Nr. 2819:
En
sjåførs beskrivelse av Unibuss – som jeg velger å anonymisere!
Jeg blir
beskyldt for å spille høyt på radio.
Dette skulle
Instruktør i Unibuss Abdullah Kayabasi verifisere og kontrollere.
Men da hans
rapport gikk i disfavør til Unibuss, ble denne rapporten holdt skjult og sågar
påstått at den ikke eksiterte.
https://blog.janchristensen.net/2021/01/nr-2811-nye-opplysninger-sendt.html
Janus to
ansikter kjenner vi til. Slik fremstår også Unibuss, et seriøst firma som er
100 % eid av Oslo kommune.
Men samtidig har enn en slett personalbehandling der en kan
sparke ansatte for mindre enn ingenting!
Det er
heldigvis mange som støtter meg, endog trafikkledere kommer bort til meg og
sier at de støtter meg.
Samt en
drøss av sjåfører.
Her er det
en sjåfør som støtter meg, og som har skrevet til meg og gitt sin fulle støtte.
Jeg har
fjernet en god del av hva han har skrevet, men latt noe stå!
Undertegnede
har tatt en titt på personalsaken som Unibuss kjører mot Jan Kåre Christensen.
Det er mitt håp at jeg kan komme med noen innspill sett med legmannsøyne. Etter
over 30 år som yrkessjåfør i Oslo og Akershus,
La oss ta
hovedaken først. Dette med spilling av DAB og FM-radio på førerplass er det som
er gitt mest oppmerksomhet i den dokumentasjonen jeg har fått oversendt. Det er
gitt flere tjenestepåtaler som følger av passasjerklager. Her vil jeg sitere
noe som Christensens Advokat Josefine Wærstad skriver i brev til Unibuss av 15.
februar 2017 som er veldig viktig: "det anføres at det ikke bør gis
advarsel for kunderklager (herunder bemerker jeg at jeg også tolker dette som
både muntlige og skriftlige tjenestepåtaler), uten at det er en viss grad av
sikkerhet for at de representerer den objektive sannheten. Sitat slutt.
Her er vi
inne i hovedproblemstillingen slik jeg ser det. Det ble etablert et kvalitets-
og opplæringsregime av den daværende ledertroikaen lokalt på Alnabru tidlig
nittitall. Alnabru gikk den gangen under navnet Teppeland - som nabo av
bussgarasjen på Alnabru med lavprissalg på tepper som spesiale. Henvisningen
gikk på at man til stadig ble kalt inn på teppet - da ble man forelagt en liten
ferdigfrankert lapp der "kunden" kunne beskrive sin opplevelse med
vognbetjeningen. Man kunne sogar være så heldig (som klager) å bli trukket ut
som vinner av reisesjekker – en slags sutrepremie om man bare gav tilbakemelding
saftig nok.
Dette var et
system som dessverre fikk befeste seg til andre avdelinger i den daværende
bussdivisjonen i Oslo Sporveier. Man fikk aldri vite hvem som hadde klagd,
stundom var ofte klagen sensurert, kundesenteret Trafikanten valgte som regel å
klippe bort den delen av klagen som kunne oppfattes som usaklig.
Var man
skikkelig heldig (som bussfører) ble man valgt ut som månedens bussfører. Da
vanket det gratis lunsj hos den lokale kvalitets- og opplæringslederen. Dette
var jo noe som moret store deler av staben som var heldig nok til å være
stasjonert andre steder. Byens mest mobile barnehage (altså Alnabru) var
kommentarer som gikk igjen. Like morsomt var det ikke at denne måte å drive
kvalitetsarbeid på etter hvert satte seg i hele organisasjonen. Det merkes
fortsatt.
Dette
systemet har fortsatt til dags dato. Klager lagres gjerne i mere enn 5 år - når
man kjører de berømte «oppsamlingsheatene» så støvsuges personalmappa til den
føreren man ønsker å bli kvitt. I gamle dager ble som regel kjørt vesketelling,
en manko på kr. 200,- fra personlig veskebeholdning var nok til at det ble
rettet beskyldninger om underslag. Private bussoperatører, eksempelvis Ing.
M.O. Schøyens bilsentraler gav gjerne 1 døgns varsel før en slik vesketelling.
Samtidig eksisterte helt andre rutiner for håndtering av negative
publikumstilbakemeldinger.
I dagens
digitale samfunn er det enda lettere å klage via webscript på Ruter sine
hjemmesider. Så vidt meg bekjent gjøres lite fra Ruter sin side for å
verifisere eller validere slike henvendelser, med mindre det er saker som gjør
at det kan bli opprettet sak fra politi- og påtalemyndighet. Jeg kan heller
ikke se at det lagres IP-adresser på henvendelser som ikke inneholder
kredittkortdetaljer. Det har de neppe konsesjon på.
På meg kan
det virke som om akkurat det er blitt gjort på Jan Kåre Christensen. De har
kjørt et «oppsamlingsheat» for å presse ham ut. Underpunktene, som eksempelvis
tjenestepåtale grunnet feil bruk av sko, privat bruk av vaskehall mm., vil
kunne belyses i egen henvendelse om det skulle være av interesse.
Hva er
hovedproblemet med radioavspilling fra førerplass? Er det inneholdet i
sendingene eller er det volumet på lyden. Undertegnede, som fortsatt kjører for
Unibuss har flere erfaringer med passasjerer som mener å ha rett til å bestemme
hva bussfører skal høre på. Disse forholdene ligger riktignok flere år tilbake
i tiden, men jeg husker spesiell en gang en relativt voksen dame på busslinje
23 hadde fødselsdag. Hun ventet radiohilsen på Radio 1 og forventet at jeg
skulle sjalte over fra NRK P2. Det var jeg ikke villig til. Det ble spetakkel,
med påfølgende påminnelser om at jeg jobbet i et serviceyrke. Nå var dette en
spesiell situasjon jeg ikke har opplevd siden, men denne typen avvikende
personoppførsel i oslotrafikken er mere vanlig enn du tror - og dette er noe
som har økt de siste månedene under pandemien.
Vi spør
igjen; hva er hovedproblemet med radiosendingene Jan Kåre Christensen lytter
til? Kan det være det religiøse budskapet? Jeg deler ikke Christensens kristne
syn, men jeg vet at disse alternative trosretningene innen kristendommen kan
skape store kontroverser. Er det noen som ikke liker trosretningen hans innen
kristendommen? Er det noen som ser på hans kristne syn som vantro?
Her er vi
inne på hovedbudskapet mitt med denne henvendelsen: Hvis en overbevist islamist
lytter på en radiokanal som formidler hans budskap, kanskje enda verre en
hatstreaming via internett som formidles via Apple Car Play på bussens
DAB-radio, og dette skjer på farsi, arabisk eller persisk, og dette skjer på et
akseptabelt lydvolum samtidig som majoriteten av klientellet på vogna ikke
skjønner hva som blir sagt? Er dette da greit?
Samtidig
mottar Jan Kåre Christensen tjenestepåtale for å lytte på NRK morgenandakt, et
budskap som er akseptert av de fleste trosretningene, men samtidig foregår på
norsk som de fleste passasjerende forstår. Det er ikke greit? Da, om dette kan
påvises, da har vi en diskrimineringssak som kan holde i en tingsrettsbehandling.
Samtidig kan
du føre et juridisk argument som kan skape presendens.
Christensen
har en veldig jovial væremåte, med både karismatiske og utadvendte trekk. Dette
kombinert med hans tidvise Karl-Marx-skjegg gjør at han kommer lett i kontakt
med folk. Vi kan ikke utelukkende at kontaktsøkende personer, og dem er det
mange av på busslinjene som opererer Oslo Indre by, har satt i gang en i
utgangspunktet munter passiar som er kommet ut av kontroll pga. uenighet om, ja
religion eller politikk. Jeg har et helt register av slike saker gjemt bak
pannelappen.
Dette er en
praksis jeg ikke anbefaler. 25 års erfaring med Unibuss er at man holder dialog
med publikum, eller kunder som de sporveiskorrekt kalles på et absolutt
minimum. Absolutt minimum. Det samme gjelder den lokale ledergruppen på stedet
man er stasjonert.
Det er svært
mange som kjører på Alnabru. Likevel er det et begrenset område det opereres i,
så flere av førerne er lett gjenkjennbare. Christensen utmerker seg i de
periodene han bærer skjegg. Det er lett å forfølge folk man ikke liker via det
tidligere nevnte klagesystemet til Ruter. Det er bare å fylle ut, linjenummer,
bussnummer og tidspunkt. Så oversendes informasjonen videre til
etterforskningsledelsen på Alnabru, verifisert eller ikke. De stiller opp – med
eller uten ryggrad.
Det er å
forvente at arbeidsgiver fremlegger komplett dokumentasjon med vitneliste og
opplysninger fra Ruter i denne saken. Det spørs om Ruter stiller opp med
relevant informasjon. Det spørs også om de "aktuelle" vitnene stiller
opp i en eventuell forhandling - i dagens digitale hetssamfunn er det mye
lettere å gjemme seg bak tastaturet. Man må altså skaffe til veie verifisert
informasjon på at disse klagene på Christensens radiobruk representrerer den
fulle og objektive sannhet, at det altså ikke dreier seg om hevnkampanjer fra
verken publikum eller andre ansatte i Unibuss.
Det er
min objektive vurdering at de vurderingene bedriften har gjort av Christensen
ute på linja ved hjelp av sitt relativt store underoffiserkorps ikke har
medført noen anmerkninger eller tjenestepåtaler hva lydvolum angår.
Når det
gjelder de underordnede momentene i saken, så vil de lett kunne tilbakevises,
med forbehold om at mitt begrep på tidslinjen er korrekt. Tjenestepåtaler som
følge av privat bilvask og feil farge på sandaler til uniform fremtrer som
direkte smålig, og kan være indikatorer på systematisk forskjellsbehandling av
Christensen. Svært mange kjører buss med
privat jakke - noe som synes å få passere så lenge det gjelder folk som er
innenfor. Jeg vil ta opp dette punktvis om det skulle være ønsket.
Jeg har
nylig sett på en oppsigelsesak fra nesten 10 år siden der bedriften etter mitt
skjønn hadde en relativt god sak. Her gikk det på fall i vogn, bulk, forsent
oppmøte samt fortidligkjøring. Dette er momenter som belaster bedriften i form
av ulike kvalitetsgebyrer til Ruter. I tillegg hadde aktuell fører fått mange
muligheter til endret adferd, bl.a. omplassering til vaskehall på Alnabru. Han
fikk mulighet til å si opp selv etter nytelse av lettøl i matpausen – et
forhold det ble sladret på av de han jobbet sammen med.
Her
opptrådde bedriften ryddig, og vedkommende endte med etterlønn i 6 måneder.
Hvis jeg erindrer korrekt. Vedkommende fører er i dag dement, og vil ikke kunne
verifisere dette. Han vil kanskje kunne gjenkjenne undertegnede på en god dag.
Han hadde dog nesten 30 år i bedriften. Hva denne rausheten skyldtes kan man jo
bare spekulere i.
Jeg har
fulgt artiklene om Jan Kåre Christensen med særlig interesse. Som ansatt i
Unibuss i over 25 år, så kjenner jeg meg igjen i beskrivelsene hans. Samtidig
kan jeg langt på vei bekrefte påstandene hans.
Da jeg
begynte på Bjølsen garasje på 90-tallet - der hvor studentbyen nå ligger - var
dette en av 2 garasjer som det daværende Sporveisbussene hadde.
Den andre
var dagens Alnabru. Gamlegutta som kjørte på Bjølsen advarte "oss
nye" om Alnabru og denne garasjens lokale ledelse som gikk under navnet
"Firerbanden". De var kjent for å forfølge folk de ikke likte.
Arbeidsmiljøet var preget av frykt, angiveri og nepotisme. Jeg husker bare 3 av
"medlemmene". Helge Leite, som senere ble administrerende direktør
med fengsel til følge, var del av disse 4.
Den eneste
som er igjen av "Firerbanden" er dagens personalsjef - som fronter
denne oppsigelsessaken på vegne av Unibuss. Han var og er beryktet for sin
elefanthukommelse og evne til å bære nag mot enkeltpersoner i årevis. En
sleivbemerkning kunne slå tilbake på deg 10 år senere. Jeg leste på bloggen til
Christensen at Christensen brukte uttrykket "oppsamlingsheat". Det
har vært et kjent uttrykk i sporveismiljøet. Bedriften lagret småsaker på deg i
årevis før de klarte å ta deg på noe stort - noe som gjerne resulterte i
vesketelling. I Christensens tilfelle mistenker jeg at dette med radioinnhold
på DAB i bussen er prikken over i'en de har ventet på - personer i ledelse
sentralt og lokalt som av uvisse grunner ikke liker Christensen personlig.
I gamle
dager kunne en manko på 200 kroner i personlig bussveskebeholdning være nok til
at "du fikk tilbud om å si opp". De fleste valgte å gjøre nettopp
det. I dag har vi ikke noe særlig med penger i veska, så da må bedriften vente
på andre ting før de kjører oppsigelse.
Mobbing og
trakassering. Han hevder seg forfulgt over tid. Dette har jeg selv opplevd fra
enkeltindivider - ikke systematisk fra toppen. Jeg måtte bytte
stasjoneringsgarasje i 2003/2004 for å bli kvitt en trafikkleder som hadde lagt
meg for hat. Han trakk meg en halvtime i lønn for at jeg stemplet inn ett
minutt for seint. I dag kjører jeg på Alnabru garasje av praktiske årsaker og
kan uansett bekrefte dårlig arbeidsmiljø, nepotisme, systematisk angiveri og fryktkultur.
Et godt sted
å begynne om dere skulle bestemme dere for å se mer på denne saken er hva
bedriften har foretatt seg mot Jan Kåre Christensen før dette med radiolytting
ble et tema. Om dere ser en parallell til det jeg beskriver her så vil jeg tro at
dere har en sak som er interessant for leserne.
En ting er
helt sikkert: Dette spetaklet med radio på bussen har startet pga.
publikumsklage fra person som ikke har likt innholdet på det Christiansen har
lyttet på. Om disse klagene får stå uverifisert og anonyme i en eventuell
tingrettsbehandling - ja det er det jeg frykter mest i denne saken.
Håper dere
tok dere tid til å lese gjennom hele denne henvendelsen. Det at Unibuss er eid
av Oslo kommune gjør at denne saken har offentlig interesse.
https://www.sokelys.com/?s=unibuss&submit=S%C3%B8k
https://www.ao.no/sok?query=unibuss
https://www.youtube.com/watch?v=QNjcaTyoqTk&t=82s
https://www.youtube.com/watch?v=rwkmA2R6td0&t=288s
Christensen
blir beskyldt for å spille høy radio – dette er tvilsomt!
Samtidig er
det andre momenter her som omhandler dette med volum på avspilling av
DAB-radio. Defrostervifter bråker mye på enkelte busser. På elbussene, som har
HVAC-fra Thermoking, er alt styrt med klima-automatikk. Det betyr at vifter
foran starter og stopper på termostat. Det ville kunne oppleves som høyt volum
på radio hos passasjerer når vifter plutselig stopper på termostatinnslag, hvis
fører har korrigert volum opp pga. viftestøy.
På andre
busser lever radio sitt eget liv. Det å kjøre i en dump eller gateskjøt, kan
være nok til at radio endrer kanal eller korrigerer volum pga. ytre påvirking.
Jeg opplever eksempelvis at elbusser endre DAB-kanal når du kommer ut av
radioskygge. Jeg går ikke mer i detaljer på dette nå.
Sluttkommentar:
Vi har ingen
bindinger med hverandre, men nevnte bussfører har en identisk beskrivelse av
alt.
Der 1 minutt
for sent komming kan utløse det utroligste.
Bagatellmessige
forhold blir slått opp som det er «dommedag!»
Slik er det
personalsjefen og hans «korps» har holdt på i Sporveien, så Nexus og nå Unibuss
over lang, lang tid.
Det er snakk
om faktisk fra forje århundre opp til i dag!
Se her:
https://blog.janchristensen.net/2020/10/nr-2770-per-christian-bing-opptradte.html