Nr. 3315:
Ypperstepresten i Israel var i det aller helligste minst to ganger på den store forsoningsdagen, ikke en gang!
Her illustrasjonsbilde der ypperstepresten tjenestegjorde i det aller helligste
Jeg har hørt utallige ganger at Ypperstepresten var kun en gang en gang i året i det aller helligste.
Sannheten er at Ypperstepresten var i det aller helligste flere ganger i løpet av den ene dagen.
Den store forsoningsdagen!
3 Mosebok 16. 1 Og Herren talte til Moses efterat de to Arons sønner var døde, de som måtte dø dengang de trådte frem for Herrens åsyn. 3 Mos 10,1-2
2 Og Herren sa til Moses: Tal til Aron, din bror, og si at han ikke til enhver tid må gå inn i helligdommen innenfor forhenget, frem til nådestolen som er over arken, forat han ikke skal dø; for jeg vil åpenbare mig i skyen over nådestolen. Hebr 9,7
3 Dette skal Aron ha med seg når han går inn i helligdommen: en ung okse til syndoffer og en vær til brennoffer.
4 Han skal klæ sig i en hellig underkjortel av lin og ha benklær av lin på sitt legeme og omgjorde seg med et belte av lin og binde en hue av lin på sitt hode; dette er de hellige klær, og han skal bade sitt legeme i vann før han klær sig i dem.
5 Og av Israels barns menighet skal han få to gjetebukker til syndoffer og en vær til brennoffer.
8 Og Aron skal kaste lodd om de to gjetebukker, ett lodd for Herren og ett lodd for Asasel.* *Asasel: den onde ånd.
9 Og den bukk som ved loddet er tilfalt Herren, skal Aron føre frem og ofre til syndoffer.
10 Men den bukk som ved loddet er tilfalt Asasel, skal stilles levende frem for Herrens åsyn, forat det skal gjøres soning ved den, og så skal den sendes ut i ørkenen til Asasel.
Ypperstepresten bar frem offer for seg og sitt hus.
Det var første gang han var inn i det aller helligste.
3 Mosebok 16. 6 Så skal Aron føre frem sin egen syndoffer-okse og gjøre soning for seg og sitt hus. Hebr 7,27
7 Og han skal ta de to gjetebukker og stille dem frem for Herrens åsyn, ved inngangen til sammenkomstens telt.
Andre gang han var inn i det aller helligste, var for å bære frem offer. Da for hele folket. Ikke for seg selv, da han hadde gjort det først!
3 Mosebok 16. 11 Når Aron fører frem sin egen syndoffer-okse og gjør soning for seg og sitt hus, skal han først slakte syndoffer-oksen.
12 Så skal han fylle ildkaret med glør fra alteret for Herrens åsyn og sine hender med finstøtt velluktende røkelse og bære det innenfor forhenget. 2 Mos 30,34-35
13 Og han skal legge røkelsen på ilden for Herrens åsyn, så skyen av røkelsen skjuler nådestolen, som er over vidnesbyrdet, forat han ikke skal dø. Åp 5,8
14 Så skal han ta noget av oksens blod og sprenge med sin finger på fremsiden av nådestolen, og foran nådestolen skal han sprenge noget av blodet syv ganger med sin finger. Hebr 9,13 Hebr 10,4
15 Derefter skal han slakte den bukk som skal være syndoffer for folket, og bære dens blod innenfor forhenget; han skal gjøre med dens blod likesom han gjorde med oksens blod, og sprenge det på nådestolen og foran nådestolen.
16 Således skal han gjøre soning for helligdommen og rense den for Israels barns urenhet og for alle deres overtredelser som de har forsyndet sig med; og likeså skal han gjøre med sammenkomstens telt, som er reist blandt dem midt i deres urenhet.
Sannheten er at det var en veldig aktivitet for ypperstepresten ved den store forsoningsdagen.
Her leser vi noe av hva han måtte gjøre.
3 Mosebok 16. 17 Og det må ikke være noget menneske i sammenkomstens telt når han går inn for å gjøre soning i helligdommen, og til han går ut igjen; og således skal han gjøre soning for sig og for sitt hus og for hele Israels menighet. Hebr 9,7
18 Så skal han gå ut til alteret som er reist for Herrens åsyn, og gjøre soning for det; han skal ta av oksens blod og av bukkens blod og stryke rundt om på alterets horn
19 og sprenge noget av blodet på det syv ganger med sin finger og således rense og hellige det fra Israels barns urenhet.
20 Når han så har fullført soningen for helligdommen og for sammenkomstens telt og for alteret, da skal han føre frem den levende bukk.
21 Og Aron skal legge begge sine hender på den levende bukks hode og bekjenne over den alle Israels barns misgjerninger og alle deres overtredelser som de har forsyndet sig med; han skal legge dem på bukkens hode og sende den ut i ørkenen med en mann som står rede dertil.
22 Og bukken skal bære alle deres misgjerninger med sig ut i villmarken, og så skal han slippe bukken løs i ørkenen.
23 Derefter skal Aron gå inn i sammenkomstens telt og ta av seg de linklær som han tok på da han gikk inn i helligdommen, og han skal la dem bli der.
24 Så skal han bade sitt legeme i vann på et hellig sted og ta på seg sine andre klær og så gå ut og ofre sitt eget brennoffer og folkets brennoffer og gjøre soning for sig og for folket.
25 Og fettet av syndofferet skal han brenne på alteret.
26 Men den som førte bukken ut til Asasel, skal tvette sine klær og bade sitt legeme i vann; derefter kan han gå inn i leiren.
27 Syndoffer-oksen og syndofferbukken, hvis blod blev båret inn for å gjøre soning i helligdommen, skal føres utenfor leiren, og deres skinn og deres kjøtt og deres skarn skal brennes op med ild. 3 Mos 4,11-12 3 Mos 6,23 3 Mos 8,17 Esek 43,21 Hebr 13,11-16
28 Og den som brenner det op, skal tvette sine klær og bade sitt legeme i vann; derefter kan han gå inn i leiren.
29 Og dette skal være en evig lov for eder: I den syvende måned, på den tiende dag i måneden, skal I faste og ikke gjøre noget arbeid, hverken den innfødte eller den fremmede som bor iblandt eder. 3 Mos 23,27 4 Mos 29,7 Sal 35,13 Jes 58,3-5
30 For på denne dag skal det gjøres soning for eder for å rense eder, så I blir rene for Herren for alle eders synder.
31 En høihellig sabbat skal det være for eder, og da skal I faste - det skal være en evig lov. 3 Mos 23,32
32 Og den prest som salves, og som innvies til å gjøre prestetjeneste i sin fars sted, skal utføre soningen; han skal klæ sig i linklærne, de hellige klær,
33 og han skal gjøre soning for det Aller-helligste og gjøre soning for sammenkomstens telt og for alteret og gjøre soning for prestene og for hele det samlede folk.
34 Og dette skal være en evig lov for eder, at det gjøres soning for Israels barn til renselse for alle deres synder én gang om året. Og Aron gjorde som Herren hadde befalt Moses.
Det er ingen tjeneste i gamle testamtet som har større betydning for oss. Da yppersteprestens tjeneste viser viktigheten av Jesu tjeneste innfor Gud. Der han bar frem sitt eget blod som en soning for våre synder.
Les mine bibelkommentarer Hebreerbrevet:
http://www.janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentarer-Brevet-til-Hebreberne
Skal ikke være så lang i denne artikkelen.
Men poenget mitt, var at for ypperstepresten var den store forsoningsdagen en hektisk dag der han måtte inn i det aller helligste flere ganger.
Samtidig, det er også en del motsetninger. Bl.a. at her var det viktig for ypperstepresten skulle ha på bare lin klær. Og skulle kun gå inn i det aller helligste en dag i året. Der han hadde en tjeneste der den dagen, og var inn i det aller helligste flere ganger.
I dag oppfordres vi å gå inn i det aller helligste hver dag.
Så ofte som vi vil, ønsker og trenger det.
Jesu blod har åpnet veien der inn en gang for alltid. Herlig!
Hebr. 4. 14 Vi har en stor øversteprest som er gått gjennom himlene — Jesus, Guds Sønn — la oss derfor stå fast i vår bekjennelse.
15 For vi har ikke en øversteprest uten evne til å sympatisere med våre svakheter, men én som er satt på prøve på alle måter, slik også vi blir. Og likevel er han uten synd.
16 Så la oss nærme oss nådens trone med frimodighet for at vi skal få barmhjertighet og finne nåde og hjelp til rett tid.
1930 0versettelsen: Hebr. 4. 14 Eftersom vi da har en stor yppersteprest, som er gått gjennem himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen. 15 For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medynk med våre skrøpeligheter, men en sådan som er blitt prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd. 16 La oss derfor trede frem med frimodighet for nådens trone, forat vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid.
Det er denne frimodigheten vi ikke må kaste fra oss, frimodigheten til å gå inn i det aller helligste.
Hebr. 10. 19 Derfor, brødre, har vi frimodighet til å gå inn i Det helligste ved Jesu blod.
1930 oversettelsen: Hebr. 10. 19 Da vi altså, brødre, i Jesu blod har frimodighet til å gå inn i helligdommen,
Sluttkommentar:
Hebr. 8. 6 Men nå har han fått en mer høyverdig tjeneste enn deres slik at han er mellommann for en bedre pakt enn dem som fikk loven, for den er grunnlagt på et bedre løfte.
7 For hvis Den første pakten hadde vært feilfri, hadde det ikke vært rom for å søke en annen.
Kol. 2. 16 La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller angående helligdager eller månedager eller sabbater.
17 For dette er bare skygger av den kommende virkeligheten gjennom legemet, som er ved Kristus.
1930 oversettelsen: Kol. 2. 16 La derfor ingen dømme eder for mat eller drikke, eller i spørsmål om høitid eller nymåne eller sabbat; 17 disse ting er en skygge av det som skulde komme, men legemet hører Kristus til.
Har ikke gått inn i alle detaljer her. Men alle ting i GT er forbilder og skygger av hva som er oppfylt i NT.
Jesus er den som hele GT peker frem imot.
NT er hele som peker tilbake imot!
Ypperstepresten skulle ha linklær på. Noe som peker hen imot at han gjorde ikke noe av seg selv.
Jesus gjorde ikke noe han av seg selv heller.
Joh.e. 5. 19 Da svarte Jesus og sa: “Denne sannhet sier jeg: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, for han gjør bare det han ser sin Far gjøre. For det han gjør, gjør også Sønnen likt ham.
Leser vi nøye i skrifte. Så var ypperstepresten beskjeftiget hele dagen på den store forsoningsdagen. Da han ikke bare måtte gjøre soning for hele folket.
Men også for seg selv og sin egen familie.
Jesus gjorde ikke det, da han var ren.
Derfor gikk Jesus inn i det aller helligste kun en gang.
Det var nok. Der bar han frem sitt eget blod, ikke noe dyreblod.
Og på den måten er Faderen – Gud – fornøyd med blodet.
Jesu blod, en gang for alltid!
Tar med en del av mine bibelkommentarer Hebreerbrevet 10. 1. Loven har bare en skygge av de goder som skulle komme, ikke tingene selv slik de virkelig er. År etter år bæres det fram offer som stadig er de samme, men med disse er loven ikke i stand til å gjøre dem som ofrer, fullkomne.
Loven var god, men midlertidig. Vi må aldri se ned på loven for den uttrykker Guds vilje. Men den krever lydighet og forteller kun sannheten, som vi mennesker ikke i oss selv er i stand til å gjøre.
Rom. 7. 12 Så er da loven hellig, og budet er hellig, rett og godt.
Fordi at Gud Fader aldri var 100 % fornøyd krevdes det ustanselig med offer da loven sier at den som synder skal dø.
2 Ellers hadde de vel holdt opp med å ofre? For hvis de som deltar i gudstjenesten, var blitt renset én gang for alle, ville de ikke lenger ha noen bevissthet om synd.
Men det var ikke bare Gud Fader som ikke var tilfredsstilt, men de som levde under loven likeså. Selv Ypperstepresten som gikk inn i det aller helligste en gang om året kunne ikke være 100 % sikker om han kom ut igjen levende, derfor bandt man en snor rundt foten for å kunne trekke han ut, i tilfelle han døde under Guds dom.
3 Men ofrene er hvert år en påminning om synd.
Men allikevel så har dette sine positive sider. Det forteller at menneske er syndere som trenger frelse. At vi er klar over våre behov er første skritt i riktige retning.
4 For blodet av okser og bukker kan umulig ta bort synder.
Så kommer dette som er innlysende: blodet av okser og bukker kan umulig ta bort synder. Hadde de det kunnet så hadde synden blitt fjernet da loven var i funksjon i ca. 1400 år og det ble ofret millioner og til sammen milliarder med dyr, spesielt under høytidene i Israel.
5 Derfor sier Kristus ved sitt komme til verden:
Slaktoffer og gave ville du ikke ha,
men et legeme gjorde du i stand til meg;
Vi leser at han måtte også bli som en av oss for å kunne frelse og forløse oss.
Joh. e. 1. 14 Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.
6 brennoffer og syndoffer brydde du deg ikke om.
Det var aldri Faderens fullkomne vilje at dyr skulle dø for at noen mennesker skulle gå fri. Men for at han skulle kunne miskunne og vise nåde til Israels barn så virket det en midlertidig og delvis syndsforlatelse. Men det var først når Sønnen Jesus Kristus at liv og uforgjengelighet ble brakt frem i lyset og vi menneskebarn kunne fult ut ta del i frelsen og en fullkommen syndenes forlatelse.
7 Da sa jeg: Se, her kommer jeg
for å gjøre din vilje, Gud.
I bokrullen er det skrevet om meg.
Jesus gjorde Guds vilje til punkt og prikke. Men han hadde også de nødvendige forutsetninger for å kunne gjøre det helt og fullt. Det var alt for ham.
Joh. e. 4. 34 Men Jesus sa til dem: «Min mat er å gjøre det han vil som har sendt meg, og fullføre hans verk.
8 Først sier han: «Slaktoffer og gaver, brennoffer og syndoffer ville du ikke ha og brydde du deg ikke om,» enda det er slike offer som bæres fram etter loven.
Hadde loven brakt fullendelse, evig salighet og frelse hadde loven vært god nok og slaktoffer, gaver, brennoffer og syndoffer vært i stand til å frelse. Hadde det ikke vært noen mening med at Herren Jesus kom.
9 Deretter sier han: «Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje.» Han opphever altså det som først er nevnt, for å la det andre gjelde.
Ved Jesu inntreden i verden skjer det et bytte. Alt det loven står for blir byttet ut med nåden og livet i Kristus Jesus. I Galaterbrevet det fjerde kapitel sier Paulus så sterkt når han skriver. At han sammenligner loven med trellkvinnen og hva skulle en gjøre med henne? Gal. 4. 30 Men hva sier Skriften? Jag ut trellkvinnen og sønnen hennes! For trellkvinnens sønn skal ikke dele arven med den frie kvinnens sønn. 31 Altså, brødre, er vi ikke barn av trellkvinnen, men av den frie kvinnen.
10 I kraft av denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle.
Dette skriftstedet her er veldig kraftfullt. Loven står ved lag for den selvrettferdige og det ugudelige menneske. Men vi dør bort fra alt og Jesus både frelser og helliger oss helt igjennom. Da erfarer vi hva Paulus skriver i Gal. 2. 20 Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever her på jorden, det lever jeg i troen på Guds Sønn som elsket meg og gav seg selv for meg.
11 Alle andre prester står daglig og gjør tjeneste og bærer gang på gang fram de samme offer, som likevel aldri kan ta bort synder.
Dette som Jesus hadde tilveiebrakt var mange i menigheten i Jerusalem i ferd med å miste synet av. Husk at Gudstjeneste forordningene var inntakt i Jerusalem og det hadde en tiltreknings kraft for kjødet og det gamle menneske selv om det ikke lengre hadde verdi og mening lengre!
12 Men Jesus har båret fram et eneste offer for synder og har deretter satt seg ved Guds høyre hånd for alltid.
Tenk i kontrast til Ypperste presten og hele det gamle offersystem som aldri kom i mål. Jesus har kommet i mål og han har vunnet for alle. Det eneste vi kan og skal er å tro og takke. Det er nok for Gud da han ikke regner med oss men med sin elskede Sønn Jesus.
