Nr. 595: Under det kommende 1000-årsriket vil vi holde Sabbaten, før det er vi ikke pålagt å holde hverken den eller noen andre dager!

Nr. 595:

Under det kommende 1000-årsriket vil vi holde Sabbaten, før det er vi ikke pålagt å holde hverken den eller noen andre dager!

Jesus vil være den kommende Konge, Statsminister, President og mye mer under 1000 år. Jeg gleder meg noe kolossalt, gjør ikke du? Jesus er Herrenes Herre og Kongenes Konge! Bilde er Kristus statuen i Rio de Janeiro i Brazil



De første kristne og Apostlene vedtok at vi skulle kun holde fire ting av Moseloven som hedninge kristne, alt annet er imot hva Guds ord lærer

Ap.gj. 15. 28 For den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å legge nogen annen tyngsel på eder enn disse nødvendige ting: 29 at I avholder eder fra avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor; dersom I vokter eder for disse ting, vil det gå eder vel. Lev vel!

Skriften er klar, vi som hedninge kristne har kun fire ting av alle Moselovens forskrifter vi skal vektlegge og holde, men vi kan f.eks. holde sabbaten eller søndag, eller hvilken som helt dag vi ønsker det som hedninge kristne. Personlig så har jeg alltid holdt søndagen som en helligdag i fest, glede og hvile. Og det er også godt slik vi har det her i Norge at det er til dels lagt opp med helg i fra fredag ettermiddag til mandags morgen.

Under det kommende 1000 års riket vil vi derimot feire sabbat og andre gamle testamentelige høytider

Jesaja 66. 23 Og det skal skje: Nymåne efter nymåne og sabbat efter sabbat skal alt kjød komme for å tilbede for mitt åsyn, sier Herren.

Dette er hva skriften lærer at under det kommende 1000 års riket skal alle holde sabbaten til fylle. Da vi alle ordninger i samfunnet og alt være tilrettelagt for å feire og avsette en dag i uken kun til en ting; å tilbe Herren og lytte til Guds ord undervisning.

Oskar Edin Indergaard har en del fine betraktninger over dette, som jeg deler oppfatning med en del ting om han enkelte ganger drar det vel langt.

argumenter — både av åndelig og verdslig karakter — når en skal forklare og analysere denne problematikken, som jeg her har tatt opp, men de skal jeg ikke utdype her. Likevel anser jeg det argumentet som jeg har forsøkt å belyse ovenfor for å være det mest betydningsfulle og mest relevante i denne sammenhengen. Vår offisielle kirkes syn på Israel og store deler av det profetiske ord er gal og misvisende og har satt både forståelsen av dette og den teologiske forskningen på dette område flere hundrede år tilbake i tiden. For å si det rett ut: Så tror store deler av vår kirke at den er det samme som Israel, og uttaler dette gang på gang. Etter min vurdering blir dette en altfor enkel teologi, men konsekvensene av en slik teologi er fatale og dypt skjebnesvanger både for kirken selv og Israel. Kirken svikter Israel nok en gang — og det er ikke noe nytt — og Israel går mot stupet nok en gang — og det er heller ikke noe nytt. Helt til slutt vil jeg minne om hva Gud har lovet dem som forsvarer Israel, og hvordan det går med dem som ikke gjør det: "Og jeg (Gud) vil velsigne dem som velsigner deg (Israel) og den som forbanner deg, vil jeg forbanne, og i deg skal alle jordens slekter velsignes." (1. Mos. 12,3)

MENIGHETENS TIDSALDER OG 1000-ARS-RIKET

Da jødene på Jesu tid ikke ville ta imot det konkrete Gudsriket, slik som Jesus bød det fram med seg selv som konge og Messias, og slik som apostlene med Peter og Paulus i fremste rekke forkynte det, så forsvant tilbudet om riket for Israel etter hvert inn i en hemmelighetstilstand — hvor det forøvrig ennå befinner seg. I stedet for 1000-års-riket fikk vi altså menighetens tid eller nådens tidshusholdning, som i tid strekker seg fra pinsefestens dag og til Jesu komme i lufthimmelen for å hente menigheten til seg i himmelen, og etter den tid skal vi (de kristne) alltid være sammen med Herren. (1. Tess. 4, 17 ) Hva som gjelder 1000-års-riket, var alt gjort istand fra Guds side til at det kunne komme synlig fram med Jesus som konge ut ifra Jerusalem og Israel, men da jødene hverken ville ta imot kongen, Jesus Kristus Messias, eller omvende seg, ble konsekvensen av dette at riket forsvant inn i en hemmelighetstilstand, slik at det ble utsatt. Døperen Johannes forkynte både at riket skulle komme, og at jødene måtte omvende seg. "I de dager stod døperen Johannes fram og forkynte i Judeas ørken og sa: Omvend dere, for himlenes rike (1000-års-riket) er kommet nær.” (Matt. 3, 1-2) Jesus sa akkurat det samme som døperen Johannes, både om omvendelsen som forutsetning for at riket kunne komme og om selve riket. "Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær. (Matt. 4, 17) Det store flertall av folket var i undring og tenkte på om Jesus virkelig kunne være Messias, og det var også en rekke jøder som klart gav uttrykk for at det var Messias som var kommet og stod i ferd med å opprette 1000-års-riket for Israel. Maria, Jesu mor hadde grei beskjed om dette, for engelen Gabriel hadde fortalt henne om dette: "Han (Jesus) skal være stor og kalles den Høyestes Sønn, og Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus evindelig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme." (Luk. 1, 32-33) Peter gav også — på vegne av de andre disiplene — uttrykk for at Jesus var Messias. "Men da Jesus var kommet til landet ved Cesarea Filippi, spurte han sine disipler og sa: Hvem sier folk at Menneskesønnen er? De sa: Noen sier døperen Johannes, andre Elias, andre igjen Jeremias eller en av profetene. Han sa til dem: Men Dere, hvem sier Dere at jeg er? Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn." (Matt. 16, 13-16) Døperen Johannes gav også uttrykk for at Jesus var Messias: "Men da folket gikk i forventning, og alle tenkte i sitt hjerte på Johannes, om ikke han var Messias, da svarte Johannes og sa til alle: Jeg døper dere med vann, men den kommer som er sterkere enn jeg, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å løse, han skal døpe dere med den Hellige Ånd og ild." (Luk. 3, 15-16) Marta var også klar over at Jesus var Messias. "Hun sier til ham: Ja, Herre, jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som kommer til verden." (Joh. 11, 27) Jesus gav også selv en rekke ganger uttrykk for at han var Messias. Dette skjedde både etter at han var blitt presset til å si det, eller han frivillig gav uttrykk for dette. Vi skal også ta med to eksempler på dette. "Men han (Jesus) tidde og svarte intet. Atter spurte ypperstepresten ham og sa til ham: Er du Messias, den Velsignedes Sønn? Jesus sa: Jeg er det, og Dere skal se Menneskesønnen sitte ved kraftens (Guds) høyre hånd og komme med himmelens skyer (til dom og til opprettelse at 1000-års- riket.)" (Mark. 14, 61-62) "Kvinnen (den samaritanske kvinne) sier til ham: Jeg vet at Messias kommer, det er utlagt: Kristus, når han kommer, skal han forkynne oss alt. Jesus sier til henne: Det er meg, jeg som taler med deg. (Joh. 4, 25-26) Etter at Jesus var stått opp fra de døde, spurte også disiplene Jesus rett ut om han kom til å opprette riket for Israel, men da Jesus visste at jødene ikke var villige til å ta imot ham som kongen i dette riket og likeledes omvende seg, så svarte ikke Jesus direkte på dette spørsmålet, men henviste til den store oppgaven som lå foran dem, nemlig å formidle frelsesverket ut til all verden. "Da de nå var kommet sammen, spurte de ham: Herre gjenreiser du på den tid riket for Israel ? Han sa til dem: Det tilkommer ikke dere å vite tider eller timer som min Fader har fastsatt av sin egen makt, (Dette betyr med andre ord: At det er Faderen som skal bestemme når riket skal opprettes, men det skal opprettes en gang i framtiden.) men Dere skal få kraft idet den Hellige Ånd skal komme over dere, og Dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ender." (Ap.gj. 1, 6-8)

Jesus visste også at jødene ikke ville ta imot ham som konge i det konkrete Gudsriket og omvende seg, men likevel måtte han tilby dem det. Det var jo en del av Guds planer og en del av hans oppgave. På samme måte som muligheten stod åpen for jødene til å ta imot det konkrete Guds-riket som Jesus bød dem med seg selv som konge og Messias, på samme måte gav også Jesus uttrykk for at Guds-riket skulle taes ifra jødene, og at de — som folk og nasjon — skulle gå inn i vanskelige trengselstider. "Derfor sier jeg dere: Guds rike skal taes ifra dere og gis til et folk (menigheten) som bærer dets frukter." (Matt. 21, 43) "Da tok Paulus og Barnabas til orde og sa: Det var nødvendig at Guds ord ble talt først til dere (jødene), men siden Dere støter det fra dere og ikke akter dere verdige til det evige liv, så vender vi oss nå til hedningene." (Ap.gj.13, 46) "Men da de (jødene) stod imot og spottet, rystet han (Paulus) støvet av sine klær og sa til dem: Deres blod komme over deres eget hode. Jeg er ren, fra nå av går jeg til hedningene." (Ap.gj. 18, 6) "Så være det dere (jødene) vitterlig at denne Guds frelse er blitt utsendt til hedningene, hos dem skal den også finne øre." (Ap.gj. 28, 28) På grunn av at jødene ikke ville ta imot tilbudet om det konkrete Guds-riket og kongen i dette riket, som er Jesus, så ble konsekvensene av dette at de som folk og som pasjon gikk vanskelige tider i møte. Den verdslige historie stadfester til fulle at det profetiske ord om dette har gått i oppfyllelse. Og på samme måte som jødene har hatt vanskelige tider, så sier Guds ord at de også i framtiden skal stå overfor store vanskeligheter, men Gud, som fører dem fram både gjennom verdens— og frelseshistorien, skal føre dem fram slik at de står som seierherrer til slutt. Det går slik som det profetiske ord sier. Vær sikker på det. "For de dager skal komme over deg (Jerusalem) da dine fiender (romerne) skal kaste en volt opp om deg og kringsette deg og trenge deg fra alle sider, og slå deg til jorden og dine barn i deg, og ikke levne sten på sten i deg, fordi du ikke kjente din besøkelsestid." (Luk. 19, 43-44) "Og Jesus sa til ham: Ser du disse store bygninger (templet)? Det skal ikke levnes sten på sten som ikke skal brytes ned." (Mark. 13, 2) "Da skal de (hedningene) overgi dere (jødene) til trengsel og slå dere i hjel, og Dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld." (Matt.24,9) "Og de (jødene) skal falle for sverds egg og føres fangne til alle folkeslag, og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende." (Luk. 21, 24) "Se, deres hus (jødenes land) skal overlates dere selv. Jeg sier dere at Dere ikke skal se meg før den stund kommer da dere sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn. (Og dette er Jesu andre komme for å frelse jødene og opprette 1000års-riket i Israel)" (Luk. 13, 35) Dette at jødene ikke ville ta imot Jesus og omvende seg, førte til at de aller fleste av dem forherdet sitt hjerte, slik at de ikke så/ser at Jesus var/er deres lenge etterlengtede Messias. Dette er den store forherdelsen i frel -s e s h i s t o r i e n , og den har vart nå i 2000 år. På grunn av dette har Gud lagt en kollektiv skyld over jødefolket, som gjenspeiler hele deres historie fra år 70 e.Kr. og fram til i dag. På grunn av at jødene ikke ville ta imot Jesus som Messias, ble konsekvensene av dette følgende: For det første ble opprettelsen av 1000-års-riket utsatt med i alle fall ca. 2000 år, og vi fikk menighetens tidsperiode.

For det andre ble landet inntatt og ødelagt av romerne i år 70 e.Kr., og jødene ble bortvist fra Israel og måtte dra ut i den store landflyktigheten. For det tredje har denne bortvisningen ført til de forferdeligste lidelser for det jødiske folk. Noe av dette er direkte straff fra Gud, mens en god del er forvoldt av hedningene. For det fjerde har Gud lagt et åndelig dekke over jødene som nasjon i denne tiden slik at de ikke med sin beste vilje er i stand til å se og forstå at Jesus var/er Messias. Dette dekket gjør også at de er fiender av forkynnelsen av evangeliet. (Rom.11,28)

For det femte står de overfor store vanskeligheter, både i Israel og hvor de enn måtte være i verden, men Gud, som har begynt å føre dem hjem til Eretz Israel i dette århundrede, skal se til at hedningene ikke greier å ta knekken på jødene, men føre dem fram i overensstemmelse med det profetiske ord. Denne forherdelsen er så dyptgripende, og den har en slik karakter og har hatt slike forferdelige konsekvenser for det jødiske folk at deres lidelser (både åndelige og legemlige) ikke kan sammenlignes med lidelsene til noe annet folk som vi kjenner fra historien. Det at jødene ikke ville ta imot Jesus som deres Messias, er selve hovedårsaken til deres mange vanskeligheter i disse 2000 år. Det at de ikke ville ta imot Jesus er selve grunntragedien i hver enkelt jødes liv og i deres historie. Da jødene ikke ville ta imot Jesus som deres Messias, la Gud selv et åndelig dekke over jødene som folk og som nasjon, og dette dekket er av en slik forherdelsens kvalitet at de ikke er i stand til å se og forstå at Jesus er Messias. Dette dekket er det bare Gud, han som i sin tid la på dem dekket, som kan ta bort, og når han engang i framtiden tar det bort, så oppdager jødene at Jesus er Messias. Dette er det samme som Israels frelse. "Men deres (jødenes) sinn er blitt forherdet, for like til denne dag blir det samme dekket liggende når de leser den gamle pakt, uten at det biir åpenbart at den oppheves i Kristus. Men til denne dag ligger et dekke over deres hjerter når Moses leses, men når det (jødene) omvender seg til Herren, biir dekket tatt bort." (2. Kor. 3, 14-16) Dette vil ikke si det samme som at dette åndelige dekket ligger over enhver jøde. På samme måte som det finnes hedninger som tror at Jesus er jødenes Messias, finnes det også jøder i denne tidshusholdning som tror at Jesus er Messias. Dette er de såkalte messianske jøder, og de hører med til menigheten. Forherdelsen er derfor bare delvis og heldigvis ikke total. Gud tar imot alle som vil omvende seg og tro på Jesus. Dette gjelder både jøder og hedninger. Gud gjør ikke forskjell på folk, men etter at menigheten er tatt ut, skal Israel bli omvendt som helt folk og som hel nasjon. Dette betyr at alle jøder, som har overlevd den store trengsel, skal bli troende (messianske) jøder og være hovedbærere for utbredelsen av evangeliet i 1000-års-riket — sammen med Jesus som skal være konge over hele verden ut ifra Jerusalem og Israel. "For jeg vil ikke, brødre, at Dere skal være uvitende om denne hemmelighet — forat Dere ikke skal tykkes dere selv kloke — at forherdelse delvis er kommet over Israel, inntil fylden av hedningene er kommet inn (uttagelsenavden kristnemenighet) og således skal hele Israel bli frelst, som skrever står: Fra Sion (Jerusalem) skal redningmannen (Messias) komme, han skal bortrydde ugudelighet fra Jakob (Israels frelse), og når jeg borttar deres synder, da er dette min pakt med dem." (Rom. 11, 25-27) Da jødene som folk bare forherdet seg mer og mer og ikke ville tro på Jesus, fikk dette følgende konsekvenser for forholdet mellom jøder og hedninger i frelseshusholdningen. For det første forsvant tilbudet om opprettelsen av 1000-års-riket etter hvert inn i en hemmelighetstilstand, og menighetens tidsalder (nådens tid) trådte fram. Både framstillingen i Ap.gj. og i Bibelen forøvrig viser at dette er riktig. I Jakobs utsagn i Ap.gj. 15, 14-18 kommer det tydelig fram at Gud hadde gitt opp sin opprinnelige plan med å frelse jødene og opprette 1000-års- riket på dette tidspunktet. Her blir det nemlig poengtert at: For det første så tar Gud ut den kristne menighet, og for det andre så skal han (Jesus), etter at dette er gjort, komme igjen for å oppbygge Davids falne hytte. Dette er det samme som å oppreise Israel som folk og som nasjon og opprette 1000års-riket i Israel. Hovedhensikten med dette er at alle hedningefolkene skal søke til Israel i 1000-års-riket, og at Jesus skal være konge over hele verden. "Simeon (Peter) har fortalt hvorledes Gud fra først av drog omsorg for å få et folk av hedninger for sitt navn. Og dermed stemmer profetenes ord overens, således som det er skrevet: Deretter vil jeg (Jesus) vende tilbake og igjen oppbygge Davids falne hytte, og det nedbrutte av den vil jeg atter oppbygge, og jeg vil igjen oppreise den, forat alle andre mennesker skal søke Herren, ja alle hedningefolkene, som mitt navn er blitt nevnt over, sier Herren, som gjør dette som er kjent av ham fra evighet av." (Ap.gj. 15, 14- 18) For det andre gled etter hvert den største del av det jødiske folk inn i den store forherdelsen, slik at de ikke lenger kunne være i stand til å være objekt for mottagelsen av Guds ord og evangeliet. Dette vil si det samme som at det store flertall av jødene ikke var i stand til å ta imot det kristne budskapet og bli frelst. Frelsestilbudet gled over til hedningene, som gledde seg over at de var verdige til å tilhøre Guds-riket eller menigheten. "For løftet hører dere (jødene) til og deres barn og alle dem som bor langt borte (hedningene), så mange som Herren vår Gud kaller til." (Ap.gj. 2, 39) "Peter opplot da sin munn og sa: Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk, men blant ethvert folkeslag tar han imot den som frykter ham og gjør rettferdighet." (Ap.gj. 10, 34-35) "Da de hørte dette, slo de seg til ro, og de priste Gud og sa: Så har da Gud også gitt hedningene omvendelse til livet." (Ap.gj. 11, 18) "Da tok Paulus og Barnabas til orde og sa dem (jødene) rett ut: Det var nødvendig at Guds ord ble talt først til dere, men siden Dere støter det fra dere og ikke akter dere verdige til det evige liv, så vender vi oss nå til hedningene. For så er Herrens bud til oss: Jeg har satt deg (Jesus) til et lys for hedningene, forat du skal være til frelse inntil jordens ende. Da hedningene hørte det, ble de glade og priste Herrens ord, og de tok ved troen så mange som var utsett til evig liv." (Ap.gj. 13, 46-48) "Simeon (Peter) har fortalt hvorledes Gud fra først av drog omsorg for å få et folk av hedninger for sitt navn. (Ap.gj. 15, 13) For det tredje gled også formidlingen av Guds ord bort ifra jødene og over til hedningene. Det ble ikke lenger Jerusalem og de andre byene i Israel som ble sentrum for kristendommen, men Antiokia og de forskjellige byene i Lille-Asia, hvor det ble dannet kristne menigheter. På samme måte som Kristi legeme består både av jøder og hedninger, besto også disse menighetene av begge kategorier mennesker. For det fjerde ble det ikke lenger templet i Jerusalem og de forskjellige synagogene rundt omkring i Israel som ble sentrum for Guds-tilbedelsen i kristendommen. Det ble etter hvert opprettet kristne kirker hvis medlemmer bestod både av jøder og hedningekristne. For det femte forandret forkynnelsen både karakter og siktemål etter at jødene ikke ville være bærere for Guds-ordet i Guds-riket (1000-års-riket). Jødene hadde jo fått i oppdrag å forkynne evangeliet for hele verden (alle folkeslag). "Og Jesus trådte fram, talte til dem (de elleve apostler) og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord, gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet Dere døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil tidsalderens ende." (Matt. 28, 18-20) Verdensmisjonsoppdraget ble gitt til jødene, og det er en misforståelse å si og mene at det er bl itt gitt eller overtatt av kirken. Det var Israel som fikk dette oppdraget av Gud, og selv om jødene sviktet, så står Guds kall til folket ved lag. Etter at menigheten eller den sanne kirke er blitt opprykket til Gud, etter at domstiden (høsten) er begynt på jorden, og etter at jødene har gitt seg over til Gud som folk og nasjon, så vil vi bli vitne til den fantastiske foreteelsen at troende jøder tar over den kristne forkynnelsen i den siste delen av Guds-rikets hemmelighetstilstand på denne jord. Denne forkynnelsen biir en riktig forkynnelse i og med at de både forkynner frelsen i Jesus Kristus, og at de forkynner riket for Israel. Da er de altså kommet på sin rette plass igjen som formidlere for Guds ord og Guds ordninger, men det leie og det fatale er at ca. 2000 år er gått uten at jødene har kunnet være aktivt med i utbredelsen av Guds-riket og Guds ordninger i alle disse år. "Og dette evangelium om riket (det konkrete 1000-års-riket) skal forkynnes over hele jorderike som et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden (tidsalderens ende) komme." (Matt. 24, 14) "Og først må evangeliet forkynnes for alle folkeslag." (Mark. 13, 10) Hvordan kan vi vite at det er jødene som skal være formidlere for denne forkynnelsen og ikke kirken eller menigheten? Dette er enkelt å svare på; men likevel er det så viktig at dette blir rett forstått og rett forkynt. Dette er en av nøklene til en riktig og full forståelse av menighetens forhold til Israel.

For det første er Matt. 24 sagt til jødene og ikke til kirken. For det andre angår hele konteksten fra vers 9 og ut kapitlet den store trengsel, og menigheten er på det tidspunktet ikke på jorden, men er opprykket til Gud i himmelen. (1.Tess.1,10 og Joh. Åp.3,10) I full overensstemmelse med Matt. 24, 14 står det også i Lukas at, etter at trengselstiden for Israel og for verden forøvrig er begynt, så kommer 1000-års-riket. "Således skal også dere. (jødene), når Dere ser dette skje, vite at Guds rike er nær." (Luk. 21, 31) Etter at jødene er blitt omvendt til Jesus, og etter at Jesus er kommet tilbake, skal altså jødene fortsette sitt kall som verdensmisjonærer og i hast gå ut i all verden og forkynne evangeliet om riket som et vitnesbyrd. Etter at dette er skjedd, skal den nye tidsalder komme, det konkrete og historiske 1000-års-riket, med Jesus som konge ut ifra Jerusalem. Se Matt. 22, 1-10. Lignelsen om kongesønnens bryllup forteller oss for det første om jødenes forkynnelse blant sine egne i den første kristne tiden. For det andre forteller den om jødenes slapphet og passivitet overfor innbydelsen om å komme til bryllupet, som er det samme som 1000-års-riket. For det tredje forteller den oss om Jerusalems ødeleggelse vers 7. For det fjerde forteller den oss om hvordan jødene vil ta opp igjen forkynnelsen i sluttfasen av hemmelighetstilstanden for riket. Og denne forkynnelsen skal gå ut til hedningene. Dette er det samme som Matt. 24, 14 omhandler. "Og Jesus tok atter til orde og talte til dem i lignelser og sa: Himlenes rike er å ligne med en konge (Gud) som gjorde bryllup for sin sønn (Jesus). Og han sendte sine tjenere ut for å be de innbudne (jødene) komme til bryllupet, men de ville ikke komme. Atter sendte han andre tjenere ut og sa: Si til de innbudne: Se, jeg har gjort istand mitt måltid, mine okser og mitt gjø-fe er slagtet og alt er ferdig, kom til bryllupet (1000-års-riket). Men de brydde seg ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin åker, den annen til sitt kjøpmannskap, og de andre tok fatt på hans tjenere, hånte dem og slo dem i hjel. Men kongen ble harm, og sendte sine krigshærer ut og drepte disse manndrapere og satte ild på deres by. (Jerusalems ødeleggelse år 70 e.Kr.) Deretter sier han til sine tjenere (det er fortsatt jødene han taler til, men nå de frelste jøder ved avslutningen av vår tidshusholdning): Bryllupet er vel ferdig, men de innbudne (de vantro jøder) var det ikke verd, gå derfor ut på veiskjellene (ut til hedningene) og be til bryllups så mange Dere finner. Så gikk da disse tjenere ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset ble fullt av gjester." (Matt. 22, 1-10) De som ikke vil ta imot denne forkynnelsen og dette budskapet, de skal Jesus selv fordømme når han kommer tilbake, og de skal ikke få anledning til å være medlemmer i 1000-års-riket her på denne jord. "Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighetstrone (i Jerusalem). Og alle folkeslag skal samles for hans åsyn, og han skal skille dem fra hverandre, likesom hyrden skiller fårene fra gjetene, og han skal stille fårene (de frelste) ved sin høyre side, men gjetene (de ufrelste) ved den venstre. Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, Dere min Faders velsignede! arv det rike (1000-års-riket) som er beredt dere fra verdens grunnvoll ble lagt." (Matt. 25, 31-34) Men det er ikke bare de vantro hedninger som ikke kommer inn i riket. Dette gjelder også de vantro jøder. At vantro hedninger ikke kommer inn, det er naturlig og forståelig, men at rikets barn ikke kommer inn, det er en katastrofe — for 1000-års-riket er jo først og fremst jødenes rike og et tilbud til dem, men vi hedninger får jo også nyte godt av det dersom vi steller oss slik at vi kan få innpass i dette riket. Og det bestemmer vi selv — både jøder og hedninger. Det er valget i tiden som bestemmer hvor vi skal tilbringe evigheten. "Men jeg (Jesus) sier dere (jødene) at mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himlenes rike (1000-års-riket), men rikets barn (jødene) skal kastes ut i mørkret utenfor, der skal være gråt og tenners gnissel." (Matt. 8, 11-12) "Menneskesønnen skal utsende sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt det som volder anstøt, og dem som gjør urett, og de skal kaste dem i ildovnen, der skal være gråt og tenners gnissel. Da skal de rettferdige skinne som solen, i sin Faders rike (1000-års-riket). Den som har Ører, han hører!" (Matt. 13, 41-43) "Der skal være gråt og tenners gnissel når Dere (jødene) får se Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, men dere selv kastet utenfor." (Luk. 13, 28) I tillegg til det som allerede er nevnt om jødenes rolle som verdensmisjonærer etter at nådens tidshusholdning er avsluttet og i 1000-års-riket, så må vi huske på at dette er i full overensstemmelse med de mange gammeltestamentlige profetier og løfterom dette. "Og det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus (templet) står, være grunnfestet på toppen av fjellene og høyt hevet over alle høyder, og alle hedningefolk skal strømme til det. Og mange folkeslag skal gå avsted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, så han (Jesus) kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier. For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem. (Esaias2,2-3) "Og mange hedningefolk skal gå avsted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg og til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine vejer, og vi kan ferdes på hans stier. For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem." (Mika 4, 2) Disse mektige vitnesbyrd forteller oss at jødene ikke bare skal være verdensmisjonærer i 1000-års- riket, de forteller oss også at hedningefolkene frivillig og av seg selv skal komme til Jerusalem for å tilbe Jesus der. Det konkrete 1000 års-riket blir på denne måten glanstiden av tidshusholdningene på denne jord. Det blir en tidshusholdning da det blir et intimt samarbeid mellom himmelen (Guds bolig) og jorden, og hvor alt er gjenopprettet som profetene talte om. Paulus beskriver denne tidshusholdningen på følgende måte: "idet han (Gud) kunngjorde oss sin viljes hemmelighet etter sitt frie råd, som han fattet hos seg selv om en husholdning (1000-års-riket) i tidenes fylde at han atter ville samle alt til ett i Kristus, både det som er i himlene og det som er på jorden. (Efes. 1, 9-10) Det er ikke bare det at jødene skal være verdensmisjonærer i slutten av Gudsrikets hemmelighetstilstand, de skal også fortsette evangeliseringen i selve Israel — en oppgave som de også sviktet, og som fra deres side har ligget nede i snart 2000 år. "Men når de (hedningene i den store trengsel) overgir dere, da vær ikke bekymret for hvorledes eller hva Dere skal tale, for det skal gis dere i samme stund hva Dere skal tale. For det er ikke Dere som taler, men det er deres Faders Ånd som taler i dere ... Men når de (hedningene) forfølger dere i den ene by, da fly til den andre, forsannelig sier jeg dere: Dere skal ikke komme til ende med Israels byer før Menneskesønnen kommer. (til dom og til opprettelse av 1000-års-riket)" (Matt. 10, 19-20 og 23) Som vi sa innledningsvis under punkt fem, så forandret forkynnelsen både siktemål og karakter etter at jødene ikke ville ta imot Jesus og være budbærere for Guds-ordet i det kongkrete Guds- riket. Dette gjaldt både omfanget av forkynnelsen, som vi`allerede har påvist i og.med at verdensmisjonærene, jødene, ble satt inn på et sidespor i frelseshusholdningen, og dette gjaldt også forkynnelsens karakter. I og med at jødene ikke ville være bærere for verdensmisjonsoppdraget, så forsvant også denne oppgaven, og vi fikk forkynnelsen om utkallelsen av Jesu legeme. Denne tar ikke sikte på at alle folkeslag skal omvende seg — dette er en umulighet i vårtidshusholdning — men den tar derimot sikte på å ta ut medlemmer til Kristi hemmelige legeme, som består både av frelste jøder og frelste hedninger i denne tidshusholdningen. "For løftet hører dere (jødene) til og deres barn og alle dem (hedningene) som bor langt borte." (Ap.gj. 2, 39) "Simeon (Peter) har fortalt hvorledes Gud fra først av drog omsorg for å få et folk av hedninger (utkallelsen av menigheten) for sitt navn." (Ap.gj. 15, 13) Av dette ser og forstår vi at både forkynnelsens omfang og karakter er begrenset i vår tidshusholdning. Kirken eller de kristne har fått det oppdraget å forkynne Kristus og nådens evangelium om at synden er sonet og gjelden betalt, slik at alle som vil, kan oppnå frelse ved å tro på Jesus. Den tjenesten vi er satt inn i heter "forlikelsens tjeneste", og i den skal også vi forsøke å nå så langt utover til hedningene som råd er, slik at så mange som mulig av hedningene kan bli medlemmer i Jesu mystiske legeme. Men vi kan ikke vente å nå ut til alle hedningefolk i vår tidshus-holdning. Bibelen forteller oss dette tydelig at den egentlige verdensmisjon er det jødene som skal forestå og være formidlere av. Som vi allerede har sagt, har kirken ikke fått den virkelige verdensmisjons-oppgaven, men "forlikelsens tjeneste", og når Jesu mystiske legeme er fulltallig, kommer Jesus ned i lufthimmelen og henter sin menighet til seg, og da skal vi bestandig være sammen med Herren. "Men alt dette er av Gud, som forlikte oss med seg selv ved Kristus og gav oss forlikelsens tjeneste, fordi Gud i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og har nedlagt i oss ordet om forlikelsen. Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formante ved oss, vi ber i Kristi sted: La dere (alle mennesker) forlike med Gud. Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, forat vi i ham skal bli rettferdige for Gud." (2. Kor. 5,18-21) Jeg har i denne artikkelen behandlet en del aspekter angående forholdet mellom menigbetens tidsperiode og 1000-års-riket. Jeg vil i det følgende poengtere hvorfor det er så viktig at vi skiller mellom disse to tidshusholdningene. For det første lever vi i sluttfasen av nådens tidshusholdning, i og med at Gud fører jødene hjem igjen til landet, Eretz Israel. Dette at Gud fører jødene hjem igjen, er det største bevis vi har i dag på Guds allmakt og eksistens, at han holder det han lover, og at det profetiske ord går i oppfyllelse slik som det er gitt oss — konkret og direkte. Etter som frafallet bare mer og mer sprer seg og biir omfattende både i den kristne kirke (liberal og ateistisk teologi) og i kristenheten ved fornektelse av de kristne sannheter og ved antikristen oppførsel, så vil Israel og jødene mer og mer by seg fram som bærere av Guds-rikets tanker og ideer i framtiden. Av det som er nevnt ovenfor, er det derfor så viktig at vi har et rett og positivt syn på Israel og deres plass i frelseshusholdningene. Dersom dette skjer, forstår vi bedre Guds planer med sitt eget utvalgte folk, jødene, og da forstår vi også at når Gud nå fører dem inn igjen, så er nådens tidsalder i ferd med å ebbe ut, hva som gjelder den jordiske fasen av denne. Den sanne menighet skal til himmelen og få lønn for sin trofasthet, mens de frelste jøder i endens tid skal være Guds folk på jorden. "Lær en lignelse av fikentreet (bilde på Israel): Så snart det kommer saft i dets grener (nasjonale hjemvenden), og dets blader springer ut, da vet dere at sommeren (1000-års-riket) er nær." (Matt. 24, 32) For det andre er det riktige forholdet mellom menighetens tidsperiode og 1000års-riket svært så lite kjent og enda mindre forkynt. Dette kommer av at de aller fleste teologene og mange av forkynnerne ikke skiller mellom disse to periodene, men mener fortsatt at menigheten (kirken) har overtatt jødenes rolle og jødenes løfter. Men så viser det seg plutselig at Gud er slik som han har sagt i sitt ord at han er. Nemlig: At han for det første har gitt oss det profetiske ord som et lys som skinner på et mørkt sted (framtiden), og for det andre at han holder det han lover — både til menigheten og til jødene. Jødenes hjemvenden til Israel i dette århundre forvirrer sant nok det teologiske systemet, som stort sett er galt når det gjelder en riktig forståelse av forholdet mellom menigheten og jødene, men Gud tar ikke hensyn til det som er galt — det skal bort. Han har bundet seg til det profetiske ord og til de forskjellige løfter, og det er dette han er interessert i å holde seg til. Han er i det hele tatt ikke interessert i å holde seg til eller forsvare et teologisk system som både er galt og avleggs i forhold til det profetiske ord. Hva som gjelder Guds-riket i vår tidsperiode, nådens eller menighetens tid, så er dette ikke noe konkret rike, men et "nåde-rike", som en ikke kan se med sine egne øyne. Guds-riket i vår tidsperiode er skjult til stede i en hemmelighetstilstand, og medlemmene er alle mennesker, både jøder og hedninger, som har den Hellige Ånd til innsegl og pant til forløsningens dag (Jesu gjenkomst for menigheten). (Efes. 4, 3) Hva som gjelder Guds-riket i framtiden, så skal dette bli et konkret og fast historisk Guds-rike, 1000-års-riket, med Jesus som konge og de frelste jøder som hovedbærere for dette riket ut ifra Jerusalem og Israel. Vi ser fram til og gler oss til det nye som kommer. Vi ser fram til den konkrete manifestasjon av Guds-riket på jord, og i denne vår glede vil vi være med på å peke på Guds planer med jødene og på en ny og revidert forståelse av det profetiske ord og av Guds-riket på denne jord. Gud har ikke forkastet sitt folk jødene. Hanfører dem fram gjennom frelseshistorien og frelsestidshusholdningene, som en god hyrde som vokter sin hjord. Gud har store og gode planer med jødene i Midt-Østen, og han fører dem fram i full forståelse med det profetiske ord. Ja, ikke bare det, men mye av det profetiske ord er allerede blitt historie og samtidshistorie i Israel. Er det da ikke snart på tide at vi ser og forstår at Israels Gud er Historiens Herre, og at historiens forløp går slik som han har bestemt. Det som vi mennesker har funnet på i løpet av historiens gang vil vise seg bare å være små krusninger på historiens overflate, som på ingen måte vil få varig verdi eller være i stand til å forandre historien. Gud har bestemt historiens hovedtrekk for lenge siden, og når vi mennesker forsøker å forandre historien eller bygge storverk på jorden, så dilter vi bare etter vår Herre, som går foran og bestemmer retningen. Og historiens retning går imot jødene og Israel. Verden vil bare bli mer og mer opptatt av jødene — både på godt og vondt. Og skjult bak jødene i Midt-Østen ligger Guds-riket i sin synlige og konkrete manifestasjon. Vi ber om at såmange som mulig må få se og forstå dette.

Sluttkommentar: Loven i dens hele omfang og utstrekning gjelder først og fremst kun og alene Israel. Dernest er det under det kommende 1000 års riket vi til fyle vil ha mulighet for å etterleve alle Guds bud og forskrifter. Under denne tidshusholdningen. Menigheten eller nådens tid, er det søndagen som alltid har vært de troendes fremste dag for da så de først Herren oppstanden.

"Men vi selv reiste fra Filippi noen få dager etter høytiden med usyret brød. Fem dager senere traff vi dem i Troas, hvor vi ble en uke. Den første dagen i uken var vi samlet for å bryte brødet. Paulus talte til dem, og han holdt på helt til midnatt siden han skulle reise neste dag." (Apostlenes gjerninger 20:6-7) ”På den første dag i uken skal hver og en av dere hjemme hos seg selv legge til side det han får lykke til, for at ikke innsamlingen først skal begynne når jeg kommer.” (1. Korinter 16:2) Justin Martyr, som var en betydningsfull leder i ”urkirken” skriver: "På den dag vi kaller søndag, kommer vi alle - uansett om vi bor i byen eller på landet - sammen på ett sted. Da leser vi de profetiske skrifter og apostlenes opptegnelser. Vi samles i fellesskap da, fordi det er den første dag, og fordi at Kristus på den dag stod opp fra de døde. Vi er omskårne fra synd og villfarelse ved vår Herre Jesus Kristus som stod opp igjen fra de døde den første dag i uken. Og derfor ble denne dag den første og fremste av alle dager.” Vi tilføyer den vesentlige info at Justin Martyr led martyrdøden i år 140, altså var dette lenge før Keiser Konstantin. Dette er et MEGET viktig poeng, ettersom det argumenteres heftig for at det var Pavekirken som flyttet helligdagen fra Sabbaten til søndag, som var kjent som ”solgudens dag” og en hedensk dag. Det er altså ikke noe poeng å trekke inn Pavekirken her, da vi finner historisk dokumentasjon på at de første kristne samlet seg på den første dag i uken. Det var altså vanlig at man samlet seg til gudstjeneste ”den første dag i uken”. På denne måten synliggjorde de første kristne også at de ønsket å markere denne dagen fordi det var på søndag morgen verden for første gang fikk høre budskapet ”Han er oppstanden – Han lever!” De første kristne holdt ingen dager fremfor andre som et påbud men søndagen ble allikevel ”deres” dag da det var Herrens dag. Da de først fikk se ham oppstanden. Dernest ser vi også at de foretrakk søndagen fordi dette brøt med jødedommen. Noen vil hevde at de første jødekristne oppsøkte synagogene for å være sammen med jødene og holde gudstjeneste på Sabbaten. Vi finner også eksempler på at Paulus oppsøkte synagogen når han kom til et nytt sted. Ja, dette er riktig. Men fordi Jesu etterfølgere ble utvist fra synagogen og forkastet av jødene, ble det til at de holdt ved med å samles på søndagene i stedet. Etter hvert ble det også mer og mer påkrevd å sette et skille mellom evangeliet og jødedommen. Dette finner vi i flere av brevene. For å bryte med jødedommen så foretrakk de første kristne derfor søndagen.

Relaterte linker: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=linjene-i-esekiel-40-48 http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-85-er-adventistene-en-sekt-hva-er-en.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=vi-har-en-jodisk-tro http://blog.janchristensen.net/2012/04/nr-381-jesus-dde-pa-en-onsdag-sto-opp.html http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-195-1000-ars-riket.html http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-185-erstatnings-teologi.html http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-91-er-israel-og-jdene-et-utvalgt.html http://blog.janchristensen.net/2011/03/sprsmal-60-skal-vi-holde-sabbaten.html http://blog.janchristensen.net/2010/09/nr-16.html http://kristenbloggen.net/media/templet_dets_presteskab_og_gudstjenester_pa_kristi_tid_av_alfred_edersheim.pdf http://janchristensen.net/sabbat_eller_soendag.pdf http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=desmond-ford-om-syvdags%20adventistene http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=desmond-ford-om-syvdags%20adventistene http://janchristensen.net/Bibelens_store_profetier_John_F_Walvoord.pdf