Sider

onsdag 17. april 2013

Nr. 590: Øyvind Kleiveland ble skilt – fortsetter alene. Utaler offentlig at gjengifte er imot Guds ord!

Nr. 590:

Øyvind Kleiveland ble skilt – fortsetter alene. Utaler offentlig at gjengifte er imot Guds ord!

Øyvind Kleiveland fremstår som troverdig og bruker også seg selv og Guds ord for å formidle Guds ord, meget bra.



Ble skilt men er imot gjengifte avstår derfor fra nye forhold!

Her fra intervju med ham i KS:

KS-serie: Øyvind er skilt, men kommer ikke til å bryte ekteskapspakten

– Bibelen er tydelig på at den eneste lovlige måten å bryte en pakt på er ved at den ene av partene dør, sier Øyvind Kleiveland. Det er i den pågående Innspill-serien i Korsets Seier om temaet gjengifte, at Øyvind Kleiveland uttaler seg om dette.

Selv om Kleiveland er skilt, fortsetter han å ære sitt havarerte ekteskap ved å leve alene, han ærer også Gud og sin fraskilte kone ved sitt valg. Han opplever et stort alvor ved at store deler av kristenheten har anerkjent gjengifte, og den aktive forkynneren og forfatteren, skriver nå bok om temaet.

- Hvordan skal vi kunne presentere renhet og sannhet til verden når så mange lever i kirkelig velsignet utroskap? spør Kleiveland.

Å følge Jesus krever et veldig konkret og stort offer. Bibelen forteller i Markus 10,29-30 at å følge Jesus kommer til å koste alt. Det er tøft for mange å betale den prisen, mener Kleiveland. (sitat slutt).

Her fra en blogg Øyvind har skrevet på:

Øyvind Kleiveland says: 15. juli, 2011 at 15:31

Hei og takk for et grundig innlegg. Jeg har stor respekt for deg, som snakker om dette på en så fin måte. Jeg er selv av samme syn, og er glad for at det finnes flere som meg.

Når det er sagt, så ønsker jeg å sette litt søkelys på noe som du skriver litt ute i innlegget ditt: «Spørsmålet om skilsmisse og gjengifte kan derfor ikke likestilles med f.eks. homofilispørsmålet.» Her tror jeg det kan være på sin plass å henvise til 1. Kor. 6:9-10, som nevner akkurat disse to tingene i samme vers:

1 Kor 6,9 -10 Vet dere ikke at de urettferdige ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken de som lever i hor, eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller menn som lar seg bruke til unaturlig utukt med menn, eller menn som driver utukt med menn, eller tyver eller grådige eller drukkenbolter eller spottere eller pengeutpressere skal arve Guds rike.

Bibelen definerer en ekteskapsbryter som en person som gifter seg med en annen person enn sin lovlige (hennes første eller hans første, eller en enkemann eller enke som gifter seg med en annen enke eller enkemann eller en som ikke har vært gift tidligere) ektefelle, som en ekteskapsbryter.

Bibelen likestiller dermed disse to sakene. Det er noe som burde blitt tatt opp i kristne kretser på en helt annen måte enn det har blitt gjort i dag. De homofile stempler du da på en sånn måte at de ikke vil komme til himmelen, forstår jeg deg rett da? Om de kommer til å gå fortapt, hva skjer da med dem som kan defineres som ekteskapsbrytere, om de dør før de får omvendt seg? Har de en egen godkjennelse som ikke de andre, som nevnes i samme vers, ikke får?

Her må forkynnere og prester finne ut hva de mener, og så utvise skjønn innenfor menighetene også. Det er ikke nødvendigvis slik at de som er homofile, er på utsiden, og de gjengifte, eller de som lever i hor (utukt), så lenge de er innenfor, så skal de ha en helt annen behandling. Er ikke dette en holdning som viser at kristne forskjellsbehandler homofile i forhold til de heterofile? I forhold til dette bibelverset er det like avskyelig for Gud.

Gud befaler alle om å vende om fra døde gjerninger og tro på Gud. Dette er, ifølge bibelen, en naturlig prosess, som etter en tid skulle vise til ytre tegn, som ligner på Jesu oppførsel, gjennom prosessen som kalles sinnets fornyelse.

Elin Bjerkestrand says: 1. juli, 2011 at 21:11

Det er fint at temaet blir belyst! Jeg har noen kommentarer til det du har skrevet. Dette er et viktig tema som Bibelen har mange skriftsteder om, disse savner jeg i innlegget her. Mange er uvitende om hva som står skrevet og hvor det står, noe jeg mener er vesentlig å ha med; Rom.7,2-3: «For den gifte kvinne er ved loven bundet til sin mann så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. Derfor skal hun kalles en horkvinne dersom hun, mens mannen ennå lever, blir en annen manns hustru. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, og er ingen horkvinne om hun gifter seg med en annen mann.» 1.Kor.7,10-11: «Til dem som er gift, har jeg dette bud, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. Men er hun skilt fra ham, skal hun enten fortsette å leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin hustru.» 1.Kor.7,39: «En hustru er bundet så lenge hennes mann lever. Men om hennes mann er død, da har hun frihet til å gifte seg med hvem hun vil, bare det skjer i Herren.» Luk.16,18: «Hver den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, driver hor. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, driver hor.» Les også Matt.5,31-32, Mat.19,6-9 og Mark.10,5-12.

Når det gjelder konsekvensen av å bryte ektepakten/leve i hor, så står det bl.a. i 1.Kor.6,9-10 hvem som ikke skal arve Guds rike (horkarer, avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere etc). Dette kan ingen mennesker dømme om, men Guds ord er tydelig for at vi ikke skal fare vill. Omvendelse og tilgivelse er veien som ved all synd!

Mange spør: Hva med de mange menn og kvinner i ledende posisjoner i menigheter, som er skilt, gift på ny og som Gud bruker i tjeneste? Da kan vi lese Matt.7,21-23: «Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på denne dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde urett!» …Salvelse og gaver er altså ingen anerkjennelse fra Gud på rett lære eller rett livsstil. Jfr. Balaam, Samson, Kong Saul..

Når det gjelder kirkens syn på gjengifte, så har du delvis rett i at det alltid har vært uenighet vedr. dette. Men hvis vi ser på det oldkirkelige synet (de første 500år), stod 24 av 25 kirkefedre for at gjengifte etter skilsmisse ikke under noen omstendigheter var forenlig med Guds ord. Det reformatoriske synet derimot (Erasmus, Luther m.fl.) gav tillatelse til gjengifte for den uskyldige part etter skilsmisse. Luther argumenterte med at siden den skyldige i en skilsmisse etter Moseloven var dømt til dødsstraff, så var nå den skyldige å anse som død og ekteskapet oppløst. Jesus derimot, peker på at skilsmisse er brudd på skapelsesordningen i 1.Mos.2. Jesus flytter spørsmålet fra Moseloven til de 10 bud; Han setter Moses til side og definerer med myndighet gjengifte som brudd på det 6.bud!

Det nevnes i innlegget at den forlatte ektefelle skal elske og ære ektefellen ved å godta den andres valg. Det er viktig å ikke «gå til angrep» på den som har sviktet ved å bryte ekteskapsløftet, en må vise Kristi sinnelag selv om det er smertefullt. Men jeg syns det må være opp til den enkelte om en vil bære gifteringen og ha brudebildet på veggen selv etter skilsmissen. Ringen er et symbol på den pakten ekteskapet er, og det viser utad at en ikke er «ledig». Selvfølgelig bør ikke dette være en måte å «plage» ektefellen på ved å provosere han/henne, men da gå ydmykt frem og forklare grunnen til at en velger å beholde ringen/brudebildet.

Guds vilje er tilgivelse og forsoning mellom ektefellene, og med Hans hjelp så er dette mulig selv etter skilsmisse. Jeg kjenner mange vitnesbyrd om gjenforening, selv der alt såg håpløst ut i menneskers øyne. «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. For alt er mulig for Gud.» Matt. 10, 27 «Jeg er Herren, alle skapningers Gud. Skulle noe være umulig for meg?» Jer.32,27.

Her skriver han selv:

Før eller etter frelsen?

Lykkelig ekteskap - nummer 16? (Dette hjertesukket er kun til kristne).

Leste i dag en artikkel på en amerikansk hjemmeside som omhandlet "Hollywoods lengste ekteskap".

Det var grei lesning, og noen av ekteparene skal ha "cred" for at de har holdt ut med hverandre i mer enn 30 år. Ett av parene hadde faktisk holdt ut med hverandre i mer enn 56 år. Men det som var litt malurt i begeret, var at for nesten halvparten var de "lykkelige" forholdene ekteskap nummer to eller tre!

Sånt blir jeg litt lei meg over. Ikke bare fordi en rekke kunstnere i Hollywood ikke klarer å holde seg på matta, med så mange fristelser rundt hvert gatehjørne, men også fordi det ikke graves litt dypere i materien. Ekteskapet er for livet, og partene er bundet til hverandre så lenge de begge er i live, selv om de skulle bli skilt. Det tragiske er at stadig flere ser på ekteskapsinngåelse som noe som oppløses ved en skilsmisse, og at man derfor "har rett" til å leve i seriemonogami; "så lenge det bare er en om gangen, så er det greit".

Det er ikke greit!

Gud innstiftet ekteskapet som en ubrytelig pakt, som er gjeldende så lenge begge parter er i live, så fremt de ikke har vært gift tidligere. Dette ser vi gjentatte ganger i bibelen, men spesielt i Romerbrevet og 1. Korinterbrev. Til tross for dette, så har det ikke vært fremholdt som en livslang pakt av alle de påfølgende generasjoner kristne siden Jesu død og oppstandelse. Det begynner nå. Derfor kommer det som en overraskelse på mange at ekteskapet med ens første EKTEfelle er bindende FOR LIVET. Er ikke det rart? Det mange kristne ikke tenker på, er at når de "åpner for gjengifte", så er det nærmest Pandoras eske" de åpner. For, om det er lov å gifte seg med nummer to, så må det også være lov å gifte seg med nummer tjueto. - Slapp av, du da! tenker du kanskje. - Det er ikke det vi mener, tenker du kanskje også.

La meg stille et informert spørsmål: Om du mener at det er lov å gifte seg igjen, hvor går grensen for gjengifte for deg, for at du skal si at "det var litt mange ganger"? 5? 10? 15? Jeg bare spør, for BIBELEN har satt grensen ved ett ekteskap. Alle som gifter seg med en annen, mens den første ektefellen er i live, skal kalles en horkvinne. Og siden bibelen også kaller mannfolk for horkarer, så gjelder det vel begge veier. Det er på tide å reise banneret og fremheve hva bibelen sier om saken. Ikke snakke om hva han eller hun eller biskop-ditt-eller-datt mener om sex og ekteskap.

Bibelen sier at så lenge en mann og en kvinne er lovlig gift, mao. at det er første gang for begge to, så er de uløselig bundet til hverandre til døden skiller dem. Det betyr ikke at man skal fornekte sannheten og si "jeg er ikke skilt", når man faktisk er det, men IKKE HOPP PÅ NESTE og tenk "så lenge jeg er i ett ekteskap om gangen, så er det greit". Det er faktisk ikke greit, ifølge bibelen.

De som har giftet seg igjen, er ikke emner for å inneha posisjoner som diakoner, eldste eller tilsynsmenn, og skal dermed ikke være forbilder for andre kristne. "- Men skilsmissen skjedde før jeg ble kristen", er det noen som tenker nå.

Ifølge Guds ord, så dreier det seg ikke om enten du var kristen eller ikke da det skjedde, men AT det skjedde. Det finner du grunnlag for i Mark. 10:29-30. Her må du lese KJV, NKJV, eller Bibelen, Guds Ord fra Bibelforlaget. Her står det, på lik linje med et titalls andre oversettelser:

Mark 10,29-30 Da svarte Jesus og sa: «Sannelig sier Jeg dere: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor ELLER HUSTRU eller barn eller åkrer for Min skyld og evangeliets skyld, som ikke skal få hundre foll igjen nå i denne tiden, hus og brødre og søstre og mødre og barn og åkrer, sammen med forfølgelser, og i den tiden som kommer, evig liv.

(Legg merke til at en ny hustru IKKE loves dem som forlater en hustru for evangeliets skyld). Alt annen skal man få hundre fold igjen, men ingen steder står det lovet en ny hustru til den som forlater sin hustru for evangeliets skyld.

Og siden bibelen befaler dem som er skilt til å forholde seg enslig eller å forlike seg med sin EKTEfelle, så er det ikke til å komme fra at "seriemonogami" ikke har sin plass blant kristne. Nei, ikke blant noen, faktisk, men de kristne, som Den Hellige Ånds tempel og amassadører for himmelen, forventes å oppføre seg som ambassadører også. Verdig.

Sluttkommentar: Det er så fint at det er mennesker som selv er prøvd, holder frem og lever etter Guds ord og Jesu bud!

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/ http://janchristensen.net/index2.php?side=video https://www.youtube.com/feed/ http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=artiklerrmenyhoved http://www.tosko.no/

Ingen kommentarer: