Nr. 3527:
Nå 28 Februar 2026 er det ½ år siden min Elskede og herlige kone Berit Nyland Christensen døde etter 38 års samliv med meg, 66 år gammel!
Berit etterlater seg et enormt tomrom og savn.
Der jeg som enkemann sitter igjen.
Foruten 3 barn og 9 barnebarn som alle har mistet en mor, bestemor og farmor.
Foruten søsken, tantebarn og øvrig familie.
Bilde av Berit, meg og 3 barna våre Benedikte, Sara og Benjamin da de var mindreårige. For en herlig tid dette var, nå er dette historien.
https://blog.janchristensen.net/2025/08/nr-3504-kona-mi-berit-nyland.html
https://blog.janchristensen.net/2025/09/nr-3508-minneord-om-min-elskede-og-hyt.html
https://blog.janchristensen.net/2025/11/nr-3516-hva-na-jan-kare-hva-er-videre.html
Det er nå gått ½ år siden Berit døde og gikk til Paradis i sammen med Jesus!
Det er ikke slik at jeg eller noen som egentlig vet hva som møter oss etter døden.
Men skriften er klar på noe, at vi som troende ikke dør.
Vi fortsetter våre liv, men da i påvente på oppstandelsen der vi vil få et herlighets legeme.
https://blog.janchristensen.net/2025/11/nr-3518-berit-min-kone-er-dd-er-na-i.html
Jeg tenker på at jeg og Berit som ektefolk hadde det som Paradis på jord!
Vi hadde tre felles barn. Eller for å si det mer riktig, vi har tre felles barn og ni barnebarn.
Der vi skulle fått langt flere barn sett i ettertid.
Det å få mange barn er en så stor Velsignelse at det vil jeg oppfordre alle til å få, spesielt som troende.
Når det gjelder samlivet mellom meg og Berit så levde vi to for hverandre.
Der vi levde etter Guds ord, det var vårt felles ønske.
Skriften sier bl.a. dette:
Rom. 12. 10 Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv.
Arne Jordly sin oversettelse:
Rom. 12. 10 Vis kjærlig nærhet for hverandre, og vær fremst i å vise hverandre respekt.
Slik levde Berit og jeg i trettiåtte år!
Der vi satte den andre høyere enn seg selv.
Viste hverandre respekt, og noen ganger gjorde vi det ikke.
Da evnet vi å be om tilgivelse, og på den måten løste vi eventuelle floker og uoverstemmelser.
For et herlig samliv og ekteskap vi hadde.
Det er svært krevende da å bli alene etter et så rikt og herlig samliv på nesten førti år!
Det er slik at ikke noe på denne jorden varer evig, selv ikke et ekteskap.
Jeg skjønner at jeg ikke var forberedt på noen som helst måte at Berit skulle dø så tidlig.
Var så uforberedt på dette som det er vel mulig å være?
Det var siste tanken jeg hadde, at Berit skulle dø så tidlig.
Gud har lovet oss mennesker følgende:
Salme 90. 10 Vårt livs tid, den er sytti år og, når der er megen styrke, åtti år, og dets herlighet er møie og tomhet; for hastig blev vi drevet fremad, og vi fløi avsted.
«Minstealderen» oppnådde ikke Berit, og jeg hadde sett for meg at vi skulle bli gamle i sammen.
Hvorfor dette ikke skjedde, har jeg ikke noe skikkelig svar på enn at det vil bli antagelser og spekulasjoner.
Det er klart at det var ting som skjedde i forkant som jeg i ettertid ser som en «Guds ledelse» som jeg ikke var med på?
Skal gi et konkret eksempel på dette. Som jeg er meget flau og skamfull over at jeg ikke skjønte mer der og da.
Sommeren 2022, et år før Berit fikk påvist bukspyttkjertelkreft.
Så brakk hun foten, eller rettere sagt ankelen.
Ble kjørt med ambulanse til A Hus på Lørenskog der hun tre år senere døde av bukspyttkjertelkreft.
Vi har hatt en mann gående her som selv hadde opplevd noe tilsvarende.
Der han hadde kreft i nyra som hadde vært dødelig etter hva legene fortalte ham.
Men det ble oppdaget ved en «tilfeldighet» da han fikk nyresten.
Da de skulle operere den bort, fant de kreften og fikk tatt nyra og kreften.
På den måten berget de livet hans, og han lever fremdeles i dag.
Jeg tenkte på den hendelsen, og spurte Berit om de hadde skannet hele henne.
Da hun lå inn i trommelen.
Hun svarte ja, og jeg slo meg til ro med dette.
Jeg skulle selvsagt snakket med legene, og fått de til ikke bare skanne foten.
Men hele henne.
Dette burde og skulle jeg vist, da hennes bror Knut Harald døde kun førti år av kreft. Han døde av benmargskreft. Berit døde også av kreft, så dette viste jeg lå i familien. Helt utrolig at jeg var slik fokusert på ankelbruddet.
Ikke evnet å se dette i en større sammenheng.
Dette tror jeg sett i ettertid at det var en «gyllen» mulighet for Berit til at legene kunne tatt bukspyttkjertelkreften et år før den ble oppdaget.
Da hadde hennes prognose kanskje vært helt annerledes?
Dette vet jeg selvsagt ikke 100 %.
Slik jeg ser det i dag, så evnet ikke jeg å ta signalet at det ankelbruddet var en anledning å skanne Berit min Elskede kone da et år før sykdommen ble oppdaget.
Da var det egentlig for sent om hun fikk en såkalt «vellykket» operasjon i august 2023. Og levde ganske nøyaktig 2 år etter operasjonen.
Hadde hun fått operasjonen 1 år tidligere, så er det ikke umulig at hun hadde levd i dag?
Operasjonen i 2023 fikk de tatt 8 av 15 lymfeknuter som var infisert av kreften.
Det «holdt» i 2 år før hun var «spist» opp av kreften.
Det var også andre ting som jeg angrer på – sett i ettertid!
Det var tider da jeg og Berit ikke tok aktivt grep om egen helse.
Der mosjon og stillesitting ble det for mye av.
Og matinntaket ble i overkant.
Det er selvsagt umulig å vite slike ting om dette hadde hatt helbredende effekt på Berit.
Sett i ettertid er det ikke bra å ikke ta vare på egen helse.
Skriften taler faktisk en hel del om dette.
Bl.a. her:
Ord. 23. 1 Når du sitter til bords med en fyrste, da skal du nøie akte på hvem du har for dig,
2 og sette en kniv på din strupe, hvis du er grådig.
3 Vær ikke lysten efter hans fine retter, for det er mat som kan svike!
Dette er skrevet å sitte til bords med fyrster.
Men det gjelder livet generelt, at en ikke skal overspise.
Der både Berit og jeg var overvektig en tid.
Bl.a. så er dette ikke bra for helsa. Og Berit fikk kreft i mageregionen.
Der bukspyttkjertelkreft er ikke usannsynlig kan overvekt og for mye stillesitting ha påvirket dette?
Svaret får jeg selvsagt aldri her på jorden, men det er ikke tvil hos meg at det er årsaker som kan ligge til grunn.
Der både Berit og jeg ikke gjorde alt rett og riktig.
Faktumet er at Berit er død, og jeg er blitt en enkemann!
Livet er veldig sårbart, skjørt og uforutsigbart.
Det er deler av vårt liv som jeg har tatt som en selvfølge.
Og ikke tenkt og handlet rett og riktig.
Da er det godt å vite at Gud elsker ikke meg eller noen fordi vi lykkes og får alt til.
Tvert imot, det er fordi vi ikke får det til at Gud elsker og vil hjelpe oss.
Guds ord sier dette mange, mange plasser. Og dette må en slippe til og inn i sitt hjerte når en trenger det som jeg her og nå gjør det.
1 Joh.b. 4. 8 Den som elsker, er av Gud, for Gud er kjærlighet.
9 Slik har Gud vist sin kjærlighet for oss: Han sendte sin eneste Sønn til verden for at vi skulle ha liv ved ham.
10 Dette er kjærligheten — ikke at vi elsker Gud, men at Gud har elsket oss, og at han sendte sin Sønn som soning for våre synder.
I ettertid så ser jeg at det var områder i våre liv og ekteskap som ikke var fullkomment.
Så langt jeg vet hadde ikke jeg og Berit noe uoppgjort med hverandre.
Men ikke dermed sagt at det er områder som vi kunne ha bearbeidet og snakket ut om.
På slutten så ser jeg på meg selv som like mye en sykepleier som ektemann.
Der jeg ikke strakk til, så vet jeg at jeg gjorde alt 100 % så godt jeg kunne der og da.
Men allikevel, så føler en på egen tilkortkommenhet og at det er ting som skulle ha blitt gjort bedre og annerledes.
Her er det godt å vite at Guds fullkomne nåde og tilgivelse er det som dekker over en mengde av synder.
Da vi flyttet tilbake til Oslo i 2005 var det for å «gjenåpne» Smyrna Oslo.
https://blog.janchristensen.net/2022/05/nr-2976-da-vi-startet-smyrna-menigheten.html
Vi startet Smyrna Oslo i 1991, der vi hadde en viss fremgang.
Men vi valgte å flytte til Karmøy i 1993 etter vi egentlig hadde hatt en viss og god fremgang med Smyrna Oslo.
Det var vel først i 2008 – 9 vi begynte med egne møter etter en tid i Betaina Lillestrøm som pinsemenigheten her da i Lillestrøm.
Nå er det Filadelfia Oslo som driver den menigheten videre.
Vi klarte aldri å få til det vi fikk til å begynnelsen av 1990 tallet.
På mange måter er Smyrna Oslo i dag ingen menighet.
Men jeg driver nettstedet https://www.janchristensen.net/
Og diverse blogger, der den Himmelske blogg er den mest leste og kjente.
Selv om Berit er nå død, og Smyrna Oslo aldri har fått sin renessanse og «gjenoppstått»
Jeg opplever at hele mitt liv og tjeneste pr. i dag som på mange måter mislykket.
Der alt som jeg og Berit satset på ikke har ført frem.
Så opplever jeg at selve budskapet og den forkynnelse/undervisning jeg og Berit har fremmet.
Som Gud tross alt er med og står bak.
Berit er nå i Paradis, og berget for tid og evighet.
https://blog.janchristensen.net/2025/11/nr-3518-berit-min-kone-er-dd-er-na-i.html
Gud regner på en annen måte enn vi gjør!
Det er mye som jeg har gått igjennom i sammen med Berit.
Jeg bar henne på «ørnevinger» som jeg gjorde med barna.
Da spesielt under oppveksten.
Berit gjorde jeg alt som sto i min makt gjennom hele vårt samliv.
Berit gjorde alt som sto i hennes makt gjennom vårt samliv for meg og barna.
Senere barnebarna. Ikke bare de, alle hun kom i kontakt med.
For et hjertevarmt, lunt og godt menneske Berit var.
Samtidig hadde Berit en herlig tjeneste for Jesus der hennes væremåte var Jesus fra morgen, middag og kveld.
Hun elsket å vitne om Jesus og evangeliet.
Der jeg fikk oppleve så mye kjærlighet, nærhet og oppmuntring som det tilnærmet er mulig å få av en kvinne og ektefelle.
Så glad og takknemlig for 38 herlige og storartede år vi fikk i sammen her på jorden.
Kunne vi hatt et bedre samliv og ekteskap.
Berit sa til meg rett før hun døde at hun aldri kunne hatt en bedre ektemann enn meg.
Det samme kan og vil jeg si om henne.
Hva mer kan jeg si?
Vi møtes snart igjen, hjemme hos Jesus.
Om jeg kommer til å leve til Jesus kommer igjen.
Eller jeg dør før Jesus kommer, så er mitt liv og tjeneste i Guds og Jesus armer og han har den fulle og hele kontroll, makt og herredømme!
Smyrna Oslo og det budskapet jeg har forkynt skammer jeg meg ikke over!
https://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=hvorfor-smyrna-oslo
https://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=smyrna-oslo-forut-for-sin-tid
https://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=hva-naa-jan-kaare
https://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=tjenesten-min
Jeg har prøvd å forkynne hele Guds råd til frelse.
Der jeg ikke har holdt noe tilbake.
Selv om det i dag er smertefullt å tenke på og har erfart at Berit ikke ble helbredet.
Det oppleves som et stort personlig nederlag.
Hvor var du Gud?
Du som er min Far og Berit sin Far.
https://blog.janchristensen.net/2025/11/nr-3509-jeg-og-min-kone-berit-nyland.html
Sluttkommentar:
Dette er på mange måter slik jeg kjenner på det hele, nå.
Alt er på mange måter ødelagt, feilet og jeg ligger nede etter Berit døde.
Jeg er blitt enkemann, menigheten Smyrna er det blitt ingenting ut av.
Er forfølgt av diverse instanser og har vært det også de siste årene.
Det ser ikke akkurat strålende og lyst ut.
Heller mørkt, krevende og jeg er nedstemt og bokstavelig alene her i Oslo da jeg har ingen familie igjen her.
Da barna har valgt å flytte langt bort.
Menigheten Smyrna er kun på «papiret» da vi ikke har regelmessige samlinger eller møtes.
Det som jeg, Berit og familien kom til Oslo fra Karmøy i 2005.
Har på mange måter gått stikk motsatt.
Berit er død, og hjemme hos Jesus.
Barna bor langt i fra Oslo og meg.
Vestlandet, Trøndelag og England er langt unna Oslo.
Det kan virke ganske så vanskelig, som da Jesus døde.
Det var ikke akkurat det heller så bra?
Sett utenfra. Men ut i fra dette, «nederlaget» på Golgata.
Så var det den største seieren.
For meg er det mitt livs «største» nederlag at Berit døde.
Men selv ut i fra dette, så tror jeg på at Gud har en vei.
Og han har den fulle og hele kontrollen.
Lewi Pethrus skriver i boken seierstider – brytningstider i kapitelet seierstro – vår ledestjerne følgende: Seieren på Golgata er seieren fremfor alle andre!
«De store skarene begynte å svikte ham da han begynte å tale om sin lidelse og død. Til og med de tolv han hadde utvalgt som sine apostler, sviktet ham og flyktet. Før det skjedde hadde en av dem lykkes med å selge han for tretti sølvpenger til hans fiender. Den mest betrodde av dem alle fornektet sitt disipelskap tre ganger under den offentlige rettergangen imot ham.
Han bannet på at han ikke kjente ham. Menneskelig sett så sluttet kristendommens start med at dens grunnlegger hang ensom og forlatt av Gud og mennesker på et kors mellom to røvere.
Dette var ifølge Jesus fiender kristendommens sammenbrudd i selve starten, og mange av de troende jøder så i dette hans nederlag for bestandig.
De så ikke den Guds frelsesplan som lå bakom disse sett så nedslående
ytre hendelser. Men i det som så ut til å være det største nederlag, lå den
største seier for Guds sak som noensinne er blitt vunnet.
Seieren på Golgata er seieren fremfor alle
andre!»
Skriften sier at alle ting tjener dem til gode, de som han har kalt.
Rom. 8. 28 Og vi vet at alle ting tjener dem til gode som elsker Gud, dem som efter hans råd er kalt.
https://blog.janchristensen.net/2026/01/nr-3522-bli-enkemann-som-meg-etter.html
