Sider

torsdag 29. september 2016

Nr. 1687: Guds menighet er pillråten, noe som all gjengifte vitner om, da disse skulle vært stengt ute av menighetsfelleskapet!

Nr. 1687:
Guds menighet er pillråten, noe som all gjengifte vitner om, da disse skulle vært stengt ute av menighetsfelleskapet!

Bilde av en potetkjeller som Jan Hanvold sa her på TV at han måtte gå ned i for å ta seg selv! Er det slike forkynnere vi har fått i Norge der sex og atter sex er det eneste viktige i livet? Alt annet er uvesentlig?
 
Jan Hanvold sa før han fikk giftet seg igjen og fikk tilfredsstilt sine lyster, var dette hans "skjulested", en potetkjeller!

Slik lever og prater Hanvold og mange, mange som er skilt og gjengiftede som troende. 
Og fremdeles er forkynnere og lopper, lurer og bedrar Guds folk her i vårt lille store Norge!
  
1 Kor. 5. 1. I det hele høres det om hor iblandt eder, og det slikt hor som ikke engang nevnes blandt hedningene: at en holder sig til sin fars hustru.  2 Og I er opblåst, mens I langt heller skulde sørge, så den som har gjort denne gjerning, kunde bli støtt ut fra eder.  3 For jeg for min del, som vel er fraværende med legemet, men nærværende med ånden, har allerede, som om jeg var nærværende, felt den dom over den som har gjort dette, 4 at han skal I vår Herre Jesu navn, idet I og min ånd samles i vår Herre Jesu kraft, 5 overgis til Satan til kjødets ødeleggelse, forat hans ånd kan bli frelst på den Herre Jesu dag.  6 Det er ikke smukt det som I roser eder av. Vet I ikke at en liten surdeig syrer hele deigen?  7 Rens derfor ut den gamle surdeig, så I kan være ny deig, likesom I er usyrede! for vårt påskelam er jo slaktet: Kristus.  8 La oss derfor holde høitid, ikke med gammel surdeig eller med ondskaps og ugudelighets surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød!  9 Jeg skrev til eder i mitt brev at I ikke skulde ha omgang med horkarler - 10 jeg mente ikke i almindelighet horkarlene i denne verden eller de havesyke og røverne eller avgudsdyrkerne, ellers måtte I jo gå ut av verden; 11 men det jeg skrev til eder, var at I ikke skulde ha omgang med nogen som kalles en bror og er en horkarl eller havesyk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker eller røver, så I ikke engang eter sammen med ham. 12 For hvad har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? dømmer ikke også I bare dem som er innenfor? 13 men dem som er utenfor, skal Gud dømme. Støt da den onde ut fra eder!

2 Kor. 2. 1. Men også for min egen skyld foresatte jeg mig at jeg ikke atter vilde komme til eder med sorg.  2 For hvis jeg gjør eder sorg, hvem er det da som gjør mig glad, uten den som jeg gjør sorg?  3 Og just i det øiemed skrev jeg, forat jeg ikke, når jeg kom, skulde få sorg av dem som jeg burde ha glede av, idet jeg har den tillit til eder alle at min glede er eders alles glede.  4 For med megen trengsel og angst i hjertet skrev jeg til eder under mange tårer, ikke for å gjøre eder sorg, men forat I skulde kjenne den kjærlighet som jeg særlig har til eder.  5 Men er det nogen som har voldt sorg, da er det ikke mig han har voldt sorg, men delvis - at jeg ikke skal være for hård - eder alle.  6 Det er nok for ham med den straff han har fått av de fleste, 7 så at I derimot heller skal tilgi og trøste ham, forat han ikke skal gå til grunne i ennu større sorg.  8 Derfor ber jeg eder å la kjærlighet råde mot ham.  9 For derfor var det også jeg skrev, for å få vite om I holder prøve, om I er lydige i alt. 10 Men den som I tilgir noget, ham tilgir og jeg; for det jeg har tilgitt - om jeg har hatt noget å tilgi - det har jeg gjort for eders skyld, for Kristi åsyn, forat vi ikke skal dåres av Satan; 11 for ikke er vi uvitende om hans tanker.

Klagesangen 1. 10 Fienden rakte sin hånd ut efter alle hennes kostelige ting; for hun så hedninger komme inn i hennes helligdom, de som du bød ikke skulde komme inn i din menighet.

Guds menighet i dag enten skyver synd som gjengifte under «teppe», eller forsvarer den. De første kristne stengte slike mennesker ute av menigheten!

For en himmelvid forskjell på den første kristne menighet – og dagens kristne her i Norge. Det er det ugjenkjennelige, i Norge er synd full ut akseptert. Det er så synd på de stakkarene, som ikke har fått det til.

Men hva skriften sier, det er det eneste som er avgjørende. Og skriften sier veldig, veldig klart at for troende så er ekteskapet noe som var livet ut.

Til den andre dør, og først da er det ikke hor for kristne å gifte seg på nytt.

1 Kor. 7. 10 De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann; 11 men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann - og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru.

Lukas 16. 18 Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor.

Rom. 7. 2 Den gifte kvinne er jo ved loven bundet til sin mann så lenge han lever; men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.  3 Derfor skal hun kalles en horkvinne om hun, mens mannen lever, ekter en annen mann; men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, så hun ikke blir en horkvinne om hun ekter en annen mann.

Her er det ingen «smutthull»! Ekteskapet varer livet ut, giftet du deg på nytt eller med en fraskilt er du en horkarl eller horkvinne sier skriften!

Her i Korint var det en person som levde i hor, akkurat som dagens gjengiftede gjør. Hvordan ble han behandlet? Det er akkurat slik vi skal behandle de som ikke lever i samsvar med Guds ord. De skal bli utestengt fra menigheten, og det indre liv i menigheten.

Men hva ser vi i dagens Norge? Det er rett og slett fritt frem.

De som er gjengiftede som troende, de kan inneha absolutt alle titler, funksjoner og roller.
Det er ingen hindring, eneste hindring er slik som meg. Som advarer imot dette, vi blir sett på å være alt annet enn bibelske. Hvor langt er frafallet kommet?
Hvor langt på natt er vi kommet? Kan det bli svartere enn det er nå? Det er belgmørkt i Guds menighet i Norge i dag!

Menigheten i Korint tok veldig, veldig nøye på dette med om noen levde i synd!

De som er gjengiftede, de er ovenpå. Synden skapet hovmod.

1 Kor. 5. 1. I det hele høres det om hor iblandt eder, og det slikt hor som ikke engang nevnes blandt hedningene: at en holder sig til sin fars hustru.  2 Og I er opblåst, mens I langt heller skulde sørge, så den som har gjort denne gjerning, kunde bli støtt ut fra eder. 

Legg merke til at vedkommende som hadde «klart» å få tak i sin fars hustru, da sikkert hans stemor? Han var stolt, akkurat som Jan Hanvold og alle andre som lever i hor er.

Dette skulle føre til sort, men her må apostelen Paulus inn å gi dem klar undervisning. Dett kreves utstøtelse, noe de gjorde. Og da gikk broderen i seg selv, omvendte seg og fikk tilgivelse. Det å bli overgitt til Satan som det står om, er egentlig å ikke ha tilgang til det kristne felleskapet!

Sluttkommentar:

Jeg spør, er det greit med Jan Hanvold som sier det rett ut at han ikke klarte å leve alene. Han måtte gå ned i potetkjeller og ta seg selv for han evnet ikke å si nei til sine kjødelige og mannlige lyster.

Skriften sier da vitterlig følgende:

Rom. 8. 13 for dersom I lever efter kjødet, da skal I dø; men dersom I døder legemets gjerninger ved Ånden, da skal I leve.

Dette gjelder ikke for forkynnere, pastorer og andre som skal lede Guds menighet? De er høyt hevet over Gud og hans ord? De er «fritatt» for alt? Selv det å innrette sine liv etter Guds ord? Selvfølgelig ikke, dette er ikke noe annet enn et Satans bedrag. Er det noen som virkelig skal følge Guds ord, så er det forkynnere, prester og hyrder i Guds menighet!
Med andre ord, slik tilstanden er i Guds menighet, er det jeg hadde til overskriften i denne artikkelen mer aktuelt enn noen gang å påpeke:

Guds menighet er pillråten, noe som all gjengifte vitner om, da disse skulle vært stengt ute av menighetsfelleskapet!

Relaterte linker:
http://blog.janchristensen.net/2016/09/nr-1684-det-oppleves-som-krenkende.html
http://blog.janchristensen.net/2016/09/nr-1678-alt-det-som-ikke-troende-skal.html
http://blog.janchristensen.net/2016/09/nr-1675-hvorfor-er-det-sa-marginalt-med.html
http://blog.janchristensen.net/2016/09/nr-1676-hold-kjeft-ivind-benestad-du-er.html
http://blog.janchristensen.net/2016/09/nr-1674-det-er-de-kristne-da-spesielt.html
 

onsdag 28. september 2016

Nr. 1688: Helt, helt ny blogg - Israel Blogg!

Nr. 1688:
Helt, helt ny blogg - Israel Blogg!

http://israel-blogg.janchristensen.net/

Har startet en helt ny blogg, som jeg ikke har kommet skikkelig i gang med. Men det kommer, tror denne bloggen vil ha en viktig funksjon.

Vi har så mye Israel stoff, og Israel er både løftefolket. Guds eiendom og det folket som skal regjere denne jorda i 1000 år snart i sammen med Jesus.

Der lov og rett vil gå ut i fra Jerusalem i Israel!

Jesaja 2. 2 Og det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene og høit hevet over alle høider, og alle hedningefolk skal strømme til det. /   3 Og mange folkeslag skal gå avsted og si: Kom, la oss gå op til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem.  4 Og han skal dømme mellem hedningefolkene og skifte rett for mange folkeslag, og de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke mere lære å føre krig.  5 Jakobs hus! Kom, la oss vandre i Herrens lys!


Ønsker du å bidra? Skrive om Israel eller ting relatert opp til Israel?

Send inn til meg til min mail adresse:


Nr. 1684: Det oppleves som krenkende å kreve at menighetsmedlemmer – vanlige kristne – skal følge Guds ord angående gjengifte, når forkynnerne ikke gjør det men tar seg selv til rette akkurat som det passer dem selv!

Nr. 1684:
Det oppleves som krenkende å kreve at menighetsmedlemmer – vanlige kristne – skal følge Guds ord angående gjengifte, når forkynnerne ikke gjør det men tar seg selv til rette akkurat som det passer dem selv!

Se artikkel der jeg legger vekt på at hovedfokuset er på hyrdene, prestene og forkynnerne som skal gå foran med den bibelske standarden, der en ikke er gjengiftet som en troende!
 
Bilde av Arnhild Gjendem i ToSko som narreApostel Jan Aage Torp mener at hun og jeg har en katolsk tro.
Det tror jeg ikke stemmer, vi har begge en bibelsk tro der vi ikke tror at kristne mennesker kan gifte seg etter en skilsmisse.


Dette er grunnregelen, ikke gjengifte før den andre dør. Gjør en det er en blitt en ekteskapsbryter og horkarl/horkvinne etter Guds ord.

Jeg og min kone var på konferanse i regi av stiftelsen ToSko. Og jeg har lest et referat fra de møtene i avisen Dagen.
Det er mange tanker som en sitter igjen med, etter et slikt møte. Både glede over at det er noen som vil følge Guds ord, ikke minst angående skilsmisse og gjengifte. Men også sorg, ikke minst at det er ikke disse som først og fremst skal følge Guds ord. Jo, også disse. Men fremfor alt, så er det forkynneren og hyrdene i Guds menighet som har sviktet her som skal være et mønster for hjorden. Men med selv å være gjengiftet opp til flere ganger, er de så langt de kan være å være et forbilde!

1 Pet. 5. 1. De eldste blandt eder formaner jeg som medeldste og vidne om Kristi lidelser, som den som og har del i den herlighet som skal åpenbares: 2 Vokt den Guds hjord som er hos eder, og ha tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, ikke for ussel vinnings skyld, men av villig hjerte, 3 heller ikke som de som vil herske over sine menigheter, men således at I blir mønster for hjorden;

Jeg mener det er mennesker som søker til ToSko og som får feil råd. Det er nyfrelste som er blitt skilt da de kom til tro. Og de ville følge Herren, men deres tidligere ektefelle ville leve et liv ute i verden og synd. Da sier Apostelen Paulus slik jeg leser det, at da er den troende fri til å la den som vil ha verden, til å gå. Selv gå videre med Herren, og eventuelt finne seg en nye ektefelle hvis det er slik at den tidligere ektefellen vil leve et liv borte fra Gud.

1 Kor. 7. 12 Til de andre sier jeg, ikke Herren: Dersom en bror har en vantro hustru, og hun samtykker i å bo hos ham, da skille han sig ikke fra henne! 13 og om en hustru har en vantro mann, og denne samtykker i å bo hos henne, da skille hun sig ikke fra sin mann! 14 For den vantro mann er helliget ved sin hustru, og den vantro hustru er helliget ved broren; ellers var jo eders barn urene, men nu er de hellige. 15 Men dersom den vantro skiller sig, da får han så gjøre; broren eller søsteren er ikke trælbundet i slike ting, men Gud har kalt oss til fred. 16 For hvad vet du, hustru, om du kan frelse din mann? eller hvad vet du, mann, om du kan frelse din hustru? 17 Dog vandre hver således som Herren har gitt ham, som Gud har kalt ham! Og således foreskriver jeg i alle menigheter. 18 En blev kalt som omskåret, han dra ikke forhud over; en er blitt kalt som uomskåret, han la sig ikke omskjære! 19 Det kommer ikke an på omskjærelse, og det kommer ikke an på forhud, men på å holde Guds bud. 20 Hver bli i det kall han blev kalt i!

Vers femten er selve nøkkelverset her:
15 Men dersom den vantro skiller sig, da får han så gjøre; broren eller søsteren er ikke trælbundet i slike ting, men Gud har kalt oss til fred.

Som troende – selv som nyfrelste skal vi ikke tvinge noen til å følge Herren. Det er et frivillig valg, og her leser vi at de nyfrelste der sin ektefelle som ikke ønsker å fortsette ekteskapet. Er da fri – fri også til å gifte seg hvis den som er blitt troende, blir forkastet. Legg merke til ordet, forkastet av den vantro. Den troende har ikke lov å kreve skilsmisse, det er kun hvis den vantro sier gå. Eller går selv, og på den måten forkaster både Gud og sin tidligere ektefelle som vil fortsette å leve med Gud.

Jeg skriver i overskriften følgende:
 
Det oppleves som krenkende å kreve at menighetsmedlemmer – vanlige kristne – skal følge Guds ord angående gjengifte, når forkynnerne ikke gjør det men tar seg selv til rette akkurat som det passer dem selv!

Etter konferansen vi var på i regi av ToSko skjønner jeg mer enn noen gang at jeg har vært inne på det rette med å kun fokusere på Pastorer, Hyrder, Evangelister og andre med et tillitsverv eller som skal være et mønster for andre troende.

Vi leste som sagt i 1 Pet. 5.
«således at I blir mønster for hjorden».

Mønster for hjorden!

For meg så lever dagens såkalt kristenledere mer som vi finner det i 2 Pet. 2.

La oss f.eks. ta for oss Jan Hanvold og sette han opp imot de falske profeter i 2. Pet., og se at han passer perfekt inn der.

2. Pet. 2. 1 Men det sto også fram falske profeter blant folket, slik det også skal komme falske lærere blant dere. I hemmelighet skal de føre inn falske lærdommer som leder til fortapelse. De skal fornekte den Herre som kjøpte dem, og føre over seg selv en brå fortapelse.

Hanvold bekjenner Jesu navn. Men han fornekter Kristus med å leve i hor, og med å føre inn sin herlighetsteologi som er vranglære fra begynnelse til slutt!

2 Og mange skal følge etter på deres veier til fortapelse, og på grunn av dem skal sannhetens vei bli spottet.

Leder en blind en blind faller de begge i grøften. De som går med Hanvold og har han som et mønster for sitt liv med å være gjengiftet som en troende og alt det andre, går en sikker fortapelse i møte!
Samt, Hanvold er egentlig til spott for denne verden. Hvordan? Han lever akkurat som hedningene lever, om ikke enn verre!?

3 Med grådighet og forførende ord skal de utnytte dere. I lange tider har dommen over dem ikke vært uvirksom, og deres fortapelse slumrer ikke.

Etter et slikt liv som Hanvold har ført, så hadde han passet som skopusser eller vasket toaletter. Men han tjener flere Millioner i året på å lure mennesker til å tro på sitt forkvaklede og forførende budskap!
Deres fortapelse venter på Hanvold og de som følger ham, når tiden er inne!

4 For så sant Gud ikke sparte de engler som syndet, men kastet dem ned i avgrunnen og overga dem til mørkets lenker, for at de skulle være i forvaring til dommen,

Gud gjør ikke forskjell, alle av hans skapninger som ikke innretter seg etter hans ord og vilje, går sin sikre død i møte!

5 og så sant Han ikke sparte den gamle verden, men bevarte Noah, én av åtte mennesker, rettferdighetens forkynner, og lot vannflommen komme over de ugudeliges verden,

Det han alltid funnet gode og flinke mennesker. Og dårlige og udyktige, men vil vi gå inn i frelsesarken med våre liv? Det er det store spørsmålet!
Hanvold og de som følger ham, står utenforbi frelsesarken da de ikke har innrettet sitt liv og sitt alt etter Gud og hans ord!

6 og så sant Han gjorde byene Sodoma og Gomorra til aske og dømte dem til ødeleggelse og gjorde dem til eksempel for dem som senere kom til å leve ugudelig,

Som Sodoma og Gomorra ble tilintetgjort, slik vil også de ugudelige og vantro som Jan Hanvold blir det, hvis han og de ikke omvender seg mens de enda har mulighet til det!

7 og så sant Han utfridde den rettferdige Lot, som ble plaget under de ugudeliges tøylesløse oppførsel –

Tilbudet om frelse gjelder like mye for alle mennesker, selv de som ikke har levd opp til det kristne budskapet! Lot ble frelst, men dog således gjennom ild. Muligheten for frelse finnes også for Hanvold. Men da må han enten forlike seg med sin første kone, eller leve enslig resten av sitt liv. Ekteskapet varer livet ut, til den andre dør!

8 for denne rettferdige som bodde blant dem, ble plaget dag etter dag i sin rettferdige sjel ved å se og høre de lovløse gjerninger –

Nå plages ikke Hanvold over synden, men at folk ikke vil støtte ham og Visjon Norge med tienden og hellige gaver. Penger, og atter penger er det Hanvold og de falske profeter vil ha. Og fornøyelse, ære og annerkjennelse utenom det!

9 like så sant vet Herren hvordan Han skal utfri de gudfryktige fra fristelser og holde de urettferdige under straff i forvaring til dommens dag,

Det er to utganger på dette livet, valget er vårt. Men vi kan ikke forvente å blir frelst hvis vi lever motsatt enn det kristne budskapet forteller oss. Derfor må Jan Hanvold omvende seg, tre ned av talerstolen. Overlate den til andre som lever i samsvar med den kristne lære!

10 og aller mest dem som vandrer etter kjøttets urene lyst, og som forakter myndighet. De er overmodige og egenrådige. De er ikke redde for å spotte de høye makter,

Skriften sier at Jan Hanvold er egenrådig, da han følger kjødets urene lyst. Han skriker ut her på Radio i Oslo de mest kvalmende ting. Ting som egentlig ikke skal nevnes blant oss troende, men så er ikke Hanvold heller noen troende!!
Han er overmodig, skulle ha satt seg aller bakers. Men vil opp og frem, selv om han lever og preker i strid med Guds ord og den kristne lære!
Når det står at de ikke er redd for å spotte høye makter, så passer det prefekt inn med hva Hanvold selv sier: «Til helvede med alle som ikke godtar at jeg er gjengiftet!» med andre ord, godtar vi ikke at Hanvold lever i hor, så er det over og ut med oss etter Hanvold sine begreper!

11 mens engler, som er større i styrke og makt, ikke kommer med noen spottende anklage mot dem overfor Herren.

Hanvold har ingen sperringer, som normale og åndelige mennesker har. Her er det fritt frem imot absolutt alle som går ham imot. Selv Herrens ord forkaster han med å ta seg nye koner som han sier selv at han har dårlig sec med, men god sex nå!

12 Men disse menneskene ligner ufornuftige villdyr som er født til å fanges og utslettes. De taler ondt om de ting de ikke forstår, og de skal gå fullstendig til grunne i sin egen fordervelse,

Det er selvfølgelig det dyriske i menneske som Hanvold er preget av. det er som han og likesinnede er halv et rovdyr, og et halvt menneske. De og de som følger slike vil før eller siden møte sitt endelikt, de vil gå til grunne i sitt eget.
Et liv der en skjuler seg bak religionen er ikke noe nytt, det har menneske gjort til alle tider. Men stjeler enn penger i sitt eget eller Guds navn, det er like ille uansett, en tyv er en tyv. Slik også med Hanvold, en horekarl og en horkarl. Om han gjør synd med Guds «tillatelse» eller velger å gjøre det uten å bry seg.
Se på Jan Hanvolds liv, en blir skremt hva det er mulig å gjøre i Jesu navn, og klarer å lure andre til at dette har fått Guds aksept. Så langt borte fra Guds ord som Hanvold er både i lære og liv, er det knapt mulig å komme!

13 de får urettferdighetens lønn. De regner det som en glede å bruke dagen til et utsvevende liv. De er som skamflekker og styggedommer, og de fråtser i sine egne forførelser mens de fester sammen med dere.

Fråtser og føler de er på livets høyde etter et slikt liv som Hanvold har ført, er rene og skjære galskap. Mannen burde for lenge siden ha kledd seg i sekk og aske. Gott bort alt han hadde og levd enslig resten av sitt liv, om mulig han kunne fått Guds nåde. Hanvold er totalt avskyelig og vemmelig for et åndelig menneske, men tiltrekkende og forlokkende på likesinnede!

14 Deres øyne er fulle av horkvinnen, og de kan ikke opphøre med å synde. De lurer ubefestede sjeler. De har et hjerte som er opplært i grådighet, og de er forbannelsens barn.

Jan Kaare Hanvold selv sa det at han hadde slik trang at han måtte holde på med seg selv over alt, selv i potetkjelleren. Da han ikke ble tilfredsstilt der, så var det om å gjøre å få giftet seg på nytt selv om Guds ord hadde stengt den døren for ham.
Hanvold er uten tvil «flink», men ikke flink nok da han ikke lever og lærer i samsvar med Guds ord. Han som skal være et mønster for menigheten, er til skrekk og gru for oss troende!

15 De har forlatt den rette vei og har gått seg vill. De har fulgt veien til Bileam, sønn av Beor, han som elsket urettferdighetens lønn.

Guds ord, og Guds vei er egentlig enkel, klar og rett frem. Bileam fikk klar beskjed fra Gud, men pengene lokket og dro ham. Det ble hans bane, selv om det var også tilsynelatende mye velsignelse også på hans vei. Det er underlig, Gud er god og velsigner. Men til slutt vil du bli innhentet av din synd, uansett. Ingen vil kunne si at fordi Gud svarte mine bønner, så var jeg i hans vilje. Det er bare den grad vi er i Guds ord, og Guds ord er i oss. At vi kan påberope oss Guds gunst.
Ber vi, og underet skjer. Ja, det er stort. Men større er det for oss troende at vi følger Kristus og Guds eget ord.

16 Men han ble refset for sitt lovbrudd. Et stumt esel talte med et menneskes stemme og stanset profetens galskap.

Hanvold er blitt refset flere plasser, ikke minst her på den Himmelske blogg. Gud bruker den han vil, og når han vil.
Et esel brukte Gud, hvor mye mer vil han da ikke bruke meg og deg?

17 Disse er brønner uten vann, skyer som drives av sted av stormen. Det dype bekmørket holdes av for dem til evig tid.

De er som tomme tønner, som skyer uten regn. Rett og slett ikke noe, bare en masse oppkok og en viss talekunst. Men det er alt, Hanvold er nok forutbestemt til det han holder på med, da vet vi at han er utsendt i fra den onde for fordreie og føre mennesker bort i fra et personlig forhold i fra Gud!

8 For når de taler tomhetens store og hovmodige ord, får de ved kjøttets lyst og ved umoral narret dem som nettopp har unnsluppet dem som lever i villfarelse.

19 Mens de lover dem frihet, er de selv slaver under fordervelsen. For det en ligger under for, det er en også slave under.

Skriften sier: Joh. e. 8. 36 Får da Sønnen frigjort eder, da blir I virkelig fri.

Jan Kaare Hanvold skjuler seg bak kristennavnet og den «nåden» som det gir. Ber enn Gud om tilgivelse, så er det fritt frem. Med det er det ikke, vi må omvende oss, skal vi få Guds tilgivelse.
 
Hanvold er en syndens slave og tilhører denne verden, derfor støtter også de «kristne» som ikke er født på nytt eller lever i Guds hellighet med sitt liv ham!

Hanvold ligger under lystens demoner, og et urent og fordervet kjød, det styrer og kontrollerer ham. At han får så mange med seg, kommer av at vi mennesker i oss selv elsker vårt kjød langt høyere enn Gud hvis vi ikke ha omvendt oss!

20 For om de først har flyktet unna verdens urenheter ved erkjennelsen av Herren og Frelseren Jesus Kristus, og de så igjen blir viklet inn i disse urenhetene og underlagt dem, da er det siste blitt verre for dem enn det første.


Det hadde vært langt bedre at Jan Kaare Hanvold hadde forblitt på gata i Drammen, en drev med en masseforførelse der han ikke bare tar seg selv. Men sikkert tusenvis av andre med seg til fortapelsen. Og skulle noen i hans nærhet mot alle odds bli frelst. Så vil de med all sannsynlighet tape hele lønnen som en skulle fått innforbi Kristi domstol.
                                                                                                                                 

21 For det var bedre for dem at de ikke hadde kjent rettferdighetens vei, enn at de kjente den og så vendte sig bort fra det hellige bud som var overgitt dem.   
I Guds øyne er Hanvold en smerte, da han har bragt han og hans navn i vanry med å bekjenne hans navn. Men leve som Satan vil!

22 Men det har gått med dem som det heter i det sanne ordtaket: Hunden vender tilbake til sitt eget spy, og: Et nyvasket svin velter seg i gjørmen.

At en hund kan spise opp sitt eget sly har jeg selv sett hvis en hund får i seg for mye mat. En gris trives egentlig best med å være en gris, derfor når den får muligheten. Så vil den vende tilbake til gjørmen. Slik også med Hanvold og likesinnede. De vil leve i synd og gjemme seg bak religionen sin!

Sluttkommentar:

Det oppleves som underlig dette med ToSko. Veldig god forkynnelse, men allikevel!
Skal noen nyfrelste som ble skilt da de ble frelst, som egentlig har lov å gifte seg igjen være deres bilde utad?
Når noen blir intervjuet der i fra, så er det i hvert fall dette som kommer frem.

Men disse lederne i dag, som Jan Hanvold, Jan Aage Torp, Jan Eriksen og mange, mange andre skal få lov å herje, holde på og hore seg akkurat som det passer dem!

Nei, nei og atter et nei! For en åndelig tilstand det er blitt, Sodoma og Gomorra i menigheten, alt er nå tillatt. Med andre ord, disse falske hyrdene, skal tas hensyn til.

De skal få lov å leve ut sine lyster, det er så synd på dem. Dette er et kjempebedrag. Selvfølgelig skal ingen leve etter sine lyster, aller minst hyrder, prester, ledere og andre med ansvar i Guds menighet!

Skal de ikke være et mønster for hjorden – forbilder? Underlig er det, er det en virkelighet det vi opplever? Kan det være så ille som det er blitt?

tirsdag 27. september 2016

Nr. 1686: Nye oppdatering på Smyrna Oslos hjemmeside og takk for all støtte!

Nr. 1686:
Nye oppdatering på Smyrna Oslos hjemmeside og takk for all støtte!

Støtten vi har opplevd, den varmer!

Om du gir 100 kroner, 1.000 kroner, 10.000 kroner eller mer!
Gud velsigner deg uansett, han vil lønne deg rikelig tilbake. Ikke sikkert økonomisk alltid, men med et bedre ekteskap, bedre helse, nådegaver og det du trenger til. Å gi, det gjør deg salig og istand bedre å tjene Herren.
Se her for å gi på fremsiden av Smyrna Oslos hjemmeside:




Nye oppdateringer på hjemmesiden, mange bøker og annet stoff ligger tilgjengelig gratis, se her:





mandag 26. september 2016

Nr. 1685: Gamle Hvetekornet og Pioneren lagt ut gratis på nettet!

Nr. 1685:
Gamle Hvetekornet og Pioneren lagt ut gratis på nettet!

Det sto mye rart i Hvetekornet og Pioneren når en leser de bladene igjen.

Men også mye godt, de var flinke til å hente ut gamle artikler av de som hadde gått før oss.

Det var gjennom disse bladene jeg fikk opp interessen for bl.a. Severin Larsen som vi har bok og artikkel liggende ute på vår hjemmeside:

http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=verden-ville-ikke-vite-av-ham

http://janchristensen.net/allsidig_frelse_-_severin_larsen.pdf

 

Gamle Hvetekornet her:
http://www.rolfjan.com/425322762


Bloggen til Rolf Erik Janøy som du finner alt:
http://www.rolfjan.com/

Her er også tredve år gammel artikkel og minst like gammelt bilde.




 




søndag 25. september 2016

Nr. 1514: Nå, 2 år etter Emanuels Minos død må det være lov å si at det var en falsk profet som døde, ikke en Guds høvding??????!!!!!!!!!!!!

Nr. 1514:
Nå, 2 år etter Emanuels Minos død må det være lov å si at det var en falsk profet som døde, ikke en Guds høvding??????!!!!!!!!!!!!

Da å få si i fra uten å få høre ukvemsord!!!!!!!????

Bilde av den nå avdøde falske profeten Emanuel Minos, en sann værhane som alltid gikk på kompromiss med Guds ord!

Lukas 22. 15 Og han sa til dem: Jeg har hjertelig lengtet efter å ete dette påskelam med eder før jeg lider.
 

Har bare lyst at du skal se på en del artikler jeg skrev om den falske profeten Emanuel Minos før han døde.
Dette var en trist saga, mannen evnet å lure mennesker både innforbi det Lutherske, pinsevenner og karismatikere med å optre som en «ydmyk» mann.
Men evnet alltid å slå av på Guds ord over alt det han virket og forkynte!

Det som en skal vurdere Minos på, hva om han hadde frukter med seg og forkynte Guds ord!

Her faller Minos rett igjennom, der han alltid «smøg» seg inn overalt med sin 1930 tall stemme.

Og skulle tilhørerne få litt spenning, så la han inn i stemmeleie sitt.
F.eks. «rotet» i en skuff, vips så var Guds tale åpenbart med gamle drømmer og store fabler!

Det er så trist å tenke på Minos, som aldri, aldri evnet å stå for Guds ord.
Men slo av på Ordet over alt der han for fram! Da for å få innpass og forkynne, stole på at Gud åpner og stenger. Dette var åpenbart fremmed for Minos!
 
Minos – en værhane!

Det som var problemet og er problemet med slike som Minos. Er at de «alltid» er på den «rette» siden. De gjør liksom ikke noe feil, tilsynelatende.

La meg ta et eksempel. Alle vet at Aril Edvardsen var en falsk forkynner, men i starten var det ikke så ille. Så ble det bare verre og verre med Edvardsen,

Pinsebevegelsen gjorde helt rett i å ta avstand fra den falske profeten Aril Edvardsen. Men hva gjorde da pinsebevegelsen i 1990? Da skulle en plutselig anerkjenne Edvardsen, og dette var selvfølgelig Emanuel Minos med på.
Edvardsen var helt ute å kjøre med sitt hat til Guds ord og Israel, en sann falsk profet i liv og levnet!

Slik kunne jeg ha fortsatt med Emanuel Minos. Jeg vil si, se på Emanuel Minos, men gjør alt motsatt! Så vil det gå godt for deg og din tjeneste for Herren!

Lær på den måten, å gjøre alt motsatt!

Se alle artikkler om Minos, men begynn med denne:

Emmanuel Minos – En bedrager?

Dette er tatt i fra Lyd Misjon og mye av det jeg ellers har skrevet under debatt innlegg er gått tapt da jeg er blitt stengt ute på samtlige kristne debatter jeg har vært med på da jeg holder frem alt Guds ord og alle sannheter. Det være seg Avisen Dagen, Vårt Land, Korsets Seier (nå KS) eller andre! Snakke om kristen demokrati, det er styrt av udemokratiske og kontrollerende mennesker, trist men sant!

Kommentert ved Evangelist: Ove Jan Ludvigsen.

Emmanuel Minos ble spurt på Visjon Norge av ekteparet Hallman fra Sverige om: Det er riktig og lovlig for en forkynner å være skilt og gift opp igjen.
Kommentar: Burde ikke være noe problem med å gi et klart svar på spørsmålet!

Til det svarte han at det ville ikke han svare på da det var for vanskelig å svare på det.

Kommentar: Det er vanskelig å få seg til å tro at spørsmålet er for vanskelig å svare på, Bibelen har en klar tale, hva skilsmisse og gjengifte går ut på!

Etter mitt skjønn, så kreves det egentlig kun et ja eller nei, og nei er det bibelske svaret.

Kommentar: Man må si seg enig med Jan Kåre Christensen, at Bibelen gir ikke noe samtykke i gjengifting etter en skilsmisse. Emmanuel Minos burde ha gitt et klarere svar på dette spørsmålet, litt mer fyldig og innholdsrikt, innholds givende. Kommentar i parentes: (Mener at Emmanuel Minos sa følgende: Én mann for én kvinne – Eller var det, det motsatte? Én kvinne for én mann.) Uansett er det selvsagt slik ekteskapet skal fungere, ikke flere verken den ene eller den andre veien.

Er ikke Emmanuel Minos da med og legaliserer for synd, og han er ikke skikket å være forkynner da han ikke evner å svare på et slikt elementært viktig emne

Kommentar: Hva som er årsak, til at ikke Emmanuel Minos svarte verken et ”JA” eller ”NEI?” Er ikke enkelt å svare på, derfor kan det være til dels vanskelig å ta en avgjort stilling til saken. Derfor er det også vanskelig å avgjøre hvor vidt han er skikket til å være forkynner, eller ikke, men han burde i hvert fall ha gitt et klart svar. ”JA!” eller ”NEI! “Vil være for langt å gå, om man sier at han ikke er skikket til å være forkynner, han er tross alt den klareste av pinsebevegelsens gjenlevende forkynnere i denne tiden.

Vårt Land 30. 07. 2008. Debattinnlegg: Jan Kåre Christensen.

Se her for artikkler om Minos, skrevet i god tid før han døde. Nå 2 år etterpå så er de også aktuelle da her ligger det mye åndelig rikdom i!

Relaterte linker:
http://blog.janchristensen.net/2010/10/nr-28.html

Nr. 1683: DEN ENDELGE DOM!

Nr. 1683:
DEN ENDELGE DOM!

Av Svein Marøy

Artikkelforfatteren tar oss med inn i hva Gud selv sier, ikke hva kirkefedrene og andre som vet bedre enn Gud hva han sier om menneskene som forkaster hans frelsestilbud i Kristus Jesus.
 
For meg så står det meget klart hva Gud kommer til å gjøre med de som ikke finnes verdige ham.
 
Det er etter dom, en tilintelsgjørelsen av de vantro og ugudelige!


At mennesker er født med en udødelig sjel, tar de troende som en selvfølge.

Man hører det så ofte i forkynnelsen, at man skulle tro at dette var grundig stadfestet i Bibelen. Sannheten er imidlertid en annen. Ordet sjel står nevnt flere hundre ganger i Bibelen.

Ikke et eneste sted står det at mennesket har en udødelig sjel.

Mennesket er født med en udødelig sjel, kommer ikke fra Bibelen, men har sitt utspring i greske filosofi.

Det var filosofene Platon og Sokrates som hevdet at mennesket hadde en udødelig sjel.

På et eller annet tidspunkt før år 500 ble læren om sjelens udødelighet en viktig del av den kristne tro

I 1. Tim 6,16 står det: ”han som alene har udødelighet, som bor i et lys som ingen kan komme til.” Her står det virkelig at det kun er Gud som har udødelighet, og man bør jo tro det som står skrevet.

Når det gjelder mennesker, så har vi ikke en udødelig sjel, men vi kan bli delaktig i udødelighet ved å motta troen på Jesus Kristus. I 2. Tim. 1,10 står det: ”Nå er denne nåde blitt åpenbaret ved vår frelser Jesu Kristi åpenbarelse. Han har tilintetgjort døden og ført liv og uforgjengelighet fram i lyset ved evangeliet.” (Jeg gjør oppmerksom på at grunntekstens ord ”aftharsia” også betyr udødelighet.)

I 1. Kor. 15, 53-54 står det: ”For dette forgjengelige skal bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige bli ikledd udødelighet. Og når dette forgjengelige er ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige er ikledd udødelighet, da oppfylles det ord som er skrevet: Døden er oppslukt til seier.

Adam og Eva hadde udødelighet i Paradis så lenge de spiste av livets tre. Etter at de hadde syndet, kom død, lidelse, sorg, smerte og slit inn i deres hverdag. En helt ny situasjon hadde oppstått, og Gud var nå engstelig for at de fortsatt skulle ha tilgang til livets tre. Derfor sa Gud: ”Se, mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt; Bare han nå ikke rekker ut sin hånd og tar også av livsens tre og lever til evig tid.” For å forhindre dette, forviste Gud dem fra Edens hage, samtidig som han sendte engler ut for å passe på at ingen fikk tilgang til livets tre.

Dette var en barmhjertighetshandling mot oss mennesker, for Gud så at ingen ville være tjent med å leve evig med de smerter og lidelser som kom inn i våres liv med syndefallet. Samtidig lovet Gud å gi oss en ny mulighet til å leve i harmoni med Gud og skaperverket. Gud ville en dag sende sin egen sønn, Jesus Kristus, for å sone syndefallet. Jesus skulle nå få den samme funksjon som livets tre. Likesom Adam og Eva hadde udødelighet så lenge de spiste av livets tre, således kan man i dag oppnå udødelighet ved å tro på Jesus Kristus og de ord han har talt. Dersom vi mottar et liv som er udødelig, er det jo selvsagt av uvurderlig betydning at dette er et godt og harmonisk liv. Om dette kan vi lese de majestetiske ordene i Johs. Åpb. 21: Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var veket bort, og havet er ikke mer. Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud prydet for sin brudgom. Og jeg hørt en høy røst fra tronen si: Se, Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem; og han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer, for de første ting er veket bort.” I det nye univers som Gud en dag skal skape, skal alt være rent. Det skal ikke være slik at det et sted skal være jubel, glede, kjærlighet og trygghet, mens det et annet sted skal være pine og smerte som skal vare gjennom alle tider.  Å få være med på dette som står beskrevet i Johs. Åpb burde være mer enn god nok motivasjon til å holde fast ved troen.

I vårt språk brukes ofte ordet evig, men i de sammenhenger ordet blir brukt, er det sjelden vi tenker på en tid uten ende. F. eks. Vi kan ha ventet på en buss som er ½ forsinket. Da kan vi utbryte: ”Nå har jeg ventet på bussen en evighet,” eller: ”Jeg orker ikke å stå her i all evighet og vente på bussen.”  For å beskrive en begrenset tid under smerte, bruker man ofte ordet evig. En tannlegepasient kan si: ”Behandlinga tok ca. 20 minutter, men det var så smertefullt at jeg følte at det tok en hel evighet før arbeidet var gjort.

Når vi snakker om isbreer, bruker vi ofte ordene Den evige snø. Vi tenker ikke da på at snøen skal ligge der i milliarder av år. Snøen ligger der fra generasjon til generasjon, og derfor er det naturlig å bruke ordet evig. Videre kan man si om en salme eller tale: Den var evig lang. Vi hører ofte noen sier ”Det hendte for en evighet siden. Når noen sier: Aldri i evighet,” er ofte betydningen: Så lenge jeg lever.

Ordet evig kan også brukes i overført betydning, og i slike tilfeller har ikke ordet noe med tid å gjøre. Vi kan si: ”Du har evig rett. Dette menes: Du har absolutt og fullstendig rett.  Andre ganger sier man: ”Slutt med det evige gnålet ditt.” og meningen er det stadige og ustanselige gnålet.

I Bibelen brukes ordet evig (Gresk aion, hebr. olam) på samme måte som i norsk dagligtale. I G.T. finner vi lover, pakter, ofringer og seremonielle handlinger av mange slag som hadde sin tid inntil Kristus, men som da skulle opphøre. Likevel står det ofte om disse lover: Dette skal være en evig lov. Ordet evig står her som en forsterkning og betyr at det skal være en absolutt og ufravikelig lov, men slett ikke en lov som skulle gjelde en tid uten ende. Dersom man tar seg tid til å slå opp på ordet evig, vil man bli overrasket over hvor ofte ordet brukes uten at det kan forbindes med en tid uten ende. F. eks. Habakkuk 3,16. ”de evige fjell sprenges i stykker.” Meningen her er tydelig. Evig står her for mektige, store. Hadde ordet evig stått for absolutt evigvarende, da kunne de ikke sprenges i stykker.

Grunnen til at jeg skriver dette, er for at man ikke ut fra ordet evig kan fastslå at en pine eller straff i fortapelsen skal vare uten ende. I Matt 25,46 står det; Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.” (At man oversetter ordet kolasim med pine er feil. Det vet oversetterne bedre enn meg, og jeg har all grunn til å tro at ordet pine er brukt for at det straks blir lettere å forsvare læren om en endeløs pine) Så blir det sagt at når det evige liv skal vare uendelig, så må også straffen, vare i det uendelige. Argumentasjonen er helt feil. Dette skriftstedet sier ingen ting om hvor lenge straffen eller livet i himmelen skal vare.  I Johs. 17,3 står det: ”og dette er det evige liv at de kjenner deg, den enste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.” Her får vi altså betydningen av ordet ”evig liv.” Evig liv står altså for et fullkomment, trygt og harmonisk liv, og det er å kjenne Gud og hans sønn Jesus. På samme måte er det med straff. Evig straff står for den totale, absolutte, rettferdige og innapellable straff, og en dødsstraff kan absolutt være en evig straff.

Uttrykk som ”all evighet” kan heller ikke oppfattes som en tid uten ende i alle situasjoner. I salme 104,5 står det om jorden at ”den skal ikke rokkes i all evighet.” Dersom uttrykke ”all evighet” står for absolutt evigvarende, ville dette skriftstedet komme i konflikt med andre bibelvers. Jesus sa: ”Himmel og jord skal forgå.” I 2. Pet. 3,10 står det: ”og himmellegemene skal komme i brann og oppløses, og jorden og tingene på den skal brenne opp.” Og videre i Johs. Åpb. 20.11. ”Og jeg så en hvit trone, og han som satt på den, og for hans åsyn vek jorden og himmelen bort, og det ble ikke funnet sted for den.”
Utrykket all evighet i Salme 104,5 står for en lang tid, som dog er begrenset.  I Johs. Åpb. 14, 10-11 står det: ”da skal han også drikke av Guds vredesvin, som er skjenket i hans harmes beger, og han skal pines med ilde og svovel for de hellige og englers og Lammets øyne, og røken av deres pine stiger opp i all evighet, og de har ikke hvile dag eller natt de som tilber dyret og dets billede, og hver den som tar dets merke.”  Johs. Åpb. 20, 10: ”Og djevelen, som hadde forført dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor og dyret og den falske profet var, og de skal pine dag og natt i all evighet.”  Her ser man to steder hvor uttrykket all evighet forekommer. Men nå har vi jo sett at all evighet ikke betyr en tid uten ende i Salme 104. På samme måte som i Salme 104 står også her uttrykket all evighet for en begrenset tid. Ser en nærmere på kapittel 14 i sammenheng, så er det sannsynligvis ikke snakk om fortapelsen i det hele tatt.
Her skriver Johannes om de store trengsler som en dag skal komme over jorden. Jesus sa ved en anledning.” For da skal det være så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nu, og heller ikke skal bli. Og ble ikke de dager forkortet, da ble intet kjød frelst, men for de utvalgtes skyld skal de dager bli forkortet.” I denne perioden vil trengslene, katastrofene og menneskets ondskap komme over dem uavlatelig, og de som opplever dette, vil nok føle at denne elendigheten aldri tar slutt og at dette vil pågå i all evighet. Men de som kjenner det profetiske ord, vet at disse trengsler en dag tar slutt. En av grunnene til at jeg kan tolke dette slik, er at det står: «dag og natt i all evighet». Men Bibelen sier jo andre steder at sol, måne, dag og natt skal opphøre. Når det står at de skal pines foran lammets øyne, så er det naturlig å tolke dette som om Jesus følger nøye med på det som skjer. Han vet at alt liv på jorden er i fare, og Jesus vil nå passe på og forhindre at jorden blir fullstendig ødelagt.

I Matt 13 spurte disiplene Jesus om han kunne tyde lignelsen om såmannen. Jesus svarte: «Den som sår det gode kornet, er Menneskesønnen. Åkeren er verden. Det gode kornet er rikets barn. Ugresset er den ondes barn. Fienden som sådde det, er djevelen. Høsten er enden på denne tidsalder. Høstfolkene er englene. Likesom ugresset blir sanket sammen og oppbrent med ild, slik skal det gå ved enden på denne tidsalder.” Disse ordene er svært så tydelige. På samme måte som ugresset blir brent opp med ild og tilintetgjort, slik skal de som ikke vil tro bli brent opp og tilintetgjort. Hadde det vært slik at de ugudelige skulle brennes i all evighet, kunne ikke Jesus ha sammenlignet dem med ugress, men med noe som ikke lot seg brenne opp med ild.

Vi hører så ofte at vi må tro det som står i Bibelen. Jeg vil derfor utfordre artikkelens lesere: Tror dere på Jesus når han sier: «Likesom ugresset blir sanket sammen og oppbrent med ild, slik skal det gå ved enden på denne tidsalder”? Eller er det slik at troen på en endeløs pine sitter så fast at dere sier: «Jesus, du tar feil. Vi kan ikke tro på deg når du taler stikk i strid med vår lutherske bekjennelse. Vår bekjennelse sier jo alltid det som er riktig, så her innfører du faktisk en falsk lære.”

At de ugudelige skal bli brent opp og tilintetgjort står mange steder i Bibelen. Jeg skal bare nevne noen. Mal. 4: «For se, dagen kommer, brennende som en ovn; da skal alle overmodige og hver den som lever ugudelig være som halm.  Og dagen som kommer, skal sette dem i brann, sier Herre, hærskarenes Gud, så den ikke levner dem rot eller gren.” Og i v. 3: «og I skal trå ned de ugudelige, for de skal være som aske under eders fotsåler.” Det burde ikke være tvil om at her tales det om dommens dag. Dersom læren om en endeløs pine hadde vært riktig, kunne ikke Malakias ha skrevet slik han her gjør.

Salme 37,20: ”For de ugudelige skal gå til grunne og Herrens fiender om engens blomsterskrud; de skal forsvinne, som røk skal de forsvinne. V. 3: ”men overtrederne skal tilintetgjøres alle sammen, de ugudeliges fremtid avskjæres.” Es. 5,4: ”Derfor, som ilden fortærer halm, og høy synker sammen i luen, så skal deres rot råtne, og deres blomst fare opp som støv: for de har forkastet Herrens hærskarenes lov og foraktet Israels Helliges ord.”

Når Jesus i Matt 13 taler om at de ugudelige skal kastes i en ildovn, finner vi dette igjen i Johs. Åpb., men da brukes ordene ildsjøen og den annen død. Og djevelen og alle onde mennesker blir kastet i ildsjøen. Åpb. 20,13-15: ”Og havet gav tilbake de døde som var i det, og døden og dødsriket gav tilbake de døde som var i dem: og de blev dømt, enhver etter sine gjerninger. Og døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: ildsjøen. Og hvis noen ikke fantes oppskrevet i livsens bok, da blev han kastet i ildsjøen.” Jeg synes det er merkelig at et så presist ord som ”den annen død,” blir borttolket til å bli en pine uten ende. Alle mennesker må gå gjennom den første død, som er vårt legemets død. Den annen død, er sjelens død, og denne er det bare de onde som får oppleve.

Grunntekstens ord ”apollymi” er oversatt med å gå fortapt, fortapelse. Men ordet er også oversatt med: miste livet, omkomme, drepe, avlive, gjøre ende på, gå under, gå til grunne, forgjengelig, tilintetgjøres osv. Dette er det som skjer på dommens dag, De ugudelige skal tilintetgjøres, gå til grunne, ødelegges, osv. Så når det i Johs. 3,16 står ”ikke skal fortapes,” så kunne det like gjerne ha stått: ikke skal tilintetgjøres. Personlig mener jeg at fortapes er en grei oversettelse, men det blir helt feil å tolke fortapelse til å bli en pine uten ende.

Dagsavisa Dagen hadde for mange år siden en leder hvor læren om endeløs pine ble forsvart.  Som bevis ble sitert fra Markus 9,43-48. Her står det om ”uslukkelige ild, ”ilden som ikke slukkes” og ”ormen som ikke dør.” Men hva er en uslukkelig ild. Når et hus brenner så hardt at det ikke er mulig å slukke flammene, kan man godt si at huset brant opp med en uslukkelig ild. Men selvsagt, når huset er oppbrent, så slukker huset av seg selv. Det er nå en gang ildens oppgave å brenne opp det som er brennbart. Vi har et lignende eksempel i Matt 3,12. Der står det at han (Kristus) skal rense sin treskeplass og samle hveten i låven mens agnene skal han brenne opp med en uslukkelig ild. Her står det tydelig at agnene skal brenne opp. Uslukkelig ild må derfor bety at ingen skal kunne slukke ilden før den har gjort sin gjerning.  

I Markus 9 virker ormen sammen med ilden. Ormen dør ikke før den har hjort ende på de ugudelige. I Esaias  51,7-8 leser vi: Frykt ikke menneskers hån, og reddes ikke for deres spottende ord. For møll skal fortære dem som et klesplagg, og makk skal fortære dem som ull,” Her ser vi at møll og makk brukes som bilde på hvorledes de ugudelige skal tilintetgjøres. I Markus 9 har ormen den samme oppgave som møll og mark i Esaias 51

Jesus brukte ofte ordet helvete om dommens dag. Helvete er oversatt fra ordet Gehenna, det greske ordet for det hebraiske Gehinnom. Dette er et stedsnavn og betyr Himmons dal. Dette sted ligger tett inntil murene rundt det gamle Jerusalem. På Jesu tid ble søppel fra Jerusalem, selvdøde dyr og muligens også likene av forbrytere kastet i denne dalen og brent. Det var altså en tilintetgjørelsens dal. Vi vet hvordan det gikk med søppelet som ble kastet i Gehenna. Det ble kastet dit for at det skulle brennes opp og tilintetgjøres. Derfor var det nærliggende for Jesus å bruke Gehenna som et bilde på hvordan det skal gå med de ugudelige på dommens dag.

Jesus brukte ofte billedspråk for å få fram sitt budskap. For å få fram kjærlighetens evangelium, brukte han ordene brud og brudgom. For at dette bildet skal fungere, er det to viktige forutsetninger som må oppfylles. Kjærligheten må være gjensidig, og bruden må ha valgt å si ja til sin brudgom av egen fri vilje.  Dette er et bilde som viser hvor feil forkynnelsen om en endeløs pine er. Jeg fortsetter å bruke bildet, og forkynnelsen til enkelte forkynnere blir da slik: En mann møter en kvinne og får henne inderlig kjær. Han uttrykker sin kjærlighet til henne og sier at han ønsker av hele sitt hjerte å leve sammen med henne i gode og vonde dager. Så sier han dette. -Jeg vet at du kan få et godt liv sammen med meg. Men dersom du sier nei til mitt tilbud, så skal du vite at jeg har makt til å kaste deg i fengsel og torturere og pine deg, og du vil aldri komme vekk fra min hevn. Så pass nå på at du velger riktig.”

Når man leser Bibelen, så er det viktig at man leser den med et åpent sinn og med et oppriktig ønske om å finne de sannheter som finnes der. Vi kan ikke, som disiplene, spørre Jesus direkte og ansikt til ansikt dersom det er noe vi lurer på. Men Jesus lovet Den Hellige Ånd til å hjelpe oss med forståelsen av Bibelens budskap. Dersom vi ikke er oppriktige i vår søken etter sannheten, hjelper det lite om vi kan Bibelen på rams. Man kan fort komme i den samme situasjon som de skriftlærde på Jesus tid var i. Og Jesus var ikke nådig mot dem. ”Dere farer vill, fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft,” og  ”Dere ransaker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og disse er det som vitner om meg. Men dere vil ikke komme til meg for å få liv.” Det er ikke så rart at de skriftlærde ble provosert av Jesu ord. De tålte ikke at Jesus, en ulærd snekkersønn, skulle korrigere dem, de som hele dagen studerte skriftene.

Jeg vet at Gud hater læren om en endeløs pine, fordi denne lære forteller oss løgner om Gud.  Gud har ingen interesse av å opprettholde liv med smertefull pine bare for at han skal få sin hevn. Jesus kom for at vi skulle ha liv, ja overflod av liv. Men det er nå engang et faktum at mange mennesker ikke bryr seg om dette, og at de heller ikke bryr seg om rettferdighet, sannhet og godhet. Da har ikke Gud noen annen mulighet enn å gjøre slutt på deres liv. 

Har i denne artikkel etter beste evne fortalt sannheten om det som skjer på dommens deg. 
Så får den enkelte avgjøre om han vil tro på sannhetens frigjørende ord, eller slik Gud selv sier det er!

lørdag 24. september 2016

Nr. 1682: SADISME I GUDS NAVN.

Nr. 1682:
SADISME I GUDS NAVN.

Av Svein Marøy

Bilde av Jan Hanvold som sitter i sin TV rute og mener at alle som ikke støtter han og Visjon Norge ligger dårlig an. Men Hanvold er uten tvil selv med begge beina på vei imot fortapelsen med å være en ekteskapsbryter. Skriften sier klart at slike skal ikke arve Guds rike, men hva innbefatter fortapelse? Dette skriver Marøy om, her er en innføring i hva Guds ord sier og lærer om fortapelse!


Paulus skriver til Timoteus. ”Men Ånden sier med tydelige ord at i de kommende tider skal noen falle fra troen, idet de holder seg til forførende ånder og djevlers lærdommer, ved hykleri av falske lærere som er brennemerket i sin egen samvittighet, som forbyder å gifte seg og byder å avholde seg fra mat, den Gud har skapt til å nytes med takk av dem som tror og har lært sannheten å kjenne.”
           
Paulus fikk så uendelig rett i det han her skriver. Det gikk ikke lang tid før man flettet inn i det evangeliske budskapet hedenske filosofier og oppfatninger. Vi vet jo at Den katolske kirke ganske tidlig kom med forbud mot prester og biskoper til å gifte seg, et forbud som gjelder den dag i dag. Man begynte å praktisere en annen dåp enn den dåp som apostlene praktiserte og forkynte. De hedenske religioner hadde sin treenighet, og etter hvert begynte man å snakke om Bibelens Gud som en treenig gud. (Illustrert Norsk Bibelleksikon innrømmer at det er en viss likhet mellom kirkens treenighetslære og visse triader i fremmede religioner.) Men den verste og mest avskyelige av alle lærdomsverk, var likevel at de som ikke tror på Gud skal pines i all evighet, eller ”pines uten ende,” slik det står i Den lutherske bekjennelse. I middelalderen var denne forkynnelsen om de ugudeliges skjebne så intens, at det enkelte steder brøt ut rene vannviddsepidemier. Og selv i dag er det mange som har store psykiske problemer, fordi tanken på en pine uten ende, ikke er på til å holde ut.
           
Det var den greske filosofen Platon som fremholdt læren om sjelens udødelighet. Denne læren må på et eller annet tidspunkt blitt tatt opp i den kristne tro. I følge tidligere misjonsprest på Madagaskar, Lars Dale og (”Livet efter døden,” 1905 s. 467) og biskop Karl Marthinussen (”Tid og evighet 1938 s.67.”) hevdet kirkefedrene Justin Martyr og Ireneus tilintetgjørelseslæren. Dr. theol. J.P. Bang sier det slik: Tilintetgjørelseslæren er ikke ny. En kan ettervise den hos Justin, Ireneus og andre av oldkirkens menn.” (Troen og livet,” b. 3, s297, 1920.)
           
Justin Martyr tilhørte den platonske skole. En dag kom han i kontakt med jøden Tryphon. Under samtalen kom de inn på læren om sjelens udødelighet. Vismannen tilbakeviser læren om sjelens udødelighet. Han sier: Men jeg påstår ikke at alle sjeler dør. De gode tar opphold på et godt sted, de urettferdige og onde venter på et ondt sted tiden for dommen. På denne måten vil de som er verdige til å møte Gud, aldri dø, men de andre skal bli straffet så lenge Gud vil at de skal være til og bli straffet.” ”Det er bare Gud som ikke er skapt, og som er udødelig.” ”At sjelen lever, kan ingen nekte. Men når den lever, er det ikke fordi den er liv, men fordi den er blitt delaktig i livet. Det som er blitt delaktig i noe, er forskjellig fra det som gjør den delaktig. Sjelen blir delaktig i livet fordi Gud vil at den skal leve. Men når Gud ikke vil at den skal leve, så lever den ikke lenger. For de har ikke, som Gud, livet av seg selv.”

Justin spør vismannen hvem han skal ta som sin lærer, og hvor han skal få kunnskap fra, når han ikke finner sannheten hos filosofene. Vismannen viser da til profeten. Disse talte ved Den Helliger Ånd og sa forut hva som skulle skje. Deres skrifter er i de kristnes eie, og de som leser dem, vil få all den kunnskap en filosof trenger. De vitner om en sannhet som er hevet over alle fornuftslutninger. De forkynner Gud skaperen, Faderen og Sønnen Kristus. Justin skriver videre: ”Da han hadde sagt dette og meget mer, som jeg nå ikke kan fortelle, forlot han meg med befalingen om å rette seg etter hva han hadde sagt, og jeg så han ikke mer. Men en ild brente i meg, og jeg fattet kjærlighet til profetene og de menn som var Kristi venner.” (Lars Berg: ”Ingen evig pine,” s. 238-239, 1962.)

Ut fra det vi leste her, burde det ikke være tvil om at de kristne på denne tiden ikke trodde på sjelens udødelighet.

Den onde sæd, læren om en pine i det uendelige, hadde makt i seg til å fostre sadister innen både Den katolske og Den lutherske kirke. Deres gud var en gud som hadde behag i å pine, og de prøvde etter beste evne å etterligne denne guden. Historien kan derfor berette om martyrer som ble stekt med langsom ild. Den nytelse som synet av disse stakkars menneskers pinsler brakte, trodde de at de også skulle få beholde i himmelen, og utgjøre en del av deres salighet der. En av Den katolske kirkes mest fremtredende teolog, den såkalte ”hellige” Thomas av Akvino som levde på 1200-tallet, skrev derfor slik: ”De salige skal fra deres plass i himmelen betrakte de fordømtes pinsler, og ved å se dem, skal de bli overveldet av fryd, og takke Gud for deres egen lykke ved å overvære de ugudeliges usigelige elendighet.”

Den kjente svenske presten Lars Linderot skrev en huspostill omkring midten av 1800-tallet. Der skrev han i en preken på 17. søndag etter trefoldighet: ”Hederlige folk her på jorden kunne jo ofte etter endt prediken, for sin fornøyelsesskyld, gå ind i fengsler for å bese seg. Således skulle også de salige i himmelen foreta seg himmelske spaserturer og se på de forkastede tukthuslemmer, som pines i pinestedets tukthus, de fordømte fanger som pines i helvedes fengsel, og ligger der som evighetens fanger. --- ”De skulle gå hen og se hvorledes den udødelige orm gnaver dem, og hvorledes den uslukkelige ild brenner dem, og hvorledes de ligger i ildsjøen som en vederstyggelighet for alt kjød.” Det er en forferdelig tanke at de fordømtes pinested skulle være ”et skuespill, en øyenlyst hvor de salige skulle gå ut og se sine fordømte foreldre, sine fordømte børn, sine fordømte søsken og venner, og alle disse helvedesbranner skulle være en hellig øyenlyst ---.”

Dette var det mine oldeforeldre leste for ca. 100år siden uten å tvile på et ord.

Pinsebevegelsens grunnlegger i Norden, T. B. Barratt forsvarte læren om en endeløs pine i boka ”Bak død og grav.” Når Barratt forsvarte denne lære, er det ikke så rart at pinsebevegelsen har hatt forkynnere som har vært svært så flinke til å skape angst og fryktstemning med sin utleggelse av fortapelsens ulidelige og evige kvaler. I 1970 kom boka ”De helliges evige hvile,” oversatt og utgitt på pinsebevegelsens forlag, Filadelfiaforlaget. Der står det: ”Hvor forferdelig det er når ingen i himmelen og ingen på jorden kan hjelpe dem, (de fortapte i helvete.) uten Gud, og han ler av dem. De verste ved disse kvaler er at de skal vare evig. Når tusen millioner år er gått, vil de fortsette med samme heftighet som første dag. Om det hadde vært håp om en slutt på pinen, så ville denne tanken ha vært en lindring for de fordømte, men for evig er en uutholdelig tanke.” På grunn av deres synder ”blir Gud aldri trett av å straffe dem. – Deres uforgjengelige sjeler bærer skylden for overtredelse, derfor må de også lide uforgjengelige kvaler.” I boka kan vi også lese at Gud har en hjelper til å torturere og pine, og det er selve satan. Han skal være med på å «iverksette Guds dommer.” Han som her på jorden lykkes i å trekke dem bort fra Kristus, skal som belønning være et ”redskap i Guds hånd til å straffe dem for at de ga etter for hans fristelse.”

Når jeg kommer over slike skrifter, blir jeg minnet om det som står i 2. Tess. 2, 10-11. ”Det skjer med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst. Derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen, for at de skal bli dømt alle de som ikke har trodd sannheten, men hadde sitt behag i urettferdigheten,” Læren om en endeløs pine er en sinnsyk løgn, og er med på å forblinde de troendes øyne fullstendig, og derfor er man ikke i stand til å se og avsløre vannviddet som kommer til uttrykk i boka ”De helliges evige hvile.”

De kristenkonservative avisene Norge I Dag og DagenMagasinet, tv-kanalen Visjon Norge med Jan Hanvold og helbredelsespredikant Svein Magne Pedersen er i dag med på å videreføre den lutherske oppfatning om en pine uten ende.   For et par år siden gjestet Mary K. Baxter Visjon Norge. Hun hadde hatt sine åpenbarelser og syner om det som foregikk i helvete, og nå ville hun at seerne skulle få et innblikk i fortapelsens virkelighet. Det var ild og svovel, demoner som tok mennesker inn i et torturkammer hvor de skulle tortureres, smerteskrik så voldsomme at de kunne høres over hele helvete, o.s.v. Og viktigst av alt. Disse lidelser kommer aldri til å opphøre.  Programmet ble sendt i reprise midt på dagen, hvor også barn hadde mulighet til å følge med på programmet. Jeg kjente at jeg ble uvel av å høre på henne, og jeg visste at følsomme barn og voksne kunne ta skade på sin sjel dersom de tok inn over seg det galskapens evangelium som Baxter forkynte. Evangeliet er som klart og rent vann som bringer helse og helbredelse for dem som drikker av det. Kristne mennesker har fått i oppdrag av Gud å dele ut dette vann gratis til dem som måtte ønske det. Jan Hanvold og Visjon Norge heller gift i dette vannet, og derfor kan de som ser for mye på Visjon Norge bli syke. En synlig bivirkning er alvorlig svekket dømmekraft.

En dag skal Jan Hanvold møte sin dommer, og jeg ville ikke vært i hans skor når han må svare på hvorfor han forgiftet det evangelium som Gud satte ham til å forvalte.    

I bekjennelsesskriftet Augustana (Skrevet av Melanchton, godkjent av Luther) står det: ”de fromme og utvalgte skal han gi evig liv og evige glede, men de ugudelige mennesker og djevlene skal han fordømme til å pines uten ende. De fordømmer gjendøperne, som mener at det skal være en ende på de fordømte menneskers og djevlers straffer.”  Det er interessant å legge merke til at gjendøperne på Luthers tid ikke trodde på en endeløs pine. Noen av dem, f. eks. dr. theol. Balthasar Hubmaier, hadde høy teologisk utdannelse, og hadde derfor anledning til å lese Bibelen på sitt grunnspråk. De kom altså fram til at Bibelen ikke lærte en endeløs pine. På grunn av at de forkynte og praktiserte den dåp vi kan lese om i D.N.T. måtte Hubmaier og mange av han trosfrender bøte med livet.

Baptistsamfunnet regner Hubmaier og andre martyrer på 1500-tallet som sine grunnleggere. Dessverre lærer baptistsamfunnet i dag en endeløs pine, og dermed har de forlatt det standpunkt som samfunnets grunnleggere stod for.

2 år før riksdagen i Augsburg skrev Martin Luther sin egen bekjennelse. Her skriver han; ”Til sist tror jeg på alle dødes oppstandelse på dommens dag, så vel de gode som de ondes, at enhver da vil motta på sitt legeme det han har fortjent, og at de gode vil leve evig med Kristus, og at de onde vil dø for evig.” (Ewiglich sterben) Å dø for evig, står for meg som noe helt annet enn” pines uten ende.” Oppsiktsvekkende er det å lese slutningsordene i denne bekjennelsen: ”Jeg ber alle med godt hjerte være vitner for meg og be for meg at jeg må stå fast ved denne tro og dø i den. Og om jeg ved anfektelser og dødens nød kommer til å si noe annet, så skal det være intet, og jeg vil med dette offentlig ha bekjent at det er uriktig og inngitt av djevelen. Dertil hjelpe meg min Herre og Frelser Jesus Kristus, Æret i evighet. Amen” (Luthers Werke, Weimar 1909, b. 26, s. 509) Nå vet vi jo at Luther 2 år senere sluttet seg til Melanchtons Augustana hvor ordene «pines uten ende» ble brukt. Men dette er typisk for Luther, han hadde en lei tendens til å motsi seg selv.

For mange år siden sendte jeg noen artikler til ca. 130 teologer rundt om i landet. Disse artikler forsøkte i korthet å vise at Bibelen ikke lærer noen endeløs pine, og hva denne læren fører til av gru, angst og fortvilelse for den som tror på Augustana art: 17. I forbindelse med disse artikler, skrev dr. theol. Leiv Aalen (1906-1983) tilbake til meg, og han brukte ordene ”vulgære missforståelser” og ”vulgære villfarelser.” Hva sier så Leiv Aalen om fortapelsen? I boka ”Bakenfor inferno” skriver han: ”Det redselsfulle ved fortapelsen er at Gud ikke lenger åpenbarer seg til frelse, men ene og alene til dom og død over sine fiender, slik at de uten opphør må eksistere ansikt til ansikt med hans vrede. Det har mot dette vært innvendt at tanken om at de skal brenne i Guds vredes flammer i alle evigheters evighet, i virkeligheten er 10 ganger verre enn en middelaldersk torturforestilling. Vel, det er sant som det er sagt, men det er virkelig ikke noe å gjøre ved det, om vi skal være tro mot Jesu ord og hele det bibelske vitnesbyrd om fortapelsens realitet.”

Jeg er glad for at Leiv Aalen ikke har rett, og jeg får bruke hans egne ord. Det er Leiv Aalen som kommer med ”vulgære missforståelser” og ”vulgære villfarelser.” Bare tanken på to minutter i en slik pine, vil fylle oss med dødsangst, og nå påstår Aalen at en slik pine aldri skal ta slutt. Og dette skal skje uten at Gud, hans sønn Jesus, Guds engler og frelste mennesker bryr seg det minste.  Dette er ren sadisme, og det er mange som har gått bort fra kristendommen på grunn av at L. Aalen og andre har forkynt et annet evangelium enn det Kristus kom med. Jeg oppfattet aldri Leiv Aalen som en evangeliets forsvarer.  Han var mer en bekjennelsens vaktbikkje, klar til å bjeffe og angripe dersom en prest eller biskop skulle ta seg den frihet å lese sin Bibel uten først å ha tatt på seg bekjennelsens ”briller.” Leiv Aalen skriver: ”Den bekjennelsesplikt som etter evangeliets syn påhviler det kirkelige embete, innebærer at de læreavgjørelser som bekjennelsen er uttrykk for, har et uavviselig krav på å bli respektert som kirkens offisielle lærestandpunkt, uansett hva den enkelte måtte mene om dette standpunkts bibelske berettigelse.” Deretter minner Aalen om ordinasjonsløfte og løftet ved bispevigsel. Denne oppfatningen deles også av prof. Dr. theol. Carl Fr. Wisløff, som var en av Kirkens fremste forsvarer av læren om en endeløs pine.

Jeg har alltid hevdet at der det er uoverensstemmelse mellom Bibelen og Kirkens bekjennelse, (og slike uoverensstemmelser finnes, selv om konservative teologer benekter dette) der følger Kirken bekjennelsen. Augustana lærer om en endeløs pine i art 17. Augustana art. 9 lærer oss at man blir frelst i dåpen. Samme art. sier også at små barn som ikke blir døpt, går fortapt.  Det står: ”De fordømmer gjendøperne som forkaster barnedåpen og påstår at barn blir salige uten dåp.” Vi vet også at Kirken og andre frimenigheter lærer at man har en udødelig sjel. Konklusjonen må jo da bli at små barn som dør uten dåp går fortapt, og fortapelse er ifølge Augustana å pines uten ende. Riktignok hører man fra tid til annen at kirkens menn hevder at Kirken ikke lærer at små barn går fortapt uten dåp. Jeg opplever da en kirke som taler med to tunger. Utad, for ikke å skape reaksjoner, sier de en ting, men samtidig er det ingen av dem som er villig til å sette spørsmål ved Kirkens bekjennelse. Tvert imot blir prestene stadig minnet om hvor viktig det er at forkynnelsen stemmer overens med Kirkens bekjennelse.

Jeg har hørt mennesker si: ”Dersom det ikke er en evig pine, da ville ikke jeg vært en kristen.” De som kommer med slike uttalelser har ikke forstått noe som helst. Jesus måtte tross alt gå gjennom en smertefull død for at vi skulle få del i det evige liv, og han gjorde det frivillig, fordi han hadde kjærlighet til oss mennesker. Dette betyr ingen ting for disse mennesker. De har ikke annet å tilføre den kristne forsamling enn ubehageligheter, fordi de er kristne på feil grunnlag. Hører jeg en gang til en slik uttalelse, vil jeg uten å nøle anbefale dem å leve livet ute i verden, så kan de heller komme tilbake etter at de har opplevd denne verdens tomhet og bedrag.

I en annen artikkel vil jeg gå inn på en del bibelske skriftsteder som vil være med på å bekrefte det jeg lenge har hevdet: Bibelen lærer ikke en endeløs pine for de ugudelige, og den lærer heller ikke at mennesket har en udødelig sjel.