søndag 30. september 2012

Nr. 482: Bønnens mangfold, muligheter og veier!

Nr. 482:

Bønnens mangfold, muligheter og veier!

Salme 103. 7 Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn.

Bønn er det indre skjulte livet med Gud som både kan utrykkes i ord, tanker, følelser og i vår underbevissthet. Gud ser alt, da han vet hva vi trenger til enn før vi ber ham om det, men allikevel vil han at vi skal legge alt frem for ham i Jesu navn. Bønn er den troendes åndedrett



Bønn er like mye takk, som begjæring og sukk!

Fra mine bibelkommentarer Filipenser brevet 4. 6 Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk! Å være bekymret er menneskelig men det er synd. Gud har omsorg for oss. Legge alt innfor Gud, skriv det gjerne ned (Jesaja 37). Jeg kan vitne om tusener bønnesvar, store som små. Men jeg har fremdeles mange behov og også uforløste bønnesvar. Hvorfor svarer Gud enkelte ganger og andre ganger ikke? Ved å be åpner en opp for Gud i livet sitt og til andre. Derfor be regelmessig og vær velholden, ikke gi opp så lett. Bønnesvaret er på vei, hold bare ut en liten tid til. 7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. En himmels glede og en himmels fred skal senke seg ned over og i oss. Vi trenger ikke å mase på Gud hver gang vi henvender oss til ham. Han vil lytte og gi oss det vi ber om. Det er bevarende å be og være aktiv som kristen. Åndelig lathet skaper mye frustrasjon og aggresjon. Be, lese Guds ord og være en aktiv møtegjenger skaper fred og glede, så sant en gjør det for Herren.

Lovprisning er like rett og godt som sukk og nødrop til Gud, og motsatt!

Å lese Salmene i Guds ord er en sann festreise for en troende. Der finner vi oss selv, det er som våre liv er skrevet på forhånd. Akkurat som livet er mangfoldig og skiftende, slik er også vår omgang med Gud. Vi kan erfare at morgenen begynner med sukk, kan fortsette med bønn og kvelden avsluttes med takk. Eller det kan være motsatt, morgenen begynner med takk og avsluttes med sukk og nødrop. Alt er like «riktig», bare det kommer fra hjerte og det er naturlig. Her er eksempler på bønn i salmene:

Sal 17:1 En bønn av David. Hør, Herre, på rettferdighet, merk på mitt klagerop, vend øret til min bønn fra leber uten svik! Sal 102:18 Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn. Sal 102:2 Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig! Sal 102:1 En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn. Sal 90:1 En bønn av Moses, den Guds mann. Herre! Du har vært oss en bolig fra slekt til slekt. Sal 88:14 Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte. Sal 109:4 Til lønn for min kjærlighet stod de mig imot, enda jeg er bare bønn. Sal 119:170 La min inderlige bønn komme for ditt åsyn! Frels mig efter ditt ord! Sal 142:1 En læresalme av David, da han var i hulen, en bønn. Sal 143:1 En salme av David. Herre, hør min bønn, vend øret til mine inderlige bønner, svar mig i din trofasthet, i din rettferdighet, Sal 141:5 La en rettferdig slå mig i kjærlighet og tukte mig! For sådan hodeolje vegre mitt hode sig ikke! Varer det enn ved, så setter jeg min bønn imot deres ondskap. Sal 141:2 La min bønn gjelde som røkoffer for ditt åsyn, mine henders opløftelse som et aften-matoffer! Sal 88:3 La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop! Sal 109:7 Når han dømmes, da la ham gå ut som skyldig, og la hans bønn bli til synd! Sal 86:1 En bønn av David. Bøi, Herre, ditt øre, svar mig! for jeg er elendig og fattig. Sal 42:9 Om dagen sender Herren sin miskunnhet, og om natten er hans sang hos mig, bønn til mitt livs Gud. Sal 54:4 Gud, hør min bønn, vend øret til min munns ord! Sal 39:13 Hør min bønn, Herre, og vend øret til mitt rop, ti ikke til min gråt! for jeg er en fremmed hos dig, en gjest som alle mine fedre. Sal 35:13 Og jeg, jeg klædde mig i sørgeklær, da de var syke; jeg plaget min sjel med faste, og min bønn vendte tilbake til min barm. Sal 6:10 Herren har hørt min inderlige begjæring, Herren tar imot min bønn. Sal 55:2 Vend øret, Gud, til min bønn, og skjul dig ikke for min inderlige begjæring! Sal 61:2 Hør, Gud, mitt klagerop, merk på min bønn! Sal 84:9 Herre, Gud, hærskarenes Gud, hør min bønn! Vend øret til, Jakobs Gud! Sela. Sal 4:2 Når jeg roper, da svar mig, min rettferdighets Gud! I trengsel har du gitt mig rum; vær mig nådig og hør min bønn! Sal 80:5 Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn! Sal 69:14 Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet! Sal 66:20 Lovet være Gud, som ikke avviste min bønn og ikke tok sin miskunnhet fra mig! Sal 86:6 Vend øret, Herre, til min bønn, og merk på mine inderlige bønners røst!

Takk og lovprising skal aldri settes opp imot bønn og nødrop til Gud, alt hører med i et sunt og normalt kristenliv

Bønn er å få dekket sine behov hos en Allmektig Gud!

Fra mine bibelkommentarer Filipenser brevet 4. 19 Så skal min Gud, han som er så rik på herlighet i Kristus Jesus, gi dere alt dere trenger. Dette skriftstedet er et av de flotteste i hele bibelen. Det taler om Guds uendelige rikdom. Han skal gi av sin rikdom. Til mer Gud gir ut til mer har han å gi. Det er et hav av uendelighet. Vi har løfter om å få alt det vi trenger til ånd, sjel og legeme. 20 Vår Gud og Far være ære i all evighet! Amen. Paulus hadde en Jødisk og bibelsk forståelse på Gud Fader, han skal ha all ære for all evighet. Etter 1000 årsriket og dommen for den hvite trone skal Jesus gi riket tilbake til Faderen. 1. Kor.15. 27 For alt la han under hans føtter. Når det står alt, er det klart at Gud er unntatt. Det er jo Gud som legger alt under ham. 28 Men når alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg Gud som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.

Bønn er også Guds måte for å oppdra oss på og at vi skal lære Ham å kjenne og oss selv å kjenne

Jeg er overbevist at vi troende får alltid bønnesvar, men et nei, vent, eller at vi får bønnesvaret omkledd er alt fordi han elsker oss og vil oss alt godt!

Salmene i det Gamle Testamente er en utømmelig kilde og berikelse for den bedende og lovprisende troende

Det er en bok i bibelen, eller 150 salmer i det Gamle Testamente som er uvurderlig og slik til en berikelse for en troende, de viser oss hvordan vi kan forvente og har det som en troende i denne verden i vår bønneomgang med Gud. Der alle forhold ved vårt liv kommer frem og til utrykk i salmene. Les dem, gjerne daglig, studer dem. La hovedfokuset alltid være Gud, ikke deg selv eller andre mennesker. Forvent bønnesvar, takk Gud for alt og vær glad. Du er på vei til Det Nye Jerusalem for å møte Jesus og Gud den Allmektige! Bedre enn det er det komplett umulig å få det!

Fra mine bibelkommentarer Hebreerbrevet 5. 7 Den gang Jesus levde på jorden, bad og bønnfalt han med høye rop og tårer ham som kunne berge ham fra døden, og han ble bønnhørt fordi han var gudfryktig. I Getsemane hage ser vi hvor undergivende Jesus var Faderens vilje. Faderen hadde selv bestemt at Jesus hans egen Sønn skulle dø for hele menneskeslektens synd! Men for Jesus – som menneske – var det en kamp å gjennomføre det. 8 Enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led. Jesus var den første Faderen skapte og som den enste er ham selv lik. Men allikevel måtte og han stilte seg villig. Først for å behage Faderen, dernest for å lide og dø for oss. 9 Da han hadde nådd fullendelsen, ble han opphav til evig frelse for alle dem som adlyder ham; Men kampen, forsmedelsen og alt som var kampfullt tok slutt på korset. Etter korset fulgte opphøyelsen som gikk i to avdelinger. Oppstandelsen og himmelfarten. Gjennom alt dette har han tilveiebrakt en fullkommen frelse for alle. 10 Gud hadde da gitt ham navnet Øversteprest på Melkisedeks vis. Men allerede fra før skapelsen var Jesus forutbestemt til å være alt dette som Paulus her nevner. Joh. e. 17. 5 Og nå ber jeg at du, Far, vil gi meg den herlighet som jeg hadde hos deg før verden ble til.

For oss troende går det oppover, fremover og hjemover

Som regel er vårt største problem i livet selvopptatthet og selvtilfredsstillelse, derfor er det om å ha blikket festet på Jesus, selv i prøvelsens tid. Fokuset er Jesus, selv når vi har vanskeligheter som er så store som et fjell. Da får vi regne med ham som er over fjellene, det er Gud selv!

Fra mine bibelkommentarer Hebreerbrevet 12. 1. Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss, Denne skyen av vitnet er alle som har gått forut oss og som har stått ut løpet og kampen. De heier oss frem i dag slik at vi også skal nå målet; sluttfrelsen. Da skal vi legger av det som tynger, det kan være mye som også ikke er direkte er synd. Og synden vil 100 % sikker ødelegge for oss på troens vei. Holde ut taler om at kristenlivet er mer som et maraton løp å regne enn et 100 m løp! 2 med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset uten å bry seg om vanæren, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone. Vi har lest om mange troshelter men de er alle mennesker med begrensninger og feil og mangler som oss alle. Eneste som vi hele tiden i alle deler kan ha som forbilde i alle ting er Herren Jesus. Jesus tålte lidelse siden ved Guds livet deretter kom opphøyelsen. Slik er han et forbilde og eksempel for oss alle. Med blikket fester på Jesus er også bevarende i kristenlivet, mennesker skuffer og svikter. Også en selv gjør det dessverre enkelte ganger. 2. Tim. 2. 13 Er vi troløse, så er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv. 3 Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse. Tenk på ham sier artikkel forfatteren. Det er sunt og rett å tenke på Jesus. Og vi skal også la hans ord bo rikelig iblant oss. Vi blir trette og kan gå lei. Da skal vi la fokuset være Kristus og ikke oss selv. Motstand må vi regne med. Og bli motløs også, da er løsningen på dette som alle andre områder i kristenlivet. Jesus og ha blikket og tanken kretset rundt ham. 1. Kor. 1. 30 Dere er hans verk ved Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning, 31 for at den som roser seg, skal rose seg av Herren, slik det står skrevet.

Sluttkommentar: Lovsangs kor er veldig ofte masete og monotont, hvorfor? Fordi en gjør den samme bevegelsen mot Gud hele tiden, det er dette som også bibelen advarer imot. Vi skal være naturlige, hengivne og overgitt Gud og komme innforbi Ham med alt, våre gleder og nederlag. Alt hører han, bare det kommer fra hjerte og vi kommer innforbi den eneste sanne Gud i Jesu navn!

Relaterte linker: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=bonnen-nokkelrollen-i-den-troendes-liv http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=formes-ved-bonn. http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-508-nar-det-skjer-falske-bnnesvar.html http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-507-hvordan-erfare-bnnesvar-er-det.html

lørdag 29. september 2012

Nr. 481: Når det skjer «falske» bønnesvar, hvem står bak det og hva da?!

Nr. 481:

Når det skjer «falske» bønnesvar, hvem står bak det og hva da?!

"Ikke alle som sier til meg: "Herre, Herre," skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske fars vilje. Mange skal si til Meg på den dag: "Herre, Herre, har vi ikke profetert i Ditt navn, drevet ut demoner i Ditt navn og gjort mange kraftgjerninger i ditt navn? Men da skal jeg bekjenne for dem: «Jeg har aldri kjent dere. Gå bort fra Meg, dere som driver med lovløshet! «Matt. 7:21-23 (Lovløshet fra gresk: anomia.) Bibel forlaget, 1995 oversettelsen.

Det er mange som ber og får bønnesvar, det er ikke dermed sagt at det er mennesker som Gud finner behag i da han lar det regne over både gode og onde. Pastor Jan Hanvold håver inn ca. 100 millioner av kristenfolket i Norge, men når en blind leder en blind faller de begge i grøften sa Jesus, la derfor alltid Guds ord være rettesnor for liv og lære, alt annet er et falsum og et bedrag!



Fra mine bibelkommentarer Hebreerbrevet 6. 7 Den jord som drikker regnet som ofte faller på den, og bærer grøde til gagn for dem som dyrker den, får velsignelse fra Gud. Selv om en ikke blir straffet med en gang så ligger dommen og venter. Gud er sjenerøs og lar sin velsignelse også ”ramme” alle! 8 Men den jord som bærer torn og tistel, er til ingen nytte. Forbannelsen er ikke langt borte, og det ender med at den blir svidd av. Her maner forfatteren om å ikke være uten frukt. Før eller siden vil deres valg få konsekvenser. Kristus er oppfyllelsen av alt det gamle testamente og Jødedommen pekte frem i mot. Det vil aldri komme noen bedre enn Kristus.

Gud lar det regne over både gode og onde

Matt. 5. 45. forat I kan bli eders himmelske Faders barn; for han lar sin sol gå op over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige.

Men alt godt er fra Gud, og alt ondt er fra Satan

Joh. e. 10. 10 Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod.

Jakob 1. 17 All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge.

Dette er selvfølgelig vanskelig da Gud også gir «bønnesvar» til de onde, ikke bare de gode!

Dette er et innfløkt og veldig stort tema, da Gud er så utrolig god og generøs. Han lar sin sol, velsignelser og alt godt bli alle til del, selv de onde. Men så er det et stort alvor som ligger bak, alle skal gjøre Gud regnskap en dag. Da er det kun en ting som teller, om vi har tatt imot Jesus i vårt hjerte og lever rett. Alt annet holder ikke. Vår rikdom og våre «bønnesvar» er ikke nødvendigvis en forsikring på noen som helst måte, selv om bibelen oppfordrer oss til å be og forvente bønnesvar.

De som lever i lovløshet og til og med kanskje har opplevd tegn, under og mirakler, vil kunne gå fortapt

Slike forkynnere som vi i dag ser med Todd Bentley, Jan Hanvold, Jan Åge Torp og mange, mange andre lever i lovløshet. Men opplever de noe med Gud og tegn, under og mirakler er det bare til forvirring og villedelse!

Vi har mange eksempler i skriften at Gud har gjort under og det har skjedd overnaturlige ting med og for mennesker selv om de ikke har levd rett, både i GT og NT

Jeg kunne tatt mange, mange eksempler. Men for korthets skyld tar jeg med kun to, et i fra GT og et i fra NT.

4 Mosebok 20. 7 Og Herren talte til Moses og sa: 8 Ta staven og kall menigheten sammen, du og Aron, din bror, og I skal tale til klippen midt for deres øine, så skal den gi vann fra sig; således skal du la vann strømme ut av klippen for dem og gi både menigheten og dens buskap å drikke. 9 Da tok Moses staven som lå foran Herrens åsyn, således som Herren hadde befalt ham. 10 Og Moses og Aron kalte menigheten sammen foran klippen, og han sa til dem: Nu, I gjenstridige! Mon vi kan la vann strømme frem for eder av denne klippe? 11 Så løftet Moses sin hånd og slo med sin stav to ganger på klippen; da strømmet der meget vann ut, så både menigheten og dens buskap fikk drikke. 12 Men Herren sa til Moses og Aron: Fordi I ikke trodde på mig og ikke helliget mig for Israels barns øine, derfor skal I ikke føre dette folk inn i det land jeg har gitt dem.

Gud sa til Moses at han skulle tale, ikke slå på Klippen som er et bilde på Kristus. Første gang Gud talte til Moses skulle han slå, men andre gang skulle han tale. Jesus skulle kun dø en gang, ikke flere ganger. Men selv om Moses var ulydig, og gjorde stikk i strid med Herrens befaling. Så skjedde underet, vi leser: «da strømmet der meget vann ut, så både menigheten og dens buskap fikk drikke». Legg merke til at Moses måtte betale konsekvensen for sin ulydighet, men underet skjedde. At det skjer under eller ikke under, det trenger ikke automatisk fortelle at vi har det rett eller feil med Gud. Gjør vi alt i overstemmelse med Guds ord? Det er det som er det avgjørende, ingenting annet holder for den levende Gud.

Ap. gj. 8. 8 Og det blev stor glede der i byen. 9 Men der var en mann ved navn Simon, som før hadde gitt sig av med trolldom i byen og satt folket i Samaria i den største forundring, for han sa sig selv å være stor; 10 ham gav de akt på, både små og store, de sa: Han er Guds kraft som kalles den store. 11 Men de gav akt på ham fordi han i lang tid hadde satt dem i forundring ved sine trolldomskunster.

Simon Trollmannen kunne blant annet fly og holde seg svevende opp i luften. Her fra Wikipedia: De faktiske, kjente omstendighetene rundt Simons liv og gjerning er få, og er preget av at kirkefedrene utviklet historien om ham til er arketypisk kjetterrolle. Epifanius fremstiller ham i Panarion som begynnelsen og roten til det mangegreinede treet som utgjorde gnostisismen. I henhold til de apokryfe Petersaktene møttes apostelen Peter og Simon på Forum Romanum i Roma hvor de konkurrerte i mirakler og magi; Peter vant og Simon omkom da han flyktet. Mytestoffet om Simon levde lenge, og bidro blant annet til Faustmyten (sitat slutt). Jeg tror på under, men å følge under, det er villedende. Men skriften taler om at under skal følge Ordets forkynnelse, ikke omvendt.

I endens tid skal det oppstå mange falske profeter og messiaser, selv Satan skal få ild til å fare ned fra himmelen og mange andre overnaturlige ting skal skje!

Matt. 24. 24 For falske messiaser og falske profeter skal opstå og gjøre store tegn og under, så at endog de utvalgte skulde føres vill, om det var mulig.

Fra mine bibelkommentarer Johannes Åpenbaring 13. 11 Da så jeg et annet dyr; det steg opp av jorden. Det hadde to horn som et lam, men talte som en drake. Et annet dyr er den Falske Profet. Det hadde to horn som et lam men talte som en drage. Vi leser om de Falske Profeten i Matt. 7 og møter en slående likhet. Det finnes mange forbilder på den Falske Profet som Paven i Roma, forkynnere innforbi karismatiske menigheter, Mormon Prester og mange andre. 12 All den makt det første dyret har, bruker det andre dyret etter oppdrag fra det første. Det får hele jorden og dens folk til å tilbe det første dyret – det som hadde fått sitt banesår leget. Akkurat som Jesus var avhengig av den Hellige Ånd er Antikrist avhengig av den Falske Profet for å lure og bedra menneskene. Han imiterer Jesus da til det onde og sin fordel. 13 Det gjør store under, lar til og med ild falle ned fra himmelen på jorden, like for øynene på folk. Den falske Profet gjør under akkurat som trollmennene i Egypt på Moses tid. Alt for å få menneskene bort fra troen på den levende og sanne Gud og til Antikrist. 2. Tim. 3. 8 Som Jannes og Jambres satte seg opp imot Moses, setter disse mennene seg opp imot sannheten. De har fått sin dømmekraft ødelagt, og verken de eller deres tro holder mål. 9 Men nå skal de ikke ha mer fremgang, for det skal bli klart for alle hvor vettløse de er, slik det også gikk med Jannes og Jambres. 14 Det forfører dem som bor på jorden, med de tegn det får makt til å gjøre i dyrets tjeneste. Og det sier til jordens folk at de skal lage en billedstøtte til ære for dyret – det som var såret med sverd, men livnet til. Vi har flere eksempler på både i Guds ord og i historien av en billedstøtte er blitt reist for enehersker og den som krever tilbedelse av seg selv. I Daniel kap 3 og kap 6 leser vi om dette. Og i historien om Keiseren i Rom det samme. Og andre mennesker som blir tilbedt er like ubibelsk og blasfemisk. Maria-tilbedelse: Det kanskje beste beviset på at Maria-tilbedelse utviklet seg fra den gamle dyrkingen av den hedenske modergudinnen, kan sees i det faktum at i hedensk religion ble moren tilbedt like mye (eller mer) som hennes sønn! Dette gir oss et enestående spor til å hjelpe oss til å løse Babylons mysterium i dag! Sann kristendom lærer at Herren Jesus - og HAN alene - er veien, sannheten og livet; at bare HAN kan tilgi synd; at bare HAN, av alle jordens skapninger, har noensinne levd et liv som aldri var tilsølt av synd; og HAN skal tilbes - aldri hans mor. Men romersk katolisisme - idet den viser den innflytelse hedenskapet har hatt i dens utvikling - opphøyer på mange måter MOREN også. En kan reise verden rundt, og enten det er i en veldig katedral eller i et landsbykapell, så har statuen av Maria en viktig posisjon. Når "rosenkransen" fremsies, blir "Ave Maria" gjentatt ni ganger så ofte som "Fader vår". Katolikkene lærer at poenget med å be til Maria er at hun kan bringe bønnen til sin sønn, Jesus. Og siden hun er hans mor, vil han svare på anmodningen for hennes skyld. Konklusjonen blir at Maria er mer medfølende, forståelsesfull og nådig enn hennes sønn Jesus. Sannelig er dette i motsetning til Skriften! Likevel har denne idéen ofte blitt gjentatt i katolske skrifter. En fremtredende romersk-katolsk forfatter, Alphonsus Liguori, skrev utførlig om hvor mye mer effektive bønner er som rettes til Maria i stedet for til Kristus. Liguori ble forøvrig kanonisert som en "helgen" av Pave Gregor den 14. i 1839, og ble erklært for å være en "doktor" i den katolske Kirken av Pave Pius den niende. I et stykke av hans skrifter beskrev han en tenkt scene hvor en syndig mann så to stiger som hang ned fra himmelen. Maria var på toppen av den ene; Jesus var på toppen av den andre. Da synderen forsøkte å klatre opp den ene stigen, så han Kristi sinte ansikt og falt beseiret ned. Men da han klatret opp Marias stige, kom han lett opp og ble hjertelig tatt imot av Maria som førte ham inn i himmelen og presenterte ham for Kristus! Da var alt i skjønneste orden. Historien skulle vise hvor mye lettere og mer effektivt det er å gå til Kristus gjennom Maria. Den samme forfatteren sier at den synder som drister seg til å komme direkte til Kristus, kan komme med frykt for hans vrede. Men hvis han vil be til Jomfruen, vil hun bare trenge å "vise" sin sønn "de bryster som ammet ham", og hans vrede vil straks stilne!2 Slik tankegang er i direkte konflikt med et bibelsk eksempel. "Salig er det morsliv som har båret deg", sa en kvinne til Jesus, "og det bryst som du har diet!" Men Jesus svarte: "Ja, salige er de som hører Guds ord og tar vare på det!" (Luk.11:27-28). Slike idéer om bryster var på den annen side ikke ukjent for dem som tilbad den hedenske moder-gudinnen. Bilder av henne har blitt gravd fram som ofte viser hennes bryster ekstremt ute av proporsjon i forhold til hennes kropp. I Dianas tilfelle, så er hun avbildet med så mye som hundre bryster for å symbolisere hennes fruktbarhet! Videre forsøk på å opphøye Maria til en herliggjort posisjon innenfor katolisismen kan man se i læren om "den ubesmittede unnfangelse". Denne læresetningen ble uttalt og definert av Pius den 9. i 1854 - at Den Velsignede Jomfru Maria "i det første øyeblikk av hennes unnfangelse... ble bevart forskånet for all flekk av arvesynd."3 Det skulle vise seg at denne læren bare er en fortsatt anstrengelse i å gjøre Maria mer lik gudinnen i hedenskapet, for i de gamle mytene ble det også trodd om gudinnen at hun hadde hatt en overnaturlig unnfangelse! Fortellingene varierte, men alle fortalte om overnaturlige begivenheter i forbindelse med hennes inntreden i verden, at hun var overlegen i forhold til vanlige dødelige, at hun var guddommelig. Litt etter litt ble det nødvendig å lære at Marias inntreden til denne verden også innebar et overnaturlig element, for at lærene om Maria ikke skulle synes mindreverdige i forhold til moder-gudinnen! Er læren om at Maria var født uten flekk av syndig tilbøyelighet bibelsk? Vi vil svare på dette med The Catholic Encyclopedia's egne ord: "Ingen direkte eller kategoriske og nøyaktige beviser for dogmet kan fremføres fra Skriften." Det blir i stedet påpekt at disse idéene var en gradvis utvikling innenfor Kirken.4 Akkurat her bør det forklares at dette er en grunnleggende, kanskje den grunnleggende forskjellen mellom den romersk-katolske holdningen til kristendom og det generelle protestantiske synet. Den romersk-katolske kirke har, som den selv innrømmer, lenge vokst og utviklet seg rundt en mengde tradisjoner og idéer som er overlevert fra kirkefedre gjennom århundrene, til og med trosoppfatninger overført fra hedenskapet hvis de kunne "kristnes", og også Skriften. Begreper fra alle disse kilder har blitt blandet sammen og utviklet for til slutt å bli dogmer på ulike kirkemøter. På den andre side var det synet den protestantiske reformasjon søkte å gjenopplive, at man skulle gå til selve Skriften som en sunnere basis for lære, med liten eller ingen vektlegging på de idéer som utviklet seg i senere århundrer. Hvis man går rett til Skriften, mangler ikke bare alle bevis for idéen om Marias ubesmittede unnfangelse - der er til og med bevis for det motsatte. Mens hun var et utvalgt redskap for Herren og var en gudfryktig og rettskaffen kvinne - en jomfru - så var hun like mye et menneske som et hvilket som helst annet medlem i Adams familie. "Alle har syndet og står uten ære for Gud (Rom.3:23), hvor det eneste unntaket er Jesus Kristus selv. Som alle andre trengte Maria en frelser, og innrømmet dette klart når hun sa: "Og min ånd fryder seg i Gud, min FRELSER" (Luk.1:47). Dersom Maria behøvde en frelser, så var hun ikke selv en frelser. Hvis hun trengte en frelser, da trengte hun å bli frelst, tilgitt og forløst - slik som andre. Faktum er at vår Herres guddommelighet ikke var avhengig av at hans mor var en slags opphøyd, guddommelig person. I stedet var han guddommelig fordi han var den enbårne Guds sønn. Hans guddommelighet kom fra hans himmelske Far. Idéen om at Maria var overlegen andre menneskelige skapninger var ikke Jesu lære. En gang nevnte noen hans mor og brødre. Jesus spurte: "Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?" Og han rakte sin hånd ut over sine disipler og sa: "Se, min mor og mine brødre! For DEN som gjør min Fars vilje, som er i himlene, han er min bror og søster og MOR" (Matt.12:46-50). Tydeligvis så er hver den som gjør Guds vilje klart på samme nivå som Maria. Hver dag fremfører katolikker over hele verden Ave Maria, Rosenkransen, Bønneklokken, Den Velsignede Jomfrus Litanier og andre bønner. Ved å multiplisere antallet på disse bønnene med antall katolikker som fremsier dem hver dag, har noen beregnet at Maria ville ha måttet høre på 46.296 bønner hvert sekund! Selvfølgelig kan ingen andre enn Gud selv gjøre dette. Likevel tror katolikker at Maria hører alle disse bønnene; og derfor må de nødvendigvis opphøye henne til et guddommelig nivå - enten det er bibelsk eller ikke! For å prøve å rettferdiggjøre den måten Maria har blitt opphøyd på, har noen sitert ordene fra Gabriel til Maria: "Velsignet er du blant kvinner" (Luk.1:28). Men det at Maria var "velsignet blant kvinner" kan ikke gjøre henne til en guddommelig person, for mange århundrer før dette ble en tilsvarende velsignelse uttalt over Jael, om hvem det ble sagt: "Priset framfor kvinner være Jael, kenitten Hebers hustru!" (Dommernes bok 5:24). Før pinse var Maria samlet sammen med de andre disiplene og ventet på løftet om Den Hellige Ånd. Vi leser at apostlene "alle holdt endrektig ved i bønn og påkallelse sammen med kvinnene og Maria, Jesu mor, og med hans brødre" (Apg.1:14). Typisk for katolske idéer om Maria, prøver denne illustrasjonen (hentet fra "the Official Baltimore Catechism5) å gi Maria en sentral posisjon. Men som alle som studerer Bibelen vet, så var ikke disiplene opptatt av Maria ved denne anledningen. De var opptatt med sin oppstandne og oppfarne KRISTUS, for han skulle utøse Den Hellige Ånds gave over dem. Vi legger også merke til i tegningen at Den Hellige Ånd (som en due) er synlig over henne! Likevel er det i følge Skriften bare én Ånden kom ned over i form av en due, nemlig Jesus selv, og ikke hans mor! På den annen side var den hedenske jomfrugudinnen ved navn Juno ofte representert med en due på sitt hode, likesom Astarte, Sybil og Isis var det!6 Videre forsøk på å forherlige Maria kan man se i den romersk-katolske læren om den evigvarende jomfruelighet. Dette er læren om at Maria forble en jomfru gjennom hele sitt liv. Men som "The Encyclopedia Britannica" forklarer, så ble ikke læren om Marias evigvarende jomfruelighet forkynt før omkring tre hundre år etter Kristi himmelfart. Det var ikke før Kirkemøtet i Chalcedon i år 451 at denne mytiske kvaliteten vant offisiell anerkjennelse fra Roma.7 Ifølge Skriften var Jesu fødsel resultatet av en overnaturlig unnfangelse (Matt.1:23), uten en jordisk far. Men etter at Jesus var født, fødte Maria andre barn - det naturlige avkom fra hennes samliv med Josef, hennes mann. Jesus var Marias' "førstefødte" sønn (Matt.1:25 KJV). Det betyr ikke at han var hennes eneste barn. Det at Jesus var hennes førstefødte barn kunne sannelig innebære at hun senere fikk et andre-født barn, kanskje et tredje-født barn osv. At det var tilfelle virker åpenbart, for navnene på fire brødre blir nevnt: Jakob, Joses, Simon og Judas (Matt.13:55). Søstre er også nevnt. Folket i Nasaret sa: "og er ikke alle hans søstre hos oss?" (vers 56). Ordet "søstre" er i flertall, selvsagt, så vi vet at Jesus hadde minst to søstre, og sannsynligvis flere, for dette verset snakker om "alle" hans søstre. Vanligvis, hvis vi refererer til bare to mennesker, ville vi si "begge", ikke "alle". Den underforståtte meningen er at det er minst tre søstre som blir henvist til. Hvis vi tenker oss tre søstre og fire brødre, Jesu halvbrødre og halvsøstre, ville dette gjøre Maria til mor til åtte barn. Skriften sier: "Josef...holdt seg ikke til henne inntil hun hadde født sin sønn, den førstefødte, og kalte hans navn JESUS" (Matt.1:25). Josef "holdt seg ikke til henne" før etter at Jesus var født, men etter det kom Maria og Josef sammen som mann og kone og de fikk barn. Idéen om at Josef bevarte Maria som en jomfru hele hennes liv, er klart ubibelsk. I løpet av frafallets tid, som for å identifisere Maria nærmere med moder-gudinnen, lærte noen at Marias kropp aldri så forråtnelse, at hun fysisk for opp til himmelen og nå er "himmelens dronning". Det var likevel ikke før i dette århundret (20. århundre) at læren om Marias "himmelfart" ble offisielt proklamert som en lære i Den romersk-katolske Kirke. Det var i 1951 at pave Pius den 12. proklamerte at Marias kropp ikke så forråtnelse, men ble tatt opp til himmelen. St.Bernards ord oppsummerer den romersk - katolske holdningen: "På den tredje dag etter Marias død, da apostlene var samlet rundt hennes grav, fant de den tom. Den hellige kroppen hadde blitt båret opp til det himmelske Paradis... graven hadde ingen makt over en som var ubesmittet… Men det var ikke nok at Maria skulle bli mottatt i himmelen. Hun skulle ikke bli en vanlig borger... hun hadde en verdighet som overgikk selv de høyeste erke-englenes verdighet. Maria skulle bli kronet til Himmelens Dronning av den evige Fader. Hun skulle få en trone ved sin Sønns høyre hånd...Nå - dag for dag, time for time ber hun for oss, oppnår miskunn for oss, beskytter oss mot fare, skjermer oss for fristelse,øser velsignelser ned over oss". Alle disse idéene om Maria Marias himmelfart henger sammen med troen på at hun fysisk for opp til himmelen. Men Bibelen sier absolutt ingenting om Marias himmelfart. Tvert imot så sier Joh.3:13: "Ingen er steget opp til himmelen uten han som er steget ned fra himmelen, Menneskesønnen, som er i himmelen" - Jesus Kristus selv. HAN er den som er ved Guds høyre hånd, HAN er den som er vår mellommann, HAN er den som øser ut velsignelser over oss - ikke hans mor! Nært knyttet til idéen om å be til Maria er et redskap som kalles rosenkransen. Den består av en kjede med femten sett av små kuler, hvor hvert sett er avmerket med en stor kule. Endene på dette kjedet er sammenføyd av en medaljong som bærer et avtrykk av Maria. Fra denne henger en kort kjede som har et krusifiks i enden. Kulene på rosenkransen er til for å telle bønner - bønner som blir gjentatt om og om igjen. Selv om dette redskapet er i utstrakt bruk innenfor Den romersk-katolske Kirke, er den tydelig ikke av kristen opprinnelse. Den har vært kjent i mange land. "The Catholic Encyclopedia" sier: "I nesten alle land møter vi noe slikt som bønne-tellere eller rosenkrans-kuler." Den fortsetter med å sitere en del eksempler, inkludert en skulptur i det gamle Ninive omtalt av Layard, av to vingede kvinner som ber foran et hellig tre, og hver av dem holder en rosenkrans. I århundrer blant muhammedanerne har en kule-streng bestående av 33, 66 eller 99 kuler, blitt brukt for å telle Allahs navn. Marco Polo, i det trettende århundre, ble overrasket over å oppdage at kongen av Malabar brukte en rosenkrans av dyrebare stener for å telle sine bønner. Sankt Francis Xavier og hans følgesvenner ble likeledes overrasket over å se at rosenkranser var over alt kjent av Japans buddhister.9 Blant fønikerne ble en sirkel av kuler som minner om en rosenkrans benyttet i dyrkelsen av Astarte, modergudinnen, omkring 800 år f.Kr.10 Denne rosenkransen kan sees på noen tidlige fønikiske mynter. Brahman'ene har fra tidlige tider brukt rosenkranser med titalls og hundrevis av kuler. De som tilber Vishnu gir sine barn rosenkranser med 108 kuler. En lignende rosenkrans blir brukt av millioner av buddhister i India og Tibet. Shiva-tilbederen bruker en rosenkrans som han gjentar, om mulig, alle de 1008 navnene på sin gud på.11 Kuler for telling av bønner var kjent i det asiatiske Grekenland. Det var hensikten, i følge Hislop, med halskjedet som sees på statuen av Diana. Han påpeker også at i Roma var noen av halskjedene som kvinnene bar, benyttet for å telle eller huske bønner. De ble kalt monile, som betyr "påminner".12 Den mest gjentatte bønnen og hovedbønnen til rosenkransen er "Ave Maria" som er slik: "Vær hilset Maria, full av nåde, Herren er med deg; Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er ditt livs frukt, Jesus. Hellige Maria, Guds Mor, be for oss syndere, nå og i dødens stund, Amen." "The Catholic Encyclopedia" sier: "Der er få eller ingen spor av Ave Maria som en godkjent oppbyggelig formulering før rundt år 1050."13 Den fullstendige rosenkransen innebærer å repetere Ave Maria 53 ganger, Fader vår 6 ganger, 5 mysterier, 5 meditasjoner over mysteriene, 5 Ære være, og den apostoliske trosbekjennelse. Legg merke til at bønnen til Maria, Ave Maria, blir repetert nesten NI ganger så ofte som Fader vår! Er en bønn som er oppfunnet av mennesker og rettet til Maria ni ganger så viktig eller effektiv som den bønn Jesus lærte oss, rettet til Gud? De som dyrket gudinnen Diana (Artemis) gjentok en religiøs frase om og om igjen - "...og de skrek i omkring to timer: Stor er efesernes Artemis!" (Apg.19:34). Jesus talte om gjentatt bønn som en skikk som tilhørte hedningene. "Og når dere ber" sa han, "så ikke bruk unyt¬tige gjentagelser, slik hedningene gjør. For de tror de blir bønnhørt på grunn av sine mange ord. Vær derfor ikke lik dem. For deres Far vet hva dere trenger før dere ber Ham. (Matt. 6:7-13) I denne teksten fortalte Jesus sine etterfølgere rett ut at de IKKE skulle be en liten bønn om og om igjen. Det er betydningsfullt å merke seg at det var rett etter at han hadde gitt denne advarselen, faktisk i det neste verset, at han sa: "Derfor skal dere be slik: Vår Far, Du som er i himmelen,..." og gav disiplene det som vi kaller "Fader vår". Jesus gav denne bønnen som en motsats til den hedenske formen for bønn. Likevel blir romerske katolikker opplært til å be denne bønnen om og om igjen. Hvis denne bønnen ikke skulle gjentas om og om igjen, hvor mye mindre da en liten menneskegjort bønn til Maria! Det synes for oss som at det å lære utenat bønner for siden å gjenta dem gang på gang, lett kunne komme til å bli mer en "hukommelsestest" enn et spontant uttrykk for bønn fra hjertet. 15 Det fikk makt til å blåse liv i dyrets bilde, så det til og med kunne tale, og til å la drepe alle som ikke tilbad dyrets bilde. Dyrets bilde må være at Antikrist gjør seg bruk av all mulig datateknologi og alt annet moderne hjelpemidler for å ha kontroll over menneskene og samtidig få dem til å tilbe ham. De som ikke vil tilbe ham blir drept som vi leser om i Daniel 6. 13 Så gikk de fram for kongen og sa: «Konge, har du ikke sendt ut påbud om at enhver som i tretti dager ber til noen annen enn deg, konge, enten det er til en gud eller et menneske, han skal kastes i løvehulen?» Kongen svarte: «Jo, det står fast etter medernes og persernes ugjenkallelige lov.» 14 Da sa de til kongen: «Daniel, en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg eller det påbudet du har sendt skriv om. Tre ganger om dagen ber han sin bønn.» 15 Da kongen hørte det, ble han ille til mote og tenkte på hvordan han kunne redde Daniel. Helt til solnedgang gjorde han hva han kunne for å finne en utvei til å berge ham. 16 Da kom disse mennene farende inn til kongen og sa til ham: «Konge, husk det er lov hos mederne og perserne at ikke noe påbud som kongen har gitt og ingen beslutning som han har tatt, kan gjøres om igjen.» 17 Så befalte kongen at de skulle hente Daniel og kaste ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: «Måtte din Gud, som du stadig dyrker, frelse deg!» 18 De hentet en stein og la den over åpningen til hulen. Kongen forseglet den med sitt eget og sine stormenns segl, så det ikke kunne gjøres noen forandring med Daniel (stat slutt).

Døperen Johannes gjorde ingen under men han var den største profeten i GT da han pekte på Jesus, ingenting er større og viktigere enn det

Matt 11:11 Sannelig sier jeg eder: Nogen større enn døperen Johannes er ikke opreist blandt dem som er født av kvinner; men den minste i himlenes rike er større enn han.

Tenk, han som gjorde «minst» av alle, verdsatte Jesus «høyest». Her har vi alle noe å lære, og det forteller oss atter igjen. Er våre liv og vår lære i overstemmelse med Guds ord? Det er dette som vi alle vil bli stilt ansvarlig overfor innforbi Gud.

Sluttkommentar: Jeg tror på under, men adskilt i fra Guds vilje er dette en snare til fall. Men lever og vandrer vi rett med Gud er det en stor, stor velsignelse. Og Gud vil stadfeste vårt liv på alle plan, ikke minst i tjenesten for ham. Har bare berørt noen ytterpunkter i dette meget omfattende tema. Profeten Bileam som jeg har skrevet en del om opplevde alt dette, men allikevel gikk han fortapt da han ikke vandret som han selv prekte! Han ble drept av Israels barn med sverdet. Sverdet er et bilde på Guds ord. Det er flere av bibelens menn og kvinner som meget sannsynlig ikke ble frelst da de ikke ville la seg lede og innrette seg etter Guds ord, f.eks. Bileam, kong Saul, Jesu apostel Judas, Kain og 2. Tim. 4. 10a For Demas forlot mig, fordi han fikk kjærlighet til den nuværende verden, og drog til Tessalonika. Det er Guds ord som skal dømme oss på den ytterste dag. Husk det, og innrett ditt liv etter det, da er du på den vei som fører til evigheten. Det er meget alvorlig å leve som en kristen, og en må ta sitt liv innforbi Gud og hans ord og prøve om man er i troen slik Ordet sier. Ta dette innover deg, det har jeg gjort og jeg anbefaler alle om å gjøre det samme!

Relaterte linker:

fredag 28. september 2012

Nr. 480: Hvordan erfare bønnesvar, er det metoder og spesielle «triks» eller gir Gud uvilkårlig?

Nr. 480:

Hvordan erfare bønnesvar, er det metoder og spesielle «triks» eller gir Gud uvilkårlig?

Markus 11. 22 Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud! 23 Sannelig sier jeg eder at den som sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet! og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, ham skal det vederfares. 24 Derfor sier jeg eder: Alt det I beder om og begjærer, tro bare at I har fått det, så skal det vederfares eder.

Det lønner seg å be synger vi i en sang, men å be rett og med Guds tro i hjerte, da skjer det under. Selv Jesus ba til sin Gud og sin Far, det samme skal vi også gjøre da Gud er vår Far og vi er hans barn ved troen på hans Sønn Jesus Kristus



Det aller viktigste og forutsetningen for å be er å tro på Gud og hans sønn Jesus Kristus

Joh. e. 14. 1. Eders hjerte forferdes ikke! Tro på Gud, og tro på mig!

1.) Tro på Gud og tro på Jesus er verdens største rikdom og mulighet. Troen på den eneste sanne Gud; Faderen og hans Sønn Jesus Kristus er av større betydning og rikdom enn alt annet i denne verden, Gud være lovet! Vi snakker om bønn og tro her, men forutsetningen for alt er å tro, men også tro rett og godt. Det er mange som tror, men de tror feil, og da tror de ikke godt heller. Israel ble anklaget ikke for å tro, men for å tro feil, og da ble alt annet også feil.

Rom. 10. 2 For jeg gir dem det vidnesbyrd at de har nidkjærhet for Gud, men ikke med skjønnsomhet.

Det er ikke alltid «nok» å be og være ivrig, vi må være det på rette måten lærer Guds ord. Utgangspunktet er da å tro på Gud Fader og hans elskede Sønn Jesus Kristus som vår frelser og Herre. Og tro at Gud Fader er den eneste sanne Gud, og ingen andre. Da har vi et rett utgangspunkt og tro på Gud er også den viktigste grunnsannhet iden kristne tro og lære. Og det hører til i de første grunner i Guds ord ifølge Hebreerbrevet.

Hebreerbrevet 6. 1. La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus og skride frem mot det fullkomne, så vi ikke atter legger grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud.

Barnelærdommen er det å tro på Gud

Dette å tro på den eneste sanne Gud og han sønn er både barnelærdommen og som bringer oss inn i det evige livet, og alt annet, Hallelujah!

Joh. e. 17. 3 og dette er det evige liv at de kjenner dig, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.

Legg bena i kors du som tror at Faderen er den eneste sanne Gud og som tror at ham som Faderen utsendte til soning for våre synder var hans Elskede Sønn Jesus Kristus. Slapp av, nyt tilværelsen og pris din store Gud, bønnesvar og alt annet er underveis. Du er plasser i himmelen med hans Elskede Sønn.

Efes. 2. 6 og opvakt oss med ham og satt oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus.

Vi er privilegerte som ingen andre, og alt ønsker han å gi oss i sammen med hans Elskede Sønn da vi alle er hans Barn.

Rom. 8. 17 er vi barn, da er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristi medarvinger 32 Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvorledes skal han kunne annet enn gi oss alle ting med ham? 39 hverken høide eller dybde eller nogen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Det aller, aller viktigste er å være frelst og tro på den eneste sanne Gud og hans Sønn Jesus Kristus, da «ordner» alt annet seg

Vi kjenner den reklamen som forestiller en fra Østfold og Fredrikstad som sier: «det ordner seg». Ja, alt ordner seg for den som tror på Gud og hans Sønn Jesus Kristus. La meg minne oss igjen hva Jesus sa, legg disse ordene og dette bibelverset på minne:

Joh. e. 14. 1. Eders hjerte forferdes ikke! Tro på Gud, og tro på mig!

Her noen forskjellige oversettelser av dette ordet: Svenska (1917) »Edra hjärtan vare icke oroliga. Tron på Gud; tron ock på mig. Dansk (1917 / 1931) »Eders Hjerte forfærdes ikke! Tror paa Gud, og tror paa mig!

Oversatt fra tro på Gud: eis. Det mener som om å komme til et sted eller by. Det er akkurat det vi finner igjen i hele bibelen, at det å tro er å komme til troen. Her fra mine bibelkommentarer Efeserbrevet 3. 12 I ham har vi frimodighet, og i troen på ham kan vi komme fram for Gud med tillit. Hva er det som gjør at vi mister frimodigheten for komme til Gud og be ham om noe? I 1Joh 3:21 sto det at dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, da har vi frimodighet for Gud. Det at du tror at du ikke er verdig til å motta noe fra Gud, på grunn av alle synder og gale ting du har gjort, gjør at du ikke har forventing til at dine bønner blir besvart. En av de største årsaker til at du ofte ikke får bønnesvar, er ikke på grunn av din synd eller mangel på hellighet, men fordi du ikke er helt sikker på om du har gjort deg fortjent til det. La meg bare tilføye at djevelen bruker gjerne synd til fordømme oss, så jeg oppfordrer ikke til å synde. Du er kanskje en kristen som vet at du er blitt det gjennom tro og ikke ved dine fine gjerninger, men fordi du kanskje føler at Gud ikke er helt fornøyd med deg, er du usikker på om han faktisk vil besvare dine bønner. Eller du føler at du ikke har tro nok. Det er følelsene som ofte er hindringen til bønnesvaret ikke tro. For tro er et valg, men ofte kommer følelsene i veien, og det er lett og velger følelsene fremfor å tro sannheten. Våre følelser kan ofte fortelle oss noe som ikke er sant. Du kan føle at du ikke har gjort deg fortjent til noe, du kan føle at fordi du har gjort så mange feil at ikke Gud vil høre deg. Du kan føle at du ikke har tro nok, og at Gud ikke er fornøyd med deg. Jeg kan kanskje til tider føle at Gud ikke er fornøyd med meg, men det er ikke sannheten. Gud er fornøyd meg med og deg fordi du har valgt å tro ham. Velg ikke å gå etter hva du føler. Du kan ha frimodighet for Gud selv om du ikke skulle føle for det, for din frimodighet innfor Gud kommer ikke an på hva du har gjort eller vil gjøre, men kun på Guds gave som heter nåde. Du kan frimodig ta i mot denne gaven, selv om du ikke føler at du fortjener den.

Efes 1. 13 i ham har også I, da I hadde hørt sannhetens ord, evangeliet om eders frelse - i ham har I og, da I var kommet til troen, fått til innsegl den Hellige Ånd, som var oss lovt,

Legg merke til ordlyden, at vi er kommet TIL TROEN. Det er noe vi kommer til, ikke som vi anstrenger oss til eller gjør oss fortjent til, Hallelujah. Jeg er Dansk statsborger, men det har jeg ikke gjort meg fortjent til. Jeg er født det og har alltid vært Dansk selv om vi flyttet til Norge da jeg var 5 år. Men min søster har samme foreldre som meg men er Norsk da hun er født her i Norge. Hva er forskjellen? Fødselen, hvor er du født rent åndelig? Det er det som er det avgjørende. Verdens barn er mange ganger mye bedre enn oss troende, men det hjelper ingenting hvis de ikke er født på nytt. Den nye fødselen er avgjørende, og det erfarer vi ved å tro på Gud og hans elskede Sønn.

Salme 87. 1. Av Korahs barn; en salme, en sang. / Den stad han har grunnfestet på de hellige berg, 2 Sions porter elsker Herren fremfor alle Jakobs boliger. 3 Herlige ting er sagt om dig, du Guds stad. Sela. 4 Jeg nevner Rahab og Babel blandt dem som kjenner mig; se filisteren og tyrieren med etioperen: Denne er født der. / 5 Og om Sion skal det sies: Hver og en er født der. Og han, den Høieste, gjør det fast. 6 Herren skal telle når folkene blir opskrevet, og si: Denne er født der. Sela. 7 Og de som synger og danser, skal si: Alle mine kilder er i dig.

Hvorfor synger og danser de? De er født der kilden er, hallelujah! Det hjelper ikke å være født i Sahara ørkenen og ha all verdens penger, du vil være tørst konstant alltid. Men å være født i og bosatt i Norge, ikke minst på Vestlandet så regner det hele året igjennom og vann er det mer enn nok av. Hva er forskjellen? Hvor enn er født og bor. Hemmeligheten i kristenlivet er å være født og se den rikdommen som følger med. Derfor trenger vi hjertes opplyste øyne som Paulus ber om at menigheten måtte få for å se den rikdommen de allerede hadde i Kristus.

Her fra mine bibelkommentarer Efeserbrevet 1. 17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få den Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. Det er her det begynner. Å bli frelst er å lære Gud og Jesus å kjenne. Jesus sier selv i Joh 17,3: Og dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus. Dette verbet ”å kjenne” uttrykker i bibelens språk mye mer enn bekjentskap. Det uttrykker det dypeste fellesskap, vunnet ved personlig erfaring. Du kan ha all verdens kunnskap om en person, men du kjenner ham ikke før du har møtt vedkommende og vært sammen med ham over tid. Samme verb ”å kjenne” brukes forresten om den mest intime forening av mann og kvinne. Det står f.eks. ordrett i 1 Mos 4,25: Adam kjente sin hustru og hun fødte ham sønnen Set. Det er kanskje derfor menigheten kalles for Kristi brud. Å bli en kristen er altså noe mye mer enn å ha kunnskap om Gud eller tro at han er til. Det tror også de onde ånder: Jak 2,19 Du tror at Gud er én? Det gjør du rett i. Også de onde ånder tror det - og skjelver! Nei, den frelsende tro er å komme i et personlig fellesskap med Gud i Jesus Kristus. Det er å være i Ham, som Paulus gjentatte ganger sier både her i Efeserbrevet og ellers. For å komme inn i dette fellesskapet trenger vi Åndens åpenbaring. Paulus sier i 1 Kor 2,14: Men slik et menneske er i seg selv, tar det ikke imot det som hører Guds Ånd til. For ham er det uforstand, og han kan ikke fatte det; det kan bare bedømmes på åndelig vis. Men det går an å komme til tro. Det skjer ved at Ånden åpenbarer Guds visdom for oss. Og Guds visdom det er Ordet om korset: Vi forkynner en korsfestet Kristus. For jøder er dette anstøtelig og for hedninger uforstand, 24 men for dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus Guds kraft og Guds visdom. sier Paulus i 1 Kor 1,23-24. Ordet om korset er dessuten Guds største kjærlighetsåpenbaring. Johannes sier: 1 Joh 4,9-10 Og Guds kjærlighet ble åpenbart blant oss da han sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle ha liv ved ham. 10 Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Denne kjærligheten blir vi aldri ferdig med å kjenne. Kristenlivet er en stadig vekst i kjennskap til Kristus og kjærlighet til ham. Denne kjennskapen vokser først og fremst ved at vi blir i Hans ord. Og her trenger vi fortsatt Åndens åpenbaring og opplysning. I Sal 119,18 ber David: Lukk opp mine øyne, så jeg kan se de underfulle ting i din lov. Og jo mer vi lærer Jesus å kjenne, jo, mer lengter vi etter å bli enda bedre kjent med ham. Jeg synes det er sterkt å lese i Fil 3,7-9: Men det som før var en vinning for meg, ser jeg nå som et tap på grunn av Kristus. 8 Ja, jeg regner alt som tap, fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, og jeg ser det som skrap for at jeg kan vinne Kristus 9 og være i ham. Dette skriver Paulus ca. år 61. Han kan se tilbake på nesten 30 år som kristen. Hva hadde ikke han opplevd og erfart med Jesus! Likevel er hans høyeste ønske å kjenne Kristus og finnes i Ham. Mot det blekner alt annet. Jo mer vi forstår av Guds kjærlighet, jo mer vi erfarer av den, jo mer vil vi overgi oss til den - med alt vi er og har. Og jo mer vi overgir oss til Gud, jo friere blir vi, for det er det vi er kalt til. Og jo mer vi overgir oss, jo mer blir vi forvandlet til å ligne på Jesus, jo mer ønsker vi å gjøre Hans vilje. Det går an å være en lydig kristen uten å være overgitt til Guds kjærlighet. Og det finnes dessverre mye slitsom lydighet blant kristne. Man gjør det Gud vil av plikt. Men Guds ord sier at det som ikke er gjort i kjærlighet, har ingen verdi for Ham. 1 Kor 13,3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet. Men det går ikke an å være overgitt til Gud uten samtidig å lyde Ham. Da springer lydigheten ut av overgivelsen. Da blir ikke kristenlivet et sett bud og regler: ”Du skal og du skal ikke”, nei, da blir det: ”Jeg vil og jeg vil ikke.” Hvis noen sa til meg: ”Du skal ikke ha noen på siden av Berit”, så ville det ikke være en tung plikt å følge den oppfordringen. Jeg har erfart hennes kjærlighet og jeg har gitt meg til henne. Jeg vil ikke ha noen andre. - På samme måte med Gud: ”Du skal ikke ha andre guder enn meg”, sier han. Men det vil jeg da ikke! Så mye har jeg erfart av hans kjærlighet at jeg vil ikke følge noen annen enn ham! 18 Måtte han gi deres hjertes øye lys, så dere forstår hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig arven er for de hellige, Vi har håp om en herlig arv. Peter begynner sitt 1.brev med å lovprise Gud for dette håpet: 1 Pet 1,3-5 Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny og gitt oss et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde! 4 Vi skal få en arv som aldri forgår og ikke flekkes til eller visner. Den er gjemt i himmelen for dere 5 som gjennom Guds kraft blir bevart ved troen, så dere skal nå fram til frelsen; den ligger alt ferdig til å åpenbares ved tidens ende. Vi har et levende håp. Det betyr at det ikke er tomt og innholdsløst håp. Det er ikke et vagt, usikkert ønske á la studenten som håper han står til eksamen, eller når vi sier: ”Jeg håper at det må bli fint vær i morgen”. - Nei, Jesus garanterer håpet ved sin oppstandelse fra de døde! Slik han oppstod, slik skal vi som tror en dag oppstå. Jesus har gått i forveien for å berede oss et sted, sier han. Og en dag vil han komme tilbake og hente oss hjem. Da skal vi få del i denne arven som er gjemt i himmelen for oss. Håpet vårt sprenger alle våre menneskelige forestillinger. Det er simpelthen for stort til å fatte med vår menneskelige fornuft. Det er derfor Paulus ber om at den Hellige Ånd må gi vårt hjertes øye lys så vi forstår. Dette er et litt rart uttrykk, men hjertet i bibelsk språkbruk er ikke bare blodpumpa, men står for det indre organ som gjør at vi kan kommunisere med Gud. Vi tror med hjertet, vi forstår med hjertet, sier Bibelen. Et annet ord for hjertet er menneskets ånd. I utgangspunktet er dette organet dødt, men ved sin Ånd gjør Gud det levende, så vi kan gripe troen og begripe mer av herligheten som venter. La meg bare ta med et par bibelsteder som sier noe om vår herlige arv: 1 Joh 3,2 Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke blitt åpenbaret hva vi skal bli. Vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli ham lik, for vi skal se ham som han er. Tenk, vi skal se ham som han er… Jeg kjenner det som om det sitrer i kroppen av spenning og forventning: Ham som jeg har lært å kjenne, lært å elske, ham jeg har tjent, trodd på og tilbedt uten å se – hans skjønnhet skal jeg få skue klart! Ansikt til ansikt! For en dag det skal bli! Da er det oppfylt det som ble talt ved profeten Jesaja: Med egne øyne skal jeg skue Kongen i hans skjønnhet. 33,17. Men det blir ikke samme opplevelse som når vi har pakket opp alle presangene julaften, og så er det ikke mer å glede seg. Har dere lagt merke til at håpet skal bestå i evigheten? 1Kor 13,13 Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten. Det er stadig noe å håpe på. Det evige livet vil bli en stadig overraskelse. Det blir aldri ensformig eller kjedelig å skue Guds herlighet. Og la oss også ta med visjonen Johannes fikk på Patmos: Åp 21,1-5 Jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2 Og jeg så den hellige by, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3 Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: "Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. 4 Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte." 5 Han som sitter på tronen, sa da til meg: "Se, jeg gjør alle ting nye." Når håpet er levende, blir troen frimodig og kjærligheten brennende! Det tredje Paulus ber om er 3. At de må forstå hvor veldig Guds kraft er Ef 1,18-19 Måtte han gi deres hjertes øye lys, så dere forstår - hvor veldig hans kraft er hos oss som tror. Det er den vi trenger for å leve her i tiden mellom kallet til frelse og håpet som venter. Kristenlivet er en vandring mot et mål. Vi er ikke omstreifere som vandrer på måfå langs livets landevei. Vi er ikke turister som hver kveld vender tilbake til stedet vi gikk ut fra. Nei, vi er pilegrimer som hver dag skal komme nærmere målet. Men hindringene er mange, fristelser og farer lurer. Vi har en mektig motstander som har bare et program: Stjele, myrde og ødelegge. Da er det lett å feste blikket på problemene og miste motet. Derfor ber Paulus at vi må forstå hvor veldig Hans kraft er som er hos oss som tror. Og så beskriver han denne kraften med å vise til tre kjensgjerninger som hører sammen: For det første viste Gud sin veldige kraft ved å: a. Reise Jesus opp fra de døde. Jesu oppstandelse setter kristendommen i en særstilling. Den er så å si beviset på at vår tro er sann. Ja, Paulus sier til de filosofisk skolerte på Aeropagos: Apg 17,31 For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet. Dette skal skje ved den mann som han har utvalgt til det, etter at han har gitt fullgodt bevis for alle ved å oppreise ham fra de døde.NB 88. Jesu oppstandelse var mer enn en dødesoppvekkelse. Lasarus ble vakt til live etter å ha vært død i fire dager, men han måtte dø igjen. Jesu oppstandelse var en seier over døden. Det var Guds veldige kraft som brøt dødens makt. Derfor kan Paulus triumfere i 1 Kor 15,55 Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? 1 Kor 15,57 Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus! Slik Jesus oppstod, skal vi som tror en dag oppstå. Så veldig er Guds kraft hos oss som tror. Gud beviste også sin veldige kraft ved å b. Sette Jesus ved sin høyre hånd i himmelen. Det er den høyeste æresplass, setet for den høyeste autoritet. Under Jesu jordeliv var han Gud lik i vesen, nå er han det også i funksjon. Derfor har han også fått navnet over alle navn: Nemlig navnet Herren, på gresk Kyrios, på hebraisk Jahve, det vil si Guds eget navn. Paulus gjengir trolig en gammel hymne eller bekjennelse i Fil 2,9-11: Derfor har Gud høyt opphøyet ham og gitt ham navnet over alle navn, 10 for at hvert kne skal bøye seg i Jesu navn, i himmelen, på jorden og under jorden, 11 og hver tunge bekjenne: Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære! Ordrett står det: bekjenne: Herren er Jesus Kristus. Nå utøver Jesus Guds allmakt over alle makter og myndigheter. Alt la han under hans føtter, v22. Han er samtidig med oss, slik han lovte: Se, jeg er med dere alle dager, like til verdens ende. Matt 28,20. Hva har vi da å frykte? 19 og hvor veldig hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke Nå skal det sies at uttrykket fylt av ham som fyller alt i alle, har blitt gjort til gjenstand for mange tolkninger. Jeg skal ikke trøtte dere med dem. Jeg tror verset må forstås ut fra parallellen i Kol 2,9-10 I ham er hele guddomsfylden legemlig til stede, 10 og i Kristus, som er hode for alle makter og myndigheter, har også dere fått del i denne fylde. Alt det Jesus er og har, har han gitt til menigheten ved Den Hellige Ånd. Vi er fylt av ham. Derfor er den samme kraft som Gud viste ved å oppvekke Jesus fra de døde, tilgjengelig hos oss som tror,! Tror vi dette? Hvorfor klager vi da så ofte over egen avmakt? Den er ikke interessant i det hele tatt. Gud er mektig til å la sin kraft virke gjennom vår svakhet, ja, nettopp da virker den sterkest! Det er dette Paulus vitner om i 2 Kor 12,9. Han slet med en svakhet, en torn i legemet, og ba om å få slippe den. Men Gud svarte: "Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet." – Og så kommer de sterke ordene: Derfor vil jeg helst rose meg av min svakhet, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. II. Hvordan får vi utløst denne kraften mellom oss? Ja, dette er vel og bra, men skal vi være ærlige så ser vi vel ikke så mye til denne veldige kraften. Blir det bare fine ord fra en predikant som er betalt for å si det, eller er det erfart virkelighet i våre egne liv og i vår forsamling? Jeg tror vi har mye til gode hos Gud, men da må han få lov til å slippe til i våre liv. Og det gjør han når vi lovpriser, takker, ber slik Paulus gjør i dette avsnittet - og når vi lyder ham. Når vi ber som Guds ord, da kan vi være visse på at vi ber i samsvar med Guds vilje, og da blir våre bønner oppfylt. Lovprisning og bønn hører uløselig sammen. Når vi lovpriser og takker Gud, enten med våre ord eller med vår sang, enten med de gamle, gode sangene eller de nye korene, så retter vi blikket mot Gud og åpner oss for alt han har gitt oss i Kristus. Takkebønnen fokuserer på hvem vi ber til. Den løfter blikket vårt opp fra problemene som kan gjøre oss mismodige, til problemløseren, og da blir vi frimodige. b. Og når vi ber, strekker vi fram våre tomme hender og tar i mot det han ønsker å gi oss. I bønnens samtale med Gud vil også Den Hellige Ånd vise oss hva han vil vi skal gjøre. c. Og så ser vi at Paulus takker Gud for menigheten han skriver til. Nå var det god grunn til det, for han hadde hørt om deres tro på Herren Jesus og deres kjærlighet til alle de hellige, v.16 20 reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, Du bærer Kristi oppstandelskraft i deg. Så har du del i hans oppstandelsesliv. Da Jesus stod opp fra de døde, så stod vi opp med ham, fordi vi er i ham. Hvor velsignet det er å få være i Jesus. Hugo Odeberg sier om vår oppstandelse at den betyr "hele den menneskelige personlighets gjennopprettelse i fullkommen skikkelse, hvorved intet av det som er menneskets eget, savnes hos det." I vår bekjennelse sier vi at vi tror på legemets oppstandelse. Vi skal oppstå med hele vår person, med vårt personlighets preg. Da Jesus ble menneske, er han menneske i all evighet. På same måte skal du være menneske i evigheten. 1 Kor 15,42.43 taler det om de dødes oppstandelse: "Det blir sådd i forgjengelighet, det oppstår i uforgjengelighet. Det blir sådd i vanære, det oppstår i herlighet. Det blir sådd i svakhet, det oppstår i kraft." 1 Kor 15,42-43. "Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt som volder anstøt, og de som lever i lovløshet. Og de skal kaste dem i ildovnen. Der skal de gråte og skjære tenner. Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som har ører, han høre!" Matt 13,41-43. Men så skal vi også være åndspersoner fylt ut da vi skal bli som Jesus og englene. Mine bibelkommentarer Markus 12. 25 For når de døde står opp, tar de ikke til ekte og tas ikke til ekte, men de er som englene i himmelen. Når vi går over i den evige tilstand og får et nytt legeme som Jesus. Vil vi ikke få barn som vi får her. Bibelen taler lite om vår evige tilstand, men noen ord har vi. Et av de aller beste er av Apostelen Peter. 2. Pet.3. 13 Men vi venter efter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor. Så slutter vi av med å si at "Salige er de som tvetter sine kjortler, så de må få rett til livets tre, og til å gå gjennom portene inn i staden." Åpb 22,14. 21 over alle makter og myndigheter, over alt velde og herredømme og over alle navn som kan nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende. Matteus 28 fra vers 18: «Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!» Makt = fullmakt Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Hva betyr det? Vi møter uttrykket « all makt» to ganger til i Bibelen: 1.Kor 15,24: Deretter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde. Kol 2,10: Og i ham er dere blitt fylt, han som er hodet for enhver makt og myndighet. Hva forstår du med ordet makt? Tenk deg litt om, hvilke andre ord synes du kunne byttes ut her uten å endre meningen? Vi har et ordtak som lyder: «Det er makta som rår» Med dette uttrykket mener vi at rå makt eller psykisk makt er det som i siste instans avgjør hva som skjer. Det gjelder i skolegården, i mange hjem og i verdenspolitikken. Nå er det slik at et ord i ett språk aldri er helt identisk med et ord på et annet språk. Derfor ser vi at et ord kan oversettes med flere forskjellige på et annet språk alt etter i hvilken sammenheng det er brukt. Slik er det også med bibeloversettelsene, og det skal vi se litt nærmere på. For dersom vi skal kunne forstå betydningen av ordene i Bibelen må vi se på hvordan Bibelen bruker ordene. Det greske ordet som er oversatt med makt i dette ordet av Jesus som er temaet, er «exusia». Det oversettes litt forskjellig, og jeg tror vi skal ta for oss noen vers som bruker dette ordet, men hvor oversettelsen er litt annerledes. La oss begynne med noen vers i Kolosserbrevet: For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter (exusia). Alt er det skapt ved ham og til ham. Kol 1,16 Og i ham er dere blitt fylt, han som er hodet for enhver makt og myndighet. (exusia) Kol 2,10 Det finnes ulike makter og myndigheter både i den synlige og den usynlige verden. Men over dem alle kommer Jesus som har skapt dem, og som er deres hode, leste vi her. I profetiene kan vi lese at Jesus skulle få denne makten/myndigheten, slik som i Daniel 7,14: Og det ble gitt ham herredømme, (exusia) ære og rike, så at alle folk, ætter og tungemål, skulle tjene ham. Hans herredømme (exusia) er et evig herredømme (exusia) som ikke forgår, og hans rike er et rike som aldri går til grunne. Det var en romersk offiser som forstod dette med å få tildelt myndighet, og uttalte i forbindelse med sitt møte med Jesus: For jeg er selv en mann som står under overordnede (exusia), og jeg har soldater under meg. Sier jeg til en av dem: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det. Mt 8,9 Jesus har all makt, all myndighet. Det er ikke noe han har ranet til seg, eller noe han på en eller annen urettmessig måte har skaffet seg. Nei, han er blitt gitt all makt i himmel og på jord slik vi har lest. Men også Jesus står under en høyere myndighet, nemlig Faderen selv. Og han har ikke fått sin myndighet for sin egen del, bemyndigelse og fullmakt tildeles alltid i en hensikt: likesom du har gitt ham makt (exusia) over alt kjød, for at han skal gi evig liv til alle dem som du har gitt ham. Joh 17,2 Derfor hører ordet om att Jesus er gitt all makt så nøye sammen med misjonsbefalingen eller dåpsbefalingen som vi kaller den. Det er han som er innsatt med den aller høyeste myndighet som kaller sitt folk til innsats. Mange har tvilt på at han virkelig har denne fullmakten til å tilgi synder. Vi husker hvordan det var den gangen noen menn rev opp taket for å fire sin lamme venn ned til Jesus. Da tilgav han den lamme mannens hans synd. De skriftlærde tenkte inni seg at dette var blasfemi, for ingen andre enn Gud hadde myndighet til å tilgi synd. Men da svarte Jesus på deres tanker med å si: Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder Mrk 2,10 Og så helbredet han den lamme mannen rett foran øynene deres som et bevis på at han hadde myndighet både til å tilgi synd og helbrede syke. Jesus har allerede gjort hovedjobben slik vi kan lese det i Kolosserbrevet: Han avvæpnet maktene og myndighetene (exusia) og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset. Kol 2,15 Derfor heter det faktisk at vi har fått fullmakt/ rett til å bli Guds barn i Joh 1,12. Jesus kaller sine venner til en seierrik kamp hvor utfallet allerede er kjent. Men her spørres etter troskap og lydighet overfor ham som er hodet og den aller øverste myndighet. Han som kaller deg er den samme som gav disiplene myndighet både til å : Ha makt (exusia) til å helbrede sykdommer og drive ut onde ånder: Mrk 3,15 Vi kan i grunnen med fordel lære av fariseerne og de skriftlærde i deres møte med Jesus. De spurte ham om ved hvilken myndighet han helbredet og tilgav synd. (Mrk 11,33) Hvor han hadde fått fullmakt til å gjøre det fra. De hadde helt rett i at det bare var to alternativer: enten var det med fullmakt og myndighet fra Gud, eller også var det med myndighet fra Satan at han gjorde dette. Det sørgelige var at de ikke var villige til å ta konsekvensen av det de må ha innsett utfra sin bibelkunnskap: at Jesus måtte ha sin fullmakt fra Gud selv. Det finnes mange forskjellige makter og myndigheter i den menneskelige sandkasse. Men i den virkelige verden finnes det som nevnt to maktsfærer som gjenspeiler at det finnes to riker. Og da snakker vi ikke om nasjoner eller stormakter i vanlig forstand, men om mørkets og lysets rike: Han er den som fridde oss ut av mørkets makt (exusia) og satte oss over i sin elskede Sønns rike. Kol 1,13 Det er jo kjent for oss, men det som kanskje ikke er så kjent er at Satan også har fullmakt. Nå har han for det meste prøvd å rane seg til makt og myndighet som den store løgner og bløffmaker han er. Men det er rart med det, når mennesker bøyer seg for ham, så gir de ham makt og myndighet selvom han ikke skulle hatt det! Disse har én tanke, og sin kraft og sin makt gir de til dyret. Åp 17,13 Derfor kan Satan når han frister Jesus si: Til deg vil jeg gi makten over alt dette og disse rikers herlighet. For til meg er det overgitt, og jeg gir det til hvem jeg vil. Lk 4,6 Ellers husker vi fra Det gamle testamente at Gud tillot Satan å plage Job, han fikk tildelt makt og myndighet. Da Jesus ble tatt til fange og skulle korsfestes, var det en interessant samtale mellom ham og Pilatus. Pilatus minner Jesus om at han har makt til å korsfeste ham eller sette ham fri. Men Jesus svarte: Du hadde ingen makt over meg om det ikke var gitt deg ovenfra. Joh 19,11 Selvom Pilatus etter menneskelig tankegang hadde rett, så demonstrerte han hvordan vi tenker i vår menneskelige sfære. Vi har våre maktstrukturer, men glemmer at det er en høyere makt utenfor oss selv som har det avgjørende ord. Så kunne en Saulus reise rundt med fullmakt fra overprestene til å kaste de kristne i fengsel, men erfarte at han som stod over overprestene ville bruke ham til noe helt annet. Derfor skriver han i sitt brev til romerne om pottemakeren som er herre (exusia) over leiren. Og vi minnes profeten Jeremias ord som forteller oss om den Herre som har myndighet til å omprogrammere oss slik han vil. Nettopp fordi synden er å gå utover sitt myndighetsområde, å være ulydig mot Gud og hans anvisninger, hører også kraft og styrke sammen med makt og myndighet. Kort kan en si at Jesus har exusia, myndighet og dermed også kraft og styrke som gjør at han kan gjennomføre det han sier. Når han driver ut onde ånder gjør han det med «exusia» og «dynamis», med fullmakt og kraft (Luk 4,36). Det første ordet har vi allerede snakket om, det andre kjenner vi fra ordet dynamitt. Men dette er kraftigere saker, for dynamitten har ikke makt til å gjøre noe med Satan og hans tjenere. Når vi leser i evangeliene om de kraftige gjerninger Jesus gjorde, så er det dynamis gjerninger. Og denne kraften, dynamis, kommer av at Gud selv er dynamis, og Jesus skal sitte ved kraftens høyre hånd. Mtt 26,64 Derfor kommer Jesus ikke bare med myndighet, men også med kraft fra det høye. Den samme «exusia» og «dynamis» gav han til sine disipler: Han kalte sammen de tolv og gav dem makt(dynamis) og myndighet (eksusia) over alle onde ånder, og til å helbrede sykdommer. Lk 9,1 Det betyr ikke at vi til enhver tid kan ta autoritet over sykdommer slik enkelte hevder. For Jesus kunne med myndighet helbrede syke i sitt eget navn. Vi må gjøre det i hans navn ved å be ham om å gjøre det. Vi kan ikke kommandere Ham som står over oss! Det har vi ikke myndighet til. Men vi leser om den første kristne martyr, Stefanus, at han var full av nåde og kraft, dynamis. Og vi leser i Apostlenes gjerninger om at disiplene gjorde kraftige gjerninger. Paulus skriver mer om dette i 1.Kor 12,29 hvor han understreker at dette er nådeutrustning til tjeneste hvor Gud utruster noen slik og andre slik. Guds «dynamis» hører altså med også i dag. Hva slags makt og kraft er det Jesus har mottatt? Er det den makten som USA viser i Persiabukta eller som ungdomsgjengene viser med kniv eller andre våpen? Nei, dette her er tale om adskillig sterkere saker enn slikt pusleri. Men skal vi forstå det, må vi lære oss til å tenke annerledes. Vi må lære oss til å se på universet med andre øyne enn det radio, TV og aviser gjør. Det er omtrent som Elisa og tjeneren som så en hel hær komme for å ta Elisa til fange, og hvor tjeneren ble vettskremt og fortvilet. Men Gud åpnet øynene til gutten så han kunne se, og hva fikk han se: at fjellet var fullt av hester og vogner av ild rundt omkring Elisa. Men hvordan brukte så Gud denne overmakten? Kom det til kamp der på fjellet? Ja, det gjorde det, men på en helt annen måte: Gud slo dem med blindhet slik at de ikke kjente ham igjen. Så førte han dem til Samaria hvor de fikk øynene åpnet da de var omringet av Israels hær. De slapp med ydmykelsen, og Gud verget sin profet. Guds kraft/ makt ytrer seg på en annen måte enn den menneskelige. Vi tenker utfra hva vi ser og erfarer til daglig. Kanskje kan det hjelpe på forståelsen å sammenligne med forskjellen mellom dyr og mennesker. Dyrene forstår ingenting av våpenmakt, og har da heller ingenting å stille opp med mot geværer. De erfarer at det er en sterkere makt, men de forstår ikke hva den går ut på. Noe av det samme er det i forholdet mellom oss mennesker og den åndelige verden. Her møter vi krefter som vi ikke rår med. Men det er også krefter som virker på en helt annen måte enn det vi er vant med. Dette ser vi helt tydelig gjennom bibelhistorien som i eksempelet med Elisja. Men leser vi gjennom Bibelen ser vi hele veien at det er slik: Vi husker israelittene som vant når Moses holdt armene hevet (i bønn) men tapte når armene sank ned. (2.Mos 17,10-11) Gideon som vant med så få menn at det ikke kunne være tvil om at det var en helt annen kraft som gav seier. Beleiringen av Samaria hvor hele fiendehæren flyktet fra alt over hals og hode, og fiendehæren rundt Jerusalem som hastig drog hjem. Golgata, er vel det sterkeste, hvor Gud velger lidelse og død for å berge oss! Det er så helt tydelig at her er det helt andre stridsvåpen enn de mennesker setter sin lit til. Og vi kalles til etterfølgelse også i dette. og hvor overveldende stor hans makt (dynamis) er for oss som tror, etter virksomheten av hans veldige kraft. Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, over all makt og myndighet (exusia), over alt velde og herredømme og over hvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende. Ef 1,19-21 Deretter kommer enden, når han overgir riket til Gud og Faderen, etter at han har tilintetgjort all makt og all myndighet (exusia)og velde. (dynamis) 1.Kor 15,24 Guds makt er sterkere enn menneskers makt, og av en helt annen karakter. Derfor er det farlig når vi holder kjød for vår arm, og stoler på menneskelig makt og styrke. Da liter vi på svakhet, mens det vi akter for svakhet, skrøpelighet, i virkeligheten er styrke. Paulus skriver rett ut at når han er skrøpelig da er han sterk, «dynamis». Og nå er vi kommet midt inn i det søndagsskolearbeidet vi står oppe i, og alt annet kristent arbeid for den saks skyld.

Tilbake til utgangspunktet: Hvordan erfare bønnesvar, er det metoder og spesielle «triks» eller gir Gud uvilkårlig?

Ja! Det viktigste og største «trikset» og metoden er å være et Guds barn og tro på Gud og hans Elskede Sønn Jesus Kristus. Det å være frelst, og ikke anstrenge seg selv eller være over aktiv!

Sluttkommentar:

1 Mosebok 18. 1. Og Herren åpenbarte sig for ham i Mamres terebinte-lund, mens han satt i døren til sitt telt midt på heteste dagen. 1 Mos 13. 2 Og Abram var meget rik på buskap og på sølv og gull.

Som en sluttkommentar her ønsker jeg å belyse noen tanker omkring Abraham – de troende Far.

Vi kan lære utrolig mye ved å studere Abraham og alle Guds menn og kvinner i bibelen. Det står om Abraham at han ble overmåte rik men at han også slappet av og tok livet med ro! Han satt i ro midt på dagen, og han ble overmåte rik. Hvordan kan dette gå til? Fordi Gud velsignet ham ved at han trodde Gud.

Ordspr 10. 22 Det er Herrens velsignelse som gjør rik, og eget strev legger ikke noget til.

Hemmeligheten her finner vi at Abraham trodde Gud, men han trodde også Gud på rett måte. Det igjen resulterte i at han ble kalt de troende Far. Leksjonen her har lært oss at utgangpunktet må være rett, dernest så hjelper det å ikke være for hastig ei heller for sendrektig, men tro på Gud og handle på det han sier oss gjennom sitt eget ord og ved sin Ånd!

Relaterte linker:

torsdag 27. september 2012

Nr. 479: Gjengifte, helt uproblematisk? Nei, det er synd og hor lærer Guds ord! Nå har også tidligere Biskop Odd Bondevik giftet seg med ei fraskilt på sine gamle dager ifølge Gjendem, da slår han seg inn i rekken av dessverre mange andre! Del 5

Nr. 479:

Gjengifte, helt uproblematisk? Nei, det er synd og hor lærer Guds ord! Nå har også tidligere Biskop Odd Bondevik giftet seg med ei fraskilt på sine gamle dager ifølge Gjendem, da slår han seg inn i rekken av dessverre mange andre! Del 5

Gjengifte er og forblir å åpne opp for mørke og demoniske åndskrefter i menigheten. Har samlet en avslutning artikkel fra debatten om dette på nette i Dagen\Magasinet og Verdidebatten. Mye visdom og Guds ord fra enkelte, les og studer. Bilde av Ludvik Karlsen som dessverre er en mann som har gjort utrolig mye skade her i kristen Norge med et forferdelig og totalt ubibelsk syn på skilsmisse og gjengifte der alt er tillatt bare det kan «hjelpe» enn til å leve som en kristen.



Øyvind Kleiveland: Når jeg leser innlegget til Sjefredaktør Simonnes, så gjør jeg meg noen tanker. Han nevner at kirken legger for sterke bånd på menneskers liv, noe jeg kan være enig i. I hvert fall i tidligere tider. Mine tanker omkring det er at i dag kan nok ikke dette sies å holde vann. Jeg tror antallet kirker og kirkesamfunn som snakker om det bibelen sier er tilfellet med to personer som gifter seg igjen, er nok ytterst få. Det er vel heller sånn at menigheter i Norge i dag ikke snakker om, ei heller har en mening om det som skjer i mellom to mennesker. Skal det være sånn? Bibelen snakker om kjødelige gjerninger og Åndens frukt i Galaterbrevets femte kapittel. De fire første gjerningene handlet om seksuelle drifter som ikke har Guds velsignelse. Og som den rake motsetning, lister Bibelen opp Åndens frukt, deriblant seksuell renhet, beskrevet som avholdenhet eller selvtukt. Det er også forklart i Bibelen at om en person gifter seg med en annen person mens den første er i live, skal vedkommende kalles en horkar/horkvinne. Dette er ikke et kirkesamfunn som har funnet opp, det er den Hellige Gud som har skrevet i sitt ord. Det blir for lett å gi skylden for moralske holdninger til "rettroende" menigheter, når Guds ord underbygger dette forbi en skygge av tvil, herr Simonnes. Bibelen snakker rett frem om dette temaet, og vi må ikke bruke andre ord en Guds ord gjør på saken. Gud kaller det lyst, ikke kjærlighet. Hollywood kaller det "sann" kjærlighet. Se og Hør kaller det å "finne kjærligheten" enten det er første eller n'te gang noen får seg ny dame eller mann. Likevel kaller bibelen det kjødelighet. Simonnes bruker uttalelsen "enkelte kristne miljøer er kritiske til gjengifte". Jeg lurer på hvilke miljøer det er. Tenker han da bare på Norge, som den lille føflekken vi er på jorden, eller tenker han globalt?

Arnhild Gjendem: "Denne skilsmissen har i alle år stått i veien for at Wenche og Odd kunne gifte seg – fordi enkelte kristne miljøer er kritiske til gjengifte." sitat Simones Enkelte kristne miljøer? Det er Jesus selv du må ta debatten med Helge Simones: Jesus: "Hver den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, driver hår. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, driver hår. «Lukas 16,18.

Tenker: Vi burde klare å diskutere ut fra Bibelen uten å karakterisere hverandre(s fortolkning). Her (forrige innlegg) tok jeg ikke for meg bibelsitater, men: hva blir konsekvensen menneskelig sett om Bibelen hadde sagt at den uskyldige part kan gifte seg igjen, men ikke den andre. Hvilken synd har den andre i så fall gjort, som gjør at den ikke kan gifte seg igjen? Dersom en mener at skilsmisse og gjengifte ikke er synd, så kan en jo gifte seg veldig mange ganger. Men de fleste skjønner vel at når en har lovet å elske og ære livet ut ... . Dersom en mener at skilsmisse er synd, kan en jo si at Gud tilgir synd. Men når det står klart og tydelig at gjengifte ikke er tillatt, så kan en ikke synde på nåden. Det å gifte seg er jo å inngå en pakt og gi et løfte. Det kan jo ikke tilgis - det er SYND Gud tilgir. Skulle noen ikke skjønne forskjellen her, men mene at både skilsmisse og gjengifte er synd, mener de da at det er en synd som Gud tilgir 70 x 7 ganger?? Fariseerne gjorde Guds råd til intet for seg (Luk 7;30), de satte Guds bud til side for å holde sine egne forskrifter (Mark. 7:9). Det er det dessverre mange som gjør i dag også, ikke minst når det gjelder disse spørsmålene. Derfor er kjærlig veiledning ut fra Guds Ord viktig (livsviktig for det evige livet) og riktig, og må ikke forveksles med sur kritikk. Da Pilatus ville gjøre folket til lags, ga han Barabbas fri, men lot Jesus hudstryke. Det virker som om mange ledere vil gjøre folket til lags i dag også, men de som ikke skammer seg over Jesus og det Han sa, de blir mer eller mindre "hudstrøket". Døperen Johannes ofret forresten livet sitt for å fortelle kongen at det ikke var tillatt for ham å ha den nye kona (sin brors hustru) som han hadde giftet seg med. Herren vil selv kraftig støtte den som er helt med Ham i sitt hjerte (2.Krøn. 16:9). De som vil leve alene etter en skilsmisse fordi de vil følge Herrens Ord, kan regne med den støtten! Ja, Gud vil vende alt det onde de har opplevd til det gode for dem! For en god Gud vi har!

Øyvind Kleiveland: Helt enig, Tenker! En tanke til: OM bibelen hadde åpnet for gjengifte, hvor mange hadde da vært "for mange"? 5? 15? Når jeg spør folk som er gift igjen, mener det alltid at det er "for mange" ekteskap om noen er gift FLERE ganger enn dem selv. Er ikke det typisk? Guds nivå er EN, menneskets nivå er alltid EN FLERE ENN MEG....

wasco55: Hele denne problematikken har oppstått fordi vår norske bibel er oversatt for å stemme med det som har vært kirkens "lære" de siste par hundre årene. Jesus snakket aldri om skilsmisse, men om "å sende bort" Det greske ordet som er brukt hver gang Jesus snakker om skilsmisse er apoluo. Det greske ordet for skilsmisse er apostasion. Apoluo er brukt mange ganger i NT, og er da overrsatt med, å sende bort. Men det merkelige er at hver gang Jesus snakker om ekteskap, blir det samme ordet oversatt med skilsmisse i den norske bibelen. Det Jesus tok tak i, var det faktum at jødene på Jesu tid hadde tatt etter de skikkene som var vanlig i andre, hedenske kulturer. Der var det vanlig at en mann kunne sende bort sin hustru, uten å ta ansvar for hennes fremtid. Gud hadde gitt sine forordninger om hvordan en skilsmisse skulle gjennomføres. Den mannen som ville skille seg, skulle gi sin hustru et skilsmissebrev. Dette innebar også at han skulle betale tilbake det medgiftet hustruen hadde hatt med seg inn i ekteskapet, og i noen tilfelle også deler av felles ervervet eiendom eller andre verdier. Med et skilsmissebrev, kunne også hustruen gifte seg igjen. Men det var jo fristende for manne å bare sende fra seg sin kone, uten alle disse formalitetene. Da sparte han seg selv både for penger og bekymringer. Men kvinnen sto da igjen uten økonomiske ressurser, og hun kunne heller ikke gifte seg igjen. Denne skikken gav fariseerne sitt stilltiende samtykke til, og det var dette Jesus reagerte på. Skilsmisse og gjengifte var ikke noe problem på Jesus tid. Det ble først et problem etter at den katolske Kirke gjorde ekteskapet til et sakrament. Men dette skjedde ikke før på 12 hundre tallet. Kirkens ortodokse syn på dette emnet er en arv fra den Katolske Kirke, og har ingen forankring i skriften.

norskiUtlandet: Hei, Wasco! Interessent innlegg, og du har sikkert rett i ordlyden i oversettelsen. Men en oversettelse skal ikke bare gjengi ord for ord, men tekstens mening. Hvis du leser dette i sammenhengen så vil du se at Jesus ville bort fra praksisen med skilsmisse og skilsmissebrev. Han ville ikke at det skulle skje i det hele tatt! Selv om du nok har et poeng, så er ikke spørsmålet så enkelt. Noen fariseere kom for å sette ham på prøve, og de spurte: «Har en mann lov til å skille seg fra sin kone av en hvilken som helst grunn?» 4 Han svarte: «Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem som mann og kvinne 5 og sa: ‘ Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.’ 6 Så er de ikke lenger to; de er én kropp. Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.» 7 De spurte ham: «Hvorfor har da Moses bestemt at mannen skal gi kvinnen skilsmissebrev før han kan sende henne fra seg?» 8 Han svarte: «Fordi dere har så harde hjerter, har Moses tillatt dere å skilles fra konene deres. Men fra begynnelsen av var det ikke slik. 9 Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin kone av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd.» Matt. 19,3-9. Den videre teksten antyder det radikale i det Jesus sier ved disiplenes reaksjon. Det er tydelig at de synes dette var strengt.

Takker for dette. Bibelen sier klart og tydelig, både her og flere andre steder at skilsmisse (bortsending av ektefeller) ikke er etter Guds vilje, og at en som er skilt, ikke kan gifte seg på nytt så lenge første ektefellen lever. Men det er også en "feil" til i den norske oversettelsen. Både gresk og hebraisk har to forskjellige ord for "hor". Jesus sier her i Matt.19: "Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor (porneia, utukt), og gifter seg med en annen, han driver hor (moikjatai, driver ekteskapsbrudd). Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han driver hor (moikjatai). Disiplene sa til ham: Er mannens forhold til hustruen slik, er det ikke godt å gifte seg!" Bibelens grunntekst bruker to forskjellige ord som i dette verset begge er oversatt med det samme norske ordet hor. Det greske ordet “porne”, skjøge, kommer av et annet gresk ord, pernemi, som betyr å selge. Det ble brukt om skjøger som drev utukt mot betaling og på den måten solgte kroppen til dem som hadde lyst. “Porneia” var det vanlige ordet for utukt og samsvarer med det hebraiske “tsenut”. Flere ordlister oversetter dette ordet med prostitusjon. Det andre greske ordet er “moicheia”, som tilsvarer det hebraiske “na´af”, og utrykker handling i relasjon til ekteskapet og oversettes vanligvis med ekteskapsbrudd. Det er altså bare “porneia” som gir grunnlag for skilsmisse ifølge Jesus. Ordet burde oversettes med utukt her slik som andre steder, slik noen oversettelser også gjør. Hva er så skilsmisse på grunn av “porneia”? Når Jesus kommer med denne uttalelsen er han i diskusjon med fariseerne som diskuterte temaet ut fra Moseloven. Skilsmisse på grunn av “porneia” står omtalt i 5.Mos 22,13-21. Her er det det hebraiske “tsenut” som er brukt, men dette samsvarer helt med det greske “porneia”. Vi ser her at skilsmisse på grunn av “tsenut” (utukt) blir aktuelt når en kvinne har gitt seg ut for å være jomfru, men så viser det seg at hun ikke var det likevel, men hadde drevet “tsenut” i sin fars hus. “Tsenut/porneia” står altså for utukt begått før ekteskapet. Da var ekteskapskontrakten bygget på et bedrag fra kvinnens side og var derfor ikke rettskraftig og kunne annulleres. Dersom mannen ville kreve skilsmisse på grunnlag av “tsenut” så måtte han legge fram bevis for de eldste som så skulle avgjøre saken. Vant mannen ikke frem med sin påstand måtte han ta henne til ekte og ikke skille seg fra henne så lenge han levde (vers 19). Derfor ble vielsene i Israel vanligvis holdt dagen før de eldste hadde sitt ukentlige rådsmøte slik at eventuelle saker kunne behandles omgående. I dette lys er det derfor vanskelig å tolke Jesu uttalelse slik at når et ekteskap går i oppløsning på grunn av at den ene part er utro så gir det grunnlag for skilsmisse og gjengifte. Hadde Jesus ment det ville han brukt ordet for ekteskapsbrudd (“moicheia”). Alternativt kunne han jo brukt både “porneia” og “moicheia” slik han gjør det i Matt.15,19. Men når han nå ikke gjør det, må vi være forsiktige med å legge noe til det Jesus sa. Den siste setningen er da også vanskelig å misforstå. Her sier Jesus rett ut: ”Den som gifter seg med en fraskilt kvinne driver ekteskapsbrudd." En slik forståelse av det Jesus sa kan for oss virke veldig streng, og vi har vanskelig for å få det til å passe med Jesu store kjærlighet. Men vi må ikke forandre på bibelens ord for å få det til å passe i våre omgivelser, selv om det kunne være fristende. Blant fariseerne hadde et parti et veldig liberalt syn på skilsmisse/gjengifte, mens det andre partiet mente at bare hor/utroskap var god nok grunn. Når så Jesus tok en holdning som var strengere enn de strengeste blant fariseerne ble også Jesu disipler forundret. Vi har også lov å undre oss over det, men vi gjør klokt i å ta Jesu ord på alvor og ikke prøve å bortforklare det.

Øyvind Kleiveland: Bra poeng, Spikeren. Om kristne hadde levd ut det Bibelen snakker om, så hadde antallet skilsmisse gått kraftig ned. Om man vet at Bibelen sier at man er bundet til sin første ektefelle så lenge begge to er i live, så hadde man tenkt seg om flere ganger før man bare "gikk". Om valget er å leve resten av livet på "ett rom og kjøkken" eller å holde ut videre, tror jeg mange hadde valgt noe annet.

Sluttkommentar: Til eldre jeg blir så ser jeg det som en umulighet at en troende kan gifte seg på nytt hvis begge to var troende da de inngikk ekteskapet, hvem skal kunne bedømme om hvem som eventuelt er den skyldige og uskyldige part som det heter? Nei! Gjengifte er hor hvis det ikke foreligger en fysisk død. Og skulle en gifte seg på nytt, så er enn en horkarl eller horkvinne!

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-505-gjengifte-helt-uproblematisk-nei.html http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-502-gjengifte-helt-uproblematisk-nei.html http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-503-gjengifte-helt-uproblematisk-nei.html http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-504-gjengifte-helt-uproblematisk-nei.html

tirsdag 25. september 2012

Nr. 478: Gjengifte, helt uproblematisk? Nei, det er synd og hor lærer Guds ord! Nå har også tidligere Biskop Odd Bondevik giftet seg med ei fraskilt på sine gamle dager ifølge Gjendem, da slår han seg inn i rekken av dessverre mange andre! Del 4

Nr. 478:

Gjengifte, helt uproblematisk? Nei, det er synd og hor lærer Guds ord! Nå har også tidligere Biskop Odd Bondevik giftet seg med ei fraskilt på sine gamle dager ifølge Gjendem, da slår han seg inn i rekken av dessverre mange andre! Del 4

En forkynner er en tilsynsmann, og hvis han er skilt og gjengiftet som en troende vil dette forplante seg, og de ringvirkninger det skaper er formidable og forferdelige og ugjenopprettelige. Her illustrasjonsfoto av en vei som sprekker og er farlig å kjøre på, slik er også forkynnere som er gjengiftet som troende



1 Pet. 5. De eldste blandt eder formaner jeg som medeldste og vidne om Kristi lidelser, som den som og har del i den herlighet som skal åpenbares: 2 Vokt den Guds hjord som er hos eder, og ha tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, ikke for ussel vinnings skyld, men av villig hjerte, 3 heller ikke som de som vil herske over sine menigheter, men således at I blir mønster for hjorden.

Gjengifte blant forkynnere er og forblir en risikosport som Guds ord advarer oss imot

Men allikevel er en blitt skilt som troende og en innehar en tjeneste, så stilles det strengere kriterier. Der heter det flere plasser i Paulus undervisning at en skal være èn kvinnes mann (se Pastoral brevene). Hva da? Jakob sier i sitt brev kapittel 3:1: «Mine brødre! Ikke mange av dere må bli lærere! For vi vet at vi skal få desto strengere dom». Ansvaret er meget stort å være forkynner. Det er en stor forskjell å være et vanlig menighetsmedlem og å være forkynner. Men det er ikke dermed sakt at en er mer elsket av Gud, men det har med å være tro over det ansvarsområde Gud har gitt en. Jeg tror at Gud vil tilgi alle enhver synd. Men her er det andre ting som må komme i betraktning, som forkynner innehar man et spesielt ansvar. Ville noen i en profan sammenheng tillatt en pedofil å arbeide med barn? Nei. Like klar er Skriften på at vi ikke skal tillate at en gjengiftet forkynner skal forkynne for andre mennesker med et Pastoral og lærer ansvar. At en er Evangelist som bl.a. Frank Mangs var etter han ble fraskilt, kan vi tillatte. Men ikke bli innsatt som Pastor, Hyrde eller eldste. En skal ikke være leder for flokken og hjorden, men være selv under et form for tilsyn. Men når en innehar et embete som forkynner, så kreves det mye. Derfor sier Jakob at ikke mange skal være forkynnere. Derfor kan ikke en forkynner ta seg friheter bare på egen bekostning, han har et spesielt ansvar over Gud og sine medmennesker. Når det gjelder ekteskapet, så er det ikke tillatt for en forkynner å gifte seg opp igjen under noen omstendighet, da diskvalifiserer han seg for det embete han har fått. Det er som en idrettsmann hogger bena av seg, han er ikke lengre skikket til å være idrettsmann, om han så gjerne vil. En forkynner skal være èn kvinnes mann ser vi Paulus underviser om gang etter gang. (1. Tim. 3.2 og Titus 1:6). Skulle noe være uklart her, så anbefaler jeg å sende inn et spørsmål til bloggen vår eller skrive noe selv der. Dette burde og skulle vært en felleskristen forståelse der ikke gjengiftetde fikk og kunne dra land og strand runde. Det er åndsmakter, demoniske sådanne som følger i fotsporet av løs seksual- og moral liv. Tim. 4. 1. Ånden sier med klare ord at i de siste tider skal noen falle fra troen. De skal holde seg til ånder som fører vill, og til lærdommer som stammer fra onde makter. 2 De blir bedratt av løgnaktige hyklere som er brennemerket i sin samvittighet. 3 Disse nekter folk å gifte seg og krever at en skal holde seg borte fra visse slag mat, enda Gud har skapt dette for at de som tror og kjenner sannheten, skal ta imot det med takk. 4 For alt det Gud har skapt, er godt, og ingen ting er forkastelig når det mottas med takk. 5 Det blir helliget ved Guds ord og bønn. Det er ikke snakk om A og B kristne. Ekteskapet er en Gudgitt ordning som også viser forholdet mellom Kristus og menigheten. Derfor ligger det i selve naturen her, at det stilles så store krav. Gud står bak sitt ord, derfor er dette et forbilde på noe enda større og rikere. Vårt forhold til Jesus og hans forhold til oss. Vær derfor nøye med både den du gifter deg med og at du ikke tilsøler ditt liv her. Ved at du lever i samsvar med Guds ord her, er den beste forutsettingen at du vokser som troende. 1. Tess. 4. 1. For øvrig, brødre, ber og formaner vi dere i Herren Jesus: Dere har mottatt og lært av oss hvordan dere bør leve og være Gud til behag, og slik lever dere allerede. Men dere må gjøre enda større fremskritt i dette! 2 Dere vet jo hvilke påbud vi gav dere fra Herren Jesus. 3 For dette er Guds vilje – deres helliggjørelse: Dere skal holde dere borte fra hor; 4 enhver skal vite å vinne seg sin egen hustru i hellighet og ære, 5 ikke i sanselig begjær som hedningene; de kjenner jo ikke Gud. 6 Og ingen må gjøre sin bror urett eller bedra ham i disse ting. Herren straffer alt slikt, det har vi tidligere sagt og lagt dere på sinne. 7 For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til et hellig liv. 8 Derfor, den som avviser dette, avviser ikke et menneske, men Gud, han som gir dere sin Hellige Ånd. Vi leser om at skriften gir et klart vitnesbyrd om presten i den gamle pakt hvordan han skulle leve, som sto i det samme ansvarsforholdet innfor Gud og sine medmennesker som forkynneren og tilsynsmannen står i den nye pakt. 3. Mosebok 21:14: «En enke eller en fraskilt eller en vanæret kvinne eller en skjøge – noe slikt må han ikke gifte seg med. Bare en jomfru av sitt folk skal han ta til hustru». Vi leser om at Gud gir det samme vitnesbyrd og krever det samme av Presten under det kommende 1000-årsriket som skal tjene for folket i Jerusalem i Israel, der lov og rett skal gå ut i fra. Esekiel 44:22: «En enke eller en kvinne som hennes mann har skilt seg i fra, skal de ikke ta til hustru, men bare jomfruer av Israels ætt. Men de kan ta en enke som er enke etter en prest». Når Skriften er så klar når det gjelder presten i den gamle pakt og under 1000-årsriket, så er den ikke mindre klar når det gjelder under menighetens tidshusholdning, vi som lever under det herligeste og største privilegium av alle; «èn kvinnes mann». På samme måte som at Skriften sier at det er demonisk og forførisk å nekte en forkynner og tilsynsmann å gifte seg (1. Tim. 4:1), er det å komme under de samme negative forholdene å akseptere og tillatte at forkynnere gifter seg på nytt mens ektefellen lever. Det er kun ved død at det kan være riktig for en tilsynsmann å gifte seg på nytt igjen, og da med ei som ikke er fraskilt! Bl.a. Derek Prince som var en flott bibellærer giftet seg med ei fraskilt, dette var selvfølgelig aldri Guds vilje. Får bare håpe at han ble frelst om han gjorde imot Guds vilje.

Sluttkommentar: Gjengifte for troende er synd, men å tillatte det blant forkynnere er ekstra ille da en forkynner er et forbilde og et mønster for alle andre troende. Derfor å tillatte gjengifte blant forkynnere er for menigheten å skrive sin egen dødsdom!

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-502-gjengifte-helt-uproblematisk-nei.html http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-503-gjengifte-helt-uproblematisk-nei.html http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-504-gjengifte-helt-uproblematisk-nei.html