herren vil bygge min herre et hus som står fast; for det er Herrens kriger du fører, herre, og ondt er ikke funnet hos dig fra den dag du blev til. 1 Sam 18,17 ** *kriger: 1 Sam 18,17.
29 Og om nogen står frem, som forfølger dig og står dig efter livet, da skal min herres liv være gjemt blandt de levendes flokk hos Herren din Gud; men dine fienders liv skal han slynge bort som en sten av slyngen.
30 Når da Herren gjør mot dig alt det gode han har lovt dig, herre, og setter dig til fyrste over Israel, 2 Sam 5,2
31 så skal ikke dette bli dig til anstøt eller volde dig samvittighetsnag, herre, at du har utøst uskyldig blod og tatt dig selv til rette, herre. Og når Herren gjør vel mot dig, herre, så kom din tjenerinne i hu!
32 Da sa David til Abiga'il: Lovet være Herren, Israels Gud, som idag har sendt meg deg i møte!
33 Og velsignet være din klokskap, og velsignet være du selv, som idag har holdt mig tilbake fra å pådra mig blodskyld og ta mig selv til rette!
34 Men så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har holdt mig tilbake fra å gjøre dig ondt: Hadde du ikke skyndt dig å komme mig i møte, da skulde ikke en eneste mann være blitt tilbake for Nabal til imorgen.
35 Så tok David imot de gaver hun hadde hatt med til ham, og han sa til henne: Dra hjem i fred! Jeg har merket mig dine ord og opfylt din bønn.
Når vi leser denne beretningen.
Der David var beredt på å drepe Nabal, og ta loven i egne hender.
Samme som Absalom gjorde.
Men p.g.a. at Kona til Nabal var smart, klok og handlekraftig ble David spart for det hele.
Som senere ble kona til David da Nabal døde.
Mens hans sønn Absalom var på mange måter lik sin Far, og tok loven i egne hender.
Det er klart at Absalom var på mange måter sin Far opp av dage.
Men hvordan opptrådte da David ovenfor ham?
Jeg vil si meget dårlig og klanderverdig.
Da han kom tilbake til Jerusalem leser vi følgende om forholdet de to hadde det.
2 Sam, 14. 28 Absalom bodde i Jerusalem i to år men kom ikke for kongens øine.
For å ikke prøve å ta med alle detaljer her.
Som kunne vært inntresant nok, så må vi se på denne perioden der Kong David og hans sønn var fra hverandre.
Der Absalom utviklet seg til å bli en mann som prøvde å ta Davids Kongetrone.
Det ble egentlig statskupp og borgerkrig. Der David måtte flykte fra Absalom og han dro da ut fra Jerusalem.
Tar vi med de årene som de ble separert fra hverandre til Absalom døde.
Så er det vel en periode på ca. 6 år eller der omkring.
På mange måter så var David ingen Far for Absalom i de årene.
Da David på mange måter brøt all kontakt og forbindelse.
Der Absalom fikk møte David vel en gang fysisk på de årene.
Det ble en stor, stor tragedie for dem begge to.
Det var i den perioden som David ikke ville ha kontakt med Absalom at han ble radikalisert!
Nå kan vi ikke i denne artikkelen gå inn i alle detaljer.
Men det er klart at Absalom som vi møter her på slutten av sitt liv.
Før han blir drept av Joab, og dør en tragisk død.
Så var han på mange måter en opprører, rebell og det var lite elskverdig med ham som person.
I mine øyne uten det står klart og rett ut.
Så ble Absalom sviktet, av Joab og andre.
Men fremfor, av sin egen Far som ikke på noen som helst måte prøvde å ta han under sine «vinger!»
Der han, Kong David. Ikke en eneste gang besøkte, eller lot Absalom være i sin nærhet.
Som vi vet, så feirer Jødene mer enn noen andre høytider.
Det være seg Sabbat og andre høytider.
Tenk, David kunne ha bedt sin egen sønn på disse høytidene.
Ikke en gang gjorde han det.
På alle måter så var det ansvarsfraskrivelse, uforsonlighet og alt som det ikke skulle være i et Far Sønn forhold.
David måtte ha en følelse og ønske om forsoning?
Men hvorfor tok han ikke insentiv eller forsøkte å komme sin Sønn Absalom i møte?
Absalom gikk som David, så ut som David.
Var en tøffing som David, et sterkt og utpreget følelse menneske som sin Far.
Han var egentlig så lik ham som nesten mulig.
Allikevel, Far David sviktet og ønske først å gjøre noe med situasjonen da Absalom var død.
Da var det for sent.
Vi leser om hva Kong David utbasunerte og skrek da Absalom var død.
2 Sam. 18. 28 Og Akima'as ropte til kongen: Fred! Og han kastet seg på sitt ansikt til jorden for kongen og sa: Lovet være Herren din Gud, som har gitt de menn som løftet sin hånd mot min herre kongen, i din makt!
29 Og kongen sa: Står det vel til med den unge mann - med Absalom? Akima'as svarte: Jeg så det var et stort opstyr, da Joab sendte kongens tjener og mig, din tjener, avsted; men jeg vet ikke hvad det var. 2 Sam 18,21-23 ** *tjener: 2 Sam 18,21.Note avsted: 2 Sam 18,23.
30 Kongen sa: Gå til side og stå der! Så gikk han til side og blev stående der.
31 Straks efter kom kusitten, og han sa: Min herre kongen motta det gledelige budskap at Herren idag har hjulpet dig til din rett mot alle dem som hadde reist seg imot dig!
32 Kongen spurte kusitten: Står det vel til med den unge mann - med Absalom? Kusitten svarte: Gid det må gå min herre kongens fiender og alle som reiser seg imot dig og vil gjøre ondt, som det gikk den unge mann!
33 Da blev kongen dypt rystet. Han gikk op på salen over porten og gråt, og mens han gikk, sa han så: Min sønn Absalom! Min sønn, min sønn Absalom! O, at jeg var død i ditt sted! Absalom, min sønn, min sønn! 2 Sam 19,4
2 Sam. 19. 1 Folk kom og sa til Joab: Kongen gråter og sørger over Absalom. 2 Sam 18,33
2 Og seieren blev den dag til sorg for alt folket, fordi folket den dag fikk høre at kongen var bedrøvet over sin sønn.
3 Den dag stjal folket sig inn i byen, som folk stjeler sig hjem når de er skamfulle fordi de har flyktet i krigen.
4 Men kongen hadde tilhyllet sitt ansikt og ropte med høi røst: Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn! 2 Sam 18,33
5 Da gikk Joab inn i huset til kongen og sa: Idag vanærer du alle dine menn, som idag har berget både ditt liv og dine sønners og døtres og dine hustruers og medhustruers liv;
6 du elsker jo dem som hater dig, og hater dem som elsker dig; for idag har du vist at hverken høvedsmenn eller tjenere er til for dig; og jeg skjønner nå at om Absalom var i live og alle vi andre var død idag, da syntes du det var som det skulde.
Det er vondt, sterkt og smertefullt å lese Davids fortvilede rop og at han ønsket at han hadde selv død i sin Sønn Absaloms sted!
Hør her Davids rop, som er nærmest påkallelser.
Min sønn Absalom! Min sønn, min sønn Absalom! O, at jeg var død i ditt sted! Absalom, min sønn, min sønn!
Min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!
David gråt, tilhyllet seg og skrek ut sin fortvilelse.
Det måtte være rent ut forferdelig, traumatiserende og direkte ha ført David på bristepunktet over hva han evnet å tåle og kunne klare å håndtere som menneske.
Slik er det, når en virkelig lar andre gå i stikken.
Her lot han Absalom bli overgitt til seg selv..
Da ble han en rebell og opprører.
Ikke bare det, han hadde omgang med Davids medhustruer foran øynene på hele Israel. Der han faktisk voldtok sin Fars medhustruer for «åpen scene.»
Mitt oppe på taket. Vi leser om hendelsen her;
2 Sam. 16.20 Så sa Absalom til Akitofel: Gi nu I et råd og si hvad vi skal gjøre!
21 Akitofel svarte: Gå inn til din fars medhustruer som han lot bli tilbake for å ta vare på huset! Når da hele Israel får høre at du har gjort dig forhatt hos din far, så vil motet økes hos alle som er med dig. 2 Sam 15,16
22 Så reiste de et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars medhustruer for hele Israels øine. 2 Sam 12,11-12
Dette på mange måter frie sexlivet, var vare en del av hans opprør og handlemåte som var til de grader rett og slett ondt, opprørsk og demonisk.
Denne personen hadde Absalom blitt, uten hans Far David hadde på noen som helst måte prøvd og vist vilje til å stoppe hans utvikling.
At David ønsket å dø i hans sted, er vanskelig å se som et virkelig ønske?
Han hadde sviktet sin egen sønn da han levde.
Da ønske å dø i hans sted må en tolke og tro at David hadde da innsett at han fullstendig hadde opptrådt direkte ondt og uklokt ovenfor Absalom.
Etter denne hendelsen, var David en redusert mann.
Han dro vel ikke ut i flere kriger, og levde mer tilbaketrukket.
Det var ikke noen tvil, at her virkelig sviktet David.
I det vi kjenner på vår egen tilkortkommenhet og her vil jeg si nesten dumhet å ikke prøve å forsone seg.
Så er det dessverre slik vi alle handler i mange situasjoner, forhold og settinger.
Derfor sier skriften:
Ord. 24. 10. Viser du dig motløs på trengselens dag, så er din kraft ringe.
Dette gjelder vel ikke bare David?
Er det ikke slik vi alle er, ofte?
David sviktet. Han sviktet seg selv, sin familie og sitt folk.
Men fremfor alt, sviktet han Gud og Absalom.
David sier:
Salme 51. 16 Fri mig fra blodskyld, Gud, min frelses Gud! Så skal min tunge juble over din rettferdighet.
Dette verset passer så godt inn her.
Fri meg fra blodskyld.
Det er selvsagt å ta meget hardt i.
Men det var nok noen kolossale kamper og anklager som David nå hadde.
Absalom valgte selvsagt selv, å bli den han ble.
Men for han ble som han ble, var uten tvil det å bli sviktet av flere.
Men fremfor alt, sin egen Far.
Som gjorde at denne sitasjonen og forholdene ble så tragiske som de ble.
Her har vi mye å lære, alle av David.
Det er ikke minst å gjøre godt, alltid.
I enkelte settinger er det å gjøre godt, sett som på å være ulydig imot felleskapet.
Det var muligvis noe som lå bak det hele?
Å vise Absalom omsorg og kjærlighet etter hans handlinger.
Ble ikke sett på som noe godt, men det hadde det vært.
Her skulle en latt nåde gå for rett. Ikke minst når en leser at Absalom fikk anledning å komme tilbake til Jerusalem. Da er det viktig å ivareta den personen når en før han invitert ham. Har en sagt a, så må en si b.
På mange måter var det Davids moral som gjorde at han ikke tok kontakt med sin sønn. Da han var falt i unåde med drapet som han gjorde på sin egen halvbror som hadde forgrepet seg på hans søster.
Men David lot han komme tilbake til Jerusalem.
Men var ikke såpass kjærlig og hengiven ovenfor Absalom som en Far skulle være etter han var død. Da var det for sent å vise kjærlighet.
Jeg tror også at David som leder led av å ha få eller ingen fortrolige venner.
Det ser ut som når en studerer David, så fikk han mange tilhengere.
Men venner trenger enn.
Salomo skriver en del om dette i ordspråks boken.
Her er et eksempel.
Ord. 17. 17 En venn elsker alltid, og en bror fødes til hjelp i nød.
18. 24 En mann med mange venner går det ille; men der er venner som henger fastere ved en enn en bror.
Joab leser vi om, var nok litt brydd og sto ikke opp for Absalom. Uten det å få han tilbake til Jerusalem.. Slik var mange av Davids krigere og menn.
Var det ingen som kunne tilrettevise David?
Komme med forslag, eller noe slikt?
At han måtte ikke bare la Absalom komme til Jerusalem.
Men slikke han inn i familien igjen, og ikke la han leve et avsondret liv der han kun fikk underhold. Penger og materielle verdier kan aldri erstatte famille, venner og den kontakten som vi alle trenger med å ha noen som stiller opp for deg.
Historien med og rundt Absalom har mye å tale til oss også i dag.
Der vi ser at å isolere noen, er siste sorten å behandle mennesker på.
Vi er skapt til felleskap. Derfor er det som David gjorde ovenfor Absalom en form for tyranni og virkelig å være ukjærlig imot sin egen sønn.
Det som Kong David skulle ha gjort ovenfor Absalom var egentlig en enkel og smal sak!
Vi tenker mange ganger at våre største feilsteg og de såkalt store tingene.
Men veldig ofte er det «små» avgjørelser som får «store» konsekvenser.
Her skulle David bare fått Absalom inn i «varmen».
Ikke latt han være ute i «kulden» og isolert fra David, familien og hadde trengt åpenbart et større felleskap.
Selvsagt hadde Absalom et eget valg, og det er åpenbart at de valgene var alt annet enn gode.
Det som eventuelt kunne ha hjulpet ham, og bryte de valgene.
Ikke minst dette med å bli tatt inn i «varmen!»
Det skjedde ikke, og han ble en opprører og påførte seg selv og hele Israel en enorm stor smerte og tragedie.
David handlet helt feil, og følgene ble borgerkrig.
Kong David som en eldre mann
Sluttkommentar:
Denne siste bataljen her som resulterte i faktisk et opprør og borgerkrig.
David sto ikke opp for sin egen sønn.
Da gikk det som det ofte går, det ender i katastrofe.
Er klar over at det er ikke sikkert det går så ille som det gikk med David.
Men poenget er der, vi må stille opp for hverandre.
Er klar over at alle har ansvar for eget liv.
Men her sviktet Far og hyrden. Men svikter Far og Mor.
Da må en søke Herren på egenhånd.
Det ser det ikke ut som Absalom gjorde.
Derfor hadde han ikke noe å stå imot med når fienden la sine listige og onde planer overfor Absalom.
Det er mange forhold og mye å lære her. Der vi må nok innse at David handlet alt for sent. Mulig han overså egne følelser og egen samvittighet?
Mye taler for det, slik han skrek og bar seg da Absalom vår død og hadde blitt drept av en av Kong David mest fortrolige menn, Joab.
2 Sam. 18. 8 Og striden bredte seg ut over hele landet deromkring, og skogen fortærte den dag flere av folket enn sverdet fortærte.
9 Absalom kom like imot Davids menn; han red på sitt muldyr, og muldyret kom inn under de tette grener på en stor terebinte, så hans hode hang fast i terebinten, og han blev hengende mellem himmel og jord; for muldyret som han satt på, løp sin vei. 2 Sam 14,26
10 Dette fikk en mann se, meldte det til Joab og sa: Jeg så Absalom henge i terebinten der borte.
11 Da sa Joab til mannen som meldte ham dette: Men når du har sett det, hvorfor slo du ham da ikke til jorden med det samme? Så hadde det vært min skyldighet å gi dig ti sekel sølv og et belte.
12 Men mannen sa til Joab: Om jeg så fikk mig tilveid tusen sekel sølv midt op i hånden, vilde jeg ikke rekke ut min hånd mot kongens sønn; for vi hørte alle på at kongen bød dig og Abisai og Ittai og sa: Vær varsom med den unge mann, med Absalom, hvem det så er av eder!
13 Men om jeg hadde gått svikefullt frem og tatt hans liv, så blir jo ingen ting skjult for kongen, og du vilde nok holde dig unda.
14 Da sa Joab: Jeg kan ikke stå her med dig og hefte mig bort. Og han tok tre kastespyd i sin hånd og støtte dem i Absaloms hjerte, mens han ennu hang levende midt i terebinten.
15 Så stilte ti unge menn - Joabs våbensvenner - sig rundt omkring og hugg til Absalom og drepte ham.
16 Da støtte
Joab i basunen, og folket holdt op med å forfølge Israel; for Joab holdt folket
tilbake.
Relaterte linker:
https://blog.janchristensen.net/2022/12/nr-3132-kong-david-slo-de-store-fienden.html
https://blog.janchristensen.net/2012/12/nr-525-kong-david-hadde-valget-mellom.html
https://blog.janchristensen.net/2015/11/nr-1290-kong-davids-liv-og-virke-det.html
https://blog.janchristensen.net/2020/02/nr-2629-prvelser-og-vanskeligheter-som.html
https://blog.janchristensen.net/2018/05/nr-2218-israel-som-selvstendig-nasjon-i.html
