Sider

lørdag 28. mars 2015

Nr. 1081: Tidligere Misjonssekretær i PYM og forkynner Hans Svartdahl fikk flere par som var gjengiftet som troende til å innse at dette stred imot Guds ord til å lyde for så å gå fra hverandre!



Nr. 1081:
Tidligere Misjonssekretær i PYM og forkynner Hans Svartdahl fikk flere par som var gjengiftet som troende til å innse at dette stred imot Guds ord, til å gå fra hverandre!

Har gjennom flere personer fått vite av misjonssekretær og forkynner Hans Svartdahl fikk flere par som var gjengiftet som troende til å gå fra hverandre.
Sist var det ei dame som var skilt og gjengiftet som var et av de ektepar som var gjengiftet som en troende, som da forlot sin «ektemann» som hun ikke var lovlig gift med.
Bilde av tidligere Misjonssekretær og forkynner Hans Svartdahl som døde i 2008.

 

Er du gjengiftet som en kristen? Da iflg skriften lever du i synd og det holder ikke å be om tilgivelse. Du må omvende deg og forlate den du er «ulovlig» gift med!

Dette er strenge ord, hvem kan tåle å høre slikt? Vi synger i en sang følgende:
«Vil du til himmelen, så må du gå veien som fører dit».

Derfor holder det ikke å forbli i et ekteskap som ikke er i samsvar med Guds ord og Guds vilje. Men du må omvende deg, og tre ut av den stand som du lever i, hvis du vil komme i rett posisjon overfor Gud!

Hans Svartdahl fikk ikke bare personer til å gå fra hverandre, men han ringte og tok kontakt med dem etterpå. Han hadde faderlig omsorg for de som tok det skrittet, dette er eksempel som står stor respekt og tillit til.

1 Kor. 4. 14 Jeg skriver ikke dette for å gjøre dere skamfulle, men for å vise dere til rette som mine elskede barn. 15 For om dere har tusen lærere i Kristus, har dere ikke mange fedre. Det var jeg som ble deres far i Kristus Jesus da jeg ga dere evangeliet. 16 Så legger jeg dere på hjertet: Ha meg som forbilde!

Det at Hans Svartdahl ikke bare påpekte hva Guds ord sier, men hadde omsorg for de som omvendte seg fra sin synd. Det gjør han i mine øyne til ikke bare læremester, men en åndelig Far som alle trenger i denne tiden som gjør slike skritt!

1 Kor. 10. 13 Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne. Nei, når dere blir fristet, vil han vise en utvei, slik at dere kan holde ut.

Gud har gitt oss ekteskapet som noe godt og Gudvillet.

1 Mosebok 2. 18 Da sa Herren Gud: «Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil lage en hjelper av samme slag.» 19 Herren Gud formet alle dyr på marken og alle fugler under himmelen av jord. Han førte dem til mennesket for å se hva det ville kalle dem. Det som mennesket kalte hver levende skapning, det fikk den til navn. 20 Mennesket ga navn til alt feet og til himmelens fugler og til alle villmarkens dyr. Men til seg selv fant mennesket ingen hjelper av samme slag.
    21 Da lot Herren Gud en dyp søvn komme over mannen. Mens han sov, tok han et ribbein og fylte igjen med kjøtt. 22 Av ribbeinet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte henne til mannen.
    23 Da sa mannen:
          «Nå er det bein av mine bein
          og kjøtt av mitt kjøtt.
          Hun skal kalles kvinne,
          for av mannen er hun tatt.»
24 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.

Men når dette går skeis, hva da? Ja hva da!?

Jeg mener både ut i fra egen erfaring og hva Guds ord sier, så er det å leve singel for å nå himmelen et veldig, veldig lite offer. Ikke minst når en ser det i lys hva andre har måttet gå igjennom. Jeg sier ikke at det koster, men som singel har en også så mange andre muligheter, alt etter som en står i livet.

Vi hører dette, så da må en gå alene resten av livet? Ja, faktisk, hvis en ikke kommer overens med sin ektefelle. Så er dette veien å gå for en troende.

Jeg sier på ingen som helst måte at det ikke er et offer, men jeg tror det egentlig er like vanskelig å leve alene som når en er eldre. Det har med ens egen innstilling og at en tar en bestemmelse om hva en vil. Når Guds ord er så klart på dette punktet, da er det fordi det er mulig å etterleve det. Ellers så hadde Gud aldri sagt dette til oss.

Lidelse, forsakelse, fornektelse og etterfølgelse, det er det som gjør oss til disipler. Vil vi til himmelen, så må vi gå på veien som fører dit.

Vi leser om flere plasser i Guds ord at en også måtte skille seg, selv om et ekteskap var inngått hvis det ikke var gyldig og rett. Dette går selvfølgelig helt imot det moderne mennesket, men slik taler Guds ord, og Gud har ikke forandret seg.

Nehemja 13. 23 I de dager så jeg også at noen judeere hadde tatt til seg kvinner fra Asjdod, Ammon og Moab. 24 Halvparten av barna deres snakket språket i Asjdod eller språket til de andre folkene. De kunne ikke snakke judeisk. 25 Jeg irettesatte mennene og forbannet dem. Noen av dem slo jeg, og jeg rev dem i håret. Så lot jeg dem sverge ved Gud. Jeg sa: «Dere skal ikke gi døtrene deres til de andres sønner eller ta noen av de andres døtre til koner for sønnene deres eller for dere selv. 26 Var det ikke på grunn av slikt at Salomo, Israels konge, syndet? Blant de mange folkeslagene fantes det ingen konge som ham. Han var elsket av sin Gud, og Gud satte ham til konge over hele Israel. Likevel fikk de fremmede kvinnene ham til å synde. 27 Skal en nå høre om dere også at dere gjør så mye ondt og er troløse mot vår Gud ved å ta til dere fremmede kvinner?»

Ekteskap nr. 2 for en kristen mens den andre lever, er «ugyldig» og de som er gift med nr. 2, de lever i hor etter skriften. Må jeg gjenta dette? Dessverre, så få andre gjør det, så jeg er nødt.

Sluttkommentar:

Det er klart at vi mennesker har veldig sterke drifter, men vi må være sterke og stå Satan og den onde lyst i våre liv og hjerter imot. Vi har alle hørt fra Luthers katekisme følgende: «Det skjer når Gud ødelegger og hindrer alle onde planer og all ond vilje hos Djevelen, verden og vår syndige natur. De vil ikke la oss holde Guds navn hellig, og vil ikke la hans rike komme. Men Guds vilje skjer når han styrker oss og holder oss fast i Ordet og troen til vår siste stund. Det er han nådige og gode vilje.»

Men å fornekte seg selv? Passer dette det moderne og kjødelige menneske? Nei, men det forlanger og krever Herren av oss.

Vi mennesker går igjennom så mye, og noe må vi fornekte oss selv hvis vi kommer opp i de situasjonene og havner oppe i ting. Men blir en skilt som troende, så åpner ikke Guds ord opp for noe nytt ekteskap under noen omstendighet så langt jeg kan se fra Guds ord. Den såkalte uskyldige part eksisterer hverken i Guds ord eller i den virkelige verden! Dette kom Humanisten Erasmus fra Rotterdam Holland som klarte å forføre en hel kristenhet med sin lære om tillatelse til gjengifte. Da med læren om den såkalte uskyldige part.

Teorien om den «uskyldige part» sin rett til å gifte seg på nytt er mindre enn 500 år gammel.

Tanken om at Matteus kapittel 5 og 19 er skriftsteder eller "klausuler" som gir den «uskyldige part» rett til å gifte seg på nytt, dukket ikke opp før i år 1519, da Erasmus, en stor humanist, presenterte sin tolkning av Første Korinterbrev 7. Erasmus' tolkning av Skriften innførte menneskelig fornuft i tolkningen, i stedet for å la tekst tolke tekst. Hans tolkning av Skriften var preget av humanistiske overtoner, der han vektla menneskers lykke foran lydighet til Guds ord. Erasmus var verken tradisjonalist eller reformator, men ønsket i det ytterste å bli oppfattet som en gudgitt mann. Han klarte imidlertid ikke å ta oppgjør mot synd og fant heller enklere løsninger som tekket folket. Han gjorde som gnostikerne satset på overdreven åndsopplevelse.

Ånden opphevet i følge Erasmus de moraletiske lovene som hadde vært grunnpilaren i den jødiske tanken.

De siste 50 år har igjen disse vranglærene fått fotfeste i menighetene. Det er ett paradoks at kirken har stadig mer fokus på åndsgaver, helbredelser og tjenester som tar pusten fra oss, men likevel øker antall skilsmisser i de samme kirkene. Vanvittige manifestasjoner i ånden er en beruselse som fører til mer liberal kristen forståelse, snarere enn å bli mer tro mot ordet.

Bibelens ufeilbarlighet ble underminert og Erasmus angrep skriftens riktighet. Han knyttet ikke den kristne gjerning sammen med Guds hellighet over livet. Erasmus underviste at kjærligheten skulle komme foran enhver ekteskapslov og fremhevet at det ikke var "kjærlig" gjort av kirken å insistere på at ulykkelige mennesker skulle fortsette å leve sammen. Han mente at kirken skulle sette dem fri, som levde i såkalt dårlige ekteskap.

Reformatorene adopterte Erasmus' syn på skilsmisse og gjengifte, men denne tanken ble ikke undervist i nesten 1500 år før Erasmus, fra Kristus’ tid og de første kristne. Selv om denne teorien er mindre enn 500 år gammel, har mange kristne lett etter et «smutthull» eller en unnskyldning, som gjør det greit for dem å gifte seg på nytt. Derfor blir Erasmus tolkning av første Korinterbrev gladelig akseptert av kristne som leter etter muligheter til å følge sin kjødelige lyst til å elske en ny person etter at ens ekteskap har blitt "ødelagt" eller man opplyser at man lever i et ulykkelig ekteskap.

I 1532 gjorde kong Henrik VIII akkurat dette. Han ønsket å skille seg fra sin kone Catherine, for å gifte seg med Ann Boleyn. Han gjorde Erasmus' tolkning av 1. Kor.7 populær og brøt etter hvert med den katolske kirken, fordi han ville gifte seg på nytt

Han syn på kvinner: Kvinner - ikke kan du leve med dem, og ikke kan du leve uten dem.

Dette er det synes som pornoindustrien har på kvinner, ikke rart at gjengifte og dette hører i sammen med også troen på en Triade Gud.

Sluttkommentar:

Erasmus var en meget religiøs person. En tid var han var augustinermunk (som Luther), men fant snart ut at det ikke var det rette for ham. Gjennom mystikken fikk han likevel sansen for religiøs inderlighet og indre fromhet. Kirkens forfall kunne motarbeides gjennom personlig etisk forbedring og livsførsel. Noe han praktiserte det stikk motsatte ved å tillatte gjengifte. Men fromt og fint skal det høres ut som, der en motsier seg selv med fagre og dydige ord.

Erasmus mente ytre former for religiøsitet, som avlat, helgendyrkelse og relikvier var totalt forfeilet, og han brukte svært mye tid på å latterliggjøre den slags. Han kritiserte samtidens teologiske diskusjoner for å være opptatt av uvesentligheter og abstrakte forhold. Erasmus ble en talsmann for en udogmatisk fromhet. Det var Jesu praktiske liv som interesserte ham. Tradisjonen hadde dekket over kjernen i kristendommen.

Derfor burde Bibelen gjøres tilgjengelig for vanlige folk. Selv gjorde han en merkbar innsats for å få til det. Han oversatte Det nye testamentet fra gresk til latin, og tanken var at den skulle danne grunnlaget for en videre oversettelse til folkespråkene. I tillegg til selve oversettelse ga han ut kommentarer, noe som gjorde ham til en banebryter inne kritisk bibelvitenskap.

Legg merke til at det var Jesu liv som «betydde» noe. Samtidig var han selskapsløve og likte det sosiale lag. Lære var ikke noe, men forandre og tilpasse det meste, det kunne han. Denne mann er den protestantiske kristenhet mer preget av enn noen annen, ikke rart at det er i ferd med å bli et Babylon som er annerledes enn den Katolske Kirka. Men allikevel et Babylon der alt er tillatt. Det som Guds ord omtaler som Nikolaittene og Bileams lære og forkynnelse.

Erasmus minner meg om det moderne menneske som vil sette sine egne lyster alltid høyere enn Gud som skriften også advarer imot (2. Tim. 3. 5.).

             

25 kommentarer:

Jan Kåre Christensen sa...

Hva med de som er gjengiftet og har barn?

Ja, skal en til Himmelen, så må en gå veien som fører ditt!

Er ditt klare råd til ekteparet Ingwersen at de må skille seg?

Det som skjedde før en ble frelst, kan en ikke kreve at en skal kunne gjøre noe med, da vandret enn i mørke. Og jeg diskuterer ikke mer angående den saken!
Se her: Spørsmål 120:

Hvis en troende er gjengift som kristne og var selv skyld i ekteskapsbruddet, men er gjengift. Hva skal han da gjøre når han ser og innser at han har handlet feil?

Svar:

Dette er som å velge mellom pest og kolera spørsmål. Jeg synes slike ting er veldig vanskelig å svare direkte på over nett da jeg ikke kjenner dette fullt ut.

Men ut i fra Guds ord, så lever troende som er gjengiftet som troende i synd. Da kan en ikke bare bekjenne sin synd, men omvende seg i fra den. Da mener jeg at det eneste riktige hvis det er inngått et ekteskap som ikke er riktig ut i fra Guds ord at en går ut av dette ekteskapet. Jeg vet at dette er kontroversielt for mange, men er det ikke å gå fortapt verre?

Egentlig så har en som har giftet seg på nytt som troende selv satt seg i denne situasjonen, derfor må og skal en ta eget grep. Jeg vet at mange vil gi det rådet at en som kristen kan gifte seg på nytt etter et samlivsbrudd uansett. Men dette er ikke den bibelske lære. Jeg kunne tatt mange skriftsteder men henviser til hva jeg\vi underviser her på bloggen og hjemmesiden til Smyrna Oslo.

1. Kor. 7. 10 Til dem som er gift, har jeg dette påbudet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. 11 Men hvis hun skiller seg, skal hun leve ugift, eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.

Her som ellers er skriften klar. Enten forlike seg eller leve enslig, har en gjort noe annet ved f. eks å innlede et nytt forhold lever en i hor lærer Guds ord.

Lukas 16. 18 Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor (1930 overs.).

Jeg har skrevet om Pastor Jan Hanvold noen ganger. Han har utlevert hele sin livshistorie her på Radio 107.7 her i Oslo så jeg kjenner da til hans uttalelser og hva han står for. Da kan hans nye kone som ikke er hans kone, være fri til å eventuelt gifte seg igjen da de to ikke lever som troende gifte men som samboere og de driver hor. Hvis den nye kona skiller seg fra ham som hun burde og skulle ha gjort og aldri ha innledet et forhold til en fraskilt, som er å drive hor.

For meg er skriften veldig klar her, men undervisningen i de aller fleste menigheter og kirkesamfunn er så uklar og diffus. Faktisk til lenge en kommer ut i det frikirkelige landskapet, til mer ubibelske og usunn er den kristne forkynnelsen når det gjelder moral. Moral er egentlig frelsens mål, at vi skal bli gode, ansvarsfulle og helhjertede personer. Her har faktisk den frikirkelige forkynnelsen spilt mer falitt enn hva en finner t.o.m blant Lutheranerne og Katolikkene.

Konklusjon:

Gjengifte for troende er synd når begge bekjenner Jesu navn, uansett! Innleder en da en nytt forhold som kristen, driver en hor. Har en da det gjort, så skal og må en omvende seg ved å komme ut av det forholdet, selv om det smerter og konsekvensene er meget store. Jeg har forståelse for at dette er vanskelig, men skriften sier dette, da velger jeg å forholde meg heller til Guds ord en noe annet!

Esra 10. 18 De fant at disse prestesønnene hadde giftet seg med fremmede kvinner: Ma’aseja, Elieser, Jarib og Gedalja, sønner og brødre til Josva, sønn av Josadak. 44 Alle disse hadde giftet seg med fremmede kvinner, men nå sendte de fra seg både konene og barna.

Dette gjorde Israels barn, løste opp ugyldige og ubibelske ekteskap. Faktisk, den Gud som ville dette for ca. 2500 år siden er likedan i dag, om en ikke “strengere” i den nye pakt! Ekteskapet for troende er minst livet ut!
Det er ikke utenkelig at vi skal leve som “ektefolk” også i evigheten?

Anonym sa...

Et konkret spm: Jeg ble selv skilt i 2001, etter at min daværende kone var utro. Jeg ble frelst og gav livet mitt til Jesus et knapt år senere. Jeg har ikke giftet meg på nytt. Mener du at jeg kan det?

Jan Kåre Christensen sa...

Både ja og nei! Om hun var utro eller ikke, det er ikke av avgjørende betydning, da Jesus sier vi skal tilgi sytti ganger syv, altså uendelig!

Er det mulig for dere å gå tilbake til hverandre, så vil jeg anbefale det. Og be til Gud, da forsoning er det aller beste.

Men gifter du deg på nytt, noe jeg ikke vil anbefale, og mener også da å ha Guds Ånd. Så synder du ikke da skilsmissen skjedde da du levde i mørke og tjente Satan og var underlagt ham!

Men som et Guds barn, så er gjengifte utelukket!

Du må regne med motstand hvis du gifter deg på nytt, det må du også ta med i ditt «regnestykke».


Anonym sa...

Du sier at det er ok å være gift med en fraskilt bare det skjer før man blir frelst. Ville det ikke vært naturlig at man etter frelsen ser at man lever i hor, og så skille seg.

Finner det underlig at man kan fortsette å synde, leve i hor bare fordi synden skjedde før man ble frelst. Du sier jo at å gifte seg som fraskilt er synd. Det må det jo også være når når man blir frelst. Alle som møtte Jesus fikk høre: synd ikke mer. Hvis man er gift med en fraskilt etter at man er frelst så er dette synd. På samme måte er det synd å fortsette å stjele, lyve, baktale etter at man har tatt imot Jesus.

Jan Kåre Christensen sa...

Anonym du skriver følgende:
Du sier at det er ok å være gift med en fraskilt bare det skjer før man blir frelst. Ville det ikke vært naturlig at man etter frelsen ser at man lever i hor, og så skille seg.

Nei, ethvert menneske som er ufrelst er døde i sine synder og overtredelser, uansett.

Finner det underlig at man kan fortsette å synde, leve i hor bare fordi synden skjedde før man ble frelst. Du sier jo at å gifte seg som fraskilt er synd. Det må det jo også være når man blir frelst. Alle som møtte Jesus fikk høre: synd ikke mer. Hvis man er gift med en fraskilt etter at man er frelst så er dette synd. På samme måte er det synd å fortsette å stjele, lyve, baktale etter at man har tatt imot Jesus.

Man lever ikke i hor som ufrelst egentlig, men lever i synd, konstant.

Da en blir en kristen, da blir en Guds barn og lysets bar. Fra da av er vi ansvarlige for alt som skjer i legeme og vil få igjen innforbi Kristi domstol.

Jan Kåre Christensen sa...

Anonym du skriver følgende:
Du sier at det er ok å være gift med en fraskilt bare det skjer før man blir frelst. Ville det ikke vært naturlig at man etter frelsen ser at man lever i hor, og så skille seg.

Nei, ethvert menneske som er ufrelst er døde i sine synder og overtredelser, uansett.

Finner det underlig at man kan fortsette å synde, leve i hor bare fordi synden skjedde før man ble frelst. Du sier jo at å gifte seg som fraskilt er synd. Det må det jo også være når man blir frelst. Alle som møtte Jesus fikk høre: synd ikke mer. Hvis man er gift med en fraskilt etter at man er frelst så er dette synd. På samme måte er det synd å fortsette å stjele, lyve, baktale etter at man har tatt imot Jesus.

Man lever ikke i hor som ufrelst egentlig, men lever i synd, konstant.

Da en blir en kristen, da blir en Guds barn og lysets bar. Fra da av er vi ansvarlige for alt som skjer i legeme og vil få igjen innforbi Kristi domstol.

Anonym sa...

En ufrelst gifter seg med en fraskilt. Begge tar senere imot Jesus som sin frelser. De leser i bibelen at gjengifte er synd. Disse bør vel skille seg? Når bibelen sier synd ikke mer, så må de jo ordne opp og skille seg. De vil jo leve i synd om de ikke gjør det.

Jan Kåre Christensen sa...

Jeg leser ikke Guds ord slik, det en gjør før en blir frelst er det svært lite å gjøre med. Bortsett fra å bekjenne synden sin. Men hva var synden før en tok imot frelsen? Alt, en vandret i mørke 24 timer i døgnet og hele året igjennom!

Jesus sa følgende da. Gå bort og synd ikke mere. Synd ikke mere!

Anonym sa...

Da leser du nok feil. Hvis gjengifte er synd så må det gjøres noe med det, uansett om det skjedde før man kom til tro. Hvordan kan man leve videre som kristen og vite at det var synd å gifte seg? Man kan da ikke bare slå ut med armene og si at ' jeg vet at jeg lever i synd etter Guds ord, men ekteskapet ble inngått før jeg ble frelst, så derfor er det ok' å fortsette i synd. Hvis gjengifte er synd så det synd uansett. Bibelen sier ikke at man kan fortsette å synde fordi synden startet før man ble frelst. Bibelen sier klart at man skal slutte å synde.

Jan Kåre Christensen sa...

Finn nå skriftens ord på det du skriver, det mangler derfor ikke noe troverdig det du skriver!


Anonym sa...

Når man blir en kristen må man ta et oppgjør med synden. Man tillates ikke å synde videre. Det burde jo også gjelde for gjengifte dersom dette virkelig er en synd. Klart at synd man gjør som ufrelst blir tilgitt, men tilgivelsen kan da ikke innebære at man fortsetter med samme synden etter at man blir frelst?

Anonym sa...

Skriften må jo være klar for enhver. Man skal ikke synde, og dersom man gjør det må man omvende seg fra synden og få tilgivelse. Men man tillates ikke å drive videre med samme synden. Det må jo være soleklart ut fra bibelen.

Jan Kåre Christensen sa...

Alt det en gjorde før en blir frelst er under blodet kort fortalt. Etter å ha mottatt frelsen stilles vi ansvarlig for alt det vi gjør, tror og lærer. Da er vi ikke lengre mørkets barn, men lysets barn!

Du fisker i glemselenes hav!

Anonym sa...

Dersom man har gjort en stygg handling mot noen før man ble frelst, så ber man vedkommende om unnskyldning etter at man har blitt frelst. Man får tilgivelse av vedkommende og av Gud. Det ville jo vært helt galt om man skulle fortsette sin stygge handling fordi man er tilgitt og det skjedde før man ble frelst. Dette gjelder vel all synd, også gjengifte.

Anonym sa...

Nei, glemselen gjelder for synder som man slutter med. Du sier jo selv at gjengifte er galt, altså fortsetter synden etter at man blir frelst.

Anonym sa...

Glem ikke kvinnen ved brønnen. Hun var kanskje gift med mann nr 5, men fikk vite at han ikke var hennes ektemann.

Anonym sa...

Synd som ligger i glemselens hav er avsluttet. De fortsetter ikke videre, slik gjengifte gjør.

Anonym sa...

Jeg tror på en kjærlig og omsorgsfull Gud. Med langt mer kjærlighet enn mange bibellesere som rir sine kjepphester. Jeg tror ikke Gud har behag i at gjengifte med barn skal skille seg. Gud har omsorg for barna og uansett om du sier at de lever i hor, så er det en større synd mot barna at foreldrene skiller seg. Vi må ikke bli så besatt av spørsmålet om gjengifte at vi setter oss over Gud.

Jan Kåre Christensen sa...

Anonym du hever deg over Guds ord, derfor tuller du!

1.) Bibelen sier at menneskene er døde i sine synder og overtredelser, altså alt det en gjør som ufrelst er ikke rett i Guds øyne. Ergo om en har null, fem eller ti ekteskap eller er samboer som ufrelst. Så lever en i synd. Men selvfølgelig, alt dette blir renset bort den dagen de blir frelst.
2.) Men som frelst lever en i lyset og er levende i Kristus Jesus. Ergo, alt det en gjør stilles en til ansvar for. Ekteskapet for en troende skal vare og varer livet ut!
3.) Du kan ikke forvente at de ikke troende skal leve «litt» kristelig, og de troende kan da leve litt «verdslig», slik at kontrastene ikke blir så store hvis en blir frelst!
4.) Du blander bibelens begreper og får et evangelium ut av det hele som er bare rot!

Jan Kåre Christensen sa...

Anonym du hever deg over Guds ord, derfor tuller du!

Dette skriver du som er bare sprøyt: Anonym sa...
Jeg tror på en kjærlig og omsorgsfull Gud. Med langt mer kjærlighet enn mange bibellesere som rir sine kjepphester. Jeg tror ikke Gud har behag i at gjengifte med barn skal skille seg. Gud har omsorg for barna og uansett om du sier at de lever i hor, så er det en større synd mot barna at foreldrene skiller seg. Vi må ikke bli så besatt av spørsmålet om gjengifte at vi setter oss over Gud.

Enhver som er gjengiftet som troende om de har null, fem eller ti barn lever i hor. De kan ikke fortsette slik om de har null eller ti barn. Da går de fortapt!

Det har da ikke noe å gjøre med barn om en lever i synd, det du kommer med er ren og skjær humanisme og egne tanker, ikke Guds ord!

Ha en fin dag anonym!


Anonym sa...

Vi er enig i at man får tilgivelse for synder når man blir en kristen. Det springende punkt er hva man gjør med synden etter at man er frelst.
Jeg kjenner flere som har prøvd å få sin gamle ektefelle tilbake etter at de ble frelst. De har tolket det slik at dette er riktig ut fra bibelen.
Men du sier at det er ok å fortsette å leve i hor. Dine argumenter holder ikke, Christensen.

Jan Kåre Christensen sa...

Anonym, du mener at hvis en har barn så kan en fortsatt være gift? Men har en ikke barn, så skal en leve singel?
Da som troende!

Anonym sa...

Guds fred det er riktig som Jan Kåre sier om ekteskap og skillsmisse. Jeg giftet meg i 98 ble frelst i 2006 min kone ble frels i 07.Det gamle livet våres er kastet i glemselens hav.Exs Skulle jeg bli skillt nå, kan jeg ikke gifte meg igjen.Det finnes ikke noe som heter den uskyldige part.Kan heller ikke gå bort fra Gud bare for og skille meg,og gifte meg på nytt etter eget begjær, har jeg opplevd Guds godhet gjør jeg ikke det.Tenker på unge som lever nær til Gud opplever dette.Har ikke lest det har ikke hørt det blitt talt om fra prekestolen jeg ber for dem at Gud ser til dem.Det kommer jo også ann på hvor langt vi har kommet på veien som nyfrelste.Det gamle er forganget se alt er blitt nytt.Gud har glemt det da må vi glemme det.Ikke fisk etter det.Lytt ikke til dem fra prekestolen.Det er viktig og be om tilgivelse og omvende seg.kjenner du på at du må tilgi noen i det gamle livet så gjør det.Men skulle en narkoman som har blitt frelst etter 30 år der ute så ville han ikke få gjort noe annet. Tilslutt stå på Jan Kåre det er mange av mine venner og i menigheter som reiser seg nå og står for sannheten ,må Gud velsigne dere alle. Svein

Jan Kåre Christensen sa...

Takk Svein.

Forstår jeg deg rett så er du enig med meg angående hva som har skjedd i det gamle livet er under blodet. Det er fra den dagen vi tar imot Jesus, blir personlig kristen, at kristenlivet skal «regnes». Med det mener jeg at hvis en er f.eks. skilt og gjengiftet ute i verden, så er det fint lite å få gjort noe med det som oftest. Men etter frelsen stiller alt seg annerledes. Da kan en ikke skille og gifte seg, men da varer ekteskapet livet ut, selv om det skulle gå på tverke?

Jeg mener i hvert fall at gjengifte for troende er utelukket, men før en blir frelst, da lever en i mørke og det er helt urimelig å kreve av personer som har levd i mørke at de skal gjøre opp på samme måte som troende!


Anonym sa...

Helt enig amen svein