Nr. 3540:
Muren er revet – lærdommen etter dette er at bl.a redelighet lønner seg ikke, men ha rette kontakter eller gi blaffen kommer enn lengre med!?
Bilde av muren. Som har kostet meg sikkert 1 ½ Million for å prøve å beholde.
Slik det er nå, som jeg anser for å være både en forringelse.
Og helt meningsløst og «ulovlig» at vi måtte rive.
Da det er lovverket skulle i vårt tilfelle blitt gitt dispensasjon og godkjennelse.
Da det skal gis dispensasjon og godkjennelse når det er mer fordeler enn ulemper med et tiltak.
Og loven ikke blir vesentlig satt tilside.
I vårt tilfelle, var det kun fordeler, og ikke noen bakdeler.
Mur har en lov å ha, og den lå på en rett strekning.
Dermed så hadde egentlig ikke denne noen innvirkning på eller hos noen.
For meg er det kun vrangskap. og at det gikk prestisje i saken imot meg og min avdøde kone.
Som gjorde at vi fikk denne brutale og på mange måter hinsides behandling. Der en liten «feil» blir håndhevet på en slik måte at selv kriminelle og virkelige lovbrytere, får ikke så tøff og kraftig behandling.
Etter min kone døde, har jeg ligget nede for telling bokstavelig talt.
https://blog.janchristensen.net/2025/08/nr-3504-kona-mi-berit-nyland.html
Er ikke på plass enda i livet der jeg ønsker og bør være.
Men går i full jobb, og har nå solgt boligen min/vår her på Hellerudtoppen i Krokstien 2 c
(Jeg skriver vår, da det var jeg og min nå avdøde kone som bodde her og kjøpte den i sammen. Vi sto i sammen om alt.)
Kjøpt meg leilighet der ute som jeg jobber, i Vestby.
https://blog.janchristensen.net/2026/10/nr-3539-boligen-pa-hellerudtoppen-her-i.html
Muren rev jeg av to grunner
For det første, jeg orket ikke å kjempe lengre imot overmakten da jeg etter min kone døde har vært så langt nede.
Den andre grunn, var for å selge huset og få et nytt sted å bo.
Der jeg bl.a. trengte mellomfinansiering, og med kreditt score som jeg hadde p.g.a. ulovlig mur.
Så måtte jeg ha leiet et sted før jeg kunne kjøpe noe kontant.
Så jeg var på mange måter «tvunget» til å ordne opp med muren.
https://blog.janchristensen.net/2025/10/nr-3513-innkrevingsetaten-alias.html
Jeg har hele livet mitt trodd å være ærlig, god samfunnsborger og gjøre opp for seg. Det er veien for et trygt, godt og fint liv.
Her tok jeg så feil det er mulig, da jeg i tilfelle med muren gjorde akkurat det jeg trodde jeg skulle gjøre.
Stolte blindt på den veiledningen og råd jeg fikk av min daværende saksbehandler hos Plan- og bygningsetaten her i Oslo.
https://blog.janchristensen.net/2023/02/nr-3175-hva-skjedde-i-de.html
Jeg/vi bygget da muren i god tro, etter den veiledningen som jeg da fikk hos saksbehandler Kaja Aubert Lange.
Muren skulle ikke være over 2 meter, og gjerdet oppå 1 meter.
Jeg er vant med å stole på myndighets personer.
Helt inntil jeg bygget mur på eiendommen her.
Selv om dette var muntlig, så hadde jeg pratet med henne faktisk to ganger.
Fått muntlig veiledning at så lenge det sto en mur der fra før, som det gjorde.
Så slapp jeg å søke om godkjennelse til å bygge en ny mur.
Jeg gjorde som jeg ble veiledet, bygget en mur under 2 meter og med gjerde på 1 meter oppå der.
Det er klart at jeg skulle hatt dette skriftlig, men dessverre så tenker en ikke så langt mange ganger.
Men når saksbehandler sier at dette går fint så lenge vi ikke bygger en mur høyere enn 2 meter. Da er det vel rimelig og rett og stole på vedkommende?
Slik har det vært for meg, inntil jeg/vi bygget denne muren.
Der jeg virkelig har måttet lære å stole på myndighets personer, er det absolutt siste en bør gjøre. For hvis en det gjør, så kan en havne virkelig i problemer som jeg/vi gjorde det.
Så kom klage inn hos PBE bl.a. fra naboer.
Det satte virkelig hele avdelingen hos PBE i nærmest alarmberedskap.
Endelig kunne de få «arbeid.»
Mens jeg og min kone var på jobb, var en saksbehandler oppe og tok bildet av muren.
Så fikk jeg et skriv der jeg måtte måle opp muren og sende målene til PBE.
Dette gjorde jeg, og betalte mener jeg å huske 3-4.000,- kr for dette som jeg regnet med var nok.
Da jeg tross alt var blitt veiledet av PBE hvordan bygge muren.
Så gjøv de løs på meg, der det var ingen form for dialog eller tilbakemeldinger av den gode og konstruktive sorten.
Saksbehandler på saken ble tatt av saken, og erstattet med mer røffe og harde saksbehandlere.
Pålegg om rivning og føre eiendommen tilbake til hva den var før, ble beordret og dette måtte gjøres straks.
Det var en mulighet, søke om godkjennelse på muren i ettertid.
Dette gjorde jeg/vi, der vi fikk et profesjonelle og dyktige folk til å søke.
Det var Ferdigattest AS med Paul Løvås.
https://blog.janchristensen.net/2019/04/nr-2452-det-er-en-hinsides.html
Da jeg/vi satte oss på bakbeina, da pålegget stred imot den veiledning som jeg hadde fått.
Ble vi deres verste fiender, da å stå opp for det som jeg/vi opplevet som rett og fornuftig.
Ble sett på å være mennesker som ikke vill innrette oss.
Det ble virkelig en hard fight på over 10 år med rettsak og mye mer.
Regner med at denne affæren har kostet meg minst 1 ½ million.
Vi kunne selvsagt fra dag en ha innrettet oss etter PBE uvettige og urimelige pålegg.
På den måten sluppet langt billigere unna.
Jeg vet om andre som har også bygget og gjort ting ulovlig.
Det er flere saker her å nevne, hvis en har kontakter eller er høyere på strå enn hva jeg og min nå avdøde kone hadde.
Så kommer «hjelpen» fortere enn de kan «knipse.»
Da får en velvilje og alt går igjennom.
Det dreier seg ikke om noe annet enn kontakter og være høyere oppe på strå.
Det er forskjell fremdeles på mennesker her i Oslo og Norge.
På mange måter er alt som er stort skuespill, der myndighetene her i Norge behandler enn på dårligst mulig måte hvis en på en eller annen måte ikke innretter seg etter deres mening og omtolkning/tolkning av lovverket.
Da møter en motbør og på mange måter en så hard hånd at selv kriminelle og andre ikke får erfare dette.
Ser bare på måten de behandlet meg og min nå avdøde kone da Namsmannen tok bilen vår.
Etter lovverket så hadde jeg lov tilnærmet å ha en bil til ca. 85.000, - kr.
Ikke minst hvis en trengte bilen for å komme til jobb.
Og da trengte vi bilen ekstra da min kone var dødssyk, og da frata en bil på denne måten er så hjerterått og meningsløst at ord ikke strekker til.
Hva gjorde de?
Hentet bilen, tvang solgte den for ca. 100.000, - kr.
https://blog.janchristensen.net/2024/11/nr-3426-namsfogdenmafiaen-var-og-stjal.html
https://www.youtube.com/shorts/huadAfWLbiU
https://blog.janchristensen.net/2023/09/nr-3278-innkrevingsetaten-har-na-lagt.html
Norske myndigheter gir bort ikke bare noen få tusener til «røverstater» som Ukraina og andre. Men pøser på milliarder.
Jeg trengte en bil fra og til jobb, og hadde ei dødssyk kone.
Hente en bil som kanskje var «ulovlig» med noen få tusenlapper viser bare hvilket hjerterått og ondt system det Norske lovverket er.
Egentlig er ikke lovverket som er det største problemet.
Men de menneskene som sitter og styrer det.
Da de omtolker/tolker dette akkurat som det passer og de ønsker det skal være.
Det hjelper ikke komme med argumenter som de ikke kan svare eller motsi.
Så lenge de bare overser de argumentene en har, da pressen og andre overhodet ikke er interessert å hjelpe vanlige lovlydige borgere som meg og min nå avdøde kone.
https://blog.janchristensen.net/2025/08/nr-3494-om-namsmannen-og-oslo-kommune.html
https://blog.janchristensen.net/2024/11/nr-3428-namsmannen-har-na-skriftlig.html
Måten myndighetene praktiserer det hele på.
Ord strekker bare ikke til.
Jeg er ikke overrasket!
Samtidig var det ikke en eneste avis eller mediehus som ville skrive om saken vår.
Så det var bare fritt frem for de å holde på.
Dette er det såkalte demokratiet vi hyller i Norge.
Det er i mine øyne så pillråttent det er mulig å forbli, når ingen overhodet ønsket og ville stå opp for vår sakt.
Hva mer kan jeg gjøre nå?
Må bare godta at dette er for meg, og nå er min kone død.
Noe vi bare må innse at urettferdigheten og det fullstendig meningsløse er det som mange ganger råder i denne verden.
Da er det herlig å tenke på, at snart kommer Guds rike.
Og en har en Himmel i vente, der rettferdighet, godhet og kjærlighet vil regjere og være inntil evig tid!
Min erfaring er at en er bare et «nummer» i rekka som en «vanlig» mann eller kvinne.
Der det er fritt frem for å overkjøre det uansett hvor urimelig og meningsløse det er.
Muren som vi bygget, var både pen og praktisk.
Ikke til sjenanse for et eneste mennesker.
Ble veiledet av PBE hvordan bygge den, der den ikke skulle være over 2 meter i høyde.
Det er helt greit at vi burde ha gjort dette skriftlig, ikke minst sett i ettertid.
Men for en behandling.
Eller rettere sagt, misbrukte alle mulige lovverket og midler imot meg og min nå avdøde kone.
Selv da hun var dødssyk hentet de bilen.
For å inndrive noen få kroner, systemet og menneskene er som jobber her.
Så hjerterå og hensynsløse at ord ikke strekker til!
Vi har myndigheter i dette landet som overhodet ikke tenker på vanlige menneskers ve og vel.
De kjører over «vanlige» borger uten å hensynta en overhodet.
Denne fadesen her har ikke bare kostet meg og nå min avdøde kone store beløp.
Men tid, krefter og masse unødvendig og meningsløst pålegg om retting og tilbakeføring.
Som har vært helt meningsløs og bare ført ikke bare vår eiendom til mer problemer.
Men faktisk naboen vår klager nå at kjører biler, busser og andre opp på deres eiendom.
Der de nå tror det er fritt frem å kjøre på moll, sørpe og litt gras som nå skråningen våre består av.
Før da muren sto, så kunne de ikke gjøre det.
Nå kan de gjøre det, og som de vil.
Hvorfor skal en hver eiendom heller ha en hekk enn en mur?
Bl.a den store brannen i Drammen nylig der over hundre hus brant ned.
En av grunnene til at så mange hus brant, var at de aller fleste hus hadde hekk.
Der Tuva hekk var mest utbredt.
Gjennom denne hekken, som fulgte husene.
Så gjorde en slik brann som en domino effekt.
En hekk brant, så fortsatte det til neste hekk.
Slik er det her i Oslo også.
En kan bygge så høy og mange hekker som en vil, det er fritt frem.
Men en mur som holder fyllmassene på plass, og som er det mest naturlige i dette på mange måter stein og ulendt terreng vi bor og lever på.
Det blir sett på som det verst tenkelig.
Med bakgrunn i PBE eget lovverk.
Der en skal også gi dispensasjon og godkjennelse.
Hvis det er mer positive enn negativ ting med det som er bygget.
Skal en gi dispensasjon og godkjennelse.
(plan- og bygningsloven § 19-2 at dispensasjon.)
https://falkangeradvokater.no/faglige-artikler/92-dispensasjon-fra-plan-og-bygningsloven.html
Her bryter de sitt eget lovverk av den ene grunn.
Straffe meg og min avdøde kone på hardest og mest brutale måte for egentlig ta oss.
Det er både urettferdig og meningsløst den behandlingen som vi fikk.
Og som jeg nå etter hun døde.
Valgte for å bli ferdig med saken.
Rive muren og prøve å føre eiendommen tilbake til den stand den var før vi bygget muren.
Og på den måten få fjernet «ulovligheten».
Der jeg da kunne selge huset uten dette hengende over meg.
Noen ganger må en bare simpelthen lide urett, og la på mange måten «galskapen» og tåpelighetene seire.
Nå er huset solgt, og jeg har fått kjøpt med bil som jeg anser som god og trygg å kjøre.
Ikke minst, til og fra jobb.
Nå trenger ikke kona mi som er død, å bli kjørt lengre.
Men det er vondt å tenke på at den siste tiden hun levde.
Hadde jeg såpass problemer med bil, og bilhold.
At det var ikke forsvarlig eller godt i det hele tatt hverken for meg eller henne å ha det slik.
Bli utsatt for en så stor urett og meningsløshet, det var krevende.
Kona mi taklet dette egentlig kjempebra da hun aldri noen gang klagde eller på noen måte tok det inn over seg at dette gjorde hverdagen vanskelig.
Dette er Norge, og Oslo.
Der en kjører over «vanlige» folk for egentlig ingenting.
Mens en igjen pøser på med milliarder over andre.
Nå er alt dette historie.
Det har lært meg mye, ikke minst overfor selve livet.
Der en bare må prøve på best mulig heve seg over all urett, det som er negativt og på mange måter fordummende.
Fokusere på det positive, det som fører enn videre.
Ha blikket festet på Jesus sier skriften.
Det tror jeg også er godt, og anbefale her.
Jesus evnet alltid å takle urett, og de som gikk han imot.
Slik bør og skal vi som troende også være.
Jeg er klar over at for enkelte så er det et så stort overgrep en er blitt utsatt for.
At en ikke evner å takle det hele.
Men for meg, og nå.
Så er jeg kommet noenlunde godt ut av det hele, men begge beina plantet på jorden.
Fått ordnet opp i de forholdene som myndighetene har pålagt meg.
Betalt mange hundre tusen i bøter.
Samme til rettsak, og til de som rev muren og førte den tilbake til hvordan eiendommen skulle være.
https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/casedet.asp?mode=&caseno=202505744
Hele saken er nå over for min del, og jeg har gått videre i livet!
Vet nesten ikke hvilke skriftsted og annen jeg her skal bruke, og ta frem.
Men det er nærligende å tenke på Jesus, som klarte alltid å heve seg over de som ikke ville ham noe godt.
Avslutter det hele med noen ord fra Apostelen Peter og hva han skrev.
1 Pet. 2. 21 Og til dette ble dere kalt fordi også Kristus måtte lide, og han gikk foran som et eksempel for dere som skal følge i hans fotspor.
22 For: ‘Han gjorde ingen synd, og heller ikke fantes det svik i hans munn.’ JES 53,9
23 Da han ble utskjelt, skjelte han ikke igjen. Da han led, truet han ikke, men overlot dommen til ham som er rettferdig.
