Nr. 3190:
Er det
Menigheten eller Israel som er Jesu Kristi brud?
http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentarer-Johannes-aapenbaring
Bilde av
Abrahams tjener Elieser som får overtalt Rebekka til å bli med til Kanaans land
for å gifte seg med Isak. Dette er et bilde på menigheten og Jesus.
Joh.e. 3. 29
Han som har bruden, er brudgommen. Men brudgommens venn
som står og hører på ham, blir fylt av glede av brudgommens røst. Denne
gleden er nå fullstendig.
Her står
Døperen Johannes som en representant for alle hellige i GT. Som er ikke bruden,
men brudgommens venn.
Dette emnet
har jeg ikke studert noe spesielt, men vil prøve å se på dette for om mulig å
komme til noe klarhet i dette.
Det er slik
jeg forstår det, kommet noen som mener at bruden er Israel, ikke menigheten.
Men hva sier
egentlig skriften?
Her fra minebibelkommentarer Johannes Åpenbaring 19. 7 La oss glede oss og juble og gi ham
æren. Tiden er kommet for Lammets bryllup! Hans brud har gjort seg i stand,
Johannes
Åpenbaring er ikke i kronologisk rekkefølge 100 % om vi kan se en klar linje
fra en begivenhet og til neste. Nå har vi som menigheten feiret bryllup og
blitt Jesu brud for evig og alltid. Men som en brud skal ut på et bryllup reise
skal menigheten ned på jorden for å utføre gjerninger i sammen med sin brudgom;
Jesus Kristus.
Judas b. 14
Det var også om dem at Enok, Adams etterkommer i sjuende ledd, profeterte da
han sa: «Se, Herren kommer med sine hellige engler i tusentall 15 for å holde
dom over alle og kreve alle gudløse til regnskap for alle ugudelige gjerninger
de har gjort, og for alle trassige ord de har rettet mot ham, de gudløse
syndere.»
8 og hun har
fått en drakt av skinnende rent lin. –
Linet er de helliges rettferdige gjerninger.
Dette at
linne er de helliges rettferdige gjerninger sikter hen til hvordan vi har levd
våre liv som frelste. Vi vil bære et skinn på og i våre herlig gjorte legemer,
alt etter som vi har levd som frelste. Noen vil ha et sterkt skinn, andre
svakere. Alt ettersom vi har levd som troende.
1. Kor. 15.
35 Men nå vil vel noen si: «Hvordan står de døde opp; hva slags legeme har de?»
36 Du uforstandige menneske! Det du sår, får da ikke liv igjen uten at det dør.
37 Og det du sår, er jo ikke den planten som kommer opp, men et nakent korn, av
hvete eller et annet slag. 38 Gud lar det så få den skikkelse som han ville,
hvert enkelt slag får sin. 39 Heller ikke har alle levende vesener samme slags
kjøtt. Det er forskjellig for mennesker, fe, fugler og fisk. 40 Og det finnes
himmelske legemer og jordiske legemer, og de himmelske legemer har én glans, de
jordiske en annen. 41 Sol, måne og stjerner gir forskjellig skinn. Ja, én
stjerne skiller seg fra en annen i glans. 42 Slik er det også med de dødes
oppstandelse. Det som blir sådd, er forgjengelig, men det som står opp, er
uforgjengelig. 43 Det blir sådd i vanære, men det står opp i herlighet. Det
blir sådd i svakhet, men det står opp i kraft.
9 Så sier
han til meg: «Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid.»
Og han la til: «Dette er Guds sanne ord.»
Salig er det
å få høre budskapet om Jesus. Men du blir virkelig salig når du tar imot det og
aksepterer han som din personlige frelser og Herre. Livets viktigste valg er
hvordan du stiller deg ovenfor Jesus Kristus. Det er her du vil bli bedømt av
Gud Fader hvordan du forholdt deg til hans Sønn.
1. Joh.b. 5.
10 Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i seg. Men den som ikke tror
Gud, har gjort ham til en løgner, fordi han ikke har trodd Guds eget vitnesbyrd
om sin Sønn. 11 Og dette er vitnesbyrdet: Gud har gitt oss evig liv, og dette
liv er i hans Sønn. 12 Den som har Sønnen, eier livet, men den som ikke har
Guds Sønn, eier ikke livet.
(sitat
slutt.)
2 Kor. 11. 2
For jeg er sjalu på dere med en gudelig sjalusi, fordi jeg har lovet dere bort
til en mann. Og jeg vil fremstille dere som rene jomfruer for Kristus.
3 Men jeg er
redd for at dere muligens, slik Eva lot seg forføre av slangens list, i deres
sinn vil avvike fra deres renhet i Kristus.
1930
oversettelsen:
2 Kor. 11. 2
For jeg er nidkjær for eder med Guds nidkjærhet; jeg trolovet eder jo med én
mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus; 3 men jeg frykter for at
likesom slangen dåret Eva med sin list, således skal også eders tanker
forderves og vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus.
Det er
slik Guds ord fremstiller saken mellom oss og Jesus!
Da mellom
oss kristne – menigheten og Jesus.
Vi er i en
trolovelse tid, der vi vil bli prøvd om vi er verdige Jesus.
Bryllupet
vil skje i Himmelen – det nye Jerusalem mens den store trengsel foregår.
Der vi
kommer tilbake med Jesus ved avslutningen på den store trengsel, og inngangen
til 1000 års riket.
Da for å
regjere med Jesus – i 1000 år.
Israel vil
da ta imot Jesus og vil ikke være Jesu brud.
De vil da
regjere over hele Israel ifølge det løfte gitt til Abraham og flere ganger til
Israel som vi finner i GT.
Jeg er enig
med Thoralf Gilbrandt som sa noe slikt fritt sitert.
Menigheten
«sogner» under Jesus.
Israel «sogner»
under Gud Fader.
Nå er det
mange år siden Gilbrandt døde, men slik jeg forsto Gilbrandt. Var at det er
forskjellen på menigheten og Israel, og på tidshusholdningene.
Vi som
menigheten skal styre i sammen med Jesus under 1000 årsriket. Bl.a. over alle
byene under 1000 årsriket, vi er bruden som regjerer i samme med Jesus.
Lukas 19. 11 Til dem som
hørte dette, fortsatte han å tale i en lignelse, for da de nærmet seg
Jerusalem, trodde de at Guds rike skulle komme til syne i neste øyeblikk.
12 Så sa han: “Et fremtredende menneske dro til et
fjerntliggende land for å ta til seg de som er av riket og så vende tilbake.
13 Da kalte han til seg ti slaver, gav dem ti miner*
14 Men borgerne satte ham lavt og sendte en delegasjon
til ham for å si: ‘Vi vil ikke ha deg som hersker over oss.’
15 Men det skjedde at han kom tilbake og overtok riket
som sitt. Og han kalte til seg de slavene som han hadde gitt pengene for å
finne ut hvor mye de hadde tjent på sin virksomhet.
16 Da stod den første frem for ham og sa: ‘Herre, med én
mine har jeg tjent ti.’
17 Da sa han: ‘Godt gjort, min gode slave. Fordi du har
vist deg å være trofast i lite, skal du ha fullmakt over ti byer.’
18 Den andre kom og sa: ‘Herre, se — med én mine har jeg
tjent fem.’
19 Han sa til ham: ‘Da skal du ha fullmakt over fem
byer.’
20 En annen kom og sa: ‘Se — Herre, her har du minen din.
Jeg hadde gjemt den i et tøystykke.
21 Jeg var redd for deg. For jeg visste at du var et
strengt menneske som ikke tar inn av det du har lagt ut, men som høster av det
du ikke har sådd.’
22 Da sa han: ‘Ditt eget utsagn dømmer deg, du onde
slave, fordi du visste at jeg var et strengt menneske som ikke tar inn av det
jeg har lagt ut, men som høster av det jeg ikke har sådd.
23 Hvorfor satte du ikke heller pengene i banken? Da
kunne jeg, når jeg kom, fått dem tilbake med renter.
24 Deretter sa han til dem som stod ved siden av: ‘Ta
minen fra ham og gi den til ham som har ti miner.’
25 Men da sa de: ‘Men, Herre, han har ti miner.’
26 Og han svarte: ‘Den som har, skal få. Men den som ikke
har, skal bli fratatt også det han har.’
27 Men de blant mine fiender som ikke ville at jeg skulle
være konge over dem, skal dere føre hit og drepe foran øynene på meg.’”
28 Da det var sagt, dro de opp mot Jerusalem.
Jesus talte
om at vi skulle ha fullmakt over byer og regjere med ham.
2 Tim. 2. 11 Dette er et
troverdig ord: Hvis vi dør med ham, skal vi også leve med ham.
12 Hvis vi holder ut, skal vi også herske med ham. Og
hvis vi fornekter ham, skal også han fornekte oss.
13 Men hvis vi er troløse, forblir han trofast. For ingen
kan fornekte seg selv.
Slik jeg leser bibelen, så er det lite og
ingen støtte for at Israel er Bruden.
Det er vanskelig å se at dette er noe en
finner støtte for i det nye testamente.
Jeg holder meg her til hva Thoralf Gilbrandt
sa, at menigheten.
De som er blitt frelst i fra pinsedag til
Jesus kommer igjen.
Om de er jøder eller hedninger, det er Jesu
Brud.
Samtidig, det er ikke slik at jeg har et
bibelsyn som ikke kan diskuteres og en kan komme med motargumenter imot. Det
hadde vært kjedelig!
Vil ta til slutt et eksempel i fra GT som
forteller hvem som er bruden. Jeg bygger ikke utelukkende min undervisning på
dette. Men det støtter oppunder dette min undervisning og lære.
1 Mosebok 24. 1. Abraham
var nå gammel og langt ute i årene, og Herren hadde velsignet Abraham i alle
ting. 2 Da sa Abraham til
sin tjener, han som var den eldste i hans hus og rådet over alt det han hadde:
Kjære, legg din hånd under min lend, 3 så vil jeg
la dig sverge ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, at du ikke skal la min
sønn ta sig en hustru av døtrene til kana'anitterfolket, som jeg bor iblandt,
4 men du skal dra til mitt eget land og til min slekt og
hente en hustru til min sønn Isak. 5 Tjeneren sa til ham: Men om nu kvinnen ikke vil følge mig hit til
dette land, skal jeg da føre din sønn tilbake til det land som du er kommet
fra? 6 Abraham
svarte: Vokt dig for å føre min sønn tilbake dit! 7 Herren, himmelens Gud, som førte mig bort fra min fars hus og fra
mitt fedreland, og som talte til mig, og som svor mig til og sa: Din ætt vil
jeg gi dette land, han skal sende sin engel foran dig, så du kan hente en
hustru til min sønn derfra. 8 Men dersom kvinnen ikke vil følge dig, da skal du være løst fra
denne din ed til mig; bare du ikke fører min sønn tilbake dit! 9 Da la tjeneren sin hånd under
Abrahams, sin herres lend og lovte ham dette med ed. 10 Så tok tjeneren ti kameler
av dem som hørte hans herre til, og drog avsted, og han hadde med seg alleslags
kostelige ting som hørte hans herre til; han tok avsted og drog til
Mesopotamia, til Nakors by. 11 Og han lot kamelene legge seg utenfor byen ved brønnen ved
aftenstid, den tid da kvinnene pleier å komme ut og hente vann. 12 Og han sa: Herre, min herre
Abrahams Gud! La det lykkes for mig idag, og gjør miskunnhet mot min herre
Abraham! 13 Se, nå
står jeg her ved denne kilde mens døtrene til mennene i byen kommer ut for å
hente vann. 14 La
det nå bli så at den pike som jeg sier således til: Hell på din krukke, så jeg
kan få drikke, og som da sier: Drikk, og jeg vil også gi dine kameler å drikke
- at hun er den du har utsett for din tjener Isak, og av det vil jeg skjønne at
du har gjort miskunnhet mot min herre. 15 Og se, før han hadde holdt op å tale, hendte det at Rebekka, en
datter av Betuel, som var sønn til Milka og Nakor, Abrahams bror, kom ut med
sin krukke på skulderen. 16 Det var en meget vakker pike, en jomfru, som ingen mann var kommet
nær. Hun gikk ned til kilden og fylte sin krukke og steg op igjen. 17 Da løp tjeneren henne i møte
og sa: Kjære, la mig få drikke litt vann av din krukke! 18 Og hun sa: Drikk, herre! Og
hun skyndte seg og tok krukken ned i sin hånd og lot ham få drikke. 19 Og da hun hadde latt ham
drikke så meget han vilde, sa hun: Jeg vil også hente vann til dine kameler,
til de har fått nok. 20 Og hun skyndte seg og tømte sin krukke i vanntrauet og løp atter
til brønnen efter vann og lot alle hans kameler få drikke. 21 Og mannen så på henne og
undret seg, men tidde stille for å få vite om Herren hadde latt hans reise
lykkes eller ikke. 22 Da så kamelene hadde drukket, tok mannen en gullring som veide en
halv sekel, og to armbånd som veide ti sekel gull, og la dem om hennes armer.
23 Og han sa: Hvem er du
datter til? Kjære, si mig det! Er det rum nok i din fars hus, sa vi kan
overnatte der. 24 Hun svarte:
Jeg er datter til Betuel, som er sønn til Nakor og Milka. 25 Så sa hun til ham: Det er
fullt op både av halm og fôr hos oss, og det er også rum til å overnatte.
26 Da bøide mannen sig
ned og tilbad Herren 27 og sa: Lovet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har tatt
sin miskunn og sin trofasthet fra min herre! Herren har ført mig på rette vei
til min herres frender. 28 Men piken sprang hjem til sin mor og fortalte alt dette. 29 Rebekka hadde en bror, som
hette Laban; han sprang ut til mannen der ute ved kilden. 30 For da han så ringen og
armbåndene som hans søster bar, og hørte sin søster Rebekka si: Således talte
mannen til mig, gikk han ut til mannen, og se, der stod han hos kamelene ved
kilden. 31 Og han
sa: Kom inn, du Herrens velsignede! Hvorfor står du her ute? Jeg har jo gjort
huset i stand, og der er rum for kamelene. 32 Så gikk mannen inn i huset og lesste av kamelene; og Laban gav
kamelene halm og fôr og kom med vann til ham og de menn som var med ham, til å
tvette føttene i. 33 Og de satte frem mat for ham; men han sa: Jeg vil ikke ete før jeg
har båret frem mitt ærend. Og Laban sa: Tal! 34 Da sa han: Jeg er Abrahams tjener; 35 og Herren har storlig velsignet min herre, så han er blitt rik, og
han har gitt ham småfe og storfe og sølv og gull og træler og trælkvinner og
kameler og asener. 36 Og Sara,
min herres hustru, fødte min herre en sønn på sine gamle dager; og ham har han
gitt alt det han eier. 37 Og min herre lot mig sverge og sa: Du skal ikke la min sønn ta sig
en hustru av døtrene til kana'anitterfolket, i hvis land jeg bor; 38 men du skal gå til min fars
hus og til min slekt og hente en hustru til min sønn. 39 Da sa jeg til min herre: Men
om nu kvinnen ikke vil følge mig? 40 Men han sa til mig: Herren, for hvis åsyn jeg har vandret, skal
sende sin engel med dig og la din reise lykkes, sa du finner en hustru til min
sønn av min slekt og av min fars hus. 41 Da skal du være løst fra din ed til mig, når du kommer til mitt
folk; og vil de ikke gi dig henne, så er du også løst fra eden til mig. 42 Så kom jeg da idag til
kilden, og jeg sa: Herre, min herre Abrahams Gud! Å, om du vilde la denne min
reise lykkes! 43 Se,
nå står jeg her ved denne kilde; la det nå bli så at om en ung pike kommer ut
for å hente vann, og jeg sier til henne: Kjære, la mig få litt vann av din
krukke, 44 og hun
da sier til mig: Drikk du, og jeg vil også hente vann til dine kameler - så er
hun den kvinne som Herren har utsett for min herres sønn. 45 Før jeg hadde holdt op å
tale således ved mig selv, se, da kom Rebekka ut med sin krukke på skulderen,
og hun gikk ned til kilden og øste op vann; da sa jeg til henne: Kjære, la mig
få drikke! 46 Og
hun skyndte seg og tok sin krukke ned og sa: Drikk, og jeg vil også la dine
kameler få drikke. Så drakk jeg, og hun lot også kamelene få drikke. 47 Og jeg spurte henne: Hvem er
du datter til? Hun svarte: Jeg er datter til Betuel, som er sønn til Nakor og
Milka. Da satte jeg ringen i hennes nese og armbåndene på hennes armer. 48 Og jeg bøide mig ned og
tilbad Herren, og jeg lovet Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet mig
på rette vei til å finne min herres brordatter til hustru for hans sønn.
49 Dersom I nå vil vise
godhet og trofasthet mot min herre, da si mig det, og hvis ikke, da si mig det,
så jeg kan vende mig til en annen kant, til høire eller til venstre. 50 Da svarte Laban og Betuel og
sa: Dette kommer fra Herren; vi kan intet si dig, hverken ondt eller godt.
51 Se, der står Rebekka; ta henne og dra bort og la din herres sønn få
henne til hustru, som Herren har sagt! 52 Da Abrahams tjener hørte disse ord, bøide han sig til jorden for
Herren. 53 Og
tjeneren tok frem sølvsmykker og gullsmykker og klær og gav Rebekka; og hennes
bror og hennes mor gav han også kostelige gaver. 54 Så åt de og drakk, han og de
menn som var med ham, og de blev der om natten. Men da de stod op om morgenen,
sa han: La mig nå fare hjem til min herre! 55 Da sa hennes bror og hennes mor: La piken bli hos oss en tid, en ti
dager eller så! Siden kan du reise. 56 Men han sa til dem: Hold mig ikke tilbake, nu da Herren har latt
min reise lykkes! La mig få ta avsted, så jeg kan komme hjem til min herre!
57 Da sa de: La oss kalle
på piken og spørre henne selv! 58 Så kalte de på Rebekka og sa til henne: Vil du reise med denne
mann? Hun svarte: Ja, det vil jeg. 59 Så lot de Rebekka, sin søster, og hennes fostermor og Abrahams
tjener og hans menn reise. 60 Og
de velsignet Rebekka og sa til henne: Vår søster, bli til tusen ganger ti
tusen, og måtte din ætt ta sine fienders porter i eie! 61 Og Rebekka og hennes piker
gjorde seg ferdig, og de satte sig på kamelene og fulgte med mannen og tjeneren
tok Rebekka med sig og drog avsted. 62 Isak var nettop kommet tilbake fra en vandring til brønnen Lakai
Ro'i; for han bodde i sydlandet. 63 Og Isak gikk ved aftenstid ut på marken for å ha en stille stund og
da han så op, fikk han se nogen kameler som kom gående. 64 Og da Rebekka så op, fikk
hun øie på Isak; og hun skyndte seg og steg ned av kamelen. 65 Og hun sa til tjeneren: Hvem
er denne mann som kommer oss i møte på marken? Tjeneren svarte Det er min
herre. Så tok hun sløret og tilhyllet sig. 66 Og tjeneren fortalte Isak alt det han hadde gjort. 67 Og Isak førte henne inn i sin mor
Saras telt; han tok Rebekka hjem, og hun blev hans hustru, og han hadde henne
kjær. Så blev Isak trøstet i sorgen over sin mor.
Alt hva Gud gjør senere
i alle husholdningene, gjennom tiden. Det vil en finne skjult tilstede i 1
Mosebok. Slik også med Jesus og bruden.
I kapittel 22 møter vi
Abraham som offrer Isak som er et forbilde – kanskje det sterkeste i hele
bibelen. Et forbilde på Jesu offerdød for hele menneskeheten.
I kapitel 23 dør Sara som
er et bilde på at Israel ikke bare forkastet Jesus. Men også de første kristne
sitt budskap om riket og evangeliet.
I kapitel 24 møter vi her
at Elieser – som er bilde på Den hellige ånd. Finner en brud for Isak.
I kapitel 15 får vi vite
navnet på denne tjeneren.
1 Mosebok 15. 1. Nogen tid
derefter kom Herrens ord til Abram i et syn, og det lød så: Frykt ikke, Abram!
Jeg er ditt skjold; din lønn skal være meget stor. 2 Og Abram sa: Herre, Herre, hvad vil du gi
mig? Jeg går jo barnløs bort, og den som skal ta mitt hus i eie, er Elieser fra
Damaskus.
Her møter vi at Rebekka som
et bilde på menigheten – blir hentet til Isak i fra «hedningeland» til Isak som
bodde i løftes landet som her er et bilde på himmelen.
I kapitel 25 møter vi
Abraham som igjen gifter seg. Da med Ketura og får også nye barn.
1 Mosebok 25. 1. Og Abraham
tok sig atter en hustru; hun hette Ketura.
2 Med henne fikk han Simran og Joksan og Medan og Midian og Jisbak og
Suah. 3 Og Joksan fikk sønnene Sjeba og
Dedan; og Dedans barn var assurerne og letuserne og le’ummerne 4 Og Midians barn
var Efa og Efer og Hanok og Abida og Elda'a; alle disse var Keturas barn. 5 Og Abraham gav Isak alt det han eide.
Sluttkommentar:
For meg er det vanskelig ut
i fra Guds ord å få det til at det er noen andre en menigheten som er Jesu
brud.
Selv når vi leser
Efeserbrevet 5 sammenligner Apostelen Paulus menigheten med bruden. Der
forholdet mellom oss og Jesus, er egentlig ekteskapet er et bilde på menigheten
og Jesus.
At det er Israel som er
bruden, det kan jeg ikke se er dekning for i Guds ord.
Det er de som er frelst –
født på nytt i fra pinsefestens dag inntil Jesus henter menigheten hjem til
Himmelen – det nye Jerusalem.
Som er bruden!
Det er ikke til å komme i
fra at her snakker vi om nåde over nåde. Vi som hedninger var uten håp, uten
Gud, borte i fra løftene. Vi var så langt borte som mulig. Ikke er vi bare
kommet nær ved Jesu blod. Vi er hans brud, hvor stor og herlig dette er, vil vi
måtte trenge en hel evighet for å trenge inn i!
