Sider

onsdag 20. september 2017

Nr. 2072: Det var troen alene som frelste røveren på korset – men for oss andre er det ikke slik!

Nr. 2072:
Det var troen alene som frelste røveren på korset – men for oss andre er det ikke slik!
Bilde av hånden til Jesus og røveren på korset. Jesus hadde bare gjort godt hele sitt liv, mens røveren bare ondt. Der på korset fant røveren frelse og døde salig!
For de fleste andre som kommer til tro, er kristenlivet å arbeide på sin frelse det «normale»! Å tro noe annet, da er en forledet i sin tro.

 


Lukas 23. 39 En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels dig selv og oss! 40 Men den andre svarte og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som dog er under samme dom? 41 Og vi med rette; for vi får igjen hvad våre gjerninger har forskyldt; men denne har ikke gjort noget galt. 42 Og han sa: Jesus! kom mig i hu når du kommer i ditt rike! 43 Og han sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag skal du være med mig i Paradis.

Denne røveren på korset – fikk en mulighet – en gang til å bli frelst!

Vi andre får stort sett mange muligheter til både å bli frelst og leve som en troende. Da forventes og fordres det noe helt annet. Det er klart at Gud er nådig og det er nok ikke bare denne ene røveren på korset som har fått en mulighet en gang. Det er nok til sammen mange, ikke få som har blitt frelst og tatt sin tilflukt til Kristus og Gud i de siste dager og stunder av sitt liv!

Men dette er ikke «normen», men unntaket. For de aller fleste kommer kallet flere ganger og vandringen med Herren kan bli lang. Ikke kort som for røveren på korset, men gjennom mange år og også tiår!

Da å mene og påstå at det er kun troen alene som frelser – når Gud krever frukt av våre liv – blir ikke noe annet en absurd, løgn og ubibelsk.

Gud har ment at liv og gjerninger følges ad, at vi bærer frukt, frukter som er omvendelsen verdig. Vi er ikke lengre mørkets og Djevelens barn, men Guds barn. Vi er lysets barn og er plassert i Guds elskede Sønns rike!

Luther ville ha fjernet Jakobs brev, da han ikke skjønte hva Jakob formidlet og forkynte, derfor liver faktisk den protestantiske kristne med at faktisk gjerninger hører med til et rett og sunt kristenliv.

Jakob 2. 14 Hvad nytter det, mine brødre, om en sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham? 15 Om en bror eller søster er naken og fattes føde for dagen, 16 og nogen av eder sier til dem: Gå bort i fred, varm eder og mett eder! men I ikke gir dem det som legemet trenger, hvad nytter det? 17 Således og med troen: har den ikke gjerninger, er den død i sig selv. 18 Men en kan si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis mig din tro uten gjerninger, og jeg vil vise dig min tro av mine gjerninger! 19 Du tror at Gud er én; du gjør vel; djevlene tror det også og skjelver. 20 Og vil du vite det, du dårlige menneske, at troen uten gjerninger er unyttig? 21 Abraham, vår far, blev ikke han rettferdiggjort ved gjerninger, da han ofret sin sønn Isak på alteret? 22 Du ser at troen virket sammen med hans gjerninger, og at troen blev fullkommen ved gjerningene, 23 og Skriften blev opfylt, som sier: Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet, og han blev kalt Guds venn. 24 I ser at mennesket blir rettferdiggjort ved gjerninger, og ikke ved tro alene. 25 I like måte Rahab, skjøgen; blev hun ikke rettferdiggjort ved gjerninger, da hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei? 26 For likesom legemet er dødt uten ånd, så er og troen død uten gjerninger.

Kristendommen består av to elementer, bekjennelse og adferdsregler.

Etter hvert som samfunnet rundt ikke aksepterer adferdsreglene, blir de opphevet av religionen. Dette er dessverre en kjensgjerning!

Verden er vi som troende kalt å påvirke med våre gode gjerninger, dette er hva skriften sier og lærer.

Matt. 5. 16 La således eders lys skinne for menneskene, forat de kan se eders gode gjerninger og prise eders Fader i himmelen!

Titus 3. 8 Det er et troverdig ord, og dette vil jeg at du skal innprente, forat de som tror på Gud, må legge vinn på å gjøre gode gjerninger. Dette er godt og nyttig for menneskene.

Vi blir med andre ord frelst – for å gjøre gode gjerninger!

Dette med at ikke gjerninger og adferdsregler tilhører det nye livet er ikke noe annet enn løgn, og en avledningsmanøver fra den Onde!

Den som tror på Gud, hva skal han gjøre sier skriften? «legge vinn på å gjøre gode gjerninger.»

Med andre ord, dette er helt vesentlig for den frelste og lykkelig nye troende.

Hvis vi ikke bærer frukt, vil vi bli avskåret fra frelsen lærer skriften. Med andre ord, etter omvendelsen. Hvis vi ikke lever i samsvar med Guds ord vil Gud «avsette» oss som arvinger – Guds arvinger og Jesu Kristi medarvinger!

Hele skriften gir et samlet vitnesbyrd at det er både ved tro, og ved gjerninger – gode gjerninger vi blir frelst. Det er full mulig å leve i synd etter frelsen, gjøre synd til døden. Og på den måten gå fortapt.
Hvis en stjeler, lever med en person av samme kjønn som seg selv. Eller etter en skilsmisse gifter seg på nytt. Driver med underslag eller lyver daglig. Da er en kommet ut eller inn i forhold som i ytterste konsekvens vil ta deg ikke til Himmelen, men til fortapelsen!

1 Kor. 6. 9 Eller vet I ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Hverken horkarler eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller bløtaktige eller de som synder mot naturen, 10 eller tyver eller havesyke eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike. 11 Og således var det med somme av eder; men I har latt eder avtvette, I er blitt helliget, I er blitt rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd.

Her ser vi at et vanhellig liv etter frelsen – gjør at vi mister frelsen!

Sluttkommentar:

Den gamle læresetningen som har mye av Kalvinismen i seg holder bare ikke:
«Engang frelst – alltid frest!»

Frelse er noe kontinuerlig, som vi må leve i hver dag. Der vi trenger ny nåde hver dag, men samtidig er det et levesett som gjør at vi i ytterste konsekvens kan miste frelsen. Vi må rett og slett arbeid daglig på vår frelse, og gå videre med Gud for å bli bevart!

Fra mine bibelkommentarer Filipenserbrevet 2. 12 Mine kjære, dere har jo alltid vært lydige mens jeg var hos dere. Så vær det enda mer nå når jeg er borte, og arbeid på deres frelse med frykt og beven!

Paulus omtaler menigheten som en Far snakker til sitt barn når det skal begynne å stå på egne ben og klare seg selv. En er tilstede men også borte. Nå er det egentlig opp til barnet – som her menigheten – å vise hva den vil og evner. Forutsetningen er der, men videre vei og retning avgjør og bestemmer en selv.

13 For det er Gud som virker i dere både å ville og å gjøre etter hans gode vilje.

Men Paulus kommer med en kjensgjerning som han hadde erfart selv; det er Gud som gjør en i stand til å tjene og elske ham. Vi skal ta våre bestemmelser og ha våre mål, men alt dette står Gud bak. Det er i ham vi lever, beveger, rører og er til.

14 Gjør alt uten misnøye og innvendinger,

Kommer ikke det hele fra hjerte og en ønsker det selv, da gjør en det av misnøye og en har innvendinger mot å gjøre Guds vilje. Å tjene Herren er med glede, hvis en gjør noe for en må er det døde gjerninger sier Skriften.

15 så dere kan være uklanderlige og rene, Guds barn uten feil, midt i en vrang og fordervet slekt. Dere skinner blant dem som lys i verden

Denne verdens barn trives i mørke og med synd. For en troende trives en men å være motsatsen, ved å leve som et Lysets barn noe som en også er. Vi leser i Bergprekenen, der finner vi den samme standarden som Paulus beskriver på de troende. Paulus sier; så dere kan være uklanderlige og rene.

Jesus sier i Matt.5. 48 Vær da fullkomne, slik som deres himmelske Far er fullkommen.

16 og holder fast på livets ord, og jeg skal få den ros på Kristi dag at mitt strev og mitt livsverk ikke har vært forgjeves.

Paulus hadde som mål for alt det han gjorde, Jesu Kristi dag. Dagen vi skal møte Jesus, bli han lik og vil få igjen hva som har skjedd med våre liv som troende, enten godt eller ondt. Skal vi få noe igjen den dagen er det avhengig av hvordan vi stiller oss ovenfor Guds ord og innretter vårt liv, ved å leve deretter.

tirsdag 19. september 2017

Nr. 2083: Det er temmelig åpenbart at Oslo politiet er blitt avslørt som udyktige, til dels på kanten med loven og mistet tillit etter dommen imot x politimann Eirik Jensen, kan de ha en sammenheng med deres behandling av meg?

Nr. 2083:
Bilde av et tveegget sverd. Uttrykket tveegget sverd innebærer at en handling eller beslutning som synes å hjelpe kan også skade sverdet holderen. Billedlig talt, et sverd med to kanter ville løse et problem, men kan forårsake enda mer problemer på baksiden swing. 
 
Noen kilder også foreslå uttrykket skjærer begge veier også dekker det samme området, noe som betyr gunstige konsekvenser på den ene siden kan føre til ugunstige konsekvenser når tveegget sverd svinger tilbake.

Politiet skal være håndhevere av loven, men de faller igjennom gang etter gang. I saken med Eirik Jensen kommer dette rett etter de har behandlet meg og min familie på mest mulig uriktig måte. Er dette tilfeldig eller Guds dom?!




Oslo politiet har kjørt en kampanje imot meg og den Himmelske blogg og til dels lykkes med dette.

Men saken er stikk motsatt enn hva Oslo politiet fremstiller saken som. Med god hjelp av Oslo tingrett, Borgarting lagmannsrett og Norsk Høyesterett har de nå oppnådd sine mål.

Saken er egentlig motsatt enn hva Oslo politiet har på mange klart å fabrikkere en sak imot meg og den Himmelske blogg.

1.)  Jan Aage Torp kommer egentlig imot meg med falske anklager da det er mitt syn på skilsmisse og gjengifte han hater. Det med mengde av skriverier er kommet i etterkant etter hans fiktive anmeldelse. Kun for å få tatt meg og den Himmelske blogg.

2.)  Jeg er siktet og dømt for å ha overtrådt straffeloven § 390 a rammer den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred. Dette har jeg aldri vært i nærheten av å gjøre da jeg aldri noen gang har oppsøkt Jan Aage Torp. Han er en fremmed person for meg, kjenner han kun gjennom hva han selv har skrevet om seg selv offentlig. Det har jeg tatt tak i og debattert. At en blir straffet for dette er ikke noe annet enn horribelt.

3.)  Det er jeg og min familie som er blitt utsatt for det jeg er blitt siktet for. Vi har fått kraftige dokumentforfalskninger imot meg, bl.a. at jeg skulle innlegges og mye annet. Drøssevis av personlige mailer, forfølgelse gjennom mange brav og annet. Med andre ord, Oslo politiet snur alt på hode for å få tatt meg og den Himmelske blogg, godt hjulpet av den Norske rett.

Selve saken bygger på falske anklager fra Jan Aage Torps side imot meg og den Himmelske blogg!

Oslo politiet er blitt avslørt nå gjennom rettsaken og dommen imot den tidligere politisjefen Eirik Jensen. Jeg tar ikke stilling til hva som er sant og ikke sant her da dette egentlig ikke har jeg kompetanse til og nok kjennskap til.
Men synes det er underlig at en godt betalt politimann vil gjøre seg til kjeltring for kun 2. Millioner, det fatter jeg bare ikke!

Jeg skriver i overskriften på denne artikkelen følgende:
«Det er temmelig åpenbart at Oslo politiet er blitt avslørt som udyktige, til dels på kanten med loven og mistet tillit etter dommen imot x politimann Eirik Jensen, kan de ha en sammenheng med deres behandling av meg?»

Det er i hvert fall underlig og betimelig at denne saken kommer opp rett i etterkant at jeg er blitt utsatt for tidens justismord her i Norge. Så får enhver lov å tanke og mene sitt. For min del, så er jeg overbevist at dette er noe Gud tillater fordi de har til de grader opptrådt urettferdig og inkompetent imot meg, min familie og den Himmelske blogg.

Det vi sår – høster vi også!

Her fra minebibelkommentarer Galaterbrevet 6. 7 Ta ikke feil, Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste.

Dette med å høste og så gjelder for alle mennesker til alle tider. Både før, under og etter loven. Det heter også i Mose lov at din synd skal finne deg. Ingen kan gå med skjulte synder i liv og hjerte, alt vil en høste for før eller siden.

8 Den som sår i sin syndige natur, skal høste undergang av den; den som sår i Ånden, skal høste evig liv ved Ånden.

Hebr 10, 26 Synder vi med vitende og vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da finnes det ikke lenger noe offer for synder. (se: 2 Peter 2:20, Matt 12:45)

Det kommer klart frem i NT at dette er en pågående konflikt så lenge vi fortsatt er i naturen (kjødet), men at livet i Ånden er vår tilstand forent i Gud. Kjødet er reelt selv etter frelsen og mange opplever motsetningen mellom loven i kjødet og Ånden i større eller mindre grad. Ved bønn, faste, tro og kamp går man fra livet i naturen - ved å legge kjødet dødt - til livet i Jesus og Ånden. Her kommer Den Hellige Ånd oss til hjelp for vi bygges opp i tro, nådegaver og kraft etter hvert som vi vokser og modnes i tro. Her må alle overgi seg helt til Jesus og legge alle byrder på Ham (Rom 8:26, 8:34, 1 Joh 2:1, Matt 11:28-30). Her må vi alle være salt og lys, hjelpe og veilede hverandre i kjærlighet.

9 La oss ikke bli trette av å gjøre det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp.

Viser du godhet, vil du høste godhet. En dag kan du få gi, en annen dag er det du som trenger å få. Da vil du få rikelig igjen om du har sådd rikelig.
Men forvaltningen gjelder også min CHRONOS tid. Har jeg forvaltet min tid rett når det gjelder å søke Gud, har jeg funnet den rette balanse mellom arbeid og hvile, engasjement i og utenfor hjemmet, engasjement i menigheten? Gud har noe han vil lære oss også her. Men da må vi begynne hos ham.
Vi leser aldri i Bibelen at Jesus hadde det travelt. Han hadde tid for alle selv om han hadde mye å gjøre. Men så gjorde han bare det hans himmelske far hadde bestemt. Og det ser ut til at vissheten om hva det var, fikk han i de stille morgenstundene da han var alene med sin himmelske far.

Her er en artikkel jeg skrev for en tid tilbake angående Jan Aage Torps kriminelle virksomhet imot meg og den Himmelske blogg med å komme med falske anklager. Lytt til den lydfilen jeg her taler.


Nr. 1063:

Jeg og Jan Aage Torp var i Konfliktrådet 8. januar som er taushetsbelagt (for alle andre enn Torp).

Bilde av «Pastor» Jan Aage Torp som hadde komme langt på vei å narre politiet med falske anklager imot meg. Han skrev bl.a. gjentatte ganger på nettstedet Søkelys at hans agenda var å få en dom imot meg for deretter å gå til Googel med den for å få strøket meg og den himmelske blogg ut av alle søkemotorer.
Mannen er ikke noe annet enn en kjeltring og bedrager!




Torp var åpenbart ikke fornøyd med resultatet da han ikke fikk diktert hverken meg eller noen andre. Da la han ut hva han mente på Facebook rett etterpå ord og setninger som jeg ikke ønsker, kan eller vil gjengi!

Skulle en slik person vinne frem, det hadde vært en tragedie både for ytringsfriheten og muligheten til å forkynne hele Guds råd til frelse uavkortet.

Lytt selv her til denne Autofil: http://janchristensen.net/index2.php?side=taler3

søndag 17. september 2017

Nr. 2079: Tro på den hellige Ånd som en egen person som du skal møte i Himmelen, er faktisk å tro på Julenissen nærmere fakta og sannheten!

Nr. 2079:
Tro på den hellige Ånd som en egen person som du skal møte i Himmelen, er faktisk å tro på Julenissen nærmere fakta og sannheten!

Treenighetslæren ble egentlig utformet for å distansere seg bort i fra troen på Israels Gud, men andre ord så er treningslæren forførisk i sin opprinnelse.
 
Apostelen Paulus trodde overhode ikke på noen treenig Gud, ikke Jesus, ingen av bibelens menn og kvinner.
De var Jøder og trodde kun på Israels Gud som den ene og sanne Gud.
 
Bilde av Jøder som ber til den ene og sanne Gud, Israels Gud!



Jeg kan ikke få noen til å avsi seg troen på en treenig Gud, selv om den tanken er helt fjern i fra bibelen. Det er troen på èn Gud, som bibelen fremhever. Hvem er så denne ene Gud? Apostelen Paulus skriver om dette her:

1 Kor. 8. 4 b . det er ingen Gud uten én.  5 For om det også er såkalte guder, enten i himmelen eller på jorden - som det jo er mange guder og mange herrer -  6 så er det dog for oss bare én Gud, Faderen, av hvem alt er, og vi til ham, og én Herre, Jesus Kristus, ved hvem alt er, og vi ved ham.  7 Dog, den kunnskap er ikke hos alle;

Med andre ord. Hvor er den hellige Ånd? Det er da ingen egen person!

Lukas 23. 34 Herren er sannelig opstanden, og er sett av Simon! 35 Og de fortalte hvad som var skjedd på veien, og hvorledes han blev kjent av dem da han brøt brødet. 36 Mens de talte om dette, stod han selv midt iblandt dem og sa til dem: Fred være med eder! 37 Men de blev forferdet og fulle av frykt, og trodde at de så en ånd. 38 Og han sa til dem: Hvorfor er I forferdet, og hvorfor opstiger tvilende tanker i eders hjerte? 39 Se mine hender og mine føtter, og se at det er mig selv! Kjenn på mig og se! En ånd har jo ikke kjøtt og ben, som I ser at jeg har. 40 Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter.

Jesus beviste for alle og enhver at han hadde kjøtt og bein, han var en egen person.

Når den hellige Ånd åpenbarte seg for Jesus, var det i en dues skikkelse. Hvorfor? Fordi at Gud fader på den måten viste med hele sin fylde at han sto bak ham. Og at hans fylde kom i Jesus til det fulle. Å prøve å bygge på at det hellige Ånd er en egen person på det spinkle grunnlaget er helt imot skriften.
Samt, da koker en supe på en enslig spiker. Noe som hele treenighetslæren er bygget på.

Hvordan kom da treenighetslæren til? For det er vitterlig at det er en lære som er nedarvet for lang tid tilbake.

1.)  Da Keiser Konstantin på 300-tallet ville anerkjenne kristendommen så var det for også å samle sitt rike. Med andre ord, det var ren taktikk som lå bak. Da var det om å gjøre å få en lære som alle trodde på. Som ikke var Jødisk, der en trodde på kun èn Gud. Da var det egentlig vedtatt at de ville distansere seg bort i fra troen på èn Gud.

Da ble de enige om at Faderen var Gud, sønnen likeså. Men hvem skulle være tredjemann? De fleste ville ha Maria som den tredje personen, men vi vet at kristendommen ikke var moden for dette med en kvinne øverst. Derfor omformet de den hellige Ånd til en person. Da hadde en tre likeverdige Guder, stikk i strid med bibelens lære!

2.)  Samtidig var det viktig og distanserer seg bort i fra Jødedommen, da tross alt kristendommen er en Jødisk sekt-religion i sin opprinnelse!

3.)  Her klarte en gjennom den uhyggelige og demonisk inspirerte treenighetslæren begge to tingen samtidig. Å distansere seg bort i fra Jødedommen. Samt å forene de kristne under en ny og ubibelsk lære.

Derfor heter det to ting at det ikke er frelse uten forbi kirken. Samt, det er ikke frelse uten å tro på dogme om treenigheten. Dette har jeg skrevet så mye om i andre artikler, og dokumentert dette. At det skulle vært unødvendig. Men her kommer en artikkel jeg skrev for noen år siden:

Treenigheten!

Treenighetslæren, læren om de tre adskilte personene i guddommen; Gud Fader, Gud Sønnen og Gud den hellige Ånd, som alle tre er like evige, like uskapte og like mektige, regnes i dag av mange for å være selve hovedhjørnestenen i den kristne tro og bekjennelse. Men spørsmålet er: Hvor har de denne læren fra? De historiske fakta er uimotsigelige: Den første kristne menighet og de første tre århundre av kristenheten hadde ingen slik lære.

Treenighetslæren kommer ikke fra Bibelens Gudsåpenbarelse og er intet produkt av den Hellige Ånds undervisning, men en vranglære som har sitt utspring i Babylon og siden er tilpasset de aller fleste av verdens religioner og sist av alt introduser i kristendommen og gradvis dogmefestet gjennom fire kirkekonsiler.

Det første av disse ledet av den ugudelige keiser Konstantin i Nikea i år 325 e.Kr. Siden ble læren videreutviklet gjennom kirkemøtene i Konstantinopel i år 381, Efesus i år 431 og Kalkedon i år 451. Enhver som vil bry seg med å studere historien vil kunne bekrefte dette.

Hvem var så denne keiser Konstantin?

”A history of the Christian Church” 2.utg. 1985 av Williston Walker sier: ”Han (Konstantin) godtok tittelen Pontifex Maximus (den babylonske ypperstepresttittel), og hans mynter viser fremdeles Solgudens emblemer”


”Babylon Mystery Religion” 1981 av Ralph Woodrow sier: ”…hans (Konstantins) omvendelse kan man virkelig sette spørsmålstegn ved. Selv om han hadde mye å gjøre med etableringen av spesielle læresetninger og skikker i kirken, viser fakta klart at han i virkeligheten ikke var omvendt – ikke i den bibelske betydning av ordet” ”Kanskje var det klareste tegnet på at han ikke var i sannhet omvendt kan sees ut fra det faktum at etter hans omvendelse begikk han flere mord – inkludert mordet på sin egen hustru og sønn” ” I 326, like etter å ha ledet det Nikeanske kirkemøtet, tok han livet av sin sønn.” Kona drepte han ved å koke henne i sitt eget baderom.


Iflg. Paul Johnson i ”A History of Christianity” 1976; var Konstantin ”…en soltilbeder…selv om Konstantin selv hevdet seg å være den 13. Apostel, hadde han ingen øyeblikkelig Damaskus-omvendelse. Det hersker rimelig tvil om han noen gang avsto fra soltilbedelse…etter sin omvendelse bygde han en triumfbue for Solguden og i Konstantinopel satt han opp en statue av den samme Sol-gud med sine egne ansiktstrekk. Etter sin død ble han erklært guddommelig, som mange romerske keisere.”

Denne mannen var det som sto ansvarlig for innføringen av treenighetslæren og noen dager senere drepte sine nærmeste. Han bragte åndelig og legemlig død med seg.

Hva så med selve treenighetslæren?

”The Church of the First Three Centuries” 1865 av Alvan Lamson sier: ”…den moderne treenighetslære er ikke å finne i noe dokument fra de tre første århundrers kirker…så lang som noe dokument er bevart fra de første tider, er de absolutt fri for denne lære. Der er intet i dette om en sameksisterende treenighet…det er en unnfangelse som tiden ikke hadde kommet for. Den har en senere opprinnelse.”


”New Bible Dictionary” 1982: ”Ordet treenighet er ikke funnet i Bibelen…”. ”det fant ingen formell plass i kirkenes teologi før i det 4.århundre.” ”det er ikke en bibelsk lære på den måte at ingen antydning til det kan finnes i Bibelen”.


Hvis treenighetslæren er hjørnestenen i kristen gudsforståelse, hvorfor er den da overhodet ikke nevnt i Skriften?

”The HarperCollins Encyclopedia of Catholicism” 1985 sier: ”…de lærde er alle enige i at der er ingen treenighetslære som sådan verken i det Gamle Testamentet eller det Nye Testamentet.”

”The Encyclopedia Americana” 1956 sier: ”Kristendommen hadde sitt utspring fra Judaismen og Judaismen var strengt Unitarisk (tro på èn Gud). Veien som ledet fra Jerusalem til Nikea var ikke rettlinjet. Det fjerde århundres treenighetslære reflekterte ikke akkurat den første kristne lære angående Guds natur; den var, tvert om, et avvik fra denne lære.”

”The New Encyclopedia Britannica” 1976: ”Verken ordet treenighet, ei heller læren om dette, forekommer i det Nye Testamentet, ei heller var det Jesus eller hans etterfølgeres tanke å motsi det Shema vi finner i det Gamle Testamentet: ”Hør O Israel! Herren vår Gud, Herren er èn” (5.Mos.6.4) Læren utviklet seg gradvis gjennom flere århundrer og gjennom mange debatter.”

Shema kalles ordene i 5.Mos.6.4-9, 11:13-21 og 4.Mos.15.37-41. Ordet ”Shema” er det hebraiske ordet ”Hør”.

For en jøde var dette det viktigste av alle ord i det Gamle Testamentet og det måtte fremsies to ganger om dagen, morgen og kveld, når du sto opp og når du la deg. Jesus sier i Mt.22.36-38 at nettopp dette ord var det største og viktigste ord. Hvor som helst Guds folk hengir seg til å dyrke mer enn den ene Gud førte det til fall og forbannelse. Slik var det i det Gamle Testamentet når de dyrket flere guder og slik har det vært i treenighetskirkene etter Nikea. Også de pinsekirker som har begynt å vektlegge forkynnelsen av treenighetslæren opplever massivt frafall.


Den kjente treenighetsteologen Robert M. Bowman Jr. erkjenner følgende i ”Why You Should Believe In Trinity” 1989: ”Det Nye Testamentet inneholder ingen formulerte uttrykk og ord for treenigheten som; tre personer, en substans og liknende.”

”Exploring The Christian Faith” 1992 sier: ”læren om treenighet finnes ikke i Bibelen…læren utviklet seg hovedsakelig langs greske linjer.”

John L. Mckenszie skriver i ”Dictionary of the Bible” 1995: ”Treenigheten av personer innen samme natur er forklart i slike termer som ”person” og ”natur” som begge er ord fra gresk filosofi, i virkeligheten finnes disse termer ikke i Bibelen.”

Treenighetslæren henter sitt stoff fra hellenistisk filosofi, ny-Platonisme, Plotinus og Porphyry og mikser det sammen med løsrevne Bibelord. Teologene er vel vitende om dette faktum, men fortier det.

Thomas Jefferson sier: ”…Treenigheten er en tydelig framlegging av platonisk mystisisme at tre er en og en er tre”

I ”The Two Babylons” 1916, sier Rev.Alexander Hislop: ”Egypt og Grekenland utviklet sin religion fra Babylon”

”Microsoft Encarta Funk&Wagnalls” 1994 sier: ”Teologene Clement av Alexandria, Origen og St.Augustin var tidlige kristne eksponenter for Platonisk syn. Platoniske ideer har hatt en avgjørende rolle i utviklingen av kristen teologi” Og slik kunne jeg fortsette å bringe frem de lærdes resultater av sin studier av Treenighetslæren. Læren er en sammenblanding av verdens filosofi og visdom, babylonsk hedenskap, hellenistisk mytologi og deres egen fortolking av Bibelen. Og de kirker som har denne treenighetslære blander også sin virksomhet med verden. Og det som binder den kirkelige verden sammen i dag er nettopp treenighetslæren. Den binder de protestantiske, såkalte evangeliske kirker, sammen med pavekirken og den greskortodokse kirke. Det er ikke mye å være stolt over da en kan slå fast at treenighetslæren høre hjemme ikke i Guds ord men i Kirkemøter med ugjenfødte geistlige!

Gregorios fra Nazianz, Basileios den store og hans bror Gregorios fra Nyssa. Disse tre teologifilosofene stengte seg som kjent inne i et kloster, for å kunne meditere og filosofere uforstyrret i tankenes verden. De ga seg selv oppgaven å definere guddommen for den kristne kirkens ettertid. Hva var de tre teologens mandat? Var det å studere skriftene for å kunne produsere en troserklæring om guddommen som samstemte med Guds åpenbaring og hver uttalelse i Guds Ord? Det ville vært et naturlig mål, ville det ikke? Nei, de hadde følgende erklærte agenda: Å forene den jødisk-kristne tradisjon med gresk tenkning (les filosofi), og på den måten, for all ettertid, å definere kristenhetens guddomsforståelse. Går det opp for deg hva du nettopp leste, og begriper du at dette er treenighetslærens begynnelse og idèramme? Ingen har i ettertid urettmessig beskyldt de tre filosofene for å ha hatt dette som mål. De skriver selv at det var planen. Hedensk gresk filosofi, blandet med jødisk/kristne elementer. Det og nettopp det var oppskriften, og det var dette blandingsproduktet (les: blandingsreligionen), som den hedenske keiser Konstantin hadde som utgangspunkt, og som han til tross for stor motstand, klarte å presse gjennom på kirkemøtet i Nikea.

Treenighetslæren er altså resultatet av at noen tidlige teologer, senere godt hjulpet av en hedensk romersk keiser, satte seg fore å forstå og forklare Guds vesen. Jødene hadde i årtusener tatt avstand fra ethvert slikt forsøk. Alt vi har å holde oss til for å kjenne det vi trenger å vite, når det gjelder vår Gud, er hans Ord. Noens forsøk på å hevde at både den ideologiske rammen og terminologien benyttet i treenighetsdogmet, ikke er influert av de hedenske religionenes gudelære, men fra et progressivt og fremadskridende evolusjonistisk dybdestudium av bibelen, viser at de har: Et meget begrenset kjennskap til de hedenske religionenes gudsforklaring. Et redusert innblikk i hvordan Skriften forklarer Gud, og; At de er meget opptatt av å se den hedensk/katolske treenighetslæren akseptert av alle kristne. Den forklaring som treenighetslæren tilbyr, var altså ikke en del av disiplenes og den første menighetens trosforståelse eller bekjennelse, men dukket opp etter et kirkemøte ca. 300 år senere. Da ble denne læren endelig formulert, og innlemmet i den romerske keiser Konstantins statsreligion!

At en fremdeles vil tro på en triadegud er i hvert fall ingen klassiske kristen tro, men dypest sett en avguds tro!

Relaterte linker:
http://blog.janchristensen.net/2017/07/nr-2008-gjr-vi-den-hellige-and-til-en.html

lørdag 16. september 2017

Nr. 2082: Det arbeides hardt nå med å få sendt en anke til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg for å få meg frikjent for det som i bunn og grunn er kristendomsforfølgelse fra myndighetens side imot meg!

Nr. 2082:
Det arbeides hardt nå med å få sendt en anke til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg for å få meg frikjent for det som i bunn og grunn er kristendomsforfølgelse fra myndighetens side imot meg!

Dette er bare et foreløpig utkast, ville bare vise at nå er vi i gang i vår kamp imot Norske Myndigheter, Oslo politiet og Jan Aage Torp som har dessverre fått til sikkert en av de verste justismordene i Norge imot meg med dette!?

Men som sagt, har stor tro på at i Frankrike vil det hele ende med en full frikjennelse på en eller annen måte!

Gud er god, fortsett å be kjære troende Jesus-venner!
Jan Aage Torp som har satt hele dette renkespillet i gang og som politiet og senere domstolene har trodd på. 

Men som den psykopaten og narreapostelen han er, så har han også prøvd å innbille andre at jeg er en Anders Behring Breivik etterfølger og tilhenger. Det forteller bare meg at politiet og domstolene har trodd på en som er en løgner!

Hvor stor troverdighet har denne saken og dommen? Null, komma null, Torp er og forblir å være en løgner!


http://blog.janchristensen.net/2017/05/nr-1956-hans-nielsen-hauge-fikk-de.html

http://blog.janchristensen.net/2017/09/nr-2075-takker-dere-alle-som-sttter-meg.html

http://blog.janchristensen.net/2017/09/nr-2081-nar-den-norske-stat-driver.html
Min advokat Brynjar Meling og hans assistent Geir Jøsendal arbeider nå hardt for å få sendt en anke til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Be om dette vinner frem og jeg og den Himmelske blogg blir frikjent.

Om vi når frem på den ene eller andre måte spiller ingen rolle, bare utgangen ender med full frikjennelse og at den Norske stat ikke får knekket meg som de knekket Hans Nielsen Hauge (bilde av Hauge som preker til forsamlingen som myndigheten og presteskapet hatet og de knekte han sakte ned med sin løyner og konspirasjonsteorier).




Det samme de nå forsøker med meg og den Himmelske blogg.
Be om at alt vil falle tilbake på dem selv, og Gud vil dømme disse onde og urettferdige mennesker.

Vi tror på at rettferdigheten alltid vil seire til slutt, i denne saken også!

Her er det en del utdrag fra hva som blir sendt til Frankrike:





Relaterte linker:
http://blog.janchristensen.net/2017/09/nr-2078-det-er-lov-ha-flere-tanker-i.html

fredag 15. september 2017

Nr. 2081: Når den Norske stat driver kristendomsforfølgelse imot meg som de gjorde med Norges store Sønn Hans Nielsen Hauge, er jeg glad at du står med slik at vi får betalt alle bøter de ilegger meg for å holde frem Guds ord!

Nr. 2081:
Når den Norske stat driver kristendomsforfølgelse imot meg som de gjorde med Norges store Sønn Hans Nielsen Hauge, er jeg glad at du står med slik at vi får betalt alle bøter de ilegger meg for å holde frem Guds ord!
Sam kjent fikk jeg en bot for å forkynne imot gjengifte som en heslig synd for kristne å gjøre. Det er helt imot Guds ord, selv om de har fabrikkert en dom imot meg og den Himmelske blogg. Er jeg glad for at det er så mange som står med og vi har nå fått betalt alle bøter gitt til meg for å holde frem Guds ord.
(bilde viser kravet som nå er betalt).




Tenker på vår broder Hans Nielsen Hauge som har gått den samme veien som meg for 200 år siden med trakassering og forfølgelse.

Sitatet på bautaen ved Hauges fødested i Tune i Østfold sier det meste: «Jeg har svoret Guds Ånd lydighet og han har hjulpet mig til å bli mitt forsett tro».

Her er en artikkel om vår kjære broder Hauge, les selv. Det er mye av det samme av hva jeg erfarer, men Gud være lovet, Jesus vant en Evig Seier!

11 år i fengsel, en helse helt ødelagt av den Norske stat og annet! Dette har ikke jeg gått igjennom, men fikk nå en bot på 12.000,- kr for å holde frem Guds ord der de har fordreiet det hele. Takker jeg dere og Gud for deres gavmildhet, forbønner og at dere står med meg og den Himmelske blogg!

Jeg har svoret Guds Ånd lydighet og han har hjulpet mig til å bli mitt forsett tro!

Var det noe som kjennetegnet Hans Nielsen Hauge og alle hans bøker, så var det Guds ords autoritet.

 
Det har i den senere tid vært et negativt fokus på kristne som tar Bibelen på alvor, og tror på hele Guds ord. De fleste som kjenner litt til vekkelseshistorie og Norges historie, må anerkjenne Hans Nielsen Hauge som en meget betydningsfull person. Det er svært interessant å lese de mange biografier som er skrevet om Hauge, men for å forstå samtidens motstand og hat mot Hauge, må man lese hans egne bøker.

Var det noe som kjennetegnet Hans Nielsen Hauge og alle hans bøker, så var det Guds ords autoritet. Bøkene er gjennomsyret av bibelsitater og bibelhenvisninger. Alt det han skriver er bygget på hans meget sterke tro på hele Bibelen. Han er svært forsiktig med å anbefale andre bøker til lesning, og han advarer faktisk folk mot å lese disse, hvis de ikke er grunnfestet på Guds ord.

I 1796 gav Hauge ut sin første bok «Betragtning over Verdens Daarlighet». I det femte kapittel skriver han: «Og den som underlegger seg Guds vilje, kjenner straks hvordan Den hellige ånd tenner en gnist av tro. Det skjer slik: Når en hører Guds ord, som kan være som et tveegget sverd når det treffer hjertet, så merkes en higen innenfra, den skaper en lengsel etter å høre mer og mer, og til sist overveldes av en kjærlighet til Boken og Ordet. Dette er Den hellige ånds ild, den ild Jesus ønsket skulle være tent på jorden.» (Fra Dag Kulleruds oversettelse i moderne norsk.)

I sin formaning i slutten av samme bok sier Hauge: «Be om Den hellige ånds opplysning. Om dere leser andre bøker, så prøv om det er det sanne Guds ord som er skrevet, for det finnes både bøker og lærere som gjør veien bred, og som bedrar sjelene med salighets håp inntil de våkner i helvete....»

Samtidig som han i 1796 utgav sin første bok, trykket han også opp et lite hefte som het «Evangeliske Levnets-Regler». Dette er ikke forfattet av ham selv, men som Hauge mente var svært viktig. Heftet ble senere trykket og utgitt flere ganger. I begynnelsen på disse «Leveregler» heter det: «La den hellige Skrift være din tro og livets eneste regel. Leser du andre oppbyggelige skrifter, så prøv alt som finnes i dem etter Guds ord og la ingen menneskelig bok føre deg bort fra dette dyrebare Ord.»

Når vi i ettertid ser tilbake på det som haugevekkelsen førte til, var det jo nettopp den fundamentale troen på Guds ord som la grunnlaget for samfunnsendring og reformasjon. Den førte til at mennesker ble født på ny og fikk sine hjerter forvandlet. De fikk sin sak i orden med Gud for tid og evighet – noe som igjen førte til samfunnsansvar med ærlighet og god moral. Ydmykhet under Guds ords autoritet skapte en samfunnsbevegelse.

Hans Nielsen Hauge hadde fullstendig tillit til at Guds ord med Den hellige ånds opplysning kunne forandre menneskers liv til det beste. Haugianerne var ydmyke, flittige og arbeidsomme mennesker, som var med å skape mange arbeidsplasser. Troen på Guds ord og vissheten om at deres synd var tilgitt og at de var reddet fra et evig helvete, ga dem nytt liv.

Det førte igjen til skapertrang, og nye bedrifter ble grunnlagt med mange arbeidsplasser.

Hauges radikale og klare budskap om omvendelse fra synd og etterfølgelse av Jesu ord, lød dårlig i ørene på «verdens vise», for å bruke et Haugeuttrykk.

Samtidig må vi forstå at Gud kalte Hauge i en tid hvor opplysningstiden hadde gjort at den offisielle forkynnelsen var nærmest uten evangeliets vekkende kraft. Hauge ble derfor en brannfakkel i sin tid for å føre folket tilbake til tro på hele Bibelens ord og frelse kun i Jesus Kristus.

Det rasjonalistiske presteskap bidro til at Jesu forsoningsverk (lidelse og straff for synd) ble nedtonet og borte. Gjenfødelsen og rettferdiggjørelsen ble ikke omtalt. Evig salighet ble forkynt, men ikke dommen og fortapelsen.

Hauges budskap forarget samtidens rasjonalister. Han mente at menneskene måtte forsones med Gud gjennom Jesus, fordi mennesket av naturen var «udugelig til alt godt». Hauge forkynte at «mennesket hadde medfødt fiendskap til Gud», og mente at for å bli salig (frelst), måtte man først føle «bedrøvelse over synden».

Det er slett ikke til å undres over at Hauge fikk sterk motstand og ble forhatt. Han forkynte nemlig Bibelen som den eneste vei til frelse for menneskeheten med ånd og kraft. Hans kristendomsbudskap var en total utfordring: Legeme, sjel og ånd skulle under Guds Ånds kontroll. Omvendelsen var inngangen til en livsforvandling som aldri fikk lov til å slakke av.

I boka «Betragtning over Verdens Daarlighet» (1796) skriver han: «Jeg forventer meg mange fiender av satans åndelig besatte mennesker, det får så være. Om jeg mister livet eller alt jeg har, så er jeg beredt til det, - bare det skjer til Guds ære.»

Hauge var klar over at hans radikale omvendelsesbudskap kunne resultere i at han selv måtte sette livet til. Han refererer stadig i sine bøker til de sterke forfølgelser av de første kristne, og hvor apostlene og mange andre måtte lide martyrdøden.

Allerede i sin tredje bok «En Sannheds Bekjennelse om Salighets Sag» som kom ut i 1798, skriver han at han er «.. vant til slag, opprør, ære, vanære, ondt og godt rykte, og er beskyldt av flere som en horkar, tyv, dranker og til og med kalt djevel».

I boka «Om religiøse følelser og deres verd», som kom ut i 1817, ser han tilbake og utdyper sitt sterke møte med Jesus ute på jordet den 5. april 1796 som forvandlet hans liv. Her forteller han blant annet hvordan menneskene oppfattet hans budskap:

«Dårer ropte: Tal ikke med Hans Hauge, gå ikke dit hvor han er, fordi du blir gal! Noen mere lærde i bokstavens kunnskap enn jeg selv, anviste meg en middelvei. Jeg spurte: Hvor fører denne middelvei hen? De kunne ikke svare meg, men jeg svarte selv: Det er kun EN smal vei til Livet, og en bred vei som går til fordømmelsen… tar noen en middelvei, tror jeg nok den løper i den brede vei til helvete.»

I boka fra 1816, «Reiser, viktigste Hendelser og Tildragelser» sier han: «Til denne tid har jeg utstått 10 arrester, foruten denne siste som varte på det 11. året. Tre ganger vært slått, mangfoldige ganger løyet på ære, gode navn og rykte.»

Likevel tilføyer han i samme avsnitt: «Gud gi meg nåde til å be for mine motstandere, og ønske dem det beste selv for deres uvilje mot meg.»

Hans Nielsen Hauge hadde ingen hevntanker mot sine forfølgere. Han fulgte Bibelens ord om å tilgi dem som gjorde han ondt. Dette beviser at desto mer et menneske tror og etterfølger det sanne Guds ord, desto mer vil tilgivelsen komme til syne.

Det lange fengselsoppholdet som Hauge måtte utstå, ødela hans helse. Men når den endelige dommen faller på lillejulaften i 1814, skriver han i et brev til sine venner: «Jeg lover og takker Herren, opphøyer og kunngjør hans hellige navn, for hans usigelige nåde.

Han som har kalt oss med sitt Ord og Ånds kraft. Han har vist oss hva det gode er, som er gjemt til de som frykter og elsker Ham ..»

Hans Nielsen Hauge var fylt av Jesu kjærlighet og en ekte kristen fundamentalist. Som et forbilde bekrefter han at desto mer et menneske er tro mot Guds ord, desto mer vil kjærligheten dominere og ikke hevntanker og gjengjeldelse.

Noen av Hauges venner har beskrevet hans natur. Professor og teolog Johannes Stenersen, som var noe i opposisjon til Hauge, måtte likevel innrømme: «Det strålet godmodighet ut av hans hele åsyn, og av hans ikke meget store blå øyne, en mildhet og kjærlighet som ikke kunne annet enn innta til hans fordel. Han hadde en særdeles blidhet.» (Fra hans bok «Hans Nielsen Hauges liv, virksomhet, lære og skrifter» – 1827.) Forretningsmannen Torleiv Bache fra Drammen, skriver i sine bemerkninger til Stenersen i sin bok fra 1828: «Hans ansikt bar godmodighets preg, likesom han var mild og vennlig mot alle.»

Hans Nielsen Hauge stod fast i sin tro til det siste. Sitatet på bautaen ved Hauges fødested i Tune i Østfold sier det meste:

«Jeg har svoret Guds Ånd lydighet og han har hjulpet mig til å bli mitt forsett tro.»



torsdag 14. september 2017

Nr. 2080: For 2 – 3 mnd. siden så en borgerlig seier ut som en utopi, men de vant, men med kraftig bismak p.g.a. Venstre og KRF ‘surmuling og sutring!

Nr. 2080:
For 2 – 3 mnd. siden så en borgerlig seier ut som en utopi, men de vant, men med kraftig bismak p.g.a. Venstre og KRF ‘surmuling og sutring!


Bilde av Knut Arild Hareide som ser ut har hatt to mål som leder for KRF.
Det ene er å arbeide hardest mulig imot FRP.
Det andre er å fronte og stå opp for de homofile, dette er en poltikk som er totalt dødfødt og feilslått.
Ta avstand fra Gay-parader er min klare oppfordring da det er ikke forenlig med bibelens lære å stå opp for slike ting.
Samt å fronte og stå opp for egen poltikk, ikke fronte først og fremst det en selv er imot!




Det er et lite under at de borgerlige partiene vant, og det forholdsvis klart etter hvordan alt var før ferien. Da de sosialistiske partiene med Arbeiderpartiet så an til å vinne en klar og for dem viktig seier ved valget nå her 11. september.

Men dette skjedde heldigvis ikke, det ble en klar seier til de borgerlige.

At nå Venstre og KRF surmuler slik er ikke bra, spesielt at Knut Arild Hareide gjør det tror jeg er ekstra ille. Hvorfor? Fordi verdens barn tror at vi kristne er slike personer som går rundt og hele tiden er misfornøyde over ikke å få viljen vår!
På mange måter er KRF og Knut Arild Hareide også ambassadører for Jesus og evangeliet da så mange knytter opp KRF og Hareide til det kristne budskapet.

Hvorfor det enorme hatet til Sylvia Listhaug og den svartmalingen av FRP virker for meg veldig søkt og urettferdig av KRF og Hareide. Det er som å høre et ekko av Kjell Magne Bondevik som jeg vil gå så langt med å si er forført av Satan med å være så negativ til Carl I. Hagen og FRP som han var da han var i poltikken og etterpå. At dette har påvirket dagens KRF og Hareide er temmelig åpenbart.

FRP gjør mye rart, som viser at det har også mye å lære. Vi så det i de forslaget de fremmet og sto for en stund at alle guttebarn ikke skulle få anledning å omskjære seg. Ja, dessverre det er en del virkelige dumheter med FRP, men tross alt. Det har nå vist seg gjennom de fire siste årene at de i sammen med Høyre har styrt Norge på en god, sikker og trygg måte!

Tror at KRF må lære seg noe – på nytt igjen! Det er å fremme egen poltikk!

KRF sin fremste oppgave er å passe på FRP slik de fremstå i dag, og Venstre følger hakk i hæl. Dette fører bare KRF lengre og lengre bort fra egen poltikk. Til slutt så vil de ende i et ødeland er jeg stygt rett for.

Glem ut FRP – la de få holde på i fred og snakk om de saken som er viktige og positive for KRF, det er mitt klare råd til KRF og Hareide.

Sluttkommentar:

Både Kjell Magne Bondevik og Knut Arild Hareide har hatt en stø og sikker kurs med KRF.
Det er ikke fronte egen politikk, men utøse hat, eder og galle over FRP.
Nei, det er KRF sitt hat imot FRP som nesten har tatt kvelertak på dem selv.
På mange måter kan en si at KRF har falt for eget tak, eller feiltak 😡 trist 😵

Da er det tid for å forandre seg, gå i seg selv og være annerledes. Først og fremst fronte egen poltikk, og se at FRP er vel fem – seks ganger større enn KFR. Ta realitetene inn over seg at for en femten år siden var vel KFR og FRP jevnstore. Mens FRP har frontet og fronter egen poltikk, har KRF fremste oppgave under Hareide vært i å gå i Gay-parader og kjempe imot FRP. Da skjønner enn at KRF ikke er liv laga hvis de ikke forandrer seg!

Vi trenger et KRF, og vi trenger en borgerlig poltikk der de kristne og humanistiske verdier får stå i sentrum. Der både individets og samfunnets verdier går hånd i hånd.
Med et sosialistisk styre kan vi se langt etter individets verdier, der blir en kun et nummer i rekka!
Så vi får håpe, tro og be at KRF og Hareide kan fylle den rollen med å stå opp på en positiv måte for egen poltikk og verdier, ikke rake ned på FRP og andre!




mandag 11. september 2017

Nr. 2078: Det er lov å ha flere tanker i hodet samtidig angående gjengifte, da Guds ord taler ulikt til forskjellige mennesker!

Nr. 2078:
Det er lov å ha flere tanker i hodet samtidig angående gjengifte, da Guds ord taler ulikt til forskjellige mennesker!


http://blog.janchristensen.net/2017/09/nr-2077-kjell-sverre-andersen-og-skelys.html


Bilde fra en dåpshandling, da den som kommer til tro på Jesus får legge av det gamle og begrave det gamle i dåpens grav. Og starte på nytt etterpå!
Har han hatt et, to eller flere ekteskap bak seg som hedning. Eller levd et utsvevende syndeliv, alt begraver han med Jesus i dåpens grav.
Så står opp for å leve det nye livet med Jesus, da er han fri i fra det gamle og kan begynne helt på nytt igjen, all ære til Gud og Lammet!
Men etter han/hun har tatt imot frelsen, er man ansvarlig for livet sitt, og det er da kun et ekteskap – livet ut!




Det er helt utrolig å få høre at jeg har et meget spesielt og eget syn på gjengifte når akkurat i det spørsmålet har jeg egentlig hatt hele livet som en troende.

Jeg har forandret syn kun på to ting etter jeg var 20 år som en troende. Det er når det gjelder Guddommen, der jeg tror ikke at den hellige Ånd ut i fra skriften skal defineres som en egen person. Men en del av Gud Fader og Jesus.
Likesom vi har en Ånd, Satan har en Ånd, har Gud og Kristus det, å gjøre Ånden til en egen person blir både grammatisk feil, bibelsk feil.
Samt, vi vil aldri oppleve noen egen person den hellige Ånd, da Ånden bor permanent i oss sier skriften!

Når det gjelder fortapelse og hvordan det vil gå med de ikke troende. Er jeg blitt overbevist om at det som adventistene tror og lærer er riktig. At alle ikke troende vil gå fortapt med å bli tilintetgjort i sammen med den onde Åndehær!


Når f.eks. Kjell Sverre Andersen og Søkelys skriver dette er det blankt løgn:
«I motsetning til blogger Christensen som har en teologi som går god for gjengifte dersom man ikke er pastorer eller kristne ledere, finnes det kristne som har et konsekvent syn på gjengifte problematikken.»

Dette er så løgnaktig det kan forblitt. Jeg er imot gjengifte av alle troende, men det er kun offentlige personer jeg vil diskutere og trekke frem med navn. At jeg har en egen standard for forkynnere er helt feil, om de kreves det desto mere av!

Så er det å nevne de ved navns nevnelse, er noe hele annet enn ikke offentlige personer og forkynnere!

Som sagt, da jeg ble frelst vinteren 80/81.
Eller nærmere bestemt 25. januar 1981 så måtte jeg ta stilling til tre forskjellige syn på ekteskap – skilsmisse og gjengifte.

Dette var jeg ikke så bevisst på da som nå. Men det var disse 3 synene på gjengifte som jeg har nevnt før.

1.)  Egil Solheim og Arne Gundersen sitt syn som jeg har da som nå. Jeg går ikke god for alt hva de tror og forkynner, men slik jeg oppfattet deres undervisning med hensyn til ekteskapet. Så var det at det en gjorde som ikke troende ble begravet å dåpens grav. Da la en av alt det gamle og begynte på nytt. Akkurat hva skriften sier.

Rom. 6.   3 Eller vet I ikke at alle vi som blev døpt til Kristus Jesus, blev døpt til hans død?  4 Vi blev altså begravet med ham ved dåpen til døden, forat likesom Kristus blev opreist fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt levnet.

Her står det rett ut, at vi begraver det gamle for å vandre i et helt nytt liv! Jo, Egil og Arne hadde belegg for det at ved troen og dåpen så starter et helt nytt liv i sammen med Jesus og Gud Fader!

2.)  Så hadde en inn forbi det synet som Evangelist og bibellærer Finn Arne Lauvås hadde at den såkalte uskyldige part kunne gifte seg igjen. Med andre ord, fritt frem!

3.)  Ivar Helmersen som fungerte som en bibellærer inn forbi de Frie venner gikk enda lengre enn de fleste. Han hevdet at det en gjorde som ufrelst, det gjaldt også i det nye livet. Dette synes har også Kjell Sverre Andersen og Søkelys, som jeg mener er både ulogisk og ubibelsk.

Vi kan aldri forvente at ikke troende skal kunne, ville og evne å leve etter Guds ord og Jesu bud. Det som de holder på med, er et liv i mørke og fornedrelse. At det da skal gjelde inn forbi Gud er for meg på ulogisk og ubibelsk.

I dagens kristenhet så er det nok mye annerledes enn da jeg ble frelst, da alle bare gjør og lever etter det som passer dem inn og faller dem inn. De er ikke mye Guds ord som hverken holder igjen eller er rettesnor i liv og lære. Derfor også de sørgelige fruktene og resultatene av dagens kristendom!

Men skal en følge Guds ord, så mener jeg det synet og de holdningene som Egil og Arne sto for angående ekteskapet, de er de rette og bibelske.

Her er en artikkel jeg har skrevet for en tid tilbake!


Nr. 812:
Skal vi som troende stilles oss overfor verdens synder på samme måte når kristne synder? Hva sier skriften om dette?!


Kjell Andersen som driver nettstedet Sokelys.com (Søkelys): Jan Kåre. Jeg konstaterer uenighet med deg om akkurat dette. Jeg leser Skriften dithen at enhver som gjør synd skal advares, uansett om de er gjenfødte eller ikke. Synd er og forblir synd uansett hvem som begår den. Den kristne kirkes oppgave i verden er å fortelle menneskene sannheten som innebærer å advare mot konkret synd og ugudelighet.

Bilde av Sveinung Espeland Ramstad med sin nye kone Monica fra Ploiesti i Romania. Hadde han ikke vært en kristen forkynner så hadde jeg på ingen som helst måte brydd med om at han har mislykkes med sitt liv til de grader. Men det er at han er en forkynner og Pastor i Karmøy Apostoliske Menighet. Han skal være et forbilde for andre, men lever etter hva Guds ord sier i hor (synd) med å være gjengiftet som en kristen.





Skal troende tas spesielle hensyn til da de er så svake i troen? Og skrøpelige etc.?

Hørte en historie jeg vil gjengi. Det var en bussjåfør, en kollega av meg som stoppet for to jenter på ca. 10 år i en fotgjengerovergang. Bakfra kom en bil i full fart som kjørte på disse jentene som begge ble heldigvis kun slått bevistløse etter de ble kastet opp i været. Bussjåføren spurte da bilisten hva han holdte på med, og det med god grunn. Men kona kom bestyrtede til å sa at han ikke måtte tales hardt til da han hadde pacemaker. Slutter historien her.

Rettesnor for en troende er kun en ting: Guds ord!

Jeg vet at det er troende mennesker som blir «ledet» av synsing, føling, profetier og alt annet. Men det avgjørende er og forblir en ting, hva sier skriften!

Guds Ord er menighetens og den kristne eneste og fullkomne rettesnor for tro, liv og lære.

Guds ord er rettesnor for livet både i menigheten, familien og samfunnet. Vi vil søke veiledning i Guds ord til å leve et liv som i alle ting er etter Guds vilje. Guds ord er levende og virkekraftig (Hebr. 4,12). Det minner oss om vår synd og peker samtidig på at når vi bekjenner syndene våre får vi tilgivelse fra Jesus og kraft til et nytt liv. Guds ord er en kilde til inspirasjon og styrke i alle livets forhold. Jesus har sagt at ved å bli i hans ord, blir vi værende i fellesskap med han. Bibelen er Guds ord, og vi trenger Den hellige ånds hjelp for å tolke og forstå Ordet. Det er avgjørende for vekst og utvikling at Guds ord forkynnes rett og gjøres relevant for vår tid og for ulike aldersgrupper. Vi har alle et ansvar for å ta til oss av forkynnelsen, og prøve den i lys av Guds ord.

Skal vi som troende stilles oss overfor verdens synder på samme måte når kristne synder?

1 Kor. 5. 9 Jeg skrev i brevet til dere at dere ikke skal ha noe å gjøre med folk som lever i hor. 10 Jeg mente ikke alle i denne verden som driver hor eller er grådige, eller er ransmenn og avgudsdyrkere. Da måtte dere jo gå ut av verden. 11 Det jeg mente med det jeg skrev, var at dere ikke skal omgås en som kalles bror, og som likevel lever i hor eller er grådig, eller som er en avgudsdyrker, spotter, drukkenbolt eller ransmann. Slike skal dere heller ikke spise sammen med. 12 Hva har jeg med å dømme dem som står utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere skal dømme? 13 Dem som står utenfor, skal Gud dømme. Få da den onde bort fra dere!

Her står det rett frem at vi skal ikke dømme verden, men kun innad i menigheten. Derfor er vårt hovedanliggende å sette standarden i menigheten, ikke i verden!

Her er noe jeg skrev for flere år siden: Bibelens mest misforståtte og feiltolkede skriftsted av troende?!

Rom.7.1. Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! 2 Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom, og i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere. 3 Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? 4 Eller hvordan kan du si til din bror: 'La meg ta flisen ut av øyet ditt', når det er en bjelke i ditt eget øye? 5 Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av din brors øye.

Jeg har hørt utallige ganger at en ikke skal dømme.

Men er det dette Jesus sier? Nei!

Det Jesus sier er at en først skal ha rent mel i posen selv. Først da har man rett å dømme, ikke før.

Det sammenfatter også med flere andre skriftsteder. Jesus sier om hvem som skal kalles stor i Guds rike. Matt.5. 19 Den som opphever et eneste av disse minste budene og lærer menneskene å gjøre dette, skal regnes som den minste i himmelriket. Men den som holder dem og lærer andre å gjøre det samme, skal regnes som stor i himmelriket.

Videre i Matt.23.2 «På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne. 3 Alt det de sier, skal dere derfor gjøre og holde. Men det de gjør, skal dere ikke rette dere etter. For de sier ett og gjør noe annet.

Vi møter først her at Jesus lovpriser de menneskene som lærer som de preker i motsetning til fariseerne. Som prekte rett men som levde motsatt.

Hele skriften gir et samlet vitnesbyrd om at vi skal bedømme, spesielt på det åndelige område. Vi skal sågar dømme engler også.

Men skriften, ikke minst Jesus påpeker at forutsetningen for dette er å leve og vandre i lyset selv. Da får en lov også å påpeke andre ting. Men det heter i ordtaket; for mye og for lite skjemmer. Slik er det med alt, derfor skal vi også veie våre ord med omhu. Men å nekte andre å dømme er ikke bibelens lære. Guds ord sier i 1. Kor.2.5 Men det mennesket som har Ånden, kan dømme om alt, og selv kan det ikke bedømmes av noen.

Den som har Ånden og vandrer selv i samsvar med Guds ord kan og skal bedømme hva som er fra Gud og i samsvar med skriften og ikke. Men det er også godt å vite i denne sammenheng at vi alle ser stykkevis og delt.

Sluttkommentar:

Det er helt åpenbart at vi ikke skal dømme verden, men innad i menigheten.

Kardinal synden for ikke troende er ikke hva de gjør eller ikke gjør, men at de ikke tror på Jesus. Derfor sier Jesus:

Joh 16.9 "Synden er at de ikke tror på meg," (NO78)

(NB88 oversettelsen: "Joh 16:8f 8 Og når han (han = Den Hellige Ånd. Red.kom) kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom: 9 Om synd, fordi de ikke tror på meg." )

Men for troende, er det mange synder som må tas hensyn til. Vi skal stadigvek avlegge oss det gamle menneske og ikle oss det nye menneske. Dette er helliggjørelse, noe som varer hele livet.

Rettferdiggjørelsen bringer meg i et rett forhold til Gud som dommer. Gjenfødelsen bringer meg i et rett forhold til Gud som Fader. Helliggjørelsen bringer meg i et rett forhold til Gud som Herre. Rettferdiggjørelsen taler om Kristus for meg. Gjenfødelsen taler om Kristus i meg. Helliggjørelsen taler om Kristus gjennom meg. Rettferdiggjørelsen gir meg en ny stilling for Gud. Gjenfødelsen gir meg en ny natur fra Gud. Helliggjørelsen gir meg en ny vandring med Gud. Helliggjørelsen har sitt utgangspunkt i rettferdiggjørelsen, og sitt mål i herliggjørelsen. Rettferdiggjørelsen er altså helliggjørelsens forutsetning. Først liv i Gud, så liv med Gud. Helliggjørelsen handler om den troendes vandring med Gud i denne verden. Helliggjørelsen har med den etiske siden å gjøre ved vårt praktiske kristenliv.

Hellighet hører med til Guds vesen. Han er den tre ganger hellige Gud. «Like fullt er du hellig, du som troner over Israels lovsanger» (Sal. 22,4). Han er høyt opphøyet over alt og alle, og atskilt fra alt som har med synd og urenhet å gjøre. Han er syndfri og fullkommen. Absolutt ren og god. Alene gjennom forløsningen i Kristus Jesus kan han ha samfunn med menneskenes barn. Jes. 57,15.

Hellighet hører også med til Guds barns karakter. Guds hellighet skal gjenspeiles i hans folk. 1 Pet. 1,14-16. Begrepet «hellighet» minner oss om to ting: A. Atskilt fra synd og urenhet. B. Innviet til Gud. Satt til side for Guds bruk. Å leve hellig vil ikke si å leve isolert, men å leve annerledes.

Helliggjørelsens to sider

A. Stilling. B. Tilstand. Det objektive og det subjektive. Det tilregnede og det tilegnede. Det vi er og det vi blir. Alle troende er hellige i Kristus Jesus. »Ved denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle» (Hebr. 10,10). Helliggjørelse er ingen prestasjon. Vi skal ikke prøve å leve hellig for å bli hellig. Som frelste mennesker er vi hellige for Gud i kraft av Kristi enestående og fullkomne offer. Gud har selv sørget for at hans folk, på grunnlag av Kristi fullbrakte verk, er absolutt hellig. 1 Kor. 1,2. Vi er hellige i kraft av Kristi helligelse for oss. Joh. 17,19. Når det gjelder vår stilling i Kristus, er vi uavbrutt i besittelse av en helliggjørelse som tilfredsstiller Gud. »… han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning» (1 Kor. 1,30).

Alle troende er kalt til å leve et hellig liv. »For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggjørelse» (1 Tess. 4,7). I samme grad som vi erkjenner denne vår høye, verdige stilling i Kristus vil vi virkeliggjøre den praktiske helliggjørelse, og etterkomme formaningen om å jage etter helliggjørelse. Det vil si å innvie vårt liv for Ham.

I helliggjørelsen er det grader og utvikling. Helliggjørelsen er et fremadskridende verk i de troende. Det er en livsprosess, idet den pågår hele livet, all den tid vi lever som kristne i denne verden. Ingen oppnår moralsk fullkommenhet før forløsningens dag. Det er en forvandlingsprosess, som omfatter vår personlighet og, karakter. Forstand, følelse og vilje skal bringes inn under Åndens herredømme. Ja, også legemet skal helliges, ved å tjene Åndens nye liv i oss. Være et redskap i Mesterens hånd til å utføre hans gode vilje med oss. Helliggjørelsen er en Kristusaksjon i oss ved Den Hellige Ånd. Til stadig større likhet med Guds Sønn. Det gamle menneskets gjerninger skal dødes, og det nye mennesket skal åpenbares. Rom. 6,19-22. «En kristen helliggjøres ikke gjennom anstrengelse, ikke gjennom arbeide. Den kristne helliggjøres gjennom liv. Ikke gjennom sitt eget liv, men gjennom Kristi liv» (Lyder Engh). Helliggjørelsens store hemmelighet ligger derfor i å bli i Jesus. «Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg. Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre» (Joh. 15,4-5).

Helliggjørelsen er Herrens sak. Det er Han som helliggjør. Hengivelsen er vår sak. Det er vårt ansvar å la oss helliggjøre. Stille oss disponible for den Herre som har frelst oss. Rom. 12,1-2. I helliggjørelsen skjer en dypere vekst i nåde og kjennskap til Kristus. Vi bærer Åndens frukt og gjør gode gjerninger. I helliggjørelsen får vi se Herren i Ordets speil. 2 Kor. 3,18. Helliggjørelsen skjer ved daglig etterfølgelse av Kristus. Den viser seg også utad i kjærlighetens tjeneste for våre medmennesker.

Vi helliggjøres ved Guds Ord og Guds Ånd.

«Hellige dem i sannheten! Ditt ord er sannhet» (Joh. 17,17). »…for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i Ordet» (Ef. 5,26). Jfr. også 2 Tess. 2,13; Tit. 3,5; 1 Pet. 1,2. Når Ånden får anvende Ordet på våre sjeler, renses og helliges vi i vår vandring. Ved tro og lydighet får Herren gjøre sin gjerning dypt i våre sjeler. La oss stille oss til rådighet for Den Hellige Ånd som bor i oss. La Ham gjennom Ordet få rense oss fra all urenhet på kjød og ånd, så vi fullender vår helliggjørelse i gudsfrykt (2 Kor. 7,1). Av stor betydning er det også å «holde trolig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene» (Ap.gj. 2,42).

Helliggjørelsens hjerteslag er å være grepet av Kristus. Fil. 3,12-14. Når våre øyne er vendt mot Herren får vi se alle ting i det rette lys. Et Kristuspreget og Kristusgrepet menneske er et hellig menneske som søker å leve sitt liv til Guds ære.

«Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomme, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme! Han er trofast som kalte dere, han skal og gjøre det» (1 Tess. 5,23-24).

Relaterte linker:
http://blog.janchristensen.net/
http://janchristensen.net/
http://the-heavenly-blog.janchristensen.net/