Nr. 1443: Gjengifte blant forkynnere og hyrder er en langt mer alvorlig tilstand en homo-ekteskap!

Nr. 1443:

Gjengifte blant forkynnere og hyrder er en langt mer alvorlig tilstand en homo-ekteskap!

Likekjønnede ekteskap – langt mer alvorlig enn ulikt syn på dåp eller alkohol!

Slikke overskrifter og lignende finner vi over alt, men hva sier skriften?

Det stikk motsatte i mange henseende.

Jakob 3. 1. Mine brødre! ikke mange av eder bli lærere, eftersom I vet at vi skal få dess tungere dom!

Det som veier tyngre, og tyngst i Guds ord. Det er hvordan forkynnerne og hyrdene lever og vandrer med Gud.

Derfor blir f.eks. Jan Hanvolds synd med å være gjengiftet ørten ganger langte verre enn noen andres synder om det er homosekulle og andre. Hvorfor? Fordi han skal bli langt strengere dømt.

Her noen artikkler om Jan Hanvold og Visjon Norge, som skal bli dømt mye strengere enn de homosekuelle og lesbiske da han skal være en Ordets forkynner.

Ekteskapet – i lys av Guds ord!

Jan Kåre Christensen
 Smyrna Oslo

I dag er samboerskap allment akseptert i folket - fra toppen av samfunnsstigen og lagt inn i de ”kristnes” rekker, men Bibelen omtaler samboerskap som hor og sier at de som lever slik ikke skal arve Guds rike. (1. Kor 6:9; 7:2 og 1. Tess 4:2-5.)
Gud ville mennesket vel og innstiftet det livslange ekteskapet som ramme om kjærligheten mellom mann og kvinne. (Mark 10:7 og Ef 5:31)
Viktigheten av dette avspeiles også ved at Herren tok dette med i det 6. bud som sier «Du skal ikke bryte ekteskapet,» eller som det også kan oversettes: «Du skal ikke bedrive hor.»
                                                    


Det finnes noen grunnleggende prinsipper som går igjen i alt som Bibelen taler om ekteskapet. Det er ting som er uforanderlige, de hører til selve skapelsens orden. Gud understreker dette når han sier i 1. Mos. 2:24 «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød.»
Jesus henviser også til dette når han omtaler ekteskapet i Mat. 19:3 ff. Ektefellene skal være ett kjød og i felleskap dele både gleder og sorger som dette medfører.
Bibelen setter ekteskapet inn i en sosial og juridisk sammenheng. I ordet fra 1M 2:24 står det at «mannen skal forlate sin far og sin mor».
Dette betyr at han går fra en juridisk og sosial sammenheng og over i en annen, hvor det blir klart for alle at disse to ved å inngå ekteskap har dannet en ny enhet som skal vare livet ut.

Ut fra Guds ord kommer en ikke utenom en juridisk bindene bekreftelse på at ekteskap er inngått.

Bibelen har ingen oppskrift for hvordan et ekteskap skal inngås. Samfunnets ordninger for ekteskapsinngåelse er gyldige, dersom de ikke bryter med Guds ord. Det som er viktig å understreke er at ekteskapet er en juridisk forandring av livslang sivilstatus som foretas i full åpenhet og bekreftes av ekteparet, deres foreldre og myndighetene. For en kristen vil det være naturlig at ekteskapet også inngås under Guds ord og bønn.
Et samboerskap mangler all bibelsk begrunnelse. Det er bygget på subjektive følelser og private avgjørelser. Samboerskap er manglende vilje til å ta en avgjørelse av livslang karakter og et ønske om å leve seksuelt sammen uten å ta på seg den forpliktelse Bibelen knytter til slikt samliv.

Skilsmisse

Bibelen sier at skilsmisse er imot Guds vilje. Jesus sier i Matt 19:4-6: «Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen skapte dem til mann og kvinne, og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød? Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille.» Se også Mark 10:6-9; Luk 16:18; 1. Kor 7:10-11.

Gjengifte

Bibelen taler også klart i denne sak. I Luk 16:18 står det: «Hver den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, driver hor. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, driver hor.»
Jesu ord i Mark 10:11-12 er heller ikke til å misforstå: «Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, gjør seg skyldig i hor mot henne. Og dersom en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, så driver hun hor.»
Paulus skriver like klart i 1. Kor 7:10-11: «Til dem som er gift, har jeg dette bud, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. Men er hun skilt fra ham, skal hun enten fortsette å leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin hustru.»

Vi merker oss at Paulus viser til et bud fra Herren. Det oppgis bare to muligheter for den fraskilte hustru: Å bli værende ugift eller å forlike seg med sin mann. Unntaket er hvis det er hor med inne i bilde.

Men den uskyldige part kan gifte seg på nytt etter en skilsmisse bygger på Matt 19:9 der Jesus sier: «Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han driver hor. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han driver hor.»

Tjeneste og gjengifte

Men allikevel er en blitt skilt som troende og en innehar en tjeneste, så stilles det strengere kriterier. Der heter det flere plasser i Paulus undervisning at en skal være èn kvinnes mann (se Pastoral brevene). Hva da?
Jakob sier i sitt brev kapittel 3:1: «Mine brødre! Ikke mange av dere må bli lærere! For vi vet at vi skal få desto strengere dom».

Ansvaret er meget stort å være forkynner. Det er en stor forskjell å være et vanlig menighetsmedlem og å være forkynner. Men det er ikke dermed sakt at en er mer elsket av Gud, men det har med å være tro over det ansvarsområde Gud har gitt en. Jeg tror at Gud vil tilgi alle enhver synd. Men her er det andre ting som må komme i betraktning, som forkynner innehar man et spesielt ansvar. Ville noen i en profan sammenheng tillatt en pedofil å arbeide med barn? Nei. Like klar er Skriften på at vi ikke skal tillate at en gjengift forkynner skal forkynne for andre mennesker med et Pastoral og lærer ansvar. At en er Evangelist som bl.a. Frank Mangs var etter han ble fraskilt, kan vi tillatte. Men ikke bli innsatt som Pastor, Hyrde eller eldste. En skal ikke være leder for flokken og hjorden, men være selv under et form for tilsyn.
Men når en innehar et embete som forkynner, så kreves det mye. Derfor sier Jakob at ikke mange skal være forkynnere. Derfor kan ikke en forkynner ta seg friheter bare på egen bekostning, han har et spesielt ansvar over Gud og sine medmennesker.

Når det gjelder ekteskapet, så er det ikke tillatt for en forkynner å gifte seg opp igjen under noen omstendighet, da diskvalifiserer han seg for det embete han har fått. Det er som en idrettsmann hogger bena av seg, han er ikke lengre skikket til å være idrettsmann, om han så gjerne vil. En forkynner skal være èn kvinnes mann ser vi Paulus underviser om gang etter gang. (1. Tim. 3.2 og Titus 1:6).
Skulle noe være uklart her, så anbefaler jeg å sende inn et spørsmål til bloggen vår eller skrive noe selv der. Dette burde og skulle vært en felleskristen forståelse der ikke gjengiftede fikk og kunne dra land og strand runde. Det er åndsmakter, demoniske sådanne som følger i fotsporet av løs seksual- og moral liv.
1.Tim. 4. 1. Ånden sier med klare ord at i de siste tider skal noen falle fra troen. De skal holde seg til ånder som fører vill, og til lærdommer som stammer fra onde makter.  2 De blir bedratt av løgnaktige hyklere som er brennemerket i sin samvittighet.  3 Disse nekter folk å gifte seg og krever at en skal holde seg borte fra visse slag mat, enda Gud har skapt dette for at de som tror og kjenner sannheten, skal ta imot det med takk.  4 For alt det Gud har skapt, er godt, og ingen ting er forkastelig når det mottas med takk.  5 Det blir helliget ved Guds ord og bønn.

Det er ikke snakk om A og B kristne. Ekteskapet er en Gudgitt ordning som også viser forholdet mellom Kristus og menigheten. Derfor ligger det i selve naturen her, at det stilles så store krav. Gud står bak sitt ord, derfor er dette et forbilde på noe enda større og rikere. Vårt forhold til Jesus og hans forhold til oss. Vær derfor nøye med både den du gifter deg med og at du ikke tilsøler ditt liv her. Ved at du lever i samsvar med Guds ord her, er den beste forutsettingen at du vokser som troende.

1. Tess. 4. 1. For øvrig, brødre, ber og formaner vi dere i Herren Jesus: Dere har mottatt og lært av oss hvordan dere bør leve og være Gud til behag, og slik lever dere allerede. Men dere må gjøre enda større fremskritt i dette!  2 Dere vet jo hvilke påbud vi gav dere fra Herren Jesus.  3 For dette er Guds vilje – deres helliggjørelse: Dere skal holde dere borte fra hor;  4 enhver skal vite å vinne seg sin egen hustru i hellighet og ære,  5 ikke i sanselig begjær som hedningene; de kjenner jo ikke Gud.  6 Og ingen må gjøre sin bror urett eller bedra ham i disse ting. Herren straffer alt slikt, det har vi tidligere sagt og lagt dere på sinne.  7 For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til et hellig liv.  8 Derfor, den som avviser dette, avviser ikke et menneske, men Gud, han som gir dere sin Hellige Ånd.
Vi leser om at skriften gir et klart vitnesbyrd om presten i den gamle pakt hvordan han skulle leve, som sto i det samme ansvarsforholdet innfor Gud og sine medmennesker som forkynneren og tilsynsmannen står i den nye pakt. 3. Mosebok 21:14: «En enke eller en fraskilt eller en vanæret kvinne eller en skjøge – noe slikt må han ikke gifte seg med. Bare en jomfru av sitt folk skal han ta til hustru».

Vi leser om at Gud gir det samme vitnesbyrd og krever det samme av Presten under det kommende 1000-årsriket som skal tjene for folket i Jerusalem i Israel, der lov og rett skal gå ut i fra. Esekiel 44:22: «En enke eller en kvinne som hennes mann har skilt seg i fra, skal de ikke ta til hustru, men bare jomfruer av Israels ætt. Men de kan ta en enke som er enke etter en prest».

Når Skriften er så klar når det gjelder presten i den gamle pakt og under 1000-årsriket, så er den ikke mindre klar når det gjelder under menighetens tidshusholdning, vi som lever under det herligeste og største privilegium av alle; «èn kvinnes mann».
På samme måte som at Skriften sier at det er demonisk og forførisk å nekte en forkynner og tilsynsmann å gifte seg (1. Tim. 4:1), er det å komme under de samme negative forholdene å akseptere og tillatte at forkynnere gifter seg på nytt mens ektefellen lever. Det er kun ved død at det kan være riktig for en tilsynsmann å gifte seg på nytt igjen, og da med ei som ikke er fraskilt!

Bl.a. Derek Prince som var en flott bibellærer giftet seg med ei fraskilt, dette var selvfølgelig aldri Guds vilje. Får bare håpe at han ble frelst om han gjorde imot Guds vilje.

Nr. 599:
Bibelsk råd og veiledning til Inger og Jan Hanvold og deres støttespillere. Da de burde og skulle gjøre da de ikke lever som rette ektefolk etter Guds ord!


Hei!

Du skriver om Pastor Jan Hanvold og hans nye flamme som han har barn med Inger Hanevold. Er enig med deg at de ikke er bibelsk gift, men hva mener du de to skulle gjøre og de som støtter dem, hva bør de gjøre når de først er blitt villedet og forført?

Agnar P

Her er «samboer-paret» Jan og Inger Hanvold avbildet. Skriften sier at de lever i et ugyldig ekteskap etter Guds ord og dermed er det eneste utvei hvis de skal leve i samsvar med bibelen å bryte opp og starte et nytt liv på hver sin kant. Inger Hanvold er egentlig fri, men jeg vil ikke anbefale henne å gifte seg på nytt da hennes brøde er meget stor og stygg i Herrens øyne!



http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-341-pastor-og-apostel-jan-age-torp-i.html

Inger og Jan Hanvold lever pr. bibelens defensjon i et somboerskap og ikke i et bibelsk ekteskap. Skriften taler om at horkarler og horer ikke har adgang og skal arve Guds rike. Ekteparet er et ekteskap som er og forblir urent, de lever i synd og driver hor. Slike skal vi vende oss bort i fra og ikke ta del i deres onde gjerning.

Profetens Esras råd til de ulydige var klart, det var å skille seg fra de «ekteskap» som var inngått som var «ugyldige». Han rev dem t.o.m. i håret og befalte dem å skille seg for å leve enslige og oppdra barn uten en far som ikke var den rette ektemann. Gud har ikke forandret seg, skriften sier i Hebreerbevet 13 8 Jesus Kristus er igår og idag den samme, ja til evig tid.

Esra 10. Mens nu Esras lå gråtende på jorden foran Guds hus og bad og bekjente, samlet det sig om ham en meget stor skare av Israels folk, både menn og kvinner og barn; for folket gråt sårt. 2 Da tok Sekanja, Jehiels sønn, av Olams barn, til orde og sa til Esras: Vi har båret oss troløst at mot vår Gud og tatt fremmede kvinner av de andre folk her i landet til hustruer; men ennu er det håp for Israel i denne sak. 3 Så la oss nu gjøre en pakt med vår Gud om å skille oss med alle disse kvinner og deres barn, således som Herren vil det og de menn som har ærefrykt for vår Guds bud, og la oss gå frem efter loven! 4 Stå op! For det er du som må sørge for dette, og vi skal hjelpe dig; vær frimodig og sett det i verk! 5 Da stod Esras op og lot de øverste prester og levitter og hele Israels høvdinger sverge at de vilde gjøre som sagt var; og de svor på det. 6 Så gikk Esras bort fra plassen foran Guds hus og inn i Johanans, Eljasibs sønns kammer. Og da han var kommet dit, kunde han hverken ete eller drikke, så dypt sørget han over de hjemkomnes utroskap. 7 Derefter lot de utrope i Juda og Jerusalem til alle de hjemkomne at de skulde samles i Jerusalem, 8 og om det var nogen som ikke kom innen tre dager, således som høvdingene og de eldste hadde fastsatt, skulde alt hans gods bannlyses, og han selv utelukkes fra de hjemkomnes menighet. 9 Så samledes alle Judas og Benjamins menn i Jerusalem innen de tre dager; det var den tyvende dag i den niende måned. Alt folket satt på plassen ved Guds hus og skalv både for sakens skyld og for regnbygene. 10 Da stod presten Esras op og sa til dem: I har båret eder troløst at og tatt fremmede kvinner til hustruer, og dermed har I øket Israels skyld. 11 Så bekjenn det nu for Herren, eders fedres Gud, og gjør hans vilje! Skill eder fra de andre folk her i landet og fra de fremmede kvinner! 12 Da svarte hele folket og sa med høi røst: Ja, som du har sagt, så er vi skyldige å gjøre. 13 Men folket er tallrikt, og det er nu regntid, så vi ikke er i stand til å stå her ute, og dette er et arbeid som ikke kan utføres på en dag eller to; for det er mange av oss som har syndet i denne sak. 14 La derfor våre høvdinger stå frem for hele folket, og la alle dem i våre byer som har tatt fremmede kvinner til hustruer, møte til fastsatte tider sammen med de eldste og dommerne i hver by, til vi får vendt vår Guds brennende vrede bort fra oss, og denne sak er avgjort. 15 Bare Jonatan, Asaels sønn, og Jahseja, Tikvas sønn, satte sig imot dette, og Mesullam og levitten Sabbetai støttet dem. 16 De hjemkomne gjorde da som sagt var, og valgte presten Esras og nogen menn som var overhoder for sine familier, og som alle var nevnt ved navn, og de trådte sammen på den første dag i den tiende måned for å granske saken, 17 og de blev ferdig med alle de menn som hadde tatt fremmede kvinner til hustruer, til den første dag i den første måned. 18 Blandt prestenes sønner fant de nogen som hadde tatt fremmede kvinner til hustruer; det var: av Josvas, Josadaks sønns sønner og hans brødre: Ma'aseja og Elieser og Jarib og Gedalja; 19 de gav sin hånd på at de vilde skille sig fra sine hustruer og ofre en vær av hjorden som skyldoffer for den skyld de hadde pådradd sig. 44 Alle disse hadde tatt fremmede kvinner til hustruer, og blandt dem var det nogen som hadde fått barn.

Nehemja 13. 25 Jeg gikk i rette med dem og forbannet dem, ja, nogen av dem slo jeg og rev dem i håret; jeg lot dem sverge ved Gud og sa: I skal ikke gi eders døtre til deres sønner eller ta nogen av deres døtre til hustruer for eders sønner eller for eder selv. 26 Var det ikke med sådant Israels konge Salomo forsyndet sig? Iblandt de mange folk var det ingen konge som han, og han var elsket av sin Gud, og Gud satte ham til konge over hele Israel; men endog ham forførte de fremmede kvinner til synd. 27 Og eder skulde det være tillatt å gjøre denne store ondskap og vise troløshet mot vår Gud ved å ta fremmede kvinner til hustruer! (sitat slutt).

Dette var et betimelig og det kreves et klart svar som nok går langt på utsiden av hva som blir praktisert og etterlevd i dag. Ønsker å sette opp ti (10) punkter som en vei ut for dette kraftig forførte og villedet paret.

1.) Det må ligge en klar bekjennelse, syndserkjennelse bak en omvendelse skal de komme ut av sitt horeri.

Jan Hanvold har flere ganger bekjent at han har syndet og har forvoldt ektespasbrudd. Men han har ikke gjort noe med det. Det hjelper ingenting å bekjenne sin synd hvis en ikke omvender seg. Men at det er en syndserkjennelse, det er første steg i riktig retning. Men så er det å begynne å gå veien som fører til livet. Smal er den port, men bred er den vei som fører til fortapelse sier Jesus i Bergprekenen.

2.) De kan aldri under noen omstendighet dele felles bo og ekteseng da Hanvold er fraskilt og Inge Hanvold er da «gift» med en fraskilt og er under samme dom som ham.

Dette er egentlig ikke så ekstremt. På misjonsmarken som Norske og andre misjonerer har praktisert når det er flerkoneri, så har mannen hatt en kone og forsørget de andre. Det samme kan Jan Hanvold gjøre. Leve enslig eller forlike seg med sin første kone. Og forsørge Inger og barna med barnebidrag som er helt vanlig i Norge. Vi trenger ikke å gjøre det vanskeligere enn det er!

3.) Omvendelse her må bli at de ikke bare bekjenner det som synd. Men at de begynner et nytt liv på hver sin kant da de lever i dag i hor etter hva Guds ord sier og det vil de gjøre så lenge de lever i sammen.

Veien ut for dem begge er å starte på nytt på hver sin kant da de lever i hor etter hva Guds ord sier. Da gjør de det rette og vil få en god samvittighet og fred med Gud. De vil ha mulighet for å nå Himmel landet, slik de nå lever så lever de i synd og er på vei mot fortapelsen, begge to da Inger har innledet et forhold til en person som tilhører en annen. Skriften sier å gifte seg med en fraskilt er å drive eller å leve i hor ved flere anledninger.

Lukas 16. 18 Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor.

4.) Sexuelle synder tiltrekker seg også åndsmakter og vi må regne med at begge to er besjelet om de ikke er inntatt av åndsmakter derfor burde de innledet de nye steg med faste og bønn.

Seksuelle synder er ødeleggende, selv når uheldige virkninger ikke synes med det samme. Det står i Bibelen, 1. Korinterne 6,18. ”Hold dere borte fra hor! All synd som et menneske ellers gjør, er utenfor kroppen. Men den som driver hor, synder mot sin egen kropp.” Hva utgjør ofte første skritt mot seksuelle synder? Det står i Bibelen, Matteus 5,28. ”Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne med begjær etter henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte.” Bibelen forbyr seksuell omgang med fraskilte som er det samme som å drive en form for prostitusjon. Det står i Bibelen, 1. Korinterne 6,15.16. ”Vet dere ikke at deres legemer er Kristi lemmer? Vil du da ta Kristi lemmer og gjøre dem til en skjøges lemmer? Det må ikke skje! Eller vet dere ikke at den som holder seg til en skjøge, blir ett legeme med henne? Det er sagt: ”De to skal være ett”.”

Dette har også pågått over tid, derfor trengs det her noen som går inn og kjemper striden med dem. Det er akkurat slik når noen har lagt på seg for mane kilo. Så trengs det tid for å bli kvitt dem. På samme måte er det her. De er så sterkt og stygt inntatt av urene åndsmakter som de to er blitt. Vil de mer og mer bli inntatt av dem før de omvender seg og bryter opp. Utfrielsen her er uten tvil noe som ikke vil skje på minuttet eller noen sekunder. De trenger å komme tilbake til Gud. Og komme inn i en et liv med legedom, gjennopprettelse og i sammen med andre troende for å bli fri. Så sier også Guds ord at menneske er slikt skadet etter slike feilgrep og synd, at det vil ta tid for å bli fri – virkelig fri! Vi har ikke bare å gjøre med kjød her, men også Ånd da Hanvold er blitt inntatt og besjelet av urene åndsmakter. Akkurat som Todd Bentley, Jan Åge Torp og andre som er gjengiftet som troende.

5.) De trenger hjelp av andre troende i begynnelse på en spesiell måte.

Nå har Inger og Jan Hanvold kommet over på Satans territorium med sine liv som alle andre troende også gjør hvis de gifter seg på nytt mens den første ektefellen lever eller en gifter seg med en fraskilt. At forkynnere og Pastorer gjør det er dobbelt så ille da de er et mønster og forbilde for de andre troende. Skulle Inger skille seg fra Jan eller motsatt, så er det en ting som er sikkert. De trenger hjelp, støtte og forbønn for å gå til et slikt skritt, det er det ingen tvil om.

6.) Det hadde vært naturlig at de hadde også søkt hjelp hos Advokat og ellers forskjellige samfunns institusjoner for å fordele ungene og bo.

Vi er ikke av denne verden som troende, men vi er i denne verden. Så lenge vi er her til «huse» må vi innrette oss etter samfunnet og de forordningen som er der. Derfor ville det vært også rett og naturlig at de hadde søkt råd og veiledning hos Advokat, Kommunen og skole for at de skal legge til rette at de kan begynne åp fungere på hver sin kant, selv om de har felles barn.

7.) Da de har påført seg selv og de ungene så mye smerte vil jeg si at begge to bør leve enslig resten av livet om Inger Hanvold egentlig kan gifte seg da ekteskapet med Jan Hanvold aldri har vært et gyldig ekteskap innforbi Gud.

De har begge to vært ansvarlig for at mange tusener er blitt bedratt og forført, ikke minst gjennom den livstilen de har hatt. Derfor er det noe med å ikke bare omvende seg og begynne på nytt. Men å «sone» for sin brøde, og gjøre rett og skjell for seg etterpå. Derfor vil jeg ikke råde noen av dem egentlig et nytt forhold om enn Inger Hanvold har «rett» til å gifte seg på nytt da hun egentlig kun har vært samboer med Jan Hanvold, ikke bibelsk gift. Skriften lærer klart at Hanvold skulle ha levd alene eller forlike seg med sin første og rette kone, nr. 1. i rekken:

1 Kor. 7. 10 De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann; 11 men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann - og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru.

8.) Hanvold som er mann har et ekstra ansvar. Selv etter omvendelse så er han aldri mer skikket til å stå på en talerstol da han har tatt seg selv slik til rette.

Kong Ussia ble spedalsk resten av sitt liv, slik vil jeg også betrakte Hanvold. Han er spedalsk ved å leve i synd på en slik ekstrem måte. Jan Hanvold og ikke minst Inger kan en se med letthet at de er enten demon besatte eller sterkt besjelet at urene åndsmakter

9.) Jan Hanvold har et ekstra stort ansvar heg da han er både man og forkynner. Han er den som har hovedansvaret for det hele.

Kardinalen her er uten tvil Jan Hanvold som er mann og forkynner. At han gir seg slikt hen til sitt eget kjød vitner om en mann med et meget stort ego og som ikke tar itu med sitt eget kjød og dyrker sin egen buk og lyster.

Fra mine bibelkommentar Filipenser brevet 3. 17 Ha meg som forbilde, dere også, og se på dem som følger det eksempel vi har gitt dere. Paulus store forbilde var Kristus. Men det er noe å ha et forbilde, men noe annet å leve opp til det. Paulus evnet det med sin beslutning og ved Åndens hjelp. Hadde Paulus fortsatt med å følge forskrifter og anordninger hadde det ledet inn i hat, intoleranse og parti sinn. Men Jesu kjærlighet hadde smeltet hans hjerte etter han møtte sin Frelser på vei til Damaskus (Ap.gj.9.). Jesu kjærlighet hadde gjort Paulus til en etterfølger og en kunne også ha ham til forbilde.

18 Jeg har sagt det ofte og må si det igjen med tårer at det er mange som lever som fiender av Kristi kors. Det er en smerte over å se at andre troende kommer til kort, gjerne gang etter gang. Vi er et legeme, når et lem lider og har det vondt smitter det over på alle andre. Salme 119. 158 Jeg ser med avsky på de troløse, som ikke gir akt på ditt ord. Det er dessverre fremdeles ”Judaser” som går blant de troende, som ikke har bryllups kledning på. Men vi må skille mellom villeder og de som blir villedet. Og mellom bedragere og de som det mislykkes for.

19 De ender i fortapelsen, de har magen til gud og setter sin ære i det som er en skam for dem, og de er bare opptatt av jordiske ting. Det viser dessverre gang på gang at det er så altfor mange som tar så lett på alt. Gud er rik nok for alle men en må åpne seg opp og slippe han inn. Når fornøyelse og kjødets gjerninger får slå rot selv i den troendes hjerte og sinn. Da kan og vil en gå fortapt hvis en ikke omvender seg igjen (Esekiel 33).

20 Men vi har vår borgerrett i himmelen, og derfra venter vi Herren, Jesus Kristus, som frelser. Vi er på pilegrims reise her, det himmelske løfteslandet venter. Vi har en borgerrett her ned, men det er midlertidig og ikke vår egentlige borgerrett. Det er det nye Jerusalem og i Himmelen vi har vær borgerrett. Vi venter på Jesus men han venter på at Gud vår Far skal si til Sønnen; dra og hent dem. Hvilken dag det må bli.

21 Han skal forvandle vårt svake og forgjengelige legeme så det blir likt det legeme han har i herligheten. For han har makt til å underlegge seg alt. Etter syndefallet kom død, sykdom og forgjengelighet inn. Det skjedde ikke bare noe med vårt åndsliv som ble formørket og vårt sinn ble uopplyst for åndelige sannheter. Selv vårt legeme er ikke lagget lengre for å leve evig som var Guds tanke med oss. Derfor skal vi få et helt nytt legeme som vi skal bære i all evighet, et helt nytt. For Gud er ingenting umulig. Han som har skapt alt og som opprettholder alt skal også en dag forvandle alt etter sitt eget behag og til vårt beste (sitat slutt).

10.) Det er noe som er viktigere enn alt, det er å nå himmelen en dag, det nye Jerusalem.

Det som ligger i bunn for det hele er at vi alle en dag skal nå frem til det Nye Jerusalem og få bli med og funnet verdige. Vi leser om ham som kom inn til bryllupet uten å ha bryllups kledning på i Matteus 22. 2 Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sin sønn. 3 Og han sendte sine tjenere ut for å be de innbudne komme til bryllupet; men de vilde ikke komme. 4 Atter sendte han andre tjenere ut og sa: Si til de innbudne: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid: mine okser og mitt gjø-fe er slaktet, og alt er ferdig; kom til bryllupet! 5 Men de brydde sig ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin aker, den annen til sitt kjøbmannskap; 6 og de andre tok fatt på hans tjenere, hånte dem og slo dem ihjel. 7 Men kongen blev harm, og sendte sine krigshærer ut og drepte disse manndrapere og satte ild på deres by. 8 Derefter sier han til sine tjenere: Bryllupet er vel ferdig, men de innbudne var det ikke verd; 9 gå derfor ut på veiskjellene og be til bryllups så mange I finner! 10 Så gikk da disse tjenere ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset blev fullt av gjester. 11 Da nu kongen gikk inn for å se på dem som satt til bords, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklædning på. 12 Og han sa til ham: Min venn! hvorledes er du kommet inn her og har ikke bryllupsklædning på! Men han tidde. 13 Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel. 14 For mange er kalt, men få er utvalgt.

Jesus spør Inger og Jan Hanvold og alle andre som er fraskilt og gift som troende eller gift med en fraskilt som en kristne følgende: «Min venn! hvorledes er du kommet inn her og har ikke bryllupsklædning på?». Det hjelper ingenting å være «godkjent» av kristen Norge da en ikke har bryllupsklædning på! At slike personer får komme frem vitner om at vi lever mitt i frafalls og Laodikea tider her i vårt kjære Norge!

Sluttkommentar: Nå har jeg gått igjen følgende spørsmål: Du skriver om Pastor Jan Hanvold og hans nye flamme som han har barn med Inger Hanevold. Er enig med deg at de ikke er bibelsk gift, men hva mener du de to skulle gjøre og de som støtter dem, hva bør de gjøre når de først er blitt villedet og forført? Agnar P Har fått svar på alt bortsett fra dette: «hva mener du de to skulle gjøre og de som støtter dem?». Alle som støtter Visjon Norge og tilvarende virksomheter får del i deres synd og åndsmaktene vil begynne å virke på den enkelte. Vi skal ikke engang slike urene og synd belastete mennesker som Jan og Inger Hanvold engang be for oss da deres Ånd fra Satan vil bli «overført» til den og de som kommer i kontakt med dem. Jeg ville ikke uansett for enhver pris latt slike personer som overnevnte bedt og lagt hendene på meg. Fått en slik ond Ånd ville jeg ikke for all verdens penger, mak eller annerkjennelse!

1Tim 5:22 Vær ikke snar til å legge hendene på nogen; gjør dig ikke delaktig i fremmede synder; hold dig selv ren!

Litt utdrag fra en artikkel jeg skrev for noen få år siden: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=er-du-medskyldig

Er du medskyldig?

2. Joh. b. 9 Den som ikke holder seg til Kristi lære, men går ut over den, har ikke samfunn med Gud. Den som holder seg til læren, han har samfunn med Faderen og Sønnen. 10 Om noen kommer til dere og ikke fører denne lære, så ta ikke imot ham i deres hjem, og hils ham ikke vel møtt. 11 For den som hilser ham, blir medskyldig i det onde han gjør.

Jakob 3. 1. Mine brødre! Ikke mange av dere bør bli lærere, for dere vet at vi skal bli så mye strengere dømt.

Lukas 17. 1. Han sa til disiplene: «Det er ikke til å unngå at forførelser kommer, men ve den som de kommer fra! 2 Det ville være bedre for ham å bli kastet i havet med en kvernstein om halsen, enn at han skulle forføre en av disse små. 3a Ta dere i vare!

Det forundrer meg hvor lite opplyst troende mennesker er om disse ting. At vi står i en relasjon til alle andre troende om vi selv ønsker det eller ikke. Vi er som et legeme og tilhører hverandre. Og når et lem ikke lever i takt med hode – som er Kristus – så smitter det over på alle andre. Når et lem er lydig, så blir konsekvensen at det også påvirker de andre. Dette har ikke noe med noe annet en at vi står i direkte livsforbindelse med hverandre pga at vi har det samme liv og den same Ånd. Og den samme frelser, Herre og Far. Alt dette binder oss i sammen som troende på tross av skiller og uenighet. Dette er et faktum og en realitet.

De som er forkynnere og står i et ansvar overfor andre, har dette enda sterkere. Jeg som forkynner har et ekstra stort ansvar, dette gjelder også for alle andre.

Når forkynnere stiller opp i sammen med andre forkynnere som lever i synd eller driver med åpenbar vranglære, så blir vi medskyldige.


Ja, det er så alvorlig i enkelte tilfeller at Jesus sier at det hadde vært bedre å fått en kvernstein om sin hals og blitt kastet med den rundt halsen og da hadde en bare ødelagt for seg selv. Men her ødelegger en ikke bare for seg selv, men også for andre. Vi fører andre til fortapelse, ut i uføre og inn i villfarelse ved selv å påvirke og forkynne for andre. Det står i Rom. 10. 17 at Troen kommer av forkynnelsen. Det gjelder ikke bare troen, men også vranglæren og vantroen kommer også av forkynnelsen, har du tenkt på det? Eller er du av de som godtar alt og ikke har egne standpunkter og holdninger? Alt er ikke fra Gud hvis det ikke er i samsvar med Guds ord. Det er kun det som stemmer med Guds ord, som vi skal innrette oss etter. Alt annet skal vi sky som “pesten”, det vil føre oss borti fra Kristus og den enfoldige troskapen til ham!

Her er en forklaring på hvorfor presten har krage rundt halsen som i overført betydning har mye for seg: Enno i dag blir prestar ofte teikna med den gamle prestekragen. Men kva var tanken bak denne underlege kreasjonen? Ei av forklaringane er at kragen skulle minne presten om kvernsteinen. Ikkje den nede på mølla i bygda, men den steinen som Jesus tala om: «Den som lokkar til fall ein av desse små som trur på meg, han var betre tent med å få ein kvernstein hengd om halsen og søkkt i havsens djup». Det ville altså vera betre å få ein kvernstein om halsen, enn å føre ein som trur på Jesus, på ville vegar. Så alvorleg er det å føre menneske ein annan veg enn det Gud seier.

Relaterte linker:
http://blog.janchristensen.net/2012/03/nr-388-skjuler-du-deg-bak-jesus-og.html http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-138-hvem-var-bileam-og-hva-star-hans.html http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-189-falske-profeter-eller-sverter-vi.html http://blog.janchristensen.net/2011/06/nr-149-hvem-er-de-falske-profetene-i.html http://blog.janchristensen.net/2011/03/sprsmal-49-hvorfor-mener-du-at-jan.html http://blog.janchristensen.net/2012/11/nr-512-det-er-forskjell-pa-demonisk.html http://blog.janchristensen.net/2012/07/nr442-er-gjengiftetde-forkynnere-verre.html http://blog.janchristensen.net/2012/04/nr-401-det-er-narsissistisk-og-falsks.html http://blog.janchristensen.net/2012/04/nr-396-evangelist-og-dr-emanuel-minos.html http://blog.janchristensen.net/2012/03/nr-371-det-er-kun-i-jan-age-torps-liv.html http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-360-jeg-angrer-ingenting-ikke-minst.html http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-361-jan-age-torp-skjnner-ikke-og-vil.html http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-254-er-emanuel-minos-og-co-ved-sine.html http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-345-inger-hanvold-snakker-med-to.html http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-345-inger-hanvold-snakker-med-to.html http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-239gjengifte-er-som-en-prvestein-pa.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Ekteskapet