Nr. 1086: Alt det en gjør før en blir frelst, er under blodet. Alt en gjør etter frelsen, må en stilles til ansvar for. Skille går fra den dagen en blir født på nytt!

Nr. 1086:

Alt det en gjør før en blir frelst, er under blodet. Alt en gjør etter frelsen, må en stilles til ansvar for. Skille går fra den dagen en blir født på nytt!

Har nå hatt en diskusjon eller samtale på den Himmelske blogg angående hvor grensa går for hva vi er tilgitt for angående ekteskap. Dette er et stort tema, derfor kommer jeg til å skrive en artikkel om dette. Men her er noe utdrag for de meningene som er kommet til syne. Det er fullt ut mulig å være med i diskusjonen og ta dette med videre i forkynnelse og drøftelse!

Bilde av Stefanus da han ble steinet. Bak på bildet ser vi Apostelen Paulus som gjorde de verste syndene før han ble frelst. Skulle han gjort opp for alle de syndene han gjorde før frelsen, så hadde han ligget dårlig an. Han var med på å drepe de kristne og føre de i fengsle og alt annet som var ille. Vel og merke, før han ble født på nytt og tok imot Kristus på veien til Damaskus i Syria omtalt i bl.a. Apostelgjerningene 9

Anonym sa...

    Hva med de som er gjengiftet og har barn? Er ditt klare råd til ekteparet ……………    at de må skille seg?

    28. mars 2015 kl. 20.09

Jan Kåre Christensen sa...

    Hva med de som er gjengiftet og har barn?

    Ja, skal en til Himmelen, så må en gå veien som fører ditt!

    Er ditt klare råd til ekteparet …………….. at de må skille seg?

    Det som skjedde før en ble frelst, kan en ikke kreve at en skal kunne gjøre noe med, da vandret enn i mørke.

    Se her: Spørsmål 120:

    Hvis en troende er gjengift som kristne og var selv skyld i ekteskapsbruddet, men er gjengift. Hva skal han da gjøre når han ser og innser at han har handlet feil?

    Svar:

    Dette er som å velge mellom pest og kolera spørsmål. Jeg synes slike ting er veldig vanskelig å svare direkte på over nett da jeg ikke kjenner dette fullt ut.

    Men ut i fra Guds ord, så lever troende som er gjengiftet som troende i synd. Da kan en ikke bare bekjenne sin synd, men omvende seg i fra den. Da mener jeg at det eneste riktige hvis det er inngått et ekteskap som ikke er riktig ut i fra Guds ord at en går ut av dette ekteskapet. Jeg vet at dette er kontroversielt for mange, men er det ikke å gå fortapt verre?

    Egentlig så har en som har giftet seg på nytt som troende selv satt seg i denne situasjonen, derfor må og skal en ta eget grep. Jeg vet at mange vil gi det rådet at en som kristen kan gifte seg på nytt etter et samlivsbrudd uansett. Men dette er ikke den bibelske lære. Jeg kunne tatt mange skriftsteder men henviser til hva jeg\vi underviser her på bloggen og hjemmesiden til Smyrna Oslo.

    1. Kor. 7. 10 Til dem som er gift, har jeg dette påbudet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. 11 Men hvis hun skiller seg, skal hun leve ugift, eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.

    Her som ellers er skriften klar. Enten forlike seg eller leve enslig, har en gjort noe annet ved f. eks å innlede et nytt forhold lever en i hor lærer Guds ord.

    Lukas 16. 18 Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor (1930 overs.).

    Jeg har skrevet om Pastor Jan Hanvold noen ganger. Han har utlevert hele sin livshistorie her på Radio 107.7 her i Oslo så jeg kjenner da til hans uttalelser og hva han står for. Da kan hans nye kone som ikke er hans kone, være fri til å eventuelt gifte seg igjen da de to ikke lever som troende gifte men som samboere og de driver hor. Hvis den nye kona skiller seg fra ham som hun burde og skulle ha gjort og aldri ha innledet et forhold til en fraskilt, som er å drive hor.

    For meg er skriften veldig klar her, men undervisningen i de aller fleste menigheter og kirkesamfunn er så uklar og diffus. Faktisk til lenge en kommer ut i det frikirkelige landskapet, til mer ubibelske og usunn er den kristne forkynnelsen når det gjelder moral. Moral er egentlig frelsens mål, at vi skal bli gode, ansvarsfulle og helhjertede personer. Her har faktisk den frikirkelige forkynnelsen spilt mer falitt enn hva en finner t.o.m blant Lutheranerne og Katolikkene.

    Konklusjon:

    Gjengifte for troende er synd når begge bekjenner Jesu navn, uansett!

Innleder en da en nytt forhold som kristen, driver en hor. Har en da det gjort, så skal og må en omvende seg ved å komme ut av det forholdet, selv om det smerter og konsekvensene er meget store. Jeg har forståelse for at dette er vanskelig, men skriften sier dette, da velger jeg å forholde meg heller til Guds ord en noe annet!

    Esra 10. 18 De fant at disse prestesønnene hadde giftet seg med fremmede kvinner: Ma’aseja, Elieser, Jarib og Gedalja, sønner og brødre til Josva, sønn av Josadak. 44 Alle disse hadde giftet seg med fremmede kvinner, men nå sendte de fra seg både konene og barna.

    Dette gjorde Israels barn, løste opp ugyldige og ubibelske ekteskap. Faktisk, den Gud som ville dette for ca. 2500 år siden er likedan i dag, om en ikke “strengere” i den nye pakt! Ekteskapet for troende er minst livet ut!

    Det er ikke utenkelig at vi skal leve som “ektefolk” også i evigheten?

    28. mars 2015 kl. 22.17

Anonym sa...

    Et konkret spm: Jeg ble selv skilt i 2001, etter at min daværende kone var utro. Jeg ble frelst og gav livet mitt til Jesus et knapt år senere. Jeg har ikke giftet meg på nytt. Mener du at jeg kan det?

    28. mars 2015 kl. 22.55

Jan Kåre Christensen sa...

    Både ja og nei! Om hun var utro eller ikke, det er ikke av avgjørende betydning, da Jesus sier vi skal tilgi sytti ganger syv, altså uendelig!

    Er det mulig for dere å gå tilbake til hverandre, så vil jeg anbefale det. Og be til Gud, da forsoning er det aller beste.

    Men gifter du deg på nytt, noe jeg ikke vil anbefale, og mener også da å ha Guds Ånd. Så synder du ikke da skilsmissen skjedde da du levde i mørke og tjente Satan og var underlagt ham!

    Men som et Guds barn, så er gjengifte utelukket!

    Du må regne med motstand hvis du gifter deg på nytt, det må du også ta med i ditt «regnestykke».

    29. mars 2015 kl. 08.34

Anonym sa...

    Du sier at det er ok å være gift med en fraskilt bare det skjer før man blir frelst. Ville det ikke vært naturlig at man etter frelsen ser at man lever i hor, og så skille seg.

    Finner det underlig at man kan fortsette å synde, leve i hor bare fordi synden skjedde før man ble frelst. Du sier jo at å gifte seg som fraskilt er synd. Det må det jo også være når når man blir frelst. Alle som møtte Jesus fikk høre: synd ikke mer. Hvis man er gift med en fraskilt etter at man er frelst så er dette synd. På samme måte er det synd å fortsette å stjele, lyve, baktale etter at man har tatt imot Jesus.

    30. mars 2015 kl. 08.28

Jan Kåre Christensen sa...

    Anonym du skriver følgende:

    Du sier at det er ok å være gift med en fraskilt bare det skjer før man blir frelst. Ville det ikke vært naturlig at man etter frelsen ser at man lever i hor, og så skille seg.

    Nei, ethvert menneske som er ufrelst er døde i sine synder og overtredelser, uansett.

    Finner det underlig at man kan fortsette å synde, leve i hor bare fordi synden skjedde før man ble frelst. Du sier jo at å gifte seg som fraskilt er synd. Det må det jo også være når man blir frelst. Alle som møtte Jesus fikk høre: synd ikke mer. Hvis man er gift med en fraskilt etter at man er frelst så er dette synd. På samme måte er det synd å fortsette å stjele, lyve, baktale etter at man har tatt imot Jesus.

    Man lever ikke i hor som ufrelst egentlig, men lever i synd, konstant.

    Da en blir en kristen, da blir en Guds barn og lysets bar. Fra da av er vi ansvarlige for alt som skjer i legeme og vil få igjen innforbi Kristi domstol.

    30. mars 2015 kl. 16.06

Jan Kåre Christensen sa...

    Anonym du skriver følgende:

    Du sier at det er ok å være gift med en fraskilt bare det skjer før man blir frelst. Ville det ikke vært naturlig at man etter frelsen ser at man lever i hor, og så skille seg.

    Nei, ethvert menneske som er ufrelst er døde i sine synder og overtredelser, uansett.

    Finner det underlig at man kan fortsette å synde, leve i hor bare fordi synden skjedde før man ble frelst. Du sier jo at å gifte seg som fraskilt er synd. Det må det jo også være når man blir frelst. Alle som møtte Jesus fikk høre: synd ikke mer. Hvis man er gift med en fraskilt etter at man er frelst så er dette synd. På samme måte er det synd å fortsette å stjele, lyve, baktale etter at man har tatt imot Jesus.

    Man lever ikke i hor som ufrelst egentlig, men lever i synd, konstant.

    Da en blir en kristen, da blir en Guds barn og lysets bar. Fra da av er vi ansvarlige for alt som skjer i legeme og vil få igjen innforbi Kristi domstol.

    30. mars 2015 kl. 16.06

Anonym sa...

    En ufrelst gifter seg med en fraskilt. Begge tar senere imot Jesus som sin frelser. De leser i bibelen at gjengifte er synd. Disse bør vel skille seg? Når bibelen sier synd ikke mer, så må de jo ordne opp og skille seg. De vil jo leve i synd om de ikke gjør det.

    30. mars 2015 kl. 19.18

Jan Kåre Christensen sa...

    Jeg leser ikke Guds ord slik, det en gjør før en blir frelst er det svært lite å gjøre med. Bortsett fra å bekjenne synden sin. Men hva var synden før en tok imot frelsen? Alt, en vandret i mørke 24 timer i døgnet og hele året igjennom!

    Jesus sa følgende da. Gå bort og synd ikke mere. Synd ikke mere!

    30. mars 2015 kl. 19.41

Anonym sa...

    Da leser du nok feil. Hvis gjengifte er synd så må det gjøres noe med det, uansett om det skjedde før man kom til tro. Hvordan kan man leve videre som kristen og vite at det var synd å gifte seg? Man kan da ikke bare slå ut med armene og si at ' jeg vet at jeg lever i synd etter Guds ord, men ekteskapet ble inngått før jeg ble frelst, så derfor er det ok' å fortsette i synd. Hvis gjengifte er synd så det synd uansett. Bibelen sier ikke at man kan fortsette å synde fordi synden startet før man ble frelst. Bibelen sier klart at man skal slutte å synde.

    30. mars 2015 kl. 23.00

Jan Kåre Christensen sa...

    Finn nå skriftens ord på det du skriver, det mangler derfor ikke noe troverdig det du skriver!

    30. mars 2015 kl. 23.05

Anonym sa...

    Når man blir en kristen må man ta et oppgjør med synden. Man tillates ikke å synde videre. Det burde jo også gjelde for gjengifte dersom dette virkelig er en synd. Klart at synd man gjør som ufrelst blir tilgitt, men tilgivelsen kan da ikke innebære at man fortsetter med samme synden etter at man blir frelst?

    30. mars 2015 kl. 23.07

Anonym sa...

    Skriften må jo være klar for enhver. Man skal ikke synde, og dersom man gjør det må man omvende seg fra synden og få tilgivelse. Men man tillates ikke å drive videre med samme synden. Det må jo være soleklart ut fra bibelen.

    30. mars 2015 kl. 23.10

Jan Kåre Christensen sa...

    Alt det en gjorde før en blir frelst er under blodet kort fortalt. Etter å ha mottatt frelsen stilles vi ansvarlig for alt det vi gjør, tror og lærer. Da er vi ikke lengre mørkets barn, men lysets barn!

    Du fisker i glemselenes hav!

    30. mars 2015 kl. 23.14

Anonym sa...

    Dersom man har gjort en stygg handling mot noen før man ble frelst, så ber man vedkommende om unnskyldning etter at man har blitt frelst. Man får tilgivelse av vedkommende og av Gud. Det ville jo vært helt galt om man skulle fortsette sin stygge handling fordi man er tilgitt og det skjedde før man ble frelst. Dette gjelder vel all synd, også gjengifte.

    30. mars 2015 kl. 23.16

Anonym sa...

    Nei, glemselen gjelder for synder som man slutter med. Du sier jo selv at gjengifte er galt, altså fortsetter synden etter at man blir frelst.

    30. mars 2015 kl. 23.18

Anonym sa...

    Glem ikke kvinnen ved brønnen. Hun var kanskje gift med mann nr 5, men fikk vite at han ikke var hennes ektemann.

    30. mars 2015 kl. 23.22

Anonym sa...

    Synd som ligger i glemselens hav er avsluttet. De fortsetter ikke videre, slik gjengifte gjør.

    30. mars 2015 kl. 23.24

Anonym sa...

    Jeg tror på en kjærlig og omsorgsfull Gud. Med langt mer kjærlighet enn mange bibellesere som rir sine kjepphester. Jeg tror ikke Gud har behag i at gjengifte med barn skal skille seg. Gud har omsorg for barna og uansett om du sier at de lever i hor, så er det en større synd mot barna at foreldrene skiller seg. Vi må ikke bli så besatt av spørsmålet om gjengifte at vi setter oss over Gud.

    30. mars 2015 kl. 23.30

Jan Kåre Christensen sa...

    Anonym du hever deg over Guds ord, derfor tuller du!

    1.) Bibelen sier at menneskene er døde i sine synder og overtredelser, altså alt det en gjør som ufrelst er ikke rett i Guds øyne. Ergo om en har null, fem eller ti ekteskap eller er samboer som ufrelst. Så lever en i synd. Men selvfølgelig, alt dette blir renset bort den dagen de blir frelst.

    2.) Men som frelst lever en i lyset og er levende i Kristus Jesus. Ergo, alt det en gjør stilles en til ansvar for. Ekteskapet for en troende skal vare og varer livet ut!

    3.) Du kan ikke forvente at de ikke troende skal leve «litt» kristelig, og de troende kan da leve litt «verdslig», slik at kontrastene ikke blir så store hvis en blir frelst!

    4.) Du blander bibelens begreper og får et evangelium ut av det hele som er bare rot!

    31. mars 2015 kl. 08.00

Jan Kåre Christensen sa...

    Anonym du hever deg over Guds ord, derfor tuller du!

    Dette skriver du som er bare sprøyt: Anonym sa...

    Jeg tror på en kjærlig og omsorgsfull Gud. Med langt mer kjærlighet enn mange bibellesere som rir sine kjepphester. Jeg tror ikke Gud har behag i at gjengifte med barn skal skille seg. Gud har omsorg for barna og uansett om du sier at de lever i hor, så er det en større synd mot barna at foreldrene skiller seg. Vi må ikke bli så besatt av spørsmålet om gjengifte at vi setter oss over Gud.

    Enhver som er gjengiftet som troende om de har null, fem eller ti barn lever i hor. De kan ikke fortsette slik om de har null eller ti barn. Da går de fortapt!

    Det har da ikke noe å gjøre med barn om en lever i synd, det du kommer med er ren og skjær humanisme og egne tanker, ikke Guds ord!

    Ha en fin dag anonym!

    31. mars 2015 kl. 08.04

Anonym sa...

    Vi er enig i at man får tilgivelse for synder når man blir en kristen. Det springende punkt er hva man gjør med synden etter at man er frelst.

    Jeg kjenner flere som har prøvd å få sin gamle ektefelle tilbake etter at de ble frelst. De har tolket det slik at dette er riktig ut fra bibelen.

    Men du sier at det er ok å fortsette å leve i hor. Dine argumenter holder ikke, Christensen.

    31. mars 2015 kl. 08.26

Jan Kåre Christensen sa...

    Anonym, du mener at hvis en har barn så kan en fortsatt være gift? Men har en ikke barn, så skal en leve singel?

    Da som troende!

    31. mars 2015 kl. 08.52

Anonym sa...

    Guds fred det er riktig som Jan Kåre sier om ekteskap og skillsmisse. Jeg giftet meg i 98 ble frelst i 2006 min kone ble frels i 07. Det gamle livet våres er kastet i glemselens hav. Exs Skulle jeg bli skillt nå, kan jeg ikke gifte meg igjen.

Det finnes ikke noe som heter den uskyldige part. Kan heller ikke gå bort fra Gud bare for og skille meg, og gifte meg på nytt etter eget begjær, har jeg opplevd Guds godhet gjør jeg ikke det. Tenker på unge som lever nær til Gud opplever dette. Har ikke lest det har ikke hørt det blitt talt om fra prekestolen jeg ber for dem at Gud ser til dem. Det kommer jo også ann på hvor langt vi har kommet på veien som nyfrelste. Det gamle er forganget se alt er blitt nytt.

Gud har glemt det da må vi glemme det. Ikke fisk etter det. Lytt ikke til dem fra prekestolen. Det er viktig og be om tilgivelse og omvende seg. Kjenner du på at du må tilgi noen i det gamle livet så gjør det. Men skulle en narkoman som har blitt frelst etter 30 år der ute så ville han ikke få gjort noe annet. Tilslutt stå på Jan Kåre det er mange av mine venner og i menigheter som reiser seg nå og står for sannheten, må Gud velsigne dere alle. Svein

    31. mars 2015 kl. 13.16

Jan Kåre Christensen sa...

    Takk Svein.

    Forstår jeg deg rett så er du enig med meg angående hva som har skjedd i det gamle livet er under blodet. Det er fra den dagen vi tar imot Jesus, blir personlig kristen, at kristenlivet skal «regnes». Med det mener jeg at hvis en er f.eks. skilt og gjengiftet ute i verden, så er det fint lite å få gjort noe med det som oftest. Men etter frelsen stiller alt seg annerledes. Da kan en ikke skille og gifte seg, men da varer ekteskapet livet ut, selv om det skulle gå på tverke?

    Jeg mener i hvert fall at gjengifte for troende er utelukket, men før en blir frelst, da lever en i mørke og det er helt urimelig å kreve av personer som har levd i mørke at de skal gjøre opp på samme måte som troende!

    31. mars 2015 kl. 13.26

Anonym sa...

    Helt enig amen svein

    31. mars 2015 kl. 17.46

Relaterte linker:    
http://blog.janchristensen.net/2011/10/nr-222-skilsmisse-og-gjengifte-er-bare.html
 http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-178-gjengiftede-forkynnere.html
 http://blog.janchristensen.net/2011/07/nr-118-skal-troende-dmmes-eller.html
 http://blog.janchristensen.net/2015/03/nr-1081-tidligere-misjonssekretr-i-pym.html