Sider

lørdag 29. september 2012

Nr. 481: Når det skjer «falske» bønnesvar, hvem står bak det og hva da?!

Nr. 481:

Når det skjer «falske» bønnesvar, hvem står bak det og hva da?!

"Ikke alle som sier til meg: "Herre, Herre," skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske fars vilje. Mange skal si til Meg på den dag: "Herre, Herre, har vi ikke profetert i Ditt navn, drevet ut demoner i Ditt navn og gjort mange kraftgjerninger i ditt navn? Men da skal jeg bekjenne for dem: «Jeg har aldri kjent dere. Gå bort fra Meg, dere som driver med lovløshet! «Matt. 7:21-23 (Lovløshet fra gresk: anomia.) Bibel forlaget, 1995 oversettelsen.

Det er mange som ber og får bønnesvar, det er ikke dermed sagt at det er mennesker som Gud finner behag i da han lar det regne over både gode og onde. Pastor Jan Hanvold håver inn ca. 100 millioner av kristenfolket i Norge, men når en blind leder en blind faller de begge i grøften sa Jesus, la derfor alltid Guds ord være rettesnor for liv og lære, alt annet er et falsum og et bedrag!



Fra mine bibelkommentarer Hebreerbrevet 6. 7 Den jord som drikker regnet som ofte faller på den, og bærer grøde til gagn for dem som dyrker den, får velsignelse fra Gud. Selv om en ikke blir straffet med en gang så ligger dommen og venter. Gud er sjenerøs og lar sin velsignelse også ”ramme” alle! 8 Men den jord som bærer torn og tistel, er til ingen nytte. Forbannelsen er ikke langt borte, og det ender med at den blir svidd av. Her maner forfatteren om å ikke være uten frukt. Før eller siden vil deres valg få konsekvenser. Kristus er oppfyllelsen av alt det gamle testamente og Jødedommen pekte frem i mot. Det vil aldri komme noen bedre enn Kristus.

Gud lar det regne over både gode og onde

Matt. 5. 45. forat I kan bli eders himmelske Faders barn; for han lar sin sol gå op over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige.

Men alt godt er fra Gud, og alt ondt er fra Satan

Joh. e. 10. 10 Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod.

Jakob 1. 17 All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Fader, hos hvem det ikke er forandring eller skiftende skygge.

Dette er selvfølgelig vanskelig da Gud også gir «bønnesvar» til de onde, ikke bare de gode!

Dette er et innfløkt og veldig stort tema, da Gud er så utrolig god og generøs. Han lar sin sol, velsignelser og alt godt bli alle til del, selv de onde. Men så er det et stort alvor som ligger bak, alle skal gjøre Gud regnskap en dag. Da er det kun en ting som teller, om vi har tatt imot Jesus i vårt hjerte og lever rett. Alt annet holder ikke. Vår rikdom og våre «bønnesvar» er ikke nødvendigvis en forsikring på noen som helst måte, selv om bibelen oppfordrer oss til å be og forvente bønnesvar.

De som lever i lovløshet og til og med kanskje har opplevd tegn, under og mirakler, vil kunne gå fortapt

Slike forkynnere som vi i dag ser med Todd Bentley, Jan Hanvold, Jan Åge Torp og mange, mange andre lever i lovløshet. Men opplever de noe med Gud og tegn, under og mirakler er det bare til forvirring og villedelse!

Vi har mange eksempler i skriften at Gud har gjort under og det har skjedd overnaturlige ting med og for mennesker selv om de ikke har levd rett, både i GT og NT

Jeg kunne tatt mange, mange eksempler. Men for korthets skyld tar jeg med kun to, et i fra GT og et i fra NT.

4 Mosebok 20. 7 Og Herren talte til Moses og sa: 8 Ta staven og kall menigheten sammen, du og Aron, din bror, og I skal tale til klippen midt for deres øine, så skal den gi vann fra sig; således skal du la vann strømme ut av klippen for dem og gi både menigheten og dens buskap å drikke. 9 Da tok Moses staven som lå foran Herrens åsyn, således som Herren hadde befalt ham. 10 Og Moses og Aron kalte menigheten sammen foran klippen, og han sa til dem: Nu, I gjenstridige! Mon vi kan la vann strømme frem for eder av denne klippe? 11 Så løftet Moses sin hånd og slo med sin stav to ganger på klippen; da strømmet der meget vann ut, så både menigheten og dens buskap fikk drikke. 12 Men Herren sa til Moses og Aron: Fordi I ikke trodde på mig og ikke helliget mig for Israels barns øine, derfor skal I ikke føre dette folk inn i det land jeg har gitt dem.

Gud sa til Moses at han skulle tale, ikke slå på Klippen som er et bilde på Kristus. Første gang Gud talte til Moses skulle han slå, men andre gang skulle han tale. Jesus skulle kun dø en gang, ikke flere ganger. Men selv om Moses var ulydig, og gjorde stikk i strid med Herrens befaling. Så skjedde underet, vi leser: «da strømmet der meget vann ut, så både menigheten og dens buskap fikk drikke». Legg merke til at Moses måtte betale konsekvensen for sin ulydighet, men underet skjedde. At det skjer under eller ikke under, det trenger ikke automatisk fortelle at vi har det rett eller feil med Gud. Gjør vi alt i overstemmelse med Guds ord? Det er det som er det avgjørende, ingenting annet holder for den levende Gud.

Ap. gj. 8. 8 Og det blev stor glede der i byen. 9 Men der var en mann ved navn Simon, som før hadde gitt sig av med trolldom i byen og satt folket i Samaria i den største forundring, for han sa sig selv å være stor; 10 ham gav de akt på, både små og store, de sa: Han er Guds kraft som kalles den store. 11 Men de gav akt på ham fordi han i lang tid hadde satt dem i forundring ved sine trolldomskunster.

Simon Trollmannen kunne blant annet fly og holde seg svevende opp i luften. Her fra Wikipedia: De faktiske, kjente omstendighetene rundt Simons liv og gjerning er få, og er preget av at kirkefedrene utviklet historien om ham til er arketypisk kjetterrolle. Epifanius fremstiller ham i Panarion som begynnelsen og roten til det mangegreinede treet som utgjorde gnostisismen. I henhold til de apokryfe Petersaktene møttes apostelen Peter og Simon på Forum Romanum i Roma hvor de konkurrerte i mirakler og magi; Peter vant og Simon omkom da han flyktet. Mytestoffet om Simon levde lenge, og bidro blant annet til Faustmyten (sitat slutt). Jeg tror på under, men å følge under, det er villedende. Men skriften taler om at under skal følge Ordets forkynnelse, ikke omvendt.

I endens tid skal det oppstå mange falske profeter og messiaser, selv Satan skal få ild til å fare ned fra himmelen og mange andre overnaturlige ting skal skje!

Matt. 24. 24 For falske messiaser og falske profeter skal opstå og gjøre store tegn og under, så at endog de utvalgte skulde føres vill, om det var mulig.

Fra mine bibelkommentarer Johannes Åpenbaring 13. 11 Da så jeg et annet dyr; det steg opp av jorden. Det hadde to horn som et lam, men talte som en drake. Et annet dyr er den Falske Profet. Det hadde to horn som et lam men talte som en drage. Vi leser om de Falske Profeten i Matt. 7 og møter en slående likhet. Det finnes mange forbilder på den Falske Profet som Paven i Roma, forkynnere innforbi karismatiske menigheter, Mormon Prester og mange andre. 12 All den makt det første dyret har, bruker det andre dyret etter oppdrag fra det første. Det får hele jorden og dens folk til å tilbe det første dyret – det som hadde fått sitt banesår leget. Akkurat som Jesus var avhengig av den Hellige Ånd er Antikrist avhengig av den Falske Profet for å lure og bedra menneskene. Han imiterer Jesus da til det onde og sin fordel. 13 Det gjør store under, lar til og med ild falle ned fra himmelen på jorden, like for øynene på folk. Den falske Profet gjør under akkurat som trollmennene i Egypt på Moses tid. Alt for å få menneskene bort fra troen på den levende og sanne Gud og til Antikrist. 2. Tim. 3. 8 Som Jannes og Jambres satte seg opp imot Moses, setter disse mennene seg opp imot sannheten. De har fått sin dømmekraft ødelagt, og verken de eller deres tro holder mål. 9 Men nå skal de ikke ha mer fremgang, for det skal bli klart for alle hvor vettløse de er, slik det også gikk med Jannes og Jambres. 14 Det forfører dem som bor på jorden, med de tegn det får makt til å gjøre i dyrets tjeneste. Og det sier til jordens folk at de skal lage en billedstøtte til ære for dyret – det som var såret med sverd, men livnet til. Vi har flere eksempler på både i Guds ord og i historien av en billedstøtte er blitt reist for enehersker og den som krever tilbedelse av seg selv. I Daniel kap 3 og kap 6 leser vi om dette. Og i historien om Keiseren i Rom det samme. Og andre mennesker som blir tilbedt er like ubibelsk og blasfemisk. Maria-tilbedelse: Det kanskje beste beviset på at Maria-tilbedelse utviklet seg fra den gamle dyrkingen av den hedenske modergudinnen, kan sees i det faktum at i hedensk religion ble moren tilbedt like mye (eller mer) som hennes sønn! Dette gir oss et enestående spor til å hjelpe oss til å løse Babylons mysterium i dag! Sann kristendom lærer at Herren Jesus - og HAN alene - er veien, sannheten og livet; at bare HAN kan tilgi synd; at bare HAN, av alle jordens skapninger, har noensinne levd et liv som aldri var tilsølt av synd; og HAN skal tilbes - aldri hans mor. Men romersk katolisisme - idet den viser den innflytelse hedenskapet har hatt i dens utvikling - opphøyer på mange måter MOREN også. En kan reise verden rundt, og enten det er i en veldig katedral eller i et landsbykapell, så har statuen av Maria en viktig posisjon. Når "rosenkransen" fremsies, blir "Ave Maria" gjentatt ni ganger så ofte som "Fader vår". Katolikkene lærer at poenget med å be til Maria er at hun kan bringe bønnen til sin sønn, Jesus. Og siden hun er hans mor, vil han svare på anmodningen for hennes skyld. Konklusjonen blir at Maria er mer medfølende, forståelsesfull og nådig enn hennes sønn Jesus. Sannelig er dette i motsetning til Skriften! Likevel har denne idéen ofte blitt gjentatt i katolske skrifter. En fremtredende romersk-katolsk forfatter, Alphonsus Liguori, skrev utførlig om hvor mye mer effektive bønner er som rettes til Maria i stedet for til Kristus. Liguori ble forøvrig kanonisert som en "helgen" av Pave Gregor den 14. i 1839, og ble erklært for å være en "doktor" i den katolske Kirken av Pave Pius den niende. I et stykke av hans skrifter beskrev han en tenkt scene hvor en syndig mann så to stiger som hang ned fra himmelen. Maria var på toppen av den ene; Jesus var på toppen av den andre. Da synderen forsøkte å klatre opp den ene stigen, så han Kristi sinte ansikt og falt beseiret ned. Men da han klatret opp Marias stige, kom han lett opp og ble hjertelig tatt imot av Maria som førte ham inn i himmelen og presenterte ham for Kristus! Da var alt i skjønneste orden. Historien skulle vise hvor mye lettere og mer effektivt det er å gå til Kristus gjennom Maria. Den samme forfatteren sier at den synder som drister seg til å komme direkte til Kristus, kan komme med frykt for hans vrede. Men hvis han vil be til Jomfruen, vil hun bare trenge å "vise" sin sønn "de bryster som ammet ham", og hans vrede vil straks stilne!2 Slik tankegang er i direkte konflikt med et bibelsk eksempel. "Salig er det morsliv som har båret deg", sa en kvinne til Jesus, "og det bryst som du har diet!" Men Jesus svarte: "Ja, salige er de som hører Guds ord og tar vare på det!" (Luk.11:27-28). Slike idéer om bryster var på den annen side ikke ukjent for dem som tilbad den hedenske moder-gudinnen. Bilder av henne har blitt gravd fram som ofte viser hennes bryster ekstremt ute av proporsjon i forhold til hennes kropp. I Dianas tilfelle, så er hun avbildet med så mye som hundre bryster for å symbolisere hennes fruktbarhet! Videre forsøk på å opphøye Maria til en herliggjort posisjon innenfor katolisismen kan man se i læren om "den ubesmittede unnfangelse". Denne læresetningen ble uttalt og definert av Pius den 9. i 1854 - at Den Velsignede Jomfru Maria "i det første øyeblikk av hennes unnfangelse... ble bevart forskånet for all flekk av arvesynd."3 Det skulle vise seg at denne læren bare er en fortsatt anstrengelse i å gjøre Maria mer lik gudinnen i hedenskapet, for i de gamle mytene ble det også trodd om gudinnen at hun hadde hatt en overnaturlig unnfangelse! Fortellingene varierte, men alle fortalte om overnaturlige begivenheter i forbindelse med hennes inntreden i verden, at hun var overlegen i forhold til vanlige dødelige, at hun var guddommelig. Litt etter litt ble det nødvendig å lære at Marias inntreden til denne verden også innebar et overnaturlig element, for at lærene om Maria ikke skulle synes mindreverdige i forhold til moder-gudinnen! Er læren om at Maria var født uten flekk av syndig tilbøyelighet bibelsk? Vi vil svare på dette med The Catholic Encyclopedia's egne ord: "Ingen direkte eller kategoriske og nøyaktige beviser for dogmet kan fremføres fra Skriften." Det blir i stedet påpekt at disse idéene var en gradvis utvikling innenfor Kirken.4 Akkurat her bør det forklares at dette er en grunnleggende, kanskje den grunnleggende forskjellen mellom den romersk-katolske holdningen til kristendom og det generelle protestantiske synet. Den romersk-katolske kirke har, som den selv innrømmer, lenge vokst og utviklet seg rundt en mengde tradisjoner og idéer som er overlevert fra kirkefedre gjennom århundrene, til og med trosoppfatninger overført fra hedenskapet hvis de kunne "kristnes", og også Skriften. Begreper fra alle disse kilder har blitt blandet sammen og utviklet for til slutt å bli dogmer på ulike kirkemøter. På den andre side var det synet den protestantiske reformasjon søkte å gjenopplive, at man skulle gå til selve Skriften som en sunnere basis for lære, med liten eller ingen vektlegging på de idéer som utviklet seg i senere århundrer. Hvis man går rett til Skriften, mangler ikke bare alle bevis for idéen om Marias ubesmittede unnfangelse - der er til og med bevis for det motsatte. Mens hun var et utvalgt redskap for Herren og var en gudfryktig og rettskaffen kvinne - en jomfru - så var hun like mye et menneske som et hvilket som helst annet medlem i Adams familie. "Alle har syndet og står uten ære for Gud (Rom.3:23), hvor det eneste unntaket er Jesus Kristus selv. Som alle andre trengte Maria en frelser, og innrømmet dette klart når hun sa: "Og min ånd fryder seg i Gud, min FRELSER" (Luk.1:47). Dersom Maria behøvde en frelser, så var hun ikke selv en frelser. Hvis hun trengte en frelser, da trengte hun å bli frelst, tilgitt og forløst - slik som andre. Faktum er at vår Herres guddommelighet ikke var avhengig av at hans mor var en slags opphøyd, guddommelig person. I stedet var han guddommelig fordi han var den enbårne Guds sønn. Hans guddommelighet kom fra hans himmelske Far. Idéen om at Maria var overlegen andre menneskelige skapninger var ikke Jesu lære. En gang nevnte noen hans mor og brødre. Jesus spurte: "Hvem er min mor, og hvem er mine brødre?" Og han rakte sin hånd ut over sine disipler og sa: "Se, min mor og mine brødre! For DEN som gjør min Fars vilje, som er i himlene, han er min bror og søster og MOR" (Matt.12:46-50). Tydeligvis så er hver den som gjør Guds vilje klart på samme nivå som Maria. Hver dag fremfører katolikker over hele verden Ave Maria, Rosenkransen, Bønneklokken, Den Velsignede Jomfrus Litanier og andre bønner. Ved å multiplisere antallet på disse bønnene med antall katolikker som fremsier dem hver dag, har noen beregnet at Maria ville ha måttet høre på 46.296 bønner hvert sekund! Selvfølgelig kan ingen andre enn Gud selv gjøre dette. Likevel tror katolikker at Maria hører alle disse bønnene; og derfor må de nødvendigvis opphøye henne til et guddommelig nivå - enten det er bibelsk eller ikke! For å prøve å rettferdiggjøre den måten Maria har blitt opphøyd på, har noen sitert ordene fra Gabriel til Maria: "Velsignet er du blant kvinner" (Luk.1:28). Men det at Maria var "velsignet blant kvinner" kan ikke gjøre henne til en guddommelig person, for mange århundrer før dette ble en tilsvarende velsignelse uttalt over Jael, om hvem det ble sagt: "Priset framfor kvinner være Jael, kenitten Hebers hustru!" (Dommernes bok 5:24). Før pinse var Maria samlet sammen med de andre disiplene og ventet på løftet om Den Hellige Ånd. Vi leser at apostlene "alle holdt endrektig ved i bønn og påkallelse sammen med kvinnene og Maria, Jesu mor, og med hans brødre" (Apg.1:14). Typisk for katolske idéer om Maria, prøver denne illustrasjonen (hentet fra "the Official Baltimore Catechism5) å gi Maria en sentral posisjon. Men som alle som studerer Bibelen vet, så var ikke disiplene opptatt av Maria ved denne anledningen. De var opptatt med sin oppstandne og oppfarne KRISTUS, for han skulle utøse Den Hellige Ånds gave over dem. Vi legger også merke til i tegningen at Den Hellige Ånd (som en due) er synlig over henne! Likevel er det i følge Skriften bare én Ånden kom ned over i form av en due, nemlig Jesus selv, og ikke hans mor! På den annen side var den hedenske jomfrugudinnen ved navn Juno ofte representert med en due på sitt hode, likesom Astarte, Sybil og Isis var det!6 Videre forsøk på å forherlige Maria kan man se i den romersk-katolske læren om den evigvarende jomfruelighet. Dette er læren om at Maria forble en jomfru gjennom hele sitt liv. Men som "The Encyclopedia Britannica" forklarer, så ble ikke læren om Marias evigvarende jomfruelighet forkynt før omkring tre hundre år etter Kristi himmelfart. Det var ikke før Kirkemøtet i Chalcedon i år 451 at denne mytiske kvaliteten vant offisiell anerkjennelse fra Roma.7 Ifølge Skriften var Jesu fødsel resultatet av en overnaturlig unnfangelse (Matt.1:23), uten en jordisk far. Men etter at Jesus var født, fødte Maria andre barn - det naturlige avkom fra hennes samliv med Josef, hennes mann. Jesus var Marias' "førstefødte" sønn (Matt.1:25 KJV). Det betyr ikke at han var hennes eneste barn. Det at Jesus var hennes førstefødte barn kunne sannelig innebære at hun senere fikk et andre-født barn, kanskje et tredje-født barn osv. At det var tilfelle virker åpenbart, for navnene på fire brødre blir nevnt: Jakob, Joses, Simon og Judas (Matt.13:55). Søstre er også nevnt. Folket i Nasaret sa: "og er ikke alle hans søstre hos oss?" (vers 56). Ordet "søstre" er i flertall, selvsagt, så vi vet at Jesus hadde minst to søstre, og sannsynligvis flere, for dette verset snakker om "alle" hans søstre. Vanligvis, hvis vi refererer til bare to mennesker, ville vi si "begge", ikke "alle". Den underforståtte meningen er at det er minst tre søstre som blir henvist til. Hvis vi tenker oss tre søstre og fire brødre, Jesu halvbrødre og halvsøstre, ville dette gjøre Maria til mor til åtte barn. Skriften sier: "Josef...holdt seg ikke til henne inntil hun hadde født sin sønn, den førstefødte, og kalte hans navn JESUS" (Matt.1:25). Josef "holdt seg ikke til henne" før etter at Jesus var født, men etter det kom Maria og Josef sammen som mann og kone og de fikk barn. Idéen om at Josef bevarte Maria som en jomfru hele hennes liv, er klart ubibelsk. I løpet av frafallets tid, som for å identifisere Maria nærmere med moder-gudinnen, lærte noen at Marias kropp aldri så forråtnelse, at hun fysisk for opp til himmelen og nå er "himmelens dronning". Det var likevel ikke før i dette århundret (20. århundre) at læren om Marias "himmelfart" ble offisielt proklamert som en lære i Den romersk-katolske Kirke. Det var i 1951 at pave Pius den 12. proklamerte at Marias kropp ikke så forråtnelse, men ble tatt opp til himmelen. St.Bernards ord oppsummerer den romersk - katolske holdningen: "På den tredje dag etter Marias død, da apostlene var samlet rundt hennes grav, fant de den tom. Den hellige kroppen hadde blitt båret opp til det himmelske Paradis... graven hadde ingen makt over en som var ubesmittet… Men det var ikke nok at Maria skulle bli mottatt i himmelen. Hun skulle ikke bli en vanlig borger... hun hadde en verdighet som overgikk selv de høyeste erke-englenes verdighet. Maria skulle bli kronet til Himmelens Dronning av den evige Fader. Hun skulle få en trone ved sin Sønns høyre hånd...Nå - dag for dag, time for time ber hun for oss, oppnår miskunn for oss, beskytter oss mot fare, skjermer oss for fristelse,øser velsignelser ned over oss". Alle disse idéene om Maria Marias himmelfart henger sammen med troen på at hun fysisk for opp til himmelen. Men Bibelen sier absolutt ingenting om Marias himmelfart. Tvert imot så sier Joh.3:13: "Ingen er steget opp til himmelen uten han som er steget ned fra himmelen, Menneskesønnen, som er i himmelen" - Jesus Kristus selv. HAN er den som er ved Guds høyre hånd, HAN er den som er vår mellommann, HAN er den som øser ut velsignelser over oss - ikke hans mor! Nært knyttet til idéen om å be til Maria er et redskap som kalles rosenkransen. Den består av en kjede med femten sett av små kuler, hvor hvert sett er avmerket med en stor kule. Endene på dette kjedet er sammenføyd av en medaljong som bærer et avtrykk av Maria. Fra denne henger en kort kjede som har et krusifiks i enden. Kulene på rosenkransen er til for å telle bønner - bønner som blir gjentatt om og om igjen. Selv om dette redskapet er i utstrakt bruk innenfor Den romersk-katolske Kirke, er den tydelig ikke av kristen opprinnelse. Den har vært kjent i mange land. "The Catholic Encyclopedia" sier: "I nesten alle land møter vi noe slikt som bønne-tellere eller rosenkrans-kuler." Den fortsetter med å sitere en del eksempler, inkludert en skulptur i det gamle Ninive omtalt av Layard, av to vingede kvinner som ber foran et hellig tre, og hver av dem holder en rosenkrans. I århundrer blant muhammedanerne har en kule-streng bestående av 33, 66 eller 99 kuler, blitt brukt for å telle Allahs navn. Marco Polo, i det trettende århundre, ble overrasket over å oppdage at kongen av Malabar brukte en rosenkrans av dyrebare stener for å telle sine bønner. Sankt Francis Xavier og hans følgesvenner ble likeledes overrasket over å se at rosenkranser var over alt kjent av Japans buddhister.9 Blant fønikerne ble en sirkel av kuler som minner om en rosenkrans benyttet i dyrkelsen av Astarte, modergudinnen, omkring 800 år f.Kr.10 Denne rosenkransen kan sees på noen tidlige fønikiske mynter. Brahman'ene har fra tidlige tider brukt rosenkranser med titalls og hundrevis av kuler. De som tilber Vishnu gir sine barn rosenkranser med 108 kuler. En lignende rosenkrans blir brukt av millioner av buddhister i India og Tibet. Shiva-tilbederen bruker en rosenkrans som han gjentar, om mulig, alle de 1008 navnene på sin gud på.11 Kuler for telling av bønner var kjent i det asiatiske Grekenland. Det var hensikten, i følge Hislop, med halskjedet som sees på statuen av Diana. Han påpeker også at i Roma var noen av halskjedene som kvinnene bar, benyttet for å telle eller huske bønner. De ble kalt monile, som betyr "påminner".12 Den mest gjentatte bønnen og hovedbønnen til rosenkransen er "Ave Maria" som er slik: "Vær hilset Maria, full av nåde, Herren er med deg; Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er ditt livs frukt, Jesus. Hellige Maria, Guds Mor, be for oss syndere, nå og i dødens stund, Amen." "The Catholic Encyclopedia" sier: "Der er få eller ingen spor av Ave Maria som en godkjent oppbyggelig formulering før rundt år 1050."13 Den fullstendige rosenkransen innebærer å repetere Ave Maria 53 ganger, Fader vår 6 ganger, 5 mysterier, 5 meditasjoner over mysteriene, 5 Ære være, og den apostoliske trosbekjennelse. Legg merke til at bønnen til Maria, Ave Maria, blir repetert nesten NI ganger så ofte som Fader vår! Er en bønn som er oppfunnet av mennesker og rettet til Maria ni ganger så viktig eller effektiv som den bønn Jesus lærte oss, rettet til Gud? De som dyrket gudinnen Diana (Artemis) gjentok en religiøs frase om og om igjen - "...og de skrek i omkring to timer: Stor er efesernes Artemis!" (Apg.19:34). Jesus talte om gjentatt bønn som en skikk som tilhørte hedningene. "Og når dere ber" sa han, "så ikke bruk unyt¬tige gjentagelser, slik hedningene gjør. For de tror de blir bønnhørt på grunn av sine mange ord. Vær derfor ikke lik dem. For deres Far vet hva dere trenger før dere ber Ham. (Matt. 6:7-13) I denne teksten fortalte Jesus sine etterfølgere rett ut at de IKKE skulle be en liten bønn om og om igjen. Det er betydningsfullt å merke seg at det var rett etter at han hadde gitt denne advarselen, faktisk i det neste verset, at han sa: "Derfor skal dere be slik: Vår Far, Du som er i himmelen,..." og gav disiplene det som vi kaller "Fader vår". Jesus gav denne bønnen som en motsats til den hedenske formen for bønn. Likevel blir romerske katolikker opplært til å be denne bønnen om og om igjen. Hvis denne bønnen ikke skulle gjentas om og om igjen, hvor mye mindre da en liten menneskegjort bønn til Maria! Det synes for oss som at det å lære utenat bønner for siden å gjenta dem gang på gang, lett kunne komme til å bli mer en "hukommelsestest" enn et spontant uttrykk for bønn fra hjertet. 15 Det fikk makt til å blåse liv i dyrets bilde, så det til og med kunne tale, og til å la drepe alle som ikke tilbad dyrets bilde. Dyrets bilde må være at Antikrist gjør seg bruk av all mulig datateknologi og alt annet moderne hjelpemidler for å ha kontroll over menneskene og samtidig få dem til å tilbe ham. De som ikke vil tilbe ham blir drept som vi leser om i Daniel 6. 13 Så gikk de fram for kongen og sa: «Konge, har du ikke sendt ut påbud om at enhver som i tretti dager ber til noen annen enn deg, konge, enten det er til en gud eller et menneske, han skal kastes i løvehulen?» Kongen svarte: «Jo, det står fast etter medernes og persernes ugjenkallelige lov.» 14 Da sa de til kongen: «Daniel, en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg eller det påbudet du har sendt skriv om. Tre ganger om dagen ber han sin bønn.» 15 Da kongen hørte det, ble han ille til mote og tenkte på hvordan han kunne redde Daniel. Helt til solnedgang gjorde han hva han kunne for å finne en utvei til å berge ham. 16 Da kom disse mennene farende inn til kongen og sa til ham: «Konge, husk det er lov hos mederne og perserne at ikke noe påbud som kongen har gitt og ingen beslutning som han har tatt, kan gjøres om igjen.» 17 Så befalte kongen at de skulle hente Daniel og kaste ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: «Måtte din Gud, som du stadig dyrker, frelse deg!» 18 De hentet en stein og la den over åpningen til hulen. Kongen forseglet den med sitt eget og sine stormenns segl, så det ikke kunne gjøres noen forandring med Daniel (stat slutt).

Døperen Johannes gjorde ingen under men han var den største profeten i GT da han pekte på Jesus, ingenting er større og viktigere enn det

Matt 11:11 Sannelig sier jeg eder: Nogen større enn døperen Johannes er ikke opreist blandt dem som er født av kvinner; men den minste i himlenes rike er større enn han.

Tenk, han som gjorde «minst» av alle, verdsatte Jesus «høyest». Her har vi alle noe å lære, og det forteller oss atter igjen. Er våre liv og vår lære i overstemmelse med Guds ord? Det er dette som vi alle vil bli stilt ansvarlig overfor innforbi Gud.

Sluttkommentar: Jeg tror på under, men adskilt i fra Guds vilje er dette en snare til fall. Men lever og vandrer vi rett med Gud er det en stor, stor velsignelse. Og Gud vil stadfeste vårt liv på alle plan, ikke minst i tjenesten for ham. Har bare berørt noen ytterpunkter i dette meget omfattende tema. Profeten Bileam som jeg har skrevet en del om opplevde alt dette, men allikevel gikk han fortapt da han ikke vandret som han selv prekte! Han ble drept av Israels barn med sverdet. Sverdet er et bilde på Guds ord. Det er flere av bibelens menn og kvinner som meget sannsynlig ikke ble frelst da de ikke ville la seg lede og innrette seg etter Guds ord, f.eks. Bileam, kong Saul, Jesu apostel Judas, Kain og 2. Tim. 4. 10a For Demas forlot mig, fordi han fikk kjærlighet til den nuværende verden, og drog til Tessalonika. Det er Guds ord som skal dømme oss på den ytterste dag. Husk det, og innrett ditt liv etter det, da er du på den vei som fører til evigheten. Det er meget alvorlig å leve som en kristen, og en må ta sitt liv innforbi Gud og hans ord og prøve om man er i troen slik Ordet sier. Ta dette innover deg, det har jeg gjort og jeg anbefaler alle om å gjøre det samme!

Relaterte linker:

Ingen kommentarer: